Casio Fx CG50 CG50_Soft Soft NO

User Manual: Casio fx-CG50_Soft fx-CG50 | Kalkulatorer | Håndbøker | CASIO

Open the PDF directly: View PDF PDF.
Page Count: 623 [warning: Documents this large are best viewed by clicking the View PDF Link!]

CASIO Nettsted for utdanning
http://edu.casio.com
Bruksanvisninger er tilgjengelige på flere språk her:
http://world.casio.com/manual/calc
fx-CG50
Software Versjon 3.00
Bruksanvisning
NO
i
• Innholdet i denne bruksanvisningen kan endres uten forvarsel.
• Ingen deler av denne bruksanvisningen kan gjengis på noen som helst måte uten uttrykkelig
skriftlig tillatelse fra produsenten.
• Pass på å oppbevare all brukerdokumentasjon lett tilgjengelig for fremtidig bruk.
ii
Innhold
Bli kjent – Les dette først!
Kapittel 1 Grunnleggende bruk
1. Taster ............................................................................................................................ 1-1
2. Display .......................................................................................................................... 1-3
3. Skrive inn og redigere beregninger ............................................................................... 1-7
4. Bruke matematisk innskrivings-/utmatingsmodus ....................................................... 1-14
5. Alternativmenyen (OPTN) ........................................................................................... 1-29
6. Variabeldatamenyen (VARS) ...................................................................................... 1-30
7. Programmenyen (PRGM) .......................................................................................... 1-33
8. Bruke Setup-skjermbildet ............................................................................................ 1-34
9. Bruke skjermbilder ...................................................................................................... 1-38
10. Hvis du stadig har problemer... .................................................................................. 1-39
Kapittel 2 Manuelle beregninger
1. Grunnleggende beregninger ......................................................................................... 2-1
2. Spesialfunksjoner .......................................................................................................... 2-7
3. Angi vinkelenhet og displayformat .............................................................................. 2-12
4. Funksjonsberegninger ................................................................................................. 2-14
5. Numeriske beregninger ............................................................................................... 2-25
6. Beregninger med komplekse tall ................................................................................. 2-35
7. Binære, oktale, desimale og heksadesimale heltallsberegninger ............................... 2-39
8. Matriseberegninger ..................................................................................................... 2-42
9. Vektorberegninger ....................................................................................................... 2-59
10. Metriske omformingsberegninger ................................................................................ 2-64
Kapittel 3 Listefunksjon
1. Skrive inn data i og redigere en list ............................................................................... 3-1
2. Manipulere listdata ........................................................................................................ 3-7
3. Aritmetiske beregninger ved hjelp av lister ................................................................. 3-13
4. Bytte mellom listfiler .................................................................................................... 3-17
5. Bruke CSV-filer ........................................................................................................... 3-18
Kapittel 4 Likningsberegninger
1. Lineære likninger med flere ukjente .............................................................................. 4-1
2. Flergradslikninger fra 2. til 6. grad ................................................................................. 4-3
3. Solve-beregninger ......................................................................................................... 4-4
Kapittel 5 Graftegning
1. Eksempelgrafer ............................................................................................................. 5-1
2. Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbilde ................................................... 5-5
3. Tegne en graf .............................................................................................................. 5-13
4. Lagre og hente frem innholdet av grafskjermbildet ..................................................... 5-20
5. Tegne to grafer på samme skjerm .............................................................................. 5-23
6. Manuell graftegning ..................................................................................................... 5-25
7. Bruke tabeller .............................................................................................................. 5-30
8. Endre en graf .............................................................................................................. 5-36
9. Dynamisk grafskriving ................................................................................................. 5-40
10. Tegne graf for en rekursjonsformel ............................................................................. 5-43
11. Tegne kjeglesnitt som graf .......................................................................................... 5-48
iii
12. Tegning av punkter, linjer og tekst på grafskjermen (Skisse) ..................................... 5-50
13. Funksjonsanalyse ....................................................................................................... 5-52
Kapittel 6 Statistiske grafer og beregninger
1. Før du utfører statistiske beregninger ........................................................................... 6-1
2. Beregne og tegne grafer for statistiske data med én variabel ....................................... 6-8
3.
Beregne og tegne grafer for statistiske data med parvise variabler (kurve montering) ...
6-15
4. Utføre statistiske beregninger ..................................................................................... 6-23
5. Tester .......................................................................................................................... 6-33
6. Konfidensintervall ........................................................................................................ 6-47
7. Distribusjon ................................................................................................................. 6-50
8. Inntastings- og utdataledd for tester, konfidensintervall og distribusjon ...................... 6-66
9. Statistisk formel ........................................................................................................... 6-69
Kapittel 7 Økonomiske beregninger
1. Før du utfører økonomiske beregninger ....................................................................... 7-1
2. Vanlig rente ................................................................................................................... 7-3
3. Rentes rente .................................................................................................................. 7-4
4. Kontantstrøm (investeringsvurdering) ........................................................................... 7-7
5. Amortisering .................................................................................................................. 7-9
6. Omregning av rentefot ................................................................................................ 7-12
7. Kostnad, salgspris, fortjenestemargin ......................................................................... 7-13
8. Dag-/datoberegninger ................................................................................................. 7-14
9. Avskrivning .................................................................................................................. 7-15
10. Obligasjonsberegninger .............................................................................................. 7-17
11. Økonomiske beregninger ved hjelp av funksjoner ....................................................... 7-20
Kapittel 8 Programmering
1. Grunnleggende programmeringstrinn ........................................................................... 8-1
2. Funksjonstaster for Program -modus ............................................................................ 8-2
3. Redigere programinnhold .............................................................................................. 8-4
4. Filbehandling ................................................................................................................. 8-6
5. Kommandoreferanse ................................................................................................... 8-11
6. Bruke kalkulatorfunksjoner i programmer ................................................................... 8-28
7. Kommandolisten i Program -modus ............................................................................ 8-51
8. CASIO-kalkulator med vitenskapelige funksjoner
Spesialkommandoer
⇔ Tekstkonverteringstabell ...................................................... 8-59
9. Programbibliotek ......................................................................................................... 8-66
Kapittel 9 Regneark
1. Grunnleggende informasjon om regneark og funksjonsmenyen ................................... 9-1
2. Grunnleggende regnearkoperasjoner ........................................................................... 9-3
3. Bruke spesielle kommandoer i Spreadsheet -modus ................................................. 9-19
4. Betinget formatering .................................................................................................... 9-21
5. Tegne statistiske grafer og utføre statistiske beregninger og
regresjonsberegninger ................................................................................................ 9-27
6. Spreadsheet -modusminne ......................................................................................... 9-34
Kapittel 10 eActivity
1. Oversikt over eActivity ................................................................................................. 10-1
2. Funksjonsmenyer i eActivity ........................................................................................ 10-2
3. Filoperasjoner i eActivity ............................................................................................. 10-4
4. Skrive inn og redigere data ......................................................................................... 10-6
iv
Kapittel 11 Minnehåndtering
1. Bruke minnehåndtering ............................................................................................... 11-1
Kapittel 12 Systemhåndtering
1. Bruke systemhåndtering ............................................................................................. 12-1
2. Systeminnstillinger ...................................................................................................... 12-1
Kapittel 13 Datakommunikasjon
1. Utføre datakommunikasjon mellom kalkulatoren og en PC ........................................ 13-3
2. Utføre datakommunikasjon mellom to kalkulatorer ................................................... 13-10
3. Koble kalkulatoren til en prosjektør ........................................................................... 13-16
Kapittel 14 Geometri
1. Oversikt over Geometry -modus ................................................................................. 14-1
2. Tegne og redigere objekter ....................................................................................... 14-11
3. Kontrollere utseendet til geometrivinduet .................................................................. 14-33
4. Bruke tekst og etiketter på et skjermbilde ................................................................. 14-37
5. Bruk av måleboksen ..................................................................................................14-41
6. Arbeid med animasjoner ........................................................................................... 14-56
Kapittel 15 Picture Plot
1. Funksjonsmenyer for bildeplotting .............................................................................. 15-3
2. Behandle bildeplottfiler ................................................................................................ 15-5
3. Bruke plottefunksjonen ................................................................................................ 15-7
4. Bruke plottlisten ......................................................................................................... 15-13
5. Vanlige funksjoner i Graph-modus ........................................................................... 15-18
Kapittel 16 3D-graffunksjon
1. Eksempel på tegning i 3D Graph-modus .................................................................... 16-2
2. 3D View Window ......................................................................................................... 16-3
3. Funksjonsliste for 3D-grafe ......................................................................................... 16-4
4. Malvalgskjerm ............................................................................................................. 16-7
5. 3D-grafeskjerm .......................................................................................................... 16-11
Vedlegg
1. Tabell over feilmeldinger ...............................................................................................α-1
2. Inndataområder ...........................................................................................................α-14
Examination Mode ....................................................................................... β
β
-1
E-CON4 Application (English)
1. E-CON4 Mode Overview ............................................................................................... ε-1
2. Sampling Screen ........................................................................................................... ε-3
3. Auto Sensor Detection (CLAB Only) ............................................................................. ε-9
4. Selecting a Sensor ...................................................................................................... ε-10
5. Configuring the Sampling Setup ................................................................................. ε-12
6. Performing Auto Sensor Calibration and Zero Adjustment ......................................... ε-20
7. Using a Custom Probe ................................................................................................ ε-23
8. Using Setup Memory ................................................................................................... ε-25
9. Starting a Sampling Operation .................................................................................... ε-28
10. Using Sample Data Memory ....................................................................................... ε-31
11. Using the Graph Analysis Tools to Graph Data .......................................................... ε-33
12. Graph Analysis Tool Graph Screen Operations .......................................................... ε-37
13. Calling E-CON4 Functions from an eActivity .............................................................. ε-48
v
Bli kjent – Les dette først!
k Om denne bruksanvisningen
u Matematisk naturlig innskriving og visning
Under de opprinnelige standardinnstillingene er kalkulatoren stilt inn til å bruke «Matematisk
innskrivings-/utmatingsmodus», som aktiverer naturlig innskriving og visning av matematiske
uttrykk. Dette betyr at du kan skrive inn brøkdeler, kvadratrøtter, deriverte og andre uttrykk
akkurat som de skrives. I «Matematisk innskrivings-/utmatingsmodus» vises de fleste
beregnede resultatene ved bruk av naturlig visning.
Du kan også velge en «Lineær innskrivings-/utmatingsmodus» hvis du ønsker, for innskriving
og visning av beregningsuttrykk på en enkelt linje.
Eksemplene som er vist i bruksanvisningen, presenteres hovedsakelig ved bruk av den
matematiske innskrivings-/utmatingsmodusen. «Lineær innskrivings-/utdatamodus» vil være
indikert for eksempler som bruker lineær innskrivings-/utdatamodus.
• For informasjon om bytting mellom matematisk innskrivings-/utmatingsmodus og lineær
innskrivings-/utmatingsmodus, se forklaringen av innstillingen «Input/Output»-modus under
«Bruke Setup-skjermbildet» (side 1-34).
• For informasjon om innskrivings-/utmatingsvisning ved bruk av den matematiske
innskrivings-/utmatingsmodusen, se «Bruke matematisk innskrivings-/utmatingsmodus»
(side 1-14).
u !x( ')
Det som er vist ovenfor, indikerer at du må trykke ! og deretter x, som vil skrive inn et
'-symbol. Alle inntastinger som involverer flere taster, vises på denne måten. Selve merket
på tasten vises, fulgt av tegnet eller kommandoen som skal tastes inn, i parentes.
u m Equation
Dette indikerer at du først må trykke m, bruke markørtastene ( f, c, d, e) til å velge
Equation -modus, og deretter trykke w. Operasjoner du må utføre for å gå til en modus fra
hovedmenyen, vises på denne måten.
u Funksjonstaster og menyer
• Mange av operasjonene som utføres av denne kalkulatoren, kan utføres ved å trykke på
funksjonstastene 1 til og med 6. Operasjonen som er tilordnet hver funksjonstast,
endres i henhold til modusen kalkulatoren er i, og gjeldende operasjonstilordninger vises av
funksjonsmenyer nederst på displayet.
• Denne bruksanvisningen viser gjeldende operasjon som er tilordnet en funksjonstast, i
parentes, etter selve symbolet for tasten. 1(Comp) indikerer for eksempel at hvis du
trykker 1, velges {Comp}, som også vises i funksjonsmenyen.
• Når ( g) vises i funksjonsmenyen for tasten 6, betyr det at hvis du trykker 6, vises neste
side eller forrige side med menyalternativer.
0
vi
u Menytitler
• Menytitler i denne bruksanvisningen inkluderer den nødvendige tasteoperasjonen for å
vise menyen som forklares. Tasteoperasjonen for en meny som vises ved å trykke K og
deretter {LIST}, vises som: [OPTN] - [LIST] .
• Tasteoperasjoner av typen 6( g) for å gå til en annen menyside, vises ikke i
tasteoperasjoner for menytitler.
u Kommandoliste
Kommandolisten i Program -modus (side 8-51) inneholder et grafisk flytdiagram over de ulike
funksjonstastmenyene og viser hvordan du navigerer til menyen med kommandoene du
trenger.
Eksempel: Følgende operasjon viser Xfct: [VARS] - [FACTOR] - [Xfct]
k Justere lysstyrke for display
Juster lysstyrken når elementene på skjermen er svake eller vanskelige å se.
1. Bruk markørtastene ( f, c, d, e) for å velge System -ikonet, trykk w, og trykk
deretter 1 (DISPLAY) for å vise skjermbildet for justering av lysstyrke.
2. Juster lysstyrken.
• Markørtasten e gjør lysstyrken for displayet lysere.
• Markørtasten d gjør lysstyrken for displayet mørkere.
• 1(INITIAL) tilbakestiller lysstyrken for displayet til standardinnstillingen.
3. Du avslutter justering av lysstyrke ved å trykke m.
1-1
Kapittel 1 Grunnleggende bruk
1. Taster
k Tasttabell
Side Side Side Side Side Side
Side Side Side Side Side
2-1
1-33 1-34
1-2
2-16
2-16
2-1
2-1,
2-23 2-1 2-7
2-36
2-16
2-9
5-52 5-5 5-50 5-54 5-2,
5-33
5-8
1-29
2-16
2-17
2-17
1-24,
2-23
2-23
2-23
1-21
1-8
2-1
2-1
2-11
2-1
1-7,1-19
2-1
1-12
2-16
2-9
1-11
5-4,
5-15
2-49
1-38
1-12
3-3
2-36
10-21 10-19
2-16
1-2 2-16
1-17
1-30 1-3
1
1-2
k Tastemerker
Mange av tastene på kalkulatoren brukes til å utføre flere funksjoner. Funksjonene som er
merket på tastaturet, er fargekodet for å hjelpe deg med å finne funksjonen du trenger, raskt
og enkelt.
Funksjon Inntasting
1 log l
2 10
x !l
3 B al
Nedenfor beskrives fargekodingen som brukes for tastemerker.
Color Inntasting
Gul Trykk ! og deretter tasten for å utføre den merkede
funksjonen.
Rød Trykk a og deretter tasten for å utføre den merkede
funksjonen.
• Alpha-lås
Vanligvis når du trykker a og deretter en tast for å taste inn et bokstavtegn, går tastaturet
tilbake til primærfunksjonene med en gang.
Hvis du trykker ! og deretter a, låses tastaturet i Alpha-inntasting til du trykker a på
nytt.
1-3
2. Display
k Velge ikoner
Denne delen beskriver hvordan du velger et ikon på hovedmenyen for å gå til modusen du vil
bruke.
u Slik velger du et ikon
1. Trykk m for å vise hovedmenyen.
2. Bruk markørtastene ( d, e, f, c) til å flytte
uthevingen til det ikonet du vil bruke.
3. Trykk w for å vise åpningsskjermbildet i modusen som svarer til ikonet du har valgt.
• Du kan også gå til en modus uten å utheve et ikon på hovedmenyen ved å taste inn tallet
eller bokstaven som er merket øverst til høyre på ikonet.
Nedenfor forklares hva hvert ikon betyr.
Ikon Modusnavn Beskrivelse
Run-Matrix Bruk denne modusen for aritmetiske beregninger,
funksjonsberegninger, for binære, oktale, desimale og
heksadesimale beregninger, matriseberegninger og
vektorberegninger.
Statistics Bruk denne modusen til å utføre statistiske beregninger med
én variabel (standardavvik) og parvise variabler (regresjon) for
å utføre tester, analysere data og tegne statistiske grafer.
eActivity Med eActivity kan du skrive inn tekst, matematiske uttrykk og
andre data i et notisblokklignende grensesnitt. Bruk denne
modusen når du vil lagre tekst eller formler eller innebygde
programdata i en fil.
Spreadsheet Bruk denne modusen til å utføre regnearkberegninger. Hver
fil inneholder et regneark på 26 kolonner × 999 linjer. I tillegg
til kalkulatorens innebygde kommandoer og Spreadsheet-
moduskommandoer kan du også utføre statistiske beregninger
og tegne grafer over statistikkdata ved hjelp av de samme
fremgangsmåtene som du bruker i Statistics-modus.
Graph Bruk denne modusen til å lagre graffunksjoner og tegne grafer
ved å bruke funksjonene.
Dyna Graph
(Dynamisk graf)
Bruk denne modusen til å lagre graffunksjoner og tegne flere
versjoner av en graf ved å endre verdiene tilordnet variablene
i en funksjon.
Valgte ikoner
1-4
Ikon Modusnavn Beskrivelse
Table Bruk denne modusen til å lagre funksjoner for å generere
en numerisk tabell over ulike løsninger etter som verdiene
tilordnet variablene i en funksjon endres, og til å tegne grafer.
Recursion Bruk denne modusen til å lagre rekursjonsformler for å
generere en numerisk tabell over ulike løsninger etter som
verdiene tilordnet variablene i en funksjon endres, og til å
tegne grafer.
Conic Graphs Bruk denne modusen til å tegne grafer over kjeglesnitt.
Equation Bruk denne modusen til å løse lineære likninger med to til og
med seks ukjente, samt likninger på høyere nivå fra 2. til 6.
grad.
Program Bruk denne modusen til å lagre programmer i programområdet,
og til å kjøre programmer.
Financial Bruk denne modusen til å utføre økonomiske beregninger, og
til å tegne kontantstrøm og andre graftyper.
E-CON4 Bruk denne modusen til å kontrollere ekstramodulen
datalogger.
Link Bruk denne modusen til å overføre innhold i minnet eller
sikkerhetskopiere data til en annen enhet eller PC.
Memory Bruk denne modusen til å behandle data lagret i minnet.
System Bruk denne modusen til å initialisere minnet, justere lysstyrken
på displayet og angi andre systeminnstillinger.
Geometry Bruk denne modusen til å tegne og analysere geometriske
objekter.
Picture Plot Bruk denne modusen til å plotte punkter (som representerer
koordinater) på skjermen og utføre ulike typer analyser basert
på de plottede dataene (koordinatverdier).
3D Graph Bruk denne modusen til å tegne en 3-dimensjonal graf.
Conversion Dette ikonet vises når systemtillegget «Metrisk konvertering»
er installert. Det er ikke et funksjonsmodusikon. Når «Metrisk
konvertering» er installert, vises dette ikonet på menyen
CONVERT, som er en del av alternativmenyen (OPTN).
For mer informasjon om alternativmenyen (OPTN) se side
1-29. For informasjon om bruk av menyen CONVERT se
«Metriske omformingsberegninger» (side 2-64).
1-5
k Om funksjonsmenyen
Bruk funksjonstastene ( 1 til 6) for å få tilgang til menyene og kommandoene på menylinjen
nederst på skjermen. Du kan se på utseendet om et menylinjeelement er en meny eller
kommando.
k Statuslinje
Statuslinjen er et område som viser meldinger og aktuell status for kalkulatoren. Den vises
alltid øverst på skjermen.
• Ikoner brukes for å angi informasjonen som beskrives nedenfor.
Dette ikonet: Indikerer dette:
Aktuelt batterinivå. Ikonene indikerer (fra venstre mot høyre): Nivå 3, Nivå
2, Nivå 1, Tomt. Se «Melding om lite batteristrøm» (side 1-40) for mer
informasjon.
Viktig!
Hvis ikonet for Nivå 1 ( ) vises, må batteriene skiftes straks. For detaljer
om skifting av batteri, se den separate bruksanvisningen for maskinvare.
Beregning pågår.
Det er trykket på !-tasten, og kalkulatoren er i standby for neste
tasteoperasjon.
Det er trykket på a-tasten, og kalkulatoren er i standby for neste
tasteoperasjon. -ikonet modusen for innskriving av små bokstaver (kun
eActivity- og Program-modus).
"Alpha-las" (side 1-2) er aktivert.
Det er trykket på !i(CLIP), og kalkulatoren er i standby for
områdespesifikasjon (side 1-11).
Setup-innstillingen «Input/Output».
Setup-innstillingen «Angle».
Setup-innstillingen «Display».
Setup-innstillingen «Frac Result».
Setup-innstillingen «Complex Mode».
• Du finner mer informasjon om Setup-skjermbildet i «Bruke Setup-skjermbildet» (side 1-34).
• Du finner mer informasjon om andre ikoner og meldinger som er spesifikke for hver
applikasjon, i kapitlene som dekker hver applikasjon.
1-6
k Om skjermbilder
Denne kalkulatoren bruker to typer skjermbilder: en tekstskjerm og en grafskjerm.
Tekstskjermen kan vise 21 kolonner og 8 linjer med tegn, med bunnlinjen brukt til
funksjonstastmenyen. Grafskjermbildet bruker et område på 384 (B) × 216 (H) punkter.
Tekstskjerm Grafskjerm
k Normalvisning
Kalkulatoren viser vanligvis verdier med opptil 10 siffers lengde. Verdier over denne grensen
blir automatisk regnet om til og vist i eksponentformat.
u Slik regner du om eksponentformat
1.2
E
+12 indikerer at resultatet tilsvarer 1,2 × 10
12
. Dette betyr at du må flytte desimaltegnet i
1,2 tolv plasser til høyre, siden eksponenten er positiv. Dette resulterer i verdien
1 200 000 000 000.
1.2
E
–03 indikerer at resultatet tilsvarer 1,2 × 10
–3
. Dette betyr at du må flytte desimaltegnet i
1,2 tre plasser til venstre, siden eksponenten er negativ. Dette resulterer i verdien 0,0012.
Du kan angi ett av to områder for automatisk bytting til normalvisning.
Norm 1 ................... 10
–2
(0,01) > | x |, | x | > 10
10
Norm 2 ................... 10
–9
(0,000000001) > | x |, | x | > 10
10
Alle eksemplene i denne håndboken viser resultater med Norm 1.
Se side 2-13 for informasjon om bytting mellom Norm 1 og Norm 2.
1-7
k Spesielle visningsformater
Denne kalkulatoren bruker spesielle visningsformater for å vise brøker, heksadesimale verdier
og verdier for grader/minutter/sekunder.
u Brøkdeler
....................Indikerer: 456
12
23
u Heksadesimale verdier
.................... Indikerer: 0ABCDEF1
(16)
, som tilsvarer
180150001
(10)
u Grader/minutter/sekunder
....................Indikerer: 12° 34’ 56,78”
• I tillegg til det som er vist ovenfor, bruker denne kalkulatoren også andre indikatorer eller
symboler, som beskrives i hver aktuelle del i denne håndboken etter som de dukker opp.
3. Skrive inn og redigere beregninger
k Skrive inn beregninger
Når du er klar til å skrive inn en beregning, trykker du først A for å tømme skjermen. Skriv
deretter inn formlene nøyaktig som de er skrevet, fra venstre mot høyre, og trykk w for å
hente resultatet.
Eksempel 2 + 3 – 4 + 10 =
Ac+d-e+baw
k Redigere beregninger
Bruk tastene d og e til å flytte markøren til posisjonen du vil endre, og utfør deretter en av
handlingene beskrevet nedenfor. Når du har redigert en beregning, kan du utføre den ved å
trykke w. Du kan også bruke e til å flytte til slutten av beregningen og skrive inn mer.
• Du kan velge å sette inn eller overskrive ved inntasting*
1
. Med overskriving vil den teksten
du taster inn, erstatte teksten der markøren befinner seg. Du kan bytte mellom innsetting
og overskriving ved å utføre følgende operasjon: !D(INS). Markøren vises som « » for
innsetting og som « » for overskriving. verwrite.
*
1
Bytting mellom innskriving og overskriving er kun mulig i lineær innskrivnings-/
utmatingsmodus (side 1-34).
1-8
u Slik endrer du et trinn
Eksempel Slik endrer du cos60 til sin60
Acga
ddd
D
s
u Slik sletter du et trinn
Eksempel Slik endrer du 369 × × 2 til 369 × 2
Adgj**c
dD
I innsettingsmodus virker D-tasten som en tilbaketast.
u Slik setter du inn et trinn
Eksempel Slik endrer du 2,36
2
til sin2,36
2
Ac.dgx
ddddddd
s
k Parentesfarger under innskriving av beregningsformel
Parenteser er fargekodet under innskriving og redigering av beregningsformler, for å gjøre det
enklere å bekrefte riktig forhold mellom åpnings- og sluttparentes.
Følgende regler gjelder ved tilordning av parentesfarger.
• Hvis det finnes innskutte parenteser, blir farger tilordnet i rekkefølge fra den ytterste
parentesen og innover. Farger tilordnes i følgende rekkefølge: blå, rød, grønn, magenta,
svart. Hvis det er mer enn fem innskutte nivåer, gjentas fargerekkefølgen på nytt fra blå.
1-9
• Hvis du skriver inn en sluttparentes, blir den tilordnet den samme fargen som den tilsvarende
åpningsparentesen.
• Parentesene i parentesuttrykk på samme nivå, får samme farge.
Når det utføres en beregning, blir alle parentesene svarte.
k Bruke repetisjonsminnet
Den siste utførte beregningen er alltid lagret i repetisjonsminnet. Du kan hente innholdet i
repetisjonsminnet ved å trykke d eller e.
Hvis du trykker e, vises beregningen med markøren på begynnelsen. Hvis du trykker d,
vises beregningen med markøren på slutten. Du kan endre beregningen slik du ønsker, og
deretter utføre den på nytt.
• Repetisjonsminnet er kun aktivert i lineær innskrivnings-/utmatingsmodus. I matematisk
innskrivnings-/utmatingsmodus må historiefunksjonen brukes i stedet for repetisjonsminnet.
For detaljer, se «Historiefunksjon» (side 1-23).
Eksempel 1 Slik utfører du de to følgende beregningene
4,12 × 6,4 = 26,368
4,12 × 7,1 = 29,252
Ae.bc*g.ew
dddd
!D(INS)
h.b
w
1-10
Når du har trykket A, kan du trykke f eller c for å hente tidligere beregninger, fra den
nyeste til den eldste (multirepetisjonsfunksjon). Når du har hentet en beregning, kan du bruke
e og d til å flytte markøren rundt i beregningen og endre den for å lage en ny beregning.
Eksempel 2
Abcd+efgw
cde-fghw
A
f (Én beregning tilbake)
f (To beregninger tilbake)
• En beregning lagres i repetisjonsminnet til du utfører en annen beregning.
• Innholdet i repetisjonsmodus slettes ikke når du trykker A, så du kan hente frem en
beregning og utføre den, selv om du har trykket A.
k Gjøre rettelser i den opprinnelige beregningen
Eksempel 14 ÷ 0 × 2,3 skrevet inn i stedet for 14 ÷ 10 × 2,3
Abe/a*c.d
w
Trykk J.
Ved feil plasseres markøren automatisk på
stedet som forårsaker feilen.
Gjør nødvendige endringer.
db
Utfør på nytt.
w
1-11
k Bruke utklippstavlen til å kopiere og lime inn
Du kan kopiere (eller klippe ut) en funksjon, kommando eller andre inndata til utklippstavlen og
deretter lime inn innholdet på utklippstavlen et annet sted.
Obs!
I den matematiske innskrivings-/utmatingsmodusen er kopieringsområdet (eller klippeområdet)
du kan angi, begrenset av markørens bevegelsesområde. For parenteser kan du velge hvilket
som helst område innenfor et parentesuttrykk, eller du kan velge hele parentesuttrykket.
u Slik angir du kopieringsområdet
1. Flytt markøren ( ) til begynnelsen eller slutten av tekstområdet du ønsker å kopiere, og
trykk deretter !i(CLIP).
• Dette vil føre til at dukker opp på statuslinjen.
2. Bruk retningstastene til å flytte markøren og utheve tekstområdet du vil kopiere.
3. Trykk 1(COPY) for å kopiere den uthevede teksten til utklippstavlen og avslutte modusen
for å spesifisere kopieringsområdet.
De merkede tegnene endres
ikke når du kopierer dem.
Hvis du vil avbryte tekstutheving uten å kopiere noe, trykker du J.
u Slik klipper du ut tekst
1. Flytt markøren ( ) til begynnelsen eller slutten av tekstområdet du ønsker å klippe ut, og
trykk deretter !i(CLIP).
• Dette vil føre til at dukker opp på statuslinjen.
2. Bruk retningstastene til å flytte markøren og utheve tekstområdet du vil klippe ut.
3. Trykk 2(CUT) for å klippe ut den uthevede teksten til utklippstavlen.
Ved utklipping slettes de
opprinnelige tegnene.
1-12
u Lime inn tekst
Flytt markøren til stedet der du vil lime inn teksten, og trykk !j(PASTE). Innholdet på
utklippstavlen limes inn ved markørens posisjon.
A
!j(PASTE)
k Katalogfunksjon
Katalogen er en liste over alle kommandoene tilgjengelig på denne kalkulatoren. Du kan legge
inn en kommando ved å vise katalogskjermen og velge ønsket kommando.
Kommandoer er delt inn i kategorier.•
Ved å velge kategorialternativet «1:ALL», vises alle kommandoene i alfabetisk rekkefølge.•
Velge en kommando i en kategori u
Kommandoer er delt inn i kategorier. Med unntakk av «1:ALL»-kategorien og enkelte
kommandoer, vises de fleste kommandoer som tekst som indikerer funksjonen deres. Denne
metoden er beleilig når du ikke vet navnet på kommandoen du ønsker å legge inn.
1. Trykk !e(CATALOG) for å vise katalogskjermen.
Kommandolisten som vistes sist gang du brukte katalogskjermen vil vises først.•
2. Trykk 6(CAT) for å vise kategorilisten.
3. Bruk f og c for å velge en kategori. (Ikke velg «1:ALL» her.)
Dette viser en liste over kommandoene i den valgte kategorien.•
Hvis du velger «2:Calculation» eller «3:Statistics», vil en valgskjerm for underkategori •
vises. Bruk f og c for å velge en underkategori.
4. Bruk f og c for å flytte markeringen til kommandoen du ønsker å legge inn, og trykk
1(INPUT) eller w.
Merknad
Du kan rulle mellom skjermer ved å trykke • !f eller !c.
1-13
Eksempel: For å legge inn «FMax(»-kommandoen, som fastsetter en
maksimumsverdi
A!e(CATALOG)6(CAT)
c1(EXE)
cc1(EXE)
cccccc
1(INPUT)
For å lukke katalogskjermen, trykk J eller !J(QUIT).
Søke etter en kommando u
Denne metoden er nyttog når du vet navnet på kommandoen du ønsker å legge inn.
1. Trykk !e(CATALOG) for å vise katalogskjermen.
2. Trykk 6(CAT) for å vise kategorilisten.
3. Flytt markeringen til «1:ALL» og trykk 1(EXE) eller w.
Dette viser en liste over alle kommandoer.•
4. Tast inn noen av bokstavene i kommandonavnet.
Du kan taste inn opptil åtte bokstaver.•
Med hver bokstav du taster inn vil markeringen flytte til det første kommandonavnet som •
samsvarer.
5. Når kommandoen du ønsker er markert, trykker du 1(INPUT) eller w.
1-14
Eksempel: For å legge inn kommandoen «FMax(»
A!e(CATALOG)6(CAT)
1(EXE)t(F)h(M)
1(INPUT)
Bruke kommandohistorikken u
Kalkulatoren opprettholder en historikk over de siste seks kommandoene du legger inn.
1. Vis en av kommandolistene.
2. Trykk 5(HISTORY).
Dette viser kommandohistorikken.•
3. Bruk f og c for å flytte markeringen til kommandoen du ønsker å legge inn, og trykk
1(INPUT) eller w.
4. Bruke matematisk innskrivings-/utmatingsmo-
dus
Hvis du velger «Math» som innstilling for «Input/Output»-modus på Setup-skjermbildet (side
1-34), aktiveres matematisk innskrivings-/utmatingsmodus, som støtter naturlig innskriving og
visning av enkelte funksjoner, akkurat som de vises i læreboken.
• Alle operasjonene i denne delen utføres i den matematiske innskrivings-/utmatingsmodusen.
Kalkulatorens standardinnstilling er matematisk innskrivings-/utmatingsmodus . Hvis du
har byttet til den lineære innskrivings -/ utmatingsmodusen, bytt tilbake til den matematiske
innskrivings-/utmatingsmodusen før du utfører operasjonene i denne delen. Se «Bruke
Setup-skjermbildet» (side 1-34) for informasjon om hvordan du bytter modus.
• I den matematiske innskrivings-/utmatingsmodusen foregår all innskriving i innsettingsmodus
(ikke overskrivingsmodus). Merk at !D(INS)-operasjonen (side 1-7) du bruker i lineær
innskrivings-/utmatingsmodus til å bytte til innsettingsmodus, utfører en helt annen funksjon
i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus. Se «Bruke verdier og uttrykk som argumenter»
(side 1-19) for mer informasjon.
• Hvis ikke annet er angitt, utføres alle operasjoner i denne delen i Run-Matrix-modus.
1-15
k Innskrivingsoperasjoner i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus
u Funksjoner og symboler i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus
Funksjonene og symbolene som vises nedenfor, kan brukes til naturlig innskriving i
matematisk innskrivings-/utmatingsmodus. I «Byte»-kolonnen vises antallet byte som brukes
av en innskriving i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus.
Funksjon/symbol Inntasting Byte
Brøk (uekte) '9
Blandet brøk*1!'(&)14
Potens M4
Kvadrat x4
Negativ potens (resiprok) !)(x –1)5
'!x(')6
Kubikkrot !((3')9
Potensrot !M(x')9
ex!I(ex)6
10x!l(10x)6
log(a,b) (Skrevet inn fra MATH-menyen*2)7
Abs (absolutt verdi) (Skrevet inn fra MATH-menyen*2)6
Første deriverte (Skrevet inn fra MATH-menyen*2)7
Andre deriverte (Skrevet inn fra MATH-menyen*2)7
Integral*3(Skrevet inn fra MATH-menyen*2)8
Σ-beregning*4(Skrevet inn fra MATH-menyen*2)11
Matrise, Vektor (Skrevet inn fra MATH-menyen*2) 14*5
Parenteser ( og )1
Klammeparenteser (Brukes under
innskriving av lister.) !*( { ) og !/( } ) 1
Hakeparenteser (Brukes under matrise-/
vektorinnskriving.) !+( [ ) og !-( ] ) 1
*
1
Blandet brøk støttes bare i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus.
*
2
Du finner informasjon om innskriving av funksjoner fra MATH-funksjonsmenyen i «Bruke
MATH-menyen», som beskrives nedenfor.
*
3
Toleranse kan ikke angis i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus. Hvis du vil angi
toleranse, bruker du lineær innskrivings-/utmatingsmodus.
*
4
For Σ -beregning i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus er avstanden alltid 1. Hvis du
vil angi en annen avstand, bruker du lineær innskrivings-/utmatingsmodus.
*5 Dette er antallet byte for en matrise på 2 × 2.
1-16
u Bruke MATH-menyen
I Run-Matrix -modus, trykk 4(MATH) for å vise MATH-menyen.
Du kan bruke denne menyen til å skrive inn matriser, deriverte, integraler osv. på naturlig
måte.
• { MAT/VCT } ... viser MAT/VCT-undermenyen, for innskriving av matriser/vektorer på naturlig
måte
• { 2 × 2 } ... skriver inn en 2 × 2-matrise
• { 3 × 3 } ... skriver inn en 3 × 3-matrise
• {
m × n } ... skriver inn en matrise/vektor med m linjer og n kolonner (opptil 6 × 6)
• {2×1} ... skriver inn en 2 × 1-vektor
• {3×1} ... skriver inn en 3 × 1-vektor
• {1×2} ... skriver inn en 1 × 2-vektor
• {1×3} ... skriver inn en 1 × 3-vektor
• { log
a
b } ... starter naturlig innskriving av logaritmen log
a
b
• { Abs } ... starter naturlig innskriving av den absolutte verdien |X|
• { d/d x } ... starter naturlig innskriving av første deriverte dx
d
f(x)x = a
• { d
2
/d x 2
} ... starter naturlig innskriving av andre deriverte dx2
d2f(x)x = a
• { ∫ d x } … starter naturlig innskriving av integral f(x)dx
a
b
• {Σ(} … starter naturlig innskriving av Σ-beregning f(x)
x=
β
α
Σ
u Innskrivingseksempler i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus
Denne delen inneholder flere ulike eksempler som viser hvordan MATH-funksjonsmenyen og
andre taster kan brukes under naturlig innskriving i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus.
Se etter hvor innskrivingsmarkøren befinner seg, når du skriver inn verdier og data.
Eksempel 1 Slik skriver du inn 2
3
+ 1
AcM
d
e
+b
w
1-17
Eksempel 2 For å skrive inn
(
)
1+ 2
5
2
A(b+
'
cc
f
e
)x
w
Eksempel 3 For å skrive inn 1+ x + 1dx
0
1
Ab+4(MATH) 6( g) 1(
∫
d x )
v+b
ea
fb
e
w
1-18
Eksempel 4 For å skrive inn 2 ×1
2
21
2
2
Ac*4(MATH) 1(MAT/VCT) 1(2×2)
'bcc
ee
!x( ') ce
e!x(')cee'bcc
w
u Når beregningen ikke får plass i skjermbildet
Piler vises til venstre, til høyre, øverst og nederst i displayet,
slik at du vet når det finnes mer av beregningen utenfor
skjermen i den tilsvarende retningen.
Når en pil vises, kan du bruke retningstastene til å rulle
skjerminnholdet og vise ønsket del.
1-19
u Begrensninger for innskriving i matematisk innskrivings-/
utmatingsmodus
Enkelte typer uttrykk kan gjøre at det loddrette omfanget av en formel er større enn én linje på
skjermen. Det maksimalt tillatte loddrette omfanget på en formel er omtrent to displayskjermer.
Du kan ikke skrive inn et uttrykk som overskrider denne grensen.
u Bruke verdier og uttrykk som argumenter
En verdi eller et uttrykk som du allerede har skrevet inn, kan brukes som argumentet for en
funksjon. Etter at du for eksempel har skrevet inn «(2+3)», kan du gjøre dette til argumentet
for ', noe som fører til (2+3).
Eksempel
1. Flytt markøren slik at den befinner seg direkte til venstre for delen av uttrykket som du vil
skal bli argumentet i funksjonen du vil sette inn.
2. Trykk !D(INS).
• Markøren endres til en innsettingsmarkør ( ).
3. Trykk !x( ') for å sette inn '-funksjonen.
• Funksjonen ' settes inn, og parentesuttrykket blir argumentet.
Som vist ovenfor, blir verdien eller uttrykket til høyre for markøren etter at !D(INS)
trykkes, argumentet til funksjonen som spesifiseres i teksten. Området som omfattes som
argumentet, er alt inntil den første åpne parentesen til høyre, hvis det finnes noen, eller alt
inntil den første funksjonen til høyre (sin(30), log2(4), osv.).
1-20
Denne egenskapen kan brukes med følgende funksjoner.
Funksjon Inntasting Opprinnelig
uttrykk Uttrykk etter innsetting
Uekte brøk '
Potens M
'!x(')
Kubikkrot !((3')
Potensrot !M(x')
ex!I(ex)
10x!l(10x)
log(a,b) 4(MATH)2(logab)
Absolutt verdi 4(MATH)3(Abs)
Første deriverte 4(MATH)4(d/dx)
Andre deriverte 4(MATH)5(d2/dx2)
Integral 4(MATH)6(g)
1(∫dx)
Σ-beregning 4(MATH)6(g)
2(Σ( )
• Hvis du i lineær innskrivings-/utmatingsmodus trykker !D(INS), bytter du til
innsettingsmodus. Se side 1-7 for mer informasjon.
u Redigere beregninger i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus
Fremgangsmåtene for redigering av beregninger i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus
er stort sett de samme som for lineær innskrivings-/utmatingsmodus. Du finner mer
informasjon under «Redigere beregninger» (side 1-7).
Vær imidlertid oppmerksom på at følgende punkter er forskjellige mellom matematisk
innskrivings-/utmatingsmodus og lineær innskrivings-/utmatingsmodus.
• Overskrivingsmodus, som er tilgjengelig i lineær innskrivings-/utmatingsmodus, støttes ikke
i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus. I matematisk innskrivings-/utmatingsmodus blir
innskrivingen alltid satt inn ved markørens plassering. current cursor location.
• I matematisk innskrivings-/utmatingsmodus vil D-tasten alltid ha samme funksjon som
tilbaketasten.
1-21
• Vær oppmerksom på følgende markøroperasjoner, som du kan ta i bruk ved inntasting av en
beregning i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus.
Slik gjør du: Trykk på
denne tasten:
Flytte markøren fra slutten av regnestykket til begynnelsen e
Flytte markøren fra begynnelsen av regnestykket til slutten d
k Bruke angre- og gjøre om-operasjonene
Du kan bruke følgende prosedyrer under inntasting av beregningsuttrykk i matematisk
innskrivings-/utmatingsmodus (inntil du trykker på w-tasten) til å angre siste tasteoperasjon
og gjøre om tasteoperasjonen du akkurat angret.
- For å angre siste tasteoperasjon, trykker du: aD(UNDO).
- Du kan gjøre om en tasteoperasjon du akkurat har angret, ved å trykke: aD(UNDO) på
nytt.
• Du kan også bruke UNDO til å avbryte en A tasteoperasjon. Hvis du etter å ha trykket A
for å slette et uttrykk du har skrevet inn, trykker på aD(UNDO), vil du gjenopprette det
som befant seg på displayet før du trykket A.
• Du kan også bruke UNDO til å avbryte en markørtastoperasjon. Hvis du trykker e i løpet
av inntastingen og deretter aD(UNDO), vil markøren gå tilbake dit den befant seg før du
trykket e.
• UNDO-handlingen er deaktivert mens tastaturet er Alpha-låst. Hvis du trykker
aD(UNDO) mens tastaturet er Alpha-låst, vil samme slettingsoperasjon utføres som
med bare D-tasten.
Eksempel
b+'be
D
aD(UNDO)
c
A
aD(UNDO)
1-22
k Vise resultat av beregningen i matematisk innskrivings-/
utmatingsmodus
Brøker, matriser, vektorer og lister som er resultater av beregninger i matematisk innskrivings-/
utmatingsmodus, vises i naturlig format, akkurat slik de vises i læreboken.
Eksempler på resultater av beregninger
• Brøker vises som uekte brøk eller blandet brøk, avhengig av innstillingen for «Frac Result»
på Setup-skjermbildet. Se «Bruke Setup-skjermbildet» (side 1-34) for detaljer.
• Matriser vises i naturlig format, opptil 6 × 6. En matrise som har flere enn seks rader eller
kolonner, vises på et MatAns-skjermbilde, som er det samme skjermbildet som brukes i
lineær innskrivings-/utmatingsmodus.
• Vektorer vises i naturlig format, opptil 1 × 6 eller 6 × 1. En vektor som har flere enn seks
rader eller kolonner, vises på et VctAns-skjermbilde, som er det samme skjermbildet som
brukes i lineær innskrivings-/utmatingsmodus.
• Lister vises i naturlig format når de har opptil 20 elementer. En liste som har flere enn 20
elementer, vises på et ListAns-skjermbilde, som er det samme skjermbildet som brukes i
lineær innskrivings-/utmatingsmodus.
• Piler vises til venstre, til høyre, øverst og nederst i displayet, slik at du vet når det finnes flere
data utenfor skjermen i den tilsvarende retningen.
Du kan bruke retningstastene til å rulle skjermen og vise ønskede data.
• Hvis du trykker 2(DELETE) 1(DEL-LINE) mens et beregningsresultat er valgt, slettes
både resultatet og beregningen det er et resultat av.
• Multiplikasjonstegnet kan ikke utelates umiddelbart før en uekte brøk eller blandet brøk. Du
må alltid skrive inn et multiplikasjonstegn i slike tilfeller.
Eksempel:
2× 2
5 c*c'f
• En tasteoperasjon av typen M, x eller !)( x –1
) kan ikke etterfølges umiddelbart av en
annen tasteoperasjon av typen M, x eller !)( x –1
). I slike tilfeller bruker du parenteser
til å holde tasteoperasjonene atskilt.
Eksempel: (3
2
)
–1
(dx)!)( x –1
)
1-23
k Historiefunksjon
Historiefunksjonen ivaretar en historikk over beregningsuttrykk og resultater i matematisk
innskrivnings-/utmatingsmodus. Inntil 30 sett med beregningsuttrykk og resultater bevares.
b+cw
*cw
Du kan også redigere beregningsuttrykkene som ivaretas med historikkfunksjonen, og
beregne på nytt. Dette vil beregne alle uttrykkene på nytt, fra og med det redigerte uttrykket.
Eksempel Slik kan du endre «1+2» til «1+3» og beregne på nytt
Utfør følgende operasjon etterfulgt av eksemplet vist ovenfor.
ffffdDdw
• Lengden på rullefeltet viser omtrent hvor mange inntastinger (beregningsuttrykk og
resultater) som finnes i historikken. Et kortere rullefelt indikerer flere inntastinger.
• Verdien som er lagret i svarminnet, er alltid avhengig av resultatet som er frembrakt ved
siste beregning. Hvis historikkminnet inneholder operasjoner som bruker svarminnet, kan
redigering av en beregning påvirke verdien i svarminnet i påfølgende beregninger.
- Dersom du har en rekke med beregninger som bruker svarminnet, og som inneholder
resultatet av forrige beregning i etterfølgende beregning, vil redigering av en beregning
påvirke svarene for samtlige etterfølgende beregninger.
- Når den første beregningen i historien inkluderer innhold fra svarminnet, vil
svarminneverdien være «0» fordi det ikke forekommer en beregning foran den første
beregningen i historien.
1-24
k Beregningsoperasjoner i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus
Denne delen presenterer eksempler på beregninger i matematisk innskrivings-/
utmatingsmodus.
• For detaljer om beregningsoperasjoner, se «Kapittel 2 Manuelle beregninger».
u Utføre funksjonsberegninger ved bruk av matematisk innskrivings-/
utmatingsmodus
Eksempel Operasjon
=
4×5
610
3
( )
=
3
π2
1
cos (Angle: Rad)
log28 = 3
123 = 1,988647795
7
2 + 3 × 3 64 − 4 = 10
A6'4*5w
Ac(!5(π)'3e)w
A4(MATH)2(logab) 2e8w
A!M(x') 7e123w
A2+3*!M(x') 3e64e-4w
4
3= 0,1249387366log A4(MATH)3(Abs)l3'4w
20
73
5
2+ 3 =
4
1A2'5e+3!'(()1e4w
10
23
+
2
3
1,5 + 2,3i =
i
A1.5+2.3!a(i)wf
dx
d
( )
x3 + 4x2 + x − 6 x = 3 = 52 A4(MATH)4(d/dx)vM3e+4
vx+v-6e3w
2x2 + 3x + 4dx =3
404
∫5
1
A4(MATH)6(g)1(∫dx) 2vx+3v+4e1
e5w
(
k2 − 3k + 5
)
= 55
∑
k=2
6A4(MATH)6(g)2(Σ)a,(K)x-3a,(K)
+5ea,(K)e2e6w
1-25
k Utføre matrise-/vektorberegninger ved bruk av matematisk
innskrivings-/utmatingsmodus
u Slik angir du dimensjonene (størrelsen) på en matrise/vektor
1. I Run-Matrix -modus, trykker du !m(SET UP) 1(Math) J.
2. Trykk 4(MATH) for å vise MATH-menyen.
3. Trykk 1(MAT/VCT) for å vise følgende meny.
• { 2 × 2 } … skriver inn en 2 × 2-matrise
• { 3 × 3 } … skriver inn en 3 × 3-matrise
• {
m × n } … skriver inn en m-raders × n-kolonners matrise eller vektor (opptil 6 × 6)
• {2×1} ... skriver inn en 2 × 1-vektor
• {3×1} ... skriver inn en 3 × 1-vektor
• {1×2} ... skriver inn en 1 × 2-vektor
• {1×3} ... skriver inn en 1 × 3-vektor
Eksempel Slik oppretter du en 2-raders × 3-kolonners matrise
3( m × n )
Angi antall rader.
cw
Angi antall kolonner.
dw
w
1-26
u Slik skriver du inn celleverdier
Eksempel Slik utfører du beregningen som vises nedenfor:
Følgende operasjon er en fortsettelse av eksempelberegningen på forrige side.
beb'ceedde
bd'eeefege
*iw
u Slik tilordner du en matrise som er opprettet ved hjelp av matematisk
innskrivings-/utmatingsmodus, til et angitt matriseminne
Eksempel Slik tilordner du beregningsresultatet til Mat J
!c(Mat) !-(Ans) a
!c(Mat) a)(J) w
• Hvis du trykker på D-tasten mens markøren er plassert øverst til venstre i matrisen, slettes
hele matrisen.
D
⇒
× 8
33
65
1
13
4
1
2
1-27
k Bruke grafmodi og Equation-modus i matematisk innskrivings-/utma-
tingsmodus
Ved å bruke matematisk innskrivings-/utmatingsmodus med hvilken som helst av modiene
nedenfor, kan du taste inn numeriske uttrykk akkurat slik de er skrevet i læreboken, og vise
beregningsresultatene i naturlig visningsformat.
Modi som støtter innskriving av uttrykk slik de er skrevet i lærebøker:
Run-Matrix, eActivity, Graph, Dyna Graph, Table, Recursion, Equation (SOLVER)
Modi som støtter naturlig visningsformat:
Run-Matrix, eActivity, Equation
Følgende forklaringer viser matematiske innskrivings-/utmatingsoperasjoner i modiene Graph ,
Dyna Graph , Table , Recursion og Equation , og visning av naturlig beregningsresultat i
Equation -modus.
• Se de delene som dekker hver beregning, for detaljer om operasjonen.
• Se «Innskrivingsoperasjoner i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus» (side 1-15)
og «Beregningsoperasjoner i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus» (side 1-24)
for detaljer om innskrivingsoperasjoner i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus og
beregningsresultatvisninger i Run-Matrix -modus.
• Innskrivingsoperasjoner i eActivity -modus og resultatvisninger er de samme som de i
Run-Matrix -modus. Du finner informasjon om operasjoner i eActivity -modus i «Kapittel 10
eActivity».
u Matematisk innskrivings-/utmatingsmodus-inntasting i Graph-modus
Du kan bruke den matematiske innskrivings-/utmatingsmodusen til innskriving av grafuttrykk i
modiene Graph , Dyna Graph , Table , og Recursion .
Eksempel 1 I Graph -modus, skriv inn funksjonen y=−−1
2
x2
'
2
x
'
og tegn graf av den.
Kontroller at standardinnstillingene er konfigurert i View Window.
mGraphvx'!x(')c
ee-v'!x(')cee
-bw
6(DRAW)
1-28
Eksempel 2 I Graph-modus, skriv inn funksjonen y=x2−x−1d
x
∫x
4
12
1
0 og tegn graf
av den.
Kontroller at standardinnstillingene er konfigurert i View Window.
mGraph K2(CALC) 3( ∫ d x )
b'eevx-b'ce
v-beaevw
6(DRAW)
• Inntasting i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus og resultatvisning
i Equation-modus
Du kan bruke den matematiske innskrivings-/utmatingsmodusen i Equation -modusen for
inntasting og visning, slik som vist nedenfor.
• Ved likninger med flere ukjente ( 1(SIMUL)) og flergradslikninger ( 2(POLY)) vises
løsningene i naturlig visningsformat (brøkdeler, ', π vises i naturlig format) når det er mulig.
• Med Solver ( 3(SOLVER)) kan du bruke naturlig inntasting i matematisk innskrivings-/
utmatingsmodus.
Eksempel Slik kan du løse en annengradslikning
x 2
+ 3 x + 5 = 0 i Equation-modus
mEquation !m(SET UP)
cccc(Complex Mode)
2(a+b i ) J
2(POLY) 1(2) bwdwfww
1-29
5. Alternativmenyen (OPTN)
Alternativmenyen gir deg tilgang til vitenskapelige funksjoner som ikke er merket på tastaturet
på kalkulatoren. Innholdet på alternativmenyen varierer etter hvilken modus du er i, når du
trykker på K-tasten.
• Alternativmenyen vises ikke hvis du trykker K mens binær, oktal, desimal eller
heksadesimal er innstilt som standard tallsystem.
• Du finner detaljer om kommandoer som er inkludert på alternativmenyen (OPTN), under
« K-tasten» i «Kommandolisten i Program -modus» (side 8-51).
• Betydningen av elementene i alternativmenyen beskrives i delen som omhandler den enkelte
modus.
Den følgende listen viser alternativmenyen som vises når Run-Matrix - eller Program -modus
er valgt.
• { LIST } ... {listefunksjonsmeny}
• { MAT/VCT } ... {matrise-/vektoroperasjonsmeny}
• { COMPLEX } ... {meny for beregninger med komplekse tall}
• { CALC } ... {funksjonsanalysemeny}
• { STAT } ... {meny for estimert verdi for statistikk med parvise variabler, distribusjon,
standardavvik, varians og testfunksjoner}
• { CONVERT } ... {metrisk konverteringsmeny}*
• { HYPERBL } ... {meny for hyperbolsk beregning}
• { PROB } ... {meny for sannsynlighets-/distribusjonsberegning}
• { NUMERIC } ... {meny for numerisk beregning}
• { ANGLE } ... {meny for omregning av vinkler/koordinater, seksagesimal inndata/-omregning}
• { ENG-SYM } ... {meny for tekniske symboler}
• { PICTURE } ... {meny for graflagring/henting}
• { FUNCMEM } ... {funksjonsminnemeny}
• { LOGIC } ... {meny for logiske operatorer}
• { CAPTURE } ... {skjermbildemeny}
• { FINANCE } ... {meny for økonomiske beregninger}
• Elementene PICTURE, FUNCMEM og CAPTURE vises ikke når «Math» er valgt som Input/
Output-modus i Setup-skjermbildet.
* Metriske konverteringskommandoer støttes bare hvis systemtillegget for metrisk konvertering
er installert.
1-30
6. Variabeldatamenyen (VARS)
Når du skal hente variabeldata, trykker du J for å vise variabeldatamenyen.
{ V-WIN } / { FACTOR } / { STAT } / { GRAPH } / { DYNA } / { TABLE } / { RECURSION } / { EQUATION } /
{ FINANCE } / { Str }
• Merk deg at elementene EQUATION og FINANCE kun vises for funksjonstastene ( 3 og
4) når du åpner variabeldatamenyen fra Run-Matrix - eller Program -modus.
• Variabeldatamenyen vises ikke hvis du trykker J når binær, oktal, desimal eller
heksadesimal er angitt som standard tallsystem.
• Du finner detaljer om kommandoer som er inkludert på variabeldatamenyen (VARS), under
« J-tasten» under «Kommandolisten i Program -modus» (side 8-51).
u V-WIN — Hente V-Window-verdier
• { X } / { Y } / { T, } ... { x -aksemeny}/{ y -aksemeny}/{T, -meny}
•
{ R-X } / { R-Y } / { R-T, } ... { x -aksemeny}/{ y -aksemeny}/{T, -meny} for høyre side av Dual
Graph
• { min } / { max } / { scale } / { dot } / { pitch } ... {minimumsverdi}/{maksimumsverdi}/{skala}/
{punktverdi*
1
}/{avstand}
*
1
Punktverdien indikerer visningsområdet (Xmax-verdi – Xmin-verdi) delt på
skjermpunktavstanden. Punktverdien beregnes automatisk fra minimums- og
maksimumverdiene. Hvis punktverdien endres, beregnes maksimumverdien automatisk.
maksimumverdien automatisk.
u FACTOR — Hente zoomefaktorer
• { Xfct }/{ Yfct } ... { x -aksefaktor}/{ y -aksefaktor}
u STAT — Hente statistiske data
• { X } … {én variabel, x -data med parvise variabler}
• {
n } / { ¯ x } / { Σ x } / { Σ x 2
} / { x } / { s x } / { minX } / { maxX } ... {antall data}/{gjennomsnitt}/{sum}/{sum av
kvadrater}/{standardavvik for populasjon}/{eksempel på standardavvik}/
{minimumverdi}/{maksimumverdi}
•
{ Y } ... { y -data med parvise variabler}
• {
} / { Σ y } / { Σ y 2
} / { Σ xy } / { y } / { s y } / { minY } / { maxY } ... {gjennomsnitt}/{sum}/{sum av kvadrater}/
{sum av produkter av x -data og y -data}/{standardavvik for populasjon}/{eksempel på
standardavvik}/{minimumsverdi}/{maksimumsverdi}
•
{ GRAPH } ... {meny for grafdata}
• { a } / { b } / { c } / { d } / { e } ... regresjonskoeffisient og flerleddede koeffisienter
• { r } / { r 2
} ... {korrelasjonskoeffisient}/{determinantkoeffisient}
• { MSe } ... {gjennomsnittlig kvadrert avvik}
• { Q
1
} / { Q
3
} ... {først kvartil}/{tredje kvartil}
• { Med } / { Mod } ... {median}/{modus} for innskrevne data
• { Start } / { Pitch } ... histogram {divideringsstart}/{avstand}
1-31
•
{ PTS } ... {meny for sammendragspunktdata}
• { x 1
} / { y 1
} / { x 2
} / { y 2
} / { x 3
} / { y 3
} ... koordinater for sammendragspunkter
•
{ INPUT } ... {inntastingsverdier for statistiske beregninger}
• { n } / { ¯ x } / { s x } / { n 1
} / { n 2
} / { ¯ x 1
} / { ¯ x 2
} / { s x 1
} / { s x 2
} / { s p } ... {størrelse på utvalg}/{gjennomsnitt for
utvalg}/{standardavvik for utvalg}/{størrelse på utvalg 1}/{størrelse på utvalg 2}/
{gjennomsnitt for utvalg 1}/{gjennomsnitt for utvalg 2}/{standardavvik for utvalg 1}/
{standardavvik for utvalg 2}/{standardavvik for utvalg p }
•
{ RESULT } ... {utmatingsverdier for statistiske beregninger}
• { TEST } ... {testberegningsresultater}
• {
p } / { z } / { t } / { Chi } / { F } / { ˆ p } / { ˆ p 1
} / { ˆ p 2
} / { df } / { se } / { r } / { r
2
} / { pa } / { Fa } / { Adf } / { SSa } / { MSa } / { pb } / { Fb } /
{ Bdf } / { SSb } / { MSb } / { pab } / { Fab } / { ABdf } / { SSab } / { MSab } / { Edf } / { SSe } / { MSe }
... {
p -verdi}/{ z -resultat}/{ t -resultat}/{ χ 2
-verdi}/{ F -verdi}/{estimert proporsjon for utvalg}/
{estimert proporsjon for utvalg 1}/{estimert proporsjon for utvalg 2}/{grader av frihet}/
{standardfeil}/{korrelasjonskoeffisient}/{determinantkoeffisient}/{factor A p -verdi}/
{faktor A F -verdi}/{faktor A grader av frihet}/{faktor A sum av kvadrater}/{faktor A
gjennomsnitt for kvadrater}/{faktor B p -verdi}/{faktor B F -verdi}/{faktor B grader av
frihet}/{faktor B sum av kvadrater}/{faktor B gjennomsnitt for kvadrater}/{faktor AB
p -verdi}/{faktor AB F -verdi}/{faktor AB grader av frihet}/{faktor AB sum av kvadrater}/
{faktor AB gjennomsnitt for kvadrater}/{feil grader av frihet}/{feil sum av kvadrater}/
{feil gjennomsnitt for kvadrater}
• { INTR } ... {konfidensintervall for beregningsresultater}
• { Lower } / { Upper } / { ˆ p } / { ˆ p 1
} / { ˆ p 2
} / { df } ... {konfidensintervallets nedre grense}/
{konfidensintervallets øvre grense}/{estimert proporsjon for utvalg}/{estimert
proporsjon for utvalg 1}/{estimert proporsjon for utvalg 2}/{grader av frihet}
• { DIST } ... {distribusjonsberegningsresultater}
• {
p } / { xInv } / { x1Inv } / { x2Inv } / { zLow } / { zUp } / { tLow } / { tUp } ... {sannsynlighetsdistribusjon
eller kumulativt distribusjonsberegningsresultat ( p -verdi)}/{invertert Student-
t , χ 2
, F , binomial, Poisson, geometrisk eller hypergeometrisk kumulativt
distribusjonsberegnings- resultat}/{invertert normal kumulativ distribusjon øvre
grense (høyre kant) eller nedre grense (venstre kant)}/{invertert normal kumulativ
distribusjon øvre grense (høyre kant)}/{normal kumulativ distribusjon nedre grense
(venstre kant)}/{normal kumulativ distribusjon øvre grense (høyre kant)}/{Student-
t
kumulativ distribusjon nedre grense (venstre kant)}/{Student- t kumulativ distribusjon
øvre grense (høyre kant)}
u GRAPH — Hente graffunksjoner
• { Y } / { r } ... {rektangelkoordinatfunksjon (Y= f ( x )-type)}/{polar koordinatfunksjon}
• { Xt } / { Yt } ... parametrisk graffunksjon {Xt}/{Yt}
• { X } ... {rektangelkoordinatfunksjon (X= f(y )-type)}
• Trykk disse tastene før du skriver inn en verdi for å angi et minneområde.
u DYNA — Hente oppsettdata for dynamisk graf
• { Start } / { End } / { Pitch } ... {startverdi for koeffisientområde}/{sluttverdi for koeffisientområde}/
{trinnstørrelse for koeffisientverdi}
1-32
u TABLE — Hente oppsett- og innholdsdata for tabell
• { Start } / { End } / { Pitch } ... {startverdi for tabellområde}/{sluttverdi for tabellområde}/
{trinnstørrelse for tabellverdi}
• { Result *
1
} ... {matrise over tabellinnhold}
*
1
Result-elementet vises bare når TABLE-menyen vises i Run-Matrix - og Program -
modus.
u RECURSION — Hente rekursjonsformel*
1
, verdimengde for tabell og
tabellinnholdsdata
• { FORMULA } ... {meny for rekursjonsformeldata}
• {an}/{an+1}/{an+2}/{bn}/{bn+1}/{bn+2}/{cn}/{cn+1}/{cn+2} ... {an}/{an+1}/{an+2}/{bn}/{bn+1}/{bn+2}/{cn}/
{cn+1}/{cn+2}-uttrykk
• {RANGE} ... {meny for verdimengdedata for tabell}
• {Start}/{End} ... verdimengde for tabell {startverdi}/{sluttverdi}
• {a0}/{a1}/{a2}/{b0}/{b1}/{b2}/{c0}/{c1}/{c2} ... {a0}/{a1}/{a2}/{b0}/{b1}/{b2}/{c0}/{c1}/{c2}-verdi
• {anStart}/{bnStart}/{cnStart} ... origo for {an}/{bn}/{cn} konvergens for rekursjonsformel/
divergensgraf (WEB-graf)
• { Result *
2
} ... {matrise over tabellinnhold*
3
}
*
1
Det oppstår en feil når det ikke er noen funksjonstabell eller numerisk
rekursjonsformeltabell i minnet.
*
2
«Result» er kun tilgjengelig i Run-Matrix - og Program -modus.
*
3
Tabellinnholdet lagres automatisk i matrisesvarminnet (MatAns).
u EQUATION — Hente likningskoeffisienter og løsninger*
1
*
2
• { SimRes } / { SimCoef } ... matrise over {løsninger*3}/{koeffisienter} for lineære likninger med
to til seks ukjente*
4
• { PlyRes } / { PlyCoef } ... matrise for {løsning}/{koeffisienter} for flergradslikninger fra 2.
til 6. grad
*
1
Koeffisienter og løsninger lagres automatisk i matrisesvarminnet (MatAns).
*
2
Følgende forhold gir en feil.
- Når det ikke er angitt noen koeffisientinndata for likningen
- Når det er ikke finnes noen løsninger for likningen
*
3
Når meldingen «Infinitely Many Solutions» eller «No Solution» vises, er
kalkulasjonsresultatet Rref (redusert trappeform).
*
4
Koeffisient- og løsningsminnedata for en lineær likning kan ikke hentes samtidig.
u FINANCE — Hente data for økonomiske beregninger
• { n } / { I %} / { PV } / { PMT } / { FV } ... {betalingsperioder (avdrag)}/{årlig rente}/
{nåverdi}/{betaling}/{fremtidig verdi}
• {
P/Y } / { C/Y } ... {avdragsperioder per år}/{perioder med rentes rente per år}
u Str — Str-kommando
• { Str } ... {strengminne}
1-33
7. Programmenyen (PRGM)
Du viser programmenyen (PRGM) ved å først gå inn i Run-Matrix - eller Program -modus
fra hovedmenyen og deretter trykke !J(PRGM). Følgende valg er tilgjengelige på
programmenyen (PRGM).
• Programmenyelementene (PRGM) vises ikke når «Math» er valgt for modusinnstillingene
«Input/Output» på Setup-skjermbildet.
• { COMMAND } ...... {programkommandomeny}
• { CONTROL } .......{programmeny for kontrollkommandoer}
• { JUMP } ...............{meny for hoppekommandoer}
• { ? } ....................... {inntastingskommando}
• { ^} .....................{utdatakommando}
• { CLEAR } .............{tøm kommandomeny}
• { DISPLAY } .........{vis kommandomeny}
• { RELATNL } ........{meny for relasjonsoperatorer for betinget hopp}
• { I/O } ....................{I/O-meny for kontroll-/overføringskommandoer}
• { : } ........................ {flerleddet kommando}
• { STR } .................. {streng-kommando}
Følgende funksjonstastmeny vises hvis du trykker !J(PRGM) i Run-Matrix -modus eller
Program -modus mens binær, oktal, desimal eller heksadesimal er stilt inn som standard
tallsystem.
• { Prog } ................. {hente program}
• { JUMP } / { ? } / { ^} / { RELATNL } / {:}
Funksjonene som er tilordnet funksjonstastene, er de samme som i Comp-modus.
Hvis du vil ha mer informasjon om kommandoene som er tilgjengelige på de ulike menyene du
kan åpne fra programmenyen, kan du se «Kapittel 8 Programmering».
1-34
8. Bruke Setup-skjermbildet
Setup-skjermbildet i modusen viser gjeldende status for modusinnstillinger og lar deg utføre
alle ønskede endringer. Følgende fremgangsmåte viser hvordan du endrer et oppsett.
u Slik endrer du et modusoppsett
1. Velg ønsket ikon og trykk w for å gå til en modus og vise åpningsskjermen. Her går vi til
Run-Matrix -modus.
2. Trykk !m(SET UP) for å vise Setup-skjermbildet i
modusen.
• Dette Setup-skjermbildet er bare ett mulig eksempel. Det
faktiske innholdet på Setup-skjermbildet vil variere i
henhold til modusen du bruker, og gjeldende innstilinger
for modusen.
3. Bruk markørtastene f og c til å flytte uthevingen til elementet du vil endre innstilling for.
4. Trykk funksjonstasten ( 1 til 6) som er merket med innstillingen du vil angi.
5. Når du er ferdig med endringene, trykker du J for å avslutte Setup-skjermbildet.
k Funksjonstastmenyer på Setup-skjermbildet
Denne delen beskriver innstillingene du kan angi ved hjelp av funksjonstastene på Setup-
skjermbildet.
indikerer standardinnstilling.
• Innstillingen for hvert element med en ramme rundt, er angitt med et ikon på statuslinjen.
u Input/Output (innskrivings-/utmatingsmodus)
• { Math } / { Line } ... {Matematisk}/{Lineær} innskrivings-/utmatingsmodus
u Mode (beregning/binær, oktal, desimal, heksadesimal modus)
• { Comp } ... {aritmetisk beregningsmodus}
• { Dec } / { Hex } / { Bin } / { Oct } ... {desimal}/{heksadesimal}/{binær}/{oktal}
u Frac Result (visningsformat for brøkresultater)
• { d/c } / { ab/c } ... {uekte}/{blandet} brøk
1-35
u Func Type (graffunksjonstype)
Hvis du trykker en av følgende funksjonstaster, byttes også funksjonen for v-tasten.
• { Y= } / { r= } / { Parm } / { X= } ... {rektangelkoordinat (Y=
f ( x )-type)}/{polar koordinat}/
{parametrisk}/{rektangulær koordinat (X=
f ( y )-type)} graf
• { Y> } / { Y< } / { Y t} / { Y s} ... {
y > f ( x )}/{ y < f ( x )}/{ y ≥ f ( x )}/{ y ≤ f ( x )} graf for ulikhet
• { X> } / { X< } / { X t} / { X s} ... {
x > f ( y )}/{ x < f ( y )}/{ x ≥ f ( y )}/{ x ≤ f ( y )} graf for ulikhet
u Draw Type (graftegningsmetode)
• { Connect } / { Plot } ... {tilknyttede punkter}/{punkter uten tilknytning}
u Derivative (visning av verdi for differensialkvotient)
• { On } / { Off } ... {visning på}/{visning av} mens Graph-to-Table, Table & Graph og Trace
brukes
u Angle (standard vinkelenhet)
• { Deg } / { Rad } / { Gra } ... {grader}/{radianer}/{gradienter}
u Complex Mode
• { Real } ... {bare beregninger i området med reelle tall}
• {
a + bi } / { r ∠ } ... {rektangelformat}/{polarformat} visning av en kompleks beregning
u Coord (koordinatvisning av grafpeker)
• { On } / { Off } ... {visning på}/{visning av}
u Grid (visning av rutenett for graf)
• { On } / { Off } / { Line } ... {vise rutenett som prikker}/{skjule rutenett}/{vise rutenett som linjer}
u Axes (visning av akser for graf)
• { On } / { Off } / { Scale } ... {vise akse}/{skjule akse}/{vise akse og skala}
u Label (visning av navn på akser for graf)
• { On } / { Off } ... {visning på}/{visning av}
u Display (visningsformat)
• { Fix } / { Sci } / { Norm } / { Eng } ... {spesifisering av fast antall desimalplasser}/{spesifisering av
antall signifikante sifre}/{normal visningsinnstilling}/{teknisk modus}
• Når teknisk modus er på, vises «/E» etter statuslinjeikonet, som for eksempel .
u Stat Wind (metode for å angi statistisk graf for V-Window)
• { Auto } / { Manual } ... {automatisk}/{manuell}
u Resid List (restberegning)
• { None} / {LIST} ... {ingen beregning}/{liste opp spesifikasjoner for de beregnede
restdataene}
1-36
u List File (innstillinger for visning av listefiler)
• { FILE } ... {innstillinger for listefilen på skjermen}
u Sub Name (listenavngivning)
• { On } / { Off } ... {visning på}/{visning av}
u Graph Func (funksjonsvisning under tegning og sporing av graf)
• { On } / { Off } ... {visning på}/{visning av}
u Dual Screen (status for toskjermsmodus)
• { G+G } / { GtoT } / { Off } ... {tegning av graf på begge sider av den doble skjermen}/{tegning av
graf på den ene siden og numerisk tabell på den andre siden av den doble skjermen}/
{toskjermsmodus av}
u Simul Graph (modus for samtidig tegning av grafer)
• { On } / { Off } ... {samtidig tegning av grafer på (alle grafer tegnes samtidig)}/{samtidig
tegning av grafer av (grafer tegnes i områdenumerisk rekkefølge)}
u Background (visning av bakgrunnsbilde)
• { None } / { PICT n } / { OPEN }... {ingen bakgrunn}/{angi bildeminnebildet som bakgrunn}/{angi
et bilde som bakgrunn}
u Plot/LineCol (plott- og linjefarge)
• { Black } / { Blue } / { Red } / { Magenta } / { Green } / { Cyan } / { Yellow } ... Angir en farge for plott- og
graflinjer.
u Sketch Line (overlagt linjetype)
• { } / { } / { } / { } / { } ... {vanlig}/{tykk}/{brutt}/{punkt}/{tynn}
u Dynamic Type (dynamisk graftype)
• { Cont } / { Stop } ... {ingen stopp (kontinuerlig)}/{automatisk stopp etter 10 tegninger}
u Locus (locus-modus for dynamisk graf)
• { On } / { Off } ... {locus tegnes}/{locus tegnes ikke}
u Y=Draw Speed (tegnehastighet for dynamisk graf)
• { Norm } / { High } ... {normal}/{hurtig}
u Variable (innstillinger for tabellgenerering og graftegning)
• { RANG } / { LIST } ... {bruk tabellområde}/{bruk listedata}
u Σ Display (visning av Σ -verdi i rekursjonstabell)
• { On } / { Off } ... {visning på}/{visning av}
1-37
u Slope (visning av deriverte ved gjeldende pekerplassering i graf over
kjeglesnitt)
• { On } / { Off } ... {visning på}/{visning av}
u Payment (innstilling for innbetalingsperiode)
• { BEGIN } / { END } ... {begynnelse}/{slutt} innstilling for betalingsperiode
u Date Mode (innstilling for antall dager per år)
• { 365 } / { 360 } ... renteberegninger med {365}/{360} dager per år
u Periods/YR. (innstilling for betalingsintervall)
• { Annual } / { Semi } ... {årlig}/{halvårlig}
u Graph Color
• { Black } / { Blue } / { Red } / { Magenta } / { Green } / { Cyan } / { Yellow } ... Angir en enkelt linjefarge for
graftegning i Financial -modus.
u Ineq Type (ulikhetsfyllspesifikasjon)
• { Intsect } / { Union } ... Når du tegner grafer med flere ulikheter, {fyll områder der alle
ulikhetsbetingelser oppfylles}/{fyll områder der hver ulikhetsbetingelse oppfylles}
u Simplify (beregningsresultat auto/manuell reduksjonsspesifikasjon)
• { Auto } / { Manual } ... {automatisk reduksjon og visning}/{visning uten reduksjon}
u Q1Q3 Type (Q
1
/Q
3
beregningsformler)
• { Std } / { OnData } ... {divider total populasjon på midtpunktet mellom øvre og nedre grupper,
med medianen for lavere gruppe Q1 og medianen til øvre gruppe Q3}/{skap verdien for
elementet med kumulativ frekvensrate som er større enn 1/4 og nærmest 1/4 Q1, og
verdien av elementet med kumulativ frekvensrate som er større enn 3/4 og nærmest 3/4
Q3}
u Auto Calc (automatisk beregning i regneark)
• { On } / { Off } ... {utfør}/{ikke utfør} formlene automatisk
u Show Cell (modus for visning av celler i regneark)
• { Form } / { Val } ... {formel}*
1
/{verdi}
u Move (retning for peker i regnearkcelle) *
2
• { Low } / { Right } ... {flytt ned}/{flytt til høyre}
*
1
Når «Form» (formel) velges, vises en formel i en celle som en formel. «Form» virker ikke
inn på andre data enn formeldataene i cellen.
*
2
Angir hvilken retning pekeren flyttes når du trykker w-tasten for å registrere
celleinndata, når Sequence-kommandoen genererer en nummertabell, og når du henter
data fra listeminnet.
1-38
9. Bruke skjermbilder
Du kan ta et bilde av det gjeldende skjermbildet og lagre det i opptaksminnet når som helst
når du bruker kalkulatoren.
u Slik tar du et skjermbilde
1. Betjen kalkulatoren og vis skjermen du vil ta bilde av.
2. Trykk !h(CAPTURE).
• En dialogboks for valg av minneområde vises.
3. Skriv inn en verdi fra 1 til 20 og trykk deretter w.
• Dette gjør at det blir tatt et bilde av skjermen, og den lagres i opptaksminnet kalt «Capt
n »
( n = verdien du taster inn).
• Du kan ikke ta skjermbilde av en melding som angir at en operasjon eller
datakommunikasjon pågår.
• Det oppstår en Memory ERROR hvis det ikke er nok plass i hovedminnet til å lagre
skjermbildet.
u Slik henter du et skjermbilde fra opptaksminnet
Denne operasjonen er kun mulig i lineær innskrivnings-/utmatingsmodus.
1. I Run-Matrix -modus, trykk K6( g)
6( g) 5(CAPTURE) 1(Recall).
2. Skriv inn et opptaksminnenummer fra 1 til 20 og trykk deretter w.
• Dette viser bildet som er lagret i opptaksminnet du spesifiserte.
3. Du avslutter bildevisningen og går tilbake til skjermen du startet fra i trinn 1, ved å trykke
J.
• Du kan også bruke RclCapt-kommandoen i et program til å hente et skjermbilde fra
opptaksminnet.
1-39
10. Hvis du stadig har problemer…
Hvis du stadig har problemer når du prøver å utføre operasjoner, kan du prøve følgende
løsninger før du går ut fra at det er en feil på kalkulatoren.
k Tilbakestille kalkulatoren til de opprinnelige modusinnstillingene
1. Fra hovedmenyen går du inn i System -modus.
2. Trykk 5(RESET).
3. Trykk 1(SETUP), og trykk deretter 1(Yes).
4. Trykk Jm for å gå tilbake til hovedmenyen.
Gå inn i riktig modus og utfør beregningen på nytt, og se over resultatene på skjermen.
k Omstart og tilbakestilling
u Omstart
Hvis kalkulatoren skulle begynne å oppføre seg unormal, kan du starte den på nytt ved
å trykke på knappen RESTART. Vær imidlertid oppmerksom på at du kun skal bruke
RESTART-knappen som siste utvei. Normalt vil kalkulatorens operativsystem startes på
nytt når du trykker på RESTART-knappen, så programmer, graffunksjoner og annen data i
kalkulatorminnet bevares.
RESTART-knappen
Viktig!
Kalkulatoren sikkerhetskopierer brukerdata (hovedminne) når du slår den av, og laster inn de
sikkerhetskopierte dataene når du slår den på igjen.
Når du trykker på RESTART-knappen, starter kalkulatoren på nytt og laster inn
sikkerhetskopierte data.
Dette betyr at hvis du trykket på RESTART-knappen etter at du redigerte et program, en
graffunksjon eller andre data, vil alle data som ikke er sikkerhetskopiert, gå tapt.
Obs!
Hvis du trykker på RESTART-knappen for å starte kalkulatoren på nytt, vises skjermbildet for
batteriinnstillinger på displayet. For detaljer om innstillinger på dette skjermbildet, se «Batteri-
innstillinger» (side 12-6).
1-40
u Tilbakestilling
Bruk tilbakestilling hvis du ønsker å slette alle data som er lagret i kalkulatorens minne, og
gjenopprette alle modusinnstillingene til de opprinnelige standardene.
Før du utfører tilbakestillingsoperasjonen, ta først en skriftlig kopi av alle viktige data.
For detaljer, se «Tilbakestilling» (side 12-4).
k Melding om lite batteristrøm
Hvis følgende melding vises på skjermen, slår du av kalkulatoren med en gang og skifter ut
batteriene ved å følge instruksjonene.
Hvis du fortsetter å bruke kalkulatoren uten å skifte ut batteriene, slås strømmen av
automatisk for å beskyttet innholdet i minnet. Når dette skjer, kan du ikke slå på strømmen
igjen, og det er en fare for at innholdet i minnet kan bli skadet eller gå fullstendig tapt.
• Du kan ikke utføre datakommunikasjon etter at meldingen om lite batteristrøm vises.
k Kompatibilitet bildefiler
En bildefil (g3p/g3b) som lagres (eller oppdateres) på fx-CG50 vil ikke være kompatibel med
fx-CG10.
• «Slik tar du et skjermbilde» (side 1-38)
• «Oppdatere V-Window-innstillingene for bakgrunnsbildet med gjeldende V-Window-
innstillinger» (side 5-11)
• «Justere lysstyrken (Fade I/O) til bakgrunnsbildet» (side 5-12).
• «Lagre innholdet av grafskjermbildet som et bilde (g3p-fil)» (side 5-21)
• «Lagre aktivt skjerminnhold som et bilde (g3p-fil) i Geometry-modus» (side 14-9)
• «Lagre en fil» (side 15-5)
• «K1(PICTURE)» under «Graph Screen Key Operations» (Tasteoperasjoner på
grafskjermbildet) (side ε-37)
• Andre bildefiler lagret fra grafskjermbildet i alle modi (Statistics, Spreadsheet, Financial
osv.)
1-41
Obs!
• Modellen fx-CG10 vil ikke kunne importere bildefiler lagret ved hjelp av fremgangsmåten
over på fx-CG50.
• Modellen fx-CG50 vil ikke kunne importere bildefiler lagret ved hjelp av fremgangsmåten
over på fx-CG10.
• eActivity-filer som inneholder innsatte bilder som ble lagret (eller oppdatert) på fx-CG50, kan
ikke åpnes med fx-CG10.
• Dersom meldingen «Provided by CASIO» vises nederst i detaljskjermbildet for en bildefil
eller eActivity-fil som ble vist ved hjelp av operasjonen under «Vise detaljert informasjon om
en fil i lagringsminnet» (side 11-6), kan denne filen åpnes både på fx-CG10 og fx-CG50.
2-1
Kapittel 2 Manuelle beregninger
1. Grunnleggende beregninger
k Aritmetiske beregninger
• Angi aritmetiske beregninger slik de skrives inn, fra venstre mot høyre.
• Bruk tasten - for å taste inn minustegnet foran en negativ verdi.
• Beregninger utføres internt med en 15-sifret mantisse. Resultatet avrundes til en 10-sifret
mantisse før det vises.
• Ved blandede aritmetiske beregninger prioriteres multiplikasjon og divisjon over addisjon og
subtraksjon.
Eksempel Operasjon
56 × (–12) ÷ (–2,5) = 268,8 56*-12/-2.5w
(2 + 3) × 102 = 500 (2+3)*152w
2 + 3 × (4 + 5) = 29 2+3*(4+5w*1
4
×
5
6 = 10
3 (0,3) '6c4*5w
<Lineær innskrivings-/utmatingsmodus>
6/(4*5)w
*
1
Lukkede parenteser (rett før bruk av w-tasten) kan utelates, uansett hvor mange som
kreves.
k Antall desimalplasser, antall signifikante sifre, normalt visningsområde
[SET UP]
-
[Display]
-
[Fix]
/
[Sci]
/
[Norm]
• Selv etter at du har angitt antall desimalplasser eller antall signifikante sifre, utføres interne
beregninger ved hjelp av en 15-sifret mantisse, og viste verdier lagres med en 10-sifret
mantisse. Bruk Rnd på menyen for numeriske beregninger (NUMERIC) (side 2-14) til å
runde av den viste verdien til innstillingene for antall desimaler og signifikant siffer.
• Innstillinger for antall desimaler (Fix) og signifikant siffer (Sci) er vanligvis gjeldende inntil du
endrer dem, eller inntil du endrer innstillingen for normalt visningsområde (Norm).
2
2-2
Eksempel 1 100 ÷ 6 = 16,66666666...
Betingelse Operasjon Display (Skjerm)
100 /6 w 16.66666667
4 desimaler !m(SET UP) ff
1(Fix) ewJw
16.6667
5 signifikante sifre !m(SET UP) ff
2(Sci) fwJw
1.6667
E
+01
Avbryter spesifikasjon !m(SET UP) ff
3(Norm) Jw
16.66666667
*
1
Viste verdier avrundes til angitt desimalplass.
Eksempel 2 200 ÷ 7 × 14 = 400
Betingelse Operasjon Display (Skjerm)
200 /7 *14 w 400
3 desimaler !m(SET UP) ff
1(Fix) dwJw
400.000
Beregning fortsetter ved
hjelp av visningskapasitet på
10 sifre
200 /7 w
*
14 w
28.571
Ans ×
I
400.000
• Hvis den samme beregningen utføres ved hjelp av det angitte antall sifre:
200 /7 w 28.571
Verdien som lagres internt,
rundes av til antall desimaler
som er angitt på Setup-
skjermbildet.
K6( g) 4(NUMERIC) 4(Rnd) w
*
14 w
28.571
Ans ×
I
399.994
200 /7 w 28.571
Du kan også angi antall
desimaler for avrunding
av interne verdier for en
bestemt beregning.
(Eksempel: Slik angir du
avrunding til to desimaler)
6( g) 1(RndFix) !-(Ans) ,2 )
w
*
14 w
RndFix(Ans,2)
28.570
Ans ×
I
399.980
• Du kan ikke bruke et beregningsuttrykk av typen første deriverte, andre deriverte,
integrasjon, Σ , maksimum-/minimumverdi, Solve, RndFix eller log
a
b i et RndFix-
beregningsuttrykk.
*
1
*
1
2-3
k Rekkefølge for beregningsprioritet
Denne kalkulatoren bruker sann algebraisk logikk til å beregne deler av en formel i følgende
rekkefølge:
1 Type A-funksjoner
• Koordinatomforming Pol (
x , y ), Rec ( r ,
θ
)
• Funksjoner som inkluderer parentes (f.eks. derivater, integrasjoner, Σ , osv.)
d/d
x , d
2
/d x 2
, ∫ d x , Σ , Solve, SolveN, FMin, FMax, List → Mat, Fill, Seq, SortA, SortD, Min,
Max, Median, Mean, Augment, Mat → List, DotP, CrossP, Angle, UnitV, Norm, P(, Q(, R(,
t(, RndFix, log
a
b
• Sammensatte funksjoner*
1
, List, Mat, Vct, fn, Y n, r n, X tn, Y tn, X n
2 Type B-funksjoner
Med disse funksjonene angis verdien, og deretter trykkes funksjonstasten inn.
x 2
, x –1
, x! , ° ’ ”, ENG-symboler, vinkelenhet °,
r
,
g
3 Potens/kvadratrot ^( x y
),
x '
4 Brøker
a
b
/
c
5 Implisitt multiplikasjonsformat foran π , minnenavn eller variabelnavn.
2 π , 5A, Xmin, F Start, osv.
6 Type C-funksjoner
Med disse funksjonene trykkes funksjonstasten inn, og deretter angis verdien.
',
3
', log, ln, e x
, 10
x
, sin, cos, tan, sin
–1
, cos
–1
, tan
–1
, sinh, cosh, tanh, sinh
–1
, cosh
–1
,
tanh
–1
, (–), d, h, b, o, Neg, Not, Det, Trn, Dim, Identity, Ref, Rref, Sum, Prod, Cuml,
Percent, ΔList, Abs, Int, Frac, Intg, Arg, Conjg, ReP, ImP
7 Implisitt multiplikasjonsformat foran Type A-funksjoner, Type C-funksjoner og parentes.
2 '3, A log2, osv.
8 Permutasjon, kombinasjon, operator for komplekse tall i polært format
n P r , n C r , ∠
9 Metriske konverteringskommandoer*
2
0 × , ÷, Int÷, Rmdr
! +, –
@ Relasjonsoperatorer =, ≠ , >, <, ≥, ≤
# And (logisk operator), and (bitvis operator)
$ Or, Xor (logisk operator), or, xor, xnor (bitvis operator)
*
1
Du kan kombinere innholdet i multippelfunksjonsminneområder (fn) eller grafminneområder
( Y n, r n, X tn, Y tn, X n) i sammensatte funksjoner. Hvis du for eksempel angir fn1(fn2),
resulterer det i den sammensatte funksjonen fn1
°
fn2 (se side 5-14). En sammensatt
funksjon kan bestå av opptil fem funksjoner.
*
2
Metriske konverteringskommandoer støttes bare hvis systemtillegget for metrisk konvertering
er installert.
2-4
Eksempel 2 + 3 × (log sin2 π 2
+ 6,8) = 22,07101691 (vinkelenhet = Rad)
• Når funksjoner med samme prioritet brukes i serie, skjer utføringer fra høyre mot venstre.
e x
ln 120 → e x
{ln( 120 ) }
Ellers skjer utføringer fra venstre mot høyre.
• Sammensatte funksjoner utføres fra høyre mot venstre.
• Alt innenfor parenteser får høyest prioritet.
k Visning av beregningsresultat i irrasjonelt tallformat
Du kan konfigurere kalkulatoren så den viser beregningsresultatene i irrasjonelt tallformat
(inklusive ' eller π ) ved å velge «Math» for modusinnstillingen «Input/Output» på Setup-
skjermen.
Eksempel '2 + '8 = 3 '2 (Input/Output: Math)
!x( ') ce+!x( ') iw
u Visningsområde for beregningsresultat med
'
Visning av et beregningsresultat i '-format støttes for resultat med ' i opptil to verdier.
Beregningsresultater i '-format tar en av følgende former.
± a 'b , ± d ± a 'b , ± a'
b
c ± d'
e
f
• Følgende er områdene for hver av koeffisientene ( a , b , c , d , e , f ) som kan vises i
'-beregningsresultatformat.
1 <
a < 100, 1 < b < 1000, 1 < c < 100
0 <
d < 100, 0 < e < 1000, 1 < f < 100
• I tilfellene som vises nedenfor, kan et beregningsresultat vises i '-format selv om
koeffisientene (
a , c , d ) er utenfor ovennevnte områder.
Et '-formatberegningsresultat benytter en fellesnevner.
a'
b
c + d'
e
f → a´'
b + d´'
e
c´ * c ´ er minste felles multiplum av c og f .
1
2
3
4
5
6
2-5
Siden beregningsresultatet bruker en fellesnevner, kan beregningsresultatet fortsatt vises ved
hjelp av '-format, selv når koeffisientene ( a ´, c ´, d ´) er utenfor tilsvarende koeffisientområde
( a , c , d ).
Eksempel: '
3
11 + '
2
10 = 10'
3 + 11'
2
110
Beregningseksempler
Denne beregningen: Gir denne typen display:
2 × (3 – 2 '5) = 6 – 4 '5 '-format
35 '2 × 3 = 148,492424 (= 105 '2)*
1 Desimalformat
150'
2
25 = 8,485281374*
1
23 × (5 – 2 '3) = 35,32566285 (= 115 – 46 '3)*
1 Desimalformat
'2 + '3 + '8 = '3 + 3 '2 '-format
'
2 + '
3 + '
6 = 5,595754113*
2 Desimalformat
*
1
Desimalformat fordi verdiene er utenfor området.
*
2
Desimalformat fordi beregningsresultatet har tre verdier.
• Beregningsresultatet vises i desimalformat selv om et mellomresultat har mer enn to verdier.
Eksempel: (1 + '2 + '3) (1 – '2 – '3) (= – 4 – 2 '6)
= –8,898979486
• Hvis beregningsformelen har en '-verdi og en verdi som ikke kan vises som brøk, vil
beregningsresultatet vises i desimalformat.
Eksempel: log3 + '2 = 1,891334817
u Visningsområde for beregningsresultat med
π
π
Et beregningsresultat vises ved hjelp av π -format i følgende tilfeller.
• Når beregningsresultatet kan vises i formatet
n π
n er et heltall opptil |10
6
|.
• Når beregningsresultatet kan vises i formatet ab
c π eller b
c π
Men {antall
a -sifre + antall b -sifre + antall c -sifre} må være 8 eller færre når ovennevnte
ab
c
eller b
c reduseres.*
1
*
2
Maksimumantall tillatte c -sifre er tre.*
2
*
1
Hvis c < b , blir antallet a -, b - og c -sifre talt opp når brøken konverteres fra en uekte brøk
( b
c ) til en blandet brøk (
ab
c ).
*
2
Når «Manual» er angitt for «Simplify»-innstillingen på Setup-skjermen, kan
beregningsresultatet vises i desimalformat, selv om disse betingelsene er oppfylt.
2-6
Beregningseksempler
Denne beregningen: Gir denne typen display:
78 π × 2 = 156 π π -format
123456 π × 9 = 3490636,164 (= 11111104 π )*
3 Desimalformat
105 568
824 π = 105 71
103 π π -format
2 258
3238 π = 6,533503684 129
1619 π2 *
4 Desimalformat
*
3
Desimalformat fordi beregningsresultatets heltalldel er |10
6
| eller høyere.
*
4
Desimalformat fordi antallet nevnersifre er fire eller mer for ab
c π -formatet.
k Multiplikasjonsoperasjoner uten multiplikasjonstegn
Du kan utelate multiplikasjonstegnet ( × ) i alle følgende operasjoner.
• Foran Type A-funksjoner ( 1 på side 2-3) og Type C-funksjoner ( 6 på side 2-3), med unntak
av negative tegn
Eksempel 1 2sin30, 10log1,2, 2'
3, 2Pol(5, 12) osv.
• Foran konstanter, variabelnavn, minnenavn
Eksempel 2 2 π , 2AB, 3Ans, 3Y
1 osv.
• Foran åpne parenteser
Eksempel 3 3(5 + 6), (A + 1)(B – 1) osv.
Hvis du utfører en kalkulasjon som inkluderer både divisjons- og multiplikasjonsoperasjoner
der et multiplikasjonstegn er utelatt, vil det automatisk settes inn parentes, slik som vist i
eksemplene nedenfor.
• Når et multiplikasjonstegn er utelatt rett foran en åpen parentes eller etter en lukket parentes.
Eksempel 1 6 ÷ 2(1 + 2) → 6 ÷ (2(1 + 2))
6 ÷ A(1 + 2) → 6 ÷ (A(1 + 2))
1 ÷ (2 + 3)sin30 → 1 ÷ ((2 + 3)sin30)
• Når et multiplikasjonstegn er utelatt umiddelbart foran en variabel, en konstant osv.
Eksempel 2 6 ÷ 2π → 6 ÷ (2π)
2 ÷ 2'2 → 2 ÷ (2'2)
4π ÷ 2π → 4π ÷ (2π)
2-7
Hvis du utfører en kalkulasjon der et multiplikasjonstegn har blitt utelatt rett før en brøk
(inkludert blandet brøk), vil det automatisk settes inn parentes, slik som vist i eksemplene
nedenfor.
Eksempel (2 ×
3
1): 3
1
2 → 3
1
2
( )
Eksempel (sin 2 × 5
4): sin 5
4
2 → sin
( )
5
4
2
k Overflyt og feil
Hvis du overskrider et angitt inndata- eller beregningsområde, eller forsøker å skrive inn
ugyldige inndata, vises det en feilmelding på displayet. Det er ikke mulig å bruke kalkulatoren
mens det vises en feilmelding. For detaljer, se «Tabell over feilmeldinger» på side α -1.
• De fleste tastene på kalkulatoren er utilgjengelige mens det vises en feilmelding på displayet.
Trykk J for å fjerne feilen og gå tilbake til normal bruk.
k Minnekapasitet
Hver gang du trykker på en tast, brukes én eller to byte. Noen av funksjonene som krever én
byte, er: b, c, d, sin, cos, tan, log, ln, ' og π .
Noen av funksjonene som tar opptil to byte, er d/d x (, Mat, Vct, Xmin, If, For, Return,
DrawGraph, SortA(, PxIOn, Sum og
a n +1
.
• Det kreves forskjellig antall byte for inntastingsfunksjoner og kommandoer i lineær
innskrivings-/utmatingsmodus og matematisk innskrivings-/utmatingsmodus. Du finner mer
informasjon om antall byte som kreves for hver funksjon i den matematiske innskrivings-/
utmatingsmodusen, på side 1-15.
2. Spesialfunksjoner
k Beregninger ved hjelp av variabler
Eksempel Operasjon Display (Skjerm)
193.2 aav(A) w 193.2
193,2 ÷ 23 = 8,4 av(A) /23 w 8.4
193,2 ÷ 28 = 6,9 av(A) /28 w 6.9
k Minne
u Variabler (Alpha-minne)
Denne kalkulatoren leveres med 28 variabler som standard. Du kan bruke variabler til å
lagre verdier du vil bruke i beregninger. Variabler identifiseres av enkeltbokstaver fra de 26
bokstavene i det engelske alfabetet, pluss r og
θ
. Den maksimale størrelsen på verdier du kan
tilordne til variabler, er 15 sifre for mantissen og 2 sifre for eksponenten.
• Variabelinnhold beholdes selv om du slår av strømmen.
2-8
u Slik tilordner du en verdi til en variabel
[verdi] a [variabelnavn] w
Eksempel 1 Slik tilordner du 123 til variabel A
Abcdaav(A) w
Eksempel 2 Slik legger du til 456 i variabel A og lagrer resultatet i variabel B
Aav(A) +efga
al(B) w
• Du kan legge inn en X-variabel ved å trykke a+(X) eller v. Hvis du trykker a+(X),
legger du inn X, og hvis du trykker v, legger du inn x . Verdier som er tilordnet X og x ,
lagres i det samme minneområdet.
Eksempel 3 Tilordne 10 til
x , og tilordne deretter 5 til X. Kontroller så hva som er
tilordnet
x .
Abaavw
faa+(X) w
vw
u Slik tilordner du samme verdi til mer enn én variabel
[verdi] a [første variabelnavn] ~ [siste variabelnavn] w
• Du kan ikke bruke «
r » eller «
θ
» som variabelnavn.
Eksempel Slik tilordner du verdien 10 til variablene A til og med F
Abaaav(A)
!e(CATALOG)6(CAT)cccc
1(EXE)
ff
1(INPUT) at(F) w
u Strengminne
Du kan lagre opptil 20 strenger (kalt Str 1 til Str 20) i strengminnet. Lagrede strenger kan
sendes til displayet eller brukes i funksjoner og kommandoer som støtter bruken av strenger
som argumenter.
For detaljer om strengoperasjoner, se «Strenger» (side 8-25).
2-9
Eksempel Slik kan du tilordne streng «ABC» til Str 1 og deretter sende Str 1 til
displayet
!m(SET UP) 2(Line) J
A!a(A-LOCK)5(”)v(A)
l(B)I(C)5(”)a(Utløser Alpha-låsen.)
aJ6( g) 5(Str) bw
5(Str) bw
Strengen vises venstrejustert.
• Utfør ovennevnte operasjon i lineær innskrivings-/utmatingsmodus. Den kan ikke utføres i
matematisk innskrivings-/utmatingsmodus.
u Funksjonsminne [OPTN] - [FUNCMEM]
Funksjonsminnet er praktisk for midlertidig lagring av uttrykk som brukes ofte. For langvarig
lagring anbefaler vi at du bruker Graph -modus for uttrykk og Program -modus for programmer.
• { STORE } / { RECALL } / { fn } / { SEE } ... {funksjonslagring}/{funksjonstilbakekall}/{spesifikasjon av
funksjonsområde som et variabelnavn inne i et uttrykk}/{funksjonsliste}
u Lagre en funksjon
Eksempel Slik lagrer du funksjonen (A+B) (A–B) som funksjonsminnenummer 1
!m(SET UP) 2(Line) J
A(av(A) +al(B) )
(av(A) -al(B) )
K6( g) 6( g) 3(FUNCMEM)
1(STORE) bw
JJJ
• Hvis funksjonsminnenummeret du lagrer en funksjon med, allerede inneholder en funksjon,
erstattes den forrige funksjonen med den nye.
• Du kan også bruke a til å lagre en funksjon i
funksjonsminnet i et program. I så fall må du sette
funksjonen innenfor doble anførselstegn.
2-10
u Slik tilbakekaller du en funksjon
Eksempel Slik tilbakekaller du innholdet i funksjonsminnenummer 1
AK6( g) 6( g) 3(FUNCMEM)
2(RECALL) bw
• Den tilbakekalte funksjonen vises ved gjeldende markørplassering på displayet.
u Slik tilbakekaller du en funksjon som en variabel
Adaav(A) w
baal(B) w
K6( g) 6( g) 3(FUNCMEM) 3(fn)
b+cw
u Slik viser du en liste over tilgjengelige funksjoner
K6( g) 6( g) 3(FUNCMEM)
4(SEE)
u Slette en funksjon
Eksempel Slik sletter du innholdet i funksjonsminnenummer 1
A
K6( g) 6( g) 3(FUNCMEM)
1(STORE) bw
• Hvis du utfører lagringsoperasjonen mens displayet er tomt, slettes funksjonen du angir i
funksjonsminnet.
2-11
k Svarfunksjonen
Svarfunksjonen lagrer automatisk det siste resultatet du beregnet ved å trykke på w(med
mindre w-tastbruk resulterer i en feil). Resultatet lagres i svarminnet.
• Den største verdien som svarminnet kan inneholde, er 15 sifre for mantissen og 2 sifre for
eksponenten.
• Innhold i svarminnet slettes ikke når du trykker på A-tasten eller når du slår av strømmen.
u Slik bruker du innholdet i svarminnet i en beregning
Eksempel 123 + 456 = 579
789 – 579 = 210
Abcd+efgw
hij-!-(Ans) w
• Når det utføres en handling som tildeler en verdi til et Alpha-minne (f.eks.
faal(B) w), oppdateres innholdet i svarminnet i matematisk innskrivings-/
utmatingsmodus, men ikke i lineær innskrivings-/utmatingsmodus.
k Utføre kontinuerlige beregninger
Ved hjelp av svarminnet kan du også bruke resultatet av én beregning som et av argumentene
i den neste beregningen.
Eksempel 1 ÷ 3 =
1 ÷ 3 × 3 =
Ab/dw
(Fortsetter) *dw
Kontinuerlige beregninger kan også brukes med Type B-funksjoner ( x 2
, x –1
, x! , på side 2-3), +,
–, ^( x y
),
x ', ° ’ ”, osv.
2-12
3. Angi vinkelenhet og displayformat
Før du utfører en beregning bør du bruke Setup-skjermbildet til å angi vinkelenhet og
displayformat.
k Angi vinkelenheten [SET UP] - [Angle]
1. Uthev «Angle» på Setup-skjermbildet.
2. Trykk på funksjonstasten for vinkelenheten du vil angi, og trykk deretter J.
• { Deg } / { Rad } / { Gra } ... {grader}/{radianer}/{gradienter}
• Forholdet mellom gradene, gradientene og radianene vises nedenfor.
360° = 2 π radianer = 400 gradienter
90° = π /2 radianer = 100 gradienter
k Angi displayformatet [SET UP] - [Display]
1. Uthev «Display» på Setup-skjermbildet.
2. Trykk på funksjonstasten for elementet du vil angi, og trykk deretter J.
• { Fix } / { Sci } / { Norm } / { Eng } ... {spesifisering av fast antall desimalplasser}/
{spesifisering av antall signifikante sifre}/{normal visningsinnstilling}/{teknisk modus}
u Slik angir du antall desimaler (Fix)
Eksempel Slik angir du to desimaler
1(Fix) cw
Trykk på nummertasten som tilsvarer antall desimaler du vil angi ( n = 0 til 9).
• Viste verdier avrundes til angitte desimaler.
2-13
u Slik angir du antall signifikante sifre (Sci)
Eksempel Spesifiser tre signifikante sifre
2(Sci) dw
Trykk på den talltasten som tilsvarer det antall signifikante sifre du vil angi ( n = 0 til 9). Hvis du
angir 0, blir antall signifikante sifre 10.
• Viste verdier avrundes til det antall signifikante sifre du angir.
u Slik angir du normal visning (Norm 1/Norm 2)
Trykk 3(Norm) for å veksle mellom Norm 1 og Norm 2.
Norm 1: 10
–2
(0,01) > | x |, | x | >10
10
Norm 2: 10
–9
(0,000000001) > | x |, | x | >10
10
u Slik angir du teknisk notasjonsvisning (Eng-modus)
Trykk 4(Eng) for å veksle mellom teknisk notasjon og standard notasjon. Indikatoren «/E»
vises på displayet mens teknisk notasjon er aktivert.
Du kan bruke følgende symboler til å konvertere verdier til teknisk notasjon, for eksempel 2000
(= 2 × 10
3
) → 2k.
E (Exa) × 10
18 m (milli) × 10
–3
P (Peta) × 10
15 μ (mikro) × 10
–6
T (Tera) × 10
12 n (nano) × 10
–9
G (Giga) × 10
9 p (pico) × 10
–12
M (Mega) × 10
6 f (femto) × 10
–15
k (kilo) × 10
3
• Det tekniske symbolet som gir mantissen en verdi fra 1 til 1000, velges automatisk av
kalkulatoren når teknisk notasjon er aktivert.
2-14
4. Funksjonsberegninger
k Funksjonsmenyer
Denne kalkulatoren inneholder fem funksjonsmenyer, som gir deg tilgang til vitenskapelige
funksjoner som ikke er trykt på tastepanelet.
• Innholdet på funksjonsmenyen varierer alt etter hvilken modus du har gått til fra
hovedmenyen, før du trykket på K -tasten. Følgende eksempler viser funksjonsmenyer
som vises i Run-Matrix - eller Program -modus.
u Hyperbolske beregninger (HYPERBL) [OPTN] - [HYPERBL]
• { sinh } / { cosh } / { tanh } ... hyperbolsk {sinus}/{cosinus}/{tangens}
• { sinh
–1
} / { cosh
–1
} / { tanh
–1
} ... invers hyperbolsk {sinus}/{cosinus}/{tangens}
u Sannsynlighets-/distribusjonsberegninger (PROB) [OPTN] - [PROB]
• {
x! } ... trykk dette etter at du har skrevet inn en verdi, for å beregne fakultetet for verdien
• {
n P r } / { n C r } ... {permutasjon}/{kombinasjon}
• { RAND } ... {tilfeldig nummergenerering}
• { Ran# } / { Int } / { Norm } / { Bin } / { List }/{ Samp } ... {tilfeldig nummergenerering (0 til 1)}/{tilfeldig
heltallgenerering}/{tilfeldig nummergenerering i henhold til normal distribusjon basert
på middel-
og standardavvik }/{tilfeldig nummergenerering i samsvar med binomial
distribusjon basert på antall forsøk n og sannsynlighet p }/{tilfeldig nummergenerering
(0 til 1) og lagring av resultat i ListAns}/{tilfeldig ekstraksjon av listedataelementer og
lagring av resultat i ListAns}
• { P (} / { Q (} / { R (} ... normal sannsynlighet {P(
t )}/{Q( t )}/{R( t )}
• {
t (} ... {verdi for normalisert varians t ( x )}
u Numeriske beregninger (NUMERIC) [OPTN] - [NUMERIC]
• { Abs } ... velg dette elementet og skriv inn en verdi for å hente den absolutte verdien av
verdien
• { Int } / { Frac } ... velg dette elementet og skriv inn en verdi for å ekstrahere delen {heltall}/{brøk}.
• { Rnd } ... runder av verdien som brukes til interne beregninger, til 10 signifikante sifre (for å
svare til verdien i svarminnet), eller til antallet desimaler (Fix) og det antall signifikante
sifre (Sci) du har angitt
• { Intg } ... velg dette elementet og skriv inn en verdi for å hente det største heltallet som ikke
er større enn verdien
• { RndFix } ... runder av verdien som brukes til interne beregninger, til angitt antall sifre (0 til 9)
(se side 2-2)
• { GCD } ... {største felles divisor for to verdier}
• { LCM } ... {minste felles multiplum for to verdier}
• { MOD } ... {resten av divisjonen (restutdata når
n deles med m )}
• { MOD_Exp } ... {rest når divisjon utføres på en effektverdi (restutdata når
n økes til p effekt og
deretter deles med m )}
2-15
u Vinkelenheter, koordinatomregning, seksagestimale operasjoner (ANGLE)
[OPTN] - [ANGLE]
• { ° } / { r } / { g } ... {grader}/{radianer}/{gradienter} for en spesifikk innskrevet verdi
• { ° ’ ” } ... angir grader (timer), minutter, sekunder når du skriver inn en verdi av grader/
minutter/sekunder
• {
° ’ ”
} ... regner om en desimalverdi til grader/minutter/sekunder
• Menyoperasjonen {
° ’ ”
} er bare tilgjengelig når det er et beregningsresultat på skjermen.
• { Pol( } / { Rec( } .... {rektangulær-til-polar}/{polar-til-rektangulær} koordinatkonvertering
• { 'DMS } ... regner om en desimalverdi til en seksagesimal verdi
u Teknisk symbol (ENG-SYM) [OPTN] - [ENG-SYM]
• { m } / {
} / { n } / { p } / { f } ... {milli (10
–3
)}/{micro (10
–6
)}/{nano (10
–9
)}/{pico (10
–12
)}/{femto (10
–15
)}
• { k } / { M } / { G } / { T } / { P } / { E } ... {kilo (10
3
)}/{mega (10
6
)}/{giga (10
9
)}/{tera (10
12
)}/{peta (10
15
)}/
{exa (10
18
)}
• { ENG } / { ENG } ... flytter desimalpunktet for den viste verdien tre sifre til {venstre}/{høyre} og
{reduserer}/{øker} eksponenten med tre.
Når du bruker teknisk notasjon, endres også det tekniske symbolet tilsvarende.
• Menyoperasjonene {ENG} og {ENG} er bare tilgjengelige når det er et beregningsresultat
på displayet.
k Vinkelenheter
• Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.
Eksempel Operasjon
Slik regner du om 4,25 rad til
grader: 243,5070629
!m(SET UP) cccccc1(Deg) J
4.25 K6( g) 5(ANGLE) 2(r) w
47,3° + 82,5rad = 4774,20181° 47.3 +82.5 K6( g) 5(ANGLE) 2(r) w
2°20´30˝ + 39´30˝ = 3°00´00˝ 2 K6( g) 5(ANGLE) 4(° ’ ”) 20 4(° ’ ”) 30
4(° ’ ”) +0 4(° ’ ”) 39 4(° ’ ”) 30 4(° ’ ”) w
5(
° ’ ”
)
2,255° = 2°15´18˝ 2.255 K6( g) 5(ANGLE) 6( g) 3( 'DMS) w
2-16
k Trigonometriske og inverse trigonometriske funksjoner
• Husk å angi vinkelenheten før du utfører trigonometriske funksjonsberegninger og inverse
trigonometriske funksjonsberegninger.
• Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.
Eksempel Operasjon
cos (
π
3
rad) = 2
1 (0,5) !m(SET UP)cccccc2(Rad)J
c'!5(π)c3w
<Lineær innskrivings-/utmatingsmodus>
c(!5(π)/3)w
2 • sin 45° × cos 65° = 0,5976724775 !m(SET UP)cccccc1(Deg)J
2*s45*c65w*1
sin–10,5 = 30°
(x når sinx = 0,5)
!s(sin–1) 0.5*2w
*
1
* kan utelates.
*
2
Det er ikke nødvendig å skrive inn et innledende nulltall.
k Logaritmiske funksjoner og eksponentialfunksjoner
• Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.
Eksempel Operasjon
log 1,23 (log
10
1,23) = 0,08990511144 l1.23 w
log
2
8 = 3 4(MATH) 2(log
a
b) 2 e8 w
<Lineær innskrivings-/utmatingsmodus>
K4(CALC) 6( g) 4(log
a
b) 2 ,8 )w
(–3)
4
= (–3) × (–3) × (–3) × (–3) = 81 (-3 )M4 w
7
123 (= 123
1
7
) = 1,988647795 !M(
x ') 7 e123 w
<Lineær innskrivings-/utmatingsmodus>
7 !M(
x ') 123 w
• Lineær innskrivings-/utmatingsmodus og matematisk innskrivings-/utmatingsmodus gir ulike
resultater når to eller flere potenser skrives inn i serier, som for eksempel: 2 M 3 M 2.
Lineær innskrivings-/utmatingsmodus: 2^3^2 = 64
Matematisk innskrivings-/utmatingsmodus: 232 = 512
Dette er fordi den matematiske innskrivings-/utmatingsmodusen internt behandler
innskrivingen ovenfor som: 2^(3^(2)).
(90° = radianer = 100 gradienter)
π
2
2-17
k Hyperbolske funksjoner og inverse hyperbolske funksjoner
• Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.
Eksempel Operasjon
sinh 3,6 = 18,28545536 K6(g)2(HYPERBL)1(sinh) 3.6w
cosh–1 20
15 = 0,7953654612 K6(g)2(HYPERBL)5(cosh–1)'20c15w
<Lineær innskrivings-/utmatingsmodus>
K6(g)2(HYPERBL)5(cosh–1)(20
/15)w
k Andre funksjoner
• Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.
Eksempel Operasjon
'2 + '5 = 3,65028154 !x(') 2e+!x(') 5wf
<Lineær innskrivings-/utmatingsmodus>
!x(') 2+!x(')5w
(–3)2 = (–3) × (–3) = 9 (-3)xw
8! (= 1 × 2 × 3 × .... × 8) = 40320 8K6(g)3(PROB)1(x!)w
Hva er heltallsdelen av – 3,5?
– 3
K6(g)4(NUMERIC)2(Int)-3.5w
k Tilfeldig nummergenerering (RAND)
u Tilfeldig nummergenerering (0 til 1) (Ran#, RanList#)
Ran# og RanList# genererer 10-sifrede tilfeldige numre tilfeldig eller sekvensielt fra 0 til 1.
Ran# gir et enkelt tilfeldig nummer, mens RanList# gir flere tilfeldige numre i listeform. Det
følgende viser syntaksene for Ran# og RanList#.
Ran# [
a ] 1 < a < 9
RanList# (
n [, a ]) 1 < n < 999
•
n er antall forsøk. RanList# genererer antallet tilfeldige numre som tilsvarer n , og viser dem
på skjermen ListAns. Det må skrives inn en verdi for
n .
• «
a » er randomiseringssekvensen. Det vil bli oppgitt tilfeldige numre hvis det ikke skrives
inn noe for « a ». Hvis du skriver inn et heltall på 1 til og med 9 for a , vil det gi et tilsvarende
sekvensielt tilfeldig nummer.
• Når funksjonen Ran# 0 utføres, startes sekvensene av både Ran# og RanList#. Sekvensen
startes også når et sekvensielt tilfeldig nummer genereres med en annen sekvens av
den forrige utførelsen ved hjelp av Ran# eller RanList#, eller ved generering av et tilfeldig
nummer.
2-18
Ran# Eksempler
Eksempel Operasjon
Ran#
(Genererer et tilfeldig tall.)
K6( g) 3(PROB) 4(RAND)
1(Ran#) w
(Hvert trykk på w genererer et nytt tilfeldig
tall.)
w
w
Ran# 1
(Genererer det første tilfeldige tallet i
sekvens 1.)
(Genererer det andre tilfeldige tallet i
sekvens 1.)
K6( g) 3(PROB) 4(RAND)
1(Ran#) 1 w
w
Ran# 0
(Starter sekvensen.)
Ran# 1
(Genererer det første tilfeldige tallet i
sekvens 1.)
1(Ran#) 0 w
1(Ran#) 1 w
RanList# Eksempler
Eksempel Operasjon
RanList# (4)
(Genererer fire tilfeldige tall og viser
resultatet på ListAns-skjermen.)
K6( g) 3(PROB) 4(RAND) 5(List)
4 )w
RanList# (3, 1)
(Genererer fra de første til tredje tilfeldige
tallene i sekvens 1 og viser resultatet på
ListAns-skjermen.)
K6( g) 3(PROB) 4(RAND) 5(List)
3 ,1 )w
(Deretter genereres fra fjerde til sjette
tilfeldige tall i sekvens 1 og viser resultatet
på ListAns-skjermen.)
w
Ran# 0
(Starter sekvensen.)
1(Ran#) 0 w
RanList# (3, 1)
(Re-genererer fra de første til tredje tilfeldige
tallene i sekvens 1 og viser resultatet på
ListAns-skjermen.)
5(List) 3 ,1 )w
2-19
u Tilfeldig heltallgenerering (RanInt#)
RanInt# genererer tilfeldige heltall som faller mellom to angitte heltall.
RanInt# (A, B [,
n ]) A < B |A|,|B| < 1 E 10 B – A < 1 E 10 1 < n < 999
• A er startverdien, og B er sluttverdien. Hvis en verdi for
n utelates, returneres et tilfeldig
generert tall som det er. Hvis en verdi for
n angis, returneres det angitte antallet tilfeldige
verdier i listeform.
Eksempel Operasjon
RanInt# (1, 5)
(Genererer ett tilfeldig heltall fra 1 og 5.)
K6( g) 3(PROB) 4(RAND) 2(Int)
1 ,5 )w
RanInt# (1, 10, 5)
(Genererer fem tilfeldige heltall fra 1 til 10 og
viser resultatet på ListAns-skjermen.)
K6( g) 3(PROB) 4(RAND) 2(Int)
1 ,10 ,5 )w
u Tilfeldig nummergenerering i samsvar med normal distribusjon
(RanNorm#)
Denne funksjonen genererer et 10-sifret tilfeldig tall i samsvar med normal distribusjon basert
på verdiene for et angitt middel- og standardavvik .
RanNorm# (
, [, n ]) > 0 1 < n < 999
• Hvis en verdi for
n utelates, returneres et tilfeldig generert tall som det er. Hvis en verdi for n
angis, returneres det angitte antallet tilfeldige verdier i listeform.
Eksempel Operasjon
RanNorm# (8, 68)
(Produserer tilfeldig en kroppslengdeverdi
som oppnås i samsvar med den normale
distribusjonen av en gruppe spedbarn yngre
enn ett år med en middel kroppslengde på
68 cm og standardavvik på 8.)
K6( g) 3(PROB) 4(RAND) 3(Norm)
8 ,68 )w
RanNorm# (8, 68, 5)
(Produserer tilfeldig kroppslengdene på fem
spedbarn i ovennevnte eksempel, og viser
dem i en liste.)
K6( g) 3(PROB) 4(RAND) 3(Norm)
8 ,68 ,5 )w
2-20
u Tilfeldig nummergenerering i samsvar med binomial distribusjon
(RanBin#)
Denne funksjonen genererer tilfeldige heltall i samsvar med binomial distribusjon basert på
verdier angitt for antall forsøk
n og sannsynlighet p .
RanBin# (
n , p [, m ]) 1 < n < 100000 1 < m < 999 0 < p < 1
• Hvis en verdi for
m utelates, returneres et tilfeldig generert tall som det er. Hvis en verdi for
m angis, returneres det angitte antallet tilfeldige verdier i listeform.
Eksempel Operasjon
RanBin# (5, 0.5)
(Produserer tilfeldig antallet krone som
kan forventes i samsvar med binomial
distribusjon for fem myntekast der
sannsynligheten for krone er 0,5.)
K6( g) 3(PROB) 4(RAND) 4(Bin)
5 ,0.5 )w
RanBin# (5, 0.5, 3)
(Utfører dem samme myntekastsekvensen
som er beskrevet overfor og viser
resultatene i en liste.)
K6( g) 3(PROB) 4(RAND) 4(Bin)
5 ,0.5 ,3 )w
u Vilkårlig ekstraksjon av listedataelementer (RanSamp#)
Denne funksjonen ekstraherer vilkårlig elementer fra listedata og returnerer resultatene i
listeformat.
RanSamp# (Liste X, n [,m])
Liste X ... Enhver listedata (List 1 til List 26, Ans, {listeformatdata}, undernavn)
n ... Antall forsøk (Når m = 1, er antall elementer 1 < n < Liste X. Når m = 0, 1 < n < 999.)
m ... m = 1 eller 0 (Når m = 1, ekstraheres hvert element kun én gang. Når m = 0, kan hvert
element ekstraheres flere ganger.)
• m = 0 brukes når m-innstillingen utelates.
Eksempel Operasjon
List 1 = {1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10}
RanSamp# (List 1, 3, 1)
(Ekstraherer vilkårlig tre elementer fra List 1
og viser resultatet på ListAns-skjermen.)
!*({)1,2,3,4,5,6,7,8
,9,10!/(})a!b(List)bw
K6(g)3(PROB)4(RAND)6(Samp)
!b(List)b,3,1)w
List 2 = {1, 3, 6, 7}
RanSamp# (List 2, 10)
(Ekstraherer vilkårlig 10 elementer fra List
2 og viser resultatet på ListAns-skjermen.
Elementer ekstraheres gjentatte ganger.)
!*({)1,3,6,7!/(})a
!b(List)cw
K6(g)3(PROB)4(RAND)6(Samp)
!b(List)c,10)w
2-21
k Koordinatomregning
u Rektangelkoordinater u Polarkoordinater
• Med polarkoordinater kan beregnes og vises i et område på
–180°<
< 180° (radianer og grader har samme område).
• Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.
Eksempel Operasjon
Beregn
r og ° når x = 14 og y = 20,7
!m(SET UP) cccccc
1(Deg) J
K6( g) 5(ANGLE) 6( g) 1(Pol()
14 ,20.7 )w
Beregn
x og y når r = 25 og = 56°
2(Rec() 25 ,56 )w
k Permutasjon og kombinasjon
u Permutasjon u Kombinasjon
• Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.
Eksempel 1 Slik beregner du det mulige antallet ulike arrangementer ved å bruke 4
elementer valgt blant 10 elementer
Formel Operasjon
10 P 4 = 5040 10 K6( g) 3(PROB) 2(
n P r ) 4 w
Eksempel 2 Slik beregner du det mulige antallet ulike kombinasjoner av 4 elementer
som kan velges blant 10 elementer
Formel Operasjon
10 C 4 = 210 10 K6( g) 3(PROB) 3(
n C r ) 4 w
1 24,989 24,98979792 ( )
2 55,928 →
→
55,92839019 ( )
θ
1 13,979 13,97982259 ( )
2 20,725 →20,72593931 ( )
→
n!n!
nPr=nCr=
(
n–r)! r!(
n–r
)!
2-22
k Største felles divisor (GCD), minste felles multiplum (LCM)
Eksempel Operasjon
Slik finner du største felles
divisor for 28 og 35
(GCD (28, 35) = 7)
K6( g) 4(NUMERIC) 6( g) 2(GCD) 28
, 35 )w
Slik finner du minste felles multiplum for
9 og 15
(LCM (9, 15) = 45)
K6( g) 4(NUMERIC) 6( g) 3(LCM) 9
,15 )w
k Divisjonsrest (MOD), rest av eksponensiell divisjon (MOD_Exp)
Eksempel Operasjon
Slik finner du resten når 137 deles på 7
(MOD (137, 7) = 4)
K6( g) 4(NUMERIC) 6( g) 4(MOD) 137
,7 )w
Slik finner du resten når 5
3
deles på 3
(MOD_Exp (5, 3, 3) = 2)
K6( g) 4(NUMERIC) 6( g)
5(MOD_Exp) 5 ,3 ,3 )w
2-23
k Brøker
• I matematisk innskrivings-/utmatingsmodus er brøkinnskrivingsmetoden forskjellig fra det
som er beskrevet nedenfor. Se side 1-15 for informasjon om brøkinnskrivingsoperasjoner i
matematisk innskrivings-/utmatingsmodus.
• Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.
Eksempel Operasjon
2 1 73
–– + 3 –– = ––
–
5 4 20
= 3,65 (Omregning til desimal)*
1
'2c5e+!'(&) 3e1c4w
<Lineær innskrivings-/utmatingsmodus>
2'5+3'1'4w
f
1 1
––––– + ––––
–
2578 4572 = 6,066202547 × 10–4 *2'1c2578e+'1c4572w
<Lineær innskrivings-/utmatingsmodus>
1'2578+1'4572w
1
––
2
× 0,5 = 0,25*3'1c2e*.5w
<Lineær innskrivings-/utmatingsmodus>
1'2*.5w
*
1
Brøker kan omregnes til desimalverdier og omvendt.
*
2
Når det totale antallet tegn – inklusive heltall, teller, nevner og skilletegn – er større enn 10,
vises brøken automatisk i desimalformat.
*
3
Beregninger som inneholder både brøker og desimaltall, beregnes i desimalformat.
• Hvis du trykker på !f(<), veksler brøken som vises, mellom blandet brøk og
uekte brøk.
k Beregning med teknisk notasjon
Du skriver inn tekniske symboler ved å bruke menyen for teknisk notasjon.
• Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.
Eksempel Operasjon
999k (kilo) + 25k (kilo)
= 1,024M (mega)
!m(SET UP)ff4(Eng)J999K6(g)6(g)
1(ENG-SYM)6(g)1(k)+251(k)w
9 ÷ 10 = 0,9 = 900m (milli)
= 0,9
9/10w
K6(g)6(g)1(ENG-SYM)6(g)6(g)3(ENG)*1
= 0,0009k (kilo)
= 0,9
= 900m
3(ENG)*1
2(ENG)*2
2(ENG)*2
*
1
Regner om den viste verdien til den neste tekniske enheten som er høyere, ved å flytte
desimalpunktet tre plasser til høyre.
*
2
Regner om den viste verdien til den nest lavere tekniske enheten, ved å flytte
desimalpunktet tre plasser til venstre.
2-24
k Logiske operatorer (AND, OR, NOT, XOR) [OPTN] - [LOGIC]
I menyen for logiske operatorer kan du velge blant forskjellige logiske operatorer.
• { And } / { Or } / { Not } / { Xor } ... {logisk AND}/{logisk OR}/{logisk NOT}/{logisk XOR}
• Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.
Eksempel Hva er den logiske AND for A og B når A = 3 og B = 2?
A AND B = 1
Operasjon Display (Skjerm)
3 aav(A) w
2 aal(B) w
av(A) K6( g) 6( g)
4(LOGIC) 1(And) al(B) w
1
u Om logiske operasjoner
• En logisk operasjon produserer alltid enten 0 eller 1 som resultat.
• Tabellen nedenfor viser alle mulige resultater som kan produseres av AND-, OR- og XOR-
operasjoner.
Verdi eller Uttrykk A Verdi eller Uttrykk B A AND B A OR B A XOR B
A ≠ 0 B ≠ 0 1 1 0
A ≠ 0 B = 0 0 1 1
A = 0 B ≠ 0 0 1 1
A = 0 B = 0 0 0 0
• Tabellen nedenfor viser resultatene som produseres av NOT-operasjonen.
Verdi eller Uttrykk A NOT A
A ≠ 0 0
A = 0 1
2-25
5. Numeriske beregninger
Følgende forklarer de numeriske beregningsoperasjonene som er med i funksjonsmenyen
som vises når du trykker på K4(CALC). Følgende beregninger kan utføres.
• { Int÷ } / { Rmdr } / { Simp } ... {kvotient}/{rest}/{forenkling}
• { Solve } / { d / d
x } / { d
2
/ d x 2
} / { ∫ d x } / { SolveN } ... {likhetsløsning}/{første deriverte}/{andre deriverte}/
{integrasjon}/{ f ( x ) funksjonsløsning}
• { FMin } / { FMax } / { Σ ( } / { log
a
b } ... {minimumverdi}/{maksimumverdi}/{summering}/
{logaritme log
a
b}
k Kvotient av heltall ÷ heltall [OPTN] - [CALC] - [Int÷]
«Int÷»-funksjonen kan brukes til å finne kvotienten når ett heltall deles med et annet heltall.
Eksempel Slik beregnes kvotienten for 107 ÷ 7
AbahK4(CALC) 6( g)
6( g) 1(Int÷) h
w
k Rest av heltall ÷ heltall [OPTN] - [CALC] - [Rmdr]
«Rmdr»-funksjonen kan brukes til å finne resten når ett heltall deles med et annet heltall.
Eksempel Slik kan du beregne resten av 107 ÷ 7
AbahK4(CALC) 6( g)
6( g) 2(Rmdr) h
w
2-26
k Forenkling [OPTN] - [CALC] - [Simp]
« 'Simp»-funksjonen kan brukes for å forenkle brøker manuelt. Følgende operasjoner kan
brukes til å utføre forenkling når et uforenklet beregningsresultat står på skjermen.
• { Simp } w ... Denne funksjonen forenkler automatisk beregningsresultatet som vises,
ved hjelp av det laveste primtallet som er tilgjengelig. Primtallet som brukes, og det
forenklede resultatet, vises på skjermen.
• { Simp }
n w ... Denne funksjonen utfører forenkling i samsvar med den angitte divisoren n .
Under de første standardinnstillingene forenkler denne kalkulatoren automatisk
brøkberegningsresultatene før de vises. Før følgende eksempler utføres, bruk Setup-
skjermbildet for å endre innstillingen «Simplify» fra «Auto» til «Manual» (side 1-37).
• Når «a+b
i » eller « r ∠
θ
» er angitt for Setup-skjermbildets innstilling «Complex Mode»,
forenkles alltid brøkberegningsresultatene før de vises, selv om innstillingen «Simplify» er
«Manual».
• Hvis du vil forenkle brøker manuelt (Simplify: Manual), pass på at «Real» velges for
innstillingen «Complex Mode».
Eksempel 1 For å forenkle 15
60 ==
15
60
5
20
1
4
A'bfcgaw
K4(CALC) 6( g) 6( g) 3(Simp) w
3(Simp) w
Verdien «F=» er divisoren.
2-27
Eksempel 2 For å forenkle 27
63 ved å angi en divisor på 9 =
27
63
3
7
A'chcgdw
K4(CALC) 6( g) 6( g) 3(Simp) j
w
• Det oppstår en feil hvis ikke forenklingen kan utføres med den angitte divisoren.
• Hvis 'Simp utføres når en verdi som ikke kan forenkles vises, returneres den originale
verdien uten å vise «F=».
k Solve-beregninger [OPTN] - [CALC] - [Solve]
Slik er syntaksen for bruk av Solve-funksjonen i et program.
Solve( f ( x ), n , a , b ) ( a : nedre grense, b : øvre grense, n : første estimerte verdi)
Det finnes to ulike innskrivingsmetoder som kan brukes for Solve-beregninger: direkte
tilordning og innskriving med variabeltabell.
Med direkte tilordning tilordner du verdier direkte til variabler. Denne innskrivingstypen er den
samme som den som ble brukt med Solve-kommandoen, som ble brukt i Program -modus.
Innskriving med variabeltabell brukes med Solve-funksjonen i Equation -modus. Denne
innskrivingsmetoden anbefales for innskriving av de fleste vanlige Solve-funksjoner.
En feil (Time Out) oppstår når løsningen ikke har noen konvergens.
Hvis du vil ha informasjon om Solve-beregninger, kan du se side 4-4.
• Du kan ikke bruke en andre derivert, Σ , maksimum-/minimumverdi eller Solve-
beregningsuttrykk i noen av de ovennevnte funksjonene.
• Hvis du trykker A under beregning av en Solve (og pekeren ikke vises på skjermen),
avbrytes beregningen.
k Løse en f ( x )-funksjon [OPTN] - [CALC] - [SolveN]
Du kan bruke SolveN til å løse en
f ( x ) funksjon ved hjelp av numerisk analyse. Følgende er
innskrivingssyntaksen.
SolveN (venstre side [=høyre side] [,variabel] [, nedre grense, øvre grense])
• Høyre side, variabel, nedre grense og øvre grense kan alle utelates.
• «venstre side[=høyre side]» er uttryket som skal løses. Støttede variabler er A til og med Z,
r ,
og
θ
. Når høyre side er utelatt, utføres løsning med høyre side = 0.
• Variabelen angir variabelen i uttrykket som skal løses for (A til og med Z,
r ,
θ
). Når en
variabelspesifikasjon unnlates, benyttes X som variabelen.
2-28
• Den nedre og øvre grensen angir området for løsningen. Du kan skrive inn en verdi eller et
uttrykk som området.
• Følgende funksjoner kan ikke brukes i noen av argumentene.
Solve(, d
2
/d x 2
(, FMin(, FMax(, Σ (
Opptil 10 beregningsresultater kan vises samtidig i ListAns-format.
• Meldingen «No Solution» vises hvis det ikke finnes noen løsning.
• Meldingen «More solutions may exist.» vises når det kan finnes andre løsninger enn de som
vises av SolveN.
Eksempel Slik kan du løse
x 2
– 5 x – 6 = 0
K4(CALC) 5(SolveN)
vx-fv-g)w
J
k Beregning av første deriverte [OPTN] - [CALC] - [d/d x ]
Når du skal beregne første deriverte, viser du først funksjonsanalysemenyen og skriver
deretter inn verdiene ved å bruke syntaksen nedenfor.
<Matematisk innskrivings-/utskrivingsmodus>
K4(CALC) 2(d/d
x ) f ( x ) ea
eller
4(MATH) 4(d/d
x ) f ( x ) ea
<Lineær innskrivings-/utmatingsmodus>
K4(CALC) 2(d/d
x ) f ( x ) ,a )
a er punktet du vil bestemme første deriverte for.
Den deriverte er definert som:
d/dx (
f (x), a) ⇒f (a)
dx
d
f(a+Ax)–f(a)
f (a) = lim –––––––––––––
Ax
Ax→0
'
2-29
I denne definisjonen erstattes infinitesimal (uendelig liten størrelse) av en tilstrekkelig liten Ax ,
med verdien i nærheten av
f
'
( a ) beregnet som:
Eksempel Slik bestemmer du den deriverte ved x = 3 for funksjonen
y = x 3
+ 4 x 2
+ x – 6
Skriv inn funksjonen f ( x ).
AK4(CALC) 2(d/d
x ) vMde+evx+v-ge
Skriv inn punktet x = a som du vil bestemme den deriverte for.
dw
Bruke beregning av den første deriverte i en graffunksjon
• Du kan utelate innskriving av verdien a i syntaksen på side 2-28 ved å bruke følgende
format for grafen for den første deriverte: Y2 = d/dx (Y1). I dette tilfellet brukes verdien av
X-variabelen i stedet for verdien a.
Forholdsregler for beregning av den første deriverte
• I funksjonen f ( x ) kan bare X brukes som en variabel i uttrykk. Andre variabler
(A til Z unntatt X,
r , ) behandles som konstanter, og verdien som for øyeblikket er tilordnet
den variabelen, brukes under beregningen.
• Hvis du trykker A under beregning av den første deriverte (og pekeren ikke vises på
skjermen), avbrytes beregningen.
• Unøyaktige resultater og feil kan forårsakes av følgende ting:
- usammenhengende punkter i
x -verdier
- store endringer i
x -verdier
- inkludering av det lokale maksimumpunktet og det lokale minimumpunktet i
x -verdier
- inkludering av infeksjonspunktet i
x -verdier
- inkludering av uderiverbare punkter i
x -verdier
- resultater av beregning av første deriverte som går mot null
• Bruk alltid radianer (Rad-modus) som vinkelenhet når du utfører trigonometriske beregninger
av første deriverte.
• Du kan ikke bruke et beregningsuttrykk av typen første deriverte, andre deriverte,
integrasjon, Σ , maksimum-/minimumverdi, Solve eller RndFix i et beregningsuttrykk for første
deriverte.
f(a+Ax)–f(a)
f (a) –––––––––––––
Ax
'
2-30
k Beregning av andre deriverte [OPTN] - [CALC] - [d
2
/d x 2
]
Når funksjonsanalysemenyen vises, kan du skrive inn andre deriverte ved å bruke følgende
syntaks.
<Matematisk innskrivings-/utskrivingsmodus>
K4(CALC) 3(d
2
/d x 2
) f ( x ) ea
eller
4(MATH) 5(d
2
/d x 2
) f ( x ) ea
<Lineær innskrivings-/utmatingsmodus>
K4(CALC) 3(d
2
/d x 2
) f ( x ) ,a )
a er punktet du vil bestemme den andre deriverte for.
Beregninger av andre deriverte gir en omtrentlig derivatverdi ved å bruke følgende formel for
andre deriverte, som er basert på Newtons tolkning av flere ledd.
I dette uttrykket brukes verdier for «tilstrekkelig små intervaller for
h » for å få en verdi som er
omtrent f
"
( a ).
Eksempel Slik bestemmer du den andre deriverte ved x = 3 for funksjonen
y = x 3
+ 4 x 2
+ x – 6
Skriv inn funksjonen f ( x ).
AK4(CALC) 3(d
2
/d x 2
) vMde+evx+v-ge
Skriv inn 3 som punkt a , som er punktet for den deriverte.
dw
Bruke beregning av den andre deriverte i en graffunksjon
Du kan utelate innskriving av verdien a i syntaksen ovenfor ved å bruke følgende format for
grafen for den andre deriverte: Y2 = d2/dx2 (Y1). I dette tilfellet brukes verdien av X-variabelen
i stedet for verdien a.
Forholdsregler for beregning av den andre deriverte
Forholdsreglene som gjelder for beregning av den første deriverte, gjelder også for beregning
av den andre deriverte (se side 2-29).
d2d2
––– ( f(x), a)⇒––– f(a)
dx2dx2
f
''(a) =
180h2
2 f(a + 3h) – 27 f(a + 2h) + 270 f(a + h) – 490 f(a) + 270 f(a – h) – 27 f(a –2h) + 2 f(a – 3h)
2-31
k Integrasjonsberegninger [OPTN] - [CALC] - [ ∫ d x ]
Når du skal utføre integrasjonsberegninger, viser du først funksjonsanalysemenyen, og skriver
deretter inn verdiene ved å bruke syntaksen nedenfor.
<Matematisk innskrivings-/utskrivingsmodus>
K4(CALC) 4( ∫ d
x ) f ( x ) e a f b
eller
4(MATH) 6( g) 1( ∫ d
x ) f ( x ) e a f b
<Lineær innskrivings-/utmatingsmodus>
K4(CALC) 4( ∫ d
x ) f ( x ) , a , b , tol )
(
a
: nedre grense,
b
: øvre grense,
tol
: toleranse)
Arealet av
∫
a
b
f(x)dx
beregnes
Som vist i illustrasjonen ovenfor, utføres integreringsberegninger ved å beregne integralverdier
fra
a til og med b for funksjonen y = f ( x ) der a < x < b og f ( x ) > 0. Dette beregner overflaten av
det skyggelagte området i illustrasjonen.
Eksempel 1 Slik utfører du integrasjonsberegningen for funksjonen som vises
nedenfor, med en toleranse på «
tol » = 1 E – 4
• Matematisk innskrivings-/utskrivingsmodus
K4(CALC) 4( ∫ d
x ) cvx+
dv+eebffw
• Lineær innskrivings-/utmatingsmodus
Skriv inn funksjonen
f
( x ).
AK4(CALC) 4( ∫ d
x ) cvx+dv+e,
Skriv inn nedre grense, øvre grense og toleranseverdien.
b,f,b5-e)w
∫
(f(x), a,b, tol)⇒
∫
a
b f(x)dx
∫
1
5
(2x
2
+ 3x + 4) dx
2-32
Eksempel 2 Når vinkelenhetsinnstillingen er grader, utføres trigonometrisk
funksjonsintegrasjonsberegning ved bruk av radianer (vinkelenhet =
Deg)
Eksempler på visning av beregningsresultat
Merk følgende punkter for å sørge for riktige integrasjonsverdier.
(1) Når sykliske funksjoner for integrasjonsverdier blir positive eller negative for ulike divisjoner,
utfør beregningen for enkeltsykluser, eller divider mellom negative og positive, og summer
deretter resultatet.
Positiv
del (
S
)
Negativ del (
S
)
Positiv del ( S ) Negativ del ( S )
(2) Når små svingninger i integrasjonsdeler gir store svingninger i integrasjonsverdier,
beregner du integrasjonsdelene for seg (del områdene med store svingninger opp i mindre
deler). Legg deretter sammen resultatene.
• Hvis du trykker A under beregning av en integral (mens pekeren ikke vises på skjermen),
avbrytes beregningen.
• Bruk alltid radianer (Rad-modus) som vinkelenhet når du utfører trigonometriske
integrasjoner.
• En feil (Time Out) oppstår når det ikke finnes noen løsning som oppfyller toleranseverdien.
∫
a
b f(x)dx =
∫
a
c f(x)dx +
∫
c
b f(x)dx
∫
a
b f(x)dx =
∫
a
x1 f(x)dx +
∫
x1
x2
f(x)dx +.....+
∫
x4
b f(x)dx
2-33
Forholdsregler for integrasjonsberegning
• I funksjonen f ( x ) kan bare X brukes som en variabel i uttrykk. Andre variabler (A til Z unntatt
X,
r , ) behandles som konstanter, og verdien som for øyeblikket er tilordnet den variabelen,
brukes under beregningen.
• Innskriving av «
tol » og sluttparentesen kan utelates. Hvis du utelater « tol ,» bruker
kalkulatoren automatisk en standardverdi på 1
E –5.
• Det kan ta lang tid å fullføre integrasjonsberegninger.
• Du kan ikke bruke et beregningsuttrykk av typen første deriverte, andre deriverte, integrasjon
Σ , maksimum-/minimumverdi, Solve eller RndFix i et beregningsuttrykk for integrasjon.
• I matematisk innskrivings-/utmatingsmodus er toleranseverdien fast på 1
E –5, og kan ikke
endres.
k Σ -beregninger [OPTN] - [CALC] - [ Σ (]
Når du skal utføre Σ -beregninger, viser du først funksjonsanalysemenyen og skriver deretter
inn verdiene ved å bruke syntaksen nedenfor.
<Matematisk innskrivings-/utskrivingsmodus>
K4(CALC) 6( g) 3( Σ ( )
a k e k e
α
e
β
eller
4(MATH) 6( g) 2( Σ ( )
a k e k e
α
e
β
<Lineær innskrivings-/utmatingsmodus>
K4(CALC) 6( g) 3( Σ ( )
a k , k ,
α
,
β
, n )
( n : avstand mellom inndelinger)
Eksempel Slik beregner du følgende:
Bruk n = 1 som avstanden mellom inndelinger.
AK4(CALC) 6( g) 3( Σ ( ) a,(K)
x-da,(K) +fe
a,(K) ecegw
Forholdsregler for
Σ
-beregning
• Verdien for den spesifiserte variabelen skifter under en Σ -beregning. Pass på å ta separate
notater av de spesifiserte variabelverdiene, som kan være nyttige å ha senere, før du foretar
beregningen.
• Du kan bare bruke én variabel i funksjonen for innskrivingsrekkefølgen
a k .
β
Σ(a
k
,k,
α
,
β
,n)=Σa
k
=a
α
+a
α
+1
+........+ a
β
k =
α
6
Σ(k
2
–3
k+5)
k = 2
2-34
• Skriv inn heltall bare for det første uttrykket (
α
) i sekvensen a k og det siste uttrykket (
β
) i
sekvensen
a k .
• Innskriving av
n og sluttparentesen kan utelates. Hvis du utelater n , bruker kalkulatoren
automatisk
n = 1.
• Kontroller at verdien som brukes som det siste uttrykket
β
, er større enn verdien som brukes
som det første uttrykket
α
. Hvis ikke, vil det oppstå en feil.
• Hvis du vil avbryte en Σ -beregning (angitt når pekeren ikke er på skjermen), trykker du på
A-tasten.
• Du kan ikke bruke et beregningsuttrykk av typen første deriverte, andre deriverte, integrasjon
Σ , maksimum-/minimumverdi, Solve eller RndFix i et Σ -beregningsuttrykk.
• I matematisk innskrivings-/utmatingsmodus er avstanden mellom inndelinger (
n ) fast på 1, og
kan ikke endres.
k Beregning av maksimum-/minimumverdi [OPTN] - [CALC] - [FMin]/[FMax]
Når funksjonsanalysemenyen vises, kan du skrive inn maksimum-/minimumberegninger ved å
bruke formatene nedenfor, løse maksimum og minimum for en funksjon i intervallet
a < x < b .
u Minimumverdi
K4(CALC) 6( g) 1(FMin) f
( x ) , a , b , n )
(
a : startpunkt for intervall, b : endepunkt for intervall, n : presisjon ( n = 1 til 9))
u Maksimumverdi
K4(CALC) 6( g) 2(FMax) f
( x ) , a , b , n )
(
a : startpunkt for intervall, b : endepunkt for intervall, n : presisjon ( n = 1 til 9))
Eksempel Slik kan du finne minimumverdien for intervallet definert av start
punkt a = 0 og endepunkt b = 3, med en presisjon på n = 6 for
funksjonen y = x 2
– 4 x + 9
Skriv inn
f
( x ).
AK4(CALC) 6( g) 1(FMin) vx-ev+j,
Skriv inn intervallet a = 0, b = 3.
a,d,
Skriv inn presisjonen n = 6.
g)w
• I funksjonen f
( x ) kan bare X brukes som en variabel i uttrykk. Andre variabler (A til Z unntatt
X, r , ) behandles som konstanter, og verdien som for øyeblikket er tilordnet den variabelen,
brukes under beregningen.
2-35
• Innskriving av
n og sluttparentesen kan utelates.
• Usammenhengende punkter eller deler med store svingninger kan påvirke presisjonen svært
mye, eller til og med forårsake en feil.
• Hvis du skriver inn en større verdi for
n , øker presisjonen i beregningen, men det tar også
lengre tid å utføre beregningen.
• Verdien du skriver inn for endepunktet i intervallet (
b ), må være større enn verdien du skrev
inn for startpunktet (
a ). Hvis ikke, oppstår det en feil.
• Du kan avbryte en maksimum-/minimumberegning ved å trykke på A-tasten.
• Du kan skrive inn et heltall i området 1 til 9 for verdien av
n . Hvis du bruker en verdi utenfor
dette området, oppstår det en feil.
• Du kan ikke bruke et beregningsuttrykk av typen første deriverte, andre deriverte,
integrasjon, Σ , maksimum-/minimumverdi, Solve eller RndFix i et beregningsuttrykk for
maksimum/minimum.
6. Beregninger med komplekse tall
Du kan utføre addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon, beregninger med parenteser,
funksjonsberegninger og minneberegninger med komplekse tall på samme måte som du gjør
med de manuelle beregningene som er beskrevet på side 2-1 og 2-17.
• Inndata- og utdataområdet for komplekse tall er vanligvis 10 sifre for mantissen og 2 sifre for
eksponenten.
• Følgende funksjoner kan brukes med komplekse tall.
',
x 2
, x –1
, ^( x y
),
3
',
x ', ln, log, log
a
b, 10
x
, e x
, Int, Frac, Rnd, Intg, RndFix(, Fix, Sci, ENG,
ENG, ° ’ ”,
° ’ ”
,
a b
/ c , d / c
Du kan velge beregningsmodusen for komplekse tall ved å endre Complex Mode-elementet på
Setup-skjermbildet til en av følgende innstillinger.
• { Real } ... Beregning bare i området for reelle tall*
1
• { a + bi } ... Utfører beregninger med komplekse tall og viser resultater i rektangulært format
• {
r ∠ } ... Utfører beregninger med komplekse tall og viser resultater i polært format*
2
*
1
Når argumentet inneholder et imaginært tall, utføres imidlertid beregninger med komplekse
tall, og resultatet vises i rektangulært format.
Eksempler:
ln 2
i = 0,6931471806 + 1,570796327 i
ln 2 i + ln (– 2) = (Non-Real ERROR)
*
2
Visningsområdet for avhenger av vinkelenheten som er angitt for Angle-elementet på
Setup-skjermbildet.
• Deg ... –180 <
< 180
• Rad ... – π <
< π
• Gra ... –200 <
< 200
2-36
Trykk K3(COMPLEX) for å vise menyen for beregninger med komplekse tall, som
inneholder følgende punkter.
• { i } ... {imaginær enhet i inndata}
• { Abs } / { Arg } ... henter {absolutt verdi}/{argument}
• { Conjg } ... {henter konjugat}
• { ReP } / { ImP } ... {reell}/{imaginær} delekstrahering
• { 'r ∠ } / { 'a + bi } ... konverterer resultatet til {polær}/{rektangel} form
• Du kan også bruke !a( i ) i stedet for K3(COMPLEX) 1( i ).
• Løsninger oppnådd med Real,
a + b i og r ∠ -moduser er forskjellige for kvadratrotberegninger
(
x ') når x < 0 og y = m / n når n er et oddetall.
Eksempel: 3
x ' (– 8) = – 2 (Real)
= 1 + 1,732050808 i ( a + b i )
= 2 ∠ 60 ( r ∠ , Deg-modus)
• For å skrive inn « ∠ »-operatoren i polarkoordinatuttrykket (
r ∠ ), trykker du på !v( ∠ ).
k Aritmetiske operasjoner [OPTN] - [COMPLEX] - [ i ]
Aritmetiske operasjoner er de samme som de du bruker for manuelle beregninger. Du kan
også bruke parenteser og minne.
Eksempel (1 + 2
i ) + (2 + 3 i )
AK3(COMPLEX)
(b+c1(
i ) )
+(c+d1(
i ) )w
k Resiproke verdier, kvadratrøtter og kvadrater
Eksempel (3 + i )
AK3(COMPLEX)
!x( ') (d+1(
i ) )w
2-37
k Komplekst tallformat ved hjelp av polært format
Eksempel 2 ∠ 30 × 3 ∠ 45 = 6 ∠ 75
!m(SET UP) cccccc
1(Deg) c3(
r ∠ ) J
Ac!v( ∠ ) da*d
!v( ∠ ) efw
k Absolutt verdi og argument [OPTN] - [COMPLEX] - [Abs]/[Arg]
Enheten betrakter et komplekst tall i formatet
a + b i som en koordinat på et gaussisk plan, og
beregner absolutt verdi ⎮ Z ⎮ og argument (arg).
Eksempel Slik beregner du absolutt verdi (
r ) og argument ( ) for det komplekse
tallet 3 + 4 i , med vinkelenheten angitt for grader
Imaginær akse
Reell akse
AK3(COMPLEX) 2(Abs)
d+e1(
i ) w
(Beregning av absolutt verdi)
AK3(COMPLEX) 3(Arg)
(d+e1(
i ) )w
(Beregning av argument)
• Resultatet av argumentberegningen varierer etter gjeldende vinkelenhetsinnstilling (grader,
radianer, gradienter).
2-38
k Konjugere komplekse tall [OPTN] - [COMPLEX] - [Conjg]
Et komplekst tall av formen
a + b i blir et konjugert komplekst tall av formen
a – b i .
Eksempel Slik beregner du det konjugerte komplekse tallet for det komplekse
tallet
2 + 4
i
AK3(COMPLEX) 4(Conjg)
(c+e1(
i ) )w
k Ekstrahering av reelle og imaginære deler [OPTN] - [COMPLEX] - [ReP]/[lmP]
Bruk følgende fremgangsmåte for å ekstrahere den reelle delen
a og den imaginære delen b
fra et komplekst tall i formatet
a + b i .
Eksempel Slik ekstraherer du reelle og imaginære deler for det komplekse tallet 2
+ 5
i
AK3(COMPLEX) 6( g) 1(ReP)
(c+f6( g) 1(
i ) )w
(Ekstrahering av reell del)
AK3(COMPLEX) 6( g) 2(ImP)
(c+f6( g) 1(
i ) )w
(Ekstrahering av imaginær del)
k Polar og rektangelformulatomforming [OPTN] - [COMPLEX] - [ 'r ∠ ]/[ 'a + bi ]
Bruk følgende framgangsmåte til å transformere et komplekst tall som vises i et rektangulært
format, til et polært format, og omvendt.
Eksempel Slik transformerer du det rektangulære formatet til det komplekse tallet
1 + '3
i til polært format
!m(SET UP) cccccc
1(Deg) c2(
a + b i ) J
Ab+(!x( ') de)
K3(COMPLEX) 1(
i ) 6( g)
3(
'r ∠
θ
) w
Ac!v( ∠ ) ga
K3(COMPLEX) 6( g) 4(
'a + b i ) w
2-39
7. Binære, oktale, desimale og heksadesimale
heltallsberegninger
Du kan bruke Run-Matrix -modusen og binære, oktale, desimale og heksadesimale
innstillinger til å utføre beregninger som omfatter binære, oktale, desimale og heksadesimale
verdier. Du kan også konvertere mellom tallsystemer og utføre bitvise operasjoner.
• Du kan ikke bruke vitenskapelige funksjoner i binære, oktale, desimale og heksadesimale
beregninger.
• Du kan bare bruke heltall i binære, oktale, desimale og heksadesimale beregninger, noe som
betyr at brøkverdier ikke er tillatt. Hvis du skriver inn en verdi som inneholder en desimaldel,
fjerner kalkulatoren automatisk desimaldelen.
• Hvis du forsøker å skrive inn en verdi som er ugyldig for tallsystemet (binær, oktal, desimal
og heksadesimal) du bruker, vises det en feilmelding på kalkulatoren. Nedenfor vises tallene
som kan brukes i hvert tallsystem.
Binært: 0, 1
Oktalt: 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Desimal: 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Heksadesimal: 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, A, B, C, D, E, F
• Negative binære, oktale og heksadesimale verdier produseres ved hjelp av
toerkomplementet for den opprinnelige verdien.
• Nedenfor vises displaykapasiteten for hvert av tallsystemene.
Tallsystem Binær Oktal Desimal Heksadesimal
Displaykapasitet 16 siffer 11 siffer 10 siffer 8 siffer
• De alfabetiske tegnene som brukes i det heksadesimale tallet, vises forskjellig på displayet
for å skille dem fra teksttegn.
Normal tekst A B C D E F
Heksadesimale verdier
Taster v l I s c t
• Nedenfor vises beregningsområdene for hvert av tallsystemene.
Binære verdier
Positive: 0 <
x < 111111111111111
Negative: 1000000000000000 <
x < 1111111111111111
Oktale verdier
Positive: 0 <
x < 17777777777
Negative: 20000000000 <
x < 37777777777
Desimalverdier
Positive: 0 <
x < 2147483647
Negative: –2147483648 <
x < –1
Heksadesimale verdier
Positive: 0 <
x < 7FFFFFFF
Negative: 80000000 <
x < FFFFFFFF
2-40
k Velge et tallsystem
Du kan angi desimal, heksadesimal, binær eller oktal som standard tallsystem ved hjelp av
Setup-skjermbildet.
u Slik utføres en binær, oktal, desimal eller heksadesimal beregning
[SET UP] - [Mode] - [Dec]/[Hex]/[Bin]/[Oct]
1. På hovedmenyen velger du Run-Matrix .
2. Trykk !m(SET UP). Uthev «Mode», og angi deretter standardtallsystemet ved å trykke
2(Dec), 3(Hex), 4(Bin) eller 5(Oct) for Mode-innstillingen.
3. Trykk J for å endre skjermbildet for innskriving av beregninger. Det vises en
funksjonsmeny med følgende elementer.
• { d~o } / { LOGIC } / { DISPLAY } ... {nummersystemspesifikasjon}/{bitvis operasjon}/
{desimal/heksadesimal/binær/oktal konvertering} meny
u Slik angir du et tallsystem for en inndataverdi
Du kan angi et tallsystem for hver enkeltverdi du skriver inn. Trykk 1(d~o) for å vise en meny
med tallsystemsymboler. Trykk funksjonstasten som tilsvarer symbolet du vil velge, og skriv
deretter inn verdien.
• { d } / { h } / { b } / { o } ... {desimal}/{heksadesimal}/{binær}/{oktal}
u Slik skriver du inn verdier med blandede tallsystemer
Eksempel Slik skriver du inn 123 10 når standardtallsystemet er heksadesimalt
!m(SET UP)
Flytt uthevingen til «Mode» og trykk
deretter 3(Hex) J.
A1(d~o) 1(d) bcdw
k Negative verdier og bitvise operasjoner
Trykk på 2(LOGIC) for å vise en meny for negering og bitvise operasjoner.
• { Neg } ... {negering}*
1
• { Not } / { and } / { or } / { xor } / { xnor } ... {NOT}*
2
/{AND}/{OR}/{XOR}/{XNOR}*
3
*
1
toerkomplement
*
2
enerkomplement (bitvist komplement)
*
3
bitvis AND, bitvis OR, bitvis XOR, bitvis XNOR
2-41
u Negative verdier
Eksempel Slik bestemmer du den negative verdien for 110010 2
!m(SET UP)
Flytt uthevingen til «Mode» og trykk
deretter 4(Bin) J.
A2(LOGIC) 1(Neg)
bbaabaw
• Negative binær-, oktal- og heksadesimalverdier dannes ved å ta det binære
toerkomplementet og deretter returnere resultatet til den opprinnelige tallbasen. Med
desimaltallbasen vises negative verdier med et minustegn.
u Bitvise operasjoner
Eksempel Slik skriver du inn og utfører «120 16 og AD 16 »
!m(SET UP)
Flytt uthevingen til «Mode» og trykk
deretter 3(Hex) J.
Abca2(LOGIC)
3(and) ADw
k Transformering av nummersystem
Trykk 3(DISPLAY) for å vise en meny med funksjoner for tallsystemtransformeringer.
• {
'Dec } / { 'Hex } / { 'Bin } / { 'Oct } ... transformering av verdi som vises til sin {desimale}/
{heksadesimale}/{binære}/{oktale} ekvivalent
u Slik konverterer du en vist verdi fra ett tallsystem til et annet
Eksempel Slik konverterer du 22 10 (standard tallsystem) til den binære eller oktale
verdien
A!m(SET UP)
Flytt uthevingen til «Mode» og trykk
deretter 2(Dec) J.
1(d~o) 1(d) ccw
J3(DISPLAY) 3( 'Bin) w
4( 'Oct) w
2-42
8. Matriseberegninger
Gå inn i Run-Matrix -modus fra hovedmenyen og trykk deretter 3( 'MAT/VCT) for å utføre
matriseberegninger.
26 matriseminner (Mat A til og med Mat Z) pluss et matrisesvarminne (MatAns) gjør det mulig
å utføre følgende matriseoperasjoner.
• Addisjon, subtraksjon, multiplikasjon
• Skalarmultiplikasjonsberegninger
• Determinantberegninger
• Matrisetransponering
• Matriseinvertering
• Matrisekvadrering
• Opphøye en matrise i en bestemt potens
• Absolutt verdi, ekstrahering av heltalldel, ekstrahering av brøkdel, beregninger av
maksimumsheltall
• Skrive inn komplekse tall i matriseelementer og bruke komplekse tallrelaterte funksjoner
• Matriseendring ved hjelp av matrisekommandoer
Det maksimale antallet rader som kan angis for en matrise, er 999, og det maksimale antallet
kolonner er 999.
Viktig!
• Du kan skrive inn en X med store bokstaver ( a+[X]) eller små bokstaver x ( v) for
matriseminne «Mat X». Både «Mat X» og «Mat
x » henviser til samme minneområde.
Om matrisesvarminnet (MatAns)
Kalkulatoren lagrer automatisk matriseberegningsresultatene i matrisesvarminnet. Merk deg
følgende punkter om matrisesvarminnet.
• Når du utfører en matriseberegning, erstattes det gjeldende innholdet i matrisesvarminnet av
det nye resultatet. Det tidligere innholdet slettes og kan ikke gjenopprettes.
• Innhold i matrisesvarminnet påvirkes ikke når du skriver inn verdier i en matrise.
• Når et matriseberegningsresultat er m (rader) × 1 (kolonne) eller 1 (rad) × n (kolonner),
lagres også beregningsresultatet i vektorsvarminnet (VctAns).
k Skrive inn og redigere matriser
Du viser Matrix Editor-skjermbildet ved å trykke 3( 'MAT/VCT). Bruk Matrix Editor til å
skrive inn og redigere matriser.
m × n … m (rad) × n (kolonne) matrise
None… ingen matrise er forhåndsinnstilt
2-43
• { DELETE } / { DEL-ALL } ... sletter {en bestemt matrise}/{alle matriser}
• { DIM } ... angir matrisemålene (antall celler)
• { CSV } ... lagrer en matrise som en CSV-fil og importerer innholdet av CSV-filen inn i et av
matriseminnene (Mat A til og med Mat Z, og MatAns) (side 2-48)
• {M⇔V} ... viser Vector Editor-skjermen (side 2-60)
u Opprette en matrise
Når du skal opprette en matrise, må du først definere målene (størrelsen) i Matrix Editor.
Deretter kan du skrive inn verdier i matrisen.
u Slik angir du dimensjonene (størrelsen) på en matrise
Eksempel Slik oppretter du en 2-raders × 3-kolonners matrise i området kalt Mat B
Uthev Mat B.
c
3(DIM) (Dette trinnet kan utelates.)
Angi antall rader.
cw
Angi antall kolonner.
dw
w
• Alle cellene i en ny matrise inneholder verdien 0.
• Når dimensjonene for en matrise endres, slettes innholdet.
• Hvis «Memory ERROR» fremdeles vises ved siden av matriseområdenavnet etter at du har
skrevet inn dimensjonene, betyr det at det ikke er nok ledig minne til å opprette den ønskede
matrisen.
u Slik skriver du inn celleverdier
Eksempel Slik skriver du inn følgende data i matrise B:
Følgende operasjon er en fortsettelse av eksempelberegningen på forrige side.
bwcwdw
ewfwgw
(Data skrives inn i den uthevede cellen.
Hver gang du trykker på w, flyttes
uthevingen til den neste cellen til høyre.)
1 2 3
4 5 6
2-44
• Viste celleverdier viser positive heltall med opptil seks sifre, og negative heltall med opptil
fem sifre (ett siffer brukes for det negative tegnet). Eksponentielle verdier vises med opptil to
sifre for eksponenten. Brøkverdier vises ikke.
u Slette matriser
Du kan slette en bestemt matrise eller alle matrisene i minnet.
u Slik sletter du en bestemt matrise
1. Mens Matrix Editor vises på displayet, bruker du f og c til å utheve matrisen du vil
slette.
2. Trykk 1(DELETE).
3. Trykk 1(Yes) for å slette matrisen, eller 6(No) for å avbryte operasjonen uten å slette
noe.
u Slik sletter du alle matriser
1. Mens Matrix Editor vises på displayet, trykker du 2(DEL-ALL).
2. Trykk 1(Yes) for å slette alle matriser i minnet, eller 6(No) for å avbryte operasjonen
uten å slette noe.
k Celleoperasjoner for matriser
Bruk følgende fremgangsmåte til å klargjøre en matrise for celleoperasjoner.
1. Når Matrix Editor står på skjermen, bruker du f og c for å utheve navnet på matrisen du
ønsker å bruke.
Du kan hoppe til en bestemt matrise ved å taste inn bokstaven som tilsvarer matrisens navn.
Hvis du for eksempel skriver inn ai(N), hopper du til Mat N.
Hvis du trykker !-(Ans), hopper du til det gjeldende matriseminnet.
2. Trykk w, så vises funksjonsmenyen med følgende elementer.
• { ROW-OP } ... {meny for radoperasjon}
• { ROW }
• { DELETE } / { INSERT } / { ADD } ... rad {slett}/{sett inn}/{legg til}
• { COLUMN }
• { DELETE } / { INSERT } / { ADD } ... kolonne {slett}/{sett inn}/{legg til}
• { EDIT } ... {skjermbilde for celleredigering}
Alle følgende eksempler bruker matrise A.
2-45
u Radberegninger
Følgende meny vises når du trykker 1(ROW-OP), mens en tilbakekalt matrise vises på
displayet.
• { SWAP } ... {radbytte}
• { Row } ... {produkt av angitt rad og skalar}
• { Row+ } ... {tillegg av én rad og produktet av en angitt rad med en skalar}
• { Row+ } ... {tillegg av angitt rad til en annen rad}
u Slik bytter du to rader
Eksempel Slik bytter du rad to og tre i følgende matrise:
Alle operasjonseksemplene utføres med følgende matrise.
Matrise A =
1 2
3 4
5 6
1(ROW-OP) 1(SWAP)
Skriv inn numrene på radene du vil bytte.
cwdww
u Slik beregner du skalarmultiplikasjonen av en rad
Eksempel Slik beregner du produktet til rad 2 og skalar 4
1(ROW-OP) 2( Row)
Skriv inn multiplikatorverdi.*
ew
Angi radnummer.
cww
* Et komplekst tall kan også skrives inn som en multiplikatorverdi (k).
2-46
u Slik beregner du skalarmultiplikasjonen av en rad og legger til resultatet i en
annen rad
Eksempel Slik beregner du produktet av rad 2 og skalar 4, og legger deretter til
resultatet i rad 3
1(ROW-OP) 3( Row+)
Skriv inn multiplikatorverdi.*
ew
Angi radnummeret som har produktet som skal beregnes.
cw
Angi radnummeret der resultatet skal legges til.
dww
* Et komplekst tall kan også skrives inn som en multiplikatorverdi (k).
u Slik legger du sammen to rader
Eksempel Slik legger du til rad 2 i rad 3
1(ROW-OP) 4(Row+)
Angi nummeret på raden som skal legges til.
cw
Angi nummeret på raden den skal legges til i.
dww
u Operasjoner på rader
• { DELETE } ... {slett rad}
• { INSERT } ... {sett inn rad}
• { ADD } ... {legg til rad}
u Slette en rad
Eksempel Slik sletter du rad 2
2(ROW) c
1(DELETE)
2-47
u Sette inn en rad
Eksempel Slik setter du inn en ny rad mellom rad en og to
2(ROW) c
2(INSERT)
u Tilføye en rad
Eksempel Slik legger du til en ny rad under rad 3
2(ROW) cc
3(ADD)
u Kolonneoperasjoner
• { DELETE } ... {slett kolonne}
• { INSERT } ... {sett inn kolonne}
• { ADD } ... {legg til kolonne}
u Slik sletter du en kolonne
Eksempel Slik sletter du kolonne 2
3(COLUMN) e
1(DELETE)
2-48
k Overføre data mellom matriser og CSV-filer
Du kan importere innholdet i en CSV-fil som er lagret med denne kalkulatoren eller er overført
fra en datamaskin, til et av matriseminnene (fra Mat A til og med Mat Z, og MatAns). Du kan
også lagre innholdet i et av matriseminnene (Mat A til og med Mat Z, og MatAns) som en
CSV-fil.
u Slik importerer du innholdet i en CSV-fil til et matriseminne
1. Klargjør CSV-filen du vil importere.
• Se «Krav til import av CSV-fil» (side 3-18).
2. Når Matrix Editor står på skjermen, bruker du f og c for å utheve navnet på matrisen du
ønsker å importere innholdet i CSV-filen til.
• Hvis matrisen du velger allerede inneholder data, vil du ved å utføre følgende trinn
overskrive det eksisterende innholdet med dataene fra den nylig importerte CSV-filen.
3. Trykk 4(CSV) 1(LOAD).
4. I dialogboksen for filvalg som vises, bruker du f og c til å utheve filen du vil importere,
og trykker deretter w.
• Dette importerer innholdet i den angitte CSV-filen til matriseminnet.
Viktig!
Hvis du prøver å importere følgende typer CSV-filer, vil det føre til en feilmelding.
• En CSV-fil som inneholder data som ikke kan konverteres. I så fall viser feilmeldingen hvor i
CSV-filen (for eksempel: rad 2, kolonne 3) dataene som ikke kan konverteres, befinner seg.
• En CSV-fil med mer enn 999 kolonner eller 999 rader. I så fall vises feilmeldingen «Invalid
Data Size».
u Slik kan du lagre matriseinnhold som en CSV-fil
1. Når Matrix Editor står på skjermen, bruker du f og c for å utheve navnet på matrisen
med innholdet som du ønsker å lagre som en CSV-fil.
2. Trykk 4(CSV) 2(SAVE
•
AS).
• Skjermbildet for valg av mapper vises.
3. Velg mappen du vil lagre CSV-filen i.
• Hvis du vil lagre CSV-filen i rotkatalogen, uthev «ROOT».
• Hvis du vil lagre CSV-filen i en mappe, bruk f og c for å utheve den ønskede mappen
og trykk deretter på 1(OPEN).
4. Trykk 1(SAVE
•
AS).
5. Skriv inn opptil åtte tegn for filnavnet, og trykk deretter w.
2-49
Viktig!
• Når du lagrer matrisedata til en CSV-fil, blir enkelte data konvertert som beskrevet nedenfor.
- Data med komplekse tall: Bare det reelle tallet blir ekstrahert.
- Data med brøker: Konverteres til beregningslinjeformat (eksempel: 2 {3 {4 → =2+3/4)
- ' og π -data: Konverteres til en desimalverdi (eksempel: '3 → 1.732050808)
u Slik angir du skilletegn og desimaltegn for CSV-filen
Mens Matrix Editor vises på displayet, trykker du 4(CSV) 3(SET) for å vise skjermbildet for
innstilling av CSV-format. Utfør deretter prosedyren fra trinn 3 under «Slik angir du skilletegn
og desimaltegn for CSV-filen» (side 3-20).
k Endre matriser ved hjelp av matrisekommandoer [OPTN] - [MAT/VCT]
u Slik viser du matrisekommandoene
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Run-Matrix- modus.
2. Trykk K for å vise alternativmenyen.
3. Trykk 2(MAT/VCT) for å vise matrisekommandomenyen.
Nedenfor beskrives bare elementene på matrisekommandomenyen som brukes til å opprette
matriser og skrive inn matrisedata.
• { Mat } ... {Mat-kommando (matrisespesifikasjon)}
• { Mat → Lst } ... {Mat → List-kommando (tilordne innhold i valgt kolonne til liste)}
• { Augment } ... {Augment-kommando (koble to matriser)}
• { Identity } ... {Identity-kommando (skrive inn identitetsmatrise)}
• { DIM } ... {Dim-kommando (dimensjonskontroll)}
• { Fill( } ... {Fill-kommando (identiske celleverdier)}
• Du kan også bruke !c(Mat) i stedet for K2(MAT/VCT) 1(Mat).
2-50
u Format for innskriving av matrisedata [OPTN] - [MAT/VCT] - [Mat]
Nedenfor vises formatet du bør bruke når du skal skrive inn data for å opprette en matrise ved
hjelp av Mat-kommandoen.
= [ [a
11
, a
12
, ..., a
1
n
] [a
21
, a
22
, ..., a
2
n
] .... [a
m 1
, a
m 2
, ..., a
mn
] ]
→ Mat [bokstav A til og med Z]
Eksempel Slik skriver du inn følgende data som matrise A:
!+( [ ) !+( [ ) b,d,f
!-( ] ) !+( [ ) c,e,g
!-( ] ) !-( ] ) aK2(MAT/VCT)
1(Mat) av(A)
w
• Maksimumverdien for både m og n er 999.
• Det oppstår en feil hvis minnet blir fullt mens du skriver inn data.
• Du kan også bruke det ovenstående formatet i et program som skriver inn matrisedata.
u Slik skriver du inn en identitetsmatrise [OPTN] - [MAT/VCT] - [Identity]
Bruk Identity-kommandoen til å opprette en identitetsmatrise.
Eksempel Slik oppretter du en identitetsmatrise på 3 × 3 som matrise A
K2(MAT/VCT) 6( g) 1(Identity)
da6( g) 1(Mat) av(A) w
Antall rader/kolonner
a
11
a
12
...
a
1n
a
21
a
22
...
a
2n
a
m1
a
m2
...
a
mn
...
...
...
1 3 5
2 4 6
2-51
u Slik kontroller du dimensjonene på en matrise [OPTN] - [MAT/VCT] - [Dim]
Bruk Dim-kommandoen til å kontrollere dimensjonene på en eksisterende matrise.
Eksempel 1 Slik kontroller du dimensjonene på matrise A
K2(MAT/VCT) 6( g) 2(Dim)
6( g) 1(Mat) av(A) w
Displayet viser at matrise A består av to rader og tre kolonner.
Siden resultatet av Dim-kommandoen er listetypedata, lagres det i ListAns-minnet.
Du kan også bruke {Dim} til å angi dimensjonene på matrisen.
Eksempel 2 Slik angir du dimensjonene på 2 rader og 3 kolonner for matrise B:
!*( ) c,d!/( ) a
K2(MAT/VCT) 6( g) 2(Dim)
6( g) 1(Mat) al(B) w
• «Dim»-kommandoen kan brukes til å kontrollere og konfigurere
vektordimensjonsinnstillingene.
u Endre matriser ved hjelp av matrisekommandoer
Du kan også bruke matrisekommandoer til å tilordne og tilbakekalle verdier fra en eksisterende
matrise, fylle ut alle celler i en eksisterende matrise med samme verdi, kombinere to matriser
til en enkelt matrise, og tilordne innholdet i en matrise til en liste.
u Tilordne og tilbakekalle verdier fra en eksisterende matrise
[OPTN] - [MAT/VCT] - [Mat]
Bruk følgende format med Mat-kommandoen til å angi en celle for verditilordning og
-tilbakekalling.
Mat X [
m , n ]
X = matrisenavn (A til og med Z, eller Ans)
m = radnummer
n = kolonnenummer
2-52
Eksempel 1 Slik tilordner du 10 til cellen i rad 1, kolonne 2 i følgende matrise:
Matrise A =
1 2
3 4
5 6
baaK2(MAT/VCT) 1(Mat)
av(A) !+( ) b,c
!-( ) w
• «Vct»-kommandoen kan brukes til å tildele verdier til eksisterende vektorer.
Eksempel 2 Multipliser verdien i cellen i rad 2, kolonne 2 i ovenstående matrise med
5
K2(MAT/VCT) 1(Mat)
av(A) !+( ) c,c
!-( ) *fw
• «Vct»-kommandoen kan brukes til å kalle tilbake verdier fra eksisterende vektorer.
u Slik fyller du en matrise med identiske verdier og kombinerer to matriser til
en enkelt matrise
[OPTN] - [MAT/VCT] - [Fill(]/[Augment]
Bruk Fill(-kommandoen til å fylle alle cellene i en eksisterende matrise med en identisk verdi,
og bruk Augment-kommandoen til å kombinere to eksisterende matriser til en enkelt matrise.
Eksempel 1 Slik fyller du alle cellene i matrise A med verdien 3
K2(MAT/VCT) 6( g) 3(Fill( )
d,6( g) 1(Mat) av(A) )w
• «Fill»-kommandoen kan brukes til å skrive samme verdi inn i alle vektorelementer.
Eksempel 2 Slik kombinerer du følgende to matriser:
K2(MAT/VCT) 5(Augment)
1(Mat) av(A) ,
1(Mat) al(B) )w
• De to matrisene du kombinerer, må ha samme antall rader. Det oppstår en feil hvis du prøver
å kombinere to matriser som har ulikt antall rader.
• Du kan bruke matrisesvarminnet til å tilordne resultatene av de ovenstående
matriseinndataene og redigeringsoperasjonene, til en matrisevariabel. Bruk følgende syntaks
for å gjøre dette.
Augment (Mat
α
, Mat
β
) → Mat
γ
I det ovenstående er
α
,
β
og
γ
et hvilket som helst variabelnavn fra A til og med Z.
Det ovenstående påvirker ikke innholdet i matrisesvarminnet.
• «Augment»-kommandoen kan brukes til å slå sammen to vektorer i en enkelt matrise.
Matrise A = 1
2Matrise B = 3
4
2-53
u Slik tilordner du innholdet i en matrisekolonne til en liste
[OPTN] - [MAT/VCT] - [Mat → Lst]
Bruk følgende format med Mat → List-kommandoen til å angi en kolonne og en liste.
Mat → List (Mat X,
m ) → List n
X = matrisenavn (A til og med Z)
m = kolonnenummer
n = listenummer
Eksempel Slik tilordner du innholdet i kolonne 2 i følgende matrise til liste 1:
Matrise A =
1 2
3 4
5 6
K2(MAT/VCT) 2(Mat → Lst)
1(Mat) av(A) ,c)
aK1(LIST) 1(List) bw
1(List) bw
k Matriseberegninger [OPTN] - [MAT/VCT]
Bruk matrisekommandomenyen til å utføre matriseberegningsoperasjoner.
u Slik viser du matrisekommandoene
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Run-Matrix- modus.
2. Trykk K for å vise alternativmenyen.
3. Trykk 2(MAT/VCT) for å vise matrisekommandomenyen.
Nedenfor beskrives bare de matrisekommandoene som brukes for aritmetiske
matriseoperasjoner.
• { Mat } ... {Mat-kommando (matrisespesifikasjon)}
• { Det } ... {Det-kommando (determinantkommando)}
• { Trn } ... {Trn-kommando (transponer matrise-kommando)}
• { Identity } ... {Identity-kommando (skrive inn identitetsmatrise)}
• { Ref } ... {Ref-kommando (trappeformkommando)}
• { Rref } ... {Rref-kommando (redusert trappeformkommando)}
Alle følgende eksempler forutsetter at matrisedataene allerede er lagret i minnet.
2-54
u Aritmetiske matriseoperasjoner [OPTN] - [MAT/VCT] - [Mat]/[Identity]
Eksempel 1 Slik legger du til de følgende to matrisene (matrise A + matrise B):
K2(MAT/VCT) 1(Mat) av(A) +
1(Mat) al(B) w
Eksempel 2 Slik multipliserer du de to matrisene i eksempel 1 (matrise A × matrise
B)
K2(MAT/VCT) 1(Mat) av(A) *
1(Mat) al(B) w
• De to matrisene må ha samme dimensjoner for at de skal kunne legges til eller trekkes
fra. Det oppstår en feil hvis du prøver å legge til eller trekke fra matriser med forskjellige
dimensjoner.
• For multiplikasjon (matrise 1 × matrise 2) må antall kolonner i matrise 1 samsvare med antall
rader i matrise 2. Ellers oppstår det en feil.
u Determinant [OPTN] - [MAT/VCT] - [Det]
Eksempel Hent determinanten for følgende matrise:
Matrise A =
1 2 3
4 5 6
−1 −2 0
K2(MAT/VCT) 3(Det) 1(Mat)
av(A) w
• Determinanter kan bare hentes for kvadratiske matriser (samme antall rader og kolonner).
Hvis du prøver å hente en determinant for en matrise som ikke er kvadratisk, oppstår det en
feil.
• Determinanten for en matrise på 2 × 2 beregnes som vist nedenfor.
| A | = a11 a12 =a
11a22 –a
12a21
a21 a22
• Determinanten for en matrise på 3 × 3 beregnes som vist nedenfor.
= a11a22a33 + a12a23a31 + a13a21a32 – a11a23a32 – a12a21a33 – a13a22a31
a11 a12 a13
a21 a22 a23
a31 a32 a33
|A| =
Matrise A = 1 1
2 1
2 3
2 1
Matrise B =
2-55
u Matrisetransponering [OPTN] - [MAT/VCT] - [Trn]
En matrise transponeres når radene i matrisen blir kolonner og kolonnene blir rader.
Eksempel Slik transponerer du følgende matrise:
Matrise A =
1 2
3 4
5 6
K2(MAT/VCT) 4(Trn) 1(Mat)
av(A) w
• «Trn»-kommandoen kan også brukes med en vektor. Den konverterer en 1-rad ×
n-kolonnevektor til en n-rad × 1-kolonnevektor, eller en m-rad × 1-kolonnevektor til en 1-rad ×
m-kolonnevektor.
u Trappeform [OPTN] - [MAT/VCT] - [Ref]
Denne kommandoen benytter den gaussiske elimineringsalgoritmen til å finne trappeformen til
en matrise.
Eksempel Slik finner du trappeformen for følgende matrise:
Matrise A =
K2(MAT/VCT) 6( g) 4(Ref)
6( g) 1(Mat) av(A) w
1 2 3
4 5 6
2-56
u Redusert trappeform [OPTN] - [MAT/VCT] - [Rref]
Denne kommandoen finner den reduserte trappeformen for en matrise.
Eksempel Slik finner du den reduserte trappeformen for følgende matrise:
Matrise A =
K2(MAT/VCT) 6( g) 5(Rref)
6( g) 1(Mat) av(A) w
• Operasjonen for trappeformen og den reduserte trappeformen vil kanskje ikke gi nøyaktige
resultater hvis sifre utelates.
u Matriseinvertering [ x –1
]
Eksempel Slik inverterer du følgende matrise:
Matrise A =
K2(MAT/VCT) 1(Mat)
av(A) !)(
x –1
) w
• Bare kvadratiske matriser (samme antall rader og kolonner) kan inverteres. Hvis du forsøker
å invertere en matrise som ikke er kvadratisk, oppstår det en feil.
• Det er ikke mulig å invertere en matrise med en determinant på null. Hvis du forsøker å
invertere en matrise med en determinant på null, oppstår det en feil.
• Beregningspresisjonen påvirkes for matriser som har determinanter som er nær null.
• En matrise som inverteres, må oppfylle vilkårene som vises nedenfor.
A A–1 = A–1 A = E = 1 0
0 1
Nedenfor vises formelen som brukes til å invertere matrise A til invertert matrise A
–1
.
A = a b
c d
A–1= 1
ad – bc
d–b
–c a
Merk at ad – bc ≠ 0.
2 −1 3 19
1 1 −5 −21
0 4 3 0
1 2
3 4
2-57
u Kvadrere en matrise [ x 2
]
Eksempel Slik kvadrerer du følgende matrise:
Matrise A =
K2(MAT/VCT) 1(Mat) av(A)
xw
u Opphøye en matrise i en potens [^]
Eksempel Slik opphøyer du følgende matrise i tredje potens:
Matrise A =
K2(MAT/VCT) 1(Mat) av(A)
Mdw
• For matriseberegninger i potens kan en beregning forhøyes til maksimalt 32766.
u Slik kan du bestemme den absolutte verdien, heltalldelen, brøkdelen og
maksimumheltallet for en matrise
[OPTN] - [NUMERIC] - [Abs]/[Frac]/[Int]/[Intg]
Eksempel Slik bestemmer du den absolutte verdien for følgende matrise:
Matrise A =
K6( g) 4(NUMERIC) 1(Abs)
K2(MAT/VCT) 1(Mat) av(A)w
• «Abs»-kommandoen kan brukes til å oppnå absoluttverdien til et vektorelement.
1 2
3 4
1 2
3 4
1 –2
–3 4
2-58
u Komplekse tallberegninger med en matrise
Eksempel Slik finner du den absolutte verdien for en matrise med følgende
komplekse tallelementer:
Matrise D =
K6( g) 4(NUMERIC) 1(Abs)
K2(MAT/VCT) 1(Mat) as(D) w
• Følgende komplekse tallfunksjoner støttes i matriser og vektorer.
i , Abs, Arg, Conjg, ReP, ImP
Forholdsregler for matriseberegning
• Det kan oppstå feil i determinanter og inverterte matriser på grunn av utelatte tall.
• Matriseoperasjoner utføres individuelt på hver celle, og det kan derfor ta lang tid å fullføre
beregninger.
• Beregningspresisjonen for viste resultater for matriseberegninger er ± 1 ved det minst
signifikante sifferet.
• Hvis et matriseberegningsresultat er for stort til å få plass i matrisesvarminnet, oppstår det
en feil.
• Du kan bruke følgende operasjon til å overføre innhold i matrisesvarminnet til en annen
matrise.
MatAns → Mat
α
I det ovenstående er
α
et hvilket som helst variabelnavn fra A til og med Z. Det ovenstående
påvirker ikke innholdet i matrisesvarminnet.
–1 + i 1 + i
1 + i –2 + 2i
2-59
9. Vektorberegninger
For å utføre vektorberegninger bruker du hovedmenyen for å legge inn Run-Matrix-modusen
og trykk deretter 3('MAT/VCT)6(M⇔V).
En vektor er definert som en matrise som er en av de følgende to formene: m (rader) × 1
(kolonne) eller 1 (rad) × n (kolonner).
Maksimum tillatt verdi som kan spesifiseres for både m og n er 999.
Du kan bruke 26 vektorminner (Vct A til og med Vct Z) pluss et vektorsvarminne (VctAns) for å
gjennomføre vektorkalkulasjonene som er opplistet nedenfor.
• Addisjon, subtraksjon, multiplikasjon
• Skalarmultiplikasjonsberegninger
• Dot produktberegninger
• Kryssproduktkalkulasjoner
• Bestemmelse av vektorstandarden (størrelse)
• Bestemmelse av vinkelen som er dannet av to vektorer
• Bestemmelse av enhetsvektoren
Viktig!
• Du kan skrive inn en X med stor bokstav (a+(X)) eller en x med liten bokstav (v) for
vektorminne «Vct X». Både «Vct X» og «Vct x» henviser til samme minneområde.
Om vektorsvarminnet (VctAns)
Kalkulatoren lagrer automatisk vektorberegningsresultatene i vektorsvarminnet. Merk følgende
forholdsregler om vektorsvarminnet.
• Når du utfører en vektorberegning, erstattes det gjeldende innholdet i vektorsvarminnet av
det nye resultatet. Det tidligere innholdet slettes og kan ikke gjenopprettes.
• Innhold i vektorsvarminnet påvirkes ikke når du skriver inn verdier i en vektor.
• Vektorberegningsresultater lagres også automatisk i matrisesvarminnet (MatAns).
2-60
k Skrive inn og redigere en vektor
Trykk på 3('MAT/VCT)6(M⇔V) viser Vector Editor-skjermen. Bruk Vector Editor til å
skrive inn og redigere vektorer.
m × n ... m (rad) × n (kolonne) vektor
None ... ingen forhåndsinnstilt vektor
• {DELETE}/{DEL-ALL} ... sletter {en spesifikk vektor}/{alle vektorer}
• {DIM} ... spesifiserer vektordimensjonene (m rader × 1 kolonne eller 1 rad × n kolonner)
• {M⇔V} ... viser Matrix Editor-skjermen (side 2-42)
Vektorinnmating og -redigering, samt vektorcelle (element) operasjoner er lik
matrisekalkulasjonsoperasjonene. For mer informasjon se «Skrive inn og redigere matriser»
(side 2-42) og «Celleoperasjoner for matriser» (side 2-44). Men merk at vektorkalkulasjoner
skiller seg fra matrisekalkulasjoner som beskrives nedenfor.
• På vektorminnelementets innmatingsskjerm finnes ingen 1(ROW-OP) i funksjonsmenyen.
• For vektorredigering er dimensjonen alltid begrenset til m rader × 1 kolonne eller 1 rad × n
kolonner.
k Vektorkalkulasjoner [OPTN]-[MAT/VCT]
Bruk vektorkommandomenyen til å utføre vektorberegninger.
u For å vise vektorkommandoer
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Run-Matrix-modus.
2. Trykk K for å vise alternativmenyen.
3. Trykk 2(MAT/VCT)6(g)6(g) for å vise vektorkommandomenyen.
• {Vct} ... {Vct-kommando (vektorspesifikasjon)}
• {DotP(} ... {DotP-kommando (dot produktkommando)}
• {CrossP(} ... {CrossP-kommando (kryssproduktkommando)}
• {Angle(} ... {Angle-kommando (kalkuler vinkelen som er dannet av to vektorer)}
• {UnitV(} ... {UnitV-kommando (kalkuler enhetsvektoren)}
• {Norm(} ... {Norm-kommando (kalkuler vektorstandard (størrelse))}
Forholdsregler for vektorberegning
• Ved kalkulering av dot produkt, kryssprodukt og vinkel dannet av to vektorer, må
dimensjonene til de to vektorene være de samme. Og et kryssprodukts dimensjoner må
være 1 × 2, 1 × 3, 2 × 1 eller 3 × 1.
• Vektorberegninger utføres uavhengig for hvert element, så det kan ta litt tid før
kalkulasjonsresultatene vises.
2-61
• Beregningspresisjonen for viste resultater for vektorberegninger er ±1 ved det minst
signifikante sifferet.
• Hvis et vektorberegningsresultat er for stort til å få plass i vektorsvarminnet, oppstår det en
feil.
• Du kan bruke følgende operasjon til å overføre innhold i vektorsvarminnet til en annen
vektor.
VctAns → Vct
I det ovenstående er et hvilket som helst variabelnavn fra A til og med Z. Det ovenstående
påvirker ikke innholdet i vektorsvarminnet.
• Vektorminnet og matriseminnet er kompatible med hverandre, så vektorminneinnhold kan
tilordnes matriseminnet hvis ønskelig.
Vct
→ Mat
I det ovenstående er og et hvilket som helst variabelnavn fra A til og med Z.
u Vektordatainnmatingsformat [OPTN]-[MAT/VCT]-[Vct]
Nedenfor vises formatet du bør bruke når du skal skrive inn data for å opprette en vektor ved
hjelp av Vct-kommandoen.
→ Vct [A til Z] [a11 a12 ... a1n] → Vct [A til Z]
Eksempel Slik skriver du inn følgende data som Vct A: [ 1 2 3 ]
!+( [ )!+( [ )b,c,d
!-( ] )!-( ] )a
K2(MAT/VCT)6(g)6(g)1(Vct)
av(A)w
• Maksimumverdien for både m og n er 999.
• Det oppstår en feil hvis minnet blir fullt mens du skriver inn data.
• Du kan også bruke det ovenstående formatet i et program som skriver inn vektordata.
Alle følgende eksempler forutsetter at vektordataene allerede er lagret i minnet.
a11
a21
am1
...
2-62
u Vektortillegg, subtraksjon og multiplikasjon [OPTN]-[MAT/VCT]-[Vct]
Eksempel 1 Bestemme summen av de to vektorene som vises nedenfor (Vct A +
Vct B):
Vct A = [ 1 2 ] Vct B = [ 3 4 ]
K2(MAT/VCT)6(g)6(g)1(Vct)
av(A)+1(Vct)al(B)w
Eksempel 2 Bestemme produktet av de to vektorene som vises nedenfor (Vct A ×
Vct B):
Vct A = [ 1 2 ] Vct B =
K2(MAT/VCT)6(g)6(g)1(Vct)
av(A)*1(Vct)al(B)w
Eksempel 3 Bestemme produktet av matrisen og vektoren som vises nedenfor
(Mat A × Vct B):
Mat A = Vct B =
K2(MAT/VCT)1(Mat)
av(A)*6(g)6(g)
1(Vct)al(B)w
• Ved utføring av tillegg eller substraksjon av to vektorer, må begge ha samme dimensjoner.
• Ved multiplisering av Vct A (1 × n) og Vct B (m × 1), n og m må være det samme.
u Dot produkt [OPTN]-[MAT/VCT]-[DotP]
Eksempel Bestemme dot produktet til de to vektorene nedenfor
Vct A = [ 1 2 ] Vct B = [ 3 4 ]
K2(MAT/VCT)6(g)6(g)
2(DotP( )1(Vct)av(A),
1(Vct)al(B))w
3
4
1 2
2 1
1
2
2-63
u Kryssprodukt [OPTN]-[MAT/VCT]-[CrossP]
Eksempel Bestemme kryssproduktet til de to vektorene nedenfor
Vct A = [ 1 2 ] Vct B = [ 3 4 ]
K2(MAT/VCT)6(g)6(g)
3(CrossP( )1(Vct)av(A),
1(Vct)al(B))w
u Vinkel dannet av to vektorer [OPTN]-[MAT/VCT]-[Angle]
Eksempel Bestemme vinkelen som er dannet av to vektorer
Vct A = [ 1 2 ] Vct B = [ 3 4 ]
K2(MAT/VCT)6(g)6(g)
4(Angle( )1(Vct)av(A),
1(Vct)al(B))w
u Enhetsvektor [OPTN]-[MAT/VCT]-[UnitV]
Eksempel Bestem enhetsvektoren til vektoren nedenfor
Vct A = [ 5 5 ]
K2(MAT/VCT)6(g)6(g)
5(UnitV( )1(Vct)av(A))w
u Vektorstandard (størrelse) [OPTN]-[MAT/VCT]-[Norm]
Eksempel Bestemme vektorstandarden (størrelse)
Vct A = [ 1 3 ]
K2(MAT/VCT)6(g)6(g)6(g)
1(Norm( )6(g)6(g)6(g)
1(Vct)av(A))w
• Du kan bruke «Norm»-kommandoen til å kalkulere standarden for en matrise.
2-64
10. Metriske omformingsberegninger
Du kan gjøre om verdier fra én måleenhet til en annen. Måleenheter klassifiseres i henhold
til følgende 11 kategorier. Indikatorene i kolonnen «Displaynavn» viser teksten som står i
kalkulatorens funksjonsmeny.
Viktig!
Metriske konverteringskommandoer støttes bare hvis systemtillegget for metrisk konvertering
er installert.
Displaynavn Kategori Displaynavn Kategori Displaynavn Kategori
LENGTH Lengde TMPR Temperatur PRESSURE Trykk
AREA Areal VELOCITY Hastighet ENERGY Energi/Arbeid
VOLUME Volum MASS Masse POWER Potens
TIME Tid FORCE Kraft/Vekt
Du kan konvertere fra hvilken som helst enhet i en kategori til en annen enhet i den samme
kategorien.
• Forsøk på å gjøre om fra én enhet i en kategori (f.eks. «AREA») til en enhet i en annen
kategori (f.eks. «TIME») resulterer i en Conversion ERROR.
• Se «Kommandoliste for enhetskonvertering» (side 2-66) for informasjon om enhetene som
er inkludert i hver kategori.
2-65
k Utføre en enhetskonverteringsberegning [OPTN] - [CONVERT]
Skriv inn verdien du konverterer fra, og konversjonskommandoene med syntaksen som vises
nedenfor, for å utføre en enhetskonverteringsberegning.
{verdi det konverteres fra}{konverteringskommando 1} ' {konverteringskommando 2}
• Bruk {konverteringskommando 1} til å angi enheten som det konverteres fra, og
{konverteringskommando 2} for å angi enheten som det konverteres til.
• ' er en kommando som knytter sammen de to konverteringskommandoene. Denne
kommandoen er alltid tilgjengelig ved 1( ') på Conversion-menyen.
• Reelle tall eller en liste som inneholder bare reelle tallelementer, kan brukes som verdien det
konverteres fra. Når verdier det konverteres fra, skrives inn i en liste (eller når listeminnet er
angitt), utføres konverteringsberegning for hvert element i listen, og beregningsresultatene
returneres i listeformat (ListAns-skjerm).
• Et komplekst tall kan ikke brukes som en verdi som det skal konverteres fra. En feil oppstår
hvis selv et enkelt element i en liste som brukes som verdien det konverteres fra, inneholder
et komplekst tall.
Eksempel 1 Slik konverterer du 50 cm til tommer
AfaK6( g) 1(CONVERT)
2(LENGTH) f(cm) 1( ')
2(LENGTH) ec(in) w
Eksempel 2 Slik konverterer du {175, 162} kvadratmeter til hektar
A!*({) bhf,bgc
!/(})
K6( g) 1(CONVERT) 3(AREA)
c(m
2
) 1( ') 3(AREA) d(ha) w
2-66
k Kommandoliste for enhetskonvertering
Kat. Displaynavn Enhet Kat. Displaynavn Enhet
Lengde
fm fermi
Volum
cm
3 kubikkcentimeter
Å angstrom mL milliliter
μ
m mikrometer L liter
mm millimeter m
3 kubikkmeter
cm centimeter in
3 kubikktomme
m meter ft
3 kubikkfot
km kilometer fl_oz(UK) unse
AU astronomisk enhet fl_oz(US) fluid ounce
(væskeunse, USA)
l.y. lysår gal(US) gallon
pc parsec gal(UK) Britisk gallon
Mil 1/1000 tomme pt pint
in tomme qt quart
ft fot tsp teskje
yd yard tbsp spiseskje
fath fathom cup cup
rd stang
Tid
ns nanosekund
mile mile
μ
s mikrosekund
n mile nautisk mil ms millisekund
Areal
cm
2 kvadratcentimeter s sekund
m
2 kvadratmeter min minutt
ha hektar h time
km
2 kvadratkilometer day dag
in
2 kvadrattomme week uke
ft
2 kvadratfot yr år
yd
2 kvadratyard s-yr sideralt år
acre acre t-yr tropisk år
mile
2 kvadratmile
2-67
Kat. Displaynavn Enhet Kat. Displaynavn Enhet
Temperatur
°C grader Celsius
Trykk
Pa Pascal
K Kelvin kPa Kilopascal
°F grader Fahrenheit mmH
2
O millimeter med vann
°R grader Rankin mmHg millimeter med
kvikksølv
Hastighet
m/s meter per sekund atm atmosfære
km/h kilometer per time inH
2
O tomme med vann
knot knop inHg tomme med kvikksølv
ft/s fot per sekund lbf/in
2 pund per
kvadrattomme
mile/h miles per time bar bar
Masse
u atomisk masseenhet kgf/cm
2 kilogram kraft per
kvadratcentimeter
mg milligram
Energi/Arbeid
eV elektronvolt
g gram J Joule
kg kilogram cal
th kalori
th
mton metrisk tonn cal
15 kalori (15°C)
oz unse i handelsvekt cal
IT kalori
IT
lb pund masse kcal
th kilokalori
th
slug slug kcal
15 kilokalori (15°C)
ton(short) tonn, kort (2000 lbm) kcal
IT kilokalori
IT
ton(long) tonn, lang (2240 lbm) l-atm liter atmosfære
Kraft/Vekt
N newton kW
•
h kilowattime
lbf pund av kraft ft
•
lbf fotpund
tonf tonn med kraft Btu Britisk termisk enhet
dyne dyne erg erg
kgf kilogram med kraft kgf
•
m kilogram kraftmeter
Potens
W watt
cal
th
/s kalori per sekund
hp hestekraft
ft
•
lbf/s fotpund per sekund
Btu/min Britisk termisk enhet
per minutt
Kilde: NIST Special Publication 811 (2008)
3-1
Kapittel 3 Listefunksjon
En list er en lagringsplass for flere dataelementer.
På denne kalkulatoren kan du lagre opptil 26 lister i en enkelt fil, og du kan lagre opptil seks filer i
minnet. Lagrede lister kan brukes i aritmetiske og statistiske beregninger, og til å tegne grafer.
Nummer på element Verdiområde for display Celle Kolonne
Listnavn
Delnavn
Rad
1. Skrive inn data i og redigere en list
Når du går inn i Statistics -modus, vises «List Editor» først. Du kan bruke
listeredigeringsprogrammet til å skrive inn data og til å utføre forskjellige andre operasjoner på
listdata.
u Skrive inn verdier en etter en
Bruk markørtastene til å flytte uthevingen til listnavnet,
delnavnet eller cellen du ønsker å velge. Merk at c ikke
flytter uthevingen til en celle som ikke inneholder en verdi.
Skjermbildet ruller automatisk når uthevingen befinner seg på en av kantene av skjermen.
Du utfører følgende eksempel ved å starte med uthevingen på celle 1 i List 1.
1. Skriv inn en verdi og trykk w for å lagre den i listn.
dw
• Uthevingen flytter seg automatisk ned til neste celle for
innskriving.
List 1 List 2 List 3 List 4 List 5 List 26
1
SUB
56 1 107 3.5 4 0
237 2 75 6 0 0
3 21 4 122 2.1 0 0
4 69 8 87 4.4 2 0
5 40 16 298 3 0 0
648 32 48 6.8 3 0
7 93 64 338 2 9 0
8 30 128 49 8.7 0 0
••••••
••••••
••••••
•
•
•
•
• •••••
3
3-2
2. Skriv inn verdien 4 i den andre cellen, og skriv deretter
resultatet av 2 + 3 i neste celle.
ewc+dw
• Du kan også skrive inn resultatet av et uttrykk eller et komplekst tall i en celle.
• Du kan skrive inn verdier på opptil 999 i en enkelt list.
u Skrive inn en serie av verdier samlet
1. Bruk markøren til å flytte uthevingen til en annen list.
2. Trykk !*( { ) og skriv deretter inn verdiene du
ønsker, mens du trykker , mellom hver av dem. Trykk
!/( } ) etter å ha skrevet inn den siste verdien.
!*( { ) g,h,i!/( } )
3. Trykk w for å lagre alle verdiene i listn.
w
• Husk at komma skiller verdier, så du må ikke skrive inn et komma etter den siste verdien i
det settet du skriver inn.
Riktig: {34, 53, 78}
Galt: {34, 53, 78,}
Du kan også bruke listnavn inne i et matematisk uttrykk til å skrive inn verdier i en annen
celle. Følgende eksempel viser hvordan du legger til verdiene på hver rad i List 1 og List 2, og
skriver inn resultatet i List 3.
1. Bruk markørtastene til å flytte uthevingen til navnet på
listn der du ønsker at beregningsresultatene skal skrives
inn.
3-3
2. Trykk K og skriv inn uttrykket.
K1(LIST) 1(List) b+
K1(LIST) 1(List) cw
• Du kan også bruke !b(List) i stedet for K1(LIST) 1(List).
k Redigere listverdier
u Endre en celleverdi
Bruk markørtastene til å flytte uthevingen til cellen med verdien du ønsker å endre. Skriv inn
den nye verdien og trykk w for å erstatte de gamle dataene med nye.
u Redigere innholdet i en celle
1. Bruk markørtastene til å flytte uthevingen til cellen som har det innholdet du ønsker å
redigere.
2. Trykk 6( g) 2(EDIT).
3. Gjør de endringene du ønsker i dataene.
u Slette en celle
1. Bruk markørtastene til å flytte uthevingen til cellen du ønsker å slette.
2. Trykk 6( g) 3(DELETE) for å slette den utvalgte cellen, slik at alt under den flyttes
oppover.
• Operasjonen for å slette celler berører ikke cellene i andre lister. Hvis data i listn med cellen
du sletter, på noen måte er relatert til data i nabolister, kan sletting av en celle føre til at
relaterte verdier blir forskjøvet.
u Slette alle celler i en list
Bruk denne fremgangsmåten til å slette alle data i listn.
1. Bruk markørtastene til å flytte uthevingen til en celle i listn, med de dataene du ønsker å
slette.
2. Når du trykker 6( g) 4(DEL-ALL), vil det vises en bekreftelsesmelding.
3. Trykk 1(Yes) for å slette alle cellene i den utvalgte listn, eller 6(No) for å avbryte
sletteoperasjonen uten å slette noe.
3-4
u Sette inn en ny celle
1. Bruk markørtastene til å flytte uthevingen til det stedet der du ønsker å sette inn den nye
cellen.
2. Trykk 6( g) 5(INSERT) for å sette inn en ny celle, som inneholder verdien 0, og som får
alt under den til å flyttes nedover.
• Operasjonen for å sette inn celler berører ikke cellene i andre lister. Hvis data i listn der du
setter inn en celle, på noen måte er relatert til data i nabolister, kan innsetting av en celle
føre til at relaterte verdier blir forskjøvet.
k Gi navn til en list
Du kan gi List 1 til List 26 «delnavn» på opptil 8 tegn hver.
u Gi navn til en list
1. Uthev «Sub Name» på Setup-skjermbildet og trykk deretter 1(On) J.
2. Bruk markørtastene til å flytte uthevingen til SUB-cellen du ønsker å sette navn på.
3. Skriv inn navnet og trykk w.
• Hvis du vil skrive inn et navn ved hjelp av bokstaver, trykker du !a for å aktivere
ALPHA-LOCK-modus.
Eksempel: YEAR
-(Y) c(E) v(A) g(R) w
3-5
• Den følgende operasjonen viser et delnavn i Run-Matrix -modus.
!m(SET UP) 2(Line) J
!b(List)
n !+( [ ) a!-( ] ) w
(
n = listnummer fra 1 til 26)
• Selv om du kan angi et delnavn på opptil 8 tegn, vil bare de tegnene vises som får plass i
cellen til listeredigeringsprogrammet.
• Listeredigeringsprogrammets SUB-celle vises ikke når «Off» er valgt for «Sub Name» på
Setup-skjermbildet.
k Endre farge på data
Du kan endre fargen på data som er lagt inn i en enkeltcelle, eller for alle data som er lagt inn
i en bestemt list.
u Slik endrer du fargen på data i en bestemt celle
1. Bruk markørtastene til å fl ytte uthevingen til cellen med
tegnfargen du ønsker å endre.
• Velg en celle som allerede inneholder innlagte data. Du
kan ikke utføre neste trinn hvis du velger en celle som
ikke inneholder noen innlagte data.
2. Trykk !f(FORMAT) for å vise dialogboksen for
fargevalg.
3. Bruk markørtastene til å fl ytte uthevingen til ønsket farge,
og trykk w.
• Du kan også velge et alternativ ved å trykke på den
talltasten som samsvarer med tallet til venstre for det
ønskede alternativet.
3-6
u Slik endrer du fargen på alle data i en bestemt list
1. Bruk markørtastene til å fl ytte uthevingen til listnavnet til
listn med tegnfargen du ønsker å endre.
• Velg en list som allerede inneholder innlagte data. Du
kan ikke utføre neste trinn hvis du velger en list som
ikke inneholder noen innlagte data.
2. Trykk !f(FORMAT) for å vise dialogboksen for fargevalg.
3. Bruk markørtastene til å fl ytte uthevingen til ønsket farge,
og trykk w.
• Endring av tegnfarge berører bare celler som allerede
inneholder innlagte data. Når du har utført denne
operasjonen, får data som legges inn i en celle som
tidligere ikke inneholdt data, standardfargen (svart).
Vær oppmerksom på at denne operasjonen ikke endrer
fargen til delnavnet.
k Sortere listverdier
Du kan sortere lister i enten stigende eller synkende rekkefølge. Uthevningen kan plasseres i
hvilken som helst celle i listn.
u Sortere en enkeltlist
Stigende rekkefølge
1. Mens listne vises på skjermen, trykk 6( g) 1(TOOL) 1(SORTASC).
2. Spørsmålet «How Many Lists?:» vises for å finne ut hvor mange lister du vil sortere. Her
skriver vi 1 for å angi at vi bare vil sortere én list.
bw
3. Som svar på spørsmålet «Select List List No:» skriver du inn nummeret på listn du ønsker å
sortere.
bw
Synkende rekkefølge
Bruk samme fremgangsmåte som for sortering i stigende rekkefølge. Den eneste forskjellen er
at du må trykke 2(SORTDES) i stedet for 1(SORTASC).
3-7
u Sortere flere lister
Du kan koble flere lister sammen i en sortering, slik at alle cellene til listne blir omgruppert i
samsvar med sorteringen av en grunnlist. Grunnlistn sorteres enten i stigende eller synkende
rekkefølge, mens cellene i de koplede listne ordnes slik at det relative forholdet mellom alle
radene opprettholdes.
Stigende rekkefølge
1. Mens listne vises på skjermen, trykk 6( g) 1(TOOL) 1(SORTASC).
2. Spørsmålet «How Many Lists?:» vises for å finne ut hvor mange lister du vil sortere. Her vil
vi sortere en grunnlist koplet til en annen list, og skriver inn 2.
cw
3. Som svar på spørsmålet «Select Base List List No:» skriver du inn nummeret på listn du
ønsker å sortere i stigende rekkefølge. Her angir vi List 1.
bw
4. Som svar på spørsmålet «Select Second List List No:» skriver du inn nummeret på listn du
ønsker å kople til grunnlistn. Her angir vi List 2.
cw
Synkende rekkefølge
Bruk samme fremgangsmåte som for sortering i stigende rekkefølge. Den eneste forskjellen er
at du må trykke 2(SORTDES) i stedet for 1(SORTASC).
• Du kan angi en verdi fra 1 til 6 som antall lister som skal sorteres.
• Hvis du angir en list mer enn én gang for en enkel sorteringsoperasjon, oppstår det en feil.
Det oppstår også en feil dersom lister som angis for sortering, ikke har samme antall verdier
(rader).
2. Manipulere listdata
Listdata kan brukes til aritmetiske beregninger og funksjonsberegninger. I tillegg gjør
manipuleringsfunksjoner for listdata det raskt og lett å manipulere listdata.
Du kan bruke funksjoner for listdatamanipulasjon i modiene Run-Matrix , Statistics , Table ,
Equation og Program .
3-8
k Få tilgang til funksjonsmenyen for manipulering av listdata
Alle følgende eksempler blir utført etter at du går inn i Run-Matrix -modus.
Trykk K og deretter 1(LIST) for å vise menyen for manipulering med listdata, som
inneholder følgende punkter:
• { List } / { Lst → Mat } / { Dim } / { Fill( } / { Seq } / { Min } / { Max } / { Mean } / { Med } / { Augment } / { Sum } / { Prod } /
{ Cuml } / { % } / { ΔList }
Merk at alle sluttparenteser på slutten av følgende operasjoner kan utelates.
u Overføre listinnhold til matrise for svarminne [OPTN] - [LIST] - [Lst → Mat]
K1(LIST) 2(Lst → Mat) 1(List) <listnummer 1 - 26> ,1(List) <listnummer 1 - 26> ...
,1(List) <listnummer 1 - 26> )w
• Du kan hoppe over innskriving av 1(List) på den delen av operasjonen over.
• Alle listne må inneholde samme antall dataelementer. Hvis de ikke gjør det, oppstår det en
feil.
Eksempel: List → Mat (1, 2) w
Eksempel Overføre innholdet av List 1 (2, 3, 6, 5, 4) til kolonne 1, og innholdet av
List 2 (11, 12, 13, 14, 15) til kolonne 2 i matrisen for svarminne
AK1(LIST) 2(Lst → Mat)
1(List) b,1(List) c)w
u Telle antall dataelementer i en list [OPTN] - [LIST] - [Dim]
K1(LIST) 3(Dim) 1(List) <listnummer 1 - 26> w
• Antall celler en list inneholder i sin «dimensjon».
Eksempel Telle antall verdier i List 1 (36, 16, 58, 46, 56)
AK1(LIST) 3(Dim)
1(List) bw
3-9
u Opprette en list ved å angi antall dataenheter [OPTN] - [LIST] - [Dim]
Bruke følgende fremgangsmåte til å angi antall dataelementer i anvisningen og opprette en
list.
<antall dataelementer
n > aK1(LIST) 3(Dim) 1(List) <listnummer 1 - 26> w
(
n = 1 - 999)
Eksempel Opprette fem dataelementer (som alle inneholder 0) i List 1
AfaK1(LIST) 3(Dim)
1(List) bw
Du kan se nylig opprettede lister ved å gå inn i Statistics -
modus.
u Erstatte alle dataelementer med samme verdi [OPTN] - [LIST] - [Fill(]
K1(LIST) 4(Fill( ) <value> ,1(List) <listnummer 1 - 26> )w
Eksempel Erstatte alle dataelementer i List 1 med tallet 3
AK1(LIST) 4(Fill( )
d,1(List) b)w
Dette viser det nye innholdet i List 1.
u Generere en rekke av tall [OPTN] - [LIST] - [Seq]
K1(LIST) 5(Seq) <uttrykk> , <variabelnavn> , <startverdi> , <sluttverdi>
, <økning> )w
• Resultatet av denne operasjonen lagres i ListAns-minnet.
Eksempel Skrive inn tallrekken 1
2
, 6
2
, 11
2
i en list ved hjelp av funksjonen f ( x ) = X
2
.
Bruk 1 som startverdi, 11 som sluttverdi og trinnstørrelse 5.
AK1(LIST) 5(Seq) vx,
v,b,bb,f)w
Angir du en sluttverdi på 12, 13, 14 eller 15, gir dette det samme resultater som vist ovenfor,
fordi alle er mindre enn verdien som er gitt av neste trinnstørrelse (16).
3-10
u Slik finner man minimumverdien i en list [OPTN] - [LIST] - [Min]
K1(LIST) 6( g) 1(Min) 6( g) 6( g) 1(List) <listnummer 1 - 26> )w
Eksempel Finne minimumverdien i List 1 (36, 16, 58, 46, 56)
AK1(LIST) 6( g) 1(Min)
6( g) 6( g) 1(List) b)w
u Slik finner man ut hvilken av to lister som inneholder den største verdien
[OPTN] - [LIST] - [Max]
K1(LIST) 6( g) 2(Max) 6( g) 6( g) 1(List) <listnummer 1 - 26> ,1(List)
<listnummer 1 - 26> )w
• De to listne må inneholde samme antall dataelementer. Hvis de ikke gjør det, oppstår det en
feil.
• Resultatet av denne operasjonen lagres i ListAns-minnet.
Eksempel Finne ut om List 1 (75, 16, 98, 46, 56) eller List 2 (35, 59, 58, 72, 67)
inneholder den største verdien
K1(LIST) 6( g) 2(Max)
6( g) 6( g) 1(List) b,
1(List) c)w
u Beregne gjennomsnittet av dataelementer [OPTN] - [LIST] - [Mean]
K1(LIST) 6( g) 3(Mean) 6( g) 6( g) 1(List) <listnummer 1 - 26> )w
Eksempel Beregne gjennomsnittet av dataelementer i List 1 (36, 16, 58, 46, 56)
AK1(LIST) 6( g) 3(Mean)
6( g) 6( g) 1(List) b)w
u Beregne medianen av dataelementene av en angitt frekvens
[OPTN] - [LIST] - [Med]
Denne fremgangsmåten bruker to lister en som inneholder verdier og en annen som angir
frekvensen (antall forekomster) for hver verdi. Frekvensen for data i celle 1 i den første listn
angis av verdien i celle 1 i den andre listn, osv.
• De to listne må inneholde samme antall dataelementer. Hvis de ikke gjør det, oppstår det en
feil.
K1(LIST) 6( g) 4(Med) 6( g) 6( g) 1(List) <listnummer 1 - 26 (data)> ,1(List)
<listnummer 1 - 26 (frekvens)> )w
3-11
Eksempel Beregne medianverdien av dataelementer i List 1 (36, 16, 58, 46, 56), med
frekvensen som er angitt i List 2 (75, 89, 98, 72, 67)
AK1(LIST) 6( g) 4(Med)
6( g) 6( g) 1(List) b,
1(List) c)w
u Kombinere lister [OPTN] - [LIST] - [Augment]
• Du kan kombinere to forskjellige lister i en enkelt list. Resultatet av en
kombinasjonsoperasjon med listne lagres i ListAns-minnet.
K1(LIST) 6( g) 5(Augment) 6( g) 6( g) 1(List) <listnummer 1 - 26> ,1(List)
<listnummer 1 - 26> )w
Eksempel Kombinere List 1 (–3, –2) og List 2 (1, 9, 10)
AK1(LIST) 6( g) 5(Augment)
6( g) 6( g) 1(List) b,
1(List) c)w
u Beregne summen av dataelementer i en list [OPTN] - [LIST] - [Sum]
K1(LIST) 6( g) 6( g) 1(Sum) 6( g) 1(List) <listnummer 1 - 26> w
Eksempel Beregne summen av dataelementer i List 1 (36, 16, 58, 46, 56)
AK1(LIST) 6( g) 6( g) 1(Sum)
6( g) 1(List) bw
u Beregne produktet av verdiene i en list [OPTN] - [LIST] - [Prod]
K1(LIST) 6( g) 6( g) 2(Prod) 6( g) 1(List) <listnummer 1 - 26> w
Eksempel Beregne produktet av verdier i List 1 (2, 3, 6, 5, 4)
AK1(LIST) 6( g) 6( g) 2(Prod)
6( g) 1(List) bw
3-12
u Beregne den kumulative frekvensen av hvert dataelement
[OPTN] - [LIST] - [Cuml]
K1(LIST) 6( g) 6( g) 3(Cuml) 6( g) 1(List) <listnummer 1 - 26> w
• Resultatet av denne operasjonen lagres i ListAns-minnet.
Eksempel Beregne den kumulative frekvensen av hvert dataelement i List 1
(2, 3, 6, 5, 4)
AK1(LIST) 6( g) 6( g) 3(Cuml)
6( g) 1(List) bw
u Beregne prosentandelen hvert dataelement utgjør [OPTN] - [LIST] - [%]
K1(LIST) 6( g) 6( g) 4(%) 6( g) 1(List) <listnummer 1 - 26> w
• Operasjonen ovenfor beregner hvilken prosentdel av listns totalverdi som utgjøres av hvert
dataelement.
• Resultatet av denne operasjonen lagres i ListAns-minnet.
Eksempel Beregne prosentandelen representert av hvert dataelement i List 1
(2, 3, 6, 5, 4)
AK1(LIST) 6( g) 6( g) 4(%)
6( g) 1(List) bw
1 2+3=
2 2+3+6=
3 2+3+6+5=
4 2+3+6+5+4=
1 2 3 4
1 2/(2+3+6+5+4) × 100 =
2 3/(2+3+6+5+4) × 100 =
3 6/(2+3+6+5+4) × 100 =
4 5/(2+3+6+5+4) × 100 =
5 4/(2+3+6+5+4) × 100 = 12345
3-13
u Beregne differanser mellom nabodata inne i en list [OPTN] - [LIST] - [ ΔList]
K1(LIST) 6( g) 6( g) 5( ΔList) <listnummer 1 - 26> w
• Resultatet av denne operasjonen lagres i ListAns-minnet.
Eksempel Beregne differansene mellom dataelementer i List 1 (1, 3, 8, 5, 4)
AK1(LIST) 6( g) 6( g) 5( ΔList)
bw
• Du kan angi lagringsstedet i listminnet for et beregningsresultat produsert av en
listberegning, med et resultat som er lagret i ListAns-minnet. Hvis du for eksempel angir
« ΔList 1 → List 2», lagres resultatet av ΔList 1 i List 2.
• Antallet celler i den nye ΔList er én mindre enn antall celler i den opprinnelige listn.
• Det oppstår en feil hvis du utfører ΔList for en list som ikke har data eller bare ett
dataelement.
3. Aritmetiske beregninger ved hjelp av lister
Du kan utføre aritmetiske beregninger ved hjelp av to lister eller en list og en numerisk verdi.
Beregningsresultater lagres i
ListAns-minnet.
k Feilmeldinger
• En beregning som omfatter to lister, utfører operasjonen mellom korresponderende celler.
Derfor oppstår det en feil hvis de to listne ikke har samme antall verdier (noe som betyr at de
har forskjellige «dimensjoner»).
• Det oppstår en feil når en operasjon som omfatter to celler, genererer en matematisk feil.
1 3 – 1 =
2 8 – 3 =
3 5 – 8 =
4 4 – 5 =
1 2 3 4
List
Numerisk verdi
List
Numerisk verdi
+
−
×
÷=List
ListAns Memory
3-14
k Skrive inn en list i en beregning
Det finnes tre metoder du kan bruke for å skrive en list inn i en beregning.
• Angivelse av listnummeret til en list opprettet med List Editor.
• Angivelse av delnavnet til en list opprettet med List Editor.
• Direkte inntasting av en list med verdier.
u Angi listnummeret til en list opprettet med List Editor
1. I Run-Matrix -modus, utfør følgende tasteoperasjon.
AK1(LIST) 1(List)
• Skriv inn kommandoen «List».
2. Skriv inn listnummeret (heltall fra 1 til 26) du ønsker å angi.
u Angi delnavnet til en list opprettet med List Editor
1. I Run-Matrix -modus, utfør følgende tasteoperasjon.
AK1(LIST) 1(List)
• Skriv inn kommandoen «List».
2. Skriv inn delnavnet til listn ønsker å angi, i doble anførselstegn (” ”).
Eksempel: ”QTY”
u Skrive direkte inn en list med verdier
Du kan også skrive inn en list med verdier direkte, ved å bruke {, }, og ,.
Eksempel Skrive inn listn: 56, 82, 64
!*( { ) fg,ic,
ge!/( } )
3-15
u Tilordne innholdet i en list til en annen list
Bruk a for å tilordne innholdet i en List til en annen List.
Eksempel Tilordne innholdet i List 3 (41, 65, 22) til List 1
K1(LIST) 1(List) da1(List) bw
I stedet for 1(LIST) 1(List) d-operasjonen i fremgangsmåten ovenfor, kan du skrive inn
!*( { ) eb,gf,cc!/( } ).
u Få tilbake verdien i en spesifikk listcelle
Du kan få tilbake verdien i en spesifikk listcelle og bruke den i en beregning. Angi
cellenummeret ved å sette det i hakeparentes.
Eksempel Beregne sinus av verdien som er lagret i celle 3 på List 2
sK1(LIST) 1(List) c!+( [ ) d!-( ] ) w
u Skrive inn verdien i en spesifikk listcelle
Du kan skrive inn en verdi i en spesifikk listcelle inne i en list. Når du gjør det, blir verdien som
tidligere var lagret i cellen, erstattet av den nye verdien du skriver inn.
Eksempel Skrive inn verdien 25 i celle 2 på List 3
cfaK1(LIST) 1(List) d!+( [ ) c!-( ] ) w
k Tilbakekalle listinnholdet
Eksempel Slik tilbakekaller du innholdet i List 1
K1(LIST) 1(List) bw
• Operasjonen ovenfor viser innholdet i listn du angir, og lagrer det også i ListAns-minnet. Du
kan deretter bruke innholdet i ListAns-minnet i en beregning.
u Bruke listinnholdet i ListAns-minnet i en beregning
Eksempel Multipisere listinnholdet i ListAns-minner med 36
K1(LIST) 1(List) !-(Ans) *dgw
• Operasjonen K1(LIST) 1(List) !-(Ans) tilbakekaller innholdet i ListAns-minnet.
• Denne operasjonen erstatter nåværende innhold i ListAns-minnet med resultatet av
beregningen ovenfor.
3-16
k Tegne en funksjon grafisk ved hjelp av en list
Når du bruker graffunksjonene i denne kalkulatoren, kan du skrive inn en funksjon slik som
Y1 = List 1X. Hvis List 1 inneholder verdiene 1, 2, 3, vil denne funksjonen lage tre grafer:
Y = X, Y = 2X, Y = 3X.
Det finnes noen begrensninger for bruk av lister med graffunksjoner.
k Skrive inn vitenskapelige beregninger i en list
Du kan bruke funksjonene for generering av numeriske tabeller i Table -modus til å skrive inn
verdier som er et resultat av visse vitenskapelige funksjonsberegninger, i en list. For å gjøre
det, genererer du først en tabell og bruker deretter funskjonen for listkopiering til å kopiere
verdiene fra tabellen til listn.
Eksempel Bruke Table-modus til å opprette en talltabell for formelen (Y1 =
x 2
–1), og deretter kopiere tabellen til List 1 i Statistics-modus
1. I Table -modus, skriv inn formelen Y1 = x 2
–1.
2. Opprett talltabellen.
3. Bruk e til å flytte uthevingen til kolonne Y1.
4. Trykk K1(LISTMEM).
5. Trykk bw.
6. Gå inn i Statistics -modus for å bekrefte at Table -moduskolonne Y1 er kopiert til List 1.
3-17
k Utføre vitenskapelige funksjonsberegninger ved hjelp av en list
Lister kan brukes akkurat som numeriske verdier brukes i vitenskapelige
funksjonsberegninger. Når beregningen produserer en list som resultat, lagres listn i ListAns-
minnet.
Eksempel Bruke List 3 (41, 65, 22) for å utføre sin (List 3)
Bruk radianer som vinkelenhet.
sK1(LIST) 1(List) dw
4. Bytte mellom listfiler
Du kan lagre opptil 26 lister (List 1 til List 26) i hver fil (File 1 til File 6). En enkel operasjon lar
deg veksle mellom listfiler.
u Veksle mellom listfiler
1. Gå inn i Statistics -modus fra hovedmenyen.
Trykk !m(SET UP) for å vise Setup-skjermbildet for Statistics -modus.
2. Bruk c for å utheve «List File».
3. Trykk 1(FILE) og skriv deretter inn nummeret på listfilen du ønsker å bruke.
Eksempel Velge File 3
1(FILE) d
w
Alle følgende listoperasjoner brukes på listne i filen du velger (List File 3 i eksemplet ovenfor).
3-18
5. Bruke CSV-filer
Du kan importere innholdet i en CSV-fil som er lagret med denne kalkulatoren eller er overført
fra en datamaskin, til List Editor. Du kan også lagre innholdet i alle listdataene i List Editor
som en CSV-fil. Disse operasjonenen utføres med CSV-funksjonsmenyen, som vises når du
trykker 6( g) 6( g) 1(CSV) mens List Editor vises på displayet.
k Krav til import av CSV-fil
En CSV-fil som er matet ut fra List Editor, Matrix Editor (side 2-42) eller Spreadsheet (side
9-4), eller en CSV-fil som er overført fra en datamaskin til lagringsminne, kan brukes for
import. Følgende typer CSV-filer støttes for import.
• En CSV-fil som bruker komma ( , ) eller semikolon ( ; ) som skilletegn, og punktum ( . ) eller
komma ( , ) som desimaltegn. En CSV-fil som bruker tabulator som skilletegn, støttes ikke.
• CR, LF og CRLF støttes som linjeskiftkode.
• Ved import av en CSV-fil til kalkulatoren, dersom data i Line 1 i hver kolonne i filen (eller Line
1 i Column 1 i filen) inneholder doble anførselstegn ( " ) eller et enkelt anførselstegn ( ' ), vil
Line 1 av alle kolonnene i CSV-filen bli ignorert, og data vil bli skrevet inn fra Line 2 av.
For informasjon om overføring av filer fra en datamaskin til kalkulatoren, se «Kapittel 13
Datakommunikasjon».
k Overføre data mellom lister og CSV-filer
u Slik importerer du innholdet i en CSV-fil til List Editor
1. Klargjør CSV-filen du vil importere.
• Se «Krav til import av CSV-fil» ovenfor.
2. Mens List Editor vises, trykk 6( g) 6( g) 1(CSV) for å vise CSV-funksjonsmenyen.
3. Hva du gjør nå, avhenger av hvilken type CSV-filimportoperasjon du vil utføre.
Slik starter du import fra en spesifikk rad: Slik overskriver du hele
innholdet i List Editor:
Bruk retningstastene for å bevege uthevingen til den
raden som du vil begynne å importere data fra, og
trykk 1(LOAD) 1(LIST).
Trykk 1(LOAD) 2(FILE).
3-19
4. I dialogboksen for filvalg som vises, bruker du f og c til å utheve filen du vil importere,
og trykker deretter w.
• Dette importerer innholdet i den angitte CSV-filen til List Editor.
• Hvis du trykket 1(LOAD) 1(LIST) i trinn 3, starter importen fra raden der den uthevede
cellen befinner seg, og List Editor-radene blir bare overskrevet med det samme antall
rader som finnes i CSV-filen.
Eksempler
Opprinnelig innhold i List Editor
List 1 List 2 List 3 List 4 List 5
Utheving
1
1 1 1 1
2 2 2 2 2
3 3 3 3 3
4 4 4 4 4
Importere data fra CSV-fil
20 20 20
30 30 30
40 40 40
Innholdet i List Editor etter import
List 1 List 2 List 3 List 4 List 5
1
20 20 20 1
2 30 30 30 2
3 40 40 40 3
4 4
Viktig!
Hvis du prøver å importere følgende typer CSV-filer, vil det føre til en feilmelding.
• En CSV-fil som inneholder data som ikke kan konverteres. I så fall viser feilmeldingen hvor i
CSV-filen (for eksempel: rad 2, kolonne 3) dataene som ikke kan konverteres, befinner seg.
• En CSV-fil med mer enn 26 kolonner eller 999 rader. I så fall vises feilmeldingen «Invalid
Data Size».
3-20
u Slik kan du lagre innholdet i alle listdataene i List Editor som en enkelt
CSV-fil
1. Mens List Editor vises på displayet, trykk 6( g) 6( g) 1(CSV) for å vise CSV-
funksjonsmenyen.
2. Trykk 2(SAVE
•
AS).
• Skjermbildet for valg av mapper vises.
3. Velg mappen du vil lagre CSV-filen i.
• Hvis du vil lagre CSV-filen i rotkatalogen, uthev «ROOT».
• Hvis du vil lagre CSV-filen i en mappe, bruk f og c for å utheve den ønskede mappen
og trykk deretter på 1(OPEN).
4. Trykk 1(SAVE
•
AS).
5. Skriv inn opptil åtte tegn for filnavnet, og trykk deretter w.
Viktig!
• Delnavnlinjen i List Editor blir ikke lagret i CSV-filen.
• Når du lagrer listdata til en CSV-fil, blir enkelte data konvertert som beskrevet nedenfor.
- Data med komplekse tall: Bare det reelle tallet blir ekstrahert.
- Data med brøker: Konverteres til beregningslinjeformat (eksempel: 2 {3 {4 → =2+3/4)
- ' og π -data: Konverteres til en desimalverdi (eksempel: '3 → 1.732050808)
k Slik angir du skilletegn og desimaltegn for CSV-filen
Hvis du importerer en CSV-fil som er overført fra en datamaskin til kalkulatoren, angir du
skilletegnet og desimaltegnet i samsvar med innstillingene du anga i applikasjonen da du
matet ut CSV-filen. Komma ( , ) eller semikolon ( ; ) kan angis som skilletegn, mens punktum
( . ) eller komma ( , ) kan angis som desimaltegn.
u Slik angir du skilletegn og desimaltegn for CSV-filen
1. Mens List Editor vises på displayet, trykk 6( g) 6( g) 1(CSV) for å vise CSV-
funksjonsmenyen.
2. Trykk 3(SET).
• Skjermbildet for innstilling av CSV-format vises.
3. Bruk tastene f og c til å flytte uthevingen til «CSV Separator», og trykk deretter
1( , ) eller 2( ; ).
4. Bruk tastene f og c til å flytte uthevingen til «CSV Decimal Symbol», og trykk deretter
1( . ) eller 2( , ).
• Hvis du anga 1( , ) i trinn 3, kan du ikke angi 2( , ) her.
5. Når innstillingen er slik du vil ha den, trykk J.
4-1
Kapittel 4 Likningsberegninger
Gå inn i Equation -modus fra hovedmenyen.
• { SIMUL } ... {lineær likning med 2 til 6 ukjente}
• { POLY } ... {likninger fra 2. til 6. grad}
• { SOLVER } ... {solve-beregning}
1. Lineære likninger med flere ukjente
Du kan løse lineære likninger med to til seks ukjente.
• Lineære likninger med to ukjente:
a 1
x + b 1
y = c 1
a 2
x + b 2
y = c 2
• Lineære likninger med tre ukjente:
a 1
x + b 1
y + c 1
z = d 1
a 2
x + b 2
y + c 2
z = d 2
a 3
x + b 3
y + c 3
z = d 3
…
1. Gå inn i Equation -modus fra hovedmenyen.
2. Velg SIMUL-modus (likning med flere ukjente), og angi antall ukjente (variabler).
Du kan angi fra 2 til 6 ukjente.
3. Skriv inn koeffisientene i rekkefølge.
• Cellen som er valgt for innskriving, er uthevet. Hver gang du skriver inn en koeffisient, går
uthevingen videre i denne rekkefølgen:
a 1
→ b 1
→ c 1
→ … a n → b n → c n ( n = 2 til 6)
• Du kan også skrive inn brøker og verdier som er tilordnet variabler, som koeffisienter.
• Du kan angre verdien du skriver inn for gjeldende koeffisient, ved å trykke J når som
helst før du trykker w for å lagre koeffisientverdien. Dette tilbakestiller koeffisienten til det
den var før du skrev inn noe. Deretter kan du om ønskelig skrive inn en annen verdi.
• Flytt pekeren til koeffisienten du vil endre, ved å trykke w hvis du vil endre verdien til en
koeffisient du allerede har lagret. Deretter skriver du inn verdien du vil endre den til.
• Du kan endre alle koeffisientene til null ved å trykke 3(CLEAR).
4. Løs likningene.
4
4-2
Eksempel Løse følgende lineære likninger med flere ukjente for
x , y , og z
4 x + y – 2 z = – 1
x + 6 y + 3 z = 1
– 5
x + 4 y + z = – 7
1 m Equation
2 1(SIMUL)
2(3)
3 ewbw-cw-bw
bwgwdwbw
-fwewbw-hw
4 1(SOLVE)
• Interne beregninger utføres ved å bruke en 15-siffers mantisse, men resultatene vises ved å
bruke en 10-sifret mantisse og en 2-sifret eksponent.
• Lineære likninger med flere ukjente løses ved å invertere matrisen som inneholder
koeffisientene i likningene. For eksempel viser det følgende løsningen ( x , y , z ) av en lineær
likning med tre ukjente.
Derfor reduseres presisjonen når verdien av determinanten nærmer seg null. I tillegg
kan det ta veldig lang tid å løse likninger med tre eller flere ukjente.
• Meldingen «No Solution» vises hvis det ikke finnes noen løsning. Meldingen «Ma ERROR»
vises hvis det ikke blir funnet noen løsning.
• Meldingen «Infinitely Many Solutions» vises sammen med formelen hvis det finnes et
uendelig antall løsninger.
• Etter at beregningen er fullført, kan du trykke 1(REPEAT), skifte koeffisientverdier, og
beregne på nytt.
–1
=
x
y
z
a1b1c1
a2b2c2
a3b3c3
d1
d2
d3
4-3
2. Flergradslikninger fra 2. til 6. grad
Kalkulatoren kan brukes til å løse flergradslikninger fra 2. til 6. grad.
• Annengradslikning:
ax 2
+ bx + c = 0 ( a 0)
• Tredjegradslikning:
ax 3
+ bx 2
+ cx + d = 0 ( a 0)
• Fjerdegradslikning:
ax 4
+ bx 3
+ cx 2
+ dx + e = 0 ( a 0)
…
1. Gå inn i Equation -modus fra hovedmenyen.
2. Velg POLY-modus (likning av høyere grad), og angi graden for likningen.
Du kan angi fra grad 2 til 6.
3. Skriv inn koeffisientene i rekkefølge.
• Cellen som er valgt for innskriving, er uthevet. Hver gang du skriver inn en koeffisient, går
uthevingen videre i denne rekkefølgen:
a → b → c → …
• Du kan også skrive inn brøker og verdier som er tilordnet variabler, som koeffisienter.
• Du kan angre verdien du skriver inn for gjeldende koeffisient, ved å trykke J når som
helst før du trykker w for å lagre koeffisientverdien. Dette tilbakestiller koeffisienten til det
den var før du skrev inn noe. Deretter kan du om ønskelig skrive inn en annen verdi.
• Flytt pekeren til koeffisienten du vil endre, ved å trykke w hvis du vil endre verdien til en
koeffisient du allerede har lagret. Deretter skriver du inn verdien du vil endre den til.
• Du kan endre alle koeffisientene til null ved å trykke 3(CLEAR).
4. Løs likningene.
Eksempel Løse tredjegradslikningen (vinkelenhet = Rad)
x 3
– 2 x 2
– x + 2 = 0
1 m Equation
2 2(POLY)
2(3)
3 bw-cw-bwcw
4 1(SOLVE)
Flere løsninger (Eksempel: x 3
+ 3 x 2
+ 3 x + 1 = 0)
4-4
Løsning med komplekse tall (Eksempel:
x 3
+ 2 x 2
+ 3 x + 2 = 0)
Complex Mode: Real (side 1-35)
Complex Mode: a + b i
Complex Mode: r ∠
θ
• Interne beregninger utføres ved å bruke en 15-sifret mantisse, men resultatene vises
ved å bruke en 10-sifret mantisse og en 2-sifret eksponent.
• Det kan ta lang tid før resultatet av tredjegradslikningen eller en likning av høyere grad vises
på displayet.
• Det oppstår en feil hvis kalkulatoren ikke er i stand til å finne en løsning.
• Beregninger av flergradslikninger gir kanskje ikke nøyaktige resultater hvis likningen har
flere løsninger.
• Etter at beregningen er fullført, kan du trykke 1(REPEAT), skifte koeffisientverdier, og
beregne på nytt.
3. Solve-beregninger
Med Solve-beregningsmodus kan du bestemme verdien til alle variabler i en formel uten å
måtte løse likningen.
Viktig!
• Du kan skrive inn en X med stor bokstav ( a+(X)) eller liten bokstav x ( v) for
variabelen X. Både «X» og « x » henviser til den samme variabelen.
1. Gå inn i Equation -modus fra hovedmenyen.
2. Velg SOLVER-modus og skriv inn likningen slik den er skrevet.
• Hvis du ikke skriver inn likhetstegn, går kalkulatoren ut fra at uttrykket er til venstre for
likhetstegnet, og at det er en null til høyre.
• Det oppstår en feil hvis du skriver inn mer enn ett likhetstegn.
4-5
3. Skriv inn verdier for hver variabel i tabellen med variabler som kommer frem på displayet.
• Du kan også angi verdier for Upper og Lower for å definere øvre og nedre grense for
løsningsintervallet.
• Det oppstår en feil hvis løsningen faller utenfor intervallet du angir.
4. Velg variabelen som du ønsker å løse med for å finne en løsning.
«Lft» og «Rgt» angir venstre og høyre side som er beregnet med bruk av løsningen.*
1
*
1
Løsningene er omtrentlige ved bruk av Newtons metode. Lft- og Rgt-verdier vises for
bekreftelse, ettersom Newtons metode kan gi resultater som er den virkelige løsningen.
Jo nærmere differansen på Lft- og Rgt-verdiene er null, desto lavere er feilgraden i
resultatet.
Eksempel En gjenstand som kastes opp i luften med starthastighet V,
trenger tiden T for å nå høyden H. Bruk følgende formel til å
løse for starthastighet V når H = 14 (meter), T = 2 (sekunder) og
gravitasjonsakselerasjonen er G = 9,8 (m/s
2
).
H = VT – 1/2 GT
2
1 m Equation
2 3(SOLVER)
af(H)!.(=)ac(V)a/(T)-
(b/c)a'(G)a/(T)xw
3 bew(H = 14)
aw(V = 0)
cw(T = 2)
j.iw(G = 9,8)
4 Trykk fff for å utheve V = 0, og trykk deretter
6(SOLVE).
• Meldingen «Retry» dukker opp på displayet når kalkulatoren bedømmer at konvergensen
ikke er tilstrekkelig for de viste resultatetene.
• En Solve-operasjon vil produsere en enkel løsning. Bruk POLY hvis du vil ha flere
løsninger for flergradslikninger (som f.eks. ax 2
+ bx + c = 0).
5-1
Kapittel 5 Graftegning
Velg ikonet i hovedmenyen som passer med graftypen du ønsker å tegne eller tabelltypen du
ønsker å lage.
• Graph … Generell funksjon for å tegne grafer
• Run-Matrix … Manuell graftegning (side 5-25 til 5-29)
• Table … Generere talltabeller (side 5-30 til 5-35)
• Dyna Graph … Dynamisk graftegning (side 5-40 til 5-43)
• Recursion … Tegne rekursjonsgraf eller opprette talltabell (side 5-43 til 5-48)
• Conic Graphs … Tegne kjeglesnittgrafer (side 5-48 og 5-49)
1. Eksempelgrafer
k Skjermbilde for grafrelasjonslisten og graffarge
Et skjermbilde for grafrelasjonslisten (skjermbilde for tabellrelasjonsliste), som det som vises
under, vises først hver gang du går inn i Graph -, Dyna Graph - eller Table -modus. Du kan
bruke dette skjermbildet for å registrere funksjoner som skal brukes til å tegne grafer og
opprette talltabeller.
(Eksempel: Graph -modus)
Hver linje i skjermbildet for grafrelasjonslisten er forhåndsinnstilt med en farge, som
representerer linjefargen som brukes når hver funksjon graftegnes. Når du tegner en graf, blir
den tegnet med samme farge som linjen der funksjonen er registrert.
Skjermbilde for
grafrelasjonsliste
→
Grafskjermbilde
5
5-2
I Table -modus blir en talltabell opprettet med samme farge som linjen der funksjonen er
registrert.
Skjermbilde for
tabellrelasjonsliste
→
Tabellskjermbilde
• Du kan endre fargen som brukes for å tegne grafen, og tegnfargen i talltabellen. For flere
detaljer, se «Endre grafegenskaper» (side 5-15).
k Tegne en enkel graf (1)
Når du skal tegne en graf, skriver du bare inn den aktuelle funksjonen.
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph -modus.
2. Skriv inn funkjsonen du ønsker å lage en graf til.
Her skal du bruke V-Window til å angi verdiområdet og andre parametere for grafen. Se
side 5-5.
3. Tegn grafen.
Eksempel Tegne grafen til
y = 3 x 2
1 m Graph
2 dvxw
3 6(DRAW) (eller w)
• Trykk A for å gå tilbake til skjermvisningen i trinn 2 (grafrelasjonsliste). Når du har
tegnet en graf, kan du skifte mellom grafrelasjonslisten og grafskjermbildet ved å trykke
!6(G ⇔ T).
5-3
k Tegne en enkel graf (2)
Du kan lagre opptil 20 funksjoner i minnet og velge den du vil tegne grafen til.
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph -modus.
2. Angi funksjonstypen og skriv inn funksjonen du ønsker å tegne grafen til.
Du kan bruke Graph -modus for å tegne en graf for følgende typer uttrykk: rektangulært
koordinatuttrykk (Y=
f ( x )), polarkoordinatuttrykk, parametrisk funksjon, rektangulært
koordinatuttrykk (X= f ( y )), ulikhet.
3(TYPE) 1(Y=) ... rektangulære koordinater (Y=f(x)-type)
2( r =) ... polarkoordinater
3(Param) ... parametrisk funksjon
4(X=) ... rektangulære koordinater (X=
f ( y )-type)
5(CONVERT) 1(
'Y=) til 5( 'Y ≤ )
6( g) 1(
'X=) til 5( 'X ≤ ) ... endrer funksjonstype
6( g) 1(Y>) til 4(Y ≤ ) .... Y-ulikhet på venstre side
6( g) 6( g) 1(X>) til 4(X ≤ ) .... X-ulikhet på venstre side
Gjenta dette trinnet så mange ganger som nødvendig for å skrive inn de funksjonene du
ønsker.
Deretter angir du hvilken av de funksjonene som er lagret i minnet, som du vil tegne grafen
til (se side 5-13).
3. Tegn grafen.
• Du kan bruke funksjonsmenyen som kommer til syne når du trykker 4(TOOL)
1(STYLE) i trinn 2 av prosedyren over, for å velge en av følgende linjestiler for hver graf.
1() ... Normal (standardverdi)
2() … Thick (to ganger så tykk som Normal)
3() … Broken (tykk brutt)
4() … Dot (prikket)
5() … Thin (en tredjedel av tykkelsen til Normal)
• Når du skal lage graf for flere ulikheter samtidig, kan du bruke «Ineq Type»-innstilling på
Setup-skjermbildet for å angi et av to innfyllingsområder.
1(Intsect) ... Fyller bare ut områder der betingelsene
for alle ulikheter det er tegnet graf for,
oppfylles.
5-4
2(Union) .... Fyller bare ut områder der betingelsene
for ulikheter det er tegnet graf for,
oppfylles.
Dette er standard.
• Hvis du trykker !f(FORMAT) mens skjermbildet for grafrelasjonsliste eller
grafskjermbildet vises, kommer det opp en dialogboks som du kan bruke for å endre
graflinjestilen og graflinjefargen. For flere detaljer, se «Endre grafegenskaper» (side 5-15).
Eksempel 1 Skriv inn funksjonene som vises under, og tegn grafene deres.
Y1 = 2
x 2
− 3, r 2 = 3sin2
θ
1 m Graph
2 3(TYPE) 1(Y=) cvx-dw
3(TYPE) 2(
r =) dscvw
3 6(DRAW)
Eksempel 2 Å tegne graf for en trigonometrisk funksjon ved bruk av radianer når
vinkelenhetens innstilling er grader (vinkelenhet = Deg)
Y1=sin xr
1 m Graph
2 svK6(g)5(ANGLE)2(r)w
3 6(DRAW)
5-5
2. Bestemme hva som skal vises på et
grafskjermbilde
k Innstillinger for V-Window (View Window)
Bruk View Window til å angi verdimengdene for x - og y -aksene, og til å angi trinnstørrelsen
på hver akse. Du bør alltid angi de V-Window-parametrene du ønsker å bruke, før du tegner
grafen.
u Konfigurere innstillinger for V-Window
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph -modus.
2. Trykk !3(V-WIN) for å vise skjermbildet for innstilling av V-Window.
Parameter for rektangelkoordinater
Xmin/Xmax … Maksimum-/minimumverdi på
x -aksen
Xscale … Trinnstørrelse på
x -aksen
Xdot … Verdi som tilsvarer et punkt på
x -aksen
Ymin/Ymax … Maksimum-/minimumverdi på
y -aksen
Yscale … Trinnstørrelse på
y -aksen
Parameter for polarkoordinater
T
θ
min/T
θ
max ... Maksimum-/minimumverdi T,
θ
-verdier
T
θ
ptch ... T,
θ
pitch
3. Trykk c for å flytte uthevingen og skrive inn en passende verdi for hver parameter, og
trykk w etter hver verdi.
• { INITIAL } / { TRIG } / { STANDRD } … V-Window {standardverdier}/{standardverdier for angitt
vinkelenhet}/{standardinnstillinger}
• { V-MEM }
• { STORE } / { RECALL } … V-Window-innstilling {lagre}/{tilbakekall}
• { SQUARE }
• { Y-BASE } / { X-BASE } … {fastsett
y -akseinnstillinger og endre x -akseinnstillinger}/{fastsett
x -akseinnstillinger og endre y -akseinnstillinger} slik at y -akse- og x -akseskalaene vises
i et 1-til-1-forhold
• { BGV-WIN } … Overskriver gjeldende V-Window-innstillinger med V-Window-innstillingene
som er lagret i bakgrunnsbildefilen. Dette menyelementet vises kun mens et
grafbakgrunnsbilde er åpent.
4. Når innstillingene er slik du vil ha dem, trykk J eller !J(QUIT) for å lukke
skjermbildet for innstilling av V-Window.
• Hvis du trykker w uten å skrive inn noe mens vises, lukkes skjermbildet for innstilling av
V-Window.
5-6
u Forholdsregler når du definerer innstillinger for V-Window
• Hvis du skriver inn null for T
θ
ptch, oppstår en feil.
• Ikke tillatte verdier (verdier utenfor verdiområdet, minustegn uten verdi osv.) forårsaker en
feil.
• Hvis T
θ
max er mindre enn T
θ
min, blir T
θ
ptch negativ.
• Du kan skrive inn uttrykk (for eksempel 2 π ) som V-Window-parametere.
• Hvis innstillingen i V-Window resulterer i en akse som ikke får plass på skjermen, vises
skalaen for aksen langs den kanten av skjermen som er nærmest origo.
• Når du endrer V-Window-innstillingene, blir den gjeldende grafen overskrevet og erstattet
med kun de nye aksene.
• Hvis Xmin- eller Xmax-verdiene endres, blir Xdot-verdien automatisk justert. Hvis Xdot-
verdien endres, blir Xmax-verdien automatisk justert.
• Grafer til polarkoordinater (
r =) og parametriske grafer vil vises grovt hvis du gjør
innstillinger i V-Window som gir en for stor T
θ
ptch-verdi i forhold til differansen mellom
T
θ
min og T
θ
max-innstillingene. Hvis de innstillingene du gjør, gir en T
θ
ptch-verdi som er
for liten i forhold til differansen mellom T
θ
min- og T
θ
max-innstillingene, tar det svært lang
tid å tegne grafen.
• Det gyldige variasjonsområdet for V-Window-parametere er:
−9,999999999
E
97 til 9,999999999
E
97
k V-Window-minnet
Du kan lagre opptil seks sett med V-Window-innstillinger i V-Window-minnet og hente dem når
du trenger dem.
u Lagre V-Window-innstillinger
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph -modus.
2. Trykk !3(V-WIN) for å vise innstillingsskjermbildet for V-Window, og skriv inn de
verdiene du ønsker.
3. Trykk 4(V-MEM) 1(STORE) for å vise kontekstvinduet.
4. Trykk en talltast for å angi hvilket V-Window-minne du vil lagre innstillingene i, og trykk w.
Hvis du trykker bw, blir innstillingene lagret i V-Window-minne 1 (V-Win1).
5-7
u Hente lagrede V-Window-innstillinger
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph -modus.
2. Trykk !3(V-WIN) for å vise skjermbildet for innstilling av V-Window.
3. Trykk 4(V-MEM) 2(RECALL) for å vise kontekstvinduet.
4. Trykk en talltast for å angi hvilket V-Window-minne du vil hente innstillinger fra, og trykk w.
Hvis du trykker bw, hentes innstillingene som er lagret i V-Window-minne 1 (V-Win1).
k Angi verdimengde for grafer
Du kan definere en verdimengde (startpunkt, endepunkt) for en funksjon før grafen tegnes.
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph -modus.
2. Konfigurer V-Window-innstillinger.
3. Angi funksjonstype og skriv inn funksjonen. Det følgende er syntaksen for å skrive inn
funksjoner.
Funksjon ,!+( [ ) Startpunkt , Endepunkt !-( ] )
4. Tegn grafen.
Eksempel Tegn grafen til
y = x 2
+ 3 x − 2 i verdiområdet − 2 < x < 4.
Bruk følgende V-Window-innstillinger.
Xmin = −3, Xmax = 5, Xscale = 1
Ymin = −10, Ymax = 30, Yscale = 5
1 m Graph
2 !3(V-WIN) -dwfwbwc
-bawdawfwJ
3 3(TYPE) 1(Y=) vx+dv-c,
!+( [ ) -c,e!-( ] ) w
4 6(DRAW)
• Du kan angi en verdimengde når du skal tegne grafer for rektangeluttrykk, polaruttrykk,
parametriserte funksjoner og ulikheter.
5-8
k Zoom
Med denne funksjonen kan du forstørre og forminske grafen på skjermen.
1. Tegn grafen.
2. Angi zoom-typen.
!2 (ZOOM) 1(BOX) ... Zoom et utsnitt
Tegn en ramme rundt et område på skjermen, så forstørres
området slik at det fyller hele skjermen.
2(FACTOR) ... Faktor-zoom
Angir
x -aksen og y -aksens zoomfaktorer for faktorzooming.
3(IN)/ 4(OUT) ... Faktor-zoom
Grafen blir forstørret eller forminsket med den faktoren du angir,
sentrert omkring den gjeldende pekerplasseringen.
5(AUTO) ... Auto-zoom
Innstillingene for
y -aksen i V-Window justeres automatisk, slik at
grafen fyller skjermen langs y -aksen.
6( g) 1(ORIGINAL) ... Opprinnelig størrelse
Setter grafen tilbake til opprinnelig størrelse etter en zoom-
operasjon.
6( g) 2(SQUARE) ... Korrigere grafen
Verdiene for
x -aksen i V-Window korrigeres slik at de blir
identiske med verdiene for
y -aksen.
6( g) 3(ROUND) ... Koordinatavrunding
Avrunder koordinatverdiene i gjeldende pekerplassering.
6( g) 4(INTEGER) ... Heltall
Hvert punkt på graflinjen får en bredde lik 1, slik at
koordinatverdiene blir heltall.
6( g) 5(PREVIOUS) ... Forrige
V-Window-parametrene blir tilbakestilt til de verdiene de hadde
før siste zoom-operasjon.
Angi størrelsen på et utsnitt som skal zoomes
3. Bruk retningstastene og flytt pekeren ( ) fra midt på skjermen til det stedet du vil ha et av
hjørnene i utsnittet, og trykk w.
4. Bruk retningstastene og flytt pekeren. En ramme vises på skjermen. Flytt pekeren til det
området du ønsker å forstørre er omfattet av rammen, og trykk w for å forstørre det.
5-9
Eksempel Tegn grafen til y = ( x + 5)( x + 4)( x + 3), og zoom et utsnitt.
Bruk følgende V-Window-innstillinger.
Xmin = −8, Xmax = 8, Xscale = 2
Ymin = −4, Ymax = 2, Yscale = 1
1 m Graph
!3(V-WIN) -iwiwcwc
-ewcwbwJ
3(TYPE) 1(Y=) (v+f)(v+e)
(v+d)w
6(DRAW)
2 !2(ZOOM) 1(BOX)
3 d~ dw
4 d~ d, f~ fw
• Du må angi to forskjellige punkter for å zoome et utsnitt, og de to punktene kan ikke ligge på
en rett linje vertikalt eller horisontalt i forhold til hverandre.
k Zoome inn/zoome ut ved å bruke tasteoperasjoner
Du kan bruke +- og --tastene mens grafskjermbildet vises for å zoome inn og ut på
sentrum av grafskjermbildet. Zoom-operasjonene utføres ut fra faktorverdien som er angitt
med !2(ZOOM) 2(FACTOR).
k Bruke Pan for å flytte grafskjermbildet
Ved hjelp av panorering kan du gripe tak i et sted på grafskjermbildet og dra skjermbildet opp,
ned, til venstre og til høyre. Panoreringsoperasjonen kan brukes i Graph -, Conic Graphs -,
Table - og Recursion -modus. Vær oppmerksom på at det ikke kan brukes når innstillingen
«Dual Screen» i Setup-skjermbildet er «G+G» eller «GtoT».
5-10
u Panorere skjermbildet
1. Mens grafskjermbildet vises på displayet, trykk K2(PAN).
• Pan-modus aktiveres, og du ser en peker ( ) midt på skjermbildet.
2. Flytt pekeren til det stedet på skjermen du vil gripe tak i, og trykk w.
• Pekeren endres fra til .
3. Bruk retningstastene til å flytte skjermbildet i den retningen du vil. Når du er ferdig med å
skifte på skjermen, trykk w.
• Ved å trykke w gjennomføres graftegningsoperasjonen og endrer formen på pekeren fra
til .
• I Pan-modus vil hvert trykk w få formen på pekeren til å veksle mellom og .
Mens pekeren er på displayet kan du bruke retningstastene til å gå til et annet sted på
skjermbildet. Hvis du trykker på retningstastene mens pekeren er på displayet, flyttes
(panoreres) skjerminnholdet.
4. Trykk J for å gå ut av Pan-modus.
k Vise et grafbakgrunnsbilde
Du kan konfigurere kalkulatoren slik at et bestemt bilde alltid vises som grafbakgrunnsbilde.
Bruk innstillingen «Background» i Setup-skjermbildet for å angi bakgrunnsbildet. Følgende
typer filer kan brukes som bakgrunnsbilde.
• En fil som er lagret med prosedyren som er beskrevet under «Lagre innholdet av
grafskjermbildet som et bilde (g3p-fil)» (side 5-21)
• En fil som er beskrevet under «Behandle bildeplottfiler» (side 15-5)
u Slik velger du grafbakgrunnsbildet
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph -modus.
2. Trykk !m(SET UP) for å vise Setup-skjermbildet.
3. Bruk f og c til å flytte uthevingen til «Background» og trykk på 2(PICT n), 3(OPEN)
eller 1(None).
• Hvis du ikke vil vise et bakgrunnsbilde på grafskjermbildet, trykk 1(None) og gå videre til
trinn 6.
• Du kan vise en liste over g3p-filer som er lagret i PICT-mappen i lagringsminnet, ved å
trykke 2(PICT n).
• Du kan vise en liste over g3p-filer som er lagret i PICT-mappen i rotkatalogen i
lagringsminnet, ved å trykke 3(OPEN). I så fall kan du bruke f og c ved behov
for å flytte uthevingen til mappen som inneholder bildet du vil bruke, og deretter trykke
1(OPEN).
4. Bruk f og c til å flytte uthevingen til filen du vil bruke, og trykk deretter
1(OPEN).
5-11
5. Når dialogboksen «V-Window values for specified background will be loaded. OK?» vises,
trykk 1(Yes) for å bruke V-Window-innstillingene som er lagret med g3p-filen, eller
6(No) for å beholde de gjeldende V-Window-innstillingene.
• Hvis du trykker 1(Yes), overskrives alle V-Window-innstillingsverdier unntatt T
min,
T max og T ptch med verdiene som er lagret i g3p-filen.
6. Trykk J for å gå ut av Setup-skjermbildet.
u Overskrive gjeldende V-Window-innstillinger med innstillingene som er
lagret med bakgrunnsbildet
1. I Graph -modus, trykk !3(V-WIN) for å vise V-Window-skjermbildet.
2. Trykk 6(BGV-WIN).
• Dette overskriver alle V-Window-innstillingsverdier unntatt T
min, T max og T ptch med
verdiene som er lagret i bakgrunnsfilen.
3. Trykk J for å gå ut av V-Window-skjermbildet.
u Oppdatere V-Window-innstillingene for bakgrunnsbildet med gjeldende
V-Window-innstillinger
1. Mens grafskjermbildet vises på displayet, trykk K4(BGV-WIN).
2. Trykk 1(SAVE).
• Bekreftelsesmeldingen «OK to refresh background V-Window?» dukker opp.
3. Trykk 1(Yes) for å oppdatere V-Window-innstillingene i bakgrunnsfilen, eller 6(No) for å
avbryte oppdateringen.
u Lagre bakgrunnsbildet til en fil med gjeldende V-Window-innstillinger
1. Mens grafskjermbildet vises på displayet, trykk K4(BGV-WIN).
2. Trykk 2(SAVE
• AS).
• Meldingen «OK to refresh background V-Window?» dukker opp. Hvis du vil slette denne
meldingen og avbryte operasjonen, trykk 6(No).
3. Trykk 1(Yes).
4. Angi den mappen du vil ha.
• Uthev ROOT for å lagre filen til rotkatalogen.
• Hvis du vil lagre filen i en bestemt mappe, bruk f og c for å flytte uthevingen til ønsket
mappe og trykk deretter 1(OPEN).
5. Trykk 1(SAVE
• AS).
5-12
6. Skriv inn et navn på opptil åtte tegn i dialogboksen File Name som vises, og trykk
deretter w.
• Bakgrunnsbildet blir lagret med det navnet du anga. Bildet som er angitt for elementet
«Background» på Setup-skjermbildet, blir også byttet ut med det bakgrunnsbildet du
nettopp lagret.
k Justere lysstyrken (Fade I/O) til bakgrunnsbildet
Du kan justere lysstyrken på bakgrunnsbildet på grafskjermbildet med «Background»-
innstillingen på Setup-skjermbildet, innenfor et område på 0 % (som det er) til 100 % (helt
hvitt). En høyere innstillingsverdi gjør bildet lysere, og innstillingen 100 % viser en helt hvit
bakgrunn.
→
Du kan bruke denne innstillingen for å justere bakgrunnsbildet til et nivå som gjør grafen
lettere å se.
• Vær oppmerksom på at lysstyrkeinnstillingen bare kan justeres når bakgrunnsbildet er i 16-
bits bildedata.
• Når du har justert lysstyrken, blir innstillingen lagret sammen med bakgrunnsbildet.
u Slik justerer du lysstyrken (Fade I/O) til bakgrunnsbildet
1. Mens grafskjermbildet vises på displayet, trykk K3(FadeI/O). Hvis du er i Dyna Graph -
modus, trykk K1(FadeI/O).
• En glidebryter for justering av bildelysstyrken dukker opp på displayet.
2. Bruk d og e for å justere lysstyrkeverdien.
• Hvert trykk på d eller e endrer innstillingsverdien i trinn på 5%.
• Du kan også legge inn verdier direkte hvis du vil. Hvis du for eksempel vil angi en
lysstyrkeverdi på 20%, trykk caw.
3. Når innstillingen er slik du vil ha den, trykk J.
5-13
3. Tegne en graf
Du kan lagre opptil 20 funksjoner i minnet. Du kan redigere, hente og tegne grafer til
funksjoner som er lagret i minnet.
k Angi graftype
Før du kan lagre en graffunksjon i minnet, må du angi graftype.
1. Trykk 3(TYPE) mens grafrelasjonslisten vises for å åpne graftypemenyen, som inneholder
følgende elementer.
• { Y= } / { r= } / { Param } / { X= } ... {rektangelkoordinater (Y=
f ( x )-type)}/{polarkoordinater}/
{parametrisk}/{rektangelkoordinater (X=
f ( y )-type)} graf
• { Y> } / { Y< } / { Y
≥
} / { Y
≤
} ... {Y> f
( x )}/{Y< f
( x )}/{Y ≥
f
( x )}/{Y ≤
f
( x )} ulikhetsgraf
• { X> } / { X< } / { X
≥
} / { X
≤
} ... {X> f ( y )}/{X< f ( y )}/{X ≥
f ( y )}/{X ≤
f ( y )} ulikhetsgraf
• { CONVERT }
• {
'Y= } / { 'Y> } / { 'Y< } / { 'Y
≥
} / { 'Y
≤
} / { 'X= } / { 'X> } / { 'X< } / { 'X
≥
} / { 'X
≤
}
... {endrer funksjonstypen for det valgte uttrykket}
2. Trykk på den funksjonstasten som samsvarer med graftypen du ønsker å angi.
k Lagre graffunksjoner
u Lagre en rektangulær koordinatfunksjon (Y=)
Eksempel Lagre følgende uttrykk i minneområde Y1: y = 2 x 2
− 5
3(TYPE) 1(Y=) (Angir rektangulært koordinatuttrykk.)
cvx-f(Skriver inn uttrykk.)
w(Lagrer uttrykk.)
• En funksjon kan ikke lagres i et minneområde som allerede inneholder en funksjon av en
annen type enn den du forsøker å lagre. Velg et minneområde som inneholder en funksjon
som er av samme type som den du lagrer, eller slett funksjonen i minneområdet du forsøker
å lagre til.
5-14
u Lagre en parametrisk funksjon
Eksempel Lagre følgende uttrykk i minneområdene Xt3 og Yt3:
x = 3 sinT
y = 3 cosT
3(TYPE) 3(Param) (Spesifiserer parametrisk uttrykk.)
dsvw(Skriver inn og lagrer
x -uttrykk.)
dcvw(Skriver inn og lagrer
y -uttrykk.)
u Lage en sammensatt funksjon
Eksempel Bruk av relasjoner i Y1 og Y2 for å lage sammensatte funksjoner for Y3
og Y4
Y1 = (x + 1), Y2 = x
2
+ 3
Tilordne Y1
°
Y2 til Y3, og Y2
°
Y1 til Y4.
(Y1
°
Y2 = ((x
2
+ 3) +1) = (x
2
+ 4) Y2
°
Y1 = ( (x + 1))
2
+ 3 = x + 4 (x > −1))
Skriv inn relasjoner i Y3 og Y4.
3(TYPE) 1(Y=) J4(GRAPH)
1(Y) b(1(Y) c)w
J4(GRAPH) 1(Y) c
(1(Y) b)w
• En sammensatt funksjon kan bestå av opptil fem funksjoner.
5-15
u Tilordne verdier til koeffisientene og variablene i en graffunksjon
Eksempel Tilordne verdiene −1, 0, og 1 til variabelen A i Y = AX
2
−1, og tegn en graf
for hver verdi
3(TYPE) 1(Y=)
av(A) vx-bw
J4(GRAPH) 1(Y) b(av(A)
!.(=) -b)w
J4(GRAPH) 1(Y) b(av(A)
!.(=) a)w
J4(GRAPH) 1(Y) b(av(A)
!.(=) b)w
ffff1(SELECT)
6(DRAW)
Skjermbildene over er laget ved hjelp av Trace-funksjonen.
Se «Funksjonsanalyse» (side 5-52) for mer informasjon.
k Endre grafegenskaper
u Endre grafegenskaper fra grafrelasjonslisten
1. På grafrelasjonslisten, bruk f og c for å utheve den relasjonen du vil endre
grafegenskaper for.
2. Trykk !f(FORMAT) for å vise dialogboksen for
formatering.
5-16
3. Bruk f og c for å flytte uthevingen til «Line Style» og
trykk deretter w.
4. I listen med linjestiler som vises, bruk f og c for å flytte uthevingen til ønsket stil, og
trykk deretter w.
• Du kan også velge et alternativ ved å trykke på den talltasten som samsvarer med tallet til
venstre for det ønskede alternativet.
5. Bruk f og c for å flytte uthevingen til «Line Color» og
trykk deretter w.
6. I listen med farger som vises, bruk f og c for å flytte uthevingen til ønsket farge, og
trykk deretter w.
• Du kan også velge et alternativ ved å trykke på den talltasten som samsvarer med tallet til
venstre for det ønskede alternativet.
7. Når innstillingen er slik du vil ha den, trykk J.
u Endre grafegenskaper fra grafskjermen
1. Mens grafskjermen vises, press !f(FORMAT).
• Dersom det finnes flere grafer på grafskjermen vil en av dem begynne å blinke. Den
blinkende grafen er den som er valgt.
• Dersom det finnes flere grafer på grafskjermen, utfør trinn 2 under. Dersom det kun finnes
en graf på skjermen, hopp over trinn 2 og gå direkte til trinn 3.
2. Bruk f og c for å flytte blinkingen til den grafen du ønsker å endre egenskapene til og
trykk deretter på w.
3. Bruk dialogboksen Format, som dukker opp, for å konfigurere Line Style og Line Color slik du
ønsker.
• For resten av denne prosedyren, utfør trinnene fra trinn 3 under «Endre grafegenskaper
fra grafrelasjonslisten».
• Å trykke på J vil tegne opp en graf på nytt i samsvar med endringene dine.
5-17
u Endre linjestil for en graffunksjon
1. På grafrelasjonslisten, bruk f og c for å utheve den relasjonen du vil endre linjestil for.
2. Trykk på 4(TOOL) 1(STYLE).
3. Velg linjestil.
Eksempel For å endre linjestil for
y = 2 x 2
− 3, som er lagret i området Y1, til
«Broken»
4(TOOL) 1(STYLE) 3() (Velger «Broken».)
k Redigere og slette funksjoner
u Redigere en funksjon i minnet
Eksempel For å endre uttrykket i minneområdet Y1 fra y = 2 x 2
− 5 til
y = 2 x 2
− 3
e (Viser peker.)
eeeeeDd(Endrer innhold.)
w(Lagrer ny graffunksjon.)
u For å endre type for en funksjon *
1
1. Mens grafrelasjonslisten vises, trykk på f eller c for å flytte uthevingen til det området
som inneholder den funksjonen du ønsker å endre type for.
2. Trykk på 3(TYPE) 5(CONVERT).
3. Velg funksjonstypen du ønsker å endre til.
Eksempel For å endre funksjonen i minnområdet Y1 fra
y = 2 x 2
− 3 til
y < 2 x 2
− 3
3(T YPE) 5(CONVERT) 3(
'Y<) (Endrer funksjonstypen til «Y<».)
*
1
Funksjonstypen kan bare endres for rektangulære koordinatfunksjoner og ulikheter.
5-18
u Slette en funksjon
1. Mens grafrelasjonslisten vises, trykk på f eller c for å flytte uthevingen til det området
som inneholder den funksjonen du ønsker å slette.
2. Trykk på 2(DELETE) eller D.
3. Trykk på 1(Yes) for å slette funksjonen eller 6(No) for å avslutte prosedyren uten å
slette noe.
• Å bruke prosedyren over for å slette en linje i en parametrisk funksjon (som Xt2) vil også
slette den tilhørende linjen (Yt2, i tilfelle Xt2).
k Velge funksjoner for tegning av grafer
u Angi tegne-/ikke-tegne-status for en graf
1. I grafrelasjonslisten bruker du f og c for å utheve den relasjonen du ikke ønsker å
tegne grafen for.
2. Trykk på 1(SELECT).
• Hvert trykk på 1(SELECT) slår tegning av graf på eller av.
3. Trykk 6(DRAW).
Eksempel Velge følgende funksjoner for tegning:
Y1 = 2
x 2
− 5, r 2 = 5 sin3
θ
Bruk følgende V-Window-innstillinger.
Xmin = −5, Xmax = 5, Xscale = 1
Ymin = −5, Ymax = 5, Yscale = 1
T
θ
min = 0, T
θ
max =
π
, T
θ
ptch = 2
π
/ 60
cf (Velg et minneområde som inneholder en funksjon
du ønsker å spesifisere som ikke-tegn.)
1(SELECT) (Angir ikke-tegn.)
6(DRAW) eller w (Tegner grafene.)
k Vise og skjule grafakser og merke på grafskjermen
Du kan bruke innstillingene på Setup-skjermen til å endre utseendet på grafskjermen som vist
nedenfor.
• Grid: On (Axes: On, Label: Off)
Denne innstillingen gjør at prikker vises i
skjæringspunktene i rutenettet på displayet.
Hvis V-Window-innstillingene Xscale eller Yscale endres
til 0 mens «On» er angitt for Grid-innstillingen, forsvinner
prikkene fra displayet.
5-19
• Grid: Line (Axes: On, Label: Off)
Denne innstillingen fører til at skalalinjer vises for
x -aksen
og
y -aksen.
Hvis V-Window-innstillingen Xscale endres til 0 mens
«Line» er angitt for Grid-innstillingen, forsvinner de
vertikale linjene fra displayet. Hvis V-Window-innstillingen
Yscale endres til 0, forsvinner de horisontale linjene.
• Axes: Off (Label: Off, Grid: Off)
Denne innstillinger fjerner akselinjene fra skjermbildet.
• Axes: Scale (Label: Off, Grid: Off)
Denne innstillingen fører til at skalalinjer vises for x -aksen
og y -aksen.
• Label: On (Axes: On, Grid: Off)
Denne innstillingen gjør at det vises merker for x -aksen,
y -aksen og origo (O).
• Selv om Grid-innstillingen står på «On» eller «Line» vil rutenettet ikke bli vist dersom
innstillingene for V-Window er konfigurert slik at rutene er for nær hverandre.
k Grafminne
Grafminnet lar deg lagre opptil 20 sett med data om graffunksjoner og lar deg hente dem fram
igjen når du trenger dem.
En enkelt lagringsoperasjon lagrer følgende data i grafminnet.
• Alle graffunksjoner i den grafrelasjonslisten som vises (opptil 20)
• Graftyper
• Linjestil og fargeinformasjon for graffunksjonen
• Tegne/ikke tegne-status
• V-Window-innstillinger (1 sett)
5-20
u Lagre graffunksjoner i grafminnet
1. Trykk på 4(TOOL) 2(GPH-MEM) 1(STORE) for å vise kontekstvinduet.
2. Trykk en talltast for å angi hvilket grafminne du ønsker å lagre graffunksjonen i, og trykk
deretter på w. Å trykke på bw lagrer graffunksjonen i grafminne 1 (G-Mem1).
• Det finnes 20 grafminner som er nummerert fra G-Mem1 til G-Mem20.
• Hvis du lagrer en funksjon i et minneområde som allerede inneholder en funksjon, blir den
eksisterende funksjonen overskrevet av den nye.
• Dersom datamengden overskrider kalkulatorens gjenværende minnekapasitet, vil det
oppstå en feil.
u Hente en graffunksjon
1. Trykk på 4(TOOL) 2(GPH-MEM) 2(RECALL) for å vise kontekstvinduet.
2. Trykk en talltast for å angi grafminnet til den funksjonen du ønsker å hente fram, og trykk
deretter på w. Dersom du trykker på bw hentes graffunksjonen fram fra grafminne 1
(G-Mem1).
• Å hente fram data fra grafminnet overskriver dataene i grafrelasjonslisten.
4. Lagre og hente frem innholdet av
grafskjermbildet
Du kan lagre innholdet av grafskjermbildet i en fil. Formatet for denne filen er g3p, som er
et proprietært format unikt for denne kalkulatoren. Å utføre lagringsoperasjonen i denne
seksjonen lagrer følgende informasjon.
• Et bilde (bitmap) av grafen
• Et bilde (bitmap) av bakgrunnen for grafen (inkludert akser, rutenett, merkelapper for aksene,
bakgrunnsbilde)
- Bakgrunnsbildet inkluderer lyshetsinnstillingen, slik at den er lagret slik den blir vist på
grafskjermbildet.
- Funksjonsmenyen og statuslinjen er ikke inkludert i bakgrunnsbildet.
• V-Window-innstillinger (ekskludert verdiene for T
min, T max, T ptch)
Lagrede bilder kan hentes frem til et grafskjermbilde og overlegges på en annen graf, eller
hentes fram og brukes i et annet program.
5-21
k Lagre innholdet av grafskjermbildet som et bilde (g3p-fil)
Det finnes to metoder som kan brukes til å lagre en g3p-fil.
• Lagre til bildeminne
Denne metoden lar deg tilordne et tall fra 1 til 20 til et bilde når du lagrer det. Det lagrer bildet
i PICT-mappen i lagringsminnet som en fil med navn fra Pict01.g3p til Pict20.g3p.
• Lagre under et tildelt navn
Denne metoden lagrer bildet i den mappen du ønsker i lagringsminnet. Du kan tildele et
filnavn inntil 8 tegn langt.
Viktig!
• Et skjermbilde med to grafer eller noen annen type graf som bruker delt skjermbilde, kan
ikke lagres i bildeminnet.
u Lagre et grafskjermbilde i bildeminnet
1. Mens grafskjermen vises, trykk på K1(PICTURE) 1(STORE) 1(1-20).
2. På skjermbildet Store In Picture Memory, som dukker opp, skriv inn en verdi fra 1 til 20 og
trykk deretter w.
• Det finnes 20 bildeminner som er nummerert Pict 1 til Pict 20.
• Dersom du lagrer et bilde i et minneområde som allerede inneholder et bilde, overskrives
det eksisterende bildet med det nye.
u For å lagre et grafskjermbilde under et filnavn
1. Mens grafskjermen vises, trykk på K1(PICTURE) 1(STORE) 2(SAVE • AS).
• Skjermbildet for valg av mapper vises.
2. Velg mappen du ønsker å lagre bildet i.
• Hvis du vil lagre bildet i rotkatalogen, uthev «ROOT».
5-22
• For å lagre bildet i en mappe, bruk f og c for å flytte uthevingen til den ønskede
mappen og trykk deretter på 1(OPEN).
→
3. Trykk 1(SAVE • AS).
4. I dialogboksen File Name, som dukker opp, skriv inn et navn på inntil åtte tegn og trykk
deretter w.
k Hente frem et bilde (g3p-fil) til et grafskjermbilde
Det finnes to metoder som kan brukes til å hente frem et bilde (g3p-fil) til et grafskjermbilde.
• Hente frem et bilde fra bildeminnet (Pict01.g3p til Pict20.g3p)
• Hente frem et bilde fra en mappe i lagringsminnet
Obs!
• Å hente frem et bilde fører til at det plasseres rett bak grafen (foran det aktive
bakgrunnsbildet) på grafskjermbildet.
• For å slette bildet som er hentet fram, vis grafskjermbildet og trykk deretter på
!4(SKETCH) 1(Cls).
u For å hente frem et bilde lagret i bildeminnet
1. Mens grafskjermbildet vises på displayet, trykk på K1(PICTURE) 2(RECALL)
1(1-20).
2. På skjermbildet Recall From Picture Memory, som dukker opp, skriv inn en verdi fra 1 til 20
og trykk deretter w.
u Hente fram en g3p-fil lagret i lagringsminnet
1. Mens grafskjermbildet vises på displayet, trykk på K1(PICTURE) 2(RECALL)
2(OPEN).
• Bruk f og c dersom det er nødvendig å flytte uthevingen til den mappen som
inneholder bildefilen du ønsker å hente fram og trykk deretter på 1(OPEN).
2. Bruk f og c for å flytte uthevingen til den filen du ønsker å hente fram og trykk deretter
på 1(OPEN).
5-23
5. Tegne to grafer på samme skjerm
k Kopiere grafen til sekundær skjerm
Med Dual Graph kan du dele skjermbildet i to deler. Dermed kan du tegne grafen til to ulike
funksjoner og sammenligne dem, eller tegne en graf i normal størrelse på den ene siden og en
forstørret utgave på den andre. Dette gjør Dual Graph til et kraftig analyseverktøy for grafer.
Med Dual Graph kalles den venstre siden av skjermen for «hovedskjermen», mens den høyre
siden kalles «sekundærskjermen».
u Hovedskjerm
Grafen i hovedskjermen tegnes faktisk fra en funksjon.
u Sekundærskjerm
Grafen på sekundærskjermen tegnes ved å kopiere eller zoome grafen på hovedskjermen.
Du kan gjøre forskjellige V-Window-innstillinger for sekundærskjermen og hovedskjermen.
u Kopiere grafen til sekundærskjermen
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph -modus.
2. På Setup-skjermbildet, velg «G + G» for «Dual Screen».
3. Konfigurer V-Window-innstillinger for hovedskjermen.
Trykk 6(RIGHT) for å vise innstillingsskjermen for sekundær graf. Hvis du trykker
6(LEFT), går du tilbake til innstillingsskjermbildet for hovedskjermen.
4. Lagre funksjonen, og tegn grafen på hovedskjermen.
5. Utfør den Dual Graph-operasjonen du ønsker.
K1(COPY) ... Dupliserer grafen på hovedskjermen til sekundærskjermen.
K2(SWAP) ... Bytter om innholdet på hovedskjermen og sekundærskjermen.
• Indikatorer kommer fram til høyre for formlene i grafrelasjonslisten for å vise hvor grafene blir
tegnet med Dual Graph.
Viser sekundærskjermgrafen (på høyre side av
skjermvisningen)
Viser graf tegnet på begge sider av skjermvisiningen
Å utføre en tegneoperasjon med funksjonen merket « R » i eksempelet over fører til at
grafen tegnes på høyre side av displayet. Funksjonen merket « B » tegnes på begge sider
av grafen.
5-24
Å trykke på 1(SELECT) mens en av funksjonene merket « R » eller « B » er uthevet, vil
få indikatorene « R » eller « B » til å bli slettet. En funksjon uten en indikator blir tegnet som
graf på hovedskjermbildet (på venstre side av displayet).
• Operasjonen grafegenskaper kan bare utføres for den grafen som er på venstre side av
grafskjermbildet Dual Graph.
• Dersom du kan endre grafegenskapene for et uttrykk merket med « B » på skjermbildet
med grafrelasjonslisten og deretter tegne grafen, vil endringene bli brukt for begge
grafene.
• Du kan ikke endre grafegenskapene for et uttrykk merket med « R » på skjermbildet med
grafrelasjonslisten.
• For detaljer om hvordan endre grafegenskaper, se «Endre grafegenskaper» (side 5-15).
Eksempel Tegn grafen til
y = x ( x + 1)( x − 1) på hovedskjermen og
sekundærskjermen.
Bruk følgende V-Window-innstillinger.
(Hovedskjerm) Xmin = −2, Xmax = 2, Xscale = 0,5
Ymin = −2, Ymax = 2, Yscale = 1
(Sekundærskjerm) Xmin = −4, Xmax = 4, Xscale = 1
Ymin = −3, Ymax = 3, Yscale = 1
1 m Graph
2 !m(SET UP) cccc1(G + G) J
3 !3(V-WIN) -cwcwa.fwc
-cwcwbw
6(RIGHT) -ewewbwc
-dwdwbwJ
4 3(TYPE) 1(Y=) v(v+b)(
v-b)w
6(DRAW)
5 K1(COPY)
• Å trykke på A mens grafen vises på displayet, vil føre deg tilbake til skjermbildet i trinn 4.
5-25
6. Manuell graftegning
k Tegne graf for rektangelkoordinater
Å skrive inn Graph-kommandoen i Run-Matrix- modus aktiverer tegning av grafer med
rektangelkoordinater.
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Run-Matrix- modus.
2. I Setup-skjermbildet endrer du innstillingen «Input/Output» til «Linear».
3. Konfigurer V-Window-innstillinger.
4. Skriv inn kommandoene for å tegne grafen for rektangelkoordinatene.
5. Skriv inn funksjonen.
Eksempel Tegn graf for
y = 2 x 2
+ 3 x − 4.
Bruk følgende V-Window-innstillinger.
Xmin = −5, Xmax = 5, Xscale = 2
Ymin = −10, Ymax = 10, Yscale = 5
1 m Run-Matrix
2 !m(SET UP) 2(Line) J
3 !3(V-WIN) -fwfwcwc
-bawbawfwJ
4 !4(SKETCH) 1(Cls) w
5(GRAPH) 1(Y=)
5 cvx+dv-ew
• Visse funksjoner kan fremstilles grafisk på en enkel måte ved å bruke innebygde
funksjonsgrafer.
• Du kan tegne grafene til følgende innebygde vitenskapelige funksjoner.
Rektangulær koordinatgraf Polar koordinatgraf
• sin x • cos x • tan x • sin
−1
x
• cos
−1
x • tan
−1
x • sinh x • cosh x
• tanh x • sinh
−1
x • cosh
−1
x • tanh
−1
x
• 'x • x 2
• log x • ln x
• 10
x
• e x
• x −1
•
3
'x
• • •
• sin
θ
• cos
θ
• tan
θ
• sin
−1
θ
• cos
−1
θ
• tan
−1
θ
• sinh
θ
• cosh
θ
• tanh
θ
• sinh
−1
θ
• cosh
−1
θ
• tanh
−1
θ
• '
θ
•
θ
2
• log
θ
• ln
θ
• 10
θ
• e
θ
•
θ
−1
•
3
'
θ
- Input for variablene x og
θ
er ikke nødvendig for innebygde funksjoner.
- Andre operatorer eller verdier kan ikke skrives inn ved bruk av innebygde funksjoner.
dx (x)
d
dx2(x)
d2∫(x)dx
5-26
k Tegne flere grafer på samme skjerm (overskrivingsgraf)
Bruk følgende fremgangsmåte for å tilordne forskjellige verdier til en variabel som inngår i et
uttrykk, og overskrive de resulterende grafene på skjermen.
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph -modus.
2. Endre innstillingen for «Dual Screen» til «Off» på Setup-skjermbildet.
3. Konfigurer V-Window-innstillinger.
4. Angi funksjonstype og skriv inn funksjonen. Det følgende er syntaksen for å skrive inn
funksjoner.
Uttrykk som inneholder en variabel ,!+( [ ) variabel !.(=) verdi , verdi ,
... , verdi !-( ] )
5. Tegn grafen.
Eksempel Tegn grafen til y = A
x 2
− 3, der verdien av A endres i sekvensen 3, 1, −1
Bruk følgende V-Window-innstillinger.
Xmin = −5, Xmax = 5, Xscale = 1
Ymin = −10, Ymax = 10, Yscale = 2
1 m Graph
2 !m(SET UP) cccc3(Off) J
3 !3(V-WIN) -fwfwbwc
-bawbawcwJ
4 3(TYPE) 1(Y=) av(A) vx-d,
!+( [ ) av(A) !.(=) d,b,-b
!-( ] ) w
5 6(DRAW)
• Når flere grafer tegnes samtidig ved hjelp av operasjonen ovenfor, tegnes de ved hjelp
av fem forskjellige farger i følgende rekkefølge: blå, rød, grønn, magenta, svart. Den
første grafen tegnes ved hjelp av den fargen som er spesifisert for et uttrykk registrert på
skjermbildet for grafrelasjonslisten, etterfulgt av den neste fargen i rekkefølgen over.
Dersom cyan eller gult er spesifisert for uttrykket vil standardfargen for skjermbildet for
grafrelasjonslisten der uttrykket er registrert bli brukt i stedet, av hensyn til lesbarheten på
displayet.
5-27
• Du kan ikke endre linjefarge eller linjestil for grafer tegnet ved hjelp av operasjonen over.
• Bare verdien av én av variablene i uttrykket kan endres.
• Følgende kan ikke brukes som variabelnavn: X, Y, r ,
θ
, T.
• Du kan ikke tilordne en variabel til en variabel som inngår i en funksjon.
• Når Simul Graph er slått på, blir alle grafene for de angitte variabelverdiene tegnet samtidig.
• Du kan overskrive når du skal tegne grafer for rektangeluttrykk, polaruttrykk, parametriserte
funksjoner og ulikheter.
k Bruke en liste til å tegne flere grafer samtidig (listegraf)
Du kan bruke en liste til å tegne flere grafer samtidig ved å erstatte listedata for en koeffisient i
et uttrykk registrert på skjermbildet for grafrelasjonslisten.
Eksempel: List 1 = {1,2,3}, List 2 = {4,5,6}
• Registrering og tegning av graf for uttrykket Y1 = (List 1)X
2
vil samtidig tegne grafene for
følgende tre uttrykk:
Y = X
2
, Y = 2X
2
, Y = 3X
2
• Registrering og tegning av graf for uttrykket Y1 = (List 1)X
2
− (List 2) vil samtidig tegne
grafene for følgende tre uttrykk:
Y = X
2
− 4, Y = 2X
2
− 5, Y = 3X
2
− 6
Viktig!
Dersom du ønsker å bruke flere lister innen et registrert uttrykk, må alle listene ha samme
antall elementer. En Dimension ERROR inntreffer dersom en liste som ikke har samme antall
elementer som de andre listene, tas med.
u Bruke en liste for å tegne flere grafer samtidig
1. Bruk List Editor (Kapittel 3) for å registrere listen(e) du ønsker å benytte.
2. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph -modus.
3. Endre innstillingen for «Dual Screen» til «Off» på Setup-skjermbildet.
4. Konfigurer V-Window-innstillinger.
5. Registrer et uttrykk med en koeffisient som bruker data fra listen(e).
6. Tegn grafen.
5-28
Eksempel Registrer {3, 1, −1} i List 1 og tegn deretter grafen y = (List 1) x 2
− 3.
Bruk følgende V-Window-innstillinger.
Xmin = −5, Xmax = 5, Xscale = 1
Ymin = −10, Ymax = 10, Yscale = 2
1 m Statistics
dwbw-bw
2 m Graph
3 !m(SET UP) cccc3(Off) J
4 !3(V-WIN) -fwfwbwc-ba
wbawcwJ
5 3(TYPE) 1(Y=) !b(List) bvx-dw
6 6(DRAW)
• Når flere grafer tegnes samtidig ved hjelp av operasjonen ovenfor, tegnes de ved hjelp
av fem forskjellige farger i følgende rekkefølge: blå, rød, grønn, magenta, svart. Den
første grafen tegnes ved hjelp av den fargen som er spesifisert for et uttrykk registrert på
skjermbildet for grafrelasjonslisten, etterfulgt av den neste fargen i rekkefølgen over.
Dersom cyan eller gult er spesifisert for uttrykket vil standardfargen for skjermbildet for
grafrelasjonslisten der uttrykket er registrert bli brukt i stedet, av hensyn til lesbarheten på
displayet.
• Du kan ikke endre linjefarge eller linjestil for grafer tegnet ved hjelp av operasjonen over.
• Når Simul Graph er slått på, blir alle grafene tegnet samtidig.
k Bruke Kopier og Lim inn til å tegne grafen til en funksjon
Du kan tegne grafen til en funksjon ved å kopiere den til utklippstavlen og lime den inn i
grafskjermbildet.
Det er to typer funksjoner du kan lime inn på grafskjermbildet.
Type 1 (Y = uttrykk)
En funksjon med Y-variabelen til venstre for likhetstegnet, tegnes som Y= uttrykk.
Eksempel: Lime inn Y=X og tegne grafen til den
• Eventuelle mellomrom til venstre for Y blir ignorert.
Type 2 (uttrykk)
Når et uttrykk av denne typen limes inn, tegnes grafen til Y= uttrykk.
Eksempel: Lime inn X og tegne grafen til Y=X
• Eventuelle mellomrom til venstre for uttrykket blir oversett.
5-29
u Lage graf av en funksjon ved å kopiere og lime inn
1. Kopier funksjonen til du skal tegne grafen til, til utklippstavlen.
2. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph -modus.
3. Endre innstillingen for «Dual Screen» til «Off» på Setup-skjermbildet.
4. Konfigurer V-Window-innstillinger.
5. Tegn grafen.
6. Lim inn uttrykket.
Eksempel Lime inn den tidligere kopierte funksjonen Y=X fra utklippstavlen mens
grafen for
y = 2 x 2
+ 3 x − 4 vises på skjermen.
Bruk følgende V-Window-innstillinger.
Xmin = −5, Xmax = 5, Xscale = 2
Ymin = −10, Ymax = 10, Yscale = 5
1 m Run-Matrix
a-(Y) !.(=) v
!i(CLIP) ddd1(COPY)
2 mGraph
3 !m(SET UP) cccc3(Off) J
4 !3(V-WIN) -fwfwcwc
-bawbawfwJ
5 3(TYPE) 1(Y=) cvx+dv-ew
6(DRAW)
6 !j(PASTE)
• En graf tegnet som et resultat av innliming, blir tegnet med en blå linjefarge og normal
linjestil. Du kan kun endre linjefargen og linjestilen på grafskjermbildet. For flere detaljer, se
«Endre grafegenskaper» (side 5-15).
• Lim inn støttes bare når «Off» er valgt for «Dual Screen»-innstillingen på Setup-skjermbildet.
• Selv om det i og for seg ikke er noen grense for hvor mange grafer du kan tegne ved å lime
inn funksjoner, støtter ikke sporing og andre funksjoner mer enn 30 grafer (antall grafer som
kan tegnes for uttrykk nummer 1 til 20, pluss grafer som tegnes for innlimte funksjoner.)
• Grafen til en innlimt funksjon får vist grafuttrykket på følgende form når du bruker sporing
eller andre funksjoner: Y = uttrykk.
• Hvis du velger å tegne på nytt uten å tømme minnet til grafskjermbildet, blir alle grafene
tegnet på nytt, inklusive de som er laget ved å lime inn funksjoner.
5-30
7. Bruke tabeller
Fra hovedmenyen, gå inn i Table -modus.
k Lagre en funksjon og generere en talltabell
u Lagre en funksjon
Eksempel Lagre funksjonen y = 3 x 2
− 2 i minneområde Y1
Bruk f og c for å flytte uthevingen i tabellrelasjonslisten til minneområdet du ønsker å
lagre funksjonen i. Skriv deretter inn funksjonen og trykk w for å lagre den.
u Angi variabelen
Det finnes to metoder du kan bruke for å spesifisere verdien for variabelen x når du genererer
en numerisk tabell.
• Angi verdimengde
Med denne metoden angir du betingelsene for endring av verdien til variabelen.
• Liste
Med denne metoden blir dataene i en liste som du angir, satt inn for
x -variabelen for å
generere talltabellen.
u Generere tabellen ved å angi en verdimengde for tabellen
Eksempel Generere en tabell der verdien for variabelen x endres fra −3 til 3, med
inkrementer på 1
m Table
5(SET)
-dwdwbw
Verdimengden definerer betingelsene for variasjonen til variabelen x under beregningen av
verdiene til funksjonen.
Start ............ Startverdien til
x -variabelen
End ............. Sluttverdien til
x -variabelen
Step ............ Verdiendring for variabelen
x (intervall)
Etter å ha spesifisert verdimengden for tabellen, trykk J for å komme tilbake til
tabellrelasjonslisten.
5-31
u Generere tabell ut fra en liste med verdier
1. Åpne Setup-skjermbildet mens tabellrelasjonslisten vises på skjermen.
2. Uthev «Variable» og trykk deretter 2(LIST) for å vise kontekstvinduet.
3. Velg listen med verdier som du vil tilordne
x -variabelen.
• For å velge List 6, for eksempel, trykk gw. Dette får innstillingen for Variable
-elementet på Setup-skjermbildet til å endres til List 6.
4. Etter å ha angitt den listen du ønsker å benytte, trykk J for å komme tilbake til forrige
skjermbilde.
u Endre tegnfargen for talltabellen fra skjermbildet for tabellrelasjonslisten
Prosedyren for å endre tegnfargen i nummertabellen fra skjermbildet for tabellrelasjonslisten
er identisk med prosedyren for å endre grafens linjefarge fra skjermbildet for
grafrelasjonslisten.
For flere detaljer, se «Endre grafegenskaper fra grafrelasjonslisten» (side 5-15).
u Generere en tabell
Eksempel Generere en tabell med verdier for funksjonene som lagret i
minneområde Y1 og Y3 i tabellrelasjonslisten
Bruk f og c for å flytte uthevingen til funksjonen du
ønsker å velge for generering av tabellen og trykk på
1(SELECT) for å velge den.
«=»-tegnet for valgte funksjoner er uthevet på skjermen. Du
kan oppheve valget av en funksjon ved å flytte pekeren til
den og trykke 1(SELECT) én gang til.
Trykk på 6(TABLE) for å generere talltabellen for
funksjonene du valgte. Verdien for variabelen
x endres i
samsvar med verdimengden eller innholdet av den listen du
har angitt.
Eksempelskjermbildet som er vist her, viser resultatet for
innholdet i List 6 (−3, −2, −1, 0, 1, 2, 3).
Hver celle kan inneholde opptil seks siffer, inklusive minustegn.
5-32
u Generere en differensialtalltabell
Hvis du endrer innstillingen for «Derivative» på Setup-skjermbildet til «On», vil det vises en
talltabell som inkluderer den deriverte hver gang du genererer en talltabell.
Flytting av pekeren til en
differensialkoeffisient vil vise « dY/dX » på
den øverste linjen, som angir en differensial.
• En feil vil oppstå dersom en graf med angitt verdimengde
eller en overskrivingsgraf inkluderes blant graf-uttrykkene.
u Angi funksjonstype
Du kan angi at en funksjon er av en av følgende tre typer.
• Rektangelkoordinatfunksjon (Y=)
• Polarkoordinatfunksjon (
r =)
• Parametrisk funksjon (Param)
1. Trykk 3(TYPE) mens relasjonslisten vises på skjermen.
2. Trykk på den talltasten som tilsvarer den funksjonstypen du ønsker å angi.
• Talltabellen genereres bare for den funksjonstypen som er angitt i relasjonslisten (Table
Func). Du kan ikke generere en talltabell for en blanding av ulike funksjonstyper.
k Redigere tabeller
Når du har generert en tabell, kan du utføre følgende operasjoner via tabellmenyen.
• Endre verdier for variabelen
x
• Redigere (slette, sette inn og tilføye) rader
• Slette en tabell
• Tegne en kontaktgraf
• Tegne en plottgraf
• { FORMULA } ... {gå tilbake til tabellrelasjonslisten}
• { DELETE } ... {slette tabell}
• { ROW }
• { DELETE } / { INSERT } / { ADD } ... {slette}/{sette in}/{tilføye} rad
• { EDIT } ... {endre verdiene for variabel
x }
• { GPH-CON } / { GPH-PLT } ... tegning av {kontaktgraf}/{tegne plotgraf}
• Dersom du forsøker å erstatte en verdi ved å gjøre en operasjon som ikke er tillatt (f.eks.
divisjon med null), forårsaker det en feil, og den opprinnelige verdien forblir uendret.
• Du kan ikke endre verdier direkte i de andre kolonnene (ikke-
x ) i tabellen.
5-33
k Kopiere en tabellkolonne til en liste
Du kan kopiere innholdet i en kolonne i en talltabell til en liste ved en enkel operasjon.
Flytt pekeren til den kolonnen du vil kopiere, ved hjelp av d og e. Pekeren kan stå i en
hvilken som helst rad.
u Kopiere en tabell til en liste
Eksempel Kopiere innholdet i kolonne x til List 1
K1(LISTMEM)
Skriv inn nummeret på listen du ønsker å kopiere, og trykk w.
bw
• Fargen på teksten i listen du utfører innlimingsoperasjonen i, vil være svart.
k Tegne en graf ut fra en talltabell
Bruk følgende fremgangsmåte når du skal generere en talltabell og tegne en graf basert på
verdiene i tabellen.
1. Gå inn i Table -modus fra hovedmenyen.
2. Konfigurer V-Window-innstillinger.
3. Lagre funksjonene.
4. Angi verdimengden for tabellen.
5. Generer tabellen.
6. Velg graftype og tegn grafen.
5(GPH-CON) ... linjegraf
6(GPH-PLT) ... plottgraf
• Etter å ha tegnet grafen, trykk !6(G ⇔ T) eller A for å komme tilbake til skjermbildet
med talltabellen.
5-34
Eksempel Lagre de to funksjonene nedenfor, generer en talltabell og tegn en
linjegraf. Angi en verdimengde på −3 til 3, og en trinnstørrelse på 1.
Y1 = 3
x 2
− 2, Y2 = x 2
Bruk følgende V-Window-innstillinger.
Xmin = 0, Xmax = 6, Xscale = 1
Ymin = −2, Ymax = 10, Yscale = 2
1 m Table
2 !3(V-WIN) awgwbwc
-cwbawcwJ
3 3(TYPE) 1(Y=) dvx-cw
vxw
4 5(SET) -dwdwbwJ
5 6(TABLE)
6 5(GPH-CON)
• Når grafen er tegnet, kan du bruke Trace, Zoom eller Sketch.
• Du kan bruke grafskjermen for å endre egenskapene til en graf etter at den er tegnet ved
hjelp av en talltabell. For flere detaljer, se «Endre grafegenskaper fra grafskjermen» (side
5-16).
k Vise en talltabell og en graf samtidig
Hvis du angir «T+G» for «Dual Screen» på Setup-skjermbildet, kan du vise en talltabell og en
graf på skjermen samtidig.
1. Gå inn i Table -modus fra hovedmenyen.
2. Konfigurer V-Window-innstillinger.
3. Velg «T+G» for «Dual Screen» på Setup-skjermbildet.
4. Skriv inn funksjonen.
5. Angi verdimengden for tabellen.
6. Tabellen vises på sekundærskjermen til høyre.
7. Angi graftype og tegn grafen.
5(GPH-CON) ... linjegraf
6(GPH-PLT) ... plottgraf
5-35
Eksempel Lagre funksjonen Y1 = 3
x 2
− 2, og vis talltabellen og linjegrafen til
funksjonen samtidig. Angi en verdimengde for tabellen fra −3 til 3, og en
trinnstørrelse på 1.
Bruk følgende V-Window-innstillinger.
Xmin = 0, Xmax = 6, Xscale = 1
Ymin = −2, Ymax = 10, Yscale = 2
1 m Table
2 !3(V-WIN) awgwbwc
-cwbawcwJ
3 !m(SET UP) ccc1(T+G) J
4 3(TYPE) 1(Y=) dvx-cw
5 5(SET)
-dwdwbwJ
6 6(TABLE)
7 5(GPH-CON)
• «Dual Screen»-innstillingen fra Setup-skjermen påføres i Table -modus og Recursion -
modus.
• Du kan gjøre talltabellen aktiv ved å trykke K1(CHANGE) eller A.
5-36
8. Endre en graf
En Modify-funksjon lar deg endre verdien til en variabel for et grafuttrykk (for eksempel,
verdien for A i Y = AX
2
) fra grafskjermbildet og se hvordan endringen påvirker grafen.
k Oversikt over Modify-funksjonen
Modify-funksjonen kan brukes i Graph -modus og Conic Graphs -modus. For å kjøre Modify-
funksjonen i Graph -modus, vis skjermbildet for grafrelasjonslisten og trykk 5(MODIFY). I
Conic Graphs -modus, vis koeffisientinndataskjermen og trykk 1(MODIFY).
Følgende viser et eksempel på grafskjermbildet mens Modify-funksjonen kjører.
Grafuttrykk Graf
Variabler for grafuttrykk og
gjeldende verdier for disse
Trinnverdi
• Variabler for grafuttrykk og gjeldende verdier for disse og en trinnverdi, vises i nederste
venstre hjørne av skjermen mens Modify-funksjonen kjører. Variabelen (eller trinnverdien)
som du kan endre, vises i magenta.
• Bruk d og e for å endre verdien for den magentafargede variabelen. Hvert trykk på d
eller e endrer den magentafargede verdien med den mengden som angis av trinnverdien.
Viktig!
• Du kan bare bruke Modify-funksjonen til å endre et grafuttrykk, og det grafuttrykket som
endres, kan inneholde mellom en og fem variabler. Dersom disse betingelsene ikke
oppfylles, vil et forsøk på å utføre Modify-funksjonen forårsake en feil. Når det tegnes grafer
for flere uttrykk, og bare ett av dem inkluderer variabler, kan du kjøre Modify-funksjonen for
samtidig å tegne uttrykket som inneholder variablene og uttrykkene som ikke inneholder
noen variabler.
• Merk at Modify-funksjonen ikke kan kjøres dersom det finnes mer enn ett uttrykk som
inneholder variabler.
5-37
k Modify-funksjonens operasjoner
u Endre en graf i Graph-modus
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph -modus.
2. Endre innstillingen for «Dual Screen» til «Off» på Setup-skjermbildet.
3. Konfigurer V-Window-innstillinger.
4. Angi funksjonstypen og skriv inn en funksjon som inneholder variabler.
• I tillegg til manuell innskriving, kan du også skrive inn uttrykk som inneholder variabler
ved hjelp av listen over innebygde funksjonstyper som kommer fram når du trykker på
4(TOOL) 3(BUILT-IN). Innholdet av listen over innebygde funksjonstyper er den
samme som den du har i Dyna Graph -modus (side 5-40).
5. Trykk 5(MODIFY) for å kjøre Modify-funksjonen.
• Dette vil tegne den graffunksjonen du skrev inn i trinn 4.
6. Bruk f og c for å velge Step (som vil endre farge til magenta), og bruk deretter
talltastene for å skrive inn en trinnverdi.
7. Bruk f og c for å velge den variabelen du ønsker å endre.
8. Bruk d og e for å endre den valgte variabelverdien med den enheten som angis av
trinninnstillingen.
• Du kan også skrive inn variabelverdien direkte.
9. Gå ut av Modify ved å trykke J.
Eksempel Registrer grafuttrykket
y = x 2
− A x (A startverdi = 0) og angi et trinn
på 0,5, for deretter å observere endringene i grafen, der verdien av
A endres fra 0,5 til 2. Skriv deretter inn verdien −2 for verdien av A
og se hvordan grafen endres. Bruk initialiserte (INITIAL) V-Window-
innstillinger.
1 m Graph
2 !m(SET UP) cccc3(Off) J
3 !3(V-WIN) 1(INITIAL) J
4 3(TYPE) 1(Y=) vx-av(A) vw
5 5(MODIFY)
6 ca.fw
7 f
8 eeee
5-38
9 -cw
0 J
u Slik endres en graf i Conic Graphs-modus
Eksempel I Conic Graphs-modus, registrer den parametriske ligningen X = H +
T ; Y = K + AT
2
og startverdiene A=2, H=0, K=0. Bruk deretter Modify-
funksjonen for å endre H til −1 og deretter endre K til −1, og observer
endringene på grafen.
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Conic Graphs -modus.
2. Trykk på 3(PARAM) for å vise listen over parametriske ligninger.
3. Bruk c for å flytte uthevingen til X = H + T ; Y = K + AT
2
og trykk deretter på w.
• Dette vil vise et skjermbilde for å skrive inn koeffisienter.
4. Utfør følgende tasteoperasjon for å skrive inn A=2, H=0, K=0.
cwawaw
5. Trykk 1(MODIFY) for å kjøre Modify-funksjonen.
6. Trykk c. Forsikre deg om at linjen H=0 er magentafarget,
og trykk deretter -bw.
5-39
7. Trykk c. Forsikre deg om at linjen K=0 er magentafarget
og trykk deretter -bw.
8. Gå ut av Modify ved å trykke J.
k Kopiere et grafuttrykk til grafrelasjonslisten mens Modify-funksjonen
kjører
Du kan bruke følgende prosedyre for å kopiere uttrykket (inklusive de koeffisientverdiene som
for øyeblikket er tilordnet) som brukes for å tegne en graf med Modify-funksjonen.
1. Mens grafen som skal kopieres vises på skjermen, og Modify-funksjonen kjører, trykk
K1(COPY).
• Dette viser skjermbildet for grafrelasjonslisten.
2. Bruk f og c for å flytte uthevingen til det området du ønsker å kopiere grafuttrykket til.
3. Trykk w.
• Dette kopierer uttrykket og sender deg tilbake til grafskjermen.
• Du kan se det kopierte uttrykket ved å trykke J to ganger og vise skjermbildet for
grafrelasjonslisten.
Viktig!
• Dersom du velger et område som allerede inneholder et uttrykk i trinn 2 av prosedyren over,
vil det å trykke w i trinn 3 overskrive det eksisterende uttrykket med det nye uttrykket.
• Å velge et område der et uttrykk som brukes for å tegne en graf (som har symbolet «=»
uthevet) i trinn 2 av prosedyren over, og trykke på w i trinn 3, vil føre til at meldingen
«Expression in use» dukker opp. I dette tilfellet vil ingen kopieringsoperasjoner bli utført.
5-40
9. Dynamisk grafskriving
k Bruke dynamiske grafer
Dynamiske grafer lar deg definere en mengde verdier for koeffisientene i en funksjon, og se
hvordan grafen blir påvirket av endringer i verdiene for en koeffisient. De hjelper deg å se
hvordan koeffisientene og verdiene som en funksjon består av, påvirker formen og posisjonen
til grafen.
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Dyna Graph -modus.
2. Konfigurer V-Window-innstillinger.
3. Angi Dynamic Type på Setup-skjermbildet.
1(Cont) ... Kontinuerlig
2(Stop) ... Automatisk stopp etter 10 opptegninger
4. Bruk retningstastene til å velge funksjonstype fra den innebygde listen over
funksjonstyper.*
1
5. Om nødvendig, trykk !f(FORMAT) og bruk den dialogboksen som kommer fram, for å
spesifisere fargen på grafen.
6. Skriv inn verdier for koeffisientene, og angi hvilken koeffisient som er den dynamiske
variabelen.*
2
7. Angi startverdi, sluttverdi og trinnstørrelse.
8. Angi tegnehastigheten.
3(SPEED) 1() .... Pause etter hver tegning (Stop&Go)*
3
2( ) ...... Det halve av normal hastighet (Slow)
3( ) ...... Normal hastighet (Normal)
4( ) ..... To ganger normal hastighet (Fast)
9. Tegn den dynamiske grafen.
*
1
Følgende sju funksjonstyper er innebygd.
• Y=A
x +B • Y=A( x −B)
2
+C • Y=A x 2
+B x +C • Y=A x ^3+B x 2
+C x +D
• Y=Asin(B
x +C) • Y=Acos(B x +C) • Y=Atan(B x +C)
Når du har trykket 3(TYPE) og valgt ønsket funksjonstype, kan du skrive inn selve
funksjonen.
*
2
Du kan også trykke w her og vise menyen for parameterinnstillinger.
*
3
Når «Stop&Go» er valgt som tegnehastighet, vil det å starte en Dynamic Graph
tegneoperasjon føre til at tegningen av grafen med startverdiene for variablene blir stanset.
Hvert trykk på w viser grafen for neste variabelverdi i rekkefølge. Du kan også rulle til
grafen til den neste variabelverdien ved å trykke e (eller +), eller til grafen for den forrige
variabelverdien ved å trykke d (eller -). For å gå ut av tegneoperasjonen Dynamic
Graph, trykk J.
• Meldingen «Too Many Functions» dukker opp når mer enn én funksjon er valgt for dynamisk
grafskriving.
5-41
Eksempel Bruk dynamiske grafer til å tegne grafen til y = A ( x – 1)
2
– 1, der verdien
for koeffisienten A endres inkrementelt fra 2 til 5 med trinn på 1. Grafen
tegnes 10 ganger.
1 m Dyna Graph
2 !3(V-WIN) 1(INITIAL) J
3 !m(SET UP) c2(Stop) J
4 5(BUILT-IN) c1(SELECT)
5 !f(FORMAT) b(Black)
6 4(VAR) cwbw-bw
7 2(SET) cwfwbwJ
8 3(SPEED) 3() J
9 6(DYNA)
Gjentas fra 1 til og med 4.
k Tegne flere grafer i samme skjermbilde
Med innstillingen Locus for dynamisk graf på Setup-skjermbildet kan du tegne en ny graf i
tillegg til en eksisterende ved å endre koeffisientverdiene.
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Dyna Graph -modus.
2. Konfigurer V-Window-innstillinger.
3. Velg «On» for «Locus» på Setup-skjermbildet.
4. Bruk retningstastene til å velge funksjonstype fra listen over innebygde funksjonstyper.
5. Skriv inn verdier for koeffisientene, og angi hvilken koeffisient som er den dynamiske
variabelen.
6. Angi startverdi, sluttverdi og trinnstørrelse.
7. Angi «Normal» som tegnehastighet.
8. Tegn den dynamiske grafen.
1
4
2
3
→
←
→
←
↓ ↑
5-42
Eksempel Bruk funksjonen for å tegne dynamiske grafer til å tegne grafen til y =
A
x , der verdien av koeffisienten A endres fra 1 til 4 i trinn på 1. Grafen
blir tegnet 10 ganger.
1 m Dyna Graph
2 !3(V-WIN) 1(INITIAL) J
3 !m(SET UP) cc1(On) J
4 5(BUILT-IN) 1(SELECT)
5 4(VAR) bwaw
6 2(SET) bwewbwJ
7 3(SPEED) 3() J
8 6(DYNA)
k DOT Switching-funksjonen for beregning av grafer
Bruk denne funksjonen for å spesifisere tegning av alle punktene på den dynamiske grafens
x -akse, eller annethvert punkt. Denne innstillingen gjelder bare for tegning av grafer for
«Dynamic Func Y=».
1. Trykk !m(SET UP) for å vise Setup-skjermbildet.
2. Trykk ccc for å velge «Y=Draw Speed».
3. Velg tegnemetode for grafen.
1(Norm) … Tegner alle punktene på
x -aksen. (standardverdi)
2(High) … Tegner annethvert punkt på
x -aksen. (raskere tegning enn Normal)
4. Trykk J.
k Bruke minne for dynamiske grafer
Du kan lagre betingelser i minnet for dynamisk graf og hente dem når du trenger dem.
Dermed kan du spare tid, siden du kan hente dataene og starte tegning av en dynamisk graf
med en gang. Merk at du kan når som helst lagre et sett med data i minnet.
····→
←····
5-43
u Slik lagrer du data i minnet for dynamisk graf
1. Trykk A for å endre menyen for hastighetsjustering mens den dynamiske grafen blir
tegnet.
2. Trykk 5(STORE). Trykk 1(Yes) for å lagre dataene når bekreftelsesdialogen vises.
u Hente data fra minnet for dynamisk graf
1. Vise relasjonslisten for dynamisk graf.
2. Trykk 6(RECALL) for å hente innholdet fra minnet for dynamisk graf og tegne grafen.
10. Tegne graf for en rekursjonsformel
k Generere en talltabell fra en rekursjonsformel
Du kan skrive inn opptil tre av følgende typer rekursjonsformler og generere en talltabell.
• Generell tallrekke {
a n
}, bestående av a n
, n
• Lineær toleddet rekursjon bestående av a n +1
, a n
, n
• Lineær treleddet rekursjon bestående av a n +2
, a n +1
, a n
, n
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Recursion -modus.
2. Angi rekursjonstype.
3(TYPE) 1(
a n
) ... {generelt sekvensledd a n
}
2( a n +1
) ... {lineær toleddet rekursjon}
3( a n +2
) ... {lineær treleddet rekursjon}
3. Skriv inn rekursjonsformelen.
4. Angi verdimengden for tabellen. Angi startpunkt og endepunkt for
n . Hvis du skal tegne
grafen til formelen, angir du om nødvendig startverdien og verdien for startpunktet til
pekeren.
5. Vis talltabellen for rekursjonsformelen.
5-44
Eksempel Generer en talltabell fra rekursjonen mellom tre ledd som uttrykt av
a n +2
= a n +1
+ a n
, med startverdier på a 1
= 1, a 2
= 1 (Fibonacci-rekke), der n
endrer verdi fra 1 til 6.
1 m Recursion
2 3(TYPE) 3(
a n +2
)
3 4(
n . a n
··) 3( a n +1
) +2( a n
) w
4 5(SET) 2( a 1
) bwgwbwbwJ
5 6(TABLE)
* De to første verdiene tilsvarer
a 1
= 1 og a 2
= 1.
• Trykk på 1(FORMULA) for å gå tilbake til skjermbildet for å lagre rekursjonsformler.
• Hvis du velger «On» for « Σ Display» i Setup-skjermbildet, inkluderes summen av hvert uttrykk
i tabellen.
k Tegne graf for en rekursjonsformel
Når du har generert en talltabell fra en rekursjonsformel, kan du plotte verdiene i en linjegraf
eller plottgraf.
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Recursion -modus.
2. Konfigurer V-Window-innstillinger.
3. Angi typen rekursjonsformel og skriv inn formelen.
4. Angi verdimengden for tabellen, og start- og sluttverdiene for
n . Om nødvendig angir du
startverdien og startpunktet for pekeren.
5. Velg linjestil for grafen.
6. Vis talltabellen for rekursjonsformelen.
7. Angi graftype og tegn grafen.
5(GPH-CON) ... linjegraf
6(GPH-PLT) ... plottgraf
Eksempel Generer en talltabell fra rekursjonen mellom to ledd som uttrykt av
a n +1
= 2 a n
+
1, med startleddet a 1
= 1, der n endrer verdi fra 1 til 6. Bruk
tabellverdiene til å tegne en linjegraf.
Bruk følgende V-Window-innstillinger.
Xmin = 0, Xmax = 6, Xscale = 1
Ymin = −15, Ymax = 65, Yscale = 5
5-45
1 m Recursion
2 !3(V-WIN) awgwbwc
-bfwgfwfwJ
3 3(TYPE) 2( a n +1
) c2( a n
) +bw
4 5(SET) 2( a 1
) bwgwbwJ
5 1(SEL+S) f2() J
6 6(TABLE)
7 5(GPH-CON)
• Du kan endre grafens linjefarge og linjestil fra skjermbildet for rekursjonsformler og
fra grafskjermbildet. For å endre fra skjermbildet for rekursjonsformler, se «Endre
grafegenskaper fra grafrelasjonslisten» (side 5-15). For å endre fra grafskjermbildet, se
«Endre grafegenskaper fra grafskjermen» (side 5-16).
• Når du har tegnet en graf, kan du bruke funksjonene Trace, Zoom og Sketch.
• Trykk på A for å gå tilbake til talltabellen. Etter å ha tegnet en graf kan du skifte mellom
skjermbildet for talltabellen og grafen ved å trykke !6(G ⇔ T).
k Tegne faseplottgraf av to numeriske sekvenser
Du kan tegne faseplott for numerisk rekke generert av to uttrykk skrevet inn i Recursion -
modus med en verdi på horisontalaksen og den andre verdien på vertikalaksen. For a n
( a n +1
,
a n +2
), b n
( b n +1
, b n +2
), c n
( c n +1
, c n +2
), er den numeriske rekken for det alfabetisk første uttrykket på
horisontalaksen mens følgende numeriske rekke er på vertikalaksen.
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Recursion -modus.
2. Konfigurer V-Window-innstillinger.
3. Skriv inn to rekursjonsformler og velg begge for å generere tabeller.
4. Konfigurer innstillinger for tabellgenerering
Spesifiser start- og sluttverdiene for variabel
n og det første leddet for hver
rekursjonsformel.
5. Vis talltabellen for rekursjonsformelen.
6. Tegn faseplott.
Eksempel For å skrive inn de to rekkeformlene for regresjon mellom to ledd
a n +1
= 0,9 a n
og b n +1
= b n
+ 0,1 n
− 0,2, og angi startleddene a 1
= 1 og b 1
= 1 for
hvert av dem. Generer en talltabell idet verdien til
n -variabelen går fra 1
til 10, og bruk den til å tegne et faseplott.
Bruk følgende V-Window-innstillinger.
Xmin = 0, Xmax = 2, Xscale = 1
Ymin = 0, Ymax = 4, Yscale = 1
5-46
1 m Recursion
2 !3(V-WIN) awcwbwc
awewbwJ
3 3(TYPE) 2(
a n +1
) a.j2( a n
) w
4( n . a n
··) 3( b n
) +a.b1( n ) -a.cw
4 5(SET) 2(
a 1
) bwbawbwbwJ
5 6(TABLE)
6 3(PHASE)
• Fargen som brukes for faseplotting, er den fargen som er angitt for det første uttrykket. Ved
faseplotting fra uttrykket a n
og uttrykket b n
, for eksempel, vil fargen være den som er angitt
for uttrykket a n
.
• Dersom du skriver inn tre uttrykk i Recursion -modus og velger alle tre for å lage tabell, vil
du måtte angi hvilke to av de tre uttrykkene du ønsker å bruke for å tegne faseplottet. For å
gjøre dette må du bruke funksjonsmenyen som kommer til syne når du trykker 3(PHASE)
på tabellskjermvisningen.
1(
a • b ) ..........Graf med a n
( a n +1
, a n +2
) og b n
( b n +1
, b n +2
).
2(
b • c ) ..........Graf med b n
( b n +1
, b n +2
) og c n
( c n +1
, c n +2
).
3(
a • c ) ..........Graf med a n
( a n +1
, a n +2
) og c n
( c n +1
, c n +2
).
• Hvis du velger «On» for « Σ Display» i Setup-skjermbildet, inkluderes summen av hvert
uttrykk i tabellen. Nå kan du velge å bruke de to numeriske sekvensene som de er for å
tegne plottgrafen, eller å bruke summen av hver av de to numeriske sekvensene. For å gjøre
dette må du bruke funksjonsmenyen som kommer til syne når du trykker 3(PHASE) på
tabellskjermvisningen.
1(
a n
) ............Bruke numeriske sekvenser for å tegne
grafer.
6( Σ a n
) ..........Bruke numeriske sekvenssummer for å
tegne grafer.
5-47
• Når «On» er valgt vil « Σ Display» på Setup-skjermbildet og alle de tre uttrykkene du skrev
inn i Recursion -modus bli valgt for å lage tabeller. Bruk funksjonsmenyen som kommer
fram når du trykker 3(PHASE) på tabellskjermbildet, for å angi hvilke to uttrykk du ønsker
å bruke, og for å angi om du ønsker å bruke numeriske sekvensdata eller numeriske
sekvenssumdata.
1(
a • b ) ..........Tegn graf ved hjelp av tallrekkene a n
( a n +1
, a n +2
) og b n
( b n +1
, b n +2
)
2(
b • c ) ..........Tegn graf ved hjelp av tallrekkene b n
( b n +1
, b n +2
) og c n
( c n +1
, c n +2
)
3(
a • c ) ..........Tegn graf ved hjelp av tallrekkene a n
( a n +1
, a n +2
) og c n
( c n +1
, c n +2
)
4( Σ a • b ) .......Tegn graf med summer av tallsekvenser
a n
( a n +1
, a n +2
) og b n
( b n +1
, b n +2
)
5( Σ b • c ) .......Tegn graf med summer av tallsekvenser b n
( b n +1
, b n +2
) og c n
( c n +1
, c n +2
)
6( Σ a • c ) .......Tegn graf med summer av tallsekvenser a n
( a n +1
, a n +2
) og c n
( c n +1
, c n +2
)
k WEB-graf (konvergens, divergens)
y = f ( x ) tegnes ved å anta a n +1
= y , a n
= x for en lineær toleddet rekursjon a
n +1
= f ( a n
)
sammensatt av a
n +1
, a
n. Deretter kan det avgjøres om funksjonen er konvergent eller
divergent.
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Recursion -modus.
2. Konfigurer V-Window-innstillinger.
3. Velg 2-leddet rekursjon som rekursjonsformeltype, og skriv inn formelen.
4. Angi verdimengden for tabellen, start- og endepunkt for
n , leddets startverdi og startpunkt
for pekeren.
5. Vis talltabellen for rekursjonsformelen.
6. Tegn grafen.
7. Trykk w, og pekeren vil dukke opp på det angitte startpunktet.
Trykk w flere ganger.
Hvis funksjonen er konvergent, blir det tegnet linjer som ligner et edderkoppnett på
skjermen. Hvis det ikke blir tegnet linjer som ligner et edderkoppnett, er funksjonen
divergent, eller grafen ligger utenfor skjermen. Hvis dette skjer, angir du større verdier for
V-Window og prøver igjen.
Du kan velge grafen med fc.
5-48
Eksempel Tegning av WEB-graf for rekursjonsformelen a n +1
= –3( a n
)
2
+ 3 a n
, b n +1
= 3
b n
+ 0,2, og se etter divergens eller konvergens. Bruk følgende
verdimengde for tabellen: Start = 0, End = 6, a 0
= 0,01, a n
Str = 0,01, b 0
=
0,11, b n
Str = 0,11
1 m Recursion
2 !3(V-WIN) awbwbwc
awbwbwJ
3 3(TYPE) 2(
a n +1
) -d2( a n
) x+d2( a n
) w
d3(
b n
) +a.cw
4 5(SET) 1( a 0
)
awgwa.abwa.bbwc
a.abwa.bbwJ
5 6(TABLE)
6 4(WEB-GPH)
7 w~ w(
a n
er konvergent)
cw~ w(
b n
er divergent)
• For å endre linjestil for grafen, trykk 1(SEL+S) etter trinn 4.
• Med WEB-graf kan du angi linjetype for en y = f ( x ) graf. Innstillingen for linjetype gjelder bare
når «Connect» er valgt under «Draw Type» på Setup-skjermbildet.
11. Tegne kjeglesnitt som graf
k Tegne kjeglesnitt som graf
Du kan bruke Conic Graphs -modus for å tegne parabler, sirkler, ellipser og hyperbler som
grafer. Du kan skrive inn en rektangulær koordinatfunksjon, polar koordinatfunksjon eller
parametrisk funksjon for å tegne grafer.
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Conic Graphs -modus.
2. Velg funksjonstype.
1(RECT).... {rektangulær koordinat}
2(POL).... {polarkoordinat}
3(PARAM).... {parametrisk}
5-49
3. Velg mønsteret til funksjonen iht. graftypen du ønsker å tegne.
R
w
4. Skriv inn funksjonens koeffisienter og tegn grafen.
Eksempel Skriv inn den rektangulære koordinatfunksjonen
x = 2 y 2
+ y − 1 og
tegn grafen for en parabel som er åpen til høyre, og skriv deretter inn
polarkoordinatfunksjonen r = 4cos
θ
og tegn en sirkelgraf.
1 m Conic Graphs
2 1(RECT) c(X=AY
2
+BY+C) w
3 cwbw-bw6(DRAW)
4 JJ
5 2(POL) cccc(R=2Acos
θ
) w
6 cw6(DRAW)
• I Conic Graphs -modus kan du trykke 1(MODIFY) i stedet for 6(DRAW) mens
skjermbildet for å skrive inn koeffisientene vises, og endre verdien til koeffisientene på
grafskjermen og så se forandringene på grafen som et resultat av endringene. For flere
detaljer, se «Endre en graf» (side 5-36).
• I Conic Graphs -modus kan du trykke på !f(FORMAT) uanset hvilket skjermbilde som
vises for å få fram en dialogboks for å endre farge på grafen.
5-50
12. Tegning av punkter, linjer og tekst på
grafskjermen (Skisse)
Skissefunksjonen lar deg tegne punkter og linjer inne i grafer. Du kan velge en av fem
forskjellige linjestiler for å tegne med skissefunksjonen.
u Tegne punkter, linjer og tekst på grafskjermen
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph -modus.
2. Konfigurer V-Window-innstillinger.
3. På Setup-skjermen konfigures følgende innstillinger etter behov.
• Sketch Line ... Standard linjestil når du tegner en linje
• Plot/LineCol ... Standardfarge når du tegner et plott, en linje eller tekst
4. Skriv inn funksjonen du skal tegne grafen til.
5. Tegn grafen.
6. Velg den skissefunksjonen du skal bruke.*
1
!4(SKETCH) 1(Cls) ... Tøm skjermen
2(Tangent) ... Tangentlinje
3(Norm) ... Linje som står normalt på en kurve
4(Inverse) ... Invers funksjon*
2
6( g) 1(PLOT)
{Plot}/{PlotOn}/{PlotOff}/{PlotChg} ... Punkt {Plott}/{På}/{Av}/{Endre}
6( g) 2(LINE)
{Linje}/{F
- Linje} ... {forbinder 2 punkter plottet med 6( g) 1(PLOT)
med en linje}/{for å tegne en linje mellom 2 punkter}
6( g) 3(Circle) ... Sirkel
6( g) 4(Vertical) ... Vertikal linje
6( g) 5(Horz) ... Horisontal linje
6( g) 6( g) 1(PEN) ... Frihånd
6( g) 6( g) 2(Text) ... Skriv inn tekst
7. Trykk !f(FORMAT) for å vise dialogboksen for format, og deretter konfigurere
innstillinger for farge- og linjestil.
• Du kan angi linjefarge og linjestil mens Tangent, Norm, Line, F-Line, Circle, Vertical, Horz,
eller PEN er valgt.
• Du kan angi linjefarge så lenge Plot, PlotOn, PlotChg, eller Text er valgt.
• For å lukke dialogboksen for format, trykk J.
5-51
8. Bruk retningstastene og flytt pekeren ( ) til det stedet du skal tegne, og trykk w.*
3
*
1
Over ser du funksjonsmenyen som kommer fram i Graph -modus. Menyelementene kan
variere noe i andre modi.
*
2
Hvis det dreier seg om en graf for en invers funksjon, begynner tegningen umiddelbart etter
at du velger dette alternativet. Linjestilen og fargeinnstillingen som er valgt for innstillingene
«Sketch Line» og «Plot/LineCol» på Setup-skjermbildet, brukes alltid for en grafer for
inverse funksjoner.
*
3
Noen skissefunksjoner krever at du angir to punkter. Etter at du har trykket w for å angi
det første punktet, bruker du retningstastene og flytter pekeren dit du vil plassere det andre
punktet, og trykker w.
Eksempel Tegn en linje som er tangent til punkt (2, 0) på grafen for
y = x ( x + 2)
( x − 2).
1 m Graph
2 !3(V-WIN) 1(INITIAL) J
3 !m(SET UP) cccccccc1(COLOR) b(Black)
c1() J
4 3(TYPE) 1(Y=) v(v+c)(v
-c)w
5 6(DRAW)
6 !4(SKETCH) 2(Tangent)
7 !f(FORMAT) b(Line Style) f(Thin)
c(Line Color) d(Red) J
8 e~ ew*
1
*
1
Du kan tegne en tangentlinje sammenhengende ved å flytte pekeren og trykke w.
5-52
13. Funksjonsanalyse
k Lese koordinater på en graflinje
Med Trace (sporing) kan du flytte pekeren langs grafen og lese av koordinatene på skjermen.
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph -modus.
2. Tegn grafen.
3. Trykk !1(TRACE), og en peker vises midt i grafen.*
1
4. Bruk d og e for å bevege pekeren langs grafen til det
punktet du ønsker å vise koordinatene for.
Når det finnes flere grafer på displayet, trykk f og c
for å bevege deg mellom dem langs
x -aksen for den
aktuelle pekerlokasjonen.
• På dette tidspunktet vil koordinatverdiene for pekeren vises på bunnen av skjermen og til
høyre (eller venstre) for pekeren. Tilleggslinjer vil også komme fram fra pekeren til
x -aksen
og y -aksen.
• Du kan skjule tilleggslinjene ved å trykke !c. For å få fram igjen skjulte linjer, trykk på
!f.
5. Du kan også bevege pekeren ved å trykke v for å få frem kontekstvinduet, og deretter
skrive inn en
x -verdi.
Kontekstvinduet vil komme fram selv om du skriver inn en
x -verdi direkte.
For å gå ut av en sporing, trykk !1(TRACE).
*
1
Pekeren er ikke synlig på grafen når den befinner seg på et punkt utenfor grafens
visningsområde, eller når det oppstår en feil på grunn av manglende verdi.
• Du kan slå av visningen av koordinatene for pekerlokasjonen ved å angi «Off» for elementet
«Coord» på Setup-skjermen.
• Nedenfor ser du hvordan koordinatene vises for hver funksjonstype.
Graf for polarkoordinater
Parametrisk graf
Graf for ulikhet
(Y≥
≥
, Y
≤
, X
≥
, X
≤
)
(Y>, Y<, X>, X<)
5-53
• Å trykke på w mens pekeren står på en graf (under
Trace, G-Solve, osv.) vil plassere et punkt på
pekerlokasjonen sammen med en merkelapp som viser
koordinatene for dette punktet. Å trykke på aD vil
fjerne siste opprettede punkt og merkelapp for
koordinater.
• Punkter som er opprettet med operasjonen ovenfor, vil bli vist som for koordinatverdier
som er inkludert i grafuttrykket, og for verdier som ikke er det. For eksempel vil et punkt
ved koordinatene (2,1) på grafen Y=2X være , mens et punkt ved koordinatene (2,1) på
grafen Y>2X vil være .
k Vise den deriverte
I tillegg til å bruke Trace for å vise koordinater, kan du også vise den deriverte for gjeldende
pekerlokasjon.
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph -modus.
2. Angi «On» for «Derivative» på Setup-skjermbildet.
3. Tegn grafen.
4. Trykk !1(TRACE), og pekeren vil komme fram i
midten av grafen. Aktive koordinater og den deriverte vil
også dukke opp på displayet på dette tidspunktet.
k Fra graf til tabell
Du kan bruke sporing til å lese koordinatene til grafen og lagre dem i en talltabell. Du kan
også bruke Dual Graph til å lagre grafen og talltabellen samtidig, og det gjør dette til et viktig
verktøy for grafanalyse.
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph -modus.
2. Velg «GtoT» for «Dual Screen» på Setup-skjermbildet.
3. Konfigurer V-Window-innstillinger.
4. Lagre funksjonen og tegn grafen på hovedskjermen
(venstre).
5. Aktivere Trace. Når det finnes flere grafer på displayet,
trykk f og c for å velge den grafen du ønsker.
6. Bruk d og e for å bevege pekeren og trykk w for å lagre koordinatene i talltabellen.
Gjenta dette trinnet for å lagre så mange verdier du ønsker.
• Hvert trykk på w vil plassere et punkt på grafen på pekerlokasjonen.
7. Trykk K1(CHANGE) for å gjøre talltabellen aktiv.
5-54
k Koordinatavrunding
Denne funksjonen avrunder koordinatverdiene som vises av sporingsfunksjonen (Trace).
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Graph -modus.
2. Tegn grafen.
3. Trykk !2(ZOOM) 6( g) 3(ROUND). Dette fører
til at innstillingene for V-Window endres automatisk i
samsvar med Rnd-verdien.
4. Trykk !1(TRACE) og flytt pekeren langs grafen ved
hjelp av retningstastene. Koordinatene som vises nå, er
avrundet.
k Analysering av grafer (G-SOLVE-meny)
Å trykke på !5(G-SOLVE) får fram en funksjonsmeny som inneholder funksjoner du kan
bruke for å analysere grafen som vises, og få tak i følgende informasjon.
!5(G-SOLVE) 1(ROOT) ... Kvadratroten til grafen
2(MAX) ... Maksimumverdien til grafen
3(MIN) ... Minimumverdien til grafen
4(Y-ICEPT) ... y-avmerking av grafen
5(INTSECT) ... Skjæring mellom to grafer
6( g) 1(Y-CAL) ...
y -koordinaten for en gitt x -koordinat
6( g) 2(X-CAL) ...
x -koordinaten for en gitt y -koordinat
6( g) 3( ∫ d
x ) 1( ∫ d x ) ... Integralverdi for en gitt verdimengde
6( g) 3( ∫ d
x ) 2(ROOT) ... Integralverdien mellom to eller flere av
grafens kvadratrøtter
6( g) 3( ∫ d
x ) 3(INTSECT)... Integralverdien mellom to eller flere av
grafens skjæringspunkter
6(g)3(∫dx)4(MIXED) ... Integralverdien mellom en grafrot, et
krysningspunkt mellom to grafer eller enhver
x-koordinat
• Et av følgende kan føre til dårlig nøyaktighet eller til og med gjøre det umulig å finne
løsninger.
- Når grafen til den løsningen som er funnet, er et tangentpunkt med
x -aksen
- Når løsningen er et vendepunkt
5-55
u Beregning av kvadratroten til en graf
1. Tegn en graf.
2. Trykk på !5(G-SOLVE) 1(ROOT).
3. Dersom det finnes flere grafer på grafskjermen, vil en av dem begynne å blinke. Bruk f og
c for å flytte blinkingen til den grafen du ønsker å analysere.
4. For å velge den blinkende grafen, trykk w. Dette vil vise den verdien som produseres av
analysen.
Eksempel Tegn grafen for funksjonen som er vist nedenfor, og beregn deretter
kvadratrøttene.
Y1 =
x 3
− 4 x
• Når en analyse resulterer i flere verdier, trykker du e for å beregne den neste verdien.
Trykk d for å gå tilbake til den forrige verdien.
• Når «On» er valgt for «Derivative»-innstillingen på Setup-skjermen, vil den deriverte bli vist
sammen med kvadratroten når du beregner kvadratroten for en graf ved hjelp av prosedyren
ovenfor.
u Beregne skjæringspunktet mellom to grafer
1. Tegn grafene.
2. Trykk !5(G-SOLVE) 5(INTSECT). Dersom det finnes tre eller flere grafer på
grafskjermen, vil en av dem begynne å blinke.
3. Bruk f og c for å flytte blinkingen til en av de grafene du ønsker å finne
skjæringspunktet for, og trykk deretter w.
4. Bruk f og c for å flytte blinkingen til den andre grafen du ønsker å finne
skjæringspunktet for, og trykk deretter w.
5. Trykk w for å finne skjæringspunktet mellom de to grafene.
Når en analyse resulterer i flere verdier, trykker du e for å beregne den neste verdien.
Trykk d for å gå tilbake til den forrige verdien.
5-56
Eksempel Tegn grafene til de to funksjonene som er vist nedenfor, og bestem
skjæringspunktet mellom Y1 og Y2.
Y1 =
x + 1, Y2 = x 2
• Du kan bare beregne skjæringspunktet for grafer med rektangelkoordinater (Y=
f ( x )-type) og
ulikhetsgrafer (Y > f ( x ), Y < f ( x ), Y ≥
f ( x ) eller Y ≤
f ( x )).
• Et av følgende kan føre til dårlig nøyaktighet eller til og med gjøre det umulig å finne
løsninger.
- Når en løsning er et tangeringspunkt mellom to grafer.
- Når løsningen er et vendepunkt
u Bestemme koordinatene for gitte punkter
1. Tegn grafen.
2. Velg den funksjonen du vil utføre.
!5(G-SOLVE) 6( g) 1(Y-CAL) ...
y -koordinaten for gitt x
6( g) 2(X-CAL) ... x -koordinaten for gitt y
3. Dersom det finnes flere grafer på grafskjermen, vil en av dem begynne å blinke. Bruk f og
c for å flytte blinkingen til den grafen du ønsker å velge, og trykk deretter w.
4. Skriv inn gitt
x -koordinatverdi eller y -koordinatverdi.
Trykk w for å beregne den tilsvarende y -koordinatverdien eller x -koordinatverdien.
Eksempel Tegn grafen for de to funksjonene vist nedenfor og finn deretter
y -
koordinaten for x = 0,5 og x -koordinaten for y = 2,2 på grafen Y2.
Y1 =
x + 1, Y2 = x ( x + 2)( x – 2)
• Hvis fremgangsmåten ovenfor gir flere resultater, trykker du e for å beregne neste verdi.
Trykk d for å gå tilbake til den forrige verdien.
• X-CAL-verdien kan ikke finnes for grafen til en parametrisk funksjon.
5-57
u Beregne integralverdien for en gitt verdimengde
Bruk følgende fremgangsmåte for å finne integralverdier for en gitt verdimengde.
1. Tegn grafen.
2. Trykk !5(G-SOLVE) 6( g) 3( ∫ d
x ) 1( ∫ d x ). Dersom det finnes flere grafer på
grafskjermen, vil en av dem begynne å blinke.
3. Bruk f og c for å flytte blinkingen til den grafen du ønsker å velge, og trykk deretter w.
4. Bruk d og e for å flytte pekeren for nedre grense til det stedet du ønsker, og trykk
deretter w.
5. Bruk e for å flytte pekeren for øvre grense til det stedet du ønsker.
• Dette viser den kalkulerte integralverdien ved den aktuelle pekerlokasjonen.
Integrasjonsverdien endres i overensstemmelse med pekerbevegelsen.
6. Trykk w for å fylle integralområdet.
Eksempel Tegn grafen til funksjonen som er vist nedenfor, og bestem
integralverdien for (–2, 0).
Y1 =
x ( x + 2)( x – 2)
• Du kan også angi nedre og øvre grense ved å skrive dem inn fra talltastaturet.
• Når du angir verdimengden, forsikre deg om at nedre grense er lavere enn øvre grense.
• Integralverdier kan bare beregnes for rektangelkoordinatgrafer.
u For å finne integralverdien og arealverdien mellom to eller flere kvadratrøtter
for en graf
1. Tegn en graf.
2. Trykk !5(G-SOLVE) 6( g) 3( ∫ d
x ) 2(ROOT).
• Pekeren vil komme frem ved den roten som ligger lengst til venstre på grafskjermen.
• Dersom det ikke finnes noen rot på displayet, vil meldingen «Not Found» komme fram. I
så tilfelle, trykk J.
3. Bruk d og e for å flytte pekeren til den roten du ønsker å bruke som den laveste siden
av integrasjonsregionen, og trykk deretter w.
4. Bruk e for å flytte pekeren til den roten du ønsker å bruke som den øverste siden av
integrasjonsregionen, og trykk deretter w.
• Dersom det bare finnes en rot på displayet, vil meldingen «Not Found» dukke opp. I så
tilfelle, trykk J.
5. Trykk w for å beregne integralverdien og arealverdien.
5-58
Eksempel Tegn grafen for Y = sin X og finn deretter grafens integralverdi og
arealverdien for regionen mellom roten av minusverdien nærmest origo,
og roten av plussverdien nærmest origo
Integralverdi
Arealverdi
• Dersom det finnes 21 eller flere røtter mellom de to røttene du angav, vil det oppstå en feil.
• Integralverdier og arealsverdier kan bare beregnes for rektangelkoordinatgrafer.
u Finn integralverdien og arealverdien mellom to eller flere skjæringspunkter
for to grafer
1. Tegn to grafer.
2. Trykk !5(G-SOLVE) 6( g) 3( ∫ d
x ) 3(INTSECT).
• Pekeren vil komme frem ved det skjæringspunktet som ligger lengst til venstre på
grafskjermen.
• Dersom det ikke finnes noe skjæringspunkt på displayet, vil meldingen «Not Found»
dukke opp. I så tilfelle, trykk J.
3. Bruk d og e for å flytte pekeren til det skjæringspunktet du ønsker å bruke som den
laveste siden av integrasjonsregionen, og trykk deretter w.
4. Bruk e for å bevege pekeren til det skjæringspunktet du ønsker å bruke som den øverste
siden av integrasjonsregionen.
• Dersom det bare finnes ett skjæringspunkt på displayet, vil meldingen «Not Found» dukke
opp. I så tilfelle, trykk J.
5. Trykk w for å beregne integralverdien og arealverdien.
Eksempel Tegn grafene Y = sin X og Y = sin (X − 2
π) og finn deretter integralverdien
og arealverdien mellom to skjæringspunkter du angir
Integralverdi
Arealverdi
• Dersom det finnes 21 eller flere skjæringspunkter mellom de to skjæringspunktene du anga,
vil det oppstå en feil.
• Integralverdier og arealsverdier kan bare beregnes for rektangelkoordinatgrafer.
5-59
u Bestemme integrasjonsverdien og området mellom røttene på en graf og
krysningspunktet til to grafer
1. Tegn grafene.
2. Trykk på !5(G-SOLVE)6(g)3(∫dx)e(MIXED).
• Dersom det finnes tre eller flere grafer på grafskjermen, vil en av dem begynne å blinke.
Bruk f og c for å flytte blinkingen til den grafen med integrert verdi du ønsker å
bestemme og trykk deretter på w. Flytt blinkingen igjen til en av de andre grafene og
trykk deretter på w.
3. Bruk d og e for å flytte pekeren til den lavere siden av integrasjonsregionen, og trykk
deretter w.
4. Bruk d og e for å flytte pekeren til den øvre siden av integrasjonsregionen, og trykk
deretter w.
5. Trykk på w for å kalkulere den integrerte verdien og områdeverdien.
Eksempel For å grafføre Y1 = X3 + 7X2 + 2X – 15 og Y2 = 5X + 20, spesifiser
krysningen av grafen, samt roten for grafe Y2, og bestem
integrasjonsverdien og områdeverdien
Integrasjonsverdi
Arealverdi
• Talltastene kan også brukes til å spesifisere eventuelle x-koordinater som laveste og øverste
side av integrasjonsregionen.
k Analysere grafer for kjeglesnitt
Du kan bestemme tilnærmede verdier for følgende analyseresultater ved hjelp av grafer til
kjeglesnitt.
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Conic Graphs -modus.
2. Velg funksjonstype.
1(RECT).... {rektangulær koordinat}
2(POL).... {polarkoordinat}
3(PARAM).... {parametrisk}
3. Bruk f og c til å velge det kjeglesnittet du ønsker å analysere.
4. Skriv inn konstantene til kjeglesnittet.
5. Tegn grafen.
5-60
Etter å ha tegnet grafen til et kjeglesnitt, trykk !5(G-SOLVE) for å få frem følgende
menyer for grafanalyse.
u Grafanalyse for parabler
• { FOCUS } / { VERTEX } / { LENGTH } / { e } ... {brennpunkt}/{toppunkt}/{lengde på latus rectum}/
{eksentrisitet}
• { DIRECTX } / { SYMMETRY } ... {styrelinje (directrix)}/{symmetriakse}
• { X-ICEPT } / { Y-ICEPT } ... {
x -skjæringspunkt}/{ y -skjæringspunkt}
u Grafanalyse for sirkler
• { CENTER } / { RADIUS } ... {sentrum}/{radius}
• { X-ICEPT } / { Y-ICEPT } ... {
x -skjæringspunkt}/{ y -skjæringspunkt}
u Grafanalyse for ellipser
• { FOCUS } / { VERTEX } / { CENTER } / { e } ... {brennpunkt}/{toppunkt}/{sentrum}/{eksentrisitet}
• { X-ICEPT } / { Y-ICEPT } ... {
x -skjæringspunkt}/{ y -skjæringspunkt}
u Grafanalyse for hyperbler
• { FOCUS } / { VERTEX } / { CENTER } / { e } ... {brennpunkt}/{toppunkt}/{sentrum}/{eksentrisitet}
• { ASYMPT } ... {asymptote}
• { X-ICEPT } / { Y-ICEPT } ... {
x -skjæringspunkt}/{ y -skjæringspunkt}
u Beregne fokus og lengde av latus rectum
Eksempel Bestemme fokus og lengde av latus rectum for parabelen X = (Y – 2)
2
+ 3
Bruk følgende V-Window-innstillinger.
Xmin = –1, Xmax = 10, Xscale = 1
Ymin = –5, Ymax = 5, Yscale = 1
m Conic Graphs
w
bwcwdw6(DRAW)
!5(G-SOLVE)
1(FOCUS)
(Beregner fokus.)
!5(G-SOLVE)
5(LENGTH)
(Beregner lengden på latus rectum.)
5-61
• Når du beregner to fokus for grafen til en ellipse eller hyperbel, trykk e for å beregne fokus
nummer to. Trykk d for å gå tilbake til det første fokuset.
• Når du beregner to topppunkter for en hyperbelgraf, trykk e for å beregne det andre
topppunktet. Trykk d for å gå tilbake til det første toppunktet.
• Å trykke e når du beregner toppunktene for en ellipse vil beregne den neste verdien. Hvis
du trykker d, ruller du tilbake gjennom tidligere verdier. En ellipse har fire toppunkter.
u Beregning av sentrum
Eksempel Bestemme sentrum for sirkelen
(X + 2)
2
+ (Y + 1)
2
= 2
2
m Conic Graphs
ccccw
-cw-bwcw6(DRAW)
!5(G-SOLVE)
1(CENTER)
(Beregner sentrum.)
6-1
Kapittel 6 Statistiske grafer og
beregninger
Viktig!
Dette kapitlet inneholder mange skjermbilder av grafer. Nye dataverdier ble skrevet inn i hvert tilfelle
for å fremheve de spesielle egenskapene til grafen som tegnes. Legg merke til at når du prøver å
tegne en lignende graf, bruker enheten de verdiene som du skrev inn ved hjelp av listefunksjonen.
Derfor vil sannsynligvis grafene som vises på skjermen når du tegner en graf, skille seg noe ut fra
de som vises i denne manualen.
1. Før du utfører statistiske beregninger
Når du starter Statistics -modus fra hovedmenyen, vises skjermbildet for listeredigering.
Du kan bruke skjermbildet for listeredigering til å skrive inn statistiske data og utføre statistiske
beregninger.
Bruk f, c, d og e for å flytte
uthevingen fra liste til liste.
Straks du har skrevet inn data, kan du bruke dem til å
produsere en graf og sjekke tendenser. Du kan også bruke
mange forskjellige regresjonsberegninger til å analysere
dataene.
• Se «Kapittel 3 Listefunksjon» for informasjon om bruken
av listeredigeringsprogrammet.
k Statistiske grafparametere
Du kan angi grafens tegne-/ikke-tegnestatus, graftypen og andre generelle innstillinger for hver
av grafene på grafmenyen (GRAPH1, GRAPH2, GRAPH3).
Trykk 1(GRAPH) mens listeredigeringsprogrammet vises på displayet for å vise grafmenyen,
som inneholder følgende elementer.
• { GRAPH1 } / { GRAPH2 } / { GRAPH3 } ... graftegning {1}/{2}/{3}*
1
• { SELECT } ... {samtidig valg av grafer (GRAPH1, GRAPH2, GRAPH3)}
Du kan angi flere grafer.
• { SET } ... {grafinnstillinger (graftype, listetilordninger)}
*
1
Den første standardinnstillingen for graftype for alle grafer (Graph 1 til og med Graph 3) er
et punktdiagram, men du kan endre til en av mange andre graftyper.
6
6-2
k Generelle grafinnstillinger [GRAPH]-[SET]
Denne delen beskriver hvordan du bruker skjermbildet for generelle grafinnstillinger til å
definere følgende innstillinger for hver graf (GRAPH1, GRAPH2, GRAPH3).
• Graph Type
Den opprinnelige standardinnstillingen for graftype for alle grafer er punktgraf. Du kan velge én
av mange andre statistiske graftyper for hver graf.
• XList, YList
Standardverdien for statistiske data er List 1 for data med én variabel, og List 1 og List 2 for
data med to variabler. Du kan angi hvilke statistiske datalister du vil bruke til
x -data og y -data.
• Frequency
Denne innstillingen spesifiserer en liste som inneholder frekvensdata.
I statistikk betyr «frekvens» hvor mange ganger et dataelement (eller et sett med
dataelementer) forekommer. Frekvens brukes i «frekvensdistribusjonstabeller», som viser
hvert unike dataelement i én kolonne, med frekvensen (antall forekomster) i kolonnen til
høyre. Med denne kalkulatoren er datakolonnen og frekvenskolonnen separate lister. Denne
innstillingen angir listen (List 1, List 2 osv.) som skal brukes for frekvenskolonnen når du
tegner en statistisk graf.
Standardinnstillingen for dette elementet er 1, noe som indikerer at frekvensen for alle
dataelementer er 1 (én forekomst).
Viktig!
• Verdiene i en frekvensliste skal bare være 0 eller positive verdier. Selv én enkelt negativ
verdi vil føre til en feilmelding (Out of Domain).
• Statistiske data med frekvens på 0 er ikke brukt ved beregning av minimum og maksimum
verdier.
• Mark Type
Med denne innstillingen kan du angi fasongen til plottepunktene på grafen.
• Color Link
Denne innstillingen spesifiserer om fargen som er angitt i listeredigeringsprogrammet for de(n)
statistiske datalisten(e) som skal brukes til tegning av grafer, skal brukes som graffarge(r).
Standardverdien er «Off» (fargen som er angitt med listeredigeringsprogrammet, blir ikke brukt
på grafen).
• Graph Color
Angir graffargen når «Off» er valgt som innstilling for Color Link. Avhengig av graftypen kan
innstillingselementer for angivelse av farge for hver del av grafen vises i stedet for dette
elementet. For et sektordiagram vises for eksempel fargeinnstillinger for Pie Area og Pie
Border.
6-3
u Slik viser du skjermbildet for generelle grafinnstillinger
Når du trykker 1(GRAPH) 6(SET), vises skjermbildet for
generell grafinnstilling.
• StatGraph (statistisk grafspesifikasjon)
• { GRAPH1 } / { GRAPH2 } / { GRAPH3 } ... graf {1}/{2}/{3}
• Graph Type (spesifikasjon av graftype)
• {Scatter}/{xyLine}/{NPPlot}/{Pie} ... {punktdiagram}/{ xy linjegraf}/
{normalsannsynlighetsplott}/{sektordiagram}
• {Hist}/{MedBox}/{Bar}/{N-Dist}/{Broken} ... {histogram}/{med-boksgraf}/{søylediagram}/
{normaldistribusjonskurve}/{graf med brutt linje}
• { X } / { Med } / { X
2
} / { X
3
} / { X
4
} ... {lineær regresjonsgraf}/{Med-Med-graf}/{annengrads
regresjonsgraf}/{tredjegrads regresjonsgraf}/{fjerdegrads regresjonsgraf}
• { Log } / { ae
bx
} / { ab
x
} / { Power } / { Sin } / { Logistic } ... {logaritmisk regresjonsgraf}/{eksponentiell
regresjonsgraf ( ae bx
)}/{eksponentiell regresjonsgraf ( ab x
)}/{potensregresjonsgraf}/
{sinusregresjonsgraf}/{logistisk regresjonsgraf}
• XList ( x -akse dataliste)/YList ( y -akse dataliste)
• { LIST } ... {Liste 1 til 26}
• Frequency (antall ganger en verdi forekommer)
• { 1 } ... {1 til 1-plott}
• { LIST } ... {Liste 1 til 26}
• Mark Type (markeringstype for plottet)
• { } / {} / { } ... plottpunkter på punktdiagram
• Color Link
Hvilke alternativer som vises for denne innstillingen, avhenger av graftypen.
For denne
graftypen:
Hvis du
velger
dette:
skjer dette:
Scatter,
xy Line X&Y Farger som er angitt for både XList- og YList-data,
gjenspeiles i grafen.
• Hvis de samme linjene for XList og YList har samme farge,
blir plottmerker og linjer tegnet i grafen med denne fargen.
• Hvis de samme linjene for XList og YList har forskjellig
farge, vises plottmerkene i grafen som ◎ , og linjer tegnes
med svart.
OnlyX Fargen som kun er angitt for XList-data, gjenspeiles i grafen.
OnlyY Fargen som kun er angitt for YList-data, gjenspeiles i grafen.
Off Spesifikasjoner av listedatafarge ignoreres.
6-4
For denne
graftypen:
Hvis du
velger
dette:
skjer dette:
NPPlot, Pie,
Bar
On Fargen som er angitt for listedata, gjenspeiles i grafen.
Off Spesifikasjoner av listedatafarge ignoreres.
Hist, Broken X&Freq Farger som er angitt for både XList- og Frequency-
datalisten, gjenspeiles i grafen.
• Hvis de samme linjene for XList og Frequency-datalisten
har samme farge, tegnes grafen med denne fargen.
• Hvis de samme linjene for XList og Frequency-datalisten
har forskjellig farge, vises plottmerker og linjer som
beskrevet under.
Hist : Grafen er skyggelagt med gjeldende farge.
Broken : Grafens plottmerker vises som ◎ , og linjer tegnes
med svart.
OnlyX Fargen som kun er angitt for XList-data, gjenspeiles i grafen.
Off Spesifikasjoner av listedatafarge ignoreres.
Eksempel: Punktgraf hvis «OnlyX» er valgt for Color Link-innstillingen
⇒
List Editor-visning
(XList:List 1, YList:List 2)
Color Link: OnlyX
(punktdiagram)
• Graph Color
• { Black } / { Blue } / { Red } / { Magenta } / { Green } / { Cyan } / { Yellow } ... Angir en enkelt farge som
graffarge
Eksempel: Punktdiagram hvis {Red} er angitt for
Graph Color
6-5
• { Auto } ... Fargen som brukes til graftegning, vises syklisk i følgende sekvens for hvert
dataelement (eller datapar): blå, rød, grønn, magenta, svart. Syklusen gjentas når alle
de fem fargene er brukt. For enkelte grafer tegnes ulike deler av grafen (punkter, linjer
osv.) automatisk med ulike farger. {Auto} kan bare velges hvis graftypen er Scatter,
xy Line, NPPlot eller Broken.
Eksempel: Punktdiagram hvis {Auto} er angitt for
Graph Color
• Graph Color-innstillingen er alltid «Link» hvis noe annet enn «Off» er valgt for Color Link-
innstillingen.
Når «Pie» (sektordiagram) blir valgt som Graph Type:
• Data (Angir listen som skal brukes som grafdata.)
• { LIST } ... {Liste 1 til Liste 26}
• Display (skjerminnstilling for sektordiagramverdi)
• { % } / { Data } ... For hvert dataelement {vise som prosentandel}/{vise som verdi}
• % Sto Mem (Angir lagring av prosentandelverdier til en liste.)
• { None } / { List } ... For prosentandelverdier: {Ikke lagre til liste}/{Angi liste 1 til 26 og lagre}
• Pie Area (Angir fyllfargen for et sektordiagram)
• Area Color
• { Black } / { Blue } / { Red } / { Magenta } / { Green } / { Cyan } / { Yellow } ... Angir en enkelt fyllfarge for
hvert dataelement.
• { Auto } ... Viser automatisk fyllfargen syklisk i følgende sekvens for hvert dataelement:
blå, rød, grønn, magenta, cyan, gul. Syklusen gjentas når alle de seks fargene er
brukt.
• Paint Style
• { Normal } / { Lighter } ... {normal fyllingstetthet}/{lysere fyllingstetthet}
• Area Color-innstillingen er alltid «Link» og Paint Style-innstillingen er alltid «Lighter» hvis
noe annet enn «Off» er valgt for Color Link-innstillingen.
• Pie Border (Angir fyllfargen for kantlinjefargen for et sektordiagram)
• { Black } / { Blue } / { Red } / { Magenta } / { Green } / { Cyan } / { Yellow } ... Angir en enkelt farge som
kantlinjefarge
• { Clear } ... Ingen kantlinje tegnes.
6-6
Når «Hist» (histogram) blir valgt som Graph Type:
• Hist Area (angir fyllfargen for et histogram.)
Innstillingene er de samme som for Pie Area.
• Hist Border (angir kantlinjefargen for et histogram.)
Innstillingene er de samme som for Pie Border.
• Hist Border-innstillingen for histogram er alltid «Link» hvis noe annet enn «Off» er valgt for
Color Link-innstilling.
Når «MedBox» (med-boksgraf) velges som Graph Type:
• Outliers (spesifikasjon av avvikende verdier)
• { On } / { Off } ... {vise}/{ikke vise} avvikende Med-boks-verdier
minX Q1 Med Q3 maxX Outlier(s)
• Box (angir kantlinjefargen til boksen som er omsluttet av Q1 til Q3, og Med-
linjefargen.)
• { Black } / { Blue } / { Red } / { Magenta } / { Green } / { Cyan } / { Yellow } ... Angir en enkelt farge som
kantlinjefarge
• Whisker (angir værhårfargen fra boksendene som minX og maxX.)
Innstillingene er de samme som for Box.
• Outlier Color (angir fargen på avvikende verdier.)
Innstillingene er de samme som for Box.
• Box Inside (angir fyllfargen til boksen som er omsluttet av Q1 til og med Q3.)
Innstillingene er stort sett de samme som for Pie Area, med unntak av følgende:
• Hvis «Auto» er valgt som Area Color-innstilling, er blått fyllfargen for boksen fra Q1 til Med,
og gult er fyllfargen for boksen fra Med til Q3.
Hvis «Bar» (søylediagram) er valgt som Graph Type:
• Data1 (første stick data-liste)
• { LIST } ... {Liste 1 til 26}
• Data2 (andre stick data-liste)/Data3 (tredje stick data-liste)
• {None}/{LIST} ... {ingen}/{Liste 1 til 26}
• Stick Style (angivelse av stick-stil)
• { Length } / { Horz } ... {lengde}/{horisontalt}
6-7
• D1 Area, D2 Area, D3 Area (angir fyllfargene for søylediagrammene Data 1, Data 2 og
Data 3.)
Innstillingene er de samme som for Hist Area.
• D1 Border, D2 Border, D3 Border (angir kantlinjefargene for søylediagrammene Data 1,
Data 2 og Data 3.)
Innstillingene er de samme som for Hist Border.
k Tegne-/ikke-tegne-status for grafen [GRAPH]-[SELECT]
Følgende fremgangsmåte kan benyttes til å angi statuse tegne (On)/ikke-tegne (Off) for hver
av grafene i grafmenyen.
u Angi tegne-/ikke-tegne-status for en graf
1. Når du trykker 1(GRAPH) 4(SELECT), vises
On/Off-skjermbildet for en graf.
• Legg merke til at StatGraph1-innstillingen er for Graph 1 (GRAPH1 på grafmenyen),
StatGraph2 er for Graph 2 og StatGraph3 er for Graph 3.
2. Bruk markørtastene til å flytte uthevingen til den grafen du ønsker å endre status på, og
trykk på den aktuelle funksjonstasten for å endre status.
• { On } / { Off } ... {On (tegne)}/{Off (ikke-tegne)}
• { DRAW } ... {tegner alle On-grafer}
3. Trykk J for å gå tilbake til grafmenyen.
k Angi statistisk graf for V-Window
V-Window-parametere innstilles vanligvis automatisk for statistisk graftegning. Hvis du ønsker
å stille inn V-Window-parametere manuelt, må du endre Stat Wind-elementet til «Manual».
Gjør følgende mens listeredigeringsprogrammet vises på displayet.
!m(SET UP) 2(Manual)
J(Går tilbake til foregående meny.)
Legg merke til at V-Window-parametrene innstilles automatisk for de følgende graftypene,
uavhengig av om Stat Wind-elementene er satt til «Manual».
Pie, 1-Sample
Z Test, 2-Sample Z Test, 1-Prop Z Test, 2-Prop Z Test, 1-Sample t Test,
2-Sample t Test, χ 2
GOF Test, χ 2
2-way Test, 2-Sample F Test (bare x -akse ignorert).
6-8
2. Beregne og tegne grafer for statistiske data
med én variabel
Enkeltvariabeldata er data med bare én variabel. Hvis du for eksempel beregner
gjennomsnittshøyden av alle som er med i en klasse, finnes bare én variabel (høyde).
Statistikk med én variabel inkluderer distribusjon og sum. Følgende typer grafer finnes for
statistikk med én variabel.
Du kan også bruke fremgangsmåtene under «Statistiske grafparametere» på side 6-1 for å
gjøre de innstillingene du ønsker, før du tegner hver graf.
k Normalt sannsynlighetsplott
Dette plottet sammenligner forholdet i akkumulerte data med forholdet i en normaldistribusjon.
XList angir listen der data skrives inn, og Mark Type brukes til å velge mellom markeringene
{ / / } du ønsker å plotte.
Trykk A, J eller !J(QUIT) for å gå tilbake til listeredigeringsprogrammet.
k Sektordiagram
Du kan tegne et sektordiagram basert på dataene i en angitt liste. Maksimalt antall
grafdataelementer (listelinjer) er 20. Grafen er merket A, B, C og så videre, noe som
samsvarer med linjene 1, 2, 3 og så videre på listen som brukes for grafdataene.
Når «%» velges for innstillingen «Display» på skjermbildet for generell grafinnstilling (side 6-3),
vises en verdi som viser prosentandelen for hver av de alfabetiske merkebokstavene.
6-9
k Histogram
XList angir listen der dataene skrives inn, mens Freq angir listen der datafrekvensen skrives
inn. 1 angis for Freq hvis frekvensen ikke er angitt.
⇒
w(Draw)
Før grafen tegnes, ser skjermbildet ut som ovenfor. Nå kan du endre verdiene for Start og
Width.
k Med-boks-graf
Med denne typen grafer kan du se hvordan et stort
antall dataelementer grupperes innenfor spesifikke
verdiområder. En boks omslutter alle data i et område
fra det første kvartilet (Q1) til det tredje kvartilet (Q3)
med en linje trukket ved medianen (Med). Linjer (kalt
«værhår») strekker seg fra hver ende av boksen opptil
minimum (minX) og maksimum (maxX) av data.
For å plotte data som faller utenfor boksen, angir du først
«MedBox» som Graph Type. På samme skjermbilde som
du bruker til å angi graftype, slår du så Outliers-elementet
«On» og tegner grafen.
• Endring av innstillingen for «Q1Q3 Type» på Setup-skjermbildet kan få posisjonene til Q1 og
Q3 til å forandre seg, selv når en Med-boks-graf blir tegnet basert på en enkelt liste.
minX
MedQ1 Q3 maxX
6-10
k Søylediagram
Du kan angi opptil tre lister for å tegne et søylediagram. Grafen blir merket [1], [2], [3] og så
videre, noe som samsvarer med linjene 1, 2, 3 osv. på listen brukt til grafdata.
• Hvilke som helst av det følgende forårsaker en feil og avslutter tegning av søylediagrammet.
En Condition ERROR inntreffer når tegning av flere grafer angis ved å bruke On/Off-
skjermbildet for graf (side 6-7), og søylediagrammet angis for en av grafene og en annen
graftype angis for en annen graf.
- En Dimension ERROR inntreffer når du tegner en graf med to eller tre lister angitt, og de
angitte listene har et annet antall listeelementer.
- En Condition ERROR inntreffer når listene er tilordnet for Data1 og Data3, mens «None»
(Ingen) er angitt for Data2.
k Normal distribusjonskurve
Den normale distribusjonskurven tegnes ved hjelp av
følgende funksjon for normaldistribusjon.
XList angir listen der dataene skrives inn, mens Freq angir
listen der datafrekvensen skrives inn. 1 angis for Freq hvis
frekvensen ikke er angitt.
k Graf med brutt linje
Linjene knyttes til midtpunktene på en histogramstolpe.
XList angir listen der dataene skrives inn, mens Freq angir listen der datafrekvensen skrives
inn. 1 angis for Freq hvis frekvensen ikke er angitt.
6-11
⇒
w(Draw)
Før grafen tegnes, ser skjermbildet ut som ovenfor. Nå kan du endre verdiene for Start og
Width.
k Vise beregningsresultatene for en tegnet graf med én variabel
Statistikk med én variabel kan uttrykkes både som graf
og parameterverdier. Når disse grafene vises, kommer
resultatene av beregningen med én variabel frem som vist
til høyre, når du trykker 1(1-VAR).
• Bruk c til å rulle i listen, slik at du kan se elementene som befinner seg nedenfor det som
vises på skjermen.
Det følgende beskriver betydningen av hver av parametrene.
¯ x ..................gjennomsnitt
Σ x ................sum
Σ x 2
................summen av kvadratene
σ x
.................populasjonens
standardavvik
s
x
.................standardavvik for utvalg
n ...................antall dataelementer
minX ............. minimum
Q1 ................første kvartil
Med ..............median
Q3 ................tredje kvartil
maxX ............ maksimum
Mod ..............modus
Mod:
n .........antall datamoduselementer
Mod: F .........datamodusfrekvens
• Trykk 6(DRAW) for å komme tilbake til den opprinnelige statistiske grafen med én variabel.
• Hvis Mod har flere løsninger, vises alle løsningene.
• Du kan bruke Setup-skjermbildets «Q1Q3 Type»-innstilling for å velge enten «Std»
(standardberegning) eller «OnData» (fransk beregning) for beregningsmodiene Q1 og Q3.
Se «Beregningsmetoder for Std- og OnData-innstillinger» nedenfor for flere opplysninger om
beregningsmetoder mens «Std» eller «OnData» er valgt.
6-12
k Beregningsmetoder for Std- og OnData-innstillinger
Q1, Q3 og Med kan beregnes i henhold til Setup-skjermbildets «Q1Q3 Type»-innstilling, som
beskrevet nedenfor.
u Std
(1) Når alle frekvensverdier er heltall
Med denne beregningsmetoden avhenger behandling av om antall elementer
n i populasjonen
er et partall eller oddetall.
Når antall elementer
n er et partall:
Bruk midtpunktet til den totale populasjonen som referanse og del populasjonselementene
inn i to grupper: en nedre og øvre halvdel. Q1, Q3 og Med blir så verdiene som er beskrevet
nedenfor.
Q1 = {median av gruppen av 2
n -elementer fra bunnen av populasjonen}
Q3 = {median av gruppen av 2
n -elementer fra toppen av populasjonen}
Med = { 2
n -ende og 2
n +1-ende elementet sin gjennomsnittsverdi}
Midtpunkt Midtpunkt Midtpunkt
Når antall elementer
n er et oddetall:
Bruk medianen til den totale populasjonen som referanse, og del populasjonselementene inn i
to grupper: en nedre halvdel (verdier mindre enn medianen) og en øvre halvdel (verdier større
enn medianen). Medianverdien utelukkes. Q1, Q3 og Med blir så verdiene som er beskrevet
nedenfor.
Q1 = {median av gruppen av 2
n – 1 -elementer fra bunnen av populasjonen}
Q3 = {median av gruppen av 2
n – 1 -elementer fra toppen av populasjonen}
Med = { 2
n + 1 -ende element}
• Når
n = 1, Q1 = Q3 = Med = populasjonens midtpunkt.
2
4 + 5= Median
= Q1
2
2 + 3= Q3
2
6 + 7
12345678
6-13
Midtpunkt Midtpunkt
(2) Når frekvens inkluderer desimalbrøk-verdier
Q1-, Q3- og Med-verdier for denne beregningsmetoden er beskrevet under.
Q1 = {verdi på element med et kumulativt frekvensforhold større enn 0,25 og nærmest 0,25}
Når kumulativt frekvensforhold for noen dataverdi er eksakt 0,25 er Q1 gjennomsnittet av den
dataverdien og nærmeste dataverdi.
Q3 = {verdi på element med et kumulativt frekvensforhold større enn 0,75 og nærmest 0,75}
Når kumulativt frekvensforhold for noen dataverdi er eksakt 0,75 er Q3 gjennomsnittet av den
dataverdien og nærmeste dataverdi.
Med = {verdi på element med et kumulativt frekvensforhold større enn 0,5 og nærmest 0,5}
Når kumulativt frekvensforhold for noen dataverdi er eksakt 0,5 er Med gjennomsnittet av den
dataverdien og nærmeste dataverdi.
Det følgende viser et faktisk eksempel på det ovennevnte.
Dataverdi Frekvens Kumulativ
frekvens
Kumulativt
frekvensforhold
1 0,1 0,1 0,1/1,0 = 0,1
2 0,1 0,2 0,2/1,0 = 0,2
3 0,2 0,4 0,4/1,0 = 0,4
4 0,3 0,7 0,7/1,0 = 0,7
5 0,1 0,8 0,8/1,0 = 0,8
6 0,1 0,9 0,9/1,0 = 0,9
7 0,1 1,0 1,0/1,0 = 1,0
• 3 er verdien der kumulativt frekvensforhold er større enn 0,25 og nærmest 0,25 for, slik at
Q1 = 3.
• 5 er verdien der kumulativt frekvensforhold er større enn 0,75 og nærmest 0,75 for, slik at
Q3 = 5.
• 4 er verdien der kumulativt frekvensforhold er større enn 0,5 og nærmest 0,5 for, slik at
Med = 4.
Median
1234567 98
= Q1
2
2 + 3= Q3
2
7 + 8
6-14
u OnData
Q1-, Q3- og Med-verdier for denne beregningsmetoden er beskrevet under.
Q1 = {verdi på element med et kumulativt frekvensforhold større enn 0,25 og nærmest 0,25}
Q3 = {verdi på element med et kumulativt frekvensforhold større enn 0,75 og nærmest 0,75}
Det følgende viser et faktisk eksempel på det ovennevnte.
(Antall elementer: 10)
Dataverdi Frekvens Kumulativ
frekvens
Kumulativt
frekvensforhold
1 1 1 1/10 = 0,1
2 1 2 2/10 = 0,2
3 2 4 4/10 = 0,4
4 3 7 7/10 = 0,7
5 1 8 8/10 = 0,8
6 1 9 9/10 = 0,9
7 1 10 10/10 = 1,0
• 3 er verdien der kumulativt frekvensforhold er større enn eller lik 0,25 og nærmest 0,25 for,
slik at Q1 = 3.
• 5 er verdien der kumulativt frekvensforhold er større enn eller lik 0,75 og nærmest 0,75, slik
at Q3 = 5.
Referansepunkt (0,25) Referansepunkt (0,75)
• Med beregnes ved å bruke samme metode som brukes når «Std» er valgt som innstilling av
«Q1Q3 Type».
• Spiller ikke noen rolle hvis frekvensverdiene er alle heltall eller inkluderer desimalbrøk
verdier når «OnData» er valgt i innstillingen av «Q1Q3 Type».
Q1
0,1 0,2 0,4 0,7 0,8 0,9 1,0
Q3
12 63 3 4 4 4 75
6-15
3. Beregne og tegne grafer for statistiske data
med parvise variabler (kurve montering)
k Tegne et punktdiagram og en xy -linjegraf
Med følgende fremgangsmåte plotter du er punktdiagram og binder sammen punktene slik at
det dannes en
xy -linjegraf.
1. Gå inn i Statistics -modus fra hovedmenyen.
2. Skriv inn dataene i en liste.
3. Angi Scatter (punktdiagram) eller
xy Line ( xy -linjegraf) som graftype, og utfør så
grafoperasjonen.
Trykk A, J eller !J(QUIT) for å gå tilbake til listeredigeringsprogrammet.
Eksempel Skriv inn de to datasettene som vises under. Plott deretter data på et
punktdiagram og bind sammen punktene, slik at det dannes en
xy -
linjegraf.
0,5, 1,2, 2,4, 4,0, 5,2 ( x List)
–2,1, 0,3, 1,5, 2,0, 2,4 (
y List)
1 m Statistics
2 a.fwb.cwc.ewewf.cwe
-c.bwa.dwb.fwcwc.ew
3 (Punktdiagram) 1(GRAPH) 6(SET) c1(Scatter) J1(GRAPH1)
3 (
xy -linjegraf) 1(GRAPH) 6(SET) c2( xy Line) J1(GRAPH1)
(Punktdiagram) (
xy -linjegraf)
6-16
k Tegne en regresjonsgraf
Bruk følgende fremgangsmåte for å skrive inn statistiske data med parvise variabler, utføre en
regresjonsberegning ved hjelp av dataene og deretter vise resultatet som en graf.
1. Gå inn i Statistics -modus fra hovedmenyen.
2. Skriv inn dataene i en liste og plott punktdiagrammet.
3. Velg regresjonstype, utfør beregningen og vis regresjonsparametrene.
4. Tegn regresjonsgrafen.
Eksempel Skriv inn de to datasettene vist under, og plott data på et punktdiagram.
Utfør deretter den logaritmiske regresjonen på dataene for å
vise regresjonsparametrene, og tegn deretter den tilsvarende
regresjonsgrafen.
0,5, 1,2, 2,4, 4,0, 5,2 ( x List)
–2,1, 0,3, 1,5, 2,0, 2,4 (
y List)
1 m Statistics
2 a.fwb.cwc.ewewf.cwe
-c.bwa.dwb.fwcwc.ew
1(GRAPH) 6(SET) c1(Scatter) J1(GRAPH1)
3 1(CALC) 6( g) 2(Log)
4 6(DRAW)
• Du kan utføre sporing på en regresjonsgraf. Du kan ikke utføre sporingsrulling.
k Velge regresjonstype
Når du har tegnet en graf for statistiske data med parvise variabler, kan du bruke
funksjonsmenyen nederst på displayet til å velge mellom mange forskjellige typer regresjon.
• { ax + b } / { a + bx } / { Med } / { X
2
} / { X
3
} / { X
4
} / { Log } / { ae
bx
} / { ab
x
} / { Power } / { Sin } / { Logistic } ...
{lineær regresjon ( ax + b form )}/{lineær regresjon ( a + bx form )}/{Med-Med}/
{kvadratisk regresjon}/{kubisk regresjon}/{kvartisk regresjon}/{logaritmisk
regresjon}/{eksponentialregresjon ( ae bx
form)}/{eksponentialregresjon ( ab x
form)}/
{potensregresjon}/{sinusregresjon}/{logistisk regresjon} beregning og graftegning
• { 2-VAR }... {statistiske resultater med parvise variabler}
6-17
k Vise resultatene av regresjonsberegninger
Når du utfører en regresjonsberegning, vises beregningsresultatet for parameteren til
regresjonsformelen (slik som
a og b i den lineære regresjonen y = ax + b ) på displayet.
Beregningsresultatet for parameteren til regresjonsformelen vises også når du
trykker 1(CALC) og deretter en funksjonstast for å velge regresjonstype, mens en graf er på
displayet.
Følgende parametere vises også på skjermbildet for regresjonsberegningsresultat.
r ..............korrelasjonskoeffisient (kun lineær regresjon, logaritmisk regresjon,
eksponentialregresjon og potensregresjon)
r 2
.............determinantkoeffisient (unntatt for Med-Med, sinusregressjon og logistisk
regresjon)
MSe .........gjennomsnittlig kvadrert avvik (unntatt for Med-Med)
k Tegne grafer for resultatene av statistiske beregninger
Mens parameteren for beregningsresultatet er på displayet, kan du tegne den viste
regresjonsformelen ved å trykke 6(DRAW).
k Lineær regresjonsgraf
Lineær regresjon bruker minste kvadraters metode til å plotte en rett linje som passerer nær
så mange datapunkter som mulig, og returnerer verdier for slopen og y -skjæringspunktet ( y -
koordinat når x = 0) på linjen.
Den grafiske fremstillingen av dette forholdet er en lineær regresjonsgraf.
1(CALC) 2(X)
1(
ax + b ) eller 2( a + bx )
6(DRAW)
Dette er den lineære regresjonsmodellformelen.
y = ax + b
a .............regresjonskoeffisient (slope)
b .............konstant uttrykk for regresjon ( y -skjæringspunkt)
y = a + bx
a .............konstant uttrykk for regresjon ( y -skjæringspunkt)
b .............regresjonskoffesient (slope)
6-18
Kubisk regresjon
Modellformel ......... y = ax 3
+ bx 2
+ cx + d
a ..........tredje regresjonskoeffisient
b ..........andre regresjonskoeffisient
c .......... første regresjonskoeffisient
d .......... konstant uttrykk for regresjon
( y -skjæringspunkt)
Kvadratisk regresjon
Modellformel ......... y = ax 2
+ bx + c
a ..........andre regresjonskoeffisient
b ..........første regresjonskoeffisient
c .......... konstant uttrykk for regresjon
( y -skjæringspunkt)
k Med-Med-graf
Hvis det er mistanke om at det finnes ekstreme verdier, kan en Med-Med-graf brukes i stedet
for minste kvadraters metode. Dette ligner lineær regresjon, men det minimerer effekten av
ekstreme verdier.
1(CALC) 3(Med)
6(DRAW)
Slik er formelen for Med-Med-grafmodellen.
y = ax + b
a ..............slope for Med-Med-graf
b ..............Med-Med-graf ( y -skjæringspunkt)
k Kvadratisk/kubisk/kvartisk regresjonsgraf
En kvadratisk/kubisk/kvartisk regresjonsgraf representerer forbindelsen med datapunktene i
et punktdiagram. Den bruker minste kvadraters metode til å tegne en kurve som går nær så
mange datapunkter som mulig. Formelen som viser dette, er en kvadratisk/kubisk/kvartisk
regresjon.
Eksempel på kvadratisk regresjon
1(CALC) 4(X
2
)
6(DRAW)
Kvartisk regresjon
Modellformel ......... y = ax 4
+ bx 3
+ cx 2
+ dx + e
a ..........fjerde regresjonskoeffisient
b ..........tredje regresjonskoeffisient
c .......... andre regresjonskoeffisient
d ..........første regresjonskoeffisient
e .......... konstant uttrykk for regresjon ( y -skjæringspunkt)
6-19
k Logaritmisk regresjonsgraf
Logaritmisk regresjon uttrykker y som en logaritmisk funksjon av x . Standard logaritmisk
regresjonsformel er y = a + b × ln x , så hvis vi sier at X = ln x , samsvarer formelen med den
lineære regresjonsformelen
y = a + b X.
1(CALC) 6( g) 2(Log)
6(DRAW)
Dette er den logaritmiske regresjonsmodellformelen.
y = a + b ·ln x
a ..............konstant uttrykk for regresjon
b ..............regresjonskoeffisient
k Graf for eksponentialregresjon
Eksponentialregresjon uttrykker y som en proporsjon av eksponentialfunksjonen for x .
Standard eksponentialregresjonsformel er y = a × e bx
, så hvis vi tar logaritmen av begge sider,
får vi ln y = ln a + bx . Hvis vi så sier Y = ln y , og A = ln a , svarer formelen til den lineære
regresjonsformelen Y = A + bx .
1(CALC) 6( g) 3(EXP)
1(ae
bx
) eller 2(ab
x
)
6(DRAW)
Dette er formelen for eksponentialregresjonsmodellen.
y = a · e bx
a ..............regresjonskoeffisient
b ..............konstant uttrykk for regresjon
y = a · b x
a ..............konstant uttrykk for regresjon
b ..............regresjonskoeffisient
6-20
k Potensregresjonsgraf
Potensregresjon uttrykker y som en proporsjon av potensen av x . Standard
potensregresjonsformel er y = a × x b
, så om vi tar logaritmen på begge sider, får vi ln y = ln a
+
b × ln x . Hvis vi så sier X = ln x , Y = ln y , og A = ln a , samsvarer formelen med den lineære
regresjonsformelen Y = A +
b X.
1(CALC) 6( g) 4(Power)
6(DRAW)
Dette er formelen for potensregresjonsmodellen.
y = a · x b
a ..............regresjonskoeffisient
b ..............regresjonspotens
k Sinusregresjonsgraf
Sinusregresjon passer best til sykliske data.
Dette er formelen for sinusregresjonsmodellen.
y = a ·sin( bx + c ) + d
1(CALC) 6( g) 5(Sin)
6(DRAW)
Tegning av en sinusregresjonsgraf får vinkelenhetsinnstillingen på kalkulatoren til automatisk
å skifte til Rad (radianer). Vinkelenheten endres ikke når du utfører sinusregresjonsberegning
uten å tegne en graf.
• Visse datatyper kan ta lang tid å beregne. Dette betyr ikke at noe er feil.
6-21
k Logistisk regresjonsgraf
Logistisk regresjon passer best til tidsbaserte fenomener der det er en kontinuerlig økning
inntil et metningspunkt er nådd.
Dette er den logistiske regresjonsmodellformelen.
1(CALC) 6( g) 6( g) 1(Logistic)
6(DRAW)
• Visse datatyper kan ta lang tid å beregne. Dette betyr ikke at noe er feil.
k Restberegning
Faktiske plottpunkters avstand ( y -koordinater) og regresjonsmodellavstand kan beregnes ved
regresjonsberegninger.
Ta frem igjen Setup-skjermbildet for å angi en LIST («List 1» til «List 26») for «Resid List»
mens listeredigeringsprogrammet vises på displayet. Beregnede restdata lagres i den angitte
listen.
Den vertikale avstanden fra plottpunktene til regresjonsmodellen vil lagres i listen.
Plottpunkter som er høyere enn regresjonsmodellen, er positive, mens de som er lavere, er
negative.
Restberegning kan utføres og lagres for alle regresjonsmodeller.
Alle data som allerede finnes på den valgte listen, slettes. Restdata fra hvert plott lagres etter
samme prioritet som data brukt som modell.
y = c
1 + ae
–bx
6-22
k Vise beregningsresultatene for en tegnet graf med parvise variabler
Statistikk med parvise variabler kan uttrykkes både som grafer og parameterverdier. Når disse
grafene vises, kommer resultatene av beregningen med parvise variabler frem som vist under,
når du trykker 1(CALC) 1(2-VAR).
• Bruk c til å rulle i listen, slik at du kan se elementene som befinner seg nedenfor det som
vises på skjermen.
o ............ gjennomsnitt av data lagret i
x List
Σ x ......... sum av data lagret i x List
Σ x 2
........sum av kvadratet av data lagret i
x List
σ
x
.......... populasjonsstandardavvik av
data lagret i x List
s
x
..........utvalg av standardavvik for data
lagret i x List
n ........... antall dataelementer
p ............ gjennomsnitt av data lagret i
y List
Σ y ......... sum av data lagret i y List
k Kopiere formelen for regresjonsgraf til Graph-modus
Du kan kopiere resultater av regresjonsformelberegninger til listen over grafrelasjoner i Graph -
modus, og lagre og sammenligne.
1. Mens resultatet av en regresjonsberegning er på displayet (se «Vise resultatene av
regresjonsberegninger» på side 6-17), trykker du 5(COPY).
• Dette viser listen over grafrelasjoner i Graph -modus.*
1
2. Bruk f og c for å utheve området som du vil kopiere regresjonsformelen for det viste
resultatet til.
3. Trykk w for å lagre den kopierte grafformelen og gå tilbake til foregående skjermbilde med
resultatet av regresjonsberegningen.
*
1
Du kan ikke redigere regresjonsformler for grafformler i Graph -modus.
Σ y 2
........ sum av data lagret i y List
σ
y
.......... populasjonsstandardavvik for data
lagret i y List
s
y
........... utvalg av standardavvik av data lagret
i y List
Σ xy ........ sum av produktet av data lagret i x List
og y List
minX ...... minimum av data lagret i
x List
maxX ..... maksimum av data lagret i
x List
minY ...... minimum av data lagret i
y List
maxY ..... maksimum av data lagret i
y List
6-23
4. Utføre statistiske beregninger
Alle statistiske beregninger inntil nå er blitt utført etter visning av en graf. Følgende
fremgangsmåter kan bare benyttes til å utføre statistiske beregninger.
u Slik angir du datalister for statistiske beregninger
Du må skrive inn de statistiske dataene for beregningen du ønsker å utføre, og angi hvor
de befinner seg før du starter en beregning. Vis de statistiske dataene og trykk deretter
2(CALC) 6(SET).
Det følgende viser betydningen av hvert element.
1Var XList ....... plassering av statistiske
x verdier (XList) med én variabel
1Var Freq ....... plassering av frekvensverdier (Frequency) med én variabel
2Var XList ....... plassering av statistiske
x -verdier (XList) med parvise variabler
2Var YList ....... plassering av statistiske
y -verdier (YList) med parvise variabler
2Var Freq ....... plassering av frekvensverdier (Frequency) med parvise variabler
• Beregninger i denne delen utføres på grunnlag av spesifikasjonene over.
k Statistiske beregninger med én variabel
Under «Vise beregningsresultatene for en tegnet graf med én variabel» i det foregående
eksempelet ble resultatene av de statistiske beregningene vist etter at grafen var tegnet. Disse
var numeriske uttrykk for egenskapene til variabler som ble brukt i den grafiske visningen.
Du kan også oppnå disse verdiene direkte ved å vise
listeredigeringsprogrammet og trykke 2(CALC) 1(1-VAR).
Deretter trykker du f eller c for å bla igjennom resultatet av den statistiske beregningen,
slik at du kan se variablenes egenskaper.
Se «Vise beregningsresultatene for en tegnet graf med én variabel» (side 6-11) for detaljer om
betydningen av disse statistiske verdiene.
6-24
k Statistiske beregninger med parvise variabler
Under «Vise beregningsresultatene for en tegnet graf med parvise variabler» i det foregående
eksemplet ble resultatene av de statistiske beregningene vist først etter at grafen ble tegnet.
Disse var numeriske uttrykk for egenskapene til variabler som ble brukt i den grafiske
visningen.
Du kan også oppnå disse verdiene direkte ved å vise
listeredigeringsprogrammet og trykke 2(CALC) 2(2-VAR).
Deretter trykker du f eller c for å bla igjennom resultatet av den statistiske beregningen,
slik at du kan se variablenes egenskaper.
Se «Vise beregningsresultatene for en tegnet graf med parvise variabler» (side 6-22) for
detaljer om betydningen av disse statistiske verdiene.
k Regresjonsberegning
I forklaringene fra «Lineær regresjonsgraf» til «Logistisk regresjonsgraf» ble resultatet av
regresjonsberegningene vist først etter at grafen ble tegnet. Her blir hver koeffisientverdi for
regresjonslinjen eller regresjonskurven uttrykt som et tall.
Du kan bestemme det samme uttrykket direkte fra skjermen du skriver inn data på.
Når du trykker 2(CALC) 3(REG) vises en funksjonsmeny som inneholder følgende punkter.
• { ax + b } / { a + bx } / { Med } / { X
2
} / { X
3
} / { X
4
} / { Log } / { ae
bx
} / { ab
x
} / { Power } / { Sin } / { Logistic } ...
{lineær regresjon (
ax + b form)}/{lineær regresjon ( a + bx form)}/{Med-Med}/
{kvadratisk regresjon}/{kubisk regresjon}/{kvartisk regresjon}/{logaritmisk
regresjon}/{eksponentialregresjon (
ae bx
form)}/{eksponentialregresjon ( ab x
form)}/
{potensregresjon}/{sinusregresjon}/{logistisk regresjon} parametere
Eksempel Slik viser du parametere for regresjoner med én variabel
2(CALC) 3(REG) 1(X) 1(
ax + b )
Betydningen av parametrene som vises på dette skjermbildet, er den samme som for
«Vise resultatene av regresjonsberegninger» og «Lineær regresjonsgraf» til «Logistisk
regresjonsgraf».
6-25
u Beregne korrelasjonskoeffisienten (r), determinantkoeffisienten (r
2
) og
gjennomsnittlig kvadrert avvik (MSe)
Først vises parameteren til regresjonsformelen på skjermbildet for
regresjonsberegningsresultat, og deretter vises følgende parametere også på displayet. Hvilke
parametere som vises, avhenger av regresjonsformelen.
Korrelasjonskoeffisient (r)
Vises etter: beregning av lineær regresjon, logaritmisk regresjon, eksponentialregresjon eller
potensregresjon.
Determinantkoeffisient (r
2
)
Vises etter: beregning av lineær regresjon, kvadratisk regresjon, kubisk regresjon, kvartisk
regresjon, logaritmisk regresjon, eksponentialregresjon eller potensregresjon.
Gjennomsnittlig kvadrert avvik (MSe)
Vises etter regresjonsberegninger unntatt Med-Med.
Avhengig av regresjonsberegningstypen, finnes gjennomsnittlig kvadrert avvik (MSe) ved å
bruke følgende formler.
• Lineær regresjon ( ax + b ) ...............
(
a + bx ) ...............
• Kvadratisk regresjon .......................
• Kubisk regresjon .............................
• Kvartisk regresjon ...........................
• Logaritmisk regresjon .....................
• Eksponentialregresjon (
a · e bx
) .........
(
a · b x
) ..........
M
Se =
Σ
1
n – 2
i=1
n
(y
i
– (ax
i
+ b))
2
M
Se = Σ
1
n – 2 i=1
n(yi – (a + bxi))2
M
Se = Σ
1
n – 3
i=1
n
(y
i
– (ax
i
+ bx
i
+ c))
2
2
M
Se = Σ
1
n – 4
i=1
n
(y
i
– (ax
i3
+ bx
i
+ cx
i
+ d ))
2
2
M
Se =
Σ
1
n – 5 i=1
n(yi – (axi4+ bxi3 + cxi + dxi + e))2
2
M
Se =
Σ
1
n – 2
i=1
n
(y
i
– (a + b ln x
i
))
2
M
Se = Σ
1
n – 2
i=1
n
(ln y
i
– (ln a + bx
i
))
2
M
Se = Σ
1
n – 2 i=1
n(ln yi – (ln a + (ln b) · xi ))2
6-26
• Potensregresjon .............................
• Sinusregresjon ...............................
• Logistisk regresjon .........................
u Beregning av estimerte verdier for regresjonsgrafer
Statistics -modus omfatter også en Y-CAL-funksjon, som bruker en regresjon til å beregne
den anslåtte y -verdien for en spesiell x -verdi etter å ha tegnet graf for en statistisk regresjon
med parvise variabler.
Det følgende er den generelle prosedyren for å bruke Y-CAL-funksjonen.
1. Når du har tegnet en regresjonsgraf, trykker du !5(G-SOLVE) 1(Y-CAL) for å gå inn i
modus for valg av graf, og deretter trykker du w.
Hvis det er flere grafer i displayet, bruker du f og c til å velge den grafen du ønsker, og
trykker deretter w.
• Deretter vises en dialogboks hvor du kan skrive inn
x -verdi.
2. Skriv inn verdien du ønsker for
x og trykk deretter w.
• Koordinatene for
x og y vises nederst på displayet, og
pekeren flyttes til tilsvarende punkt på grafen.
• Pekeren vises ikke hvis de beregnede koordinatene
ikke er innenfor visningsområdet.
• Koordinatene vises ikke hvis «Off» er angitt for
«Coord» på Setup-skjermbildet.
3. Trykker du v eller en talltast nå, får du frem igjen en dialogboks for
x -verdier, slik at du
kan utføre en annen beregning av estimert verdi om du ønsker det.
4. For å avslutte beregningen trykk J. Dette vil gjøre at koordinatverdiene og pekeren
forsvinner fra skjermen.
M
Se =
Σ
1
n – 2
i=1
n
(ln y
i
– (ln a + b ln x
i
))
2
M
Se =
Σ
1
n – 2 i=1
n(yi – (a sin (bxi + c) + d ))2
M
Se =
Σ
1
n – 2 1 + ae
–bx
i
C
i=1
n
y
i
–
2
6-27
u Kopieringsfunksjon for regresjonformel fra et resultatskjermbilde for
regresjonsberegning
I tillegg til den normale kopieringsfunksjonen for regresjonsformler, som lar deg kopiere
resultatskjermbildet etter å ha tegnet en statistisk graf (som for eksempel punktgraf), har
Statistics -modus også en funksjon som du kan bruke til å kopiere regresjonsformelen
som er oppnådd som et resultat av regresjonsberegning. Trykk 6(COPY) for å kopiere en
resulterende regresjonsformel.
k Beregning av estimert verdi ( , )
Etter at du har tegnet en regresjonsgraf med Statistics -modus, kan du bruke Run-Matrix -
modus til å beregne estimerte verdier for regresjonsgrafens x - og y -verdi.
Eksempel Slik kan du utføre en lineær regresjon ved hjelp av nærstående data og
estimere verdiene av
og x når xi = 20 og yi = 1000
xi 10 15 20 25 30
yi 1003 1005 1010 1011 1014
1. Gå inn i Statistics -modus fra hovedmenyen.
2. Skriv inn data i listen og tegn den lineære regresjonsgrafen.
3. Fra hovedmenyen, gå inn i Run-Matrix- modus.
4. Trykk på tastene slik.
ca(verdien av xi )
K5(STAT) 2(
) w
Den estimerte verdien blir vist for xi = 20.
baaa(verdien av yi )
1(
ˆ x ) w
Den estimerte verdien ˆ x blir vist for yi = 1000.
• Du kan ikke få anslåtte verdier for en Med-Med-, kvadratisk regresjon, kubisk regresjon,
kvartisk regresjon, sinusoidal regresjon eller logistisk regresjonsgraf.
6-28
k Beregning av normal sannsynlighetsdistribusjon
Du kan beregne normale sannsynlighetsdistribusjoner for enkelt-variabel statistikk med
Run-Matrix -modus.
Trykk K6( g) 3(PROB) 6( g) for å vise en funksjonsmeny som inneholder følgende
elementer.
• { P( } / { Q( } / { R( } ... oppnår normal sannsynlighet {P(
t )}/{Q( t )}/{R( t )}-verdi
• {
t ( } ... {oppnår normalisert varians t ( x )-verdi}
• Normal sannsynlighet P(
t ), Q( t ), og R( t ), og normalisert varians t ( x ) beregnes ved hjelp av
følgende formler.
Standard normaldistribusjon
Eksempel Følgende tabell viser resultatene av målingene av høyden til 20
høyskolestudenter. Fastslå hvor stor del av studentene som faller i
intervallet 160,5 cm til 175,5 cm. Og finn i hvilken prosentil den 175,5 cm
høye studenten faller.
Klasse nr. Høyde (cm) Frekvens
1 158,5 1
2 160,5 1
3 163,3 2
4 167,5 2
5 170,2 3
P
(
t
)Q
(
t
)R
(
t
)
tt t
00 0
σ
x
Klasse nr. Høyde (cm) Frekvens
6 173,3 4
7 175,5 2
8 178,6 2
9 180,4 2
10 186,7 1
6-29
1. Gå inn i Statistics -modus fra hovedmenyen.
2. Skriv inn høydedata i List 1 og frekvensdata i List 2.
3. Utfør de statistiske beregningene med én variabel.
Du kan bare oppnå normal varians rett etter å ha utført
statistiske beregninger med én variabel.
2(CALC) 6(SET)
1(LIST) bw
c2(LIST) cw!J(QUIT)
2(CALC) 1(1-VAR)
4. Trykk m, velg Run-Matrix -modus og trykk K6( g) 3(PROB)6( g) for å hente opp
menyen for sannsynlighetsberegning (PROB).
3(PROB) 6( g) 4(
t () bga.f)w
(Normalisert varians
t for 160,5 cm) Resultat: –1,633855948
( –1,634)
4( t () bhf.f)w
(Normalisert varians
t for 175,5 cm) Resultat: 0,4963343361
( 0,496)
1(P() a.ejg)-
1(P() -b.gde)w
(Prosent av totalen) Resultat: 0,6389233692
(63,9 % av totalen)
3(R() a.ejg)w
(Prosentil) Resultat: 0,3099472055
(31,0 prosentil)
6-30
k Tegne en graf for normal sannsynlighetsdistribusjon
Du kan tegne en normal graf for sannsynlighetsdistribusjon med Run-Matrix -modus.
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Run-Matrix- modus.
2. Skriv inn kommandoene for å tegne en rektangulær koordinatgraf.
3. Skriv inn sannsynlighetsverdien.
Eksempel Slik kan du tegne en normal sannsynlighetsgraf P (0,5).
1 m Run-Matrix
!m(SET UP) 2(Line) J
2 !4(SKETCH) 1(Cls) w
5(GRAPH) 1(Y=)
3 K6( g) 3(PROB) 6( g) 1(P() a.f)w
k Beregninger ved hjelp av distribusjonsfunksjonen
Du kan bruke spesialfunksjoner i Run-Matrix -modus eller Program -modus for å utføre
beregninger som er de samme som beregning av distribusjonsfunksjon i Statistics -modus
(side 6-50).
Eksempel Slik kan du beregne normal sannsynlighetsdistribusjon i Run-Matrix-
modus for dataene {1, 2, 3}, når populasjonens standardavvik er
σ
= 1,5
og populasjonens gjennomsnitt er
= 2.
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Run-Matrix- modus.
2. Trykk på tastene slik.
!m(SET UP) 2(Line) J
K5(STAT) 3(DIST) 1(NORM)
1(Npd) !*( { ) b,c,d
!/( } ) ,b.f,c)w
• For opplysninger om hva du kan gjøre med distribusjonsfunksjonen og dens syntaks, se
«Utføre distribusjonsberegninger i et program» (side 8-41).
6-31
k Bestemme utvalgsstandardavvik, utvetydig varians,
populasjonsstandardavvik og populasjonsvarians fra listedata
Du kan bruke funksjoner for å bestemme utvalgsstandardavvik, utvetydig varians,
populasjonsstandardavvik og populasjonsvarians for angitte listedata. Denne beregningen
utføres i Run-Matrix -modus. Du kan utføre beregninger ved hjelp av data du lagret i en liste
(List 1 til List 26) med listeredigeringsprogrammet i Statistics -modus eller listedata du skrev
inn direkte på skjermbildet for Run-Matrix -modus.
Syntaks StdDev(List
n [,List m ]) StdDev_σ(List n [,List m])
Variance(List
n [,List m ]) Variance_σ2(List n [,List m])
List
n ........Utvalgsdata
List
m .......Frekvensdata
Eksempel Slik kan du lagre x-data under i List 1, frekvensverdiene i List
2, og bestemme utvalgsstandardavvik, utvetydig varians,
populasjonsstandardavvik og populasjonsvarians
x 60 70 80 90
Frekvens 3 5 4 1
1. Gå inn i Statistics -modus fra hovedmenyen.
2. Bruk listeredigeringsprogrammet for å lagre dataene over.
3. Gå inn i Run-Matrix-modus fra hovedmenyen.
4. Trykk på tastene slik.
K5 (STAT)4 (StdDev) 1(S)JJ
1(LIST) 1(List) b,1(List) c)w
J5(STAT)5 (Var)1(S2)J J
1(LIST) 1(List) b,1(List) c)w
K5(STAT)4(StdDev)2(σ)JJ
1(LIST)1(List)b,1(List)c)w
K5(STAT)5(Var)2(σ2)JJ
1(LIST)1(List)b,1(List)c)w
6-32
k Beregninger ved hjelp av TEST-kommando
Du kan bruke spesialfunksjoner i Run-Matrix -modus eller Program -modus for å utføre
beregninger som er de samme som Statistics modusens
Z -test, t -test, og andre
testberegninger (side 6-33).
Eksempel Slik kan du beregne
z -resultat og p -verdi når en Z -test med en
stikkprøve utføres under betingelsene under:
test-betingelse (
-betingelse)
≠
0
*, antatt populasjonsgjennomsnitt 0
= 0, populasjonens standardavvik = 1, utvalgets gjennomsnitt
o
= 1,
antall utvalg n = 2
* Du kan angi «
-betingelse ≠ 0
» ved å skrive inn 0 som første argument for
one-sample Z -test-kommandoen «OneSampleZTest» med ett utvalg.
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Run-Matrix- modus.
2. Utfør følgende tasteoperasjon.
!m(SET UP) 2(Line) J
K5(STAT) 6( g) 1(TEST) 1(Z)
1(1-Sample) a,a,b,b
,cw
JJJ
1(LIST) 1(List) !-(Ans) w
Følgende beregningsresultater vises som ListAns-elementer fra 1 til og med 4.
1:
z -resultat
2:
p -verdi
3: o
4:
n
• For opplysninger om funksjonen til den støttede TEST-kommandoen og deres syntaks, se
«Bruke TEST-kommandoen for å kjøre en kommando i et program» (side 8-45).
6-33
5. Tester
The Z Test inneholder mange forskjellige standardbaserte tester. Disse gjør det mulig å teste
om et utvalg representerer populasjonen nøyaktig, når standardavviket for en populasjon
(for eksempel hele befolkningen i et land) er kjent fra tidligere tester. Z -testing brukes til
markedsundersøkelser og opinionsundersøkelser som må utføres regelmessig.
1-Utvalg
Z -test tester for det ukjente gjennomsnittet for en populasjon når standardavviket for
populasjonen er kjent.
2-Utvalg
Z -test tester likheten av gjennomsnittene for to populasjoner basert på uavhengige
utvalg når begge standardavvikene for populasjonene er kjent.
1-Prop
Z -Test tester for en ukjent proporsjon av suksesser.
2-Prop
Z -Test tester for å sammenligne proporsjonen av suksesser fra to populasjoner.
The t - Test tester hypotesen når standardavviket for populasjonen er ukjent. Hypotesen som
er den motsatte av hypotesen som blir bevist, kalles null-hypotesen , mens hypotsen som blir
bevist, kalles den alternative hypotesen . t -testen anvendes normalt for å teste nullhypotesen.
Deretter avgjøres det om nullhypotesen eller den alternative hypotesen skal brukes.
1-Utvalg
t -test tester hypotesen for ett enkelt ukjent gjennomsnitt for populasjon når
standardavviket i populasjonen er ukjent.
2-Utvalg
t -test sammenligner gjennomsnittene for populasjonene når standardavvikene for
populasjonene er ukjent.
LinearReg
t - Test beregner styrken på den lineære tilknytningen til parvise data.
Med
χ
2
-test gis et antall uavhengige grupper, og en hypotese blir testet relativt til
sannsynligheten av utvalg som omfattes i hver gruppe.
χ
2
-GOF test ( χ 2
enveistest) tester om den observerte tellingen av utvalgsdata passer med
en bestemt distribusjon. Den kan for eksempel brukes til å bestemme samsvar med normal
distribusjon eller binomial distribusjon.
χ
2
-two-way test skaper en krysstabelarisk tabell som hovedsakelig strukturerer to kvalitative
variabler (slik som «Ja» og «Nei»), og evaluerer uavhengighet av variablene.
2-Utvalg F -test tester hypotesen for forholdet av utvalgsavvik. Den kan for eksempel
brukes til å teste de kreftfremkallende effektene av flere mistenkelige faktorer, for eksempel
tobakksbruk, alkohol, vitaminmangel, høyt inntak av kaffe, inaktivitet, dårlige levevaner osv.
ANOVA tester hypotesen om at gjennomsnittet for populasjonene i utvalgene er like, når
det finnes flere utvalg. Det kan for eksempel brukes til å teste om ulike kombinasjoner av
materialer har en effekt på kvaliteten og levetiden til et endelig produkt.
Enveis ANOVA brukes når det er én uavhengig variabel og én avhengig variabel.
Toveis ANOVA brukes når det er to uavhengige variabler og én avhengig variabel.
6-34
Følgende sider forklarer ulike statistiske beregningsmetoder basert på prinsippene beskrevet
ovenfor. Detaljer om statistiske prinsipper og terminologi kan finnes i enhver vanlig statistisk
lærebok.
På det første skjermbildet i Statistics -modus trykker du 3(TEST) for å vise testmenyen, som
inneholder følgende elementer.
• 3(TEST) 1(Z) ...
Z- Tester (nedenfor)
2(t) ...
t -Tester (side 6-37)
3(CHI) ... χ 2
-Tester (side 6-40)
4(F) ... 2-Utvalg
F -test (side 6-42)
5(ANOVA) ... ANOVA (side 6-43)
Når du har angitt alle parametrene, bruker du c til å flytte uthevingen til «Execute», og
trykker deretter én av funksjonstastene nedenfor for å utføre beregningen eller tegne grafen.
• 1(CALC) ... Utfører beregningen.
• 6(DRAW) ... Tegner grafen.
k Test, vanlige funksjoner
• Du kan bruke fremgangsmåten nedenfor for å angi graflinjefarge før du tegner graf av
testberegningsresultater.
1. Vis skjermbildet for
Z -test, t -test, χ 2
-test, 2-Utvalg F -test eller toveis ANOVA.
• Du kan for eksempel vise skjermbildet for 1-Utvalg
Z -test ved å vise
listeredigeringsprogrammet og trykke 3(TEST) 1(Z) 1(1-SAMPLE).
2. Uthev «GphColor» og trykk deretter 1(COLOR).
3. Bruk markørtastene til å flytte uthevingen til ønsket farge i dialogboksen for fargevalg som
vises, og trykk w.
• V-Window-innstillinger optimaliseres automatisk for å tegne grafen.
k Z -tester
u Z- Test, vanlige funksjoner
Du kan bruke følgende grafanalysefunksjoner etter at du har tegnet en utdatagraf over
resultatet av en Z -test.
• 1(Z) ... Viser z -resultatet.
Hvis du trykker 1(Z), vises z -resultatet nederst på displayet, og pekeren vises ved den
tilsvarende plasseringen i grafen (hvis ikke plasseringen er utenfor grafskjermbildet).
To punkter vises hvis det er en test med to haler. Bruk d og e til å flytte pekeren.
• 2(P) ... Viser p -verdien.
Hvis du trykker 2(P), vises p -verdien nederst på displayet uten at pekeren vises.
• Når du kjører en analysefunksjon, lagres z - og p -verdiene automatisk i bokstavvariablene Z
og P.
6-35
u 1-Utvalg Z -test
Denne testen brukes når standardavviket for populasjonen er kjent, for å teste hypotesen.
1-Utvalg Z -test brukes for normaldistribusjonen.
Utfør følgende tasteoperasjoner fra listeredigeringsprogrammet.
3(TEST)
1(Z)
1(1-SAMPLE)
Nedenfor vises elementer for spesifikasjon av parameterdata som er forskjellige fra
spesifikasjon av listedata.
Eksempel på beregningsresultat
μ
≠ 11.4 .......... retning for testen
s
x
.................. Vises bare for Data:List-innstillingen.
• [Save Res] lagrer ikke
μ
-betingelsen i linje 2.
u 2-Utvalg Z -test
Denne testen brukes når standardavvikene for to populasjoner er kjent, for å teste hypotesen.
2-Utvalg Z -test brukes for normaldistribusjonen.
Utfør følgende tasteoperasjoner fra listeredigeringsprogrammet.
3(TEST)
1(Z)
2(2-SAMPLE)
6-36
Nedenfor vises elementer for spesifikasjon av parameterdata som er forskjellige fra
spesifikasjon av listedata.
Eksempel på beregningsresultat
μ
1
≠
μ
2
............ retning for testen
s
x 1
................ Vises bare for Data:List-innstillingen.
s
x 2
................ Vises bare for Data:List-innstillingen.
• [Save Res] lagrer ikke
μ
1
-betingelsen i linje 2.
u 1-Prop Z - Test
Denne testen brukes til å teste for en ukjent proporsjon av suksesser. 1-Prop Z- Test brukes
for normaldistribusjonen.
Utfør følgende tasteoperasjoner fra listeredigeringsprogrammet.
3(TEST)
1(Z)
3(1-PROP)
Eksempel på beregningsresultat
Prop ≠ 0.5 ....... retning for testen
• [Save Res] lagrer ikke Prop-betingelsen i linje 2.
6-37
u 2-Prop Z- Test
Denne testen brukes til å sammenligne proporsjonen av suksesser. 2-Prop Z- Test brukes for
normaldistribusjonen.
Utfør følgende tasteoperasjon fra listeredigeringsprogrammet.
3(TEST)
1(Z)
4(2-PROP)
Eksempel på beregningsresultat
p
1
> p 2
............ retning for testen
• [Save Res] lagrer ikke
p 1
-betingelsen i linje 2.
k t -tester
u t -Test, vanlige funksjoner
Du kan bruke følgende grafanalysefunksjoner etter at du har tegnet en utdatagraf over
resultatet av en t- Test.
• 1(T) ... Viser t -resultatet.
Hvis du trykker 1(T), vises t -resultatet nederst på displayet, og pekeren vises ved den
tilsvarende plasseringen i grafen (hvis ikke plasseringen er utenfor grafskjermbildet).
To punkter vises hvis det er en test med to haler. Bruk d og e til å flytte pekeren.
• 2(P) ... Viser p -verdien.
Hvis du trykker 2(P), vises p -verdien nederst på displayet uten at pekeren vises.
• Når du utfører en analysefunksjon, lagres
t - og p -verdiene automatisk i alfavariablene T og P.
6-38
u 1-Utvalg t -test
Denne testen bruker hypotesetesten for ett enkelt ukjent gjennomsnitt for populasjon når
standardavviket i populasjonen er ukjent. 1-Utvalg
t -test brukes på t -distribusjon.
Utfør følgende tasteoperasjoner fra listeredigeringsprogrammet.
3(TEST)
2(t)
1(1-SAMPLE)
Nedenfor vises elementer for spesifikasjon av parameterdata som er forskjellige fra
spesifikasjon av listedata.
Eksempel på beregningsresultat
μ
≠ 11.3 .......... retning for testen
• [Save Res] lagrer ikke
μ
-betingelsen i linje 2.
u 2-Utvalg t -test
2-Utvalg t -test sammenligner gjennomsnittene for populasjonene når standardavvikene for
populasjonene er ukjent. 2-Utvalg t -test brukes på t -distribusjon.
Utfør følgende tasteoperasjoner fra listeredigeringsprogrammet.
3(TEST)
2(t)
2(2-SAMPLE)
6-39
Nedenfor vises elementer for spesifikasjon av parameterdata som er forskjellige fra
spesifikasjon av listedata.
Eksempel på beregningsresultat
μ
1
≠
μ
2
............ retning for testen
s
p
.................. Vises bare for Pooled:On-innstillingen
• [Save Res] lagrer ikke
μ
1
-betingelsen i linje 2.
u LinearReg t- Test
LinearReg t- Test behandler datasett med parvise variabler som ( x , y )-par, og bruker metoden
for minste kvadrater for å bestemme den mest passende a , b -koeffisientene om dataene for
regresjonsformelen y = a + bx . Det fastslår også korrelasjonskoeffisienten og t -verdien, og
beregner omfanget av forholdet mellom x og y .
Utfør følgende tasteoperasjoner fra listeredigeringsprogrammet.
3(TEST)
2(t)
3(REG)
Eksempel på beregningsresultat
β
≠ 0 &
ρ
≠ 0 ......... retning for testen
6-40
Hvis du trykker 6(COPY) mens et beregningsresultat vises på skjermen, kopieres
regresjonsformelen til listen over grafrelasjoner.
Når det er angitt en liste for elementet [Resid List] på Setup-skjermbildet, lagres restdata for
en regresjonsformel automatisk i den angitte listen når beregningen er fullført.
• Du kan ikke tegne en graf for LinearReg
t -Test.
• [Save Res] lagrer ikke
β
- og
ρ
-betingelsene i linje 2.
• Når listen som er angitt av [Save Res], er den samme listen som er angitt av [Resid List] på
Setup-skjermbildet, lagres bare data av typen [Resid List] i listen.
k 2
-Test
• 2
-Test, vanlige funksjoner
Du kan bruke følgende grafanalysefunksjoner etter du har tegnet en graf.
• 1(CHI) ... Viser χ 2
-verdien.
Hvis du trykker 1(CHI), vises χ 2
-verdien nederst på displayet, og pekeren vises ved den
tilsvarende plasseringen i grafen (hvis ikke plasseringen er utenfor grafskjermbildet).
• 2(P) ... Viser p -verdien.
Hvis du trykker 2(P), vises p -verdien nederst på displayet uten at pekeren vises.
• Når du utfører en analysefunksjon, lagres automatisk χ 2
- og p -verdier i henholdsvis
alfavariablene C og P.
• 2
-GOF Test ( 2
enveistest)
χ
2
- GOF Test ( 2
enveistest) tester om den observerte tellingen av utvalgsdata passer med
en bestemt fordeling. Den kan for eksempel brukes til å bestemme samsvar med normal
distribusjon eller binomial distribusjon.
Utfør følgende tasteoperasjoner fra listeredigeringsprogrammet.
3(TEST)
3(CHI)
1(GOF)
6-41
Angi deretter listene som inneholder dataene. Nedenfor vises betydningen av elementene
ovenfor.
Observed ...... navn på listen (1 til 26) som inneholder observerte tellinger (alle celler er
positive heltall)
Expected ....... navn på listen (1 til 26) som brukes til å lagre forventet frekvens
CNTRB ......... Angir en liste (List 1 til List 26) som lagringssted for distribusjonen av hver
observerte telling oppnådd i beregningsresultater.
Eksempler på beregningsresultat
CNTRB ......... liste for resultat av bidragsverdier
• 2
-toveistest
χ
2
- toveistest setter opp et antall uavhengige grupper og testhypoteser relatert til størrelsen av
utvalget omfattet i hver gruppe. χ 2
-test brukes på dikotome variabler (variabel med to mulige
verdier, slik som ja/nei).
Utfør følgende tasteoperasjoner fra listeredigeringsprogrammet.
3(TEST)
3(CHI)
2(2WAY)
Angi deretter matrisen som inneholder dataene. Nedenfor vises betydningen av elementene
ovenfor.
Observed ...... navn på matrisen (A til Z) som inneholder observerte tellinger (alle celler
er positive heltall)
Expected ....... navn på matrisen (A til Z) som brukes til å lagre forventet frekvens
Eksempel på beregningsresultat
6-42
• Matrisen må være minst to linjer ganger to kolonner. Det oppstår en feil hvis matrisen bare
har én linje eller én kolonne.
• Hvis du trykker 1(Mat) mens parameterinnstillingene «Observed» og «Expected» er
uthevet, vises innstillingsskjermbildet for Matrix (A til Z).
• Hvis du trykker 2( 'MAT) mens parameterinnstillingene «Observed» og «Expected» er
uthevet, åpnes Matrix Editor, som du kan bruke til å redigere og vise innholdet i matriser.
• Hvis du trykker 6( 'MAT) mens et beregningsresultat vises, åpnes Matrix Editor, som du
kan bruke til å redigere og vise innholdet i matriser.
• Bytte fra Matrix Editor til Vector Editor støttes ikke.
k 2-Utvalg F -test
2-Utvalg F -test tester hypotesen for forholdet av utvalgsavvik. F -testen brukes for F -
distribusjon.
Utfør følgende tasteoperasjoner fra listeredigeringsprogrammet.
3(TEST)
4(F)
Nedenfor vises elementer for spesifikasjon av parameterdata som er forskjellige fra
spesifikasjon av listedata.
Eksempel på beregningsresultat
σ
1
≠
σ
2
............ retning på testen
¯ x 1
.................. Vises bare for Data:List-innstillingen.
¯ x 2
.................. Vises bare for Data:List-innstillingen.
6-43
Du kan bruke følgende grafanalysefunksjoner etter du har tegnet en graf.
• 1(F) ... Viser F -verdien.
Hvis du trykker 1(F), vises F -verdien nederst på displayet, og pekeren vises ved den
tilsvarende plasseringen i grafen (hvis ikke plasseringen er utenfor grafskjermbildet).
To punkter vises hvis det er en test med to haler. Bruk d og e til å flytte pekeren.
• 2(P) ... Viser p -verdien.
Hvis du trykker 2(P), vises p -verdien nederst på displayet uten at pekeren vises.
• Når du utfører en analysefunksjon, lagres automatisk F - og p -verdier i henholdsvis
variablene F og P.
• [Save Res] lagrer ikke σ 1
-betingelsen i linje 2.
k ANOVA
ANOVA tester hypotesen om at gjennomsnittet for populasjonene i utvalgene er like, når det
finnes flere utvalg.
Enveis ANOVA brukes når det er én uavhengig variabel og én avhengig variabel.
Toveis ANOVA brukes når det er to uavhengige variabler og én avhengig variabel.
Utfør følgende tasteoperasjoner fra listeredigeringsprogrammet.
3(TEST)
5(ANOVA)
Nedenfor vises betydningen av hvert element når det gjelder spesifikasjoner for listedata.
How Many ..... velger One-Way ANOVA eller Two-Way ANOVA (antall nivåer)
Factor A ........ liste som brukes for kategoridata (List 1 til 26)
Dependnt ...... liste som brukes for utvalgsdata (List 1 til 26)
Save Res ...... første liste for lagring av beregningsresultater (None eller List 1 til 22)*
1
Execute ......... utfører en beregning eller tegner en graf (bare for Two-Way ANOVA)
*
1
[Save Res] lagrer hver vertikale kolonne av tabellen i en egen liste. Kolonnen til venstre
lagres i den angitte listen, og hver etterfølgende kolonne til høyre lagres i listen med det
etterfølgende nummeret. Opptil fem lister kan brukes til å lagre kolonner. Du kan angi et
nummer for den første listen fra 1 til 22.
Følgende element vises bare for Two-Way ANOVA.
Factor B ........ liste som brukes for kategoridata (List 1 til 26)
GphColor ...... angir graflinjefargen (side 6-34)
6-44
Når du har angitt alle parametrene, bruker du c til å flytte uthevingen til «Execute», og
trykker deretter én av funksjonstastene nedenfor for å utføre beregningen eller tegne grafen.
• 1(CALC) ... Utfører beregningen.
• 6(DRAW) ... Tegner grafen (bare for Two-Way ANOVA).
Beregningsresultater vises i tabellform, akkurat som de vises i vitenskapelige bøker.
Eksempel på data og beregningsresultat
One-Way ANOVA Two-Way ANOVA
Data List1={1,1,2,2}
List2={124,913,120,1001}
List1={1,1,1,1,2,2,2,2}
List2={1,1,2,2,1,1,2,2}
List3={113,116,139,132,133,131,126,122}
Setup-
skjermbildet
Beregning-
resultat
One-Way ANOVA
Linje 1 (A) ......... Factor A
df -verdi, SS -verdi, MS -verdi, F -verdi, p -verdi
Linje 2 (ERR) .... Feil
df -verdi, SS -verdi, MS -verdi
Two-Way ANOVA
Linje 1 (A) ......... Factor A
df -verdi, SS -verdi, MS -verdi, F -verdi, p -verdi
Linje 2 (B) ......... Factor B
df -verdi, SS -verdi, MS -verdi, F -verdi, p -verdi
Linje 3 (AB) ....... Factor A × Factor B
df -verdi, SS -verdi, MS -verdi, F -verdi, p -verdi
* Linje 3 vises ikke når det bare er én observasjon i hver celle.
6-45
Linje 4 (ERR) .... Feil df -verdi, SS -verdi, MS -verdi
F ....................... F -verdi
p ....................... p -verdi
df ...................... grader av frihet
SS ..................... sum av kvadrater
MS ................... gjennomsnitt for kvadrater
Med Two-Way ANOVA kan du tegne samhandlende plottgrafer. Antallet grafer avhenger av
Factor B, mens antallet data for X-aksen avhenger av Factor A. Y-aksen er gjennomsnittverdien
av hver kategori.
Du kan bruke følgende grafanalysefunksjon etter du har tegnet en graf.
• 1(Trace) eller !1(TRACE) ... Trace-funksjonen
Hvis du trykker d eller e, flyttes pekeren på grafen i den tilsvarende retningen. Hvis det er
flere grafer, kan du flytte mellom grafene ved å trykke f og c.
• Graftegning er bare tilgjengelig med Two-Way ANOVA. V-Window-innstillinger utføres
automatisk, uavhengig av innstillingene på Setup-skjermbildet.
• Når du bruker Trace-funksjonen, lagres antallet betingelser i variabelen A og
gjennomsnittverdien i variabelen M automatisk.
k ANOVA (Two-Way)
u Beskrivelse
Den nærliggende tabellen viser målingsresultater for et metallprodukt produsert av en
varmebehandlingsprosess basert på to behandlingsnivåer: tid (A) og temperatur (B).
Eksperimentene ble gjentatt to ganger under identiske forhold.
Analyser avviket i følgende nullhypotese, med et signifikansnivå på 5 %.
H
o
: Ingen endring i styrken forårsaket av tid
H
o
: Ingen endring i styrken forårsaket av temperaturen under varmebehandlingen
H
o
: Ingen endring i styrken forårsaket av samhandling mellom tid og temperaturen
u Løsning
Bruk Two-Way ANOVA til å teste hypotesen ovenfor.
Skriv inn dataene ovenfor som vist nedenfor.
List1={1,1,1,1,2,2,2,2}
List2={1,1,2,2,1,1,2,2}
List3={113,116,139,132,133,131,126,122}
B (Temperaturen under varmebehandlingen) B1 B2
A1 113 , 116
133 , 131
139 , 132
126 , 122
A2
A (Tid)
6-46
Definer List 3 (dataene for hver gruppe) som Dependent. Definer List 1 og List 2 (faktortallene
for hvert dataelement i List 3) som henholdsvis Factor A og Factor B.
Kjøring av denne testen gir følgende resultater.
• Signifikansnivå P = 0,2458019517 for tidsdifferanse (A)
Signifikansnivået (
p = 0,2458019517) er større enn signifikansnivået (0,05), så hypotesen blir
ikke avvist.
• Signifikansnivå P = 0,04222398836 for temperaturdifferanse (B)
Signifikansnivået (
p = 0,04222398836) er mindre enn signifikansnivået (0,05), så hypotesen
blir avvist.
• Signifikansnivå P = 2,78169946e-3 for samhandling (A × B)
Signifikansnivået (
p = 2,78169946e-3) er mindre enn signifikansnivået (0,05), så hypotesen
blir avvist.
Testen ovenfor angir at tidsdifferansen ikke er signifikant, temperaturdifferansen er signifikant
og samhandlingen er svært signifikant.
u Eksempel på innskriving
u Resultater
6-47
6. Konfidensintervall
Et konfidensintervall er et område (intervall) som inneholder en statistisk verdi, vanligvis
gjennomsnittet for populasjon.
Et konfidensintervall som er for utstrakt, gjør det vanskelig å finne ut hvor populasjonsverdien
(den sanne verdien) er. Et smalt konfidensintervall begrenser imidlertid populasjonsverdien
og gjør det vanskelig å få pålitelige resultater. De vanligste konfidensnivåene som brukes, er
95% og 99%. Heving av konfidensnivået gjør konfidensintervallet bredere, mens senking av
konfidensintervallet snevrer inn konfidensintervallet, men det øker også sjansen for at man
ved et uhell overser populasjonsverdien. Med et konfidensintervall på 95% inkluderes for
eksempel ikke populasjonsverdien i de resulterende intervallene i 5% av tilfellene.
Hvis du har tenkt å utføre en undersøkelse og deretter t -teste og Z -teste dataene, må du
også vurdere størrelsen på utvalget, konfidensintervallutstrekningen og konfidensnivået.
Konfidensnivået endres alt etter bruksområdet.
1-Utvalg Z -intervall beregner konfidensintervallet for et ukjent gjennomsnitt for populasjon
når standardavviket i populasjonen er kjent.
2-Utvalg
Z -intervall beregner konfidensintervallet for differansen mellom to
gjennomsnittsverdier for populasjon når standardavvikene i populasjonen for de to utvalgene
er kjent.
1-Prop
Z -intervall beregner konfidensintervallet for en ukjent proporsjon av suksesser.
2-Prop
Z -intervall beregner konfidensintervallet for differansen mellom proporsjonen av
suksesser i to populasjoner.
1-Utvalg
t -intervall beregner konfidensintervallet for et ukjent gjennomsnitt for populasjon når
standardavviket i populasjonen er ukjent.
2-Utvalg
t -intervall beregner konfidensintervallet for differansen mellom to
gjennomsnittsverdier for populasjon når begge standardavvikene i populasjonen er ukjent.
På det første skjermbildet i Statistics -modus trykker du 4(INTR) for vise menyen for
konfidensintervall, som inneholder følgende elementer.
• 4(INTR) 1(Z) ... Z -intervaller (side 6-48)
2(t) ...
t -intervaller (side 6-49)
Når du har angitt alle parametrene, bruker du c til å flytte uthevingen til «Execute», og
trykker deretter funksjonstasten vist nedenfor for å utføre beregningen.
• 1(CALC) ... Utfører beregningen.
• Det er ikke mulig å tegne grafer for konfidensintervallfunksjoner.
6-48
u Generelle forholdsregler for konfidensintervall
Hvis du skriver inn en verdi i området 0 < C-Level < 1 for innstillingen C-Level, angis verdien
du skrev inn. Hvis du skriver inn en verdi i området 1 < C-Level < 100, angis en verdi
tilsvarende den du skrev inn, delt på 100.
k Z -intervall
u 1-Utvalg Z -intervall
1-Utvalg Z -intervall beregner konfidensintervallet for et ukjent gjennomsnitt for populasjon
når standardavviket i populasjonen er kjent.
Utfør følgende tasteoperasjoner fra listeredigeringsprogrammet.
4(INTR)
1(Z)
1(1-SAMPLE)
Nedenfor vises elementer for spesifikasjon av parameterdata som er forskjellige fra
spesifikasjon av listedata.
Eksempel på beregningsresultat
u 2-Utvalg Z -intervall
2-Utvalg Z -intervall beregner konfidensintervallet for differansen mellom to
gjennomsnittsverdier for populasjon når standardavvikene i populasjonen for de to utvalgene
er kjent.
Utfør følgende tasteoperasjoner fra listeredigeringsprogrammet.
4(INTR)
1(Z)
2(2-SAMPLE)
6-49
u 1-Prop Z -intervall
1-Prop Z -intervall bruker antallet dataelementer til å beregne konfidensintervallet for en
ukjent proporsjon av suksesser.
Utfør følgende tasteoperasjoner fra listeredigeringsprogrammet.
4(INTR)
1(Z)
3(1-PROP)
Data angis ved hjelp av parameterspesifikasjon.
Eksempel på beregningsresultat
u 2-Prop Z -intervall
2-Prop Z -intervall bruker antallet dataelementer til å beregne konfidensintervallet for
differansen mellom proporsjonen av suksesser i to populasjoner.
Utfør følgende tasteoperasjoner fra listeredigeringsprogrammet.
4(INTR)
1(Z)
4(2-PROP)
k t -intervall
u 1-Utvalg t -intervall
1-Utvalg t -intervall beregner konfidensintervallet for et ukjent gjennomsnitt for populasjon når
standardavviket i populasjonen er ukjent.
Utfør følgende tasteoperasjoner fra listeredigeringsprogrammet.
4(INTR)
2(t)
1(1-SAMPLE)
6-50
Nedenfor vises elementer for spesifikasjon av parameterdata som er forskjellige fra
spesifikasjon av listedata.
Eksempel på beregningsresultat
u 2-Utvalg t -intervall
2-Utvalg t -intervall beregner konfidensintervallet for differansen mellom to
gjennomsnittsverdier for populasjon når begge standardavvikene i populasjonen er ukjent.
t -intervallet anvendes på t -distribusjon.
Utfør følgende tasteoperasjoner fra listeredigeringsprogrammet.
4(INTR)
2(t)
2(2-SAMPLE)
7. Distribusjon
Det finnes flere ulike typer distribusjon, men den mest kjente er «normaldistribusjon», som
er essensiell for utføring av statistiske beregninger. Normaldistribusjon er en symmetrisk
distribusjon med fokus på de største forekomstene av gjennomsnittsdata (høyest frekvens),
med stadig minkende frekvens etter som du beveger deg bort fra midten. Poisson-distribusjon,
geometrisk distribusjon og ulike andre distribusjonsformer brukes også, avhengig av
datatypen.
Visse tendenser kan fastslås så snart distribusjonsformen er bestemt. Du kan beregne
sannsynligheten for at data som er tatt fra en distribusjon, skal være mindre enn en bestemt
verdi.
Distribusjon kan for eksempel brukes til å beregne avkastningsraten under produksjon av et
vilkårlig produkt. Når en verdi er fastslått som kriterier, kan du beregne normal sannsynlighet
når du estimerer hvor mange prosent av produktene som oppfyller kriteriene. På motsatt
måte er et suksessratemål (for eksempel 80%) satt opp som hypotese, og normaldistribusjon
brukes til å estimere delen av produktene som når denne verdien.
6-51
Normal sannsynlighetstetthet beregner sannsynlighetstettheten ved normaldistribusjon fra
en angitt
x -verdi.
Normal kumulativ distribusjon beregner sannsynligheten for at normale distribusjonsdata
havner mellom to angitte verdier.
Invers, kumulativ normaldistribusjon beregner en verdi som representerer plasseringen
innen en normaldistribusjon for en spesifikk, kumulativ sannsynlighet.
Student- t sannsynlighetstetthet beregner t -sannsynlighetstetthet fra en angitt x -verdi.
Student- t kumulativ distribusjon beregner sannsynligheten for at t -distribusjonsdata havner
mellom to angitte verdier.
Invers student- t kumulativ distribusjon beregner den lavere bundne verdi til en Student- t
kumulativ sannsynlighetstetthet for en angitt prosentandel.
Som for t -distribusjon kan også sannsynlighetstetthet (eller sannsynlighet), kumulativ
distribusjon og invers kumulativ distribusjon beregnes for
χ
2
, F , binomiale distribusjoner ,
Poisson-distribusjoner , geometriske og hypergeometriske distribusjoner.
På det første skjermbildet i Statistics -modus trykker du 5(DIST) for å vise
distribusjonsmenyen, som inneholder følgende elementer.
• 5(DIST) 1(NORM) ... Normaldistribusjon (side 6-52)
2(t) ... Student-
t -distribusjon (side 6-54)
3(CHI) ... χ 2
-distribusjon (side 6-55)
4(F) ...
F -distribusjon (side 6-57)
5(BINOMIAL) ... Binomial distribusjon (side 6-58)
6( g) 1(POISSON) ... Poisson-distribusjon (side 6-60)
6( g) 2(GEO) ... Geometrisk distribusjon (side 6-62)
6( g) 3(HYPRGEO) ... Hypergeometrisk distribusjon (side 6-64)
Når du har angitt alle parametrene, bruker du c til å flytte uthevingen til «Execute», og
trykker deretter én av funksjonstastene nedenfor for å utføre beregningen eller tegne grafen.
• 1(CALC) ... Utfører beregningen.
• 6(DRAW) ... Tegner grafen.
k Vanlige distribusjonsfunksjoner
• Før du tegner grafen for et distribusjonsberegningsresultat kan du bruke fremgangsmåten
nedenfor for å angi graflinjefargen (kun for Data:Variable).
1. Vis skjermbildet for innskriving av distribusjon.
• Du kan for eksempel vise skjermbildet for innskriving av normal sannsynlighetstetthet
ved å vise listeredigeringsprogrammet og trykke 5(DIST) 1(NORM) 1(Npd).
2. Uthev «GphColor» og trykk deretter 1(COLOR).
3. Bruk markørtastene til å flytte uthevingen til ønsket farge i dialogboksen for fargevalg som
vises, og trykk w.
6-52
• V-Window-innstillinger for graftegning angis automatisk når innstillingen «Stat Wind» på
Setup-skjermbildet er «Auto». Gjeldende V-Window-innstillinger brukes til graftegning når
«Stat Wind»-innstillingen er «Manual».
• Når du har tegnet en graf, kan du bruke P-CAL-funksjonen til å beregne en estimert
p -verdi
for en bestemt
x -verdi. Denne P-CAL-funksjonen kan bare brukes etter at en graf for normal
sannsynlighetstetthet, Student-
t sannsynlighetstetthet-, 2
sannsynlighetstetthet eller F
sannsynlighetstetthet er tegnet.
Det følgende er den generelle fremgangsmåten for å bruke P-CAL-funksjonen.
1. Når du har tegnet en distribusjonsgraf, trykker du !5(G-SOLVE) 1(P-CAL) for å vise
dialogboksen for innskriving av
x -verdi.
2. Skriv inn verdien du ønsker for
x , og trykk deretter w.
• Dette gjør at
x - og p -verdiene vises nederst på displayet. Pekeren flyttes til det
tilsvarende punktet på grafen.
3. Trykker du v eller en talltast nå, får du frem igjen en dialogboks for
x -verdier, slik at du
kan utføre en annen beregning av estimert verdi om du ønsker det.
4. Når du er ferdig, trykker du J for å fjerne koordinatverdiene og pekeren fra displayet.
• Når du utfører en analysefunksjon, lagres
x - og p -verdiene automatisk i variablene X og P.
k Normaldistribusjon
• Normal sannsynlighetstetthet 5(DIST) 1(NORM) 1(Npd)
Normal sannsynlighetstettet beregner
sannsynlighetstettheten (
p ) for en angitt enkelt x -verdi eller
en liste. Når en liste er angitt, vises beregningsresultatene
for hvert listeelement i listeform.
• Normal sannsynlighetstetthet brukes ved standard normaldistribusjon.
• Hvis du angir
= 1 og = 0, angis standard normaldistribusjon.
Eksempler på beregningsresultat
Når en liste er angitt Graf når en
x -verdi er angitt
• Graftegning støttes bare når en variabel er angitt og en enkelt x -verdi er skrevet inn som
data.
6-53
Tail:Left
øvre grense for
integrasjonsintervall
Tail:Right
nedre grense for
integrasjonsintervall
Tail:Central
øvre og nedre
grense for
integrasjonsintervall
Angi sannsynligheten, og bruk denne formelen til å beregne integrasjonsintervallet.
• Denne kalkulatoren utfører beregningen over ved hjelp av følgende: ∞ = 1E99, – ∞ = –1E99
• Det er ikke mulig å tegne grafer for invers, kumulativ normaldistribusjon.
• Normal kumulativ distribusjon 5(DIST) 1(NORM) 2(Ncd)
Normal kumulativ distribusjon beregner den normale
kumulative sannsynligheten til en normal distribusjon
mellom en lavere bundet og en øvre bundet verdi.
Eksempler på beregningsresultat
Når en liste er angitt Graf når en
x -verdi er angitt
• Graftegning støttes bare når en variabel er angitt og en enkelt
x -verdi er skrevet inn som
data.
• Invers kumulativ normaldistribusjon 5(DIST) 1(NORM) 3(InvN)
Invers kumulativ normaldistribusjon beregner
grenseverdi(ene) til en normal sannsynlighet for kumulativ
distribusjon for angitte verdier.
Area: sannsynlighetsverdi
(0 < Area < 1)
Invers, kumulativ normaldistribusjon beregner en verdi som representerer plasseringen innen
en normaldistribusjon for en spesifikk, kumulativ sannsynlighet.
f(x)dx =p
−∞
∫
Upper
f(x)dx =p
+∞
∫
Lower
f(x)dx =p
∫
Upper
Lower
6-54
k Student- t -distribusjon
• Student- t sannsynlighetstetthet 5(DIST) 2(t) 1(tpd)
Student-
t sannsynlighetstettet beregner
sannsynlighetstettheten ( p ) for en angitt enkelt x -verdi eller
en liste. Når en liste er angitt, vises beregningsresultatene
for hvert listeelement i listeform.
Eksempler på beregningsresultat
Når en liste er angitt Graf når variabelen (
x ) er angitt
• Graftegning støttes bare når en variabel er angitt og en enkelt x -verdi er skrevet inn som
data.
• Student- t kumulativ distribusjon 5(DIST) 2(t) 2(tcd)
Student-
t kumulativ distribusjon beregner Student- t
kumulativ sannsynlighet for en Student- t -distribusjon
mellom en lavere bundet og en øvre bundet verdi.
Eksempler på beregningsresultat
Når en liste er angitt Graf når variabelen (
x ) er angitt
• Graftegning støttes bare når en variabel er angitt og en enkelt x -verdi er skrevet inn som
data.
6-55
• Invers Student- t kumulativ distribusjon 5(DIST) 2(t) 3(Invt)
Invers Student-
t kumulativ distribusjon beregner den lavere
bundne verdien for en Student-
t kumulativ distribusjon for
en angitt df -verdi (grader av frihet).
Eksempler på beregningsresultat
Når en liste er angitt Når variabelen (
x ) er angitt
• Det er ikke mulig å tegne grafer for invers Student- t kumulativ distribusjon.
k 2
Distribusjon
• 2
Sannsynlighetstetthet 5(DIST) 3(CHI) 1(Cpd)
2
sannsynlighetstetthet beregner 2
sannsynlighetstetthet
( p ) for en angitt enkelt x -verdi eller en liste. Når en liste er
angitt, vises beregningsresultatene for hvert listeelement i
listeform.
Eksempler på beregningsresultat
Når en liste er angitt Graf når variabelen (
x ) er angitt
• Graftegning støttes bare når en variabel er angitt og en enkelt x -verdi er skrevet inn som
data.
6-56
• 2
Kumulativ distribusjon 5(DIST) 3(CHI) 2(Ccd)
2
kumulativ distribusjon beregner den kumulative
sannsynligheten til en 2
-distribusjon mellom en lavere
bundet og en øvre bundet verdi.
Eksempler på beregningsresultat
Når en liste er angitt Graf når variabelen (
x ) er angitt
• Graftegning støttes bare når en variabel er angitt og en enkelt x -verdi er skrevet inn som
data.
• Inverse 2
kumulativ distribusjon 5(DIST) 3(CHI) 3(InvC)
Invertert
2
kumulativ distribusjon beregner den lavere
bundne verdien til en 2
kumulativ distribusjon for en angitt
df -verdi (grader av frihet).
Eksempler på beregningsresultat
Når en liste er angitt Når variabelen (
x ) er angitt
• Det er ikke mulig å tegne grafer for invers 2
kumulativ distribusjon.
6-57
k F -distribusjon
• F sannsynlighetstetthet 5(DIST) 4(F) 1(Fpd)
F sannsynlighetstettet beregner F sannsynlighetstettheten
(
p ) for en angitt enkelt x -verdi eller en liste. Når en liste er
angitt, vises beregningsresultatene for hvert listeelement i
listeform.
Eksempler på beregningsresultat
Når en liste er angitt Graf når variabelen (
x ) er angitt
• Graftegning støttes bare når en variabel er angitt og en enkelt x -verdi er skrevet inn som
data.
• F kumulativ distribusjon 5(DIST) 4(F) 2(Fcd)
F kumulativ distribusjon beregner den kumulative
sannsynligheten til en F distribusjon mellom en lavere
bundet og en øvre bundet verdi.
Eksempler på beregningsresultat
Når en liste er angitt Graf når variabelen (
x ) er angitt
• Graftegning støttes bare når en variabel er angitt og en enkelt x -verdi er skrevet inn som
data.
6-58
• Invers F kumulativ distribusjon 5(DIST) 4(F) 3(InvF)
Invertert
F kumulativ distribusjon beregner den lavere
bundne verdien til en F kumulativ distribusjonssannsynlighet
for angitte n : df - og d : df -verdier (grader av frihet til teller og
nevner).
Eksempler på beregningsresultat
Når en liste er angitt Når variabelen (
x ) er angitt
• Det er ikke mulig å tegne grafer for invertert F kumulativ distribusjon.
k Binomial distribusjon
• Binomial sannsynlighet 5(DIST) 5(BINOMIAL) 1(Bpd)
Binomial sannsynlighet beregner en sannsynlighet til en
angitt enkelt
x -verdi eller hvert listeelement for den diskrete
binomiale distribusjon med det angitte antall prøver og
sannsynlighet for suksess for hver prøve. Når en liste er
angitt, vises beregningsresultatene for hvert listeelement i
listeform.
Eksempler på beregningsresultat
Når en liste er angitt Når variabelen (
x ) er angitt
• Det er ikke mulig å tegne grafer for binomial sannsynlighet.
6-59
• Binomial kumulativ distribusjon 5(DIST) 5(BINOMIAL) 2(Bcd)
Binomial kumulativ distribusjon bestemmer summen av
sannsynlighet (kumulativ sannsynlighet) som
x , i binomial
sannsynlighet p ( x ), vil falle innenfor et område som er angitt
fra en Lower verdi til en Upper verdi.
Eksempler på beregningsresultat
Når en liste er angitt Når variabelen (
x ) er angitt
• Det er ikke mulig å tegne grafer for binomial kumulativ distribusjon.
• Invertert binomial kumulativ distribusjon 5(DIST) 5(BINOMIAL) 3(InvB)
Invertert binomial kumulativ distribusjon beregner det
minimale antall prøver til en binomial kumulativ distribusjon
for angitte verdier.
Eksempler på beregningsresultat
Når en liste er angitt Når variabelen (
x ) er angitt
• Det er ikke mulig å tegne grafer for invertert binomial kumulativ distribusjon.
6-60
Viktig!
Når du utfører beregningen for den inverterte binomiale kumulative distribusjonen, bruker
kalkulatoren den angitte Area-verdien og verdien som er én mindre enn Area-verdiens
minimumsantall signifikante sifre ( `Area-verdi) for å beregne det minimale antallet
prøveverdier.
Resultatene tilordnes systemvariabler
x Inv (beregningsresultat ved hjelp av Area) og `x Inv
(beregningsresultat ved hjelp av `Area). Kalkulatoren viser alltid bare x Inv-verdi. Men hvis
x Inv- og `x Inv-verdier er ulike, vil meldingen under vises med begge verdier.
Beregningsresultatene for invertert binominal kumulativ distribusjon er heltall. Nøyaktigheten
kan reduseres hvis Area-verdien har 10 eller flere sifre. Merk at kun en liten forskjell i
beregningsnøyaktigheten påvirker beregningsresultatene. Kontroller de viste verdiene hvis det
vises en varselmelding.
k Poisson-distribusjon
• Poisson-sannsynlighet 5(DIST) 6( g) 1(POISSON) 1(Ppd)
Poisson-sannsynlighet beregner en sannsynlighet
på en angitt enkelt
x -verdi eller hvert listeelement for
den diskrete Poisson-distribusjonen med den angitte
gjennomsnittverdien.
Eksempler på beregningsresultat
Når en liste er angitt Når variabelen (
x ) er angitt
• Det er ikke mulig å tegne grafer for Poisson-sannsynlighet.
6-61
• Kumulativ Poisson-distribusjon 5(DIST) 6( g) 1(POISSON) 2(Pcd)
Kumulativ Poisson-distribusjon bestemmer summen av
sannsynlighet (kumulativ sannsynlighet) som
x , i Poisson-
sannsynlighet
p ( x ), vil falle innenfor et område som er angitt
fra en nedre verdi (Lower) til en øvre verdi (Upper).
Eksempler på beregningsresultat
Når en liste er angitt Når variabelen (
x ) er angitt
• Det er ikke mulig å tegne grafer for kumulativ Poisson-distribusjon.
• Kumulativ Poisson-distribusjon
5(DIST) 6( g) 1(POISSON) 3(InvP)
Invertert kumulativ Poisson-distribusjon beregner
det minimale antall prøver for en kumulativ Poisson-
sannsynlighetsdistribusjon for angitte verdier.
Eksempler på beregningsresultat
Når en liste er angitt Når variabelen (
x ) er angitt
• Det er ikke mulig å tegne grafer for invertert kumulativ Poisson-distribusjon.
6-62
Viktig!
Når du utfører beregningen for den inverterte kumulative Poisson-distribusjonen, bruker
kalkulatoren den angitte Area-verdien og verdien som er én mindre enn Area-verdiens
minimumstall av signifikante sifre ( `Area-verdi) for å beregne det minimale antallet
prøveverdier.
Resultatene tilordnes systemvariabler
x Inv (beregningsresultat ved hjelp av Area) og `x Inv
(beregningsresultat ved hjelp av `Area). Kalkulatoren viser alltid bare x Inv-verdi. Men hvis
x Inv- og `x Inv-verdier er ulike, vil meldingen vises med begge verdier.
Beregningsresultatene for invertert kumulativ Poisson-distribusjon er heltall. Nøyaktigheten
kan reduseres hvis Area-verdien har 10 eller flere sifre. Merk at kun en liten forskjell i
beregningsnøyaktigheten påvirker beregningsresultatene. Kontroller de viste verdiene hvis det
vises en varselmelding.
k Geometrisk distribusjon
• Geometrisk sannsynlighet 5(DIST) 6( g) 2(GEO) 1(Gpd)
Geometrisk sannsynlighet beregner sannsynligheten til
en spesifikk enkelt
x -verdi eller hvert listeelement, og
nummeret til prøven som første suksess oppnås på, for den
geometriske distribusjonen med en angitt sannsynlighet for
suksess.
Eksempler på beregningsresultat
Når en liste er angitt Når variabelen (
x ) er angitt
• Det er ikke mulig å tegne grafer for geometrisk sannsynlighet.
6-63
• Geometrisk kumulativ distribusjon 5(DIST) 6( g) 2(GEO) 2(Gcd)
Geometrisk kumulativ distribusjon bestemmer summen av
sannsynlighet (kumulativ sannsynlighet) som
x , i geometrisk
sannsynlighet p ( x ), vil falle innenfor et område som er angitt
fra en nedre verdi (Lower) til en øvre verdi (Upper).
Eksempler på beregningsresultat
Når en liste er angitt Når variabelen (
x ) er angitt
• Det er ikke mulig å tegne grafer for geometrisk kumulativ distribusjon.
• Invertert geometrisk kumulativ distribusjon 5(DIST) 6( g) 2(GEO) 3(InvG)
Invertert geometrisk kumulativ distribusjon beregner
det minimale antall prøver til en geometrisk kumulativ
sannsynlighetsdistribusjon for angitte verdier.
Eksempler på beregningsresultat
Når en liste er angitt Når variabelen (
x ) er angitt
• Det er ikke mulig å tegne grafer for invertert geometrisk kumulativ distribusjon.
6-64
Viktig!
Når du utfører beregningen for den inverterte geometriske kumulative distribusjonen, bruker
kalkulatoren den angitte Area-verdien og verdien som er én mindre enn Area-verdiens
minimumsantall av signifikante sifre ( `Area-verdi) for å beregne det minimale antallet
prøveverdier.
Resultatene tilordnes systemvariabler
x Inv (beregningsresultat ved hjelp av Area) og `x Inv
(beregningsresultat ved hjelp av `Area). Kalkulatoren viser alltid bare x Inv-verdi. Men hvis
x Inv- og `x Inv-verdier er ulike, vil meldingen vises med begge verdier.
Beregningsresultatene for invertert geometrisk kumulativ distribusjon er heltall. Nøyaktigheten
kan reduseres hvis Area-verdien har 10 eller flere sifre. Merk at kun en liten forskjell i
beregningsnøyaktigheten påvirker beregningsresultatene. Kontroller de viste verdiene hvis det
vises en varselmelding.
k Hypergeometrisk distribusjon
• Hypergeometrisk sannsynlighet 5(DIST) 6( g) 3(HYPRGEO) 1(Hpd)
Hypergeometrisk sannsynlighet beregner sannsynligheten
til en spesifikk enkelt
x -verdi eller hvert listeelement,
og antallet til prøven som første suksess oppnås på,
for den hypergeometriske distribusjonen med en angitt
sannsynlighet for suksess.
Eksempler på beregningsresultat
Når en liste er angitt Når variabelen (
x ) er angitt
• Det er ikke mulig å tegne grafer for hypergeometrisk sannsynlighet.
• Hypergeometrisk kumulativ distribusjon
5(DIST) 6( g) 3(HYPRGEO) 2(Hcd)
Hypergeometrisk kumulativ distribusjon bestemmer
summen av sannsynlighet (kumulativ sannsynlighet) som
x , i hypergeometrisk sannsynlighet p ( x ), vil falle innenfor et
område som er angitt fra en nedre verdi til en øvre verdi.
6-65
Eksempler på beregningsresultat
Når en liste er angitt Når variabelen (
x ) er angitt
• Det er ikke mulig å tegne grafer for hypergeometrisk kumulativ distribusjon.
• Hypergeometrisk kumulativ distribusjon
5(DIST) 6( g) 3(HYPRGEO) 3(InvH)
Invertert hypergeometrisk kumulativ distribusjon beregner
det minimale antall prøver til en hypergeometrisk kumulativ
sannsynlighetsdistribusjon for angitte verdier.
Eksempler på beregningsresultat
Når en liste er angitt Når variabelen (
x ) er angitt
• Det er ikke mulig å tegne grafer for invertert hypergeometrisk kumulativ distribusjon.
Viktig!
Når du utfører beregningen for den inverterte hypergeometriske kumulative distribusjonen,
bruker kalkulatoren den angitte Area-verdien og verdien som er én mindre enn Area-
verdiens minimumstall av signifikante sifre ( `Area-verdi) for å beregne det minimale antallet
prøveverdier.
Resultatene tilordnes systemvariabler
x Inv (beregningsresultat ved hjelp av Area) og `x Inv
(beregningsresultat ved hjelp av `Area). Kalkulatoren viser alltid bare x Inv-verdi. Men hvis
x Inv- og `x Inv-verdier er ulike, vil meldingen vises med begge verdier.
Beregningsresultatene for invertert hypergeometrisk kumulativ distribusjon er heltall.
Nøyaktigheten kan reduseres hvis Area-verdien har 10 eller flere sifre. Merk at kun en liten
forskjell i beregningsnøyaktigheten påvirker beregningsresultatene. Kontroller de viste verdiene
hvis det vises en varselmelding.
6-66
8. Inntastings- og utdataledd for tester,
konfidensintervall og distribusjon
Det følgende forklarer inntastings- og utdataledd som brukes av tester, konfidensintervaller og
distribusjon.
k Inntastingsledd
Data ...................................datatype
(1-Utvalg Z -test) ..............testbetingelser for populasjonens gjennomsnittsverdi (« ≠ 0
» angir
tohalet test, «< 0
» angir nedre enhalet test, «> 0
» angir øvre
enhalet test.)
1
(2-Utvalg Z -test) ............testbetingelser for populasjonens gjennomsnittsverdi (« ≠ 2
» angir
tohalet test, «< 2
» angir enhalet test der utvalg 1 er mindre enn
utvalg 2, «> 2
» angir enhalet test der utvalg 1 er større enn utvalg
2.)
Prop (1-Prop
Z -test) ...........testbetingelser for utvalgsproporsjon (« ≠ p 0
» angir tohalet test,
«<
p 0
» angir nedre enhalet test, «> p 0
» angir øvre enhalet test.)
p 1
(2-Prop Z -test) ...............testbetingelser for utvalgsproporsjon (« ≠ p 2
» angir tohalet test,
«< p 2
» angir enhalet test der utvalg 1 er mindre enn utvalg 2,
«>
p 2
» angir enhalet test der utvalg 1 er større enn utvalg 2.)
(1-Utvalg t -test) ...............testbetingelser for populasjonens gjennomsnittsverdi (« ≠ 0
» angir
tohalet test, «<
0
» angir nedre enhalet test, «> 0
» angir øvre
enhalet test.)
1
(2-Utvalg t -test) .............testbetingelser for utvalgets gjennomsnittsverdi (« ≠ 2
» angir
tohalet test, «< 2
» angir enhalet test der utvalg 1 er mindre enn
utvalg 2, «>
2
» angir enhalet test der utvalg 1 er større enn utvalg
2.)
β
&
ρ
(LinearReg t -test) .....testbetingelser for
ρ
-verdi (« ≠ 0» angir tohalet test, «< 0» angir
nedre enhalet test, «> 0» angir øvre enhalet test.)
1
(2-Utvalg F -test) ............testbetingelser for populasjonens standardavvik (« ≠ 2
» angir
tohalet test, «< 2
» angir enhalet test der utvalg 1 er mindre enn
utvalg 2, «> 2
» angir enhalet test der utvalg 1 er større enn utvalg
2.)
0
.......................................antatt gjennomsnitt for populasjon
.........................................standardavvik i populasjon ( > 0)
1
.......................................standardavvik i populasjon for utvalg 1 ( 1
> 0)
2
.......................................standardavvik i populasjon for utvalg 2 ( 2
> 0)
List .....................................listen du vil bruke som data (List 1 til 26)
List1 ...................................listen du vil bruke som data for utvalg 1 (List 1 til 26)
List 2 ...................................listen du vil bruke som data for utvalg 2 (List 1 til 26)
6-67
Freq....................................frekvens (1 eller List 1 til 26)
Freq1..................................frekvens i utvalg 1 (1 eller List 1 til 26)
Freq2..................................frekvens i utvalg 2 (1 eller List 1 til 26)
Execute ..............................utfører en beregning eller tegner en graf
o .........................................gjennomsnitt for utvalg
o1
........................................gjennomsnitt for utvalg 1
o2
........................................gjennomsnitt for utvalg 2
n .........................................størrelse på utvalg (positivt heltall)
n 1
........................................størrelse på utvalg 1 (positivt heltall)
n 2
........................................størrelse på utvalg 2 (positivt heltall)
p 0
........................................forventet proporsjon for utvalg (0 < p 0
< 1)
p 1
........................................testbetingelser for utvalgsproporsjon
x (1-Prop Z -test) .................utvalgsverdi ( x 0 heltall)
x (1-Prop Z -intervall) ..........data (0 eller positivt heltall)
x 1
........................................dataverdi for utvalg 1 ( x 1
0 heltall)
x 2
........................................dataverdi for utvalg 2 ( x 2
0 heltall)
s
x
........................................standardavvik for utvalg (s
x
> 0)
s
x 1
.......................................standardavvik for utvalg 1 (s
x 1
> 0)
s
x 2
.......................................standardavvik for utvalg 2 (s
x 2
> 0)
XList ...................................liste for data for
x -aksen (List 1 til 26)
YList ...................................liste for data for
y -aksen (List 1 til 26)
C-Level...............................konfidensnivå (0 C-Level < 1)
Pooled ................................sammenslåing On (aktivert) eller Off (ikke aktivert)
x (Distribusjon) ...................data
(Distribusjon) ..................standardavvik ( > 0)
(Distribusjon) ..................gjennomsnitt
(Distribusjon) ...................gjennomsnitt
Lower (Distribusjon) ...........nedre grense
Upper (Distribusjon) ...........øvre grense
L.List (Distribusjon) ............liste for lavere bundne data (List 1 til 26)
U.List (Distribusjon)............liste for øvre bundne data (List 1 til 26)
df (Distribusjon) ..................grader av frihet ( df > 0)
n : df (Distribusjon)...............tellerens frihetsgrader (positivt heltall)
d : df (Distribusjon)...............nevnerens frihetsgrader (positivt heltall)
Numtrial (Distribusjon) .......antall prøver
p (Distribusjon) ...................sannsynlighet for suksess (0 p 1)
6-68
k Utdataledd
z ......................................... z -poengsum
p ......................................... p -verdi
t .......................................... t -poengsum
2
........................................ 2
-verdi
F ........................................ F -verdi
pˆ .........................................anslått utvalgsproporsjon
pˆ
1
........................................anslått proporsjon for utvalg 1
pˆ 2
........................................anslått proporsjon for utvalg 2
o .........................................gjennomsnitt for utvalg
o1
........................................gjennomsnitt for utvalg 1
o2
........................................gjennomsnitt for utvalg 2
s
x
.......................................standardavvik for utvalg
s
x 1
.......................................standardavvik for utvalg 1
s
x 2
.......................................standardavvik for utvalg 2
s
p
........................................standardavvik for sammenslått utvalg
n .........................................størrelse på utvalg
n 1
........................................størrelse på utvalg 1
n 2
........................................størrelse på utvalg 2
df ........................................grader av frihet
a .........................................konstant uttrykk
b .........................................koeffisient
s
e
........................................standardfeil
r .........................................korrelasjonskoeffisient
r 2
........................................determinantkoeffisient
Lower .................................nedre grense for konfidensintervall
Upper .................................øvre grense for konfidensintervall
6-69
9. Statistisk formel
k Test
Test
1-Sample
Z Test
z
= (o – μ0)/(σ/'n )
2-Sample Z Test
z
= (o1 – o2)/ (σ /n1) + (σ /n2)
2
1
2
2
1-Prop Z Test
z
= (x/n – p0)/ p0(1 – p0)/n
2-Prop
Z Test
z
= (x1/n1 – x2/n2)/ pˆ (1 – pˆ )(1/n1 + 1/n2)
1-Sample
t Test
t = (o – μ0)/(sx/'n )
2-Sample
t Test
(sammenslått)
t = (o1 – o2)/ sp2(1/n1 + 1/n2)
df = n1 + n2 − 2
sp = ((n1 – 1)sx1
2 + (n2 – 1)sx2
2)/(n1 + n2 – 2)
2-Sample
t Test (ikke
sammenslått)
t = (o1 – o2)/ sx1
2/n1 + sx2
2/n2
C = (sx1
2/n1)/(sx1
2/n1 + sx2
2/n2)
df = 1/(C2/(n1 – 1) + (1 – C)2/(n2 – 1))
LinearReg
t Test
t = r (n – 2)/(1 – r2)
b = Σ(xi – o)(yi – p)/Σ(xi – o)2a = p – bo
i=1
n
i=1
n
χ 2
GOF Test
O i
: Det i -ende elementet på den
observerte listen
E i
: Det i -ende elementet på den
forventede listen
χ 2
toveistest
O ij
: Elementet i rekke i , kolonne j i
den observerte matrisen
E ij
: Elementet i rekke i , kolonne j i
den forventede matrisen
2-Sample
F Test
F = sx1
2 /sx2
2
ANOVA Test
F = MS/MSe
SS = Σni (oi − o)2
MS = SS/Fdf MSe = SSe/Ed
f
i=1
k
Fdf = k − 1 Edf = Σ(ni – 1)
SSe = Σ(ni – 1)sxi2
i=1
k
i=1
k
χ2 = Σ(Oi − Ei)2
/Ei
i
k
χ2 = ΣΣ(Oij − Eij)2
/Eij
i
k
j
R
Eij = ΣOij • ΣOij / Σ
ΣOi
j
i=1
k
i=1
k
j=1
R
j=1
R
6-70
k Konfidenseintervall
Konfidensintervall
Lower : nedre grense for konfidensintervall
Upper : øvre grense for konfidensintervall
1-Sample
Z Interval
Lower, Upper = o + Z( /2) · σ/
'
n
α
2-Sample Z Interval
Lower, Upper = (o1 – o2) + Z( /2) σ /n1 + σ /n2
2
1
2
2
α
1-Prop
Z Interval
Lower, Upper = x/n + Z( /2) 1/n · (x/n · (1 – x/n))
α
2-Prop
Z Interval
Lower, Upper = (x
1/
n
1 –
x
2/
n
2)
+ Z( /2) (x
1/
n
1 · (1 –
x
1/
n
1))/
n
1 + (
x
2/
n
2 · (1 –
x
2/
n
2))/
n
2
α
1-Sample
t Interval
Lower, Upper = o + tn−1( /2) · sx/'n
α
2-Sample
t Interval
(sammenslått)
Lower, Upper = (o1 – o2) + tn1+n2−2 ( /2) sp2(1/n1 + 1/n2)
sp = ((n1 – 1)sx1
2 + (n2 – 1)sx2
2)/(n1 + n2 – 2)
α
2-Sample
t Interval
(ikke sammenslått)
Lower, Upper
= (o
1
– o
2
) +
tdf
( /2) s
x
1
2
/
n
1
+ s
x
2
2
/
n
2
df
= 1/(C
2
/(
n
1
– 1) + (1 – C)
2
/(
n
2
– 1))
α
C = (s
x
1
2
/
n
1
)/(s
x
1
2
/
n
1
+ s
x
2
2
/
n
2
)
α
: signifikansnivå
α
= 1 − [C-Level ] C-Level : konfidensnivå (0 C-Level < 1)
Z (
α
/2): øvre
α
/2 punkt av standard normaldistribusjon
t df
(
α
/2): øvre
α
/2 punkt av t distribusjon med df grader av frihet
6-71
k Distribusjon (kontinuerlig)
Distribusjon Sannsynlighetstetthet
Kumulativ distribusjon
Normaldistribusjon
πσ
2
p(x) = 1e–2 2
σ
(x – μ)2
μ
(
> 0)
σ
p = p(x)dx
Upper
Lower
∫
Student- t
distribusjon
p(x) = ×
Γ
Γ
× df
π
– df+1
2
2
df
2
df + 1
df
x2
1 +
χ 2
-distribusjon
p(x) = ×
(x 0)
Γ
1
2
df
df
2
× x
2
1df
2–1x
2
–
× e
F -distribusjon
ndf
2x
ddf
ndf ndf
2–1
ddf
ndf × x
1 +
ndf + ddf
2
p(x) =
–
Γ2
ndf + ddf
Γ2
ndf × Γ 2
ddf
(x 0)
Distribusjon Invers kumulativ distribusjon
Normaldistribusjon
p = p(x)dx
Upper
–∞
∫
p = p(x)dx
Lower
∞
∫
p = p(x)dx
Upper
Lower
∫
tail = Left tail = Right tail = Central
Student-
t
distribusjon
p = p(x)dx
Lower
∞
∫
χ 2
-distribusjon
F -distribusjon
6-72
k Distribusjon (diskret)
Distribusjon Sannsynlighet
Binomial distribusjon
p(x) = nCxpx(1–p)n – x(x = 0, 1, ·······, n)
n : antall prøver
Poisson-distribusjon (x = 0, 1, 2, ···)
p(x) =x!
e–
λ
λ
×x
λ
: gjennomsnitt (
λ
> 0)
Geometrisk distribusjon
p(x) = p(1– p)x – 1 (x = 1, 2, 3, ···)
Hypergeometrisk
distribusjon
p(x) =MCx × N – MCn – x
NCn
n : Antall elementer tatt fra populasjon (0 x heltall)
M : Antall elementer inneholdt i atributt A (0 M heltall)
N : Antall populasjonselementer ( n N , M N heltall)
Distribusjon Kumulativ distribusjon
Invers kumulativ distribusjon
Binomial distribusjon
p = Σ p(x)
x=Lower
Upper
p H Σ p(x)
x=0
X
Poisson-distribusjon
Geometrisk distribusjon
p = Σ p(x)
x=Lower
Upper
p H Σ p(x)
x=1
X
Hypergeometrisk
distribusjon
p = Σ p(x)
x=Lower
Upper
p H Σ p(x)
x=0
X
Kapittel 7 Økonomiske beregninger
Viktig!
• Beregningsresultater og grafer som oppnås i denne modusen, bare må betraktes som
referanseverdier.
• Når du utfører en faktisk finanstransaksjon, må du kontrollere alle beregningsresultater som er
oppnådd ved bruk av denne kalkulatoren, mot tallene som er beregnet av din finansinstitusjon.
• Hvorvidt du skal bruke en positiv eller negativ verdi for nåverdi (PV) eller kjøpspris (PRC),
avhenger av typen beregning du forsøker å utføre.
1. Før du utfører økonomiske beregninger
Fra hovedmenyen går du inn i Financial-modus og viser Financial-skjermbildet som vist
nedenfor.
Financial-skjermbilde 1 Financial-skjermbilde 2
• {SIMPLE} … {vanlig rente}
• { COMPND } … {rentes rente}
• { CASH } … {kontantstrøm (investeringsvurdering)}
• { AMORTZN } … {amortisering}
• { CONVERT } … {omregning av rentefot}
• { COST } … {kostnad, salgspris, fortjenestemargin}
• { DAYS } … {dag-/datoberegninger}
• { DEPREC } … {beregning av avskrivning}
• { BOND } … {obligasjonsberegninger}
7
7-1
k Elementer i oppsettet
angir standardinnstilling
u Payment
• { BEGIN }/{ END } … Angir innbetaling for {begynnelsen på perioden}/{slutten av perioden}
u Date Mode
• { 365 }/{ 360 } … Angir beregning i samsvar med et {365-dagers}/{360-dagers}-år
u Periods/YR. (angivelse av betalingsintervall)
• { Annual }/{ Semi } … {årlig}/{halvårlig}
u Graph Color
• { Black }/{ Blue }/{ Red }/{ Magenta }/{ Green }/{ Cyan }/{ Yellow } … Angir en enkelt kantlinjefarge.
k Tegne grafer i Financial-modus
Etter å ha utført en økonomisk beregning, kan du bruke 6(GRAPH) til å tegne resultatene
grafisk som vist nedenfor.
• Hvis du trykker !1(TRACE) mens en graf er på displayet, aktiverer dette Trace, som
kan brukes til å finne andre økonomiske verdier. Hvis du for eksempel ved vanlig rente
trykker e vises PV , SI , og SFV . Hvis du trykker d, vises de samme verdiene i motsatt
rekkefølge.
• Mens grafskjermbildet vises kan du trykke !f(FORMAT) og deretter bruke
dialogboksen som kommer opp, for å endre graffargen. Fargespesifikasjonene du angir i
denne dialogboksen, gjenspeiles også i «Graph Color»-innstillingen på Setup-skjermbildet.
• Zoom, Scroll og Sketch kan ikke brukes i Financial -modus.
• Følgende innstillinger for grafinnstillinger på Setup-skjermbildet er deaktivert for graftegning i
Financial -modus: Axes, Grid, Dual Screen.
• Hvis du tegner en økonomisk graf mens Label-elementet er slått på, vises merket CASH for
den vertikale aksen (innskudd, uttak) og TIME for den horisontale aksen (frekvens).
• Du kan bruke «Background»-innstillingen på Setup-skjermbildet for å vise et bakgrunnsbilde
på grafskjermbildet i Financial -modus. Denne fremgangsmåten er den samme som for
Graph -modus. Se «Vise et grafbakgrunnsbilde» (side 5-10) for mer informasjon. Vær
imidlertid oppmerksom på at du ikke kan utføre V-Window-relaterte operasjoner mens du er i
Financial -modus.
• Du kan justere bakgrunnsbildets lysstyrke mens det vises på grafskjermbildet i Financial -
modus. Se «Slik justerer du lysstyrken (Fade I/O) til bakgrunnsbildet» (side 5-12) for mer
informasjon om denne operasjonen.
7-2
2. Vanlig rente
Denne kalkulatoren bruker følgende formler til å beregne vanlig rente.
u Formel
365-dagersmodus SI : rente
n : antall renteperioder
360-dagersmodus PV : hovedstol
I % : årlig rente
SFV : hovedstol pluss rente
Trykk 1(SIMPLE) fra Financial-skjermbilde 1 for å vise følgende innskriftskjermbilder for
vanlig rente.
1(SIMPLE)
n ........... antall renteperioder (dager)
I % ........ årlig rentefot
PV ......... hovedstol
Etter å ha konfigurert parametrene, bruker du en av funksjonsmenyene nedenfor til å utføre
tilsvarende beregning.
• { SI } … {vanlig rente}
• { SFV } … {vanlig fremtidig verdi}
• Det vil oppstå en feil dersom parametrene ikke er korrekt konfigurert.
Bruk de følgende funksjonsmenyene til å manøvrere mellom skjermbilder med
beregningsresultater.
• { REPEAT } … {skjermbilde for innskriving av parametre}
• { GRAPH } … {tegner graf}
SI' = n
365× PV × i
SI' = n
360× PV × i
I%
100
i =
I%
100
i =
SI = –SI'
SFV = –(PV + SI')
7-3
Etter at du har tegnet en graf, kan du trykke !1(TRACE) for å slå på sporing og lese
beregningsresultatene langs grafen.
Hvert trykk på e mens Trace er slått på, viser verdiene syklisk i denne rekkefølgen: nåverdi
(
PV ) → vanlig rente ( SI ) → enkel fremtidig verdi ( SFV ). Trykker du d, går syklusen i motsatt
retning.
Trykk J for å gå tilbake til skjermbildet for innskriving av parametre.
3. Rentes rente
Denne kalkulatoren bruker følgende formler til å beregne rentes rente.
u PV, PMT, FV, n
I % ≠ 0
PMT = PV + × FV
β
α
–
FV =
β
α
PV + × PMT
–
n =
log (1+ iS) × PMT – FV × i
(1+ iS) × PMT + PV × i
{}
log (1+ i)
I % = 0
PV = (PMT × n + FV ) PMT = – n
PV + FV
FV = (PMT × n + PV) n = PMT
PV + FV
–
= (1+ i × S) × , = (1 + i)
i
1 ––n
ββ
α
0 .........Payment : End
(Setup-skjermbildet)
1 .........Payment : Begin
(Setup-skjermbildet)
i = 100
I%
I%
(1+ ) –1
C/Y
P/Y
100 × [C/Y ]
............................... (P/Y = C/Y = 1)
(Andre enn
dem over)
{
S =
.....
{
PV = – (α × PMT + × FV)
β
7-4
u I %
i (effektiv rentefot)
i (effektiv rentefot) beregnes ved hjelp av Newtons metode.
PV + α × PMT +
β
× FV = 0
Til
I % fra i (effektiv rentefot)
n ............ antall perioder for rentes rente FV ......... fremtidig verdi
I % ......... årlig rentefot P/Y ........ terminer per år
PV ......... nåverdi C/Y ........ rentes rente-perioder per år
PMT ...... innbetaling
• Et innskudd angis med et plusstegn (+), mens et uttak angis med et minustegn (–).
Trykk 2(COMPND) fra Financial-skjermbilde 1 for å vise følgende innskrivingsskjermbilde for
rentes rente.
2(COMPND)
n ............ antall perioder for rentes rente
I % ........ årlig rentefot
PV ......... nåverdi (lånebeløp ved lån, hovedstol ved sparing)
PMT ...... betaling for hver termin (betaling ved lån, innskudd ved sparing)
FV ......... fremtidig verdi (utestående saldo ved lån, hovedstol pluss rente ved sparing)
P / Y ........ terminer per år
C / Y ........ rentes rente-perioder per år
{ }
× C/Y × 100...
I% = (1+ i )–1
P/Y
C/Y(Andre enn dem over)
i × 100 ................................. (P/Y = C/Y = 1)
{
7-5
Viktig!
Sette inn verdier
En periode (
n ) uttrykkes som en positiv verdi. Enten nåverdi ( PV ) eller fremtidig verdi ( FV ) er
positiv, mens den andre ( PV eller FV ) er negativ.
Presisjon
Denne kalkulatoren utfører renteberegninger ved hjelp av Newtons metode. Det gir omtrentlige
verdier med en presisjon som kan bli påvirket av forsjellige beregningsforhold. Du bør derfor
være oppmerksom på denne begrensningen når du bruker renteberegningsresultater som er
produsert av denne kalkulatoren, eller så bør resultatene etterprøves.
Etter å ha konfigurert parametrene, bruker du en av funksjonsmenyene nedenfor til å utføre
tilsvarende beregning.
• { n } … {antall perioder for rentes rente}
• { I% } … {årlig rentefot}
• { PV } … {nåverdi} (Lån: lånebeløp, Sparing: hovedstol)
• { PMT } … {innbetaling} (Lån: innbetaling; Sparing: innskudd)
• { FV } … {fremtidig verdi} (Lån: utestående saldo, Sparing: hovedstol pluss rente)
• { AMORTZN } … {skjermbilde for amortisering}
• Det vil oppstå en feil dersom parametrene ikke er korrekt konfigurert.
Bruk de følgende funksjonsmenyene til å manøvrere mellom skjermbilder med
beregningsresultater.
• { REPEAT } … {skjermbilde for innskriving av parametre}
• { AMORTZN } … {skjermbilde for amortisering}
• { GRAPH } … {tegner graf}
Etter at du har tegnet en graf, kan du trykke !1(TRACE) for å slå på sporing og lese
beregningsresultatene langs grafen.
Trykk J for å gå tilbake til skjermbildet for innskriving av parametre.
7-6
4. Kontantstrøm (investeringsvurdering)
Denne kalkulatoren bruker metoden «diskontert kontantstrøm» (DCF) til å utføre
investeringsvurdering for en fast periode. Denne kalkulatoren kan utføre følgende fire typer
investeringsvurdering.
• Netto nåverdi (
NPV )
• Netto fremtidig verdi (
NFV )
• Intern avkastning (
IRR )
• Tilbakebetalingsperiode (
PBP )
Et kontantstrømdiagram som vist under, hjelper til med å visualisere verdibevegelser.
Med denne grafen vises det opprinnelige investeringsbeløpet med CF 0 . Kontantstrømmen ett
år senere vises med CF 1 , to år senere med CF 2 og så videre.
Investeringsvurdering kan brukes til å avgjøre tydelig om en investering realiserer fortjeneste i
samsvar med opprinnelig målsetting.
u NPV
n : naturlig tall opptil 254
u NFV
u IRR
I denne formelen er NPV = 0, og verdien av IRR er ekvivalent med i × 100. Det må likevel
bemerkes at ørsmå verdier har en tendens til å akkumuleres under etterfølgende beregninger
som utføres automatisk av kalkulatoren, slik at NPV faktisk aldri når nøyaktig null. IRR blir mer
nøyaktig jo nærmere NPV kommer null.
CF0
CF1
CF2CF3CF4
CF5CF6
CF7
NPV = CF0 + + + + … +
(1+ i)
CF1
(1+ i)2
CF2
(1+ i)3
CF3
(1+ i)n
CFni = 100
I %
NFV = NPV × (1 + i )n
0 = CF0 + + + + … +
(1+ i)
CF1
(1+ i)2
CF2
(1+ i)3
CF3
(1+ i)n
CFn
7-7
u PBP
n : minste positive heltall som oppfyller vilkårene NPV n < 0, NPV n +1 > 0 eller 0
Trykk 3(CASH) fra Finance-skjermbilde 1 for å vise følgende innskrivingsskjermbilde for
kontantstrøm.
3(CASH)
I % ........ rentefot
Csh ....... liste som brukes for kontantstrømdata
Hvis du ennå ikke har skrevet data inn i en liste, trykker du 5( 'LIST) og skriver data inn i en
liste.
Etter å ha konfigurert parametrene, bruker du en av funksjonsmenyene nedenfor til å utføre
tilsvarende beregning.
• { NPV } … {netto nåverdi}
• { IRR } … {intern avkastning}
• { PBP } … {tilbakebetalingsperiode}
• { NFV } … {netto fremtidig verdi}
• { 'LIST } … {skriver inn data i en liste}
• { LIST } … {angir en liste}
• Det vil oppstå en feil dersom parametrene ikke er korrekt konfigurert.
Bruk de følgende funksjonsmenyene til å manøvrere mellom skjermbilder med
beregningsresultater.
• { REPEAT } … {skjermbilde for innskriving av parametre}
• { GRAPH } … {tegner graf}
Etter at du har tegnet en graf, kan du trykke !1(TRACE) for å slå på sporing og lese
beregningsresultatene langs grafen.
Trykk J for å gå tilbake til skjermbildet for innskriving av parametre.
NPVn = Σ
n
k = 0
CFk
(1 + i)k
PBP =
{
0 .................................. (CF0 > 0)
n – NPVn
NPVn+1 – NPVn
(Andre enn dem over)
...
7-8
5. Amortisering
Denne kalkulatoren kan brukes til å beregne hovedstol- og rentedelen av en månedlig termin,
den gjenstående hovedstolen og størrelsen på tilbakebetalt hovedstol og rente til enhver tid.
u Formel
a : rentedelen av terminen PM1 ( INT )
b : hovedstoldelen av terminen PM1 ( PRN )
c : hovedstolsaldo etter terminen PM2 ( BAL )
d : hovedstol totalt fra termin PM1 inntil innbetaling av termin PM2 ( Σ PRN )
e : total rente fra innbetaling PM1 inntil innbetaling av termin PM2 ( Σ INT )
*
a + b = én betaling ( PMT )
c
a
1 innbetaling
Antall innbetalinger
1 PM1 PM2 Siste............ ................... ..........
b
1 innbetaling
Antall innbetalinger
1 PM1 PM2 Siste............. ................ .............
e
d
a : INTPM1 = I BALPM1–1 × i I × (PMT sign)
b : PRNPM1 = PMT + BALPM1–1 × i
c : BALPM2 = BALPM2–1 + PRNPM2
d : Σ PRN = PRNPM1 + PRNPM1+1 + … + PRNPM2
e : Σ INT = INTPM1 + INTPM1+1 + … + INTPM2
PM2
PM1
PM2
PM1
7-9
• «End» er valgt for Payment-innstillingen på Setup-skjermbildet: BAL 0 = PV
• «Begin» er valgt for Payment-innstillingen på Setup-skjermbildet: INT 1 = 0 og PRN 1 = PMT
u Omregning mellom nominell og effektiv rente
Den nominelle renten ( I %-verdi innskrevet av bruker) regnes om til effektiv rente
(
I % ' ) for nedbetalingslån der antallet terminer per år er forskjellig fra antallet
beregningsperioder for rentes rente.
Følgende beregning utføres etter omregning fra nominell til effektiv rente, og resultatet brukes
i alle etterfølgende beregninger.
Trykk 4(AMORTZN) fra Finance-skjermbilde 1 for å vise følgende innskrivingsskjermbilde
for amortisering.
4(AMORTZN)
PM1....... første termin av terminene fra 1 til n
PM2....... andre termin av terminene fra 1 til n
n ........... terminer
I % ........ rentefot
PV ......... hovedstol
PMT ...... innbetaling for hver termin
FV ......... saldo etter siste termin
P / Y ........ terminer per år
C / Y ........ rentes rente per år
I
%' = I%
(1+ ) –1
[C/Y ]
[P/Y ]
{ }
×
100
100 × [C/Y ]
i = I%'÷100
7-10
Etter å ha konfigurert parametrene, bruker du en av funksjonsmenyene nedenfor til å utføre
tilsvarende beregning.
• { BAL } … {hovedstolsaldo etter termin PM2}
• { INT } … {rentedelen av termin PM1}
• { PRN } … {hovedstoldelen av termin PM1}
• { Σ INT } … {renter totalt innbetalt fra termin PM1 til termin PM2}
• { Σ PRN } … {hovedstol totalt innbetalt fra termin PM1 til termin PM2}
• { COMPND } … {skjermbilde for rentes rente}
• Det vil oppstå en feil dersom parametrene ikke er korrekt konfigurert.
Bruk de følgende funksjonsmenyene til å manøvrere mellom skjermbilder med
beregningsresultater.
• { REPEAT } … {skjermbilde for innskriving av parametre}
• { COMPND } … {skjermbilde for rentes rente}
• { GRAPH } … {tegner graf}
Etter at du har tegnet en graf, kan du trykke !1(TRACE) for å slå på sporing og lese
beregningsresultatene langs grafen.
Første trykk på !1(TRACE) viser
INT og PRN når n = 1. Hvert trykk på e viser INT og
PRN når n = 2, n = 3, og så videre.
Trykk J for å gå tilbake til skjermbildet for innskriving av parametre.
7-11
6. Omregning av rentefot
Fremgangsmåten i denne delen beskriver hvordan man regner om mellom nominell og effektiv
rente.
u Formel
APR : nominell rente (%)
EFF : effektiv rente (%)
n : antall forrentninger
Trykk 5(CONVERT) fra Finance-skjermbilde 1 for å vise følgende innskrivingsskjermbilde
for omregning av rentefot.
5(CONVERT)
n ........... antall forrentninger
I % ......... rentefot
Etter å ha konfigurert parametrene, bruker du en av funksjonsmenyene nedenfor til å utføre
tilsvarende beregning.
• { 'EFF } … {regner om nominell til effektiv rente}
• { 'APR } … {regner om effektiv til nominell rente}
• Det vil oppstå en feil dersom parametrene ikke er korrekt konfigurert.
Bruk følgende funksjonsmeny til å manøvrere mellom skjermbilder med beregningsresultater.
• { REPEAT } … {skjermbilde for innskriving av parametre}
EFF = n
APR/100
1+ –1 × 100
n
A
PR = 100
EFF
1+ –1 × n ×100
1
n
7-12
7. Kostnad, salgspris, fortjenestemargin
Kostnad, salgspris eller fortjenestemargin kan beregnes ved å skrive inn de andre to verdiene.
u Formel
CST : kostnad
SEL : salgspris
MRG : fortjenestemargin
Trykk 1(COST) fra Finance-skjermbilde 2 for å vise følgende innskrivingsskjermbilde.
6( g) 1(COST)
Cst......... kostnad
Sel ......... salgspris
Mrg ........ fortjenestemargin
Etter å ha konfigurert parametrene, bruker du en av funksjonsmenyene nedenfor til å utføre
tilsvarende beregning.
• { COST } … {kostnad}
• { SELL } … {salgspris}
• { MARGIN } … {fortjenestemargin}
• Det vil oppstå en feil dersom parametrene ikke er korrekt konfigurert.
Bruk følgende funksjonsmeny til å manøvrere mellom skjermbilder med beregningsresultater.
• { REPEAT } … {skjermbilde for innskriving av parametre}
CST = SEL 100
MRG
1–
SEL =
100
MRG
1–
CST
M
RG(%) = SEL
CST
1– ×100
7-13
8. Dag-/datoberegninger
Du kan beregne antall dager mellom to datoer, eller du kan finne ut hvilken dato som kommer
et angitt antall dager før eller etter en annen dato.
Trykk 2(DAYS) i Finance-skjermbilde 2 for å vise følgende
innskrivingsskjermbilde for dag-/datoberegning.
6( g) 2(DAYS)
d1 .......... dato 1
d2 .......... dato 2
D .......... antall dager
Uthev først d1 eller d2 for å skrive inn en dato. Trykker du
en talltast for å angi måned, vises et skjermbilde som
vist ved siden av, på displayet.
Angi måned, dag og år, og trykk w etter hver.
Etter å ha konfigurert parametrene, bruker du en av funksjonsmenyene nedenfor til å utføre
tilsvarende beregning.
• { PRD } … {antall dager fra d1 til d2 (d2 – d1)}
• { d1+D } … {d1 pluss et antall dager (d1 + D)}
• { d1–D } … {d1 minus et antall dager (d1 – D)}
• Det vil oppstå en feil dersom parametrene ikke er korrekt konfigurert.
Bruk følgende funksjonsmeny til å manøvrere mellom skjermbilder med beregningsresultater.
• { REPEAT } … {skjermbilde for innskriving av parametre}
• Setup-skjermbildet kan også brukes til å angi enten et 365- eller et 360-dagers år for
økonomiske beregninger. Dag-/ datoberegninger utføres også i samsvar med gjeldende
innstilling for antall dager i året, men følgende beregninger kan ikke utføres når 360-dagers
år er angitt. Forsøk på å gjøre det forårsaker feil.
(Dato) + (Antall dager)
(Dato) – (Antall dager)
• Tillatt beregningsintervall er 1. januar 1901 til 31. desember 2099.
7-14
• Beregninger for 360-dagersmodus
I det følgende beskrives det hvordan beregninger behandles når Date Mode-elementet på
Setup-skjermbildet er angitt til 360.
• Hvis både d1 og d2 er den siste dagen i februar (dag 28 i et vanlig år, dag 29 i i et skuddår),
behandles d2 som dag 30.
• Hvis d1 er den siste dagen i februar, behandles d1 som dag 30.
• Hvis d2 er dag 31 i en måned og d1 er dag 30 eller dag 31 i en måned, behandles d2 som
dag 30.
• Hvis d1 er dag 31 i en måned, behandles d1 som dag 30.
9. Avskrivning
Med avskrivning kan du beregne hvor mye av en forretningsutgift som kan avregnes mot
inntekten (skrives ned) i løpet av et gitt år.
• Denne kalkulatoren støtter følgende typer beregninger av avskrivninger.
lineær avskrivning (
SL ), fast prosentandel ( FP ), årssiffermetoden ( SYD ) eller
saldoavskrivning ( DB ).
• Alle ovennevnte metoder kan brukes til å beregne avskrivning for en angitt periode. En tabell
og graf over det avskrevne beløpet og det ikke-avskrevne beløpet i år
j .
u Lineær avskrivningsmetode (SL)
SL j : avskrivningskostnad for det j . året
n : levetid
PV : opprinnelige kostnader (base)
FV : gjenværende bokført verdi
j : år for beregning av
avskrivningskostnad
Y −1 : antall måneder i første år av
avskrivning
u Fast prosentandel-metode (FP)
FP j : avskrivningskostnad for det j . året
RDV j : gjenværende avskrivbar verdi på
slutten av det
j . året
I % : avskrivningsrate
{Y–1}(PV–FV )
SL1 = n12
u
(PV–FV )
SLj = n12–{Y–1}
({Y–1}≠12)
(PV–FV )
n12
u
SLn+1 =
100
I%
FPj = (RDVj–1 + FV ) ×
100
{Y–1}
I%
FP1 = PV × 12
×
FPn+1 = RDVn ({Y–1}≠12)
RDV1 = PV – FV – FP1
RDVj = RDVj–1 – FPj
RDVn+1 = 0 ({Y–1}≠12)
7-15
u Årssiffermetoden (SYD)
SYD j : avskrivningskostnad for det j . året
RDV j : gjenværende avskrivbar verdi på
slutten av det j . året
u Saldoavskrivningsmetode (DB)
DB j : avskrivningskostnad for det j . året
RDV j : gjenværende avskrivbar verdi på
slutten av det j . året
I % : avskrivningsfaktor
Trykk 3(DEPREC) i Finance-skjermbilde 2 for å vise følgende innskrivningsskjermbilde for
beregning av avskrivning.
6( g) 3(DEPREC)
n ............ levetid
I % ......... avskrivningsrate i tilfelle fast prosentandel-metode (FP), avskrivningsfaktor i tilfelle
saldoavskrivningsmetode (DB)
PV ......... opprinnelige kostnader (grunnlag)
FV ......... gjenværende bokført verdi
j ............. år for beregning av avskrivningskostnad
Y −1 ........ antall måneder i første år av avskrivning
n (n +1)
Z = 2
2
(n' heltalldel +1)(n' heltalldel + 2*n' brøkdel )
Z' =
SYD1 = {Y–1}
12
n
Z×(PV – FV )
n'– j+2
Z' )(PV – FV – SYD1)( j≠1)SYDj = (
RDV1 = PV – FV – SYD1
RDVj = RDVj –1 – SYDj
n'– (n +1)+2
Z' )(PV – FV – SYD1)({Y–1}≠12)
12–{Y–1}
12
×SYDn+1 = (
12
{Y–1}
n' = n –
RDV1 = PV – FV – DB1
({Y–1}≠12)
({Y–1}≠12)
100n
Y–1I%
DB1 = PV ×
100n
I%
12
×
×
DBj = (RDVj–1 + FV )
RDVj = RDVj–1 – DBj
DBn +1 = RDVn
RDVn+1 = 0
7-16
Etter å ha konfigurert parametrene, bruker du en av funksjonsmenyene nedenfor til å utføre
tilsvarende beregning.
• { SL } … {Beregne avskrivning for året
j ved hjelp av lineær avskrivningsmetode}
• { FP } ... { FP } .... {Beregn avskrivningen for året
j ved hjelp av fast prosentandel-metoden}
{ I% } .....{Beregne avskrivningsrate}
• { SYD } … {Beregne avskrivning for året
j ved hjelp av årssiffermetoden}
• { DB } … {Beregn avskrivning for året
j beregnet ved hjelp av saldoavskrivningsmetode}
Eksempler på beregningsresultat
{SYD} {SYD} − {TABLE} {SYD} − {GRAPH}
Det vil oppstå en feil dersom hvis parametrene ikke er korrekt konfigurert.
Bruk følgende funksjonsmeny til å manøvrere mellom skjermbilder med beregningsresultater.
• { REPEAT } … {skjermbilde for innskriving av parametre}
• { TABLE } … {viser tabell}
• { GRAPH } … {tegner graf}
10. Obligasjonsberegninger
Med obligasjonsberegning kan du beregne kjøpsprisen eller det årlige utbyttet til en obligasjon
Før du starter obligasjonsberegninger, bruk Setup-skjermbildet for å konfigurere innstillingene
for «Date Mode» og «Periods/YR.»(side 7-2).
u Formel
D
Utstedelsesdato
Innløsningsdato (d2)
Kjøpsdato (d1) Kupongbetalingsdatoer
A B
7-17
PRC : pris per $ 100 av nominell verdi
CPN : obligasjonsrente (%)
YLD : årlig avkastning (%)
A : akkumulerte dager
M : antall kupongbetalinger per år (1 = årlig, 2 = halvårlig)
N : antall kupongbetalinger mellom avviklingsdato og forfallsdato
RDV : innløsningspris eller innløsningskurs per $ 100 av nominell verdi
D : antall dager i kupongperioden der betaling forekommer
B : antall dager fra betalingsdato til neste kupongbetalingsdato = D − A
INT : akkumulert rente
CST : pris inkludert rente
• For én eller færre kupongperioder til innløsning
• For mer enn én kupongperiode til innløsning
u Årlig utbytte (YLD)
YLD beregnes ved help av Newtons metode.
Trykk 4(BOND) i Financial-skjermbilde 2 for å vise følgende innskrivingsskjermbilde for
beregning av obligasjon.
6( g) 4(BOND)
PRC = + (– )
RDV + M
CPN
1+ ( ×)
D
B
M
YLD/100 ×
D
A
M
CPN
×
D
A
M
CPN
INT = – CST = PRC + INT
+×
D
A
M
CP
N
PRC = – –
RDV
(1+ )
M
YLD/100 (1+ )
M
YLD/100
M
CPN
Σ
N
k=1
(N–1+B/D ) (k–1+B/D )
7-18
d1 .......... kjøpsdato (måned, dato, år)
d2 .......... innløsningsdato (måned, dato, år)
RDV ...... innløsningspris per $ 100 av nominell verdi
CPN ...... kupongrate
PRC ...... pris per $ 100 av nominell verdi
YLD ...... årlig avkastning
• Tillatt beregningsintervall er 1. januar 1902 til 31. desember 2097.
Etter å ha konfigurert parametrene, bruker du en av funksjonsmenyene nedenfor til å utføre
tilsvarende beregning.
• { PRC } … {Beregne obligasjonsprisen (PRC), akkumulert rente (INT), og obligasjonskostnad
(CST)}
• { YLD } … {Beregne avkastning til forfallsdato}
Eksempler på beregningsresultat
{PRC} {PRC} − {GRAPH} {PRC} − {MEMO}
Det vil oppstå en feil dersom hvis parametrene ikke er korrekt konfigurert.
Bruk følgende funksjonsmeny til å manøvrere mellom skjermbilder med beregningsresultater.
• { REPEAT } … {skjermbilde for innskriving av parametre}
• { GRAPH } … {tegner graf}
• { MEMO } … {viser antall dager brukt i beregningene}
MEMO-skjerm
• Det følgende beskriver betydningen til elementene i MEMO-skjermbildene.
PRD ... antall dager fra d1 til d2
N ......... antall kupongbetalinger mellom avviklingsdato og forfallsdato
A ......... akkumulerte dager
B ......... antall dager fra betalingsdato til neste kupongbetalingsdato (D−A)
D ........ antall dager i kupongperioden der betaling forekommer
7-19
• Hvert trykk på w mens MEMO-skjermbildet vises, beveger displayet for Kuponbetalingsdag
(CPD) sekventielt fra innløsningsåret opptil innkjøpsåret. Dette gjelder bare når «Date
Mode»-innstillingen på «Setup»-skjermbildet er «365».
11. Økonomiske beregninger ved hjelp av
funksjoner
Du kan bruke spesialfunksjoner i Run-Matrix -modus eller Program -modus for å utføre
beregninger som er de samme som økonomiske beregninger i Financial -modus.
Eksempel Slik kan du beregne den totale renten og hovedstol betalt for et lån på $
300 over 2 år (730 dager) på en enkel årlig rente på 5 % Bruk Date Mode-
innstilling på 365.
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Run-Matrix- modus.
2. Trykk på tastene slik.
K6( g) 6( g) 2(FINANCE)*
1(SIMPLE) 1(SI) hda,f,
daa)w
2(SFV) hda,f,daa)
w
* Operasjon i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus Bruk følgende operasjon i lineær
innskrivings-/utdatamodus: K6( g) 6( g) 6( g) 1(FINANCE).
• Bruk «Setup»-skjermbildet for Financial -modus ( !m(SET UP)) for å endre innstillingen
for «Date Mode». Du kan også bruke spesialkommandoer (DateMode365, DateMode360) i
Program -modus for å endre innstillingen.
• For opplysninger om hva du kan gjøre med funksjoner for finansielle beregninger og deres
syntaks, se «Utføre finansberegninger i et program» (side 8-48).
7-20
8-1
Kapittel 8 Programmering
Viktig!
Innskriving i Program -modus utføres alltid med lineær innskrivings-/utmatingsmodus.
1. Grunnleggende programmeringstrinn
Kommandoer og beregninger utføres i rekkefølge.
1. Fra hovedmenyen, gå inn i Program -modus. Når du gjør det, vises en programliste på
displayet.
Valgt programområde
(bruk f og c til å flytte)
Filer er oppført alfabetisk etter navn.
2. Registrer et filnavn.
3. Angi programmet.
4. Kjør programmet.
• Verdien til høyre for programlisten viser antall byte brukt av hvert program.
• Et filnavn kan ha opptil åtte tegn.
• Du kan bruke følgende tegn i et filnavn: A til og med Z, {, }, ’, ~, 0 til og med 9
• Registrering av et filnavn bruker 32 byte med minne.
Eksempel Slik kan du beregne overflaten (cm
2
) og volumet (cm
3
) av tre
regelmessige oktaeder når lengden på én side er henholdsvis 7, 10 og
15 cm respectively
Lagre beregningsformelen under filnavnet OCTA.
Dette er formlene som brukes til å beregne arealet S og volumet V til en
regelmessig oktaeder der lengden på en side A er kjent.
AS = 2'3 A2, V = A3
––––
'2
3
8
8-2
1 m Program
2 3(NEW) j(O) I(C) /(T) v(A) w
3 !J(PRGM) 4(?) aav(A) 6( g) 5(:)
c*!x( ') d*av(A) x6( g) 6( g) 5( ^)
!x( ') c/d*av(A) Md
JJ
4 1(EXE) eller w
hw(Verdien av A)
S når A = 7
w
V når A = 7
ww
baw
S når A = 10
w
V når A = 10
ww
bfw
S når A = 15
w*
1
V når A = 15
*
1
Trykker du w mens programmets sluttresultat er på displayet, går du ut av programmet.
• Du kan også kjøre et program mens du er i Run-Matrix -modus ved å taste inn: Prog
"<filnavn>" w.
• Trykker du w mens sluttresultatet av et program som ble kjørt ved hjelp av denne metoden,
er på displayet, kjøres programmet om igjen.
• Det oppstår en feil hvis programmet som er angitt med Prog "<filnavn>", ikke blir funnet.
2. Funksjonstaster for Program-modus
u Funksjonsmeny for filliste
Bare funksjonsmenyene {NEW} og {LOAD} vises hvis det ikke finnes noen programfiler i
minnet.
• { EXE } / { EDIT } ... program {kjør}/{rediger}
• { NEW } ... {nytt program}
• { DELETE } / { DEL-ALL } ... {angitt program}/{alle programmer} slette
• { SEARCH } / { RENAME } ... filnavn {søk}/{endre}
• { SAVE
• AS } ... lagrer program som en tekstfil
• { LOAD } ... konverterer en tekstfil til et program og lagrer det
• { } ... beskytter et program ved hjelp av passord, eller fjerner en passordbeskyttelse
8-3
u Når du registrerer et filnavn
• { RUN } / { BASE } ... {generell beregning}/{tallbase} inndata til programmet
• { } ... {passordregistrering}
• { SYMBOL } ... {symbolmeny}
u Når du skriver inn et program —— 1(RUN) … standard
• { TOP } / { BOTTOM } ... {topp}/{bunn} av programmet
• { SEARCH } ... {søk}
• { MENU } ... {modusmeny}
• { STAT } / { MAT } / { LIST } / { GRAPH } / { DYNA } / { TABLE } / { RECURSION }
...{statistikk}/{matrise}/{liste}/{graf}/{dynamisk graf}/{tabell}/{rekursjon}-meny
• { A ⇔ a } ... {skifter mellom skriving av store eller små bokstaver}
• { CHAR } ... {viser et skjermbilde for valg av forskjellige matematiske symboler,
spesialsymboler og aksentuerte tegn}
• Når du trykker !J(PRGM), vises følgende program (PRGM) meny.
• { COMMAND } ... {programkommandomeny}
• { CONTROL } ... {programmeny for kontrollkommandoer}
• { JUMP } ... {meny for hoppekommandoer}
• { ? } / { ^} ... {inndata}/{utdata} kommando
• { CLEAR } / { DISPLAY } ... {tøm}/{vis} kommandomeny
• { RELATNL } ... {meny for relasjonsoperatorer for betinget hopp}
• { I/O } ... {I/O-meny for kontroll-/overføringskommandoer}
• { : } ... {flerleddet kommando}
• { STR } ... {streng-kommando}
Se «Kommandoreferanse» på side 8-11 for fullstendige detaljer om disse kommandoene.
• Når du trykker !m(SET UP), vises menyen for kommandomodus nedenfor.
• { ANGLE } / { COORD } / { GRID } / { AXES } / { LABEL } / { DISPLAY } / { SKT/LIN } / { DRAW
} / { DERIV } /
{ BACK } / { FUNC } / { SIMUL } / { SGV-WIN } / { LIST } / { LOCUS } / { TBL-VAR } / { Σ DISP } / { RESID } /
{ COMPLEX } / { FRAC } / { Y = SPEED } / { DATE } / { PMT } / { PERIODS } / { INEQ } / { SIMP } / { Q1Q3 } /
{ P/L-CLR }
Se «Funksjonstastmenyer på Setup-skjermbildet» på side 1-34 for detaljer om hver av disse
kommandoene.
• Hvis du trykker !f(FORMAT), vises kommandomenyen for farge/fargelegging.
For detaljer, se «Bruke fargekommandoer i et program» (side 8-28) og «Bruke
fargeleggingskommandoer i et program» (side 8-29).
8-4
u Når du skriver inn et program —— 2(BASE)
*
* Programmer som er skrevet inn etter at du har trykket 2(BASE), er merket med
B
til høyre
for filnavnet.
• { TOP } / { BOTTOM } / { SEARCH }
• { MENU }
• { d~o } ... {desimal}/{heksadesimal}/{binær}/{oktal} verdiangivelse
• { LOGIC } ... {bit-operatorer}
• { DISPLAY } ... omregning av vist verdi til {desimal}/{heksadesimal}/{binær}/{oktal}
• { A ⇔ a } / { SYMBOL }
• Når du trykker !J(PRGM), vises følgende program (PRGM) meny.
• { Prog } ... {hente program}
• { JUMP } / { ? } / { ^}
• { RELATNL } ... {meny for relasjonsoperatorer for betinget hopp}
• { : } ... {flerleddet kommando}
• Når du trykker !m(SET UP), vises menyen for kommandomodus nedenfor.
• { Dec } / { Hex } / { Bin } / { Oct }
• Hvis du trykker !f(FORMAT), vises kommandomenyen for farge. For detaljer, se
«Bruke fargekommandoer i et program» (side 8-28).
3. Redigere programinnhold
k Feilsøking i et program
Et problem i et program som hindrer programmet i å kjøre riktig, kalles en «bug», og
prosessen med å fjerne slike problemer kalles «feilsøking». Et av følgende symptomer tyder
på at programmet ditt inneholder feil som krever feilsøking.
• Feilmeldinger som vises når programmet kjører
• Resultater som ikke stemmer med forventningene dine
u Slik fjerner du feil som forårsaker feilmeldinger
Når det skjer noe ulovlig under kjøring av programmet,
dukker det opp en feilmelding som vist til høyre.
Når en slik melding vises, trykker du J for å vise det stedet i programmet hvor feilen
oppstod. Markøren vil blinke der problemet ligger. Se «Tabell over feilmeldinger» (side
α
-1)
for hva du skal gjøre for å korrigere feilen.
• Legg merke til at du ved å trykke J ikke viser hvor feilen er hvis programmet er
passordbeskyttet.
u Fjerne feil som forårsaker feil resultater
Hvis programmet gir uventede resultater, må du kontrollere innholdet i programmet og gjøre
de nødvendige endringene.
1(TOP) ........... Beveger markøren til toppen av
programmet
2(BOTTOM) ... Beveger markøren til bunnen
av programmet
k Søke etter data inne i et program
Eksempel Slik kan du søke etter bokstaven «A» inne i programmet kalt OCTA
1. Hent programmet.
2. Trykk 3(SEARCH) og skriv inn dataene du vil søke etter.
3(SEARCH)
av(A)
3. Trykk w for å starte søket. Innholdet i -programmet vises
på skjermen med markøren plassert på første forekomst
av dataene du angav.*
1
4. Hvert trykk på w eller 1(SEARCH) får markøren til å
hoppe til neste forekomst av dataene du anga.*
2
*
1
Meldingen «Not Found» vises når søkedataene du angir, ikke finnes i programmet.
*
2
Søkingen vil stanse når det ikke forekommer noen flere tilfeller av dataene du har angitt.
8-5
• Du kan ikke angi symbolet for ny linje ( _) eller utdatakommandoen ( ^) for søkedata.
• Så snart innholdet i programmet er på skjermen, kan du bruke markørtastene til å flytte
markøren til et annet sted før du søker etter neste forekomst av dataene. Det blir bare søkt i
den delen av programmet som begynner ved markørens posisjon, når du trykker w.
• Når søket finner en forekomst av dataene, vil innskriving av tegn eller flytting av markøren
føre til at søkeoperasjonen blir avbrutt.
• Hvis du gjør en feil mens du skriver inn tegn du skal søke etter, trykker du A for å fjerne det
du har skrevet, og skriver inn igjen fra begynnelsen.
4. Filbehandling
k Slette et program
u Slette et angitt program
1. Mens programlisten er på displayet, bruker du f og c til å flytte uthevingen til navnet på
programmet du ønsker å slette.
2. Trykk 4(DELETE).
3. Trykk 1(Yes) for å slette det valgte programmet eller 6(No) for å avslutte operasjonen
uten å slette noe.
u Slette alle programmer
1. Mens programlisten vises på displayet, trykker du 5(DEL-ALL).
2. Trykk 1(Yes) for å slette alle programmene på listen, eller 6(No) for å avbryte
operasjonen uten å slette noe.
• Du kan også slette alle programmer ved å gå inn i Memory -modus fra hovedmenyen. Se
«Kapittel 11 Minnehåndtering» for detaljer.
8-6
k Søke etter en fil
u Finne en fil ved hjelp av søking på første tegn
Eksempel Bruke søking på første tegn for å hente frem programmet som heter
OCTA
1. Mens programlisten er på displayet, trykker du 6( g) 1(SEARCH) og skriver inn de første
tegnene i filen du ønsker å finne.
6( g) 1(SEARCH)
j(O) I(C) /(T)
2. Trykk w for å søke.
• Navnet som starter med tegnene du skrev inn, utheves.
• Hvis det ikke finnes noe program med et filnavn som starter med de tegnene du skrev inn,
vil meldingen «Not Found» vises på displayet. Hvis dette skjer, trykker du J for å fjerne
feilmeldingen.
k Redigere et filnavn
1. Mens programlisten er på displayet, bruker du f og c til å flytte uthevingen til den filen
du ønsker å redigere navnet på, og trykker 6( g) 2(RENAME).
2. Gjør de endringene du ønsker.
3. Trykk w for å registere det nye navnet og gå tilbake til programlisten.
Programlisten blir omsortert i samsvar med endringene du gjorde i filnavnet.
• Hvis de endringene du gjør, resulterer i et filnavn som er identisk med navnet på et program
som allerede er lagret i minnet, vil meldingen «Already Exists» dukke opp. Hvis dette skjer,
trykk J eller A for å fjerne det innskrevne filnavnet, og skriv inn et nytt.
k Konvertere programmer og tekstfiler
Du kan konvertere programmer som er opprettet på denne kalkulatoren, til en tekstfil, og
deretter bruke et tekstredigeringsprogram eller et annet program på datamaskinen til å
redigere dem. Du kan også konvertere tekstfiler som er opprettet og redigert på datamaskinen,
til et program som kan kjøres med kalkulatoren.
8-7
u Regler for konvertering av programmer og tekstfiler
Følgende regler gjelder for konvertering av programmer og tekstfiler.
• Bestemte tegn i programnavnet blir automatisk erstattet, og resultatet tilordnes som filnavnet
når du konverterer et program til en tekstfil. Hvis du konverterer fra en tekstfil til et program,
blir programnavnet tilordnet ved konvertering i motsatt retning.
Tegn i programnavn Tegn i tekstfilnavn
r _r_
_t_
Innledende/avsluttende mellomrom _s_
" _q_
Innledende/avsluttende prikker _p_
× _x_
÷ _d_
+ _+_
− _-_
• Følgende overskriftsinformasjon blir lagt til i tekstfilen ved konvertering fra et program til en
tekstfil.
'Program Mode: RUN (program i RUN-modus)
'Program Mode: BASE (program i BASE-modus)
• Hvis du konverterer en tekstfil som inneholder overskriftsinformasjonen ovenfor,
til et program, blir den konvertert til et program i modusen som er angitt i
overskriftsinformasjonen. Teksten på overskriftsinformasjonslinjen blir ikke inkludert i det
konverterte programmet.
• Hvis du konverterer et program til en tekstfil, blir alle spesialkommandoene for vitenskapelige
funksjoner i CASIO-kalkulatoren erstattet med tilsvarende spesialtegnstrenger. Og hvis
du konverterer fra en tekstfil til et program, blir spesialtegnstrengene konvertert tilbake
til de tilsvarende kommandoene. For informasjon om programkommandoer og deres
samsvarende spesialtegnstrenger, se «CASIO-kalkulator med vitenskapelige funksjoner
Spesialkommandoer ⇔ Tekstkonverteringstabell» (side 8-59).
u Slik konverterer du et program til en tekstfil
1. I programlisten bruker du f og c til å flytte uthevingen til navnet på programmet du
ønsker å konvertere til en tekstfil.
2. Trykk 6( g) 3(SAVE
• AS).
• Konverteringen til tekstfil starter. Meldingen «Complete!» vises når konverteringen er
fullført. Du lukker meldingsdialogboksen ved å trykke J.
• Den resulterende tekstfilen lagres i lagringsminnets PROGRAM-mappe, med et navn
som tar utgangspunkt i originalfilen, med unntak av noen spesialtegn. For detaljer om
spesialtegn, se «Regler for konvertering av programmer og tekstfiler» ovenfor.
8-8
Viktig!
Et program som er passordbeskyttet, kan ikke konverteres til en tekstfil. Hvis du vil konvertere
en passordbeskyttet fil, må du først bruke fremgangsmåten under «Slik kan du fjerne
passordbeskyttelsen fra et program» (side 8-10) for å fjerne passordbeskyttelsen, og deretter
konvertere filen.
u Automatisk konvertering fra tekstfiler til programmer
Hvis du bryter USB-forbindelsen mellom kalkulatoren og datamaskinen, blir alle tekstfiler
som ble overført fra datamaskinen til lagringsminnet \@MainMem\PROGRAM\ mens de var
tilkoblet, automatisk konvertert til programmer og lagret i kalkulatorens hovedminne.
For detaljer, se «Overføre data mellom kalkulatoren og en PC» (side 13-5).
u Slik konverterer du en tekstfil til et program
Viktig!
Hvis du bruker fremgangsmåten nedenfor til å konvertere en tekstfil til et program, blir
programmet opprettet og lagret med et navn som tar utgangspunkt i originalfilen, med unntak
av noen spesialtegn. For detaljer om spesialtegn, se «Regler for konvertering av programmer
og tekstfiler» (side 8-8).
Hvis det allerede finnes et program i minnet med samme navn som programmet som er
opprettet ved konvertering, blir det eksisterende programmet automatisk overskrevet med
det nye programmet. Hvis du ikke vil at et slikt eksisterende program skal overskrives, må du
bruke programlisten til å endre navnet før du utfører denne prosedyren.
1. Kopier tekstfilen du vil konvertere til et program, til rotkatalogen i kalkulatorens
lagringsminne.
• For informasjon om fremgangsmåten for kopiering av filer fra en datamaskin
eller en annen kalkulator til denne kalkulatorens lagringsminne, se «Kapittel 13
Datakommunikasjon».
2. Fra hovedmenyen, gå inn i Program -modus.
3. I programlisten, trykk 6( g) 4(LOAD).
• Dette viser en liste over mapper og tekstfiler som er lagret i rotkatalogen i lagringsminnet.
4. Bruk f og c til å flytte uthevingen til tekstfilen du vil konvertere, og trykk deretter
1(OPEN).
8-9
k Registrere et passord
Når du skriver inn et program, kan du beskytte det med et passord som begrenser adgangen
til programinnholdet til de som kjenner passordet.
• Du trenger ikke skrive inn passordet for å kjøre et program.
• Fremgangsmåten for innskriving av passord er identisk med måten du skriver inn filnavn på.
u Slik kan du beskytte et program med et passord mens du oppretter det
1. Mens programlisten vises på displayet, trykker du 3(NEW) og skriver inn filnavnet på den
nye programfilen.
2. Trykk 5( ) og skriv inn passordet.
3. Trykk w for å registrere filnavnet og passordet. Nå kan du skrive inn innholdet i
programfilen.
4. Etter å ha skrevet inn programmet, trykker du !J
(QUIT) for å gå ut av programfilen og gå tilbake til
programlisten. Filer som er passordbeskyttet, merkes med
en stjerne til høyre for filnavnet.
u Slik kan du beskytte et eksisterende program med et passord
1. I programlisten bruker du f og c til å flytte uthevingen til navnet på programmet du
ønsker å beskytte med passord.
2. Trykk 6( g) 5( ) og skriv inn passordet.
3. Trykk w for å registrere passordet.
• Du kommer tilbake til programlisten.
u Slik kan du fjerne passordbeskyttelsen fra et program
1. I programlisten bruker du f og c til å flytte uthevingen til navnet på programmet du
ønsker å oppheve passordbeskyttelsen for.
2. Trykk 6( g) 5( ) og skriv inn programmets gjeldende passord.
3. Fjern passordbeskyttelsen ved å trykke w.
• Du kommer tilbake til programlisten.
8-10
8-11
k Hente et passordbeskyttet program
1. I programlisten bruker du f og c til å flytte uthevingen til navnet på programmet du
ønsker å hente.
2. Trykk 2(EDIT).
3. Skriv inn passordet og trykk w for å hente programmet.
• Skriver du inn feil passord når du henter fram et passordbeskyttet program, fører det til at
meldingen «Mismatch» vises.
5. Kommandoreferanse
k Kommandoindeks
Break....................................................8-15
CloseComport38k ................................8-24
ClrGraph ..............................................8-19
ClrList ...................................................8-19
ClrMat ..................................................8-20
ClrText .................................................8-20
ClrVct ..................................................8-20
DispF-Tbl, DispR-Tbl ...........................8-20
Do~LpWhile .........................................8-14
DrawDyna ........................................... 8-20
DrawFTG-Con, DrawFTG-Plt...............8-20
DrawGraph...........................................8-21
DrawR-Con, DrawR-Plt ........................8-21
DrawR Σ -Con, DrawR Σ -Plt ...................8-21
DrawStat ..............................................8-21
DrawWeb ............................................ 8-21
Dsz (tellehopp) .....................................8-17
Exp(......................................................8-25
Exp 'Str( .............................................8-25
For~To~(Step~)Next ............................ 8-14
Getkey .................................................8-22
Goto~Lbl ..............................................8-17
If~Then~(Else~) IfEnd ...........................8-13
Isz (tellehopp) ......................................8-18
Locate ..................................................8-23
Menu .................................................... 8-19
OpenComport38k.................................8-24
Prog .....................................................8-16
PlotPhase.............................................8-22
RclCapt ................................................8-27
Receive( ...............................................8-24
Receive38k ..........................................8-24
Return ..................................................8-16
Send( ...................................................8-24
Send38k ...............................................8-24
Stop .....................................................8-17
StrCmp(................................................8-25
StrInv( ..................................................8-26
StrJoin(.................................................8-26
StrLeft( .................................................8-26
StrLen( .................................................8-26
StrLwr( .................................................8-26
StrMid( .................................................8-26
StrRight( ...............................................8-26
StrRotate(.............................................8-27
StrShift( ................................................8-27
StrSrc( ..................................................8-27
StrUpr( .................................................8-27
While~WhileEnd ..................................8-15
? (Inndatakommando) ..........................8-12
^ (Utdatakommando) .........................8-12
: (Flerleddet kommando)......................8-13
_ (Linjeskift) ......................................8-13
’ (Skilletegn for kommentartekst) ........8-13
S (Hoppkode) .....................................8-18
=, ≠ , >, <, ≥ , ≤ (Relasjonsoperatorer) ...8-24
+ (forener to strenger) ..........................8-27
8-12
Dette er konvensjonene som brukes i denne delen når de forskjellige kommandoene
beskrives.
{Klammeparenteser} .... Klammeparenteser brukes til å omslutte et antall elementer der
ett av dem må velges når en kommando brukes. Skriv ikke inn
klammeparentesene når kommandoen skrives inn.
[Hakeparenteser] ......... Hakeparenteser brukes til å omslutte elementer som er valgfrie. Skriv
ikke inn hakeparentesene når kommandoen skrives inn.
Numeriske uttrykk ........ Numeriske uttrykk (slik som 10, 10 + 20, A) viser konstanter,
beregninger, numerske konstanter osv.
Alpha-tegn.................... Alpha-tegn viser bokstavstrenger (slik som AB).
k Kommandoer for grunnleggende bruk
? (Inndatakommando)
Funksjon: Spør om inndataverdier for tilordning til variabler under kjøring av programmer.
Syntaks: ? → <variabelnavn>, "<spørsmål>" ? → <variabelnavn>
Eksempel: ? → A
Beskrivelse:
• Denne kommandoen avbryter programkjøringen midlertidig og spør etter innskriving av en
verdi eller et uttrykk som skal tilordnes en variabel. Hvis du ikke angir et spørsmål, fører
kjøring av denne kommandoen til at «?» vises som et tegn på at kalkulatoren står og venter
på inndata. Hvis et spørsmål er angitt, vises «<spørsmål>?» for å be om inndata. Opptil 255
byte med tekst kan brukes til et spørsmål.
• Inndata som svar på inndatakommandoen må være en verdi eller et uttrykk, og uttrykket kan
ikke være flerleddet.
• Du kan angi et listenavn, matrisenavn, vektornavn, strengminne, funksjonsminne (fn), graf
(Yn) osv. som variabelnavn.
^ (Utdatakommando)
Funksjon: Viser et mellomresultat under programkjøring.
Beskrivelse:
• Denne kommandoen avbryter programkjøringen midlertidig og viser tekst med bokstaver
eller resultatet av beregningen umiddelbart før kommandoen.
• Utdatakommandoen skal brukes på steder der du normalt ville trykke w-tasten under
manuell beregning.
8-13
: (Flerleddet kommando)
Funksjon: Forbinder to setninger for sekvensiell kjøring uten stopp.
Beskrivelse:
• Til forskjell fra utdatakommandoen ( ^) blir setninger som er forbundet i en flerleddet
kommando, utført uten stopp.
• Den flerleddede kommandoen kan brukes til å koble to beregningsuttrykk eller to
kommandoer.
• Du kan også bruke linjeskift, som er angitt med _, i stedet for den flerleddede
kommandoen.
_ ( Linjeskift)
Funksjon: Forbinder to setninger for sekvensiell kjøring uten stopp.
Beskrivelse:
• Linjeskift virker identisk med flerleddet kommando.
• Du kan lage en tom linje i et program bare ved å sette inn et linjeskift. Bruker du linjeskift i
stedet for flerleddet kommando, blir det viste programmet lettere å lese.
’ (Skilletegn for kommentartekst)
Funksjon: Indikerer kommentartekst i et program.
Beskrivelse: Å skrive du inn en apostrof (’) i begynnelsen av en linje, forårsaker at
alt fra begynnelsen av linjen opp til neste flerleddet kommando (:), linjeskift (_), eller
utdatakommando (^) blir behandlet som kommentarteksten, som ignoreres under utføring.
k Programkommandoer (COMMAND)
If~Then~(Else~)IfEnd
Funksjon: Then-setningen utføres bare hvis If-betingelsen er sann (ikke null). Else-setningen
utføres bare hvis If-betingelsen er usann (0). IfEnd-setningen utføres alltid når den følger etter
Then-setningen eller Else-setningen.
Syntaks:
If <betingelse>
_
:
^
Then-<setning>
_
:
^
<setning>
numerisk uttrykk
_
:
^
Else-<setning>
_
:
^
<setning>
_
:
^
IfEnd
8-14
Parametere: betingelse, numerisk uttrykk
Beskrivelse:
(1) If ~ Then ~ IfEnd
• Når betingelsen er sann, fortsetter kjøringen med Then-setningen, og fortsetter deretter
med setningen som følger etter IfEnd.
• Når betingelsen er usann, hopper kjøringen til setningen som følger etter IfEnd.
(2) If ~ Then ~ Else ~ IfEnd
• Når betingelsen er sann, fortsetter kjøringen med Then-setningen, og hopper deretter til
setningen som følger etter IfEnd.
• Når betingelsen er usann, hopper kjøringen til Else-setningen, og fortsetter deretter med
setningen som følger etter IfEnd.
For~To~(Step~)Next
Funksjon: Denne kommandoen gjentar alt mellom For-setningen og Next-setningen.
Startverdien tilordnes kontrollvariabelen ved første gjennomkøring, og verdien i
kontrollvariablen endres i samsvar med trinnverdien ved hver gjennomkjøring. Kjøringen
fortsetter inntil verdien i kontrollvariabelen overskrider sluttverdien.
Syntaks: For <startverdi> → <kontrollvariabelnavn> To <sluttverdi>
Step <trinnverdi> <setning>
_
:
^
Next
Parametere:
• navn på kontrollvariabel: A til Z, r,
• startverdi: verdi eller uttrykk som gir en verdi (dvs. sin x , A osv.)
• sluttverdi: verdi eller uttrykk som gir en verdi (dvs. sin
x , A osv.)
• trinnverdi: numerisk verdi (standard: 1)
Beskrivelse:
• Standard trinnverdi er 1.
• Når du gjør startverdien mindre enn sluttverdien og angir en positiv trinnverdi, fører det til
at kontrollvariabelen økes ved hver gjennomkjøring. Når du gjør startverdien større enn
sluttverdien og angir en negativ trinnverdi, fører det til at kontrollvariabelen reduseres ved
hver gjennomkjøring.
Do~LpWhile
Funksjon: Denne kommandoen gjentar spesifikke kommandoer så lenge betingelsen er sann
(ikke null).
Syntaks:
Do
_
:
^
<setning>
_
:
^
LpWhile < betingelse >
numerisk uttrykk
8-15
Parametere: uttrykk
Beskrivelse:
• Denne kommandoen gjentar kommandoene inne i løkken så lenge betingelsen er sann
(ikke null). Når betingelsen blir usann (0), går kjøringen videre fra setningen som følger etter
LpWhile-setningen.
• Siden betingelsen kommer etter LpWhile-setningen, blir betingelsen testet (kontrollert) etter
at alle kommandoene inne i løkken er utført.
While~WhileEnd
Funksjon: Denne kommandoen gjentar spesifikke kommandoer så lenge betingelsen er sann
(ikke null).
Syntaks:
While < betingelse >
_
:
^
<setning>
_
:
^
WhileEnd
numerisk uttrykk
Parametere: uttrykk
Beskrivelse:
• Denne kommandoen gjentar kommandoene inne i løkken så lenge betingelsen er sann
(ikke null). Når betingelsen blir usann (0), går kjøringen videre fra setningen som følger etter
WhileEnd-setningen.
• Siden betingelsen kommer etter While-setningen, blir betingelsen testet (kontrollert) før
kommandoene inne i løkken utføres.
k Kommandoer for programkontroll (CONTROL)
Break
Funksjon: Denne kommandoen avbryter kjøringen av en løkke og fortsetter fra neste
kommando som følger etter løkken.
Syntaks: Break
Beskrivelse:
• Denne kommandoen avbryter kjøringen av en løkke og fortsetter fra neste kommando som
følger etter løkken.
• Denne kommandoen kan brukes til å avbryte kjøringen av en For-setning, Do-setning eller
While-setning.
8-16
Prog
Funksjon: Denne kommandoen angir kjøring av et annet program som en subrutine. I Run-
Matrix-modus vil denne kommandoen starte et nytt program.
Syntaks: Prog "filnavn"
Eksempel: Prog "ABC"
Beskrivelse:
• Selv om denne kommandoen befinner seg inne i en løkke, avbrytes løkken umiddelbart, og
subrutinen startes.
• Denne kommandoen kan brukes så mange ganger som det er nødvendig inne i en
hovedrutine for å kalle opp uavhengige subrutiner til å utføre angitte oppgaver.
• En subrutine kan brukes på forskjellige steder i samme hovedrutine, eller den kan kalles opp
av mange hovedrutiner.
Hovedrutine Subrutiner
Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4
• Når du kaller opp en subrutine, blir den utført fra begynnelsen. Når kjøringen av subrutinen
er fullført, går kjøringen tilbake til hovedrutinen og fortsetter fra setningen som følger etter
Prog-kommandoen.
• En Goto~Lbl-kommando inne i en subrutine gjelder bare inne i den subrutinen. Den kan ikke
brukes til å hoppe til et merke utenfor subrutinen.
• Hvis en subrutine med filnavnet som er angitt av Prog-kommandoen, ikke finnes, oppstår det
en feil.
• I Run-Matrix -modus starter du programmet som er angitt av kommandoen, ved å taste inn
Prog-kommandoen og trykke w.
Return
Funksjon: Denne kommandoen returnerer fra en subrutine.
Syntaks: Return
Beskrivelse: Kjøring av Return-kommandoen inne i en hovedrutine får programmet til å
stoppe. Kjøring av Return-kommandoen inne i en subrutine avslutter subrutinen, og går tilbake
til det programmet det ble hoppet til subrutinen fra.
D
CEIJ
Prog "E" Prog "I" Prog "J"
A
Prog "D"
Prog "C"
8-17
Stop
Funksjon: Denne kommandoen avslutter kjøringen av et program.
Syntaks: Stop
Beskrivelse:
• Denne kommandoen avslutter kjøringen av programmet.
• Kjøring av denne kommandoen inne i en løkke avslutter programkjøringen uten at det blir
generert noen feil.
k Hoppekommandoer (JUMP)
Dsz (tellehopp)
Funksjon: Denne kommandoen er et tellehopp som reduserer verdien av en kontrollvariabel
med 1, og deretter hopper hvis nåverdien av variabelen er null.
Syntaks:
Variabelverdi ≠ 0
Dsz <variabelnavn> : <setning>
_
:
^
<setning>
Variabelverdi = 0
Parametere: Variabelnavn: A til Z, r ,
θ
[Eksempel] Dsz B : Reduserer verdien som er tilordnet variabel B, med 1.
Beskrivelse: Denne kommandoen reduserer verdien av en kontrollvariabel med 1 og tester
(kontrollerer) den. Hvis nåverdien ikke er null, fortsetter kjøringen med neste setning. Hvis
nåverdien er null, hopper kjøringen til setningen som følger etter den flerleddede kommandoen
(:), utdatakommandoen ( ^) eller linjeskift ( _).
Goto~Lbl
Funksjon: Denne kommandoen urfører et ubetinget hopp til et angitt sted.
Syntaks: Goto <merke> ~ Lbl <merke>
Parametere: merke: verdi (0 til 9), variabel (A til Z,
r ,
θ
)
Beskrivelse:
• Denne kommandoen består av to deler: Goto
n (der n er en parameter som beskrevet
over) og Lbl n (der n er parameteren henvist til av Goto n ). Denne kommandoen får
programkjøringen til å hoppe til den Lbl-setningen som har en n -parameter som svarer til
den som ble angitt av Goto-setningen.
• Denne kommandoen kan brukes til å gå i løkke tilbake til begynnelsen av et program, eller til
å hoppe til ethvert sted inne i programmet.
• Denne kommandoen kan brukes i kombinasjon med betingede hopp og tellehopp.
• Hvis det ikke finnes noen Lbl-setning med verdi som svarer til den som ble angitt av Goto-
setningen, oppstår det en feil.
8-18
Isz (tellehopp)
Funksjon: Denne kommandoen er et tellehopp som øker verdien av kontrollvariabelen med 1,
og deretter hopper hvis nåverdien av variablen er null.
Syntaks:
Variabelverdi ≠ 0
Isz <variabelnavn> : <setning>
_
:
^
<setning>
Variabelverdi = 0
Parametere: Variabelnavn: A til Z, r ,
θ
[Eksempel] Isz A: Øker verdien som er tilordnet variabel A, med 1.
Beskrivelse: Denne kommandoen øker verdien av en kontrollvariabel med 1 og tester
(kontrollerer) den. Hvis nåverdien ikke er null, fortsetter kjøringen med neste setning. Hvis
nåverdien er null, hopper kjøringen til setningen som følger etter den flerleddede kommandoen
(:), utdatakommandoen ( ^) eller linjeskift ( _).
⇒ (Hoppkode)
Funksjon: Denne koden brukes til å sette opp betingelser for et betinget hopp. Hoppet utføres
når betingelsene er usanne.
Syntaks:
Sann
<venstre side> <relasjonsoperator> <høyre side> ⇒ <setning>
_
:
^
<setning>
Usann
Parametere:
• venstre side/høyre side: variabel (A til Z,
r ,
θ
), numerisk konstant, variabeluttrykk (slik som:
A × 2)
• relasjonsoperator: =, ≠ , >, <, ≥ , ≤ (side 8-24)
Beskrivelse:
• Det betingede hoppet sammenligner innholdet av to variabler eller resultatene av to uttrykk,
og det treffes en beslutning om hvorvidt man skal eller utføre hoppet på grunnlag av
resultatene av sammenligningen.
• Hvis sammenligningen gir et sant resultat, fortsetter kjøringen med setningen som følger
⇒- kommandoen. Hvis sammenligningen gir et usant resultat, hopper kjøringen til setningen
som følger etter den flerleddede kommandoen (:), utdatakommandoen ( ^) eller linjeskift
( _).
8-19
Menu
Funksjon: Starter en grenmeny i et program.
Syntaks: Menu "<streng (menynavn)>", "<streng (grennavn) 1>", <verdi eller variabel 1>,
"<streng (grennavn) 2>", <verdi eller variabel 2>, ... , "<streng (grennavn)
n >", <verdi eller
variabel n >
Parametere: verdi (0 til 9), variabel (A til Z,
r ,
θ
)
Beskrivelse:
• Hver av delene «<streng (grennavn)
n >», <verdi eller variabel n > er et grensett, og hele
grensettet må inkluderes.
• Fra to til ni grensett må inkluderes. Det oppstår en feil hvis det bare er ett eller flere enn ni
grensett.
• Hvis du velger en gren på menyen mens programmet kjører, hopper det til samme type
merke (Lbl
n ) som den som brukes i kombinasjon med Goto-kommandoen. Hvis du angir
«"OK", 3» for delen «"<streng (grennavn) n >", <verdi eller variabel n >», angis et hopp til Lbl
3.
Eksempel: Lbl 2 _
Menu "IS IT DONE?", "OK", 1, "EXIT", 2 _
Lbl 1 _
"IT’S DONE !"
k Tømmekommandoer (CLEAR)
ClrGraph
Funksjon: Denne kommandoen tømmer det grafiske skjermbildet og tilbakestiller View
Window-innstillingene til de opprinnelige INITIAL-innstillingene.
Syntaks: ClrGraph
Beskrivelse: Denne kommandoen tømmer grafskjermen under programkjøring.
ClrList
Funksjon: Denne kommandoen sletter listedata.
Syntaks: ClrList <listenavn>
ClrList
Parametere: Listenavn: 1 til 26, Ans
Beskrivelse: Denne kommandoen sletter data i listen som er angitt med «listenavn». Alle
listedata slettes hvis ingenting er angitt for «listenavn».
8-20
ClrMat
Funksjon: Denne kommandoen sletter matrisedata.
Syntaks: ClrMat <matrisenavn>
ClrMat
Parametere: matrisenavn: A til Z, Ans
Beskrivelse: Denne kommandoen sletter data på matrisen som er angitt med «matrisenavn».
Alle matrisedata slettes hvis ingen ting er angitt for «matrisenavn».
ClrText
Funksjon: Denne kommandoen tømmer tekstskjermen.
Syntaks: ClrText
Beskrivelse: Denne kommandoen tømmer tekst fra skjermen under programkjøring.
ClrVct
Funksjon: Denne kommandoen sletter vektordata.
Syntaks: ClrVct <vektornavn>
ClrVct
Parametere: vektornavn: A til Z, Ans
Beskrivelse: Denne kommandoen sletter data i vektoren som er angitt med «vektornavn».
Alle vektordata slettes hvis ingen ting er angitt for «vektornavn».
k Visningskommandoer (DISPLAY)
DispF-Tbl, DispR-Tbl Ingen parametere
Funksjon: Disse kommandoene viser numeriske tabeller.
Beskrivelse:
• Disse kommandoene genererer numeriske tabeller under programkjøring i samsvar med
betingelsene som er definert i programmet.
• DispF-Tbl genererer en funksjonstabell, mens DispR-Tbl genererer en rekursjonstabell.
DrawDyna Ingen parametere
Funksjon: Dennne kommandoen tegner en dynamisk graf.
Beskrivelse: Kommandoen tegner en dynamisk graf under programkjøringen i henhold til
tegnebetingelsene definert i programmet.
DrawFTG-Con, DrawFTG-Plt Ingen parametere
Funksjon: Denne kommandoen bruker verdier i en generert tabell til å tegne en funksjon
grafisk.
Beskrivelse:
• Denne kommandoen tegner en funksjonsgraf i samsvar med betingelser definert i
programmet.
• DrawFTG-Con produserer en kontaktgraf, mens DrawFTG-Plt produserer en plottgraf.
8-21
DrawGraph Ingen parametere
Funksjon: Denne kommandoen tegner en graf.
Beskrivelse: Denne kommandoen tegner en graf i samsvar med betingelser definert i
programmet.
DrawR-Con, DrawR-Plt Ingen parametere
Funksjon: Disse kommandoene tegner grafer for rekursjonsuttrykk, med a n
( b n
eller c n
) som
vertikal akse og n som horisontal akse.
Beskrivelse:
• Disse kommandoene tegner grafer for rekursjonsuttrykk i samsvar med betingelser definert i
programmet, med
a n
( b n
eller c n
) som vertikal akse og n som horisontal akse.
• DrawR-Con gir en kontaktgraf, mens DrawR-Plt gir en plottgraf.
DrawR Σ -Con, DrawR Σ -Plt Ingen parametere
Funksjon: Disse kommandoene tegner grafer for rekursjonsuttrykk, med Σ a n
( Σ b n
eller Σ c n
)
som vertikal akse og n som horisontal akse.
Beskrivelse:
• Disse kommandoene tegner graf for rekursjonsuttryk i samsvar med betingelser definert
i programmet, med Σ a n
( Σ b n
eller Σ c n
) som den vertikale aksen og n som den horisontale
aksen.
• DrawR Σ -Con produserer en kontaktgraf, mens DrawR Σ -Plt produserer en plottgraf.
DrawStat
Funksjon: Dette tegner en statistikkgraf.
Syntaks: Se «Bruke statistiske beregninger og grafer i et program» på side 8-35.
Beskrivelse: Denne kommandoen tegner en statistisk graf i samsvar med betingelser definert
i programmet.
DrawWeb
Funksjon: Denne kommandoen tegner grafisk konvergensen/divergensen til et
rekursjonsuttrykk (WEB-graf).
Syntaks: DrawWeb <rekursjonstype>[, <antall linjer>]
Eksempel: DrawWeb
a n +1
( b n +1
eller c n +1
), 5
Beskrivelse:
• Denne kommandoen tegner grafisk konvergensen/divergensen til et rekursjonsuttrykk (WEB-
graf).
• Hvis du lar være å angi antall linjer, antas automatisk standardverdien 30.
8-22
PlotPhase
Funksjon: Tegner graf for et faseplott basert på numeriske sekvenser som er i samsvar med
x -aksen og y -aksen.
Syntaks: PlotPhase <
x -aksens numeriske sekvensnavn>, < y -aksens numeriske
sekvensnavn>
Beskrivelse:
• Bare følgende kommandoer kan skrives inn for hvert argument for å angi rekursjonstabellen.
a n
, b n
, c n
, a n +1
, b n +1
, c n +1
, a n +2
, b n +2
, c n +2
, Σ a n
, Σ b n
, Σ c n
, Σ a n +1
, Σ b n +1
, Σ c n +1
, Σ a n +2
, Σ b n +2
, Σ c n +2
• En Memory ERROR forekommer om du angir et numerisk sekvensnavn som ikke har verdier
lagret i rekursjonstabellen.
Eksempel: PlotPhase Σ b n +1
, Σ a n +1
Tegner grafer for et faseplott ved hjelp av Σ b n +1
for x -aksen og Σ a n +1
for y -aksen.
k Indata-/utdatakommandoer (I/O)
Getkey
Funksjon: Denne kommandoen returnerer koden som tilsvarer sist trykte tast.
Syntaks: Getkey
Beskrivelse:
• Denne kommandoen returnerer koden som tilsvarer sist trykte tast.
• Verdien null returneres hvis ingen tast ble trykket før denne kommandoen ble utført.
• Denne kommandoen kan brukes inne i en løkke.
8-23
Locate
Funksjon: Denne kommandoen viser alfanumeriske tegn på et bestemt sted på
tekstskjermbildet.
Syntaks: Locate <kolonnenummer>, <linjenummer>, <verdi>
Locate <kolonnenummer>, <linjenummer>, <numerisk uttrykk>
Locate <kolonnenummer>, <linjenummer>, "<streng>"
[Eksempel] Locate 1, 1, "AB"
Parametere:
• linjenummer: tall fra 1 til 7
• kolonnenummer: tall fra 1 til 21
• verdi og numerisk uttrykk
• streng: tegnstreng
Beskrivelse:
• Denne kommandoen viser verdier (inkludert variabelinnhold) eller tekst på et bestemt sted
på skjermbildet. Hvis det er inndata for en beregning, vises resultatet av beregningen.
• Linjen blir bestemt av en verdi fra 1 til 7, mens kolonnen blir bestemt av en verdi fra 1 til 21.
Eksempel: Cls _
Blue Locate 7, 1, "CASIO FX"
Dette programmet viser teksten "CASIO FX" i blått, på midten av skjermen.
• I noen tilfeller må ClrText-kommandoen utføres før programmet ovenfor kjøres.
← (21, 1)
← (21, 7)
(1, 1) →
(1, 7) →
8-24
Receive( / Send(
Funksjon: Denne kommandoen mottar data fra og sender data til en tilkoblet enhet.
Syntaks: Receive(<data>) / Send(<data>)
Beskrivelse:
• Denne kommandoen mottar data fra og sender data til en tilkoblet enhet.
• Følgende typer data kan mottas (sendes) med denne kommandoen.
• Individuelle verdier tilordnet variabler
• Matrisedata (alle verdier – enkeltverdier kan ikke angis)
• Listedata (alle verdier – enkeltverdier kan ikke angis)
OpenComport38k / CloseComport38k
Funksjon: Åpner og lukker den 3-pinnede COM-porten (seriell).
Beskrivelse: Se Receive38k-/Send38k-kommandoen under.
Receive38k / Send38k
Funksjon: Utfører sending og mottak av data med en hastighet på 38 kbps.
Syntaks: Send38k-<uttrykk>
<variabelnavn>
Receive38k
<listenavn>
Beskrivelse:
• OpenComport38k-kommandoen må utføres før denne kommandoen blir utført.
• CloseComport38k-kommandoen må utføres etter at denne kommandoen blir utført.
• Hvis denne kommandoen utføres uten at kommunikasjonskabelen er koblet til, fortsetter
kjøringen av programmet uten at det genereres en feil.
k Relasjonsoperatorer for betinget hopp (RELATNL)
=, ≠ , >, <, ≥ , ≤
Funksjon: Disse relasjonsoperatorene brukes sammen med kommandoen for betinget hopp.
Syntaks: <venstre side> <relasjonsoperator> <høyre side>
Parametere:
• venstre side/høyre side: variabel (A til Z,
r ,
θ
), numerisk konstant, variabeluttrykk (slik som:
A × 2)
• relasjonsoperator: =, ≠ , >, <, ≥ , ≤
8-25
k Strenger
En streng er en serie tegn inne i doble anførselstegn. I et program brukes strenger til å angi
vist tekst. En streng som er laget av tall (som "123") eller et uttrykk (som " x –1"), kan ikke
behandles som en beregning.
For å vise en streng på et angitt sted på skjermen, bruker du Locate-kommandoen (side 8-23).
• For å inkludere doble anførselstegn (") eller en skråstrek (\) i en streng, skal du sette en
skråstrek (\) foran de doble anførselstegnene (") eller skråstreken (\).
Eksempel 1: Slik inkluderer du Japan: «Tokyo» i en streng
"Japan:\"Tokyo\""
Eksempel 2: Slik inkluderer du main\abc i en streng
"main\\abc"
Du kan skrive inn en skråstrek fra menyen som dukker opp når du trykker 6(CHAR)
2(SYMBOL) i Program -modus, eller fra strengkategorien i katalogen som dukker opp når du
trykker !e(CATALOG).
• Du kan tilordne strenger til strengminnet (fra Str 1 til Str 20). For opplysninger om strenger,
se «Strengminne» (side 2-8).
• Du kan bruke «+» kommandoen (side 8-27) for å sette sammen strenger inne i et argument.
• En funksjon eller kommando inne i en strengfunksjon (Exp(, StrCmp(, osv.) behandles som
et enkelttegn. «sin»-funksjonen behandles for eksempel som et enkelttegn.
Exp(
Funksjon: Konverterer en streng til et uttrykk og kjører uttrykket.
Syntaks: Exp("<streng>"[)]
Exp '
'
Str(
Funksjon: Konverterer et grafuttrykk til en streng og tilordner det den angitte variabelen.
Syntaks: Exp 'Str(<formel>, <strengvariabelnavn>[)]
Beskrivelse: Et grafuttrykk (Y
n
, r, X
t
, Y
t
, X), en rekursjonsformel ( a n
, a n +1
, a n +2
, b n
, b n +1
, b n +2
, c n
,
c n +1
, c n +2
) eller et funksjonsminne (f
n
) kan brukes som det første argumentet (<formel>).
StrCmp(
Funksjon: Sammenligner «<streng 1>» og «<streng 2>» (tegnkodesammenligning).
Syntaks: StrCmp("<streng 1>", "<streng 2>"[)]
Beskrivelse: Sammenligner to strenger og returnerer en av følgende verdier.
Returnerer 0 når «<streng 1>» = «<streng 2>».
Returnerer 1 når «<streng 1>» > «<streng 2>».
Returnerer −1 når «<streng 1>» < «<streng 2>».
8-26
Strlnv(
Funksjon: Inverterer sekvensen i en streng.
Syntaks: StrInv("<streng>"[)]
StrJoin(
Funksjon: Forener «<streng 1>» og «<streng 2>».
Syntaks: StrJoin("<streng 1>", "<streng 2>"[)]
Merk: Det samme resultatet kan også oppnås ved å bruke «+»-kommandoen (side 8-27).
StrLeft(
Funksjon: Kopierer en streng opptil det
n . tegnet fra venstre.
Syntaks: StrLeft("<streng>",
n [)] (0 < n < 9999, n er et naturlig tall)
StrLen(
Funksjon: Returnerer lengden på en streng (antall tegn).
Syntaks: StrLen("<streng>"[)]
StrLwr(
Funksjon: Konverterer alle tegnene i en streng til liten bokstav.
Syntaks: StrLwr("<streng>"[)]
StrMid(
Funksjon: Ekstraherer fra
n . til m . tegn i en streng.
Syntaks: StrMid("<streng>",
n [, m )] (1 < n < 9999, 0 < m < 9999, n og m er naturlige tall)
Beskrivelse: Hvis «
m » utelates, blir det ekstrahert fra n . tegn til slutten av strengen.
StrRight(
Funksjon: Kopierer en streng opptil det
n . tegnet fra høyre.
Syntaks: StrRight("<streng>",
n [)] (0 < n < 9999, n er et naturlig tall)
8-27
StrRotate(
Funksjon: Roterer venstre del og høyre del av en streng på det
n . tegnet.
Syntaks: StrRotate("<streng>", [,
n )] (–9999 < n < 9999, n er et heltall)
Beskrivelse: Rotasjonen går til venstre når «
n » er positiv og til høyre når « n » er negativ. Hvis
« n » utelates, brukes en standardverdi på +1.
Eksempel: StrRotate("abcde", 2) ........ Returnerer strengen «cdeab».
StrShift(
Funksjon: Flytter en streng
n tegn til venstre eller høyre.
Syntaks: StrShift("<streng>", [,
n )] (–9999 < n < 9999, n er et heltall)
Beskrivelse: Flytter til venstre når «
n » er positiv og til høyre når « n » er negativ. Hvis « n »
utelates, brukes en standardverdi på +1.
Eksempel: StrShift("abcde", 2) ........ Returnerer strengen «cde».
StrSrc(
Funksjon: Søker etter «<streng 1>» fra det angitte punktet (
n . tegn fra begynnelsen av
strengen) for å bestemme om den inneholder data angitt av «<streng 2>». Hvis dataene
finnes, returnerer kommandoen plasseringen av det første tegnet til «<streng 2>», fra
begynnelsen av «<streng 1>».
Syntaks: StrSrc("<streng 1>", "<streng 2>"[,
n )] (1 < n < 9999, n er et naturlig tall)
Beskrivelse: Hvis startpunktet utelates, starter søket fra begynnelsen av «<streng 1>».
«streng 1».
StrUpr(
Funksjon: Konverterer alle tegnene i en streng til stor bokstav.
Syntaks: StrUpr("<streng>"[)]
+ (forener to strenger)
Funksjon: Forener «<streng 1>» og «<streng 2>».
Syntaks: "<streng 1>"+"<streng 2>"
Eksempel: "abc"+"de" → Str 1 ........ Tilordner «abcde» til Str 1.
k Annet
RclCapt
Funksjon: Viste innholdet som angis av opptaksminnenummeret.
Syntaks: RclCapt <opptaksminnenummer> (opptaksminnenummer: 1 til 20)
8-28
6. Bruke kalkulatorfunksjoner i programmer
k Bruke fargekommandoer i et program
Med fargekommandoer kan du angi farger på linjer, tekst og andre visningselementer på
skjermen. Følgende fargekommandoer støttes:
RUN-modus: Black, Blue, Red, Magenta, Green, Cyan, Yellow, ColorAuto, ColorClr
BASE-modus: Black, Blue, Red, Magenta, Green, Cyan, Yellow
• Fargekommandoer angis med dialogboksen nedenfor, som dukker opp når du trykker
!f(FORMAT) b(Color Command) ( !f(FORMAT) i et program i BASE-modus).
Følgende tasteoperasjon skriver for eksempel inn fargekommandoen Blue.
RUN-modus: !f(FORMAT) b(Color Command) c(Blue)
BASE-modus: !f(FORMAT) c(Blue)
• Med unntak av ColorAuto og ColorClr kan fargekommandoer brukes i et program i
kombinasjon med kommandoene som er beskrevet nedenfor.
- Manuelle grafkommandoer (side 5-25)
Du kan angi fargen til en manuell graf ved å plassere en fargekommando foran
«Graph Y=» eller hvilken som helst annen grafkommando som kan skrives inn etter
!4(SKETCH) 5(GRAPH).
Eksempel: Red Graph Y = X
2
− 1
- Skissekommandoer
Du kan angi tegnefargen til en figur som tegnes med en skissekommando, ved å plassere
en fargekommando før følgende skissekommandoer.
Tangent, Normal, Inverse, PlotOn, PlotChg, F-Line, Line, Circle, Vertical, Horizontal, Text,
PxlOn, PxlChg, SketchNormal, SketchThick, SketchBroken, SketchDot, SketchThin
Eksempel: Green SketchThin Circle 2, 1, 2
- Listekommando
Du kan angi en farge for en liste ved å bruke syntaksene som vises nedenfor.
<fargekommando> List
n ( n = 1 til 26)
<fargekommando> List "delnavn"
Du kan angi en farge for et bestemt element i en liste ved å bruke syntaksene som vises
nedenfor.
<fargekommando> List
n [<elementnummer>] ( n = 1 til 26)
<fargekommando> List "delnavn" [<elementnummer>]
Eksempel: Blue List 1
Red List 1 [3]
8-29
- Følgende kommandoer kan også brukes sammen med fargekommandoer. Se sidetallene i
parentes for mer informasjon.
"<tekst>" («Tekstvisning», side 8-30), Locate (side 8-23), SetG-Color (side 8-32), Plot/Line-
Color (side 8-32)
• Fargekommandoer kan også brukes når du tegner grafer med funksjoner i Graph -modus
eller Statistics -modus i et program. For detaljer, se «Bruke graffunksjoner i et program»
(side 8-32) og «Bruke statistiske beregninger og grafer i et program» (side 8-35).
k Bruke fargeleggingskommandoer i et program
Med fargeleggingskommandoer kan du legge til skyggelegging i grafer. De to
fargeleggingskommandoene er følgende.
ColorNormal, ColorLighter
• Fargeleggingskommandoer angis med dialogboksen nedenfor, som dukker opp når du
trykker !f(FORMAT) c(Paint Command).
Følgende tasteoperasjon skriver for eksempel inn fargeleggingskommandoen ColorLighter.
!f(FORMAT) c(Paint Command) c(Lighter)
• For detaljer om syntakser som kan inkludere fargeleggingskommandoer, se «Bruke
statistiske beregninger og grafer i et program» (side 8-35).
8-30
k Tekstvisning
Du kan ta med tekst i et program ved ganske enkelt å sette teksten mellom doble
anførselstegn. Slik tekst vises på displayet under programkjøring, og det betyr at du kan legge
til merker for å skrive inn spørsmål og resultater.
Program Visning
"CASIO" CASIO
? → X ?
"X =" ? → X X = ?
• Eksemplet under viser hvordan du angir visningsfarge for en tekststreng ved å sette inn en
fargekommando før strengen i programmet.
Blue "CASIO"
• Hvis teksten følges av en beregningsformel, må du passe på å sette inn en utdatakommando
( ^) mellom teksten og beregningen.
• Setter du inn mer enn 21 tegn, vil teksten flytte ned til neste linje.
• Du kan angi opptil 255 byte med tekst i en kommentar.
k Bruke matriseradoperasjon i et program
Med disse kommandoene kan du manipulere radene i en matrise i et program.
• For dette programmet går du inn i Run-Matrix -modus og bruker deretter
matriseredigeringsprogrammet (Matrix Editor) til å skrive inn matrisen. Deretter går du inn i
Program -modus for å skrive inn programmet.
u Slik bytter du innholdet i to rader (Swap)
Eksempel 1 Slik bytter du verdiene i rad 2 og rad 3 i følgende matrise:
Matrise A =
1 2
3 4
5 6
Her er syntaksen som skal brukes for dette programmet.
Swap A , 2 , 3 _
Rader som skal byttes
Matrisenavn
Mat A
8-31
Kjøring av dette programmet gir følgende resultat.
u Slik beregner du en skalarmultiplikasjon ( `Row)
Eksempel 2 Slik beregner du produktet på rad 2 av matrisen i eksempel 1 og skalar 4
Her er syntaksen som skal brukes for dette programmet.
`Row 4 , A , 2 _
Rad
Matrisenavn
Multiplikator
Mat A
u Slik beregner du en skalarmultiplikasjon og legger til resultatene til en
annen rad ( `Row+)
Eksempel 3 Slik beregner du produktet av rad 2 i matrisen i eksempel 1 og skalar 4,
og legger deretter til resultatet i rad 3
Her er syntaksen som skal brukes for dette programmet.
`Row+ 4 , A , 2 , 3 _
Rader som skal legges til
Rad som det skal beregnes skalar multiplikasjon for
Matrisenavn
Multiplikator
Mat A
u Slik legger du sammen to rader (Row+)
Eksempel 4 Slik legger du sammen rad 2 og rad 3 i matrisen i eksempel 1
Her er syntaksen som skal brukes for dette programmet.
Row+ A , 2 , 3 _
Radnummer som det skal legges til
Radnummer som skal legges til
Matrisenavn
Mat A
8-32
k Bruke graffunksjoner i et program
Du kan bruke graffunksjoner i et program for å tegne komplekse grafer og legge grafer over
hverandre. Her vises forskjellige typer syntaks som du trenger når du programmerer med
graffunksjoner.
• V-Window View Window –5, 5, 1, –5, 5, 1 _
• Graffunksjon-inndata Y = Type _ ....................Angir graftype.
"X
2 – 3" → Y1*
1
_
• Graffarge SetG-Color Green, 1 _
• Graftegningsoperasjon DrawGraph
*
1
Skriv inn denne Y1 med J4(GRAPH) 1(Y) b(vist som ). En Syntax ERROR vil
komme til syne om du skriver inn «Y» med kalkulatorens taster.
u Syntaks i andre graffunksjoner
• V-Window View Window <Xmin>, <Xmax>, <Xscale>, <Ymin>, <Ymax>, <Yscale>,
<T
θ
min>, <T
θ
max>, <T
θ
ptch>
StoV-Win <areal til V-Win> ............. areal: 1 til 6
RclV-Win <areal til V-Win> .............. areal: 1 til 6
• Graph Color SetG-Color <fargekommando>, <grafareal> ....... areal: 1 til 20
SetG-Color <fargekommando>, <element i rekursjonsformel>
....... element an+1, bn+1, etc.
• Zoom Factor <X-faktor>, <Y-faktor>
ZoomAuto........................................ Ikke-parameter
• Pict StoPict <bildeareal> ........................ areal: 1 til 20
StoPict "mappenavn\filnavn"
RclPict <bildeareal> ........................ areal: 1 til 20
RclPict "mappenavn\filnavn"
• Skisse Plot/Line-Color <fargekommando>
Plot <X-koordinat>, <Y-koordinat>
PlotOn <X-koordinat>, <Y-koordinat>
PlotOff <X-koordinat>, <Y-koordinat>
PlotChg <X-koordinat>, <Y-koordinat>
PxlOn <linjenummer>, <kolonnenummer>
PxlOff <linjenummer>, <kolonnenummer>
PxlChg <linjenummer>, <kolonnenummer>
PxlTest(<linjenummer>, <kolonnenummer>
Text <linjenummer>, <kolonnenummer>, "<tekst>"
Text <linjenummer>, <kolonnenummer>, <uttrykk>
................. linjenummer: 1 til 187, kolonnenummer: 1 til 379
8-33
SketchThick <Skisse eller grafsetning>
SketchBroken <Skisse eller grafsetning>
SketchDot <Skisse eller grafsetning>
SketchNormal <Skisse eller grafsetning>
SketchThin <Skisse eller grafsetning>
Tangent <funksjon>, <X-koordinat>
Normal <funksjon>, <X-koordinat>
Inverse <funksjon>
Line .................. Ikke-parameter
F-Line <X-koordinat 1>, <Y-koordinat 1>, <X-koordinat 2>,
<Y-koordinat 2>
Circle <midtpunkt X-koordinat>, <midtpunkt Y-koordinat>,
<radius R-verdi>
Vertical <X-koordinat>
Horizontal <Y-koordinat>
k Bruke bakgrunnsbilde i et program
Du kan endre «Background»-innstillingen på Setup-skjermbildet fra et program.
• Syntaks når et bakgrunnsbilde vises
BG-Pict <bildeareal> [,a] ... areal: 1 til 20
BG-Pict "mappenavn\filnavn" [,a]
Hvis du legger til «a» på slutten, lastes det inn V-Window-verdier (som er lagret med
bildedata) når bakgrunnsbildet vises.
• Syntaks når et bakgrunnsbilde ikke vises (eller er skjult)
BG-None
k Bruke dynamiske graffunksjoner i et program
Bruk av dynamiske graffunksjoner i et program gjør det mulig å utføre gjentatte dynamiske
grafoperasjoner. Bruk syntaks slik som den som vises i eksempelet nedenfor ved utføring av
en dynamisk graftegningsoperasjon inne i et program.
• Formelinnmating for dynamisk graf
Y = Type_ ... Spesifiserer graftypen.
"AX2 − 3” → Y1*1_
• Spesifisere den dynamiske grafvariabelen
D Var A_
• Verdiområde for dynamisk graf
1 → D Start_
5 → D End_
1 → D pitch_
• Graftegningsoperasjon
DrawDyna
*
1
Skriv inn denne Y1 med J4(GRAPH) 1(Y) b(vist som ). En Syntax ERROR vil
komme til syne om du skriver inn «Y» med kalkulatorens taster.
8-34
k Bruke tabell- og graffunksjoner i et program
Tabell- og graffunksjoner i et program kan generere numeriske tabeller og utføre grafiske
operasjoner. Her vises forskjellige typer syntaks som du trenger når du programmerer med
tabell- og graffunksjoner.
• Innstilling av verdiområde for tabell. • Graftegningsoperasjon
1 → F Start _ Kontaktgraf: DrawFTG-Con
5 → F End _ Plottgraf: DrawFTG-Plt
1 → F pitch _
• Generere talltabell
DispF-Tbl
k Bruke tabell og graffunksjoner med rekursjon i et program
Når du har med tabell- og graffunksjoner med rekursjon i et program, kan du generere
numeriske tabeller og utføre grafiske operasjoner. Her vises forskjellige typer syntaks som du
må bruke når du programmerer med tabell- og graffunksjoner med rekursjon.
• Inndata til rekursjonsformelen
a
n +1
Type _ .... Angir rekursjonstype.
"3
a n
+ 2" → a n +1
_
"4
b n
+ 6" → b n +1
_
• Innstilling av verdiområde for tabell. • Generere talltabell
1 → R Start _ DispR-Tbl
5 → R End _ • Graftegningsoperasjon
1 →
a 0
_ Kontaktgraf: DrawR-Con, DrawR Σ -Con
2 →
b 0
_ Plottgraf: DrawR-Plt, DrawR Σ -Plt
1 →
a n
Start _ • Statistisk konvergens/divergens-graf
3 →
b n
Start _
(WEB-graf)
DrawWeb
a n +1
, 10
8-35
k Bruke listesorteringsfunksjoner i et program
Med disse funksjonene kan du sortere data i lister i stigende eller synkende rekkefølge.
• Stigende rekkefølge
SortA ( List 1, List 2, List 3 )
Lister som skal sorteres (opptil seks kan angis)
• Synkende rekkefølge
SortD ( List 1, List 2, List 3 )
Lister som skal sorteres (opptil seks kan angis)
k Bruke statistiske beregninger og grafer i et program
Når du inkluderer statistiske beregninger og grafoperasjoner i et program, kan du beregne og
tegne grafer for statistiske data.
u Sette betingelser og tegne en statistisk graf
Etter en StatGraph-kommando («S-Gph1», «S-Gph2» eller «S-Gph3») må du angi følgende
grafbetingelser:
• Tegne-/ikke-tegnestatus (DrawOn/DrawOff)
• Graph Type
• Plassering av data (listenavn) på
x -aksen
• Plassering av data (listenavn) på
y -aksen
• Plassering av frekvensdata (1 eller listenavn)
• Mark Type
• ColorLink-innstilling (X&Y, OnlyX, OnlyY, On, Off, X&Freq)
• Graph Color-innstilling (én av sju farger* eller ColorAuto)
Når «Pie» er angitt som Graph Type:
• Visningsinnstilling (% eller Data)
• Listespesifikasjonen for lagring av prosentandeldata (ingen eller listenavn)
Når «Pie» eller «Hist» er angitt som Graph Type:
• Områdefargeinnstilling (én av sju farger* eller ColorAuto)
• Innstilling for fargeleggingsstil (ColorNormal, ColorLighter)
• Innstilling for kantlinjefarge (én av sju farger* eller ColorClr)
8-36
Når «MedBox» er angitt som Graph Type:
• På/Av-innstilling for avvikende verdier
• Innstilling for boksfarge (én av sju farger*)
• Innstilling for værhårfarge (én av sju farger*)
• Innstilling for avvikende verdier (én av sju farger*)
• Innstilling for boksfyllfarge (én av sju farger* eller ColorAuto)
• Innstilling for fargelegging i boks (ColorNormal, ColorLighter)
Når «Bar» er angitt som Graph Type:
• Første data for søylediagram (listenavn)
• Andre og tredje data for søylediagram (listenavn)
• Søylediagrammets retning (Length eller Horizontal)
• Områdefargeinnstilling for hver datatype (én av sju farger* eller ColorAuto)
• Innstillinger for fargeleggingsstil for hver datatype (ColorNormal, ColorLighter)
• Fargeinnstilling for kantlinje for hver datatype (én av sju farger* eller ColorClr)
* Black, Blue, Red, Magenta, Green, Cyan, Yellow
Betingelsene som kreves for grafen, avhenger av graftypen. Se «Generelle grafinnstillinger»
(side 6-2).
• Dette er en spesifikasjon av en typisk betingelse for en graf for punktdiagram eller
xy -
linjegraf.
S-Gph1 DrawOn, Scatter, List 1, List 2, 1, Square, ColorLinkOff, ColorAuto
Hvis det dreier seg om en
xy -linjegraf, erstattes «Scatter» i spesifikasjonen over med
« xy Line».
• Dette er en typisk spesifikasjon av en grafbetingelse for et normalsannsynlighetsplott.
S-Gph1 DrawOn, NPPlot, List 1, Square, ColorLinkOff, Blue
• Dette er en typisk spesifikasjon av en grafbetingelse for et histogram.
S-Gph1 DrawOn, Hist, List 1, List 2, ColorLinkOff, Blue ColorLighter
• Dette er en typisk spesifikasjon av en grafbetingelse for en brutt graf.
S-Gph1 DrawOn, Broken, List 1, List 2, ColorLinkOff, Blue
• Dette er en typisk spesifikasjon av en grafbetingelse for en normaldistribusjonsgraf.
S-Gph1 DrawOn, N-Dist, List 1, List 2, Blue
• Dette er en typisk spesifikasjon av en grafbetingelse for en med-boksgraf.
S-Gph1 DrawOn, MedBox, List 1, 1, 1 , Yellow , Green , Blue , Red
Avvikende verdier På/Av (1: På, 0: Av)
Farge for avvikende verdier
Boksfarge
Værhårfarge
Boksfyllfarge
8-37
• Dette er en typisk spesifikasjon av en grafbetingelse for en regresjonsgraf.
S-Gph1 DrawOn, Linear, List 1, List 2, List 3, Blue
Samme format kan brukes for følgende typer grafer ved ganske enkelt å erstatte «Linear» i
spesifikasjonen ovenfor med den aktuelle graftypen.
Lineær regresjon............. Linear Logaritmisk regresjon ...........Log
Med-Med......................... Med-Med Eksponentiell regresjon ........ ExpReg(a·eˆb
x )
Kvadratisk regresjon ....... Quad ExpReg(a·bˆ
x )
Kubisk regresjon ............. Cubic Potensregresjon ...................Power
Kvartisk regresjon ........... Quart
• Dette er en typisk spesifikasjon av en betingelse for en regresjonsgraf basert på en
sinusfunksjon.
S-Gph1 DrawOn, Sinusoidal, List 1, List 2, Blue
• Det følgende er en typisk spesifikasjon av en grafbetingelse for et sektordiagram.
S-Gph1 DrawOn, Logistic, List 1, List 2, Blue
• Det følgende er en typisk spesifikasjon av en grafbetingelse for et sektordiagram.
S-Gph1 DrawOn, Pie, List 1, %, None, ColorLinkOff, ColorAuto ColorLighter, ColorClr
• Dette er en typisk spesifikasjon for en betingelse for et søylediagram.
S-Gph1 DrawOn, Bar, List 1, None, None, StickLength, ColorLinkOff, Blue ColorLighter,
Black, Red ColorLighter, Black, Green ColorLighter, Black
For å tegne en statistisk graf, skal du skrive inn «DrawStat»-kommandoen som følger
spesifikasjonslinjen for grafbetingelsen.
ClrGraph _
S-Wind Auto _
{1, 2, 3} → List 1 _
{1, 2, 3} → List 2 _
S-Gph1 DrawOn, Scatter, List 1, List 2, 1, Square, ColorLinkOff, ColorAuto _
DrawStat
8-38
k Bruke distribusjonsgrafer i et program
Spesialkommandoer brukes til å tegne distribusjonsgrafer i et program.
• Slik tegner du en normal, kumulativ distribusjonsgraf
DrawDistNorm < Lower >, < Upper > [,
σ
, ]
Populasjonens gjennomsnitt *
1
Populasjonens standardavvik *
1
Dataenes øvre grense
Dataenes nedre grense
*
1
Dette kan utelates. Hvis du utelater disse elementene, utføres beregningen ved hjelp av
= 1 og = 0.
• Hvis du kjører DrawDistNorm, utføres beregningen
ovenfor i henhold til de angitte betingelsene, og grafen
tegnes. Nå er ZLow < x < ZUp-regionen på grafen
fylt inn.
• Samtidig blir p -, ZLow- og ZUp-beregningsresultatverdiene tilordnet henholdsvis variablene
p , ZLow og ZUp, og p blir tilordnet Ans.
• Slik tegner du en Student- t kumulativ distribusjonsgraf
DrawDistT < Lower >, < Upper >, < df >
Frihetsgrad
Dataenes øvre grense
Dataenes nedre grense
• Hvis du kjører DrawDistT, utføres beregningen ovenfor i henhold til de angitte betingelsene,
og grafen tegnes. Nå blir Lower <
x < Upper-regionen på grafen fylt ut.
• Samtidig blir beregningsresultatverdien
p og de inntastede verdiene for Lower og Upper
tilordnet henholdsvis variablene
p , tLow og tUp, og p tilordnes Ans.
πσ
2
p = dx
1e–2 2
σ
(x – μ)2
μ
Upper
Lower
∫
ZUp =
σ
Upper –
μ
ZLow =
σ
Lower –
μ
tLow = Lower tUp = Upper
Γ2
df + 1
df
x2
1 +
df + 1
2
p = ×
–
Γ2
df dx
df
×
π
Upper
Lower
∫
8-39
• Slik tegner du en 2
kumulativ distribusjonsgraf
DrawDistChi < Lower >, < Upper >, < df >
Frihetsgrad
Dataenes øvre grense
Dataenes nedre grense
• Hvis du kjører DrawDistChi, utføres beregningen ovenfor i henhold til de angitte
betingelsene, og grafen tegnes. Nå blir Lower < x < Upper-regionen på grafen fylt ut.
• Samtidig tilordnes beregningsresultatet variablene
p og Ans.
• Slik tegner du en F -kumulativ distribusjonsgraf
DrawDistF < Lower >, < Upper >, < ndf >, < ddf >
Frihetsgrader i nevneren
Frihetsgrader i telleren
Dataenes øvre grense
Dataenes nedre grense
• Hvis du kjører DrawDistF, utføres beregningen ovenfor i henhold til de angitte betingelsene,
og grafen tegnes. Nå blir Lower < x < Upper-regionen på grafen fylt ut.
• Samtidig tilordnes beregningsresultatet
p variablene p og Ans.
1
p = ×
Γ2
df
df
2df
2××
2
1dxx – 1 x
2
e–
Upper
Lower
∫
ndf
2ndf
2
p = ×××
–
Γ2
ndf + ddf
×
Γ2
ndf Γ2
ddf ddf
ndf
ndf + ddf
2
ddf
ndf × xdxx – 1 1 +
Upper
Lower
∫
8-40
k Utfører statistiske beregninger i et program
• Statistiske beregninger med én variabel
1-Variable List1 , List 2
Frekvensdata (Frequency)
x -aksedata (XList)
• Statistiske beregninger med parvise variabler
2-Variable List 1 , List 2 , List 3
Frekvensdata (Frequency)
y -aksedata (YList)
x -aksedata (XList)
• Statistisk regresjonsberegning
LinearReg(a
x +b) List 1 , List 2 , List 3
Frekvensdata (Frequency)
y -aksedata (YList)
x -aksedata (XList)
* Alle de følgende kan angis som beregningstype.
LinearReg(a
x +b) ......lineær regresjon ( ax + b -type)
LinearReg(a+b
x ) ......lineær regresjon ( a + bx -type)
Med-MedLine ...........Med-Med-beregning
QuadReg .................kvadratisk regresjon
CubicReg .................kubisk regresjon
QuartReg .................kvartisk regresjon
LogReg ....................logaritmisk regresjon
ExpReg(a·eˆb
x )........eksponentiell regresjon ( a · e bx
-type)
ExpReg(a·bˆ
x )..........eksponentiell regresjon ( a · b x
-type)
PowerReg ................potensregresjon
• Statistisk beregning med sinusregresjon
SinReg List 1 , List 2
y -aksedata (YList)
x -aksedata (XList)
Beregnings
type*
8-41
• Statistisk beregning med logistikkregresjon
LogisticReg List 1 , List 2
y -aksedata (YList)
x -aksedata (XList)
k Utføre distribusjonsberegninger i et program
• Følgende verdier skiftes ut når hvilke som helst av argumentene i hakeparentes ([ ]) utelates.
σ
=1, =0, tail=L (Left)
• For beregningsformelen til hver sannsynlighetstetthetsfunksjon, se «Statistisk formel»
(side 6-69).
• Normaldistribusjon
NormPD(: Returnerer normal sannsynlighetstetthet ( p -verdi) for de angitte dataene.
Syntaks: NormPD(
x [,
σ
, )]
• En enkeltverdi eller en liste kan angis for
x . Beregningsresultat p tilordnes variabler p og Ans
(ListAns når
x er en liste).
NormCD(: Returnerer den normale kumulative distribusjonen (
p -verdi) for de angitte dataene.
Syntaks: NormCD(Lower, Upper[,
σ
, )]
• Enkeltverdier eller lister kan angis for Lower og Upper. Beregningsresultatene
p , ZLow og
ZUp tilordnes henholdsvis variablene
p , ZLow og ZUp. Beregningsresultatet p tilordnes også
Ans (ListAns når Lower og Upper er lister).
InvNormCD(: Returnerer invertert normal kumulativ distribusjon (nedre og/eller øvre verdi(er))
for den angitte
p -verdien.
Syntaks: InvNormCD([ "L(eller –1) eller R(eller 1) eller C(eller 0)" , ]
p [,
σ
, ])
tail (Left, Right, Central)
• En enkeltverdi eller en liste kan angis for p . Beregningsresultater mates ut i henhold til
haleinnstillingen som er beskrevet nedenfor.
tail = Left
Upper-verdien tilordnes variablene
x 1InvN og Ans (ListAns når p er en liste).
tail = Right
Lower-verdien tilordnes variablene
x 1InvN og Ans (ListAns når p er en liste).
tail = Central
Lower- og Upper-verdiene tilordnes henholdsvis variablene
x 1InvN og x 2InvN. Bare Lower
tilordnes Ans (ListAns når p er en liste).
8-42
• Student- t -distribusjon
tPD(: Returnerer Student- t sannsynlighetstetthet ( p -verdi) for de angitte dataene.
Syntaks: tPD(
x , df [)]
• En enkeltverdi eller en liste kan angis for
x . Beregningsresultat p tilordnes variabler p og Ans
(ListAns når x er en liste).
tCD(: Returnerer Student-
t kumulativ distribusjon ( p -verdi) for de angitte dataene.
Syntaks: tCD(Lower,Upper,
df [)]
• Enkeltverdier eller lister kan angis for Lower og Upper. Beregningsresultatene
p , tLow og tUp
tilordnes henholdsvis variablene p , tLow og tUp. Beregningsresultatet p tilordnes også Ans
(ListAns når Lower og Upper er lister).
InvTCD(: Returnerer den inverterte Student-
t kumulative distribusjonen (Lower-verdi) for den
angitte p -verdien.
Syntaks: InvTCD(
p , df [)]
• En enkeltverdi eller en liste kan angis for
p . Lower-verdien tilordnes variablene x Inv og Ans
(ListAns når
p er en liste).
• 2
distribusjon
ChiPD(: Returnerer 2
sannsynlighetstetthet ( p -verdi) for de angitte dataene.
Syntaks: ChiPD(
x , df [)]
• En enkeltverdi eller en liste kan angis for
x . Beregningsresultat p tilordnes variabler p og Ans
(ListAns når x er en liste).
ChiCD(: Returnerer
2
kumulativ distribusjon ( p -verdi) for de angitte dataene.
Syntaks: ChiCD(Lower,Upper,
df [)]
• Enkeltverdier eller lister kan angis for Lower og Upper. Beregningsresultat
p tilordnes
variablene p og Ans (ListAns når Lower og Upper er lister).
InvChiCD(: Returnerer den inverterte
2
kumulative distribusjonen (Lower verdi) for den
angitte p -verdien.
Syntaks: InvChiCD(
p , df [)]
• En enkeltverdi eller en liste kan angis for
p . Lower-verdien tilordnes variablene x Inv og Ans
(ListAns når p er en liste).
8-43
• F distribusjon
FPD(: Returnerer F sannsynlighetstetthet ( p -verdi) for de angitte dataene.
Syntaks: FPD(
x , ndf , ddf [)]
• En enkeltverdi eller en liste kan angis for
x . Beregningsresultat p tilordnes variabler p og Ans
(ListAns når
x er en liste).
FCD(: Returnerer
F kumulativ distribusjon ( p -verdi) for de angitte dataene.
Syntaks: FCD(Lower,Upper,
ndf , ddf [)]
• Enkeltverdier eller lister kan angis for Lower og Upper. Beregningsresultat
p tilordnes
variablene p og Ans (ListAns når Lower og Upper er lister).
InvFCD(: Returnerer den inverterte
F kumulative distribusjonen (Lower-verdi) for de angitte
dataene.
Syntaks: InvFCD(
p , ndf , ddf [)]
• En enkeltverdi eller en liste kan angis for
p . Lower-verdien tilordnes variablene x Inv og Ans
(ListAns når p er en liste).
• Binomial distribusjon
BinomialPD(: Returnerer den binomiale sannsynligheten ( p -verdi) for de angitte dataene.
Syntaks: BinomialPD([
x ,] n ,P[)]
• En enkeltverdi eller en liste kan angis for
x . Beregningsresultat p tilordnes variabler p og Ans
(ListAns når x er en liste).
BinomialCD(: Returnerer den binomiale kumulative distribusjonen (
p -verdi) for de angitte
dataene.
Syntaks: BinomialCD([[Lower,] Upper,]
n ,P[)]
• Enkeltverdier eller lister kan angis for Lower og Upper. Beregningsresultat
p tilordnes
variablene p og Ans (eller ListAns).
InvBinomialCD(: Returnerer den inverterte binomiale kumulative distribusjonen for de angitte
dataene.
Syntaks: InvBinomialCD(
p , n ,P[)]
• En enkeltverdi eller en liste kan angis for
p . Beregningsresultatets X-verdi tilordnes
variablene
x Inv og Ans (ListAns når p er en liste).
8-44
• Poisson-distribusjon
PoissonPD(: Returnerer Poisson-sannsynlighet ( p -verdi) for de angitte dataene.
Syntaks: PoissonPD(
x , [)]
• En enkeltverdi eller en liste kan angis for
x . Beregningsresultat p tilordnes variabler p og Ans
(ListAns når x er en liste).
PoissonCD(: Returnerer Poisson kumulativ distribusjon (
p -verdi) for de angitte dataene.
Syntaks: PoissonCD([Lower,] Upper,
[)]
• Enkeltverdier eller lister kan angis for Lower og Upper. Beregningsresultat
p tilordnes
variablene p og Ans (eller ListAns).
InvPoissonCD(: Returnerer den inverterte kumulative Poisson-distribusjonen for de angitte
dataene.
Syntaks: InvPoissonCD(
p , [)]
• En enkeltverdi eller en liste kan angis for
p . Beregningsresultatets X-verdi tilordnes
variablene x Inv og Ans (ListAns når p er en liste).
• Geometrisk distribusjon
GeoPD(: Returnerer den geometriske sannsynligheten ( p -verdi) for de angitte dataene.
Syntaks: GeoPD(
x , P[)]
• En enkeltverdi eller en liste kan angis for
x . Beregningsresultat p tilordnes variabler p og Ans
(ListAns når x er en liste).
GeoCD(: Returnerer den geometriske kumulative distribusjonen (
p -verdi) for de angitte
dataene.
Syntaks: GeoCD([Lower,] Upper,P[)]
• Enkeltverdier eller lister kan angis for Lower og Upper. Beregningsresultat
p tilordnes
variablene
p og Ans (eller ListAns).
InvGeoCD(: Returnerer den inverterte geometriske kumulative distribusjonen for de angitte
dataene.
Syntaks: InvGeoCD(
p ,P[)]
• En enkeltverdi eller en liste kan angis for
p . Beregningsresultatet tilordnes variablene x Inv og
Ans (ListAns når p er en liste).
8-45
• Hypergeometrisk distribusjon
HypergeoPD(: Returnerer den hypergeometriske sannsynligheten ( p -verdi) for de angitte
dataene.
Syntaks: HypergeoPD(
x , n , M, N[)]
• En enkeltverdi eller en liste kan angis for
x . Beregningsresultat p tilordnes variabler p og Ans
(ListAns når
x er en liste).
HypergeoCD(: Returnerer den hypergeometriske kumulative distribusjonen (
p -verdi) for de
angitte dataene.
Syntaks: HypergeoCD([Lower,] Upper,
n , M, N[)]
• Enkeltverdier eller lister kan angis for Lower og Upper. Beregningsresultat
p tilordnes
variablene p og Ans (eller ListAns).
InvHypergeoCD(: Returnerer den inverterte hypergeometriske kumulative distribusjonen for
de angitte dataene.
Syntaks: InvHypergeoCD(
p , n , M, N[)]
• En enkeltverdi eller en liste kan angis for
p . Beregningsresultatets X-verdi tilordnes
variablene x Inv og Ans (ListAns når p er en liste).
k Bruke TEST-kommandoen for å kjøre en kommando i et program
• Det følgende er spesifikasjonsverdiene for kommandoens argument « condition».
«<» eller –1 når
< 0
« ≠ » eller 0 når ≠ 0
«>» eller 1 når > 0
Det ovennevnte gjelder også for spesifikasjonsmetodene «
ρ
condition» og « &
ρ
condition».
• For forklaringer av argumenter, se «Tester» (side 6-33) og «Inntastings- og utdataledd for
tester, konfidensintervall og distribusjon» (side 6-66).
• For beregningsformelen til hver kommando, se «Statistisk formel» (side 6-69).
• Z Test
OneSample Z Test: Utfører 1-Utvalg Z -testberegning.
Syntaks: OneSample
Z Test " condition", 0
,
σ
, o, n
Resultatverdier: z , p , o, n tilordnes henholdsvis variablene z , p , o, n og til ListAns-
elementer 1 til og med 4.
Syntaks: OneSample
Z Test " condition", 0
,
σ
, List[, Freq]
Resultatverdier:
z , p , o, s
x
, n tilordnes henholdsvis variablene z , p , o, s
x
, n og til ListAns-
elementene 1 til og med 5.
8-46
TwoSample Z Test: Utfører 2-Utvalg Z -testberegning.
Syntaks: TwoSample
Z Test " 1
condition",
σ
1
,
σ
2
, o1
, n 1
, o2
, n 2
Resultatverdier: z , p , o1
, o2
, n 1
, n
2
tilordnes henholdsvis variablene z , p , o1
, o2
, n 1
, n
2
og til
ListAns-elementer 1 til og med 6.
Syntaks: TwoSample
Z Test " 1
condition",
σ
1
,
σ
2
, List1, List2[, Freq1 [, Freq2]]
Resultatverdier:
z , p , o1
, o2
,
s
x 1
, s
x 2
, n 1
, n 2
tilskrives henholdsvis variablene z , p , o1
, o2
,
s
x 1
,
s
x 2
, n 1
, n 2
og ListAns-elementene 1 til og med 8.
OneProp Z Test: Utfører 1-proportion Z -testberegning.
Syntaks: OneProp
Z Test " p condition", p 0
, x , n
Resultatverdier: z , p , pˆ , n tilordnes henholdsvis variablene z , p , pˆ , n og til ListAns-
elementer 1 til og med 4.
TwoProp Z Test: Utfører 2-proporsjons Z -testberegning.
Syntaks: TwoProp
Z Test " p 1
condition", x 1
, n 1
, x 2
, n 2
Resultatverdier: z , p , pˆ
1
, pˆ
2
, pˆ , n
1
, n
2
tilordnes henholdsvis variablene z , p , pˆ
1
, pˆ
2
, pˆ , n
1
, n
2
og ListAns-elementene 1 til og med 7.
• t Test
OneSampleTTest: Utfører 1-Utvalg t -testberegning.
Syntax: OneSampleTTest "
condition", 0
, o, s
x
, n
OneSampleTTest "
condition", 0
, List[, Freq]
Resultatverdier:
t , p , o, s
x
, n tilordnes henholdsvis variablene med samme navn og
ListAns-elementene 1 til og med 5.
TwoSampleTTest: Utfører 2-Utvalg t -testberegning.
Syntaks: TwoSampleTTest "
1
condition", o1
, s
x 1
, n 1
, o2
, s
x 2
, n 2
[,Pooled condition]
TwoSampleTTest "
1
condition", List1, List2, [, Freq1[, Freq2[,
Pooled condition ]]]
Resultatverdier: Når Pooled condition = 0,
t , p , df , o1,
o2
, s
x 1
, s
x 2
, n 1
, n 2
tilordnes variablene
henholdsvis med de samme navnene og til ListAns-elementer 1 til og
med 9.
Når Pooled condition = 1, t, p, df, o1, o2, sx1, sx2, sp, n1, n2 tilordnes
henholdsvis til variablene med de samme navnene og til ListAns-
elementene 1 til og med 10.
Merk: Angi 0 når du ønsker å skru av Pooled condition og 1 når du ønsker
å skru den på. Hvis inntastingen utelates, behandles det som Pooled
condition av.
LinRegTTest: Utfører lineær regresjon t -testberegning.
Syntaks: LinRegTTest "
&
ρ
condition", XList, YList[, Freq]
Resultatverdier:
t , p , df , a, b, s, r, r
2
tilordnes variablene henholdsvis med de samme
navnene og ListAns elementene 1 til 8.
8-47
• 2
Test
ChiGOFTest: Utfører en chi-square egnethetstest.
Syntaks: ChiGOFTest List1, List2, df, List3
List 1 er Observed liste, List 2 er Expected liste, og List 3 er CNTRB-
listen.
Resultatverdier:
2
, p , df tilordnes henholdsvis variablene med de samme navnene og
ListAns-elementene 1 til og med 3. CNTRB-listen lagres i List 3.
ChiTest: Kjører en chi-square-test.
Syntaks: ChiTest MatA, MatB
(MatA er Observed -matrisen og MatB er Expected -matrisen.)
Resultatverdier:
2
, p , df tilordnes henholdsvis variablene med de samme navnene og
ListAns-elementene 1 til og med 3. Expected-matrisen tilordnes MatB.
• F Test
TwoSample F Test: Utfører 2-Utvalg F -testberegning.
Syntaks: TwoSample
F Test "
σ
1
condition", s
x 1
, n 1
, s
x 2
, n 2
Resultatverdier: F , p , s
x 1
, s
x 2
, n 1
, n 2
tilordnes henholdsvis variablene med de samme
navnene og ListAns-elementene 1 til og med 6.
Syntaks: TwoSample
F Test "
σ
1
condition", List1, List2, [, Freq1 [, Freq2]]
Resultatverdier:
F , p , o1
, o2
, s
x 1
, s
x 2
, n 1
, n 2
tilordnes henholdsvis variablene med de samme
navnene og ListAns-elementene 1 til og med 8.
• ANOVA
OneWayANOVA: Utfører enfaktors ANOVA-variansanalyse.
Syntax: OneWayANOVA List1, List2
(List1 er Factor-listen (A) og List2 er Dependent-listen.)
Resultatverdier: Adf, Ass, Ams, AF, Ap, ERRdf, ERRss, ERRms tilordnes henholdsvis
variablene Adf, SSa, MSa, Fa, pa, Edf, SSe, MSe.
Resultatverdiene tilordnes også MatAns, som vist nedenfor.
TwoWayANOVA: Utfører tofaktors ANOVA-variansanalyse.
Syntaks: TwoWayANOVA List1, List2, List3
(List1 er Factor-listen (A), List2 er Factor-listen (B) og List3 er
Dependent-listen.)
MatAns = Adf
ERRdf
Ass
ERRss
Ams
ERRms
AF
0
Ap
0
8-48
Resultatverdier: Adf, Ass, Ams, AF, Ap, Bdf, Bss, Bms, BF, Bp, ABdf, ABss, ABms, ABF,
ABp, ERRdf, ERRss, ERRms tilordnes henholdsvis variablene Adf, SSa,
MSa, Fa, pa, Bdf, SSb, MSb, Fb, pb, ABdf, SSab, MSab, Fab, pab, Edf,
SSe, MSe.
Resultatverdiene tilordnes også MatAns, som vist nedenfor.
k Utføre finansberegninger i et program
• Setup-kommandoer
• Dato-modusinnstilling for finansberegninger
DateMode365 ....... 365 dager
DateMode360 ....... 360 dager
• Innstilling for betalingsperiode
PmtBgn ................. Start på periode
PmtEnd ................. Slutt på periode
• Beregning av betalingsperioder for obligasjoner
PeriodsAnnual ...... Årlig
PeriodsSemi ......... Halvårlig
• Kommandoer for finansberegninger
For betydningen av hvert argument, se «Kapittel 7 Økonomiske beregninger».
• Vanlig rente
Smpl_SI: Returnerer renten basert på beregning av vanlig rente.
Syntaks: Smpl_SI(
n , I %, PV)
Smpl_SFV: Returnerer hele hovedstolen og renten basert på beregning av vanlig rente.
Syntaks: Smpl_SFV(
n , I %, PV)
MatAns =
Adf
Bdf
ABdf
ERRdf
Ass
Bss
ABss
ERRss
Ams
Bms
ABms
ERRms
AF
BF
ABF
0
Ap
Bp
ABp
0
8-49
• Rentes rente
Merk:
• P/Y og C/Y kan utelates for alle beregninger av rentes rente. Når de utelates, utføres
beregninger ved hjelp av P/Y=12 og C/Y=12.
• Hvis du utfører en beregning som bruker en funksjon for rentes rente, (Cmpd_n(,
Cmpd_I%(, Cmpd_PV(, Cmpd_PMT(, Cmpd_FV(), vil argument(ene) du skriver inn, og
beregningsresultatene, lagres i programmets variabler (
n , I %, PV , osv.). Hvis du utfører en
beregning som bruker noen annen type funksjon for økonomiske beregninger, tilordnes ikke
argumentet og beregningen variablene.
Cmpd_n: Returnerer antall perioder for rentes rente.
Syntaks: Cmpd_
n ( I %, PV, PMT, FV, P/Y, C/Y)
Cmpd_I%: Returnerer årlig rente.
Syntaks: Cmpd_
I %( n , PV, PMT, FV, P/Y, C/Y)
Cmpd_PV: Returnerer nåværende verdi (lånebeløp for avdragsbetaling, hovedstol for
sparing).
Syntaks: Cmpd_PV(
n , I %, PMT, FV, P/Y, C/Y)
Cmpd_PMT: Returnerer verdier for like innskrivings-/resultatverdier (betalingsbeløp for
avdragsbetalinger, beløp deponert for sparing) for en fastsatt periode.
Syntaks: Cmpd_PMT(
n , I %, PV, FV, P/Y, C/Y)
Cmpd_FV: Returnerer det endelige innskrivings-/resultatbeløpet eller total hovedstol og
rente.
Syntaks: Cmpd_FV(
n , I %, PV, PMT, P/Y, C/Y)
• Kontantstrøm (Investeringsvurdering)
Cash_NPV: Returnerer netto nåværende verdi.
Syntaks: Cash_NPV(
I %, Csh)
Cash_IRR: Returnerer intern avkastning.
Syntaks: Cash_IRR(Csh)
Cash_PBP: Returnerer tilbakebetalingsperioden.
Syntaks: Cash_PBP(
I %, Csh)
Cash_NFV: Returnerer netto framtidig verdi.
Syntaks: Cash_NFV(
I %, Csh)
• Amortisering
Amt_BAL: Returnerer gjenværende hovedstolbalanse som følger betaling PM2.
Syntaks: Amt_BAL(PM1, PM2,
I %, PV, PMT, P/Y, C/Y)
Amt_INT: Returnerer renten betalt for betaling PM1.
Syntaks: Amt_INT(PM1, PM2,
I %, PV, PMT, P/Y, C/Y)
Amt_PRN: Returnerer hovedstol og rente betalt for betaling PM1.
Syntaks: Amt_PRN(PM1, PM2,
I %, PV, PMT, P/Y, C/Y)
8-50
Amt_ Σ INT: Returnerer total hovedstol og rente betalt fra betaling PM1 til PM2.
Syntaks: Amt_ Σ INT(PM1, PM2,
I %, PV, PMT, P/Y, C/Y)
Amt_ Σ PRN: Returnerer total hovedstol betalt fra betaling PM1 til PM2.
Syntaks: Amt_ Σ PRN(PM1, PM2,
I %, PV, PMT, P/Y, C/Y)
• Omregning av rentefot
Cnvt_EFF: Returnerer rentefoten omregnet fra nominell rentefot til effektiv rentefot.
Syntaks: Cnvt_EFF(
n , I %)
Cnvt_APR: Returnerer rentefoten omregnet fra effektiv rentefot til nominell rentefot.
Syntaks: Cnvt_APR(
n , I %)
• Kostnad, salgspris, beregninger av fortjenestemargin
Cost: Returnerer kostnaden basert på en angitt salgspris og fortjenestemargin.
Syntaks: Cost(Sell, Margin)
Sell: Returnerer salgspris basert på en angitt kostnad og margin.
Syntaks: Sell(Cost, Margin)
Margin: Returnerer fortjenestemarginen basert på en angitt kostnad og salgspris.
Syntaks: Margin(Cost, Sell)
• Dag/dato-beregninger
Days_Prd: Returnerer antall dager fra en angitt d1 til angitt d2.
Syntaks: Days_Prd(MM1, DD1, YYYY1, MM2, DD2, YYYY2)
• Obligasjonsberegninger
Bond_PRC: Returnerer obligasjonspriser i listeform basert på angitte betingelser.
Syntaks: Bond_PRC(MM1, DD1, YYYY1, MM2, DD2, YYYY2, RDV, CPN, YLD) = {PRC,
INT, CST}
Bond_YLD: Returnerer utbyttet basert på angitte betingelser.
Syntaks: Bond_YLD(MM1, DD1, YYYY1, MM2, DD2, YYYY2, RDV, CPN, PRC)
8-51
7. Kommandolisten i Program-modus
RUN-program
4(MENU) tast
Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kommando
STAT DRAW On DrawOn
Off DrawOff
GRAPH S-Gph1 S-Gph1_
S-Gph2 S-Gph2_
S-Gph3 S-Gph3_
Scatter Scatter
xyLine xyLine
Hist Hist
Box MedBox
Bar Bar
N-Dist N-Dist
Broken Broken
XLinear
Med Med-Med
X
2
Quad
X
3
Cubic
X
4
Quart
Log Log
*1 (se side 8-57)
Power Power
Sin Sinusoidal
NPPlot NPPlot
Logistic Logistic
Pie Pie
List List_
TYPE *2 (se side 8-57)
DIST DrawN DrawDistNorm_
DrawT DrawDistT_
DrawC DrawDistChi_
DrawF DrawDistF_
CALC 1-VAR 1-Variable_
2-VAR 2-Variable_
*3 (se side 8-57)
Med Med-MedLine_
X
2
QuadReg_
X
3
CubicReg_
X
4
QuartReg_
Log LogReg_
*4 (se side 8-57)
Power PowerReg_
Sin SinReg_
Logistic LogisticReg_
MAT Swap Swap_
½Row `Row_
½Row+ `Row+_
Row+ Row+_
LIST SortA SortA(
SortD SortD(
GRAPH SEL On G_SelOn_
Off G_SelOff_
TYPE Y= Y=Type
r= r=Type
Param ParamType
X= X=Type
Y> Y>Type
Y< Y<Type
Y≥Y≥
≥
Type
Y≤Y
≤
Type
X> X>Type
X< X<Type
X≥X
≥
Type
X≤X
≤
Type
STYLE — NormalG_
—ThickG_
·····
BrokenThickG_
······
DotG_
—
ThinG_
GPH-MEM Store StoGMEM_
Recall RclGMEM_
GRHCLR SetG-Color_
DYNA On D_SelOn_
Off D_SelOff_
Var D_Var_
TYPE Y= Y=Type
r= r=Type
Param ParamType
GRHCLR SetG-Color_
TABLE On T_SelOn_
Off T_SelOff_
TYPE Y= Y=Type
r= r=Type
Param ParamType
STYLE — NormalG_
—ThickG_
·····
BrokenThickG_
······
DotG_
—
ThinG_
GRHCLR SetG-Color_
RECURSION SEL+S On R_SelOn_
Off R_SelOff_
—NormalG_
—ThickG_
·····
BrokenThickG_
······
DotG_
—
ThinG
TYPE ananType
an+1 an+1Type
an+2 an+2Type
n.an.. nn
anan
an+1 an+1
an+2 an+2
bnbn
bn+1 bn+1
bn+2 bn+2
cncn
cn+1 cn+1
cn+2 cn+2
Σan
Σ
an
Σan+1
Σ
an+1
8-52
Σan+2 Σ
Σ
an+2
Σbn
Σ
bn
Σbn+1
Σ
bn+1
Σbn+2
Σ
bn+2
Σcn
Σ
cn
Σcn+1
Σ
cn+1
Σcn+2
Σ
cn+2
RANGE a0Sel_a0
a1Sel_a1
GRHCLR SetG-Color_
K tast
Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kommando
LIST List List_
Lst→Mat List→Mat(
Dim Dim_
Fill( Fill(
Seq Seq(
Min Min(
Max Max(
Mean Mean(
Med Median(
Augment Augment(
Sum Sum_
Prod Prod_
Cuml Cuml_
%Percent_
ΔList Δ
Δ
List_
MAT/VCT Mat Mat_
Mat→Lst Mat→List(
Det Det_
Trn Trn_
Augment Augment(
Identity Identity_
Dim Dim_
Fill( Fill(
Ref Ref_
Rref Rref_
Vct Vct_
DotP( DotP(
CrossP( CrossP(
Angle( Angle(
UnitV( UnitV(
Norm( Norm(
COMPLEX i i
Abs Abs_
Arg Arg_
Conjg Conjg_
ReP ReP_
ImP ImP_
'r∠
θ
'r∠
θ
'a+bi 'a+bi
CALC Solve Solve(
d/dxd/dx(
d
2
/dx
2
d
2
/dx
2
(
∫
dx
∫
∫
(
SolveN SolveN(
FMin FMin(
FMax FMax(
Σ(Σ
Σ
(
logablogab(
Int÷ _Int÷_
Rmdr _Rmdr_
Simp 'Simp_
STAT xˆxˆ
yˆ yˆ
DIST *5 (se side 8-57)
StdDev s StdDev(
σStdDev_
σ
(
Var s
2
Variance(
σ
2
Variance_
σ
2
(
TEST *6 (se side 8-57)
CONVERT*
7
(se side 8-58) ''
LENGTH fm [fm]
Å[Å]
μm [μm]
mm [mm]
cm [cm]
m[m]
km [km]
AU [AU]
I.y. [I.y.]
pc [pc]
Mil [Mil]
in [in]
ft [ft]
yd [yd]
fath [fath]
rd [rd]
mile [mile]
n mile [n mile]
AREA cm² [cm²]
m² [m²]
ha [ha]
km² [km²]
in² [in²]
ft² [ft²]
yd² [yd²]
acre [acre]
mile² [mile²]
VOLUME cm³ [cm³]
mL [mL]
L[L]
m³ [m³]
in³ [in³]
ft³ [ft³]
fl_oz(UK) [fl_oz(UK)]
fl_oz(US) [fl_oz(US)]
gal(US) [gal(US)]
gal(UK) [gal(UK)]
pt [pt]
qt [qt]
tsp [tsp]
tbsp [tbsp]
cup [cup]
TIME ns [ns]
μs [μs]
ms [ms]
8-53
s[s]
min [min]
h[h]
day [day]
week [week]
yr [yr]
s-yr [s-yr]
t-yr [t-yr]
TMPR °C[°C]
K[K]
°F[°F]
°R[°R]
VELOCITY m/s [m/s]
km/h [km/h]
knot [knot]
ft/s [ft/s]
mile/h [mile/h]
MASS u [u]
mg [mg]
g[g]
kg [kg]
mton [mton]
oz [oz]
lb [lb]
slug [slug]
ton(short) [ton(short)]
ton(long) [ton(long)]
FORCE N [N]
lbf [lbf]
tonf [tonf]
dyne [dyne]
kgf [kgf]
PRESSURE Pa [Pa]
kPa [kPa]
mmH2O[mmH2O]
mmHg [mmHg]
atm [atm]
inH2O[inH2O]
inHg [inHg]
lbf/in² [lbf/in²]
bar [bar]
kgf/cm² [kgf/cm²]
ENERGY eV [eV]
J[J]
calth [calth]
cal15 [cal15]
calIT [calIT]
kcalth [kcalth]
kcal15 [kcal15]
kcalIT [kcalIT]
I-atm [I-atm]
kW•h[kW•h]
ft•lbf [ft•lbf]
Btu [Btu]
erg [erg]
kgf•m[kgf•m]
POWER W [W]
calth/s [calth/s]
hp [hp]
ft•lbf/s [ft•lbf/s]
Btu/min [Btu/min]
HYPERBL sinh sinh_
cosh cosh_
tanh tanh_
sinh
–1
sinh
–1
_
cosh
–1
cosh
–1
_
tanh
–1
tanh
–1
_
PROB x! !
nPr P
nCr C
RAND Ran# Ran#_
Int RanInt#(
Norm RanNorm#(
Bin RanBin#(
List RanList#(
Samp RanSamp#(
P( P(
Q( Q(
R( R(
t( t(
NUMERIC Abs Abs_
Int Int_
Frac Frac_
Rnd Rnd
Intg Intg_
RndFix RndFix(
GCD GCD(
LCM LCM(
MOD MOD(
MOD_Exp MOD_Exp(
ANGLE ° °
°
rr
gg
° ’ ’’
Pol( Pol(
Rec( Rec(
'DMS 'DMS
ENG-SYM m m
μμ
nn
pp
ff
kk
MM
GG
TT
PP
EE
PICTURE Store StoPict_
Recall RclPict_
OPEN *8 (se side 8-58)
FUNCMEM fn fn
LOGIC And _And_
Or _Or_
Not Not_
Xor Xor_
CAPTURE Recall RclCapt_
FINANCE SIMPLE SI Smpl_SI(
SFV Smpl_SFV(
COMPND n Cmpd_n(
8-54
I% Cmpd_I%(
PV Cmpd_PV(
PMT Cmpd_PMT(
FV Cmpd_FV(
CASH NPV Cash_NPV(
IRR Cash_IRR(
PBP Cash_PBP(
NFV Cash_NFV(
AMORTZN BAL Amt_BAL(
INT Amt_INT(
PRN Amt_PRN(
ΣINT Amt_ΣINT(
ΣPRN Amt_ΣPRN(
CONVERT EFF Cnvt_EFF(
APR Cnvt_APR(
COST Cost Cost(
Sell Sell(
Margin Margin(
DAYS PRD Days_Prd(
BOND PRC Bond_PRC(
YLD Bond_YLD(
J tast
Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kommando
V-WIN X min Xmin
max Xmax
scale Xscl
dot Xdot
Ymin
Ymin
max Ymax
scale Yscl
T,
θ
min T
θ
θ
min
max T
θ
max
pitch T
θ
ptch
R-X min RightXmin
max RightXmax
scale RightXscl
dot RightXdot
R-Y min RightYmin
max RightYmax
scale RightYscl
R-T,
θ
min RightT
θ
min
max RightT
θ
max
pitch RightT
θ
ptch
FACTOR Xfct Xfct
Yfct Yfct
STAT X n n
xx
Σx
Σ
x
Σx
2
Σ
x
2
σx
σ
x
sx sx
minX minX
maxX maxX
Yyy
Σy
Σ
y
Σy
2
Σ
y
2
Σxy
Σ
xy
σyσ
σ
y
sy sy
minY minY
maxY maxY
GRAPH a a
bb
cc
dd
ee
rr
r
2
r
2
MSe MSe
Q1Q1
Med Med
Q3Q3
Mod Mod
Start H_Start
Pitch H_pitch
PTS x1x1
y1y1
x2x2
y2y2
x3x3
y3y3
INPUT n n
xx
sx sx
n1n1
n2n2
x1x1
x2x2
sx1sx1
sx2sx2
sp sp
RESULT *9 (se side 8-58)
GRAPH Y Y
rr
Xt Xt
Yt Yt
XX
DYNA Start D_Start
End D_End
Pitch D_pitch
TABLE Start F_Start
End F_End
Pitch F_pitch
Result F_Result
RECURSION FORMULA anan
an+1 an+1
an+2 an+2
bnbn
bn+1 bn+1
bn+2 bn+2
cncn
cn+1 cn+1
cn+2 cn+2
RANGE Start R_Start
End R_End
a0a0
a1a1
8-55
a2a2
b0b0
b1b1
b2b2
c0c0
c1c1
c2c2
anStart anStart
bnStart bnStart
cnStart cnStart
Result R_Result
EQUATION SimRes Sim_Result
SimCoef Sim_Coef
PlyRes Ply_Result
PlyCoef Ply_Coef
FINANCE n n
I% I%
PV PV
PMT PMT
FV FV
P/Y P/Y
C/Y C/Y
Str Str_
!J(PRGM) tast
Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kommando
COMMAND If If_
Then Then_
Else Else_
IfEnd IfEnd
For For_
To _To_
Step _Step_
Next Next
While While_
WEnd WhileEnd
Do Do
LpWhile LpWhile_
CONTROL Prog Prog_
Return Return
Break Break
Stop Stop
JUMP Lbl Lbl_
Goto Goto_
⇒ ⇒
⇒
Isz Isz_
Dsz Dsz_
Menu Menu_
??
^^
CLEAR Text ClrText
Graph ClrGraph
List ClrList_
Mat ClrMat_
Vct ClrVct_
DISPLAY Stat DrawStat
Graph DrawGraph
Dyna DrawDyna
FUNCTAB Table DispF-Tbl
Gph-Con DrawFTG-Con
Gph-Plt DrawFTG-Plt
RECRTAB Table DispR-Tbl
Phase PlotPhase
Web DrawWeb_
an-Cn DrawR-Con
Σa-Cn DrawR Σ
Σ
-Con
an-Pl DrawR-Plt
Σa-Pl DrawR
Σ
-Plt
RELATNL = =
≠≠
≠
>>
<<
≥≥
≥
≤≤
≤
I/O Locate Locate_
Getkey Getkey
Send Send(
Receive Receive(
S38k Send38k_
R38k Receive38k_
Open
OpenComport38k
Close
CloseComport38k
:
:
STR Join StrJoin(
Len StrLen(
Cmp StrCmp(
Src StrSrc(
Left StrLeft(
Right StrRight(
Mid StrMid(
E→SExp'Str(
Exp Exp(
Upr StrUpr(
Lwr StrLwr(
Inverse StrInv(
Shift StrShift(
Rotate StrRotate(
!m(SET UP) tast
Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kommando
ANGLE Deg Deg
Rad Rad
Gra Gra
COORD On CoordOn
Off CoordOff
GRID On GridOn
Off GridOff
Line GridLine
AXES On AxesOn
Off AxesOff
Scale AxesScale
LABEL On LabelOn
Off LabelOff
DISPLAY Fix Fix_
Sci Sci_
Norm Norm_
8-56
ENG On EngOn
Off EngOff
Eng Eng
SKT/LIN — S-L-Normal
—S-L-Thick
·····
S-L-Broken
······
S-L-Dot
—
S-L-Thin
DRAW Connect G-Connect
Plot G-Plot
DERIV On DerivOn
Off DerivOff
BACK None BG-None
Pict BG-Pict_
OPEN *8 (se side 8-58)
FUNC On FuncOn
Off FuncOff
SIMUL On SimulOn
Off SimulOff
SGV-WIN Auto S-WindAuto
Manual S-WindMan
LIST File File_
LOCUS On LocusOn
Off LocusOff
TBL-VAR Range VarRange
List VarList_
ΣDISP On Σ
Σ
dispOn
Off
Σ
dispOff
RESID None Resid-None
List Resid-List_
COMPLEX Real Real
a+bi a+bi
r∠
θ
r∠
θ
FRAC d/c d/c
ab/c ab/c
Y=SPEED Norm
Y=DrawSpeedNorm
High
Y=DrawSpeedHigh
DATE 365 DateMode365
360 DateMode360
PMT Begin PmtBgn
End PmtEnd
PERIODS Annual PeriodsAnnual
Semi PeriodsSemi
INEQ Intsect IneqTypeIntsect
Union IneqTypeUnion
SIMP Auto SimplfyAuto
Manual SimplfyMan
Q1Q3 Std Q1Q3TypeStd
OnData
Q1Q3TypeOnData
P/L-CLR
Plot/Line-Color_
! tast
Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kommando
ZOOM Factor Factor_
Auto ZoomAuto
V-WIN V-Win ViewWindow_
Store StoV-Win_
Recall RclV-Win_
SKETCH Cls Cls
Tangent Tangent_
Norm Normal_
Inverse Inverse_
GRAPH Y= Graph_Y=
r= Graph_r=
Param Graph(X,Y)=(
x=c Graph_X=
G·
∫
dX Graph_
∫
∫
Y> Graph_Y>
Y< Graph_Y<
Y≥Graph_Y
≥
Y≤Graph_Y
≤
X> Graph_X>
X< Graph_X<
X≥Graph_X
≥
X≤Graph_X
≤
PLOT Plot Plot_
PlotOn PlotOn_
PlotOff PlotOff_
PlotChg PlotChg_
LINE Line Line
F-Line F-Line_
Circle Circle_
Vertical Vertical_
Horz Horizontal_
Text Text_
PIXEL On PxlOn_
Off PxlOff_
Pxlchg PxlChg_
Test PxlTest(
STYLE — SketchNormal_
—SketchThick_
·····
SketchBroken_
······
SketchDot_
—
SketchThin_
!f(FORMAT) tast
Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kommando
1:Color 1:Black Black_
Command 2:Blue Blue_
3:Red Red_
4:Magenta Magenta_
5:Green Green_
6:Cyan Cyan_
7:Yellow Yellow_
9:Auto ColorAuto_
A:Clear ColorClr_
2:Paint 1:Normal ColorNormal_
Command 2:Lighter ColorLighter_
8-57
BASE Program
4(MENU) tast
Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kommando
d~o d d
hh
bb
oo
LOGIC Neg Neg_
Not Not_
and and
or or
xor xor
xnor xnor
DISPLAY 'Dec 'Dec
'Hex 'Hex
'Bin 'Bin
'Oct 'Oct
!J(PRGM) tast
Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kommando
Prog Prog_
JUMP Lbl Lbl_
Goto Goto_
⇒⇒
⇒
Isz Isz_
Dsz Dsz_
Menu Menu_
??
^^
RELATNL = =
≠≠
≠
>>
<<
≥≥
≥
≤≤
≤
::
!m(SET UP) tast
Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kommando
Dec Dec
Hex Hex
Bin Bin
Oct Oct
!f(FORMAT) tast
Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kommando
1:Black Black_
2:Blue Blue_
3:Red Red_
4:Magenta Magenta_
5:Green Green_
6:Cyan Cyan_
7:Yellow Yellow_
Nivå 3 Nivå 4 Kommando
*1 Exp ae
bx
Exp(ae^bx)
ab
x
Exp(ab^x)
*2 MARK Square
Cross
Dot
STICK Length StickLength
Horz StickHoriz
%DATA % %
Data Data
None None
COLOR LINK BothXY ColorLinkX&Y
X&Freq ColorLinkX&Freq
OnlyX ColorLinkOnlyX
OnlyY ColorLinkOnlyY
On ColorLinkOn
Off ColorLinkOff
*3 X ax+b LinearReg(ax+b)
a+bx LinearReg(a+bx)
*4 EXP ae
bx
ExpReg(a•e^bx)
ab
x
ExpReg(a•b^x)
*5 NORM Npd NormPD(
Ncd NormCD(
InvN InvNormCD(
ttpd
tPD(
tcd tCD(
Invt InvTCD(
CHI Cpd ChiPD(
Ccd ChiCD(
InvC InvChiCD(
FFpd
FPD(
Fcd FCD(
InvF InvFCD(
BINOMIAL Bpd BinomialPD(
Bcd BinomialCD(
InvB InvBinomialCD(
POISSON Ppd PoissonPD(
Pcd PoissonCD(
InvP InvPoissonCD(
GEO Gpd GeoPD(
Gcd GeoCD(
InvG InvGeoCD(
HYPRGEO Hpd HypergeoPD(
Hcd HypergeoCD(
InvH InvHyperGeoCD(
*6 Z 1-Sample OneSampleZTest_
2-Sample TwoSampleZTest_
1-Prop OnePropZTest_
2-Prop TwoPropZTest_
t1-Sample
OneSampleTTest_
2-Sample TwoSampleTTest_
REG LinRegTTest_
CHI GOF ChiGOFTest_
2WAY ChiTest_
FTwoSampleFTest_
ANOVA 1WAYANO OneWayANOVA_
2WAYANO TwoWayANOVA_
8-58
*
7
Metriske konverteringskommandoer
(kommandoer inkludert i K6( g)
1(CONVERT)) støttes bare hvis
systemtillegget for metrisk konvertering er
installert.
*
8
Hvis du velger «OPEN», vil det vises en
dialogboks for å angi en bildefil. Adressen
til lagringsminnet (mappenavn og filnavn)
for det angitte bildet vil bli skrevet inn. For
eksempel: "Pict\Pict01.g3p".
Nivå 3 Nivå 4 Kommando
*9 TEST p p
zz
tt
Chi
2
FF
pˆ pˆ
pˆ 1pˆ 1
pˆ 2pˆ 2
df df
se se
rr
r
2
r
2
pa pa
Fa Fa
Adf Adf
SSa SSa
MSa MSa
pb pb
Fb Fb
Bdf Bdf
SSb SSb
MSb MSb
pab pab
Fab Fab
ABdf ABdf
SSab SSab
MSab MSab
Edf Edf
SSe SSe
MSe MSe
INTR Lower Lower
Upper Upper
pˆ pˆ
pˆ 1pˆ 1
pˆ 2pˆ 2
df df
DIST p p
xInv xInv
x1Inv x1Inv
x2Inv x2Inv
zLow zLow
zUp zUp
tLow tLow
tUp tUp
8-59
8. CASIO-kalkulator med vitenskapelige
funksjoner Spesialkommandoer
⇔ Tekstkonverteringstabell
Tabellen nedenfor viser spesielle tekststrenger som tilsvarer kommandoer ved konvertering
mellom programmer og tekstfiler. For flere detaljer om operasjoner for å konvertere mellom
programmer og tekstfiler, se «Konvertere programmer og tekstfiler» (side 8-7).
Viktig!
• Å konvertere et program som inneholder de kommandotypene som beskrives under til en
tekstfil, vil føre til at kommandoene blir konvertert til tekststrenger med en understrek (_)
tilføyd ved start og slutt, som vist i tabellen nedenfor.
- En kommando innenfor anførselstegn (" ")
- En kommando i en kommentarlinje, som er en linje som begynner med ett enkelt
anførselstegn (')
Merk at alfanumeriske tegn som ikke er kommandoer i et program, og som er innenfor
anførselstegn (" ") eller i en kommentarlinje, skrives til tekstfilen slik de står.
Eksempel:
I programmet: I tekstfilen (etter konvertering):
"
"
˝ _Theta_ ˝
"Theta"*
1 ˝ Theta ˝
"T max"*
2 ˝ _TThetamax_ ˝
"TThetamax"*
1 ˝ TThetamax ˝
"or"*
3 ˝ _or_ ˝
"or" *
1 ˝ or ˝
*
1
Alfanumeriske tegn som ikke er kommandoer
*
2
V-Window T max-kommando
*
3
Logisk operator or
Konvertering fra en tekstfil til et program konverterer de spesielle tegnstrengene tilbake til de
korresponderende kommandoene, som vist ovenfor.
• Ved konvertering av et program som inneholder spesialtegn som skrives inn ved hjelp av
6(CHAR) ved redigering av programmet på kalkulatoren, vil spesialtegnene bli konvertert
til tegnstrengene som vist nedenfor.
Eksempel:
I programmet: I tekstfilen (etter konvertering):
λ #E54A
#E5A5
1 #E5F0
#E641
` #E69C
⇔ #E6D6
Disse kodene er ikke inkludert i tabellene på sidene 8-60 til og med 8-65.
8-60
* « » i de følgende tabellene indikerer et mellomrom.
Kommando Tekst
77
88
99
::
;;
<<
==
>>
??
@@
AA
BB
CC
DD
EE
FF
GG
HH
II
JJ
KK
LL
MM
NN
OO
PP
QQ
RR
SS
TT
UU
VV
WW
XX
YY
ZZ
[[
\¥
]]
^^^
__
'`
aa
bb
cc
dd
ee
ff
gg
hh
ii
jj
kk
ll
Kommando Tekst
mm
nn
oo
pp
qq
rr
ss
tt
uu
vv
ww
xx
yy
zz
{{
||
}}
~˜
Pol( Pol(
sinsin
coscos
tantan
h&h
lnln
'Sqrt
-(-)
PnPr
++
xnor xnor
2^<2>
dms
∫(Integral(
Mod Mod
Σx2Sigmax^2
xX
sin−1sin^-1
cos−1cos^-1
tan−1tan^-1
d&d
loglog
3'Cbrt
AbsAbs
cnCr
−−
xor xor
−1 ^<-1>
°deg
Med Med
ΣxSigmax
Rec( Rec(
sinhsinh
coshcosh
tanhtanh
o&o
Kommando Tekst
ffemto
ppico
nnano
μ
micro
mmilli
kkilo
MMega
GGiga
TTera
PPeta
EExa
^Disps
↵(CR)
→->
EExp
≤<=
≠<>
≥>=
⇒=>
f1f1
f2f2
f3f3
f4f4
f5f5
f6f6
a&HA
b&HB
c&HC
d&HD
e&HE
f&HF

!Char!
"˝
##
$$
%%
&&
'’
((
))
½½½
+++
,,
-Char-
..
///
00
11
22
33
44
55
66
8-61
Kommando Tekst
e^ e^
IntInt
NotNot
^^
×½
or or
!!
rrad
minY minY
minX minX
nStatn
sinh−1sinh^−1
cosh−1cosh^−1
tanh−1tanh^−1
b&b
10 (10)
FracFrac
NegNeg
x'Xrt
÷/
and and
{frac
ggra
maxY maxY
maxX maxX
∑y2Sigmay2
Ans Ans
Ran#Ran#
x¯ x-bar
y¯ y-bar
σxsigmax
sx Sx
σxsigmay
sy Sy
aRegression_a
bRegression_b
rRegression_r
x
^x-hat
y
^y-hat
r<r>
Theta
∑ySigmay
πpi
Cls Cls
Rnd Rnd
Dec &D
Hex &H
Bin &B
Oct &O
@D8
NormNorm
Deg Deg
Rad Rad
Gra Gra
Eng Eng
Kommando Tekst
IntgIntg
∑xy Sigmaxy
PlotPlot
Line Line
LblLbl
FixFix
SciSci
DszDsz
IszIsz
FactorFactor
ViewWindowViewWindow
GotoGoto
ProgProg
GraphY= GraphY=
GraphGraphIntegral
GraphY> GraphY>
GraphY< GraphY<
GraphY≥GraphY>=
GraphY≤GraphY<=
Graphr= Graphr=
Graph(X,Y)=( Graph(X,Y)=(
,Para,
P( ProbP(
Q( ProbQ(
R( ProbR(
t( Probt(
Xmin Xmin
Xmax Xmax
Xscl Xscl
Ymin Ymin
Ymax Ymax
Yscl Yscl
Tmin TThetamin
Tmax TThetamax
Tptch TThetaptch
Xfct Xfct
Yfct Yfct
DStart DStart
DEnd DEnd
Dpitch Dpitch
RightXmin RightXmin
RightXmax RightXmax
RightXscl RightXscl
RightYmin RightYmin
RightYmax RightYmax
RightYscl RightYscl
RightTmin RightTThetamin
RightTmax RightTThetamax
RightTptch RightTThetaptch
StdDev_σ(StdDev_sigma(
Variance_σ2(
Variance_sigma^2(
cRegression_c
dRegression_d
eRegression_e
Max( Max(
Kommando Tekst
DetDet
ArgArg
ConjgConjg
RePReP
ImPImP
d/dx(d/dx(
d2/dx2(d^2/dx^2(
Solve( Solve(
Σ(Sigma(
FMin( FMin(
FMax( FMax(
Seq( Seq(
Min( Min(
Mean( Mean(
Median( Median(
SolveN( SolveN(
RedRed
BlueBlue
GreenGreen
MOD( MOD(
MOD_Exp( MOD_Exp(
GCD( GCD(
LCM( LCM(
StdDev( StdDev(
Variance( Variance(
MatMat
TrnTrn
½Row½Row
½Row+½Row+
Row+Row+
SwapSwap
DimDim
Fill( Fill(
IdentityIdentity
Augment( Augment(
List→Mat( List->Mat(
Mat→List( Mat->List(
SumSum
ProdProd
PercentPercent
CumlCuml
iImaginary
ListList
ΔListDlist
∞Infinity
∠Angle
RefRef
RrefRref
'Conv
SimCoef SimCoef
PlyCoef PlyCoef
SimResult SimResult
PlyResult PlyResult
nFinancialn
I%FinancialI%
8-62
Kommando Tekst
PV FinancialPV
PMT FinancialPMT
FV FinancialFV
List1 List1
List2 List2
List3 List3
List4 List4
List5 List5
List6 List6
Q1Q1
Q3Q3
x1x1
y1y1
x2x2
y2y2
x3x3
y3y3
VctVct
logab( logab(
RndFix( RndFix(
RanInt#( RanInt#(
RanList#( RanList#(
RanBin#( RanBin#(
RanNorm#( RanNorm#(
RanSamp#( RanSamp#(
ΣanSigmaan
ΣbnSigmabn
ΣcnSigmacn
Getkey Getkey
FResult FResult
FStart FStart
FEnd FEnd
Fpitch Fpitch
RResult RResult
RStart RStart
REnd REnd
HStart HStart
Hpitch Hpitch
'Simp>Simp
anan
an+1an+1
an+2an+2
nSubscriptn
a0a0
a1a1
a2a2
bnbn
bn+1bn+1
bn+2bn+2
b0b0
b1b1
b2b2
anStart anStart
bnStart bnStart
AndAnd
Kommando Tekst
OrOr
NotNot
XorXor
Σan+1Sigmaan+1
Σbn+1Sigmabn+1
Σcn+1Sigmacn+1
Σan+2Sigmaan+2
Σbn+2Sigmabn+2
Σcn+2Sigmacn+2
Int÷Int/
RmdrRmdr
Fa Fa
n1 n1
n2 n2
x¯1 x-bar1
x¯2 x-bar2
sx1 sx1
sx2 sx2
sp Sxp
pˆ p-hat
pˆ1 p-hat1
pˆ2 p-hat2
Lower Lower
Upper Upper
P/Y P/Year
C/Y C/Year
Fb Fb
FF-Value
zz-Value
pp-Value
tt-Value
se se
χ2x^2
r2r^2
Adf Adf
Edf Edf
df df
SSa SSa
MSa MSa
SSe SSe
MSe MSe
Fab Fab
Bdf Bdf
ABdf ABdf
pa pa
pb pb
pab pab
CellSum( CellSum(
CellProd( CellProd(
CellMin( CellMin(
CellMax( CellMax(
CellMean( CellMean(
CellMedian( CellMedian(
CellIf( CellIf(
YGraphY
Kommando Tekst
rGraphr
Xt GraphXt
Yt GraphYt
XGraphX
SSb SSb
SSab SSab
MSb MSb
MSab MSab
[ns] [ns]
[s] [micros]
[ms] [ms]
[s] [s]
[min] [min]
[h] [h]
[day] [day]
[week] [week]
[yr] [yr]
[s-yr] [s-yr]
[t-yr] [t-yr]
[C] [Centigrade]
[K] [Kel]
[F] [Fahrenheit]
[R] [Rankine]
[u] [u]
[g] [g]
[kg] [kg]
[lb] [lb]
[oz] [oz]
[slug] [slug]
[ton(short)] [ton(short)]
[ton(long)] [ton(long)]
[mton] [mton]
[l-atm] [l-atm]
[ft·lbf] [ftlbf]
[calIT] [calIT]
[calth] [calth]
[Btu] [Btu]
[kW·h] [kWh]
[kgf·m] [kgfm]
[Pa] [Pa]
[kPa] [kPa]
[bar] [bar]
[mmH2O] [mmH2O]
[mmHg] [mmHg]
[inH2O] [inH2O]
[inHg] [inHg]
[lbf/in2][lbf/in^2]
[kgf/cm2][kgf/cm^2]
[atm] [atm]
[dyne] [dyne]
[N] [New]
[kgf] [kgf]
[lbf] [lbf]
[tonf] [tonf]
[fm] [fm]
8-63
Kommando Tekst
[mm] [mm]
[cm] [cm]
[m] [m]
[km] [km]
[Mil] [Mil]
[in] [in]
[ft] [ft]
[yd] [yd]
[fath] [fath]
[rd] [rd]
[mile] [mile]
[nmile] [n_mile]
[acre] [acre]
[ha] [ha]
[cm2][cm^2]
[m2][m^2]
[km2][km^2]
[in2][in^2]
[ft2][ft^2]
[yd2][yd^2]
[mile2][mile^2]
[m/s] [m/s]
[km/h] [km/h]
[ft/s] [ft/s]
[mile/h] [mile/h]
[knot] [knot]
[mL] [mL]
[L] [Lit]
[tsp] [tsp]
[cm3][cm^3]
[m3][m^3]
[tbsp] [tbsp]
[in3][in^3]
[ft3][ft^3]
[fl_oz(UK)] [fl_oz(UK)]
[fl_oz(US)] [fl_oz(US)]
[cup] [cup]
[pt] [pt]
[qt] [qt]
[gal(US)] [gal(US)]
[gal(UK)] [gal(UK)]
[m] [microm]
[mg] [mg]
[A] [Ang]
[AU] [AstU]
[l.y.] [l.y.]
[pc] [pc]
[ft·lbf/s] [ftlbf/s]
[calth/s] [calth/s]
[hp] [hp]
[Btu/min] [Btu/min]
[W] [Wat]
[eV] [eV]
[erg] [erg]
[J] [Jou]
Kommando Tekst
[cal15][cal15]
[kcal15][kcal15]
[kcalth] [kcalth]
[kcalIT] [kcalIT]
IfIf
ThenThen
ElseElse
IfEnd IfEnd
ForFor
ToTo
StepStep
Next Next
WhileWhile
WhileEnd WhileEnd
Do Do
LpWhileLpWhile
Return Return
Break Break
Stop Stop
LocateLocate
Send( Send(
Receive( Receive(
OpenComport38k
OpenComport38k
CloseComport38k
CloseComport38k
Send38kSend38k
Recieve38kRecieve38k
ClrText ClrText
ClrGraph ClrGraph
ClrListClrList
LinearReg(a+bx)
LinearReg(a+bx)
S-L-Normal S-L-Normal
S-L-Thick S-L-Thick
S-L-Broken S-L-Broken
S-L-Dot S-L-Dot
DrawGraph DrawGraph
PlotPhasePlotPhase
DrawDyna DrawDyna
DrawStat DrawStat
DrawFTG-Con DrawFTG-Con
DrawFTG-Plt DrawFTG-Plt
DrawR-Con DrawR-Con
DrawR-Plt DrawR-Plt
DrawRΣ-Con
DrawRSigma-Con
DrawRΣ-Plt DrawRSigma-Plt
DrawWebDrawWeb
NormalGNormalG
ThickGThickG
BrokenThickG
BrokenThickG
DispF-Tbl DispF-Tbl
DispR-Tbl DispR-Tbl
SimplifyAuto SimplifyAuto
SimplifyMan SimplifyMan
NPPlot NPPlot
Sinusoidal Sinusoidal
SinRegSinReg
Kommando Tekst
Logistic Logistic
LogisticRegLogisticReg
Pie Pie
Bar Bar
DotGDotG
1-Variable1-Variable
2-Variable2-Variable
LinearReg(ax+b)
LinearReg(ax+b)
Med-MedLineMed-MedLine
QuadRegQuadReg
CubicRegCubicReg
QuartRegQuartReg
LogRegLogReg
ExpReg(a·e^bx)
ExpReg(ae^bx)
PowerRegPowerReg
S-Gph1S-Gph1
S-Gph2S-Gph2
S-Gph3S-Gph3
Square Square
Cross Cross
Dot Dot
Scatter Scatter
xyLine xyLine
Hist Hist
MedBox MedBox
N-Dist N-Dist
Broken Broken
Linear Linear
Med-Med Med-Med
Quad Quad
Cubic Cubic
Quart Quart
Log Log
Exp(a·e^bx) Exp(ae^bx)
Power Power
ExpReg(a·b^x)
ExpReg(ab^x)
S-WindAuto S-WindAuto
S-WindMan S-WindMan
GraphX= GraphX=
Y=Type Y=Type
r=Type r=Type
ParamType ParamType
X=Type X=Type
X>Type X>Type
X<Type X<Type
Y>Type Y>Type
Y<Type Y<Type
YtType Y>=Type
YsType Y<=Type
XtType X>=Type
XsType X<=Type
G-Connect G-Connect
G-Plot G-Plot
Resid-None Resid-None
Resid-ListResid-List
8-64
Kommando Tekst
BG-None BG-None
BG-PictBG-Pict
GridOff GridOff
GridLine GridLine
GridOn GridOn
Exp(a·b^x) Exp(a^bx)
DVarDVar
Q1Q3TypeStd Q1Q3TypeStd
VarRange VarRange
Q1Q3TypeOnData
Q1Q3TypeOnData
SketchNormal
SketchNormal
SketchThickSketchThick
SketchBroken
SketchBroken
SketchDotSketchDot
anType anType
an+1Type an+1Type
an+2Type an+2Type
StoPictStoPict
RclPictRclPict
StoGMEMStoGMEM
RclGMEMRclGMEM
StoV-WinStoV-Win
RclV-WinRclV-Win
% Display%
Data DisplayData
MenuMenu
RclCaptRclCapt
TangentTangent
NormalNormal
InverseInverse
VerticalVertical
HorizontalHorizontal
TextText
CircleCircle
F-LineF-Line
PlotOnPlotOn
PlotOffPlotOff
PlotChgPlotChg
PxlOnPxlOn
PxlOffPxlOff
PxlChgPxlChg
PxlTest( PxlTest(
SortA( SortA(
SortD( SortD(
VarList1 VarList1
VarList2 VarList2
VarList3 VarList3
VarList4 VarList4
VarList5 VarList5
VarList6 VarList6
File1 File1
File2 File2
File3 File3
File4 File4
File5 File5
Kommando Tekst
File6 File6
Y=DrawSpeedNorm
Y=DrawSpeedNorm
Y=DrawSpeedHigh
Y=DrawSpeedHigh
FuncOn FuncOn
SimulOn SimulOn
AxesOn AxesOn
CoordOn CoordOn
LabelOn LabelOn
DerivOn DerivOn
LocusOn LocusOn
ΣdispOn SigmadispOn
GSelOnGSelOn
TSelOnTSelOn
DSelOnDSelOn
RSelOnRSelOn
DrawOn DrawOn
ab/c ab/c
d/c d/c
FuncOff FuncOff
SimulOff SimulOff
AxesOff AxesOff
CoordOff CoordOff
LabelOff LabelOff
DerivOff DerivOff
LocusOff LocusOff
ΣdispOff SigmadispOff
GSelOffGSelOff
TSelOffTSelOff
DSelOffDSelOff
RSelOffRSelOff
DrawOff DrawOff
'Dec >&D
'Hex >&H
'Bin >&B
'Oct >&O
'DMS >DMS
'a+bi>a+bi
'r∠>re^Theta
Real Real
a+bia+bi
r∠re^Theta
EngOn EngOn
EngOff EngOff
Sela0Sela0
Sela1Sela1
cncn
cn+1cn+1
cn+2cn+2
c0c0
c1c1
c2c2
cnStart CnStart
IneqTypeIntsect
IneqTypeIntsect
fnfn
FileFile
Kommando Tekst
VarListVarList
ClrMatClrMat
ZoomAuto ZoomAuto
Xdot Xdot
RightXdot R-Xdot
DrawDistNorm
DrawDistNorm
DrawDistTDrawDistT
DrawDistChiDrawDistChi
DrawDistFDrawDistF
None None
StickLength StickLength
StickHoriz StickHoriz
IneqTypeUnion IneqTypeUnion
GraphX> GraphX>
GraphX< GraphX<
GraphX≥GraphX>=
GraphX≤GraphX<=
StrJoin( StrJoin(
StrLen( StrLen(
StrCmp( StrCmp(
StrSrc( StrSrc(
StrLeft( StrLeft(
StrRight( StrRight(
StrMid( StrMid(
Exp'Str( Exp>Str(
Exp( Exp(
StrUpr( StrUpr(
StrLwr( StrLwr(
StrInv( StrInv(
StrShift( StrShift(
StrRotate( StrRotate(
ClrVctClrVct
StrStr
CrossP( CrossP(
DotP( DotP(
Norm( Norm(
UnitV( UnitV(
Angle( Angle(
ColorAutoColorAuto
ColorLighter
ColorLighter
ColorLinkX&Y ColorLinkX&Y
ColorLinkOnlyX
ColorLinkOnlyX
ColorLinkOnlyY
ColorLinkOnlyY
ColorLinkOn ColorLinkOn
ColorLinkOff ColorLinkOff
ColorNormalColorNormal
ERROR ERROR
BLANK BLANK
ColorClrColorClr
ColorLinkX&Freq
ColorLinkX&Freq
NormPD( NormPD(
NormCD( NormCD(
InvNormCD( InvNormCD(
tPD( tPD(
tCD( tCD(
8-65
Kommando Tekst
InvTCD( InvTCD(
ChiPD( ChiPD(
ChiCD( ChiCD(
InvChiCD( InvChiCD(
FPD( FPD(
FCD( FCD(
InvFCD( InvFCD(
BinomialPD( BinomialPD(
BinomialCD( BinomialCD(
InvBinomialCD(
InvBinomialCD(
PoissonPD( PoissonPD(
PoissonCD( PoissonCD(
InvPoissonCD( InvPoissonCD(
GeoPD( GeoPD(
GeoCD( GeoCD(
InvGeoCD( InvGeoCD(
HypergeoPD( HypergeoPD(
HypergeoCD( HypergeoCD(
InvHypergeoCD(
InvHypergeoCD(
SetG-ColorSetG-Color
Plot/Line-Color
Plot/Line-Color
AxesScale AxesScale
BlackBlack
MagentaMagenta
CyanCyan
YellowYellow
Smpl_SI( Smpl_SI(
Smpl_SFV( Smpl_SFV(
Cmpd_n( Cmpd_n(
Cmpd_I%(Cmpd_I%(
Cmpd_PV( Cmpd_PV(
Cmpd_PMT( Cmpd_PMT(
Cmpd_FV( Cmpd_FV(
Cash_NPV( Cash_NPV(
Cash_IRR( Cash_IRR(
Cash_PBP( Cash_PBP(
Cash_NFV( Cash_NFV(
Amt_BAL( Amt_BAL(
Amt_INT( Amt_INT(
Amt_PRN( Amt_PRN(
Amt_ΣINT( Amt_SigmaINT(
Amt_ΣPRN( Amt_SigmaPRN(
Cnvt_EFF( Cnvt_EFF(
Cnvt_APR( Cnvt_APR(
Cost( Cost(
Sell( Sell(
Margin( Margin(
PmtEnd PmtEnd
PmtBgn PmtBgn
Bond_PRC( Bond_PRC(
Bond_YLD( Bond_YLD(
DateMode365 DateMode365
DateMode360 DateMode360
PeriodsAnnual PeriodsAnnual
PeriodsSemi PeriodsSemi
Kommando Tekst
Days_Prd( Days_Prd(
OneSampleZTest
OneSampleZTest
TwoSampleZTest
TwoSampleZTest
OnePropZTest
OnePropZTest
TwoPropZTest
TwoPropZTest
OneSampleTTest
OneSampleTTest
TwoSampleTTest
TwoSampleTTest
LinRegTTest
LinRegTTest
ChiGOFTest
ChiGOFTest
ChiTest
ChiTest
TwoSampleFTest
TwoSampleFTest
OneWayANOVA
OneWayANOVA
TwoWayANOVA
TwoWayANOVA
x1InvN x1InvN
x2InvN x2InvN
xInv xInv
SketchThinSketchThin
S-L-Thin S-L-Thin
ThinGThinG
zLow zLow
zUp zUp
tLow tLow
tUp tUp
På versjon OS 1.01 er
følgende kommandoer
konvertert som følger.
Kommando Tekst
!!!
2^2
–1 ^-1
anan
bnbn
[K] [K]
[N] [N]
[L] [L]
[A] [A]
[AU] [AU]
[W] [W]
[J] [J]
cncn
E^E
---
rGamma
8-66
9. Programbibliotek
• Kontroller hvor mange byte med ubrukt minne som er igjen, før du prøver å programmere
noe.
Programnavn Primtallfaktorisering
Beskrivelse
Dette programmet godtar innskriving av naturlig tall A, og deler det med B (2, 3, 5, 7....) for å
finne primtallfaktorene til A.
• Hvis en delingsoperasjon ikke produserer en rest, tilordnes resultatet av operasjonen A.
• Fremgangsmåten over gjentas inntil B > A.
Hensikt
Dette programmet deler fortløpende et naturlig tall med faktorer inntil alle primtallfaktorene er
funnet.
Eksempel 462 = 2 × 3 × 7 × 11
egcw
w
ww
w
8-67
Programnavn Ellipse
Beskrivelse
Dette programmet viser en talltabell med følgende verdier basert på inndata om brennpunkter
på en ellipse, summen av avstanden mellom geometriske steder og brennpunkter, og med
pitch (trinnstørrelse) X.
Y1: Koordinatverdier for øvre halvpart av ellipsen
Y2: Koordinatverdier for nedre halvpart av ellipsen
Y3: Avstander mellom høyre brennpunkt og geometriske steder
Y4: Avstander mellom venstre brennpunkt og geometriske steder
Y5: Summen av Y3 og Y4
Etterpå plotter programmet brennpunktene og verdiene i Y1 og Y2.
Hensikt
Dette programmet viser at summen av avstandene mellom de geometriske stedene og de to
brennpunktene i en ellipse er like.
dw
baw
bw
w
9-1
Kapittel 9 Regneark
Regnearkprogrammet gir deg kraftige regnearkfunksjoner som du kan ta med deg overalt.
Alle operasjonene i dette avsnittet utføres i Spreadsheet -modus.
Obs!
En Memory ERROR kan oppstå i løpet av bruk av Spreadsheet-modus, hvis
hovedminnekapasiteten er lav. Hvis dette skjer, slett innmatingsdata eller Memory-modus
data for å kunne øke tilgjengelig ledig plass.
1. Grunnleggende informasjon om regneark og
funksjonsmenyen
Velg Spreadsheet på hovedmenyen for å vise et regnearkskjermbilde. Når du går til
Spreadsheet -modus, blir det automatisk opprettet en ny regnearkfil kalt «SHEET».
Regnearkskjermbildet viser antall celler (firkanter) og dataene i hver celle.
Filnavn
Viser så mange tegn i
fi lnavnet som mulig. Kolonnebokstaver (A til Z)
Radnumre
(1 til 999) Cellepeker
Redigeringsrute
Viser innholdet i cellen der cellepekeren
er plassert. Når fl ere celler er valgt, viser
redigeringsruten det valgte celleområdet.
Funksjonsmeny
Du kan skrive inn følgende typer data i en celle.
Konstanter En konstant er noe som har en fast verdi så snart du fullfører verdien. En konstant
kan enten være en numerisk verdi eller en beregningsformel (som 7+3, sin30,
A1 × 2 osv.) som ikke har et likhetstegn (=) foran.
Tekst En tegnstreng som starter med et anførselstegn ("), behandles som tekst.
Formel En formel som starter med et likhetstegn (=) , som =A1 × 2, utføres slik den skrives.
Vær oppmerksom på at komplekse tall ikke støttes i Spreadsheet -modus.
Spreadsheet-modusbegrensninger
Den maksimale filstørrelsen som kan håndteres av Spreadsheet-modusen er 30 kB. Men
merk at den faktiske maksimale filstørrelsen avhenger av typen datainnmating til regnearket
og innstillingene for betingelsesformatering. Merk også at den maksimale filstørrelsen endres i
overensstemmelse med mengden av hovedminne som er tilgjengelig.
9
9-2
Begrensninger for bruk av regnearkstrenger i eActivity-modus
Hovedminnets datalagringskapasitet er omtrent 60 kB. Omtrent halvparten av dette (litt mindre
enn 30 kB) er maksimal mengde datalagring som er tilgjengelig i eActivity-modusen. Omtrent
halvparten av eActivity-modusens lagringsmidde (litt mindre enn 15 kB) er maksimal tillatt
regnearkfilstørrelse i eActivity-modusen.
På grunn av dette kan innsetting av en regnearkstreng i en eActivity og utføring av en
regnearksoperasjon forårsake begrensninger på grunn av utilstrekklig minnekapasitet.
Følgende er eksempler to forhold som ville gjøre at den maksimale filstørrelsen overskrides.
(1) Inntasting av numerisk data i regnearkcelle A1 til og med A999, B1 til og med B999 og C1
til og med C520.
I dette tilfellet vil regnearkstrengen i eActivity kun vise A1 til og med A999 og B1 til og med
B80.
(2) Uten datainnmating til regnearket, tilordnes den betingelsesmessige formateringen som
vises til alle celler fra A1 til og med A999 og B1 til og med B430.
- For «Type» velg «Expression».
- Legg inn følgende uttrykk: B1=2 A1^3+3 A1^2+4 A1+5.
I dette tilfellet vil regnearkstrengen i eActivity kun vise A1 til og med A999 og B1 til og med
B410.
k Funksjonsmeny for regnearkskjerm
• { FILE } ... Viser følgende FILE-undermeny.
• { NEW } / { OPEN } / { SAVE
•
AS } / { RECALCS } / { CSV }
• { EDIT } ... Viser følgende EDIT-undermeny.
• { CUT } / { PASTE } / { COPY } / { CELL } / { JUMP } / { SEQ } / { FILL } / { SORTASC } / { SORTDES }
• PASTE vises bare rett etter at CUT eller COPY er utført.
• { DELETE } ... Viser følgende DELETE-undermeny.
• { ROW } / { COLUMN } / { ALL }
• { INSERT } ... Viser følgende INSERT-undermeny.
• { ROW } / { COLUMN }
• { CLEAR } ... Viser følgende CLEAR-undermeny.
• { CONTENT } / { FORMAT } / { ALL }
• { GRAPH } ... Viser følgende GRAPH-meny. (Samme som i Statistics
-modus.)
• { GRAPH1 } / { GRAPH2 } / { GRAPH3 } / { SELECT } / { SET }
• { CALC } ... Viser følgende CALC-meny (statistisk beregning). (Samme som i Statistics -
modus.)
• { 1-VAR } / { 2-VAR } / { REG } / { SET }
• { STORE } ... Viser følgende STORE-undermeny.
• { VAR } / { LIST } / { FILE } / { MAT }/{ VCT }
• { RECALL } ... Viser følgende RECALL-undermeny.
• { LIST } / { FILE } / { MAT }/{ VCT }
• { CONDIT } ... Viser skjermbildet for betingede formateringsinnstillinger.
• { COND1 } / { COND2 }
... Viser skjermbildene {Condition1}/{Condition2}.
9-3
Funksjonsmeny for datainnskriving
• { GRAB } ... Går til GRAB-modus for å skrive inn et cellereferansenavn.
• { $ } … Skriver inn kommandoen for absolutte referanser ($) i en celle.
• { : } … Skriver inn kommandoen for spesifikasjon av celleområde (:).
• { If } ... Skriver inn CellIf( -kommandoen.
• { CELL } ... Viser en undermeny for å skrive inn følgende kommandoer.
• CellMin(, CellMax(, CellMean(, CellMedian(, CellSum(, CellProd(
• { RELATNL } ... Viser en undermeny for å skrive inn følgende relasjonsoperatorer.
• =, ≠ , >, <,
≥,
≤
2. Grunnleggende regnearkoperasjoner
Dette avsnittet forklarer operasjoner med regnearkfiler, hvordan du beveger pekeren og velger
én eller flere celler, og hvordan du skriver inn og redigerer data.
k Operasjoner med regnearkfiler
u Opprette en ny fil
1. Trykk 1(FILE) 1(NEW).
2. Skriv inn opptil åtte tegn som navn på filen i dialogboksen som vises, og trykk deretter w.
• Dette vil opprette en ny fil og vise et tomt regneark.
• Det blir ikke opprettet en ny fil hvis det allerede finnes en fil med samme filnavn som det
du skrev inn i trinn 2. I stedet blir den eksisterende filen åpnet.
u Slik åpner du en fil
1. Trykk 1(FILE) 2(OPEN).
2. Bruk f og c i fillisten som vises, til å velge filen du ønsker, og trykk deretter w.
u Auto Save
I Spreadsheet -modus lagrer Auto Save-funksjonen automatisk den åpne filen når du redigerer
den. Det betyr at du ikke trenger å lagre manuelt.
u Slik lagrer du en fil under et nytt navn
1. Trykk 1(FILE) 3(SAVE
•
AS).
2. Skriv inn opptil åtte tegn som navn på filen i dialogboksen som vises, og trykk deretter w.
• Hvis det allerede finnes en fil med det filnavnet du skrev inn i trinn 2, vises en melding som
spør om du vil erstatte den eksisterende filen med den nye. Trykk 1(Yes) for å erstatte
den eksisterende filen, eller 6(No) for å avbryte lagringen og gå tilbake til dialogboksen
for innskriving av filnavn i trinn 2.
9-4
u Slette en fil
1. Trykk 1(FILE) 2(OPEN).
2. Bruk f og c i fillisten som vises, til å velge filen du ønsker å slette, og trykk deretter
1(DELETE).
3. Dette gjør at en bekreftelsesmelding vises. Trykk 1(Yes) for å slette filen, eller 6(No) for
å avbryte uten å slette noe.
4. Trykk J for å gå fra fillisten og tilbake til regnearket.
• Hvis du sletter den åpne filen, blir en ny fil med navnet «SHEET» automatisk opprettet, og
regnearket for den blir vist.
k Overføre data mellom et regneark og CSV-filer
Du kan importere innholdet i en CSV-fil som er lagret med denne kalkulatoren eller er overført
fra en datamaskin, til et regneark. Du kan også lagre innholdet i et regneark som en CSV-fil.
u Slik importerer du innholdet i en CSV-fil til et regneark
1. Klargjør CSV-filen du vil importere.
• Se «Krav til import av CSV-fil» (side 3-18).
2. Trykk 1(FILE) 5(CSV) 1(LOAD).
• Hvis du trykker w i neste trinn, overskrives alle data i regnearket med dataene fra CSV-
filen.
3. I dialogboksen for filvalg som vises, bruker du f og c til å utheve filen du vil importere,
og trykker deretter på w.
• Dette importerer innholdet i den angitte CSV-filen til regnearket.
Viktig!
• Alle tomme data i CSV-filen blir importert som tomme celler.
• Det oppstår en feil hvis en CSV-fil inneholder selv et eneste dataelement med en tekststreng.
• Hvis CSV-filen inneholder data som ikke kan konverteres, kommer det opp en feilmelding
som viser plasseringen i CSV-filen (for eksempel: rad 2, kolonne 3) hvor dataene som ikke
kan konverteres, befinner seg.
• Forsøk på å importere en CSV-fil som har mer enn 26 kolonner eller 999 rader, vil føre til at
feilmeldingen «Invalid Data Size» kommer opp.
u Slik kan du lagre regnearkinnhold som en CSV-fil
1. Ved behov, trykk 1(FILE) 4(RECALCS) for å beregne innholdet i regnearket på nytt.
• Vær oppmerksom på at ny beregning ikke utføres automatisk når du lagrer
regnearkinnhold til en CSV-fil. Husk å utføre ny beregning hvis regnearket inneholder en
formel som starter med et likhetstegn (=). Se «Skrive inn en formel i en celle» (side 9-10)
for mer informasjon.
• Formler lagres ikke til CSV-filen. Det er kun beregningsresultatene som lagres.
• Alle ERROR-celledata i regnarket lagres som tomme data.
9-5
2. Trykk 1(FILE) 5(CSV) 2(SAVE
•
AS).
• Skjermbildet for valg av mapper vises.
3. Velg mappen du vil lagre CSV-filen i.
• Hvis du vil lagre CSV-filen i rotkatalogen, uthev «ROOT».
• Hvis du vil lagre CSV-filen i en mappe, bruk f og c for å utheve den ønskede mappen
og trykk deretter på 1(OPEN).
4. Trykk 1(SAVE
•
AS).
5. Skriv inn opptil åtte tegn for filnavnet, og trykk deretter w.
• Se merknaden «Viktig!» under «Slik kan du lagre matriseinnhold som en CSV-fil» (side
2-48) for informasjon om hvordan visse typer data konverteres når de lagres til en CSV-fil.
u Slik angir du skilletegn og desimaltegn for CSV-filen
Trykk 1(FILE) 5(CSV) 3(SET) for å vise skjermbildet for innstilling av CSV-format. Utfør
deretter prosedyren fra trinn 3 under «Slik angir du skilletegn og desimaltegn for CSV-filen»
(side 3-20).
k Beregne alle formlene i det åpne regnearket på nytt
Spreadsheet-modus har en Auto Calc-funksjon, som automatisk beregner alle formlene i
et regneark på nytt når du åpner en fil eller utfører en redigeringsoperasjon i Spreadsheet-
modusen. Auto Calc er et element i oppsettet for regneark (side 1-37).
Den opprinnelige fabrikkstandardinnstillingen for Auto Calc er «On» (automatisk rekalkulering
er aktivert). Merk at automatisk rekalkulering kan ta lang tid å fullføre avhengig av innholdet i
regnearket. Når Auto Calc er deaktivert (Off), må du utføre ny beregning manuelt ved behov.
Merk at du kan utføre manuell rekalkulering når som helst, uansett aktuell innstilling for Auto
Calc.
u Beregne regneark på nytt manuelt
Trykk 1(FILE)4(RECALCS). Dette beregner alle formlene i den åpne filen på nytt og viser
de aktuelle resultatene.
Viktig!
• Uansett aktuell Auto Calc-innstilling vil trykking A umiddelbart avslutte en pågående
rekalkuleringsoperasjon. Merk at trykk A ikke vil returnere regnearket som ble rekalkulert til
de forrige verdiene. Alle celler som allerede ble rekalkulert da du trykket A vil vise de nye
(rekalkulerte) verdiene.
9-6
k Bruke cellepekeren
Cellepekeren viser hvilken celle som er valgt på et regneark. Den markerte cellen er den som
er valgt av cellepekeren.
Cellepeker
Redigeringsrute
Når en enkeltcelle er valgt av cellepekeren, vises innholdet i den cellen i redigeringsruten. Du
kan redigere innholdet i cellen i redigeringsruten.
Når flere celler velges med cellepekeren, vises det valgte området i redigeringsruten. I så fall
kan du kopiere, slette eller utføre andre celleoperasjoner på hele det valgte celleområdet.
u Slik velger du celler
For å velge dette: gjør du følgende:
En enkeltcelle Bruk retningstastene til å flytte cellepekeren til cellen
du ønsker, eller bruk JUMP-kommandoen til å hoppe
direkte til cellen.
Et celleområde Se «Slik velger du et celleområde» (side 9-7).
En hel rad med celler
Flytt cellepekeren til kolonne A i raden med cellene
du vil velge, og trykk deretter d. Hvis du trykker
d mens cellepekeren er i celle A2, for eksempel,
vil du velge hele andre rad (fra A2 til Z2). Dette fører
til at A2:Z2 (som indikerer det valgte området) vises i
redigeringsboksen.
En hel kolonne med celler
Flytt cellepekeren til rad 1 i kolonnen med cellene du
vil velge, og trykk deretter f. Hvis du trykker f
mens cellepekeren er i celle C1, for eksempel, vil du
velge hele kolonne C (fra C1 til C999). Dette fører til
at C1:C999 (som indikerer det valgte området) vises i
redigeringsboksen.
Alle cellene i regnearket
Trykk d mens hele kolonne A er valgt, eller trykk
f mens hele rad 1 er valgt. Dette vil velge alle
cellene i regnearket og vise navnet på regnearkfilen i
redigeringsruten.
9-7
u Bruke JUMP-kommandoen til å flytte cellepekeren
For å flytte cellepekeren til: gjør du følgende:
En bestemt celle 1. Trykk 2(EDIT) 4(JUMP) 1(GO).
2. Skriv inn navnet på cellen (A1 til Z999) du vil
hoppe til, i dialogboksen som vises.
3. Trykk w.
Rad 1 i gjeldende kolonne Trykk 2(EDIT) 4(JUMP) 2(TOP ↑ ).
Kolonne A i gjeldende rad Trykk 2(EDIT) 4(JUMP) 3(TOP ← ).
Siste linje i gjeldende kolonne Trykk 2(EDIT) 4(JUMP) 4(BTM ↓ ).
Kolonne Z i gjeldende rad Trykk 2(EDIT) 4(JUMP) 5(BTM → ).
u Slik velger du et celleområde
1. Flytt cellepekeren til startpunktet i celleområdet du vil velge.
• Du kan velge en hel rad eller kolonne med celler som startpunkt dersom du ønsker det. Se
«Slik velger du celler» på side 9-6 for mer informasjon om valg av celler.
2. Trykk !i(CLIP).
• Dette vil endre cellepekeren til et omriss med tykk strek i stedet for den normale
uthevingen.
3. Bruk retningstastene og flytt cellepekeren til det siste
punktet i celleområdet du ønsker å velge.
• Redigeringsruten vil vise området med valgte celler.
• Trykk J for å avbryte valget av celler. Hvis du gjør
det, blir cellepekeren stående ved det siste punktet i
området du valgte.
9-8
k Grunnleggende om innskriving av data (konstanter, tekst, formel)
La oss først se på noen grunnleggende fremgangsmåter som gjelder uansett hvilken type data
du skriver inn.
u Slik overskriver du data i en celle med nye data
1. Flytt cellepekeren til den cellen du skal skrive data inn i.
• Hvis cellen du velger, allerede inneholder data, vil følgende trinn skrive over de
eksisterende dataene med de nye som skrives inn.
2. Bruk tastene på kalkulatoren til å skrive inn data.
• Når du utfører tasteoperasjoner for å skrive inn
verdier eller tekst (som b, al(B) osv.), vil de
aktuelle figurene vises med venstrejustering inne i
redigeringsruten.
• Trykk J når som helst for å avbryte
skriveoperasjonen før du fortsetter til trinn 3 nedenfor.
Dette vil tilbakestille innholdet i cellen til hva det var i
trinn 1 av denne fremgangsmåten.
3. Trykk w for å fullføre og ta i bruk det du skrev inn.
u Slik redigerer du celledata
1. Flytt cellepekeren til cellen med innholdet du ønsker å redigere.
2. Trykk 2(EDIT) 3(CELL).
• Celleinnholdet i redigeringsruten vil endres fra
høyrejustert til venstrejustert. En peker for innskriving av
tekst blir vist i redigeringsruten, slik at du kan redigere
innholdet.
3. Bruk e og d til å flytte pekeren rundt i innholdet i cellen og redigere det slik du ønsker.
• Trykk J når som helst for å avbryte redigeringsoperasjonen før du fortsetter til trinn
4 nedenfor. Dette vil tilbakestille innholdet i cellen til hva det var i trinn 1 av denne
fremgangsmåten.
4. Trykk w for å fullføre og ta i bruk redigeringen.
u Slik flytter du cellepekeren mens du skriver inn data i en celle
Hvis du trykker w under standardinnstillingene mens du skriver inn data i en celle, vil
cellepekeren bli flyttet til neste linje. Du kan i stedet spesifisere å flytte til neste kolonne ved å
bruke innstillingen «Move», som beskrevet på side 1-37.
9-9
k Skrive inn en konstant (verdi, beregningsresultat, tallrekke) i en celle
En konstant er noe som har en fast verdi så snart du fullfører verdien. En konstant kan enten
være en numerisk verdi eller en beregningsformel (som 7+3, sin30, A1 × 2 osv.) som ikke
har et likhetstegn (=) foran. Hvis du for eksempel skriver inn sdaw, vil verdien 0,5
(beregningsresultatet) bli vist i cellen (når Deg er valgt som enhet for Angle).
u Slik skriver du automatisk inn en tallrekke basert på et funksjonsuttrykk
1. Flytt cellepekeren til cellen der du vil at innskrivingen av tallrekken skal starte.
• Under standardinnstillingene vil automatisk innskriving av tallrekken fortsette nedover fra
startcellen. Du kan spesifisere en annen retning med innstillingen «Move», som beskrives
på side 1-37.
2. Trykk 2(EDIT) 5(SEQ) for å vise Sequence-skjermbildet, og angi deretter
funksjonsuttrykket og verdiene som kreves for å generere den ønskede tallrekken.
Du kan skrive inn data for elementet som er uthevet
på skjermen.
Referansenavn på cellen som ble valgt i trinn 1
Data Beskrivelse
Expr Skriv inn funksjonsuttrykket
f ( x ) for å generere tallrekken.
Eksempel: a+(X) x+bw (X
2
+ 1)
Var Skriv inn variabelnavnet som brukes i funksjonsuttrykket som skrives inn for
Expr.
Eksempel: a+(X) w (X)
Start Skriv inn startverdien (X
1
) for verdien som skal erstattes med variabelen som
angis av Var.
Eksempel: cw
End Skriv inn sluttverdien (X
n
) for verdien som skal erstattes med variabelen som
angis av Var.
Eksempel: baw
Incre Skriv inn trinnverdien ( m ) for etterfølgende verdier av X
1
, som i: (X
2
= X
1
+ m ),
(X
3
= X
2
+ m ), og så videre. Tallrekken genereres i området
X
1
+ ( n – 1) m < X
n
.
Eksempel: cw
9-10
Data Beskrivelse
1st Cell Skriv inn referansenavnet (A1, B2 osv.) på cellen der du vil at den første
verdien i tallrekken skal skrives. Bare angi en celle her hvis startcellen er en
annen enn den du anga i trinn 1 i denne fremgangsmåten.
Eksempel: al(B) bw (B1)
• Hver gang du trykker w etter å ha skrevet inn data for et innstillingselement, vil
uthevingen flytte til neste innstillingselement. Du kan også bruke f og c til å flytte
uthevingen opp og ned etter behov.
• Når du utfører neste trinn, vil tallrekken automatisk bli skrevet inn fra og med den angitte
cellen. Hvis en celle i celleområdet som det blir satt verdier fra en tallrekke i, allerede
innholder data, blir de eksisterende dataene erstattet av verdiene fra tallrekken.
3. Trykk 6(EXE) eller på w-tasten for å starte genereringen og innskrivingen av tallrekken
etter at du har skrevet inn dataene for innstillingselementene.
k Skrive inn tekst i en celle
Når du skal skrive inn tekst, må det første du skriver inn i cellen, være a5(”).
Anførselstegnet (") forteller kalkulatoren at det som følger, er tekst, og at det skal vises slik det
er, uten beregning. Anførselstegnet (") vises ikke som en del av teksten.
k Skrive inn en formel i en celle
Som et eksempel, la oss lage en tabell som inneholder data som er basert på formelen
<PRICE> × <QUANTITY> = <TOTAL>. For å gjøre dette, vil vi legge inn verdier for <PRICE>
(pris) i kolonne A, verdier for <QUANTITY> (antall) i kolonne B og beregningsformler (som =
A1 × B1, = A2 × B2, og så videre) i kolonne C. Hvis Auto Calc-funksjonen er aktivert (On), vil
verdiene i kolonne C bli beregnet på nytt og oppdatert hver gang vi endrer verdiene i kolonne
A eller B.
I dette eksempelet må du legge merke til at dataene i kolonne C må starte med likhetstegnet
(=) for å indikere at det er en formel. I tillegg til verdier, aritmetiske operatorer og
cellereferansenavn, kan en formel også inneholde innebygde funksjonskommandoer (side
2-14) og spesielle kommandoer i Spreadsheet -modus (side 9-19).
→
9-11
u Eksempel på innskriving av formel
A B C
1 PRICE QUANTITY TOTAL
2 35 15 525
3 52 15 780
4 78 20 1560
Fremgangsmåte
1. Skriv inn teksten for linje 1 og de aktuelle verdiene i celle A2 til og med B4.
2. Flytt pekeren til celle C2 og skriv inn formelen for A2 × B2.
!.(=) av(A) c*al(B) cw
3. Kopier formelen i celle C2 og kopier den til celle C3 og C4. Flytt cellepekeren til celle C2 og
utfør følgende operasjon.
2(EDIT) 2(COPY) c1(PASTE) c1(PASTE) J
• Se «Kopiere og lime inn celleinnhold» (side 9-14) for
informasjon om å kopiere og lime inn.
k Skrive inn cellereferansenavn
Hver celle i et regneark har det som kalles et «referansenavn», som er utledet av
kombinasjonen av kolonnenavnet (A til og med Z) og radnavnet (1 til og med 999). Et
cellereferansenavn kan brukes inne i en formel, som gjør at verdien i cellen som kalles, blir
del av formelen. Se «Skrive inn en formel i en celle» ovenfor for mer informasjon. Det er to
metoder du kan bruke til å skrive inn et cellereferansenavn: direkte innskriving av navnet og
innskriving med GRAB-kommandoen. Følgende illustrerer hvordan du kan bruke hver av disse
metodene til å skrive inn =A1+5 i celle B1.
u Slik skriver du inn et cellereferansenavn med direkte innskriving
Flytt cellepekeren til celle B1 og utfør følgende operasjon.
!.(=) av(A) b+fw
9-12
u Slik skriver du inn et cellereferansenavn med GRAB-kommandoen
Flytt cellepekeren til celle B1 og utfør følgende operasjon.
!.(=) 1(GRAB) d1(SET) +fw
• Kommandoene 2(GO) til 6(BTM → ) på undermenyen som vises når du trykker
1(GRAB), er identisk med kommandoene 1(GO) til 5(BTM → ) på undermenyen for
JUMP-kommandoen. Se «Bruke JUMP-kommandoen til å flytte cellepekeren» på side 9-7
angående disse kommandoene.
k Relative og absolutte cellereferansenavn
Det er to typer cellereferansenavn: relative og absolutte. Vanligvis behandles
cellereferansenavnene som relative.
Relative cellereferansenavn
I formelen =A1+5 indikerer cellereferansenavnet A1 en relativ cellereferanse. Den er «relativ»
fordi cellereferansenavnet vil bli endret hvis formelen kopieres og limes inn i en annen
celle, i henhold til plasseringen av cellen den limes inn i. Hvis for eksempel formelen =A1+5
opprinnelig er plassert i celle B1 og kopieres og limes inn i celle C3, vil resultatet i celle C3 bli
=B3+5. Flytting fra kolonne B til kolonne C (én kolonne) gjør at A forandres til B, mens flytting
fra rad 1 til rad 3 (to rader) gjør at 1 forandres til 3.
Viktig! Hvis resultatet av kopier og lim inn-operasjonen gjør at et relativt cellereferansenavn
endres til noe som ligger utenfor området til regnearkcellene, vil den aktuelle
kolonnebokstaven og/eller radnummeret bli erstattet av et spørsmålstegn (?), og «ERROR»
blir vist som data i cellen.
Absolutte referansenavn
Hvis du vil at raden eller kolonnen eller både rad- og kolonnedelene i cellereferansenavnet
skal forbli de samme uansett hvor du limer dem inn, må du lage et absolutt cellereferansenavn.
Dette kan du gjøre ved å sette et dollartegn ($) foran den delen av cellereferansenavnet du vil
skal forbli uendret. Du har tre alternativer når du bruker dollartegnet ($) til å lage et absolutt
cellereferansenavn: absolutt kolonne med relativ rad ($A1), relativ kolonne med absolutt rad
(A$1) og absolutt rad og kolonne ($A$1).
u Slik skriver du inn symbolet for absolutte cellereferanser ($)
Når du skriver inn en cellereferanse i en regnearkcelle, trykk 2($).
For eksempel skriver følgende tasteoperasjon inn det absolutte cellereferansenavnet = $B$1.
!.(=) 2($) al(B) 2($) b
9-13
k Angi celleformatering
For hver celle kan du angi tekstfarge, cellefarge og lysstyrke på cellefarge (Normal eller
Lighter).
u Slik angir du celleformatering
1. Velg celleområdet som du vil angi formatering for.
2. Trykk !f(FORMAT) for å vise dialogboksen
FORMAT.
3. Konfigurer dialogboksen ovenfor med følgende innstillinger.
For å angi dette: gjør du dette:
Angi tekstfarge Trykk b(Char Color) og bruk tastene b til og med i
for å angi ønsket farge.
Angi cellefarge Trykk c(Area Color) og bruk tastene b til og med i
for å angi ønsket farge.
Angi lysstyrken på
cellefargen
Trykk d(Paint Style) og trykk deretter b(Normal) eller
c(Lighter).
4. For å aktivere innstillingene du konfigurerer, gå tilbake til
dialogboksen FORMAT og trykk deretter J.
9-14
k Kopiere og lime inn celleinnhold
Du kan kopiere innholdet i én eller flere celler og lime dem inn et annet sted. Når du utfører
kopieringsoperasjonen, kan du kopiere innholdet til flere steder hvis du ønsker det.
u Kopiere og lime inn regnearkdata
1. Velg cellen(e) du ønsker å kopiere.
• Se «Slik velger du celler» (side 9-6) for mer informasjon.
2. Trykk 2(EDIT) 2(COPY).
• Dette vil sette de valgte dataene i standby-modus for lim inn, noe som indikeres ved at
1-menyelementet endres til (PASTE).
• Du kan avslutte standbymodus for lim inn når som helst før du utfører trinn 4 nedenfor, ved
å trykke J.
3. Bruk retningstastene og flytt cellepekeren til stedet du vil lime inn dataene til.
• Hvis du valgte et celleområde i trinn 1, er cellen du velger med cellepekeren, den cellen
som er øverst til venstre i innlimingsområdet.
• Hvis stedet du velger, ligger innenfor området du kopierte, vil trinnet nedenfor gjøre at de
eksisterende dataene overskrives med dataene som limes inn.
4. Trykk 1(PASTE).
• Dette vil lime inn de kopierte dataene.
• Gjenta trinn 3 og 4 for å lime inn de samme dataene andre steder.
5. Når du er ferdig med å lime inn data, trykker du J for å avslutte standbymodus for lim inn.
k Klippe ut og lime inn celleinnhold
Du kan bruke klipp ut og lim inn til å flytte innhold i én eller flere celler til et annet sted.
Celleinnhold (uansett om det inkluderer relative eller absolutte cellenavnreferanser) er
vanligvis uendret etter en klipp ut og lim inn-operasjon.
Klippe ut formelen =A1+5 i celle B1 og lime den inn i celle B2. Referansenavnet A1 er
uendret.
→
9-15
Når du klipper ut og limer inn et celleområde, blir referansenavn som påvirker forhold innenfor
området, endret tilsvarende når området limes inn, for å opprettholde det riktige forholdet,
uansett om de er relative eller absolutte referansenavn.
Klipper ut området B1:C1 med celler, som inkluderer formelen =B1+5, og limer inn i B2:C2.
Formelen som limes inn i C2, endres til =B2+5 for å opprettholde forholdet til cellen til
venstre, som også var del av området som ble limt inn.
u Klippe ut og lime inn regnearkdata
1. Velg cellen(e) du vil klippe ut.
• Se «Slik velger du celler» (side 9-6) for mer informasjon.
2. Trykk 2(EDIT) 1(CUT).
• Dette vil sette de valgte dataene i standby-modus for lim inn, noe som indikeres ved at
1-menyelementet endres til (PASTE).
• Du kan avslutte standbymodus for lim inn når som helst før du utfører trinn 4 nedenfor, ved
å trykke J.
3. Bruk retningstastene og flytt cellepekeren til stedet du vil lime inn dataene til.
• Hvis du valgte et celleområde i trinn 1, er cellen du velger med cellepekeren, den cellen
som er øverst til venstre i innlimingsområdet.
• Hvis stedet du velger, ligger innenfor området du klippet ut, vil trinnet nedenfor gjøre at de
eksisterende dataene overskrives med dataene som limes inn.
4. Trykk 1(PASTE).
• Dette vil lime inn dataene fra cellen(e) du valgte i trinn 1, og lime dem inn på stedet du
valgte i trinn 3.
• Uansett om Auto Calc er aktivert eller deaktivert (side 9-5), vil innliming av data som er
klippet ut, gjøre at alle formlene i regnearket blir beregnet på nytt.
→
9-16
k Skrive inn samme formel i et celleområde
Bruk Fill-kommandoen når du skal skrive inn samme formel i et angitt celleområde. Reglene
for relative og absolutte cellenavnreferanser er de samme som for kopier og lim inn.
Når du for eksempel må skrive inn samme formel i cellene B1, B2 og B3, lar Fill-kommandoen
deg gjøre dette ved å skrive inn formelen én gang i celle B1. Vær oppmerksom på følgende
om hvordan Fill-kommandoen håndterer cellenavnreferanser i dette tilfellet.
Når celle B1 inneholder
dette:
Vil Fill-kommandoen gjøre dette:
=A1 × 2 A B
1 =A1 × 2
2 =A2 × 2
3 =A3 × 2
* Vær oppmerksom på
at i virkeligheten vil
cellene B1, B2 og B3 vise
beregningsresultatene,
ikke formlene, som er vist
her.
=$A$2 × 2 A B
1 =$A$2 × 2
2 =$A$2 × 2
3 =$A$2 × 2
u Slik skriver du inn samme formel i et celleområde
1. Velg celleområdet du vil skrive den samme formelen inn i.
• I dette eksempelet antar vi at B1:B3 er valgt. Se «Slik velger du et celleområde» (side 9-7).
2. Trykk 2(EDIT) 6( g) 1(FILL).
3. Skriv inn formelen du vil skrive inn, på Fill-skjermen som vises.
Du kan skrive inn data for elementet som er
uthevet på skjermen.
Dette er det celleområdet du valgte i trinn 1.
• Hvis det finnes data matet i øverste venstre celle av området som er spesifisert i trinn 1
ovenfor vil formelen vises i linjen «Formula».
• På linjen «Formula», skriv inn =A1 × 2 ( !.(=) av(A) b*cw). Hvis du
trykker w, vil cellepekeren bli flyttet til linjen «Cell Range».
• Hvis en celle innenfor celleområdet allerede inneholder data, vil de eksisterende dataene
bli overskrevet med de nye fylldataene (formelen) når du utfører neste trinn.
4. Trykk 6(EXE) eller w-tasten.
• Dette vil skrive inn formelen i celleområdet du anga.
9-17
k Sortere konstantdata
Det er bare konstantdata som kan sorteres. Du kan velge flere kolonner innenfor en enkeltlinje
eller flere linjer innenfor en enkeltkolonne for sortering.
u Slik sorterer du konstantdata
1. Velg et område med kolonneceller i en enkeltrad eller et område med radceller i en
enkeltkolonne.
• Se «Slik velger du et celleområde» (side 9-7).
• En Syntax ERROR-melding blir vist hvis noen av cellene i området du velger, inneholder
andre data enn konstantdata.
2. Avhengig av hva slags sortering du ønsker å utføre, må du utføre én av de følgende
operasjonen.
Stigende sortering: 2(EDIT) 6( g) 2(SORTASC)
Synkende sortering: 2(EDIT) 6( g) 3(SORTDES)
k Slette og sette inn celler
u Slik sletter du en hel rad eller kolonne med celler
Velg raden(e) eller kolonnen(e) du ønsker å slette, og trykk deretter 3(DELETE). Dette vil
slette de(n) valgte raden(e) eller kolonnen(e) umiddelbart, uten at du må bekrefte.
Du kan også utføre følgende trinn for å slette en rad eller kolonne.
1. Velg én eller flere celler i raden(e) eller kolonnen(e) du ønsker å slette.
• Hvis du for eksempel vil slette linjene 2 til og med 4, kan du velge A2:B4, C2:C4, eller et
annet celleområde som inneholder linjene som skal slettes.
• Hvis du for eksempel vil slette kolonnene A og B, kan du velge A1:B1, A2:B4 osv.
2. Trykk 3(DELETE).
• Dette aktiverer standbymodus for sletting. Hvis du bestemmer deg for å avbryte
sletteoperasjonen nå, kan du trykke J.
3. Du kan slette hele linjen(e) som inneholder cellene du valgte i trinn 1, ved å trykke
1(ROW). Du kan slette hele kolonnen ved å trykke 2(COLUMN).
u Slik sletter du innholdet i alle cellene i et regneark
1. Trykk 3(DELETE) 3(ALL).
2. Som svar på bekreftelsesmeldingen som vises, trykker du 1(Yes) for å slette dataene,
eller 6(No) for å avbryte uten å slette noe.
9-18
u Slik setter du inn en rad eller kolonne med tomme celler
1. Utfør én av følgende operasjoner for å angi plasseringen av innsettingen og antall rader eller
kolonner som skal settes inn.
• Slik setter du inn rader
Velg antallet rader du vil sette inn, fra raden umiddelbart under raden der du vil at
innsettingen skal utføres.
Eksempel: For å sette inn tre rader over rad 2, kan du velge A2:A4, B2:C4 osv.
• Slik setter du inn kolonner
Velg antallet kolonner du vil sette inn, fra raden umiddelbart til høyre for kolonnen der du
vil at innsettingen skal utføres.
Eksempel: For å sette inn tre kolonner til venstre for kolonne B, kan du velge B2:D4,
B10:D20 osv.
2. Trykk 4(INSERT).
• Dette aktiverer standbymodus for innsetting. Hvis du bestemmer deg for å avbryte
innsettingsoperasjonen nå, kan du trykke J.
3. Trykk 1(ROW) for å sette inn det aktuelle antallet rader eller 2(COLUMN) for å sette inn
kolonner.
• En Range ERROR oppstår hvis en innsettingsoperasjon gjør at eksisterende celler med
data blir flyttet utenfor området A1:Z999.
k Slette celleinnhold og formatering
Du kan slette kun celleinnhold, kun formatering eller både innhold og formatering.
• Slette innhold: Sletter verdier, formler og andre celledata.
• Slette formatering: Tilbakestiller tegnfarge, områdefarge og fargestilinnstillinger for cellene til
standardinnstillingene. Denne operasjonen sletter også betinget formatering (side 9-21).
u Slik sletter du celleinnhold og formatering
1. Velg cellene eller celleområdet du vil slette.
2. Utfør operasjonene nedenfor for å angi cellene du vil slette.
For å slette dette: utfør denne tasteoperasjonen:
Kun celleinnhold 5(CLEAR) 1(CONTENT)
Kun celleformatering 5(CLEAR) 2(FORMAT)
Celleinnhold og -formatering 5(CLEAR) 3(ALL)
9-19
3. Bruke spesielle kommandoer i Spreadsheet -
modus
Spreadsheet -modus har en rekke spesialkommandoer, som CellSum(, som returnerer
summen av et celleomfang, og CellIf(, som spesifiserer forgreningsbetingelser. Disse
spesialkommandoene kan brukes inne i formler.
k Liste over spesialkommandoer i Spreadsheet -modus
Operasjoner med «tasteoperasjon» kan bare utføres under innskriving i celler.
Du kan utelate det som står i hakeparenteser ([ ]) i syntaksen til hver kommando.
Kommando Beskrivelse
CellIf(
(forgreningsvilkår)
Returnerer uttrykk 1 når likheten eller ulikheten som oppgis som
forgreningsvilkår, er sann, og uttrykk 2 når den er usann.
Tasteoperasjon: 4(If)
Syntaks: CellIf(likhet, uttrykk 1, uttrykk 2[)] eller
CellIf(ulikhet, uttrykk 1, uttrykk 2[)]
Eksempel: =CellIf(A1>B1, A1, B1)
Returnerer verdien for A1 når {Cell A1-verdi} > {Cell B1-verdi}.
Ellers returneres verdien i B1.
CellMin(
(Cellens
minimumsverdi)
Returnerer minimumsverdien i et angitt celleområde.
Tasteoperasjon: 5(CELL) 1(Min)
Syntaks: CellMin(startcelle:sluttcelle[)]
Eksempel: =CellMin(A3:C5)
Returnerer minimumsverdien for dataene i celleområdet A3:C5.
CellMax(
(Cellens
maksimumsverdi)
Returnerer maksimumsverdien i et angitt celleområde.
Tasteoperasjon: 5(CELL) 2(Max)
Syntaks: CellMax(startcelle:sluttcelle[)]
Eksempel: =CellMax(A3:C5)
Returnerer maksimumsverdien for dataene i celleområdet A3:C5.
CellMean(
(Middelverdien for
cellene)
Returnerer middelverdien i et angitt celleområde.
Tasteoperasjon: 5(CELL) 3(Mean)
Syntaks: CellMean(startcelle:sluttcelle[)]
Eksempel: =CellMean(A3:C5)
Returnerer middelverdien for dataene i celleområdet A3:C5.
9-20
Kommando Beskrivelse
CellMedian(
(Medianen for cellene)
Returnerer medianverdien i et angitt celleområde.
Tasteoperasjon: 5(CELL) 4(Med)
Syntaks: CellMedian(startcelle:sluttcelle[)]
Eksempel: =CellMedian(A3:C5)
Returnerer medianverdien for dataene i celleområdet A3:C5.
CellSum(
(Summen av cellene)
Returnerer summen av dataene i et angitt celleområde.
Tasteoperasjon: 5(CELL) 5(Sum)
Syntaks: CellSum(startcelle:sluttcelle[)]
Eksempel: =CellSum(A3:C5)
Returnerer summen av dataene i celleområdet A3:C5.
CellProd(
(Produktet for cellene)
Returnerer produktet av dataene i et angitt celleområde.
Tasteoperasjon: 5(CELL) 6(Prod)
Syntaks: CellProd(startcelle:sluttcelle[)]
Eksempel: =CellProd(B3:B5)
Returnerer produktet av dataene i celleområdet B3:B5.
kEksempel på kommando i Spreadsheet -modus
I dette eksempelet setter vi inn den spesielle Spreadsheet -modusformelen CellSum( i celle
C1, for å beregne summen av alle dataene i celleområdet A1:B5. Det forutsettes at det
allerede finnes data i celleområdet A1:B5.
1. Flytt cellepekeren til celle C1 og utfør følgende operasjon.
!.(=) 5(CELL) 5(Sum)
Jav(A) b3(:) al(b) f)
• Du kan utføre følgende operasjon, som bruker GRAB-
funksjonen (side 9-12) og CLIP-funksjonen (side 9-7), i
stedet for den understrekede delen i operasjonen over.
J1(GRAB) 4(TOP ← ) (Aktiverer GRAB-modus og flytter pekeren til A1.)
!i(CLIP) ecccc (Angir det valgte området for CLIP-funksjonen.)
w)
2. Trykk w for å fullføre innskrivingen av formelen.
9-21
4. Betinget formatering
Funksjonen for betinget formatering kan brukes til å definere betingelsesuttrykk (som A1<0)
som bestemmer formatering (tekstfarge, områdefarge, fargestil) i en celle.
k Oversikt over betinget formatering
Du kan angi inntil to betingelser for hver celle.
Hvis du trykker 6( g) 5(CONDIT), vises Condition-skjermbildet.
Du kan velge en bestemt betingelse ved å utheve linjen «Condition» og trykke 1(COND1)
for Condition1 eller 2(COND2) for Condition2.
u Rekkefølge for betingelsesprioritet
Hvis du har flere betingelser definert for en celle, blir de tatt i bruk fra og med betingelsen med
det laveste nummeret. Hvis for eksempel Condition1 er 0 ≤A1 ≤10 og Condition2 er 10 ≤A1 ≤20,
blir begge betingelsene oppfylt når A1=10 og formateringen som er angitt for Condition1, blir
brukt.
Hvis en celle er konfigurert direkte ved bruk av prosedyren under «Slik angir du
celleformatering» (side 9-13), og med betinget formatering, blir bruk av betinget formatering
prioritert over direkteinnstillingene.
u Betingelsestyper
Det er to betingelsestyper: Value Of Cell og Expression.
• Type: Value Of Cell
Denne betingelsestypen brukes for å definere en betingelse basert på en formel (som A1<0)
som henviser til en verdi som er lagt inn i cellen. Du kan for eksempel konfigurere celle A1 slik
at teksten er rød når A1<0 og blå når 1<A1.
9-22
• Type: Expression
Denne betingelsestypen brukes for å definere en betingelse basert på en formel (som
CellMin(A1:B10) ≤C1) som henviser til én eller flere celler. Denne betingelsestypen er svært
allsidig ved oppsett av betingelser som de som er vist nedenfor.
• Hvis A1×30>100, er teksten i A1 blå.
• Hvis CellSum(B1:B30) ≤A1, er teksten i A1 blå, og hvis A1<CellSum(B1:B30), er teksten i A1
rød.
k Konfigurere innstillinger for betinget formatering
Dette avsnittet beskriver den grunnleggende fremgangsmåten for konfigurering av innstillinger
for betinget formatering. Du finner fullstendig informasjon om hver enkelt innstilling på sidene
det henvises til i prosedyren nedenfor.
u Slik konfigurerer du innstillinger for betinget formatering
1. Velg cellen eller celleområdet du vil konfigurere betinget formatering for.
2. Trykk 6( g) 5(CONDIT) for å vise Condition-
skjermbildet.
3. Bruk f og c til å flytte uthevingen til «Condition», og bruk deretter funksjonsmenyen for
å velge betingelsen du vil konfigurere (1 eller 2).
4. Bruk f og c for å flytte uthevingen til «Type», og trykk deretter 1(CELLVAL) for å velge
«Value Of Cell» eller 2(EXPRESS) for å velge «Expression» som betingelsestype.
• For detaljer om betingelsestyper, se «Betingelsestyper» (side 9-21).
5. Bruk f og c for å flytte uthevingen til «Expre» og utfør deretter en av følgende
operasjoner.
Hvis du valgte
dette i trinn 4: gjør du følgende:
Value Of Cell Bruk funksjonsmenyen til å velge et betingelsesuttrykk, og bruk
deretter linjene «Value», «V1» og «V2» for å tilordne verdier for
betingelsesuttrykket. For detaljer, se «Konfigurere innstillinger for
Value Of Cell-betingelser» (side 9-23).
Expression Skriv inn betingelsesuttrykket direkte. For detaljer, se «Konfigurere
innstillinger for Expression-betingelser» (side 9-24).
9-23
6. Bruk f og c for å flytte uthevingen til «Format» og trykk deretter 1(SETFORM).
• I FORMAT-dialogboksen som kommer opp, utfør trinn 3 og 4 av prosedyren under «Slik
angir du celleformatering» (side 9-13) for å konfigurere formateringsinnstillinger.
• Hvis formateringsinnstillinger inkluderes, vil et eksempel på formatet vises på «Format»-
linjen.
→
7. Gjenta trinn 3 til 6 hvis du vil konfigurere flere betingelser.
8. Når innstillingene er slik du vil ha dem, trykk J.
• Du kommer tilbake til skjermbildet i trinn 1. -ikonet vises på statuslinjen når
cellepekeren befinner seg på en celle med betinget formatering.
u Konfigurere innstillinger for Value Of Cell-betingelser
Følgende innstillinger kan konfigureres når «Value Of Cell» er valgt som betingelsestype i trinn
4 under «Slik konfigurerer du innstillinger for betinget formatering» (side 9-22).
• Expre (Expression) ... Angir betingelsesuttrykket (Cell = innskrevet verdi) som er valgt med
funksjonsmenyen. I funksjonsmenyen brukes formler «C» i stedet for «Cell».
• V1, V2 (Value 1, Value 2) ... Når 1( ≤C ≤) eller 2(C< , <C) er valgt for «Expre»,
brukes disse linjene til å skrive inn verdier for tilordning til variablene V1 og V2 i
betingelsesuttrykket.
• Value ... Når et annet funksjonsmenyelement enn 1 eller 2 er valgt for «Expre», brukes
denne linjen til å skrive inn en verdi for tilordning til variabelen Value i betingelsesuttrykket.
Eksempel: 0 ≤Cell ≤1 Eksempel: Cell=BLANK
9-24
Følgende er den grunnleggende syntaksen for innskriving av verdier for V1, V2 og Value.
• Flytt uthevingen til linjen som du vil endre innstilling for, skriv inn en verdi eller
beregningsformel og trykk w. Hvis du skriver inn en beregningsformel, blir den endelige
verdien beregningsresultatet.
• Hvis 3(C= ) eller 4(C ≠ ) er valgt for «Expre», kan du angi 2(ERROR) eller
3(BLANK) for «Value».
- 2(ERROR) ... Avgjørelsen avhenger av om «ERROR» vises i cellen som innstillingene
konfigureres for, eller ikke.
- 3(BLANK) ... Avgjørelsen avhenger av om cellen som innstillingene konfigureres for, er
tom eller ikke.
u Konfigurere innstillinger for Expression-betingelser
Følgende innstillinger kan konfigureres når «Expression» er valgt som betingelsestype i trinn 4
under «Slik konfigurerer du innstillinger for betinget formatering» (side 9-22).
Expre (Expression)
Bruk denne linjen til direkte innskriving av betingelsesuttrykket som skal brukes til vurdering
av sant/usant. Innskrivingsreglene er så å si identiske med de som gjelder ved innskriving av
et uttrykk som begynner med et likhetstegn (=) i en regnearkcelle, med unntak av følgende
punkter.
• Ikke ta med et likhetstegn (=) på begynnelsen av uttrykket.
• Funksjonsmenyen er identisk med den som vises under celleredigering, med unntak
av 2(TYPE)-elementet. Se følgende avsnitt for mer informasjon om bruk av andre
menyelementer enn 2.
- «Skrive inn cellereferansenavn» (side 9-11)
- «Relative og absolutte cellereferansenavn» (side 9-12)
- «Bruke spesielle kommandoer i Spreadsheet -modus» (side 9-19)
• Hvis du trykker 2(TYPE), vises undermenyen nedenfor.
- 1($) ... Setter inn dollartegnet ($) som brukes for å angi en absolutt cellereferanse i et
betingelsesuttrykk. Se «Relative og absolutte cellereferansenavn» (side 9-12).
9-25
- 2(ERROR) ... Setter inn «ERROR» i betingelsesuttrykket. Du kan for eksempel bruke
dette for å skrive inn A1=ERROR. Avgjørelsen avhenger av om «ERROR» vises i cellen
som det henvises til i betingelsesuttrykket (A1 i dette eksemplet), eller ikke.
- 3(BLANK) ... Setter inn «BLANK» i betingelsesuttrykket. Avgjørelsen avhenger av om
cellen som det henvises til i betingelsesuttrykket, er tom eller ikke.
- 4(And) ... Setter inn den logiske operatoren «And» i betingelsesuttrykket.
- 5(Or) ... Setter inn den logiske operatoren «Or» i betingelsesuttrykket.
Obs!
• Du kan skrive inn inntil 255 bytes med data for et betingelsesuttrykk.
• ERROR, BLANK og tekststrenger kan bare brukes i et betingelsesuttrykk i syntaksene
som vises nedenfor, eller i deres inverterte (ERROR=<Cell> osv.). <Cell> står for en
enkeltcellereferanse (som A1).
<Cell>=ERROR, <Cell>=BLANK, <Cell> ≠ ERROR, <Cell> ≠ BLANK, <Cell>=<tekststreng>,
<Cell> ≠ <tekststreng>
u Slik sletter du innstillinger for betinget formatering
1. Velg cellen eller celleområdet som du vil slette betinget formatering for.
• Hvis du utfører trinn 2 under, slettes umiddelbart både den betingede formateringen og
eventuelle tegnfarger, områdefarger og fargestilinnstillinger som er konfigurert for de(n)
valgte cellen(e), uten noen bekreftelsesmelding.
2. Trykk 5(CLEAR) 2(FORMAT).
k Eksempel på innstilling av betinget formatering
I dette eksemplet viser vi hvordan du konfigurerer celleområdet B3:C4 med den betingede
formateringen som vises nedenfor. Denne fremgangsmåten forutsetter at cellene allerede
inneholder verdier.
Betingelse Når verdien i cellen (=C)
oppfyller denne betingelsen:
Denne formateringen brukes:
Tegnfarge
Områdefarge
Fargestil
1 C<0 Red Yellow Normal
2 0 ≤C ≤100 Blue Magenta Lighter
9-26
u Fremgangsmåte
1. Velg celleområdet B3:C4.
2. Trykk 6( g) 5(CONDIT) for å vise Condition-skjermbildet.
• Condition1 vises først, så konfigurer den første betingelsen her.
3. Bruk c for å flytte uthevingen til «Expre», og trykk deretter 6( g) 1(C< ).
• Først vises «Cell < Value» på Expre-linjen.
4. Bruk c for å flytte uthevingen til «Value» og trykk deretter aw for å skrive inn 0.
5. Bruk c for å flytte uthevingen til «Format» og trykk deretter 1(SETFORM).
• Konfigurer følgende innstillinger i dialogboksen FORMAT som kommer opp:
Tegnfarge: Red, Områdefarge: Yellow, Fargestil: Normal.
6. Bruk f for å flytte uthevingen til «Condition1», og trykk deretter 2(COND2) for å vise
Condition2.
7. Gjenta trinn 3 til 5 ovenfor for å konfigurere innstillinger for Condition2.
• Skriv inn 1( ≤C ≤) på «Expre»-linjen, aw på «V1»-linjen og baaw på
«V2»-linjen.
• På «Format»-linjen, trykk 1(SETFORM) og konfigurer deretter følgende innstillinger:
Tegnfarge: Blue, Områdefarge: Magenta, Fargestil: Lighter.
8 . Trykk J.
• Du kommer tilbake til skjermbildet i trinn 1 av denne
prosedyren, og formateringen du konfigurerte for hver
celle, blir brukt.
Obs!
• Det kan ta litt tid å vise kalkulasjonsresultatene når et stort antall celler som inneholder
betingelsesbestemt formatering er valgt.
• Cellemodifisering og rekalkulering kan ta litt tid å gjennomføre når det er et stort antall
betingelsesbestemte formateringer.
9-27
5. Tegne statistiske grafer og utføre statistiske
beregninger og regresjonsberegninger
Når du vil undersøke korrelasjonen mellom to datasett (som temperatur og prisen på et
produkt), blir det lettere å se trender hvis du tegner en graf som bruker ett datasett som
x -akse
og det andre datasettet som
y -akse.
Med regnearket kan du legge inn verdiene for begge datasettene og tegne et punktdiagram
eller andre typer grafer. Når du utfører regresjonsberegninger på dataene, vil du få en
regresjonsformel og korrelasjonskoeffisient, og du kan legge en regresjonsgraf over
punktdiagrammet.
Spreadsheet -modusgrafer, statistiske beregninger og regresjonsberegninger bruker samme
funksjon som Statistics -modus. Følgende viser et eksempel på en operasjon som er unik for
Spreadsheet -modus.
k Eksempel på statistiske grafoperasjoner (GRAPH-menyen)
Skriv inn følgende data og tegn en statistisk graf (punktdiagram i dette eksempelet).
0,5, 1,2, 2,4, 4,0, 5,2 (
x -aksedata)
–2,1, 0,3, 1,5, 2,0, 2,4 (
y -aksedata)
u Slik skriver du inn data og tegner en statistisk graf (punktdiagram)
1. Skriv inn dataene for den statistiske beregningen i regnearket.
• Her vil vi skrive inn
x -aksedata i kolonne A og y -aksedata i kolonne B.
2. Velg det celleområdet som du vil tegne grafen til (A1:B5).
3. Trykk 6( g) 1(GRAPH) for å vise GRAPH-menyen, og trykk deretter 1(GRAPH1).
• Dette vil lage et punkdiagram for dataene i celleområdet
du valgte i trinn 2 av denne fremgangsmåten.
• Grafen som vises her, er laget under de første
standardinnstillingene for Spreadsheet -modus. Du
kan endre konfigurasjonen av grafinnstillingene på
skjermbildet som vises når du trykker 6(SET) på
GRAPH-menyen. Se «Operasjoner i skjermbildet for
generelle grafinnstillinger» nedenfor for informasjon.
9-28
k Operasjoner i skjermbildet for generelle grafinnstillinger
Du kan bruke skjermbildet for generelle grafinnstillinger til å angi dataområdet som skal brukes
til å tegne grafer, og til å velge hvilken type graf som skal tegnes.
u Slik konfigurerer du innstillinger for statistiske grafer
1. Skriv inn dataene for den statistiske beregningen i regnearket, og velg deretter celleområdet
du vil tegne graf for.
• Trinnet over er egentlig ikke nødvendig på dette tidspunktet. Du kan også konfigurere
innstillingene først, før du skriver inn data og velger det celleområdet du vil tegne graf for.
2. Trykk 6( g) 1(GRAPH) 6(SET).
• Dette vil vise skjermbildet for generelle grafinnstillinger (StatGraph1 i dette eksempelet).
Du kan konfigurere innstillingen for elementet
som er uthevet på skjermen.
En funksjonsmeny vil bli vist når visse
innstillingselementer blir valgt.
• Antall kolonner du velger i trinn 1, vil bestemme hvilken informasjon som blir skrevet inn
automatisk på skjermbildet for generelle grafinnstillinger.
Hvis du velger dette
antallet kolonner: Vil denne informasjonen bli skrevet inn automatisk:
1 XCellRange
2 XCellRange, YCellRange
3 XCellRange, YCellRange, Frequency
• Følgende beskriver hvert av innstillingselementene for dette skjermbildet.
Data Beskrivelse
StatGraph1 Velg navnet på oppsettet du ønsker. Du kan ha opptil tre ulike
registrerte oppsett, kalt StatGraph 1, 2 eller 3.
Graph Type Velg graftypen. Den første standardinnstillingen er Scatter
(punktdiagram).
XCellRange Angir celleområdet som er tilordnet
x -aksen (XCellRange) på grafen.
Bare XCellRange vises for enkelte graftyper.
YCellRange Angir celleområdet som er tilordnet
y -aksen (YCellRange) på grafen.
YCellRange vises ikke for enkelte graftyper.
9-29
Data Beskrivelse
Frequency Angir celleområdet som inneholder verdier som indikerer frekvensen
for hvert grafdataelement. Velg 1(1) hvis du ikke vil bruke
frekvensverdier.
Mark Type Angi merketypen ( , eller ) som skal brukes som merke i
punktdiagrammet.
3. Bruk f og c til å flytte uthevingen til innstillingselementet du vil endre. Velg innstillingen
du ønsker, på funksjonsmenyen som dukker opp.
• For informasjon om innstillingene for StatGraph1, Graph Type og Mark Type, se «Slik viser
du skjermbildet for generelle grafinnstillinger» (side 6-3).
• Hvis du vil endre innstillingen for XCellRange, YCellRange eller Frequency, flytt uthevingen
til elementet du vil endre, og skriv deretter inn celleområdet direkte, eller velg 1(CELL)
( 2(CELL) for Frequency) og rediger deretter det valgte inndataområdet. Når du skriver
inn et celleområde manuelt, bruker du 1(:) til å skrive inn et kolon (:) mellom to celler
som definerer området.
4. Trykk J eller w etter at du har konfigurert de nødvendige innstillingene.
k Eksempel på statistisk beregningsoperasjon (CALC-menyen)
Dette eksempelet bruker data fra «Tegne et punktdiagram og en xy -linjegraf» (side 6-15) til å
utføre statistiske beregninger med parvise variabler.
0,5, 1,2, 2,4, 4,0, 5,2 (
x -data)
–2,1, 0,3, 1,5, 2,0, 2,4 (
y -data)
u Slik utfører du statistiske beregninger og regresjonsberegninger med
parvise variabler
1. Skriv inn x -dataene over i cellene A1:A5 på regnearket og
y -dataene i cellene B1:B5, og velg deretter celleområdet
der du skriver inn dataene (A1:B5).
2. Trykk 6( g) 2(CALC) for å vise CALC-menyen, og
trykk deretter 2(2-VAR).
• Dette vil vise et skjermbilde med beregningsresultater
med parvise variabler, som er basert på dataene
du valgte i trinn 1. Bruk c og f for å bla i
resultatskjermbildet. Trykk J for å lukke skjermen.
• Se «Vise beregningsresultatene for en tegnet graf med parvise variabler» på side 6-22 for
informasjon om betydningen av hver av verdiene på resultatskjermbildet.
3. Trykk J for å gå tilbake til regnearkskjermbildet.
9-30
k Bruke skjermbildet for spesifikasjon av dataområde for statistiske
beregninger
Du kan bruke et spesielt innstillingsskjermbilde til å angi dataområdet som skal brukes til
statistisk beregning.
u Slik angir du dataområde for statistisk beregning
1. Skriv inn dataene for den statistiske beregningen i regnearket, og velg deretter
celleområdet.
2. Trykk 6( g) 2(CALC) 6(SET).
• Dette vil vise et innstillingsskjermbilde lik det til høyre.
• Antall kolonner du velger i trinn 1 vil bestemme hvilken informasjon som blir skrevet inn
automatisk på skjermen for spesifikasjon av dataomfang for statistisk beregning.
Hvis du velger dette
antallet kolonner: Vil denne informasjonen bli skrevet inn automatisk:
1 1Var XCell og 2Var XCell
2 1Var Freq og 2Var YCell
3 2Var Freq
• Følgende beskriver hvert av innstillingselementene for dette skjermbildet.
Data Beskrivelse
1Var XCell
1Var Freq
Dataene i celleområdet som er angitt her, brukes til variabel
x og
frekvensverdier når statistiske beregninger med én variabel blir utført.
2Var XCell
2Var YCell
2Var Freq
Dataene i celleområdet som er angitt her, brukes til variabel
x , variabel
y og frekvensverdier når statistiske beregninger med parvise variabler
blir utført.
3. Hvis du vil endre celleområdet, bruker du f og c til å flytte uthevingen til dataene du vil
endre, og skriv deretter inn det nye celleområdet.
• Trykk 1(:) for å skrive inn kolon (:).
• Du kan redigere celleområdet som er skrevet inn, ved å trykke 1(CELL) (i tilfellet med
1Var XCell, 2Var XCell og 2Var YCell) eller 2(CELL) (i tilfellet med 1Var Freq og 2Var
Freq).
4. Trykk J eller w etter at du har konfigurert de nødvendige innstillingene.
9-31
k Korrespondansetabell for funksjonsmeny i Statistics-modus og
Spreadsheet -modus
I både Statistics -modus og Spreadsheet -modus er funksjonene for statistiske grafer på
GRAPH-funksjonsmenyen og funksjonene for statistisk beregning/regresjonsberegning på
CALC-funksjonsmenyen. Strukturene i disse menyene og undermenyene er de samme i
Statistics -modus og Spreadsheet -modus. Se sidehenvisningene i tabellen nedenfor for
detaljer om hvert menyelement.
For informasjon om dette
menyelementet: Se:
{GRAPH} - {GRAPH1} «Statistiske grafparametere» (side 6-1)
{GRAPH} - {GRAPH2}
{GRAPH} - {GRAPH3}
{GRAPH} - {SELECT} «Tegne-/ikke-tegne-status for grafen» (side 6-7)
{GRAPH} - {SET} «Statistiske grafparametere» (side 6-1)
«Generelle grafinnstillinger» (side 6-2)
«Slik viser du skjermbildet for generelle grafinnstillinger» (side
6-3)
«Operasjoner i skjermbildet for generelle grafinnstillinger»
(side 9-28)
{CALC} - {1-VAR} «Statistiske beregninger med én variabel» (side 6-23)
{CALC} - {2-VAR} «Statistiske beregninger med parvise variabler» (side 6-24)
{CALC} - {REG} «Regresjonsberegning» (side 6-24)
{CALC} - {SET} «Bruke skjermbildet for spesifikasjon av dataområde for
statistiske beregninger» (side 9-30)
9-32
Når du tegner et sektordiagram eller et stolpediagram vil bare Color Link-innstillingene (side
6-3) være forskjellige fra innstillingene i Statistics-modus og Spreadsheet-modus.
For
denne
graftypen:
Hvis du
velger
dette for
Color Link:
skjer dette:
Sektordiagram
Category Av dataene som brukes til å tegne grafen, gjenspeiles tekstfargen
for cellene i området som er angitt i innstillingen «Category» på
StatGraph-skjermbildet, i grafen.
Data Av dataene som brukes til å tegne grafen, gjenspeiles tekstfargen
for cellene i området som er angitt i innstillingen «Data» på
StatGraph-skjermbildet, i grafen.
Off Tekstfargen for dataene som brukes til å tegne grafen, ignoreres.
Søylediagram
Category Samme som for sektordiagram ovenfor.
Data Av dataene som brukes til å tegne grafen, gjenspeiles
tekstfargene for cellene i området som er angitt i innstillingene
«Data1» «Data2» og «Data3» på StatGraph-skjermbildet, i
grafen.
Off Samme som for sektordiagram ovenfor.
• Hvis «Pie» er valgt som Graph Type, er innstillingen «Pie Area» alltid «Link» når det er valgt
noe annet enn «Off» for innstillingen «Color Link».
• Hvis «Bar» er valgt som Graph Type, er innstillingene «Data1 Area» «Data1 Border» «Data2
Area» «Data2 Border» «Data3 Area» og «Data3 Border» alltid «Link» når det er valgt noe
annet enn «Off» for innstillingen «Color Link».
u Eksempler på graftegning med bruk av Color Link
Eksempel Slik kan du skrive inn dataene nedenfor i et regneark og deretter tegne
et sektordiagram med «Category» valgt som Color Link-innstilling
1. Skriv inn dataene som vises ved siden av, med tekstfargen for celle A1 til A5, som vist.
• Se «Angi celleformatering» (side 9-13) for informasjon om hvordan du angir tekstfarge.
2. Velg cellene i området A1:B5.
• Se «Slik velger du et celleområde» (side 9-7) for informasjon om hvordan du velger
celler.
9-33
3. Utfør følgende operasjon for å vise skjermbildet for generelle grafinnstillinger: 6( g)
1(GRAPH) 6(SET).
• Innstillingene «Category» og «Data» konfigureres automatisk. Kontroller at A1:A5 vises
for «Category» og at B1:B5 vises for «Data».
4. Bruk f og c for å flytte uthevingen til «Graph Type», og trykk deretter 4(Pie).
5. Bruk f og c for å flytte uthevingen til «Color Link»,
og trykk deretter 1(Category).
6. Trykk J for å avslutte skjermbildet for generelle grafinnstillinger.
7. Trykk 1(GRAPH1).
• Grafen gjenspeiler tekstfargene i celleområdet
«Category» (A1:A5).
• Dette fullfører graftegning med Color Link. Nå skal vi endre farger på grafskjermbildet.
8. Trykk !1(TRACE).
• Merke A utheves, og en peker vises i område A i grafen.
9. Bruk f og c for å flytte pekeren til område D, og trykk !f(FORMAT).
10. Trykk c(Blue) i dialogboksen for fargevalg som kommer opp.
• Dialogboksen lukkes, og fargen i område D endres til
blått.
11. Trykk J for å lukke grafskjermbildet.
• Fargen du endrer til på grafskjermbildet, blir også
tekstfargen i den relevante cellen i celleområdet
«Category».
9-34
6. Spreadsheet -modusminne
Du kan bruke de ulike minnetypene (variabler, listeminne, filminne, matriseminne,
vektorminne) i kalkulatoren til å lagre data og hente data fra minnet og inn i regnearket.
k Lagre regnearkdata i et minne
Følgende tabell viser en oversikt over lagringsoperasjonene for hver minnetype. Se
eksempeloperasjonene etter tabellen for informasjon om hver operasjon.
Minnetype Lagringsoperasjon
Variabler
(A ~ Z,
r ,
θ
)
Du kan tilordne innholdet i en enkeltcelle til en variabel.
Når en enkeltcelle er valgt, trykk 6( g) 3(STORE) 1(VAR), og
angi deretter variabelnavnet på skjermen som vises.
Listeminne
(List 1 ~ List 26)
Du kan lagre data i et celleområde i en enkelt rad eller en enkelt
kolonne i listeminnet.
Når et celleområde i en enkelt rad eller enkelt kolonne er valgt, trykk
6( g) 3(STORE) 2(LIST), og angi deretter listenummeret på
skjermbildet som vises.
Filminne
(File 1 ~ File 6)
Du kan lagre data i et celleområde som omfatter flere rader
og kolonner i filminnet. Når et celleområde er valgt, trykk
6( g) 3(STORE) 3(FILE), og angi deretter filnummeret på
skjermbildet som vises.
Den første kolonnen i det valgte området lagres i den angitte filen
som List 1, den andre kolonnen lagres som List 2 og så videre.
Matriseminne
(Mat A ~ Mat Z)
Du kan lagre data i et celleområde som omfatter flere rader
og kolonner i matriseminnet. Når et celleområde er valgt, trykk
6( g) 3(STORE) 4(MAT), og angi deretter matrisenavnet på
skjermbildet som vises.
Den første kolonnen i det valgte området lagres i den angitte
matrisen som List 1, den andre kolonnen lagres som List 2 og så
videre.
Vektorminne
(Vct A ~ Vct Z)
Du kan lagre data i et celleområde i en rad eller en kolonne i
vektorminnet. Når et celleområde i en enkelt rad eller enkelt
kolonne er valgt, trykk 6(g)3(STORE)5(VCT), og angi
deretter vektornavnet på skjermbildet som vises.
Obs!
Når regnearkdata lagres til listeminnet eller filminnet, blir også informasjon om tekstfargen for
hver celle tatt opp målminnet. Informasjon om tekstfarge ignoreres når regnearkdata lagres til
en variabel, til matriseminnet eller til vektorminnet.
Viktig!
Følgende beskriver hva som skjer hvis du forsøker å lagre data i minnet når en celle ikke
inneholder data, når en celle inneholder tekst, eller når ERROR vises for en celle.
• Hvis du tilordner data til en variabel, oppstår en feil.
• Hvis du lagrer data i listeminnet, filminnet, matriseminnet eller vektorminnet, skrives 0 i de(n)
aktuelle cellen(e).
9-35
u Eksempel: Slik lagrer du kolonnedata i listeminnet
1. Velg det celleområdet du vil lagre i listeminnet, i en enkeltkolonne.
• Du kan for eksempel velge A1:A10.
2. Trykk 6( g) 3(STORE) 2(LIST).
• Dette vil vise et skjermbilde likt det til høyre. «Cell
Range»-innstillingen viser det celleområdet du valgte i
trinn 1.
3. Trykk c for å flytte uthevingen til «List [1~26]».
4. Skriv inn listenummeret (1 til 26) på listen i listeminnet der du vil lagre dataene, og trykk
deretter w.
• Når du utfører neste trinn, vil alle data som er lagret under listeminnenummeret du anga
her, bli overskrevet med dataene i celleområdet som er angitt av «Cell Range».
5. Trykk 6(EXE) eller w-tasten for å lagre dataene.
k Hente data fra minnet til et regneark
Følgende tabell viser en oversikt over henteoperasjonene for hver minnetype. Se
eksempeloperasjonene etter tabellen for informasjon om hver operasjon.
Minnetype Henteoperasjon
Listeminne
(List 1 ~ List 26)
Du kan hente data fra et angitt listeminne til et celleområde
i en enkelt rad eller en enkelt kolonne. Når den første cellen
i området i en enkelt rad eller enkelt kolonne er valgt, trykk
6( g) 4(RECALL) 1(LIST), og angi deretter listenummeret på
skjermbildet som vises.
Om dataene blir hentet i en kolonneretning eller radretning,
avhenger av «Move»-innstillingen på Setup-skjermbildet (side 1-37).
Filminne
(File 1 ~ File 6)
Du kan hente data fra et angitt filminne til regnearket. Velg cellen
du vil skal være øvre venstre hjørne av dataene som hentes,
og trykk deretter 6( g) 4(RECALL) 2(FILE). Angi deretter
filminnenummeret på skjermen som vises.
Matriseminne
(Mat A ~ Mat Z)
Du kan hente data fra et angitt matriseminne til regnearket. Velg
cellen du vil skal være øvre venstre hjørne av dataene som hentes,
og trykk deretter 6( g) 4(RECALL) 3(MAT). Angi deretter
matrisenavnet på skjermen som vises.
Vektorminne
(Vct A ~ Vct Z)
Du kan hente data fra et angitt vektorminne til et celleområde
i en enkelt rad eller en enkelt kolonne. Når den første cellen
i området i en enkelt rad eller enkelt kolonne er valgt, trykk
6( g)4(RECALL)4(VCT), og angi deretter vektornavnet på
skjermbildet som vises.
9-36
Obs!
• Når data hentes til et regneark fra listeminnet eller filminnet, blir også informasjon om
tekstfargen for hvert element satt inn i cellen i regnearket. Områdefargen og fargestilfarger
for målcellene blir satt til standardinnstillingene for målcellene.
• Hvis data hentes til et regneark fra matriseminnet eller vektorminnet, blir tekstfarge,
områdefarge og fargestil satt til standardinnstillingene for målcellene.
u Eksempel: Slik henter du data fra et matriseminne til et regneark
1. Velg cellen øverst til venstre i det området på regnearket som de hentede dataene skal
settes inn i.
2. Trykk 6( g) 4(RECALL) 3(MAT).
• Dette vil vise et skjermbilde likt det til høyre. «1st Cell»-
innstillingen viser navnet på cellen du valgte i trinn 1.
3. Skriv inn navnet (A til Z) på matriseminnet som du skal hente data fra, og trykk deretter w.
4. Trykk 6(EXE) eller w for å hente dataene.
Viktig!
Når du henter data fra listeminnet, filminnet, matriseminnet eller vektorminnet, oppstår det en
feil hvis dataene som hentes, ligger utenfor det tillatte området for regnearket (A1:Z999).
10-1
Kapittel 10 eActivity
Du kan bruke eActivity -modus til å skrive inn data i en eActivity-fil. Du kan skrive inn tekst,
numeriske uttrykk og bilder samt lime inn data (som grafer, tabeller, osv.) fra de innebygde
programmene i kalkulatoren, som «strenger».
eActivity-filene kan for eksempel brukes av en lærer til å lage matematikkproblemer eller
øvelser som gir tips om løsninger, som kan deles ut til elevene. Elevene kan bruke eActivity-
filer til å ta notater, notiser om problemer og løsninger osv.
1. Oversikt over eActivity
Det første som vises når du velger eActivity-modus fra hovedmenyen, er filmenyen.
Ingen eActivity-modusfiler i minnet Minst én mappe eller eActivity-modusfil
i minnet
Når du åpner en fil i eActivity-modus, vil du se et skjermbilde med et arbeidsområde som du
kan bruke til å skrive inn og redigere tekst, beregningsuttrykk og andre data.
Rullefelt
Tekstlinjer
Kalkulatorens
displayområde
Streng
Bildelinje
Matematikklinjer
Stopplinje
10
10-2
Det følgende forklarer hvilke typer data du kan skrive inn og redigere i en eActivity-fil.
Tekstlinje ...............Tekstlinjer kan brukes til å sette inn tegn, tall og uttrykk som tekst.
Beregningslinje .....Bruk beregningslinjen til å skrive inn en utførbar beregningsformel.
Resultatet vil bli vist i den følgende linjen. Beregninger utføres på samme
måte som de utføres i Run-Matrix -modus, mens matematisk innskrivings-/
utmatingsmodus er valgt.
Stopplinje ..............En stopplinje kan brukes til å stoppe en beregning på et bestemt sted.
Bildelinje................En bildelinje kan brukes for å sette inn et bilde.
Streng ...................En streng kan brukes til å sette inn data i en eActivity fra Graph, Conic
Graphs, Spreadsheet (regneark) eller andre innebygde programmer.
2. Funksjonsmenyer i eActivity
k Funksjonsmeny for filliste
• { OPEN } ... Åpner en eActivity-fil eller -mappe.
• { NEW } ... Oppretter en ny eActivity-fil.
• { DELETE } ... Sletter en eActivity-fil.
• { SEARCH } ... Søker etter en eActivity-fil.
• { MEMO } ... Viser en liste list over notiser inkludert i eActivity-filen som er valgt i fil-listen.
• { JUMP } ... Åpner eActivity-filen og hopper til eActivity-linjen der den notisen som er valgt i
listen, befinner seg.
• { EDIT } ... Viser et skjermbilde for redigering av den notisen som er valgt i listen.
• { DETAIL } ... Åpner et detaljert skjermbilde for den notisen som er valgt i listen.
• { DELETE } ... Sletter notisen som er valgt i listen.
• { DEL-ALL } ... Sletter alle notiser i eActivity-filen.
• Det kreves et minneområde på minst 128 kB når eActivity -modus brukes for første gang.
Hvis det ikke er nok ledig minne, vises feilmeldingen «Memory Full».
10-3
k Funksjonsmeny for arbeidsområdeskjerm
Deler av innholdet i funksjonsmenyen for arbeidsområdet avhenger av hvilken linje (eller
streng) som er valgt.
• Felles menyalternativer i arbeidsområdet
Bare menyelementer merket med en stjerne (*) støttes når en bildelinje er valgt.
• { FILE }* ... Viser følgende undermeny for filoperasjoner.
• { SAVE } ... Lagrer filen som redigeres.
• { SAVE
•
AS } ... Lagrer filen som redigeres under et annet navn.
• { OPT } ... Se «Optimalisere lagringsminnet» på side 11-13.
• { CAPACITY } ... Viser et skjermbilde som viser datastørrelsen på filen som redigeres, og
hvor mye minnekapasitet som er igjen.
• { STRIP }* ... Setter inn en streng.
• { JUMP }* ... Viser følgende undermeny for kontroll av pekerbevegelsen.
• { TOP } / { BOTTOM } / { PageUp } / { PageDown } ... Se side 10-6.
• { DEL-LINE } / { DELETE }* ... Sletter linjen som er valgt, eller linjen som pekeren står på.
• { INSERT }* ... Viser følgende undermeny for å sette inn en ny linje over den valgte linjen eller
linjen som pekeren står på.
• { TEXT } ... Setter inn en tekstlinje.
• { CALC } ... Setter inn en beregningslinje.
• { STOP } ... Setter inn en linje for å stoppe en beregning.
• { PICTURE } ... Setter inn en bildelinje.
• { 'MAT/VCT } ... Viser Matrix Editor (side 10-9)/Vector Editor (side 10-9).
• { 'LIST } ... Viser List Editor (side 10-9).
• Meny når en tekstlinje er valgt
• { TEXT } ... Endrer den valgte linjen fra en tekstlinje til en beregningslinje.
• { CHAR } ... Viser en meny for å sette inn matematikksymboler, spesialsymboler og tegn på
ulike språk.
• { A
⇔
a } ... Veksler mellom innskriving av store og små bokstaver mens innskriving av tekst er
aktivert (ved å trykke a-tasten).
• { MATH } ... Viser MATH-menyen (side 1-16).
10-4
• { COLOR } ... Viser følgende COLOR-undermeny.
• { MARKER } ... Går inn i pekermodus for utheving av tekst (side 10-10).
• { CHAR } ... Går inn i fargemodus for farging av tekst (side 10-11).
• { MEMO } ... Viser følgende MEMO-undermeny.
• { INSERT } ... Tilføyer en notis ved pekerens posisjon.
• { DELETE } ... Sletter notisen ved pekerens posisjon.
• { Catalog } ... Viser en liste over notisene inkludert i en fil.
• { VIEW } ... Viser notisen ved pekerens posisjon.
• Meny når en beregningslinje eller stopplinje er valgt
Bare menyelementer merket med en stjerne (*), støttes når en stopplinje er valgt.
• { CALC }* ... Endrer den valgte linjen fra en beregningslinje til en tekstlinje.
• { MATH }* ... Samme som {MATH} under «Meny når en tekstlinje er valgt».
• {COLOR} ... Samme som {COLOR} under «Meny når en tekstlinje er valgt».
• {MEMO} ... Samme som {MEMO} under «Meny når en tekstlinje er valgt».
• Meny når en streng er valgt
• { FILE } ... Viser følgende undermeny for filoperasjoner.
• { SAVE } / { SAVE
•
AS } / { OPT } / { CAPACITY } ... Samme som {FILE}-undermenyene under
«Felles menyalternativer i arbeidsområdet».
• { SIZE } ... Viser størrelsen på strengen der pekeren er plassert.
• { CHAR } ... Samme som {CHAR} under «Meny når en tekstlinje er valgt».
• { A
⇔
a } ... Samme som {A ⇔ a} under «Meny når en tekstlinje er valgt».
3. Filoperasjoner i eActivity
Dette avsnittet tar for seg forskjellige operasjoner med filer som du kan utføre fra
filmenyskjermen i eActivity. Alle operasjonene i dette avsnittet kan utføres mens filmenyen
vises.
• For mer informasjon om 5(MEMO) funksjonsmenyen som vises for en eActivity filmeny, se
«Tilføye en notis til en tekstlinje eller beregningslinje» (side 10-11).
• Dette avsnittet dekker ikke mappeoperasjoner. Du finner informasjon om mapper i «Kapittel
11 Minnehåndtering».
u Opprette en ny fil
1. Mens filmenyen vises, trykk 2(NEW).
• Dette vil vise et skjermbilde for innskriving av filnavn.
10-5
2. Skriv inn opptil 8 tegn som filnavn, og trykk deretter w.
• Dette viser et skjermbilde med et tomt arbeidsområde.
Peker
• Følgende tegn er tillatt i et filnavn.
A to Z, {, }, ’, ~, 0 til 9
u Åpne en fil
Bruk f og c for å markere den filen du ønsker å åpne, og trykk deretter 1(OPEN) eller
w*.
* Dersom det oppstår en feil, slett opptaksminnet og utklippstavlen, eller overfør data til
datamaskinen din.
u Slette en fil
1. Bruk f og c for å markere den filen du ønsker å slette, og trykk deretter 3(DELETE).
• Dette vil vise bekreftelsesmeldingen «Delete eActivity?».
2. Trykk 1(Yes) for å slette filen eller 6(No) for å avbryte uten å slette noe.
u Søke etter en fil
1. Mens filmenyen vises, trykk 4(SEARCH).
• Et skjermbilde for filsøking vises.
2. Skriv inn en del av eller hele navnet på filen du ønsker å finne.
• Tegn i filnavn gjennomsøkes fra venstre mot høyre. Hvis du skriver inn «IT» tas navn som
ITXX, ITABC, IT123 med som treff, men ikke navn som XXIT eller ABITC.
3. Trykk w.
• Hvis et navn samsvarer med teksten du skrev inn i trinn
2, blir det valgt på filmenyen.
• Meldingen «Not Found» vises hvis det ikke blir funnet noen tilsvarende fil. Trykk J-
tasten for å lukke meldingsboksen.
10-6
4. Skrive inn og redigere data
Alle operasjonene i dette avsnittet utføres på arbeidsområdeskjermen i eActivity. Bruk
fremgangsmåtene under «Filoperasjoner i eActivity» (side 10-4) for å opprette en ny fil eller
åpne en fil som allerede finnes.
k Pekerbevegelser og rulling
Du skal: Bruk disse tastene:
Flytte pekeren fremover og bakover f eller c
Rulle ett skjermbilde tilbake !f eller
6( g) 1(JUMP) 3(PageUp)
Rulle ett skjermbilde frem !c eller
6( g) 1(JUMP) 4(PageDown)
Flytte pekeren til begynnelsen på
arbeidsområdeskjermen
6( g) 1(JUMP) 1(TOP)
Flytte pekeren til slutten på arbeidsområdeskjermen 6( g) 1(JUMP) 2(BOTTOM)
k Skrive inn på en tekstlinje
Bruke en tekstlinje til å skrive inn bokstaver, uttrykk osv.
u Skrive inn tegn og uttrykk som tekst
1. Flytte pekeren til en tekstlinje.
• Når pekeren er på en tekstlinje, blir «TEXT» vist for F3-funksjonsmenyelementet . Dette
indikerer at innskriving av tekst er aktivert.
Tekstlinjepeker
3-tastens menytekst endres til «TEXT».
10-7
• «CALC» vises for F3-funksjonsmenyelementet hvis pekeren er på en beregningslinje. Når
du trykker 3(CALC), endres beregningslinjen til en tekstlinje.
• Hvis pekeren er på en streng, kan du bruke f og c til å flytte pekeren til en tekstlinje.
• Hvis du velger {INSERT} og deretter {TEXT} på funksjonsmenyen, blir en ny tekstlinje satt
inn over linjen pekeren står på.
2. Skriv inn teksten eller uttrykket som skal stå i tekststrengen.
• Se «Skrive inn og redigere tekstlinjer» nedenfor.
u Skrive inn og redigere tekstlinjer
• Du kan skrive inn opptil 255 byte med tekst på én enkelt tekstlinje. Tekst i linjen vil
automatisk brytes for å passe inn i displayområdet (Tekst brytefunksjon). Vær imidlertid
oppmerksom på at numeriske uttrykk og kommandoer ikke brytes.*
1
Rullepiler ( ]') vises
på venstre og høyre side av beregningslinjen, for å la deg vite at noe av beregningen ikke
får plass i displayområdet for beregningslinjen. I dette tilfellet kan du bruke venstre og høyre
retningstast for å rulle i beregningen.
• Funksjonstasten 5(A ↔ a) veksler mellom innskriving av store og små bokstaver. Denne
funksjonen er bare tilgjengelig når innskriving av tekst er aktivert. Se side 2-8 for informasjon.
Når innskriving av store bokstaver er valgt, blir vist på statuslinjen, og blir vist dersom
innskriving av små bokstaver er valgt.
• Trykk w for å sette inn linjeskift i teksten. Det blir ikke vist noe symbol for linjeskift.
• Hvis teksten er delt inn i flere linjer, vil det å trykke på A-tasten bare slette linjen der
pekeren befinner seg akkurat nå. Den delen av teksten som er delt inn i andre linjer, vil ikke
slettes.
• Bruk alltid matematisk innskrivings/utmatingsmodus (side 1-14) for å skrive inn et uttrykk på
en tekstlinje.
*
1
Ord som inkluderer symbolene «’», «{» eller « », som skrives inn ved hjelp av menyen
som dukker opp når du trykker 4(CHAR), brytes ikke.
k Skrive inn på en beregningslinje
Når du skriver inn et beregningsuttrykk på en beregningslinje i eActivity og trykker w, vises
beregningsresultatet på linjen etter. En slik beregningslinje kan brukes på samme måte som
Run-Matrix -modus (side 1-3). En beregningslinje og resultatet av den, utgjør ett sett.
• Merk at brytefunksjonen for tekst ikke kan brukes for matematikklinjer. Rullepiler ( ]')
vil komme til syne på venstre og høyre side av beregningslinjen for å la deg vite om noen
beregninger ikke passer innenfor displayområdet for beregningslinjen. I dette tilfellet kan du
bruke venstre og høyre retningstast for å rulle i beregningen.
10-8
u Sette inn en beregningsformel i en eActivity-fil
1. Flytt pekeren til en beregningslinje.
• Når pekeren er på en beregningslinje, blir «CALC» vist for F3-funksjonsmenyelementet.
Dette indikerer at innskriving av beregningsuttrykk er aktivert.
Matematikklinjepeker
Dette gjør at menyteksten for 3-tasten endres til
«CALC».
• «TEXT» vises for F3-funksjonsmenyelementet hvis pekeren er på en tekstlinje. Når du
trykker 3(CALC), endres beregningslinjen til en tekstlinje.
• Hvis pekeren er på en streng, kan du bruke f og c til å flytte pekeren til en
beregningslinje.
• Hvis du velger {INSERT} og deretter {CALC} på funksjonsmenyen, blir en ny
beregningslinje satt inn over linjen pekeren står på.
2. Skrive inn et beregningsuttrykk. (Eksempel: s'!5(π)cg).
• Innskrivings- og redigeringsoperasjoner for
beregningslinjer er likt som for Run-Matrix -modus
mens matematisk innskrivings-/utmatingsmodus er
valgt.
3. Trykk w for å få resultatet av beregningen.
10-9
u Matriseberegninger med Matrix Editor
Å velge { 'MAT/VCT} på funksjonsmenyen vil vise Matrix Editor.
Matrix Editor-operasjoner og matriseberegninger i eActivity -modus er grunnleggende sett
identiske med de du finner i Run-Matrix -modus. Du finner mer informasjon om Matrix Editor
og matriseberegninger under «Matriseberegninger» (side 2-42). Vær imidlertid oppmerksom
på at Matrix Editor-operasjoner og matriseberegninger i eActivity -modus er forskjellige fra de i
Run-Matrix -modus, som beskrevet nedenfor.
• Matriseminnet i eActivity -modus lagres separat for hver fil. Matriseminnet vil være forskjellig
fra de som produseres når de kalles fra andre modi enn eActivity -modus.
u Vektorberegninger med Vector Editor
Å velge {'MAT/VCT} på funksjonsmenyen vil vise Vector Editor.
Vector Editor-operasjoner og vektorberegninger i eActivity-modus er grunnleggende sett
identiske med de du finner i Run-Matrix-modus. Du finner mer informasjon om Vector Editor
og vektorberegninger under «Vektorberegninger» (side 2-59). Vær imidlertid oppmerksom på
at Vector Editor-operasjoner og vektorberegninger i eActivity-modus er forskjellige fra de i
Run-Matrix-modus, som beskrevet nedenfor.
• Vektorminnet i eActivity-modus lagres separat for hver fil. Vektorminnet vil være forskjellig
fra de som produseres når de kalles fra andre modi enn eActivity-modus.
u Listeberegninger med List Editor
Velg { 'LIST} på funksjonsmenyen for å vise List Editor.
List Editor-operasjoner i eActivity -modus er identisk i Statistics -modus («Skrive inn data i
og redigere en list», side 3-1). Denne behandlingen og disse beregningene er grunnleggende
identisk til de du finner i Run-Matrix -modus («Manipulere listdata» på side 3-7 og «Aritmetiske
beregninger ved hjelp av lister» på side 3-13). Vær imidlertid oppmerksom på at List Editor-
operasjoner og listeberegninger i eActivity -modus er forskjellige fra de i andre modi, som
beskrevet nedenfor.
• Funksjonsmenyen for List Editor-funksjonen i eActivity -modus gir bare skjermbilde to av List
Editor-funksjonsmenyen i Statistics -modus.
• For å gå tilbake til skjermbildet med arbeidsområdet fra List Editor i eActivity -modus, trykk
J.
• I eActivity -modus lagres verdier for listeminnet separat for hver fil. Listeminnet vil være
forskjellig fra de som produseres når de kalles fra andre modi enn eActivity -modus.
k Sette inn en beregningsstopplinje
Når du trykker w etter å ha redigert en beregningslinje i en arbeidsområdeskjerm med
flere beregningslinjer, vil alle beregningene etter den redigerte linjen beregnes på nytt. Ny
beregning kan ta ganske lang tid hvis det er mange beregningslinjer eller hvis noen av
beregningene er komplekse. Du kan sette inn en beregningsstopplinje for å stoppe den nye
beregningen på det stedet der linjen er plassert.
10-10
u Sette inn en stopplinje
Velg {INSERT} på funksjonsmenyen og deretter {STOP} for å sette inn en stopplinje over den
valgte linjen eller strengen.
k Utheving og endring av tekstfarge
Du kan utheve eller endre fargen på tekstlinjer eller teksten for beregningslinjer for å fremheve
dem.
• Du kan ikke markere eller endre tekstfargen for teksten til resultatet av en beregningslinje.
u Utheving av tekst
1. Flytt pekeren til starten (eller slutten) av den teksten du
ønsker å utheve.
2. Trykk 6( g) 5(COLOR) 1(MARKER).
3. På dialogboksen som kommer frem, trykk på talltasten som samsvarer med den
uthevingsfargen (magenta, grønn, cyan, gul) du ønsker å bruke.
• Dette vil lukke dialogboksen. Pekeren vil nå være den
fargen du valgte.
4. Bruk e og d for å bevege pekeren i retningen av den teksten du ønsker å utheve.
• Teksten pekeren passerer over, vil bli uthevet.
• Du kan også utheve flere linjer ved å bruke f og c
for å skifte linje før du beveger pekeren til venstre og
høyre.
5. For å bruke uthevingen, trykk 1(SET).
• For å avbryte uthevingen, trykk J.
u Ta bort utheving av tekst
Utfør den samme operasjonen som du brukte for å utheve teksten i avsnittet «Utheving
av tekst», for å fjerne uthevingen. I trinn 3, trykk v(Clear) i stedet for å velge en
uthevingsfarge.
10-11
u Endring av tekstfarge
1. Flytt pekeren til starten (eller slutten) av teksten du ønsker å endre fargen til.
2. Trykk 6( g) 5(COLOR) 2(CHAR).
3. I den dialogboksen som dukker opp, trykk på den talltasten som tilsvarer den fargen du
ønsker å bruke.
• Dette vil lukke dialogboksen. Pekeren vil nå være den fargen du valgte.
4. Bruk e og d for å bevege pekeren i retningen til den teksten du ønsker å endre fargen til.
• Du kan også endre tekstfargen for flere linjer ved å bruke f og c, for å skifte linje før
du beveger pekeren til venstre og høyre.
5. For å registrere endringen av tegnfargen, trykk 1(SET).
• For å avbryte endringen av tegnfargen, trykk J.
k Tilføye en notis til en tekstlinje eller beregningslinje
Etter å ha tilføyd en notis til en tekstlinje eller beregningslinje i en eActivity-fil, kan du hoppe til
den linjen fra listen over notiser.
Notisikon
→
Notisliste Hoppe til den linjen der
notisen befinner seg
• Du kan tilføye én notis pr. linje.* Notisikonet vil dukke opp i det øverste høyre hjørnet på
skjermen dersom det finnes en notis tilføyd den linjen som pekeren befinner seg ved i
øyeblikket.
* Merk at en tekstlinje løper fra starten av linjen opp til den neste nye linjeoperasjonen (som
ikke vises), og kan løpe over flere display-linjer.
• I tillegg til å kunne vise minnelisten mens en eActivity-fil er åpen, kan du også åpne den ved
å trykke 5(MEMO) på filmenyen før du åpner eActivity-filen.
• En notis kan bare føyes til en tekstlinje eller beregningslinje.
• Du kan ikke føye en notis til resultatet av en beregningslinje.
10-12
u Tilføye en notis til en linje
1. Beveg pekeren til den tekstlinjen eller beregningslinjen som du ønsker å tilføye en notis til.
2. Dersom pekeren befinner seg på en tekstlinje, trykk 6( g) 6( g) 3(MEMO) 1(INSERT).
Dersom den befinner seg på en beregningslinje, trykk 6( g) 6( g) 1(MEMO)
1(INSERT).
• En dialogboks for å velge notisfarge vises.
3. Bruk retningstastene for å bevege uthevingen til den fargen du ønsker å velge og trykk
deretter w. Eller du kan bruke talltastene for å skrive inn tallet ved siden av den fargen du
ønsker å velge.
• Et notisvindu vil dukke opp i midten av skjermen, klar for innskriving av tekst.
Notisvindu
4. Skriv inn den teksten du ønsker. Du kan skrive inn en forklaring for linjen, et symbol osv.
• Du kan skrive inn opptil 255 byte med tekst.
5. Trykk w.
• Dette vil lukke notisvinduet. På dette tidspunktet vil notisikonet dukke opp i det øverste
høyre hjørnet av skjermen fordi det nå finnes en notis tilføyd til den linjen der pekeren
befinner seg.
u Hoppe til en linje som har en notis tilføyd
1. Dersom pekeren befinner seg på en tekstlinje, trykk 6( g) 6( g) 3(MEMO) 3(Catalog).
Dersom den befinner seg på en beregningslinje, trykk 6( g) 6( g) 1(MEMO)
3(Catalog).
• Dette vil vise en liste over notiser i filen.
2. Bruk f og c for å flytte uthevingen til den notisen du vil hoppe til, og trykk deretter w.
• Dette vil føre til at du hopper til den linjen der den valgte notisen befinner seg, med
pekeren på det første tegnet på linjen.
10-13
u Redigering av teksten i en eksisterende notis
1. Flytt pekeren til den linjen der notisen du ønsker å redigere, er tilføyd.
2. Dersom pekeren befinner seg på en tekstlinje, trykk 6( g) 6( g) 3(MEMO) 4(VIEW).
Dersom den befinner seg på en beregningslinje, trykk 6( g) 6( g) 1(MEMO) 4(VIEW).
• Dette vil vise notisvinduet slik det vises på skjermbildet under til venstre. Å trykke
3(DETAIL) her vil få fram et skjermbilde for redigering av notisdetaljer, som vist på
skjermbildet til høyre. Du kan bruke et av disse skjermbildene for å redigere teksten i
notisen. Skjermbildet for redigering av detalser er best når notisen inneholder mye tekst.
→
3. Rediger teksten og trykk deretter w.
• Dette vil sende deg tilbake til trinn 1 i denne prosedyren.
u Slik fjerner du en notis
1. Flytt pekeren til den linjen der den notisen du ønsker å fjerne, er tilføyd.
2. Dersom pekeren befinner seg på en tekstlinje, trykk 6( g) 6( g) 3(MEMO) 2(DELETE).
Dersom den befinner seg på en beregningslinje, trykk 6( g) 6( g) 1(MEMO)
2(DELETE).
3. Som svar på den bekreftelsesmeldingen som dukker opp, trykk 1(Yes) for å slette notisen
eller 6(No) for å avbryte slettingen.
10-14
k Å sette inn et bilde
Følgende tabell viser de størrelsene for bildefiler som er støttet for innsetting i en eActivity-fil.
Bredde × høyde
(punkter) Størrelse Eksempelskjermbilde
(a) 384 × 216 Dette er den generelle
skjermstørrelsen for denne modellen.
De grafiske bildefilene lagret i
opptaksminnet (side 1-38), er i denne
størrelsen. De 48 vertikale punktene
som er utenfor visningsområdet til
eActivity, kan vises ved å rulle.
(b) 384 × 192 Dette er skjermstørrelsen når et
grafskjermbilde lagres til bildeminnet
(side 5-21).
• Linjen på eActivity-skjermbildet med arbeidsområdet der et bilde settes inn, kalles en
«bildelinje». Du kan sette inn bare ett bilde pr. bildelinje, og du kan ikke skrive inn tekst eller
tall på samme linje som det er satt inn et bilde på.
• Du kan sette inn en 16-bit g3p-fil eller et skjermbilde (3-bit g3p-fil) lagret til opptaksminnet
(side 1-38).
10-15
u Sette inn et bilde
1. Bruk f og c til å bevege pekeren til det stedet der du ønsker å sette inn bildet.
2. Dersom pekeren befinner seg på en tekstlinje, trykk 6( g) 3(INSERT) 4(PICTURE).
Dersom den befinner seg på en beregningslinje, trykk 5(INSERT) 4(PICTURE).
• Dette viser en liste over g3p-filer lagret i PICT-mappen i lagringsminnet.
3. Bruk f og c for å flytte uthevingen til det bildet du ønsker å sette inn, og trykk deretter
w.
• Dette setter bildet inn med en rød ramme rundt. Den røde rammen betyr at bildet er valgt.
u Slik velger man et bilde
Du kan bruke f og c for å flytte pekeren mellom linjene og velge bilder. Det følgende viser
hvordan bilder vises på displayet når de er valgt.
Å velge et bilde som ikke har en ramme, fører til at en rød ramme vises rundt den.
→
Å velge et bilde som har en ramme, gjør at rammen endrer farge, noe som betyr at den er
merket.
→
10-16
u Legge til en ramme rundt et bilde
1. Bruk f og c for å velge bildet du ønsker å legge en ramme rundt.
2. Trykk !f(FORMAT).
• Dette vil vise en dialogboks der du kan velge stil og farge for rammen.
3. Angi rammens linjestil og farge.
• Bruk f og c for å flytte uthevingen til Line Style eller Line Color, og trykk deretter w.
På dialogboksen for alternativer som kommer fram, marker det alternativet du ønsker å
velge, og trykk deretter w.
• Det følgende er de innstillingene som er tilgjengelige for Line Style og Line Color.
Line Style: 1.Normal, 2.Thick, 5.Thin
Line Color: 1.Black, 2.Blue, 3.Red, 4.Magenta, 5.Green, 6.Cyan, 7.Yellow, 8.White
4. Etter at innstillingene er slik du ønsker dem, trykk J.
u Fjerne en ramme fra rundt et bilde
1. Bruk f og c for å velge det bildet du ønsker å fjerne rammen til.
2. Trykk !f(FORMAT) c(Line Color)v(Clear).
3. Trykk J.
u Slette et bilde
1. Bruk f og c for å velge det bildet du ønsker å slette.
2. Trykk 6( g) 2(DELETE).
3. Som svar på den bekreftelsesmeldingen som dukker opp, trykk 1(Yes) for å slette bildet
eller 6(No) for å avbryte slettingen.
k Bruke strenger
Strenger er verktøy som lar deg sette inn innebygde programdata i en eActivity-fil. Bare én
innebygd programskjerm kan tilknyttes hver streng, og strengen kan lagre dataene (grafer
osv.) som genereres av skjermen.
Tabellen nedenfor viser de innebygde programskjermene som kan settes inn i strenger.
Kolonnen «Strengnavn» viser navnene som vises i dialogboksen når du trykker på
2(STRIP).
10-17
Tabell over strengdatatyper
Datatype Strengnavn
Beregningsdata i Run-Matrix-modus (når Run-Matrix-modus kalles
fra eActivity, starter den i matematisk innskrivings-/utmatingsmodus.)
RUN
Grafskjermdata for i Graph-modus Graph
Skjermdata for grafrelasjonslisten i Graph-modus Graph Editor
Skjermdata for tabellrelasjonsliste i Table-modus Table Editor
Grafskjermdata for Conic Graphs-modus Conics Graph
Skjermdata med funksjonsliste i Conic Graphs-modus Conics Editor
Skjermdata med statistikkgraf i Statistics-modus Stat Graph
List Editor-data i Statistics-modus List Editor
Skjermdata med beregningsløsning i Equation-modus Solver
Valgskjermbilde for rekursjonstype i Recursion-modus Recur Editor
Notes-skjermdata (Notes er et spesielt eActivity-program. Se «Notes-
strenger» på side 10-19 for mer informasjon.)
Notes
Matrix Editor-data i Run-Matrix-modus Matrix Editor
Vector Editor-data i Run-Matrix -modus Vector Editor
Løsningsskjermdata for likninger med flere ukjente i Equation-modus Simul Equation
Løsningsskjermdata for flergradslikninger i Equation-modus Poly Equation
Grafskjermdata for Dyna Graph-modus Dynamic Graph
Skjermdata for beregningsløsninger i Financial-modus Financial
Regnearkskjermdata i Spreadsheet-modus SpreadSheet
E-CON4 modusoppsettdata E-CON Top
E-CON4 modusoppsettdata
(Når denne strengen kjøres, blir det tegnet en graf over utvalgsdata
som er registrert i strengen første gang strengen kjøres.)
E-CON Result
Grafskjermdata for 3D Graph-modus 3D Graph
Skjermdata for grafrelasjonslisten i 3D Graph-modus 3D Graph Editor
Skjermdata i Geometry-modus Geometry
Skjermdata i Picture Plot-modus Picture Plot
10-18
u Sette inn en streng
1. Flytt pekeren til stedet der du vil sette inn strengen.
2. Trykk 2(STRIP).
• Dette vil vise en dialogboks med en liste over strenger
som kan settes inn. Hvis du vil ha informasjon om
visningsnavnene og datatypene som vises i denne
dialogboksen, se «Tabell over strengdatatyper»
(side 10-17).
3. Bruk c og f for å velge den strengen som korresponderer med datatypen du ønsker å
sette inn.
• I dette eksempelet vil vi velge «Graph» ( Graph -modus grafskjermdata).
4. Trykk w.
• Dette vil sette inn strengtypen du valgte (Graph-streng i dette eksempelet) én linje over
linjen der du plasserte pekeren i trinn 1 av denne fremgangsmåten.
5. Skriv inn opptil 16 tegn i strengtittelen, og trykk deretter
w.
6. Trykk w igjen for å begynne å opprette strengdata.
• Dette vil starte det innebygde programmet for den
valgte strengtypen ( Graph -modus i dette eksempelet)
og vise grafskjermen. På dette tidspunktet vises en tom
grafskjerm fordi det ikke finnes data ennå.
7. Trykk J for å vise graffunksjonslisteskjermen.
10-19
8. Skriv inn funksjonen du vil tegne grafen til.
(Eksempel: Y = 2
1 x 2
– 1)
9. Trykk 6(DRAW).
• Dette vil lage en graf for funksjonen du skrev inn.
10. For å komme tilbake til eActivity-arbeidsområdet, trykk !a( ' ).
• Dataene det ble tegnet graf for i trinn 8, vil bli lagret i Graph-strengen.
• De lagrede grafdataene er bare koblet til denne Graph-strengen. Den er uavhengig av
data for modi du går til fra hovedmenyen.
11. Hvis du trykker w her igjen, vises grafskjermen, og grafen blir tegnet basert på dataene
som er lagret av strengen.
u Notes-strenger
«Notes» er et spesielt tekstredigeringsprogram i eActivity, som kan være nyttig når du vil
skrive inn lange tekstforklaringer i arbeidsområdet. Du kan hente opp Notes-skjermen fra
en Notes-streng på arbeidsområdeskjermen. Innskriving og redigering i Notes-skjermen er
identiske med de du kan bruke for en tekstlinje i eActivity.
10-20
Det følgende beskriver funksjonsmenyelementene i Notes-skjermen.
• { JUMP }... Viser en JUMP-meny som du kan bruke for å hoppe til toppen ( 1(TOP)) av
dataene, bunnen ( 2(BOTTOM)) av dataene, forrige side ( 3(PageUp)), eller neste
side ( 4(PageDown)).
• { DEL-LINE } ... Sletter linjen som er valgt, eller linjen som pekeren står på.
• { INSERT } ... Setter inn en ny linje over linjen som pekeren står på.
• { MATH } ... Viser MATH-menyen (side 1-16).
• { CHAR } ... Viser en meny for å sette inn matematikksymboler, spesialsymboler og tegn på
ulike språk.
• { A
⇔
a } ... Veksler mellom innskriving av store og små bokstaver mens innskriving av tekst er
aktivert (ved å trykke a-tasten).
u Endre navnet på en streng
1. Bruk cog f til å velge strengen med tittelen du skal endre.
2. Skriv inn opptil 16 tegn i strengtittelen, og trykk deretter w.
• Resten av tittelen vil forsvinne så snart du skriver inn det første tegnet. Skriv inn hele den
nye tittelen. Hvis du vil redigere deler av den eksisterende tittelen, må du først trykke d
eller e for å flytte pekeren.
• Hvis du trykker J i stedet for w, vil tittelredigeringen bli avsluttet uten at noe endres.
u Kalle opp et program fra en streng
Bruk c og f til å velge strengen med programmet du ønsker å kalle opp, og trykk deretter
w.
• Dette vil vise programskjermen som korresponderer med den valgte strengen. Hvis det
allerede finnes data i strengen, kalles programmet opp med dataene som ble lagret sist.
• Bakgrunnsfargen på statuslinjen endres fra hvit til lys cyan for å indikere at den
programskjermen som vises, ble kalt fra en streng.
• Dersom du velger en Conics Graph-streng og trykker w uten å skrive inn grafdata, vil
Conics Editor-skjermen dukke opp i stedet for Conics Graph-skjermen.
10-21
u Veksle mellom arbeidsområdeskjermen for eActivity og en programskjerm
som kalles fra en streng
Trykk !a( ' ).
Hvert trykk på !a( ' ) veksler mellom eActivity-arbeidsområdet og programskjermen som
kalles fra strengen.
u Veksle fra en programskjerm som kalles fra en streng, til en annen
programskjerm
Trykk !,( , ). I dialogboksen som kommer fram, bruk c og f til å velge navnet på
et program, og trykk deretter w.
u Vise skjermbildet for minnebruk for strenger
1. Bruk c og f til å velge strengen du vil vise skjermbildet for minnebruk for.
2. Trykk 1(FILE) 5(SIZE).
• Dette vil vise skjermbildet for minnebruk for den valgte
strengen.
3. Trykk J for å gå ut av skjermbildet for minnebruk.
u Slette en linje eller streng
1. Flytt pekeren til linjen eller strengen du skal slette.
• Hvis du flytter pekeren til en beregningslinje, må du være oppmerksom på at både
beregningen og resultatet blir slettet.
2. Trykk 6( g) 2(DEL-LINE).
• En bekreftelsesmelding vises.
3. Trykk 1(Yes) for å slette eller 6(No) for å avbryte uten å slette noe.
10-22
k Lagre en fil
Bruk fremgangsmåtene i dette avsnittet til å lagre en fil etter å ha skrevet den inn eller redigert
den på arbeidsområdet.
En eActivity-fil for fx-CG10/fx-CG20/fx-CG20 AU/fx-CG50 kan ha filtypen «g3e». Å utføre en
av følgende operasjoner på fx-CG10/fx-CG20/fx-CG20 AU/fx-CG50 for å lagre en eActivity-fil
vil føre til at filen får etternavnet «g3e».
• Lagre en nyopprettet fil
• Lagre en eksisterende fil ved å bruke operasjonen «Lagre som» (1(FILE)2(SAVE • AS))
Hvis du lagrer en eActivity-fil med fx-CG10/fx-CG20/fx-CG20 AU/fx-CG50 for å lagre en fil
med filtypen «g2e» (en fil overført fra en eldre kalkulatorversjon), vil den bli lagret som en ny fil
med filtypen «g3e».
u Erstatte den eksisterende filen med den nye versjonen
Trykk på 1(FILE) 1(SAVE) for å lagre den åpne filen.
u Lagre en fil under et nytt navn
1. På eActivity-arbeidsområdet, trykk 1(FILE) 2(SAVE
•
AS).
• Dette vil vise et skjermbilde for innskriving av filnavn.
2. Skriv inn opptil 8 tegn som filnavn, og trykk deretter w.
• Hvis det allerede finnes en fil med det filnavnet du skrev inn i trinn 2, vises en melding som
spør om du vil erstatte den eksisterende filen med den nye. Trykk på 1(Yes) for å erstatte
den eksisterende filen, eller 6(No) for å avbryte lagringen og gå tilbake til dialogboksen
for innskriving av filnavn i trinn 2.
Viktig!
• En eActivity-fil med filtypen g3e kan ikke åpnes av CASIO-kalkulatorer som er eldre enn
fx-CG10/fx-CG20/fx-CG20 AU/fx-CG50.
• Ved bruk av fx-CG10, fx-CG20, fx-CG20 AU eller fx-CG50 for å åpne en eActivity-fil med en
filforlengelse på g1e eller g2e, som ble opprettet på en eldre modell av CASIO-kalkulator
(fx-9860G, fx-9860GII, fx-9860G AU, fx-9860G AU PLUS, GRAPH 85/85 SD,
GRAPH 95/75), vil gjøre at alle tilfeller av G-MEM (grafminne) eller DYNA MEM (dynamisk
grafminne) i eActivity-strengene slettes.
10-23
k Vise minnebrukskjermen i eActivity
Den maksimale størrelsen av en eActivity-fil er rundt 29 000 byte.* Du kan bruke eActivity
minnebrukskjermen for å kontrollere hvor mye minne som er igjen for den filen du jobber med.
* Den maksimale filstørrelsen avhenger av opptaksminnet og utklippstavlen, og kan være
under 29 000 byte.
u Vise skjermbildet for minnebruk for eActivity-filer
På arbeidsområdet, trykk 1(FILE) 4(CAPACITY).
Filbruk
Gjenværende filminnekapasitet
Trykk J for å lukke minnebrukskjermen.
u For å gå tilbake til fillisten fra arbeidsområdeskjermen
Trykk J.
Hvis du får en bekreftelsesmelding om du vil lagre den valgte filen, må du utføre én av
operasjonene nedenfor.
Slik gjør du: Trykk på denne
tasten:
Skrive over den eksisterende eActivity-filen med den redigerte
versjonen og gå tilbake til fillisten 1(Yes)
Gå tilbake til fillisten uten å lagre filen du redigerer 6(No)
Gå tilbake til eActivity-arbeidsområdet A
11-1
Kapittel 11 Minnehåndtering
Denne kalkulatoren inneholder hovedminne og lagringsminne for datalagring.
Hovedminnet er et arbeidsområde som brukes til å registrere data, utføre beregninger og kjøre
programmer. Data i hovedminnet kan slettes ved at batteriene går tomme eller når du utfører
en tilbakestilling.
Lagringsminnet er et område for å lagre eActivity-filer, bildedata (g3p-filer) og andre data
med relativt stort volum. Lagringsminnet bruker «flashminne», så dataene er sikre også når
strømforsyningen svikter. Du bruker normalt lagringsminnet til å lagre data som du trenger å
lagre sikkert over lang tid, og laster dem inn i hovedminnet bare når du trenger dem.
1. Bruke minnehåndtering
Fra hovedmenyen, gå inn i Memory -modus.
• { MAIN } ... {viser informasjon om hovedminnet}
• { STRGMEM } ... {viser informasjon om lagringsminnet}
• { BACKUP } ... {sikkerhetskopi av hovedminnet}
• { OPT } ... {optimalisering av lagringsminnet}
k Skjermbilde for minneinformasjon
Skjermbildet for minneinformasjon viser informasjon om et minne av gangen: kalkulatorens
hovedminne eller lagringsminne.
Slik viser du dette skjermbildet for
minneinformasjon: Trykk på denne tasten:
Hovedminne 1(MAIN)
Lagringsminne 2(STRGMEM)
11
11-2
• Bruk pekeren f og c-tastene for å flytte uthevingen og kontroller antall byte brukt av hver
datatype.
• Statuslinjen viser gjenværende kapasitet for det minneområdet som vises for øyeblikket
(hovedminne eller lagringsminne).
• Dersom navnet på en fil overført til lagringsminnet fra en datamaskin eller en annen
kilde, har et filnavn på mer enn åtte tegn, vil det bli forkortet til åtte tegn når det vises på
informasjonskjermen for lagringsminnet (Eksempel: AAAABBBBCC.txt > AAAABB~1.txt). I
tillegg vil en filtype bestående av mer enn tre tegn avkortes til de tre første tegnene.
• Inntil 300 filer per mappe kan vises på informasjonskjermen for hovedminnet. Dersom en
mappe har mer enn 300 filer og det er nødvendig å vise alle, del dem mellom flere mapper
slik at totalantallet av filer i en mappe ikke er større enn 300.
• Inntil 200 filer per mappe kan vises på informasjonskjermen for lagringsminnet. Dersom en
mappe har mer enn 200 filer og det er nødvendig å vise alle, del dem mellom flere mapper
slik at totalantallet av filer i en mappe ikke er større enn 200.
• Selv om du kan opprette mapper på datamaskinen i mer enn tre nivåer i lagringsminnet, vil
denne kalkulatoren bare vise inntil det tredje nivået.
• Flytt uthevingen til en datagruppe eller mappe, og trykk w for å vise innholdet i
datagruppen eller mappen. Trykk J for å gå tilbake til forrige skjermbilde.
• Mens innholdet av mapper i lagringsminnet vises vil den øverste linjen på skjermen vise stien
til det aktuelle katalognivået. «SMEM» står for «Lagringsminne».
• Du kan bruke følgende tegn i filnavn og mappenavn.
A–Z, a–z, 0–9, !, #, $, %, ', ,(komma), (, ), +, –, ., ;, =, @, [, ], ^, _, `, ~, mellomrom
11-3
Følgende data kan kontrolleres.
Hovedminne
Obs!
For mer informasjon om «Overskrivingskontroll»-kolonnen i tabellen nedenfor, se «Utføre
sending av data» (side 13-12) og «Feilkontroller under datakopiering» (side 11-9).
Ikon/Datanavn Innhold Overskrivingskontroll
@3DGRAPH 3D-grafegruppe —
3DGRAPH 3D Graph-modusdata Nei
3DGMEM n (n = 1 til 20) 3D-grafeminne Ja
3DVWIN n (n = 1 til 6) 3D V-Window-minne Nei
ALPHA MEM Alpha-bokstavvariabler Nei
CONICS Innstillingsdata for kjeglesnitt Nei
DYNA MEM Minne for dynamiske grafer Ja
E-CON4 E-CON-gruppe —
CPnnn Custom probe-minne (1 til 99)
innhold Ja
SUnnn E-CON4 setup-minne (1 til 99)
Innhold Ja
SDnnn
E-CON4 måleminne (CH1, CH2,
CH3, CHSNC, CHMIC, CHFFT)
innhold Ja
ECON4_n E-CON4 aktivt setup-minne
innhold Ja
EQUATION Likningsdata Nei
F-MEM Funksjonsminner —
F-MEM n (n = 1 til 20) Funksjonsminne Nei
G-MEM Grafminner —
G-MEM n (n = 1 til 20) Grafminne Ja
@GEOM Geometrigruppe —
@IMAGE Geometry-modus aktive data Ja
Hvert Geometri-filnavn Geometridata Ja
LISTFILE Fil-lister —
LIST n (n = 1 til 26, og Ans) Innhold i listeminne Ja
LISTFILE n (n = 1 til 6) Fil-liste Ja
MAT_VCT Matrise-/Vektorgruppe —
MAT n (n = A til Z, og Ans) Matrise Ja
VCT n (n = A til Z, og Ans) Vektor Ja
11-4
Ikon/Datanavn Innhold Overskrivingskontroll
@PICTPLT Bildeplottgruppe —
PICTPLOT Bildeplottdata Ja
PROGRAM Programgruppe —
Hvert programnavn Programmer Ja
RECURSION Rekursjonsdata Nei
S-SHEET Regnearkgruppe —
_SETTING Spreadsheet-modus,
innstillingsdata Nei
Hvert regnearknavn Regnearkdata Ja
SETUP Innstillinger Nei
STAT Statistiske resultatdata Nei
STRING Strengminner —
STRING n (n = 1 til 20) Strengminne Nei
SYSTEM
OS og data som deles av
programmer (utklippstavle,
repetisjonsminne, historie, osv.) Nei
TABLE Tabelldata Nei
FINANCE Financial-modus data Nei
V-WIN V-Window-minner —
V-WIN n (n = 1 til 6) V-Window-minne Nei
Y=DATA Grafuttrykk Nei
Navnet på hvert
systemtillegg Programspesifikke data Ja
Lagringsminne*
1
Ikon Filendelse Beskrivelse
.g1m, .g2m, .g3m,
.g1r eller .g2r
Dataelementer som er med i skjermbildet for
hovedminneinformasjon, som er kopiert til
lagringsminnet.
.g1e, .g2e eller .g3e eActivity-filer
.g3a, .g3l .g3a: Systemtillegg
.g3l: Tilleggsspråk og tilleggsmenyer
.g3p Bildefiler
.g3b Flipbook-filer
.bmp Bitmap-filer
11-5
Ikon Filendelse Beskrivelse
.txt Tekstfiler
.csv CSV-filer
Andre filendelser Disse filene støttes ikke av denne kalkulatoren.
*
1
Meldingen «No Data» vises hvis det ikke er noen data i lagringsminnet.
k Opprette en mappe i lagringsminnet
u Opprette en ny mappe
1. Mens data for lagringsminnet vises på skjermen, trykk 4(FOLDER) 1(MKEFLDR) for å
vise innskrivingsskjermen for mappenavn.
2. Skriv inn et mappenavn på opptil åtte tegn.
• Følgende tegn kan brukes: A til og med Z, {, }, ’, ~, 0 til
og med 9
• Meldingen «Invalid Name» vises hvis det angitte navnet
allerede brukes av en eksisterende fil.
• Trykk J for å avbryte opprettelsen av mappen.
3. Trykk w for å opprette mappen og gå tilbake til
informasjonsskjermen for lagringsminnet.
• Denne kalkulatoren støtter bare nestede mapper opptil tre nivåer.
• Selv om du kan opprette mapper på datamaskinen i mer enn tre nivåer i lagringsminnet,
vil denne kalkulatoren bare vise inntil det tredje nivået. Du vil kunne se mapper lagret i en
mappe på det tredje nivået, men du vil ikke kunne åpne dem.
• Å velge en mappe lagret i en mappe på det tredje nivået og deretter utføre sletting
(side 11-10) vil slette den valgte (nivå 4) mappen og alt inne i denne.
u Endre navn på en mappe
1. På informasjonsskjermen for lagringsminnet velger du mappen du ønsker å endre navn på.
2. Trykk 4(FOLDER) 2(RENFLDR) for å vise skjermbildet for endring av mappenavn.
• De gjenværende trinnene i denne fremgangsmåten er de samme som fra trinn 2 under
«Opprette en ny mappe» ovenfor.
11-6
k Vise detaljert informasjon om en fil i lagringsminnet
På informasjonsskjermen for lagringsminnet kan du merke en fil og deretter trykke
5(DETAIL) eller e for å vise skjermbildet DETAIL. Dersom du velger en g3p- eller g3b-fil,
vil det vises en forhåndsvisning av filens bilde.
Ikke g3p-/g3b-fil
5(DETAIL)
eller e
→
←
J eller d
g3p-/g3b-fil
5(DETAIL)
eller e
→
←
J eller d
e
→
←
d
• Du kan bruke e og d for å veksle mellom informasjonsskjermen for lagringsminnet, filens
DETAIL-skjermbilde og forhåndsvisning av bildet (kun g3p- eller g3b-filer) som vist over.
• Å trykke f eller c mens DETAIL-skjermbildet for en fil eller forhåndsvisningen av et
bilde vises, vil bla enten opp eller ned til DETAIL-skjermbildet eller forhåndsvisningen av
bilde for den neste filen, i den rekkefølgen filene er oppført i på informasjonsskjermen for
lagringsminnet.
11-7
k Velge data
• Trykk 1(SELECT) for å velge elementet som er uthevet, som vist med valgpekeren ( ) ved
siden av det. Å trykke 1(SELECT) igjen vil oppheve valget av elementet igjen og føre til at
valgpekeren forsvinner.
• Du kan velge flere filer dersom du ønsker det.
→
1(SELECT)
←
• Hvis du velger en gruppe eller mappe, velger du samtidig innholdet i den. Hvis du opphever
valget av en gruppe eller mappe, opphever du samtidig valget av innholdet i den.
w
→
• Dersom du velger ett eller flere enkeltelementer i en datagruppe eller mappe, vises
valgpekeren ( ) ved siden av hvert element, mens en valgpeker ( ) vises ved siden av
gruppe- eller mappenavnet.
J
→
• Dersom du går tilbake til åpningsskjermen i Memory -modus, oppheves valget av alle valgte
elementer.
11-8
k Kopiere data
u Kopiere fra hovedminnet til lagringsminnet
Følgende fremgangsmåte lagrer de valgte dataene i en enkelt fil. Du gir filen et navn, og den
blir lagret i lagringsminnet.
1. På informasjonsskjermen for hovedminnet velger du dataene du ønsker å kopiere.
2. Trykk 2(COPY).
• Skjermbildet for valg av mapper vises. «ROOT» er roten
for lagringsminnet.
3. Angi den mappen du vil ha.
• Uthev ROOT for å kopiere data til rotkatalogen.
• For å kopiere data til en bestemt mappe, bruk f og c for å flytte uthevingen til den
ønskede mappen, og trykk deretter 1(OPEN).
4. Trykk 1(SAVE
• AS).
• Skjermen for å skrive inn filnavn vises.
5. Skriv inn navnet du vil at filen skal ha.
• Trykk J for å avbryte kopieringen.
6. Trykk 5(g3m) eller 6(g2m) etter behov for å spesifisere filformatet.
• g3m er filtypen for fx-CG10/fx-CG20/fx-CG20 AU/fx-CG50. g2m er filtypen som brukes for
å overføre data til fx-9860G II og andre kalkulatorer av eldre modeller via Program-Link-
programmet (FA-124).
7. Trykk w for å kopiere dataene.
• Meldingen «Complete!» vises når kopieringen er fullført.
11-9
u Kopiere fra lagringsminnet til hovedminnet
1. På informasjonsskjermen for lagringsminnet velger du dataene du ønsker å kopiere.
• De eneste filene som kan kopieres til hovedminnet, er de som er av følgende filtyper: g1m,
g2m, g3m, g1r, g2r. Å velge en fil av en annen filtype og deretter utføre neste trinn vil føre
til feilmeldingen «Invalid Type».
• Det følgende trinnet fører til at filene som er lagret i lagringsminnet, pakkes ut til
individuelle komponentdata (SETUP, STAT og andre data som beskrevet på side 11-3), og
kopierer dataene til hovedminnet.
2. Trykk 2(COPY) for å kopiere dataene.
• Avhengig av datatypen vil en bekreftelsesmelding for overskriving dukke opp dersom
det finnes data i hovedminnet med samme navn som de dataene som kopieres. For
mer informasjon om hvilke typer data som fører til en bekreftelsesmelding, se kolonnen
«Overskrivingskontroll» i datatabellen på side 11-3. «Yes» betyr at en bekreftelsesmelding
vil vises, mens «No» betyr at kopieringen vil bli utført uten en bekreftelsesmelding.
• Meldingen «Complete!» vises når kopieringen er fullført.
u Feilkontroller under datakopiering
Følgende feilkontroller blir utført under datakopiering.
Kontroll av lavt batterinivå
Kalkulatoren sjekker om batterinivået er lavt før den starter kopieringen. Hvis batteriene er på
nivå 1, vises meldingen om lavt batterinivå, og kopieringen blir ikke utført.
Kontroll av ledig minne
Kalkulatoren sjekker om det er nok ledig minne til å lagre dataene som skal kopieres.
Hvis det ikke er nok ledig minne, vises meldingen «Memory Full».
Feilmeldingen «Too Much Data» vises hvis det er for mange dataelementer.
Overskrivingskontroll
Kalkulatoren sjekker om det finnes eksisterende data i målminnet med samme navn som
dataene som skal kopieres.
En bekreftelsesmelding for overskriving vises hvis det
finnes data med samme navn.
• 1(Yes) ... overskriver eksisterende data med nye
data.
• 6(No) ... går videre til neste dataelement uten å
kopiere dataene som har samme navn
• Å trykke på A vil avbryte kopieringen.
11-10
Kontroll for feil datatype
Kun filer av filtypene .g1m, .g2m, .g3m, .g1r, eller .g2r kan kopieres fra lagringsminnet til
hovedminnet. Alle andre feiltyper føre til en datatype-feil.
k Andre filoperasjoner
u Slette en fil eller en mappe
1. Vis informasjonsskjermen for hovedminnet eller lagringsminnet.
2. Velg alle filer og mapper du ønsker å slette.
• For flere detaljer om hvordan velge filer og mapper, se «Velge data» (side 11-7).
3. Trykk 6(DELETE).
4. Som svar på den bekreftelsesmeldingen som dukker opp, trykk 1(Yes) for å slette eller
6(No) for å avbryte slettingen.
u Søke etter en fil
Eksempel Søke etter alle filer i hovedminnet (eller lagringsminnet) med navn som
begynner på «R»
1. Vis informasjonsskjermen for hovedminnet (eller lagringsminnet).
2. Trykk 3(SEARCH).
• Skriv inn bokstaven «R» som nøkkelord og trykk w.
• Det første filnavnet som begynner med bokstaven «R»
vises uthevet på skjermen.
• Nøkkelordet kan bestå av opptil åtte tegn.
• Meldingen «Not Found» vises hvis det ikke finnes noen filer som samsvarer med
nøkkelordet.
11-11
k Sikkerhetskopiere data i hovedminnet
u Sikkerhetskopiere dataene i hovedminnet
1. På åpningsskjermen i Memory -modus, trykk
4(BACKUP).
2. Trykk 1(SAVE).
• Skjermbildet for valg av mapper vises.
3. Ved hjelp av f og c velger du mappen du ønsker å lagre dataene i.
4. Trykk w for å starte sikkerhetskopieringen.
• Meldingen «Memory Full» vises hvis det ikke er nok ledig lagringsminne til å fullføre
sikkerhetskopieringen.
• Følgende melding vises hvis det allerede er
sikkerhetskopidata i lagringsminnet.
Trykk 1(Yes) for å sikkerhetskopiere, eller 6(No) for å avbryte sikkerhetskopieringen.
Meldingen «Complete!» vises når sikkerhetskopieringen er fullført.
• Sikkerhetskopien lagres i en fil som heter BACKUP.g3m.
5. Trykk J for å gå tilbake til skjermbildet i trinn 1.
11-12
u Gjenopprette dataene i hovedminnet fra en sikkerhetskopi
1. På åpningsskjermen i Memory -modus, trykk 4(BACKUP).
• På skjermbildet som vises kan du få bekreftet om det er sikkerhetskopidata i
lagringsminnet eller ikke.
2. Trykk 2(LOAD).
• Skjermbildet for valg av mapper vises.
3. Ved hjelp av f og c velger du mappe.
4. Trykk w.*
1
• En melding vises der du må bekrefte om du vil eller ikke
vil gjenopprette de sikkerhetskopierte dataene.
*
1
Meldingen «No Data» vil komme fram dersom det
ikke finnes sikkerhetskopierte data lagret i den valgte
mappen. Trykk J for å gå tilbake til skjermbildet i
trinn 1.
5. Trykk 1(Yes) for å gjenopprette dataene og slette eventuelle data som finnes på området.
Trykk 6(No) for å avbryte sikkerhetskopieringen.
• Meldingen «Complete!» vises når gjenopprettingen er fullført.
• Trykk J for å gå tilbake til skjermbildet i trinn 1.
11-13
k Optimalisere lagringsminnet
Lagringsminnet kan bli fragmentert etter mange lagre- og lasteoperasjoner, noe som fører til
at hele minneblokker blir utilgjengelige for datalagring. Du bør derfor regelmessig gjennomføre
optimalisering av lagringsminnet, som ordner dataene på nytt i lagringsminnet og sørger for
mer økonomisk minnebruk.
• Legg merke til at kalkulatoren utfører optimalisering av lagringsminnet automatisk hver gang
du lagrer og kalkulatoren oppdager at lagringsminnet er i ferd med å bli fullt.
u Optimalisere lagringsminnet
Mens du er i det første skjermbildet i Memory -modus, trykk 5(OPT) for å optimalisere
lagringsminnet.
Meldingen «Complete!» vises når optimaliseringen er fullført.
Trykk J for å gå tilbake til åpningsskjermen i Memory -modus.
• I enkelte tilfeller forblir mengden av ledig minne uendret når du sjekker den etter å ha utført
optimaliseringen. Dette betyr ikke at det er noe galt med kalkulatoren.
12-1
Kapittel 12 Systemhåndtering
Bruk systemhåndteringen til å vise systeminformasjon og endre systeminnstillinger.
1. Bruke systemhåndtering
Fra hovedmenyen, gå inn i System -modus og vis følgende menyelementer.
• 1(DISPLAY) ... {justere lysstyrken for displayet}
• 2(PWRProp) ... {innstillinger for strømegenskaper}
• 3(LANGUAGE) ... {systemspråk}
• 4(VERSION) ... {versjon}
• 5(RESET) ... {tilbakestillingshandlinger for systemet}
• 6(g)1(BattSet) ... {batteri-innstillinger}
• 6(g)2(UserName) ... {registrering av brukernavn}
• 6( g) 5(OS Update) ... {OS-oppdatering}
2. Systeminnstillinger
k Justere lysstyrke for display
Mens du er i det første skjermbildet i System -modus, trykk 1(DISPLAY) for å få frem
skjermbildet for justering av lysstyrke.
• Markørtasten e gjør lysstyrken for displayet lysere.
• Markørtasten d gjør lysstyrken for displayet mørkere.
• 1(INITIAL) tilbakestiller lysstyrken for displayet til fabrikkinnstillingen.
Trykk J eller !J(QUIT) for å komme tilbake til det første skjermbildet i System -modus.
12
12-2
k Innstillinger for strømegenskaper
u Fastsetting av utløsningstiden for automatisk strømsparing
Mens du er i det første skjermbildet i System -modus, trykk 2(PWRProp) for å få frem
skjermbildet for innstillinger for strømegenskaper.
• 1(10Min) ... {10 minutter} (standardinnstilling)
• 2(60Min) ... {60 minutter}
Trykk J eller !J(QUIT) for å komme tilbake til det første skjermbildet i System -modus.
u Slik spesifiserer du varigheten av bakgrunnsbelysningen
1. Mens du er i det første skjermbildet i System -modus, trykk 2(PWRProp) for å få frem
skjermbildet for innstillinger for strømegenskaper.
2. Bruk f og c for å velge «Backlight Duration».
• 1(30Sec) ... {slår av bakgrunnsbelysningen 30 sekunder etter siste tastetrykk}
(standardinnstilling)
• 2(1Min) ... {slår av bakgrunnsbelysningen ett minutt etter siste tastetrykk}
• 3(3Min) ... {slår av bakgrunnsbelysningen tre minutter etter siste tastetrykk}
3. Trykk på J eller !J(QUIT) for å komme tilbake til det første skjermbildet i System -
modus.
12-3
k Innstillinger for systemspråk
Bruk LANGUAGE for å angi systemspråk for innebygde programmer.
u Velge språk for meldinger
1. Mens du er i det første skjermbildet i System -modus, trykk 3(LANGUAGE) for å få frem
skjermbildet for valg av meldingsspråk.
2. Bruk retningstastene f og c for å velge det språket du ønsker, og trykk deretter
1(SELECT).
3. Kontekstvinduet vises på det språket du valgte. Kontroller innholdet og trykk deretter J.
4. Trykk på J eller !J(QUIT) for å komme tilbake til det første skjermbildet i System -
modus.
u Velge menyspråk
1. Mens du er i det første skjermbildet i System -modus, trykk 3(LANGUAGE) for å få frem
skjermbildet for valg av meldingsspråk.
2. Trykk 6(MENU).
3. Bruk retningstastene f og c for å velge det språket du ønsker, og trykk deretter
1(SELECT).
4. Kontekstvinduet vises på det språket du valgte. Kontroller innholdet og trykk deretter J.
• Trykk 6(MESSAGE) for å komme tilbake til skjermbildet for valg av meldingsspråk.
5. Trykk på J eller !J(QUIT) for å komme tilbake til det første skjermbildet i System -
modus.
12-4
k Versjonsliste
Bruk VERSION for å vise versjonen av operativsystemet.
u Vise versjonsinformasjon
1. Mens du er i det første skjermbildet i System -modus, trykk 4(VERSION) for å vise
versjonslisten.
2. Bruk f og c for å rulle i skjermbildet. Innholdet i listen er vist nedenfor.
- Versjon av operativsystem
- Navn på og versjoner av systemtillegg (bare installerte tillegg vises)
- Meldingsspråk og versjoner
- Menyspråk og -versjoner
3. Trykk på J eller !J(QUIT) for å komme tilbake til det første skjermbildet i System -
modus.
k Tilbakestilling
1. Mens du er i det første skjermbildet i System -modus, trykk 5(RESET) for å vise
tilbakestillingsskjerm 1.
• 1(SETUP) ... {klargjør oppsett}
• 2(MAIN) ... {tøm data i hovedminne}
• 3(ADD-IN) ... {tøm systemtillegg}
• 4(STRGMEM) ... {tøm data i lagringsminne}
• 5(A&S) ... {tøm systemtillegg og data i lagringsminne}
Å trykke 6( g) på skjermbildet ovenfor, viser tilbakestillingsskjerm 2 som vist under.
• 1(M&S) ... {tøm data i hovedminne og lagringsminne}
• 2(ALL) ... {tøm hele minnet}
• 3(LANGUAGE) ... {tøm språktillegg}
12-5
Følgende tabell viser funksjonstastenes egenskaper. Funksjonstastene kan brukes til å
slette bestemte data.
Egenskaper for funksjonstaster
Starter
oppsetts-
informasjonen
Tømmer
data i
hovedminnet
Tømmer
systemtillegg
Sletter
tilleggsspråk
Sletter data i
lagringsminnet
(med unntak av
systemtillegg og
språk)
1(SETUP)
2(MAIN)
3(ADD-IN)
4(STRGMEM)
5(A&S)
6( g) 1(M&S)
6( g) 2(ALL)
*1
6( g)
3(LANGUAGE)
*
1 Hvis et tilleggsspråk er valgt for Innstillinger for systemspråk (side 12-3), slettes ikke
språkfilen (g3l).
2. Trykk på funksjonstasten som tilsvarer tilbakestillingsoperasjonen du vil utføre.
3. Som svar på bekreftelsesmeldingen som kommer fram, trykk 1(Yes) for å utføre
tilbakestillingsoperasjonen du anga eller 6(No) for å avbryte.
4. Det vises en melding når tilbakestillingen er fullført.
→
Slik ser skjermbildet ut når du trykker
2(MAIN) i trinn 2.
Slik ser skjermbildet ut når du trykker
1(Yes) i trinn 3.
Viktig!
Merk at sletting av tillegget for språkdata fører til at språket automatisk endres til engelsk. Det
slettede språket vil ikke lenger kunne vises.
12-6
Obs!
Etter å ha trykket 6( g) 2(ALL) for å utføre start alle, vil du måtte konfigurere et antall
standardverdier på samme måte som du måtte gjøre første gang du slo på kalkulatoren etter å
ha kjøpt den. Følgende skjermbilder vil komme fram automatisk i rekkefølge. Bruk hver av dem
for å konfigurere de nødvendige innstillingene.
• Skjermbilde for valg av meldingsspråk (side 12-3)
• Skjermbilde for displayinnstillinger (side 12-1)
• Skjermbilde for strømegenskaper (side 12-2)
• Skjermbilde for batteri-innstillinger (vist under)
k Batteri-innstillinger
Viktig!
Når du skifter batterier, må du huske å utføre operasjonen under for å angi hvilken type
batterier du setter inn.
u Endre batteritype
1. Fra det første skjermbildet i System -modus, trykk
6( g) 1(BattSet).
2. Bruk f og c for å bevege uthevingen til den
batteritypen som passer de batteriene du bruker, og trykk
deretter 1(SELECT).
3. Trykk på 1(Yes) for å endre innstillingen, eller 6(No) for å avbryte uten å endre noe.
12-7
k Brukernavn
Bruk fremgangsmåten i denne delen for å identifisere deg selv som bruker av kalkulatoren,
ved å registrere navnet ditt og organisasjonen din.
Viktig!
• For å beskytte mot misbruk av kalkulatoren, sørg samtidig for å registrere et passord når du
registrerer navnet og organisasjonen din. Du vil måtte skrive inn det riktige passordet når du
ønsker å endre eller slette det registrerte brukernavnet og/eller organisasjonen. Pass på at
du ikke glemmer passordet.
• Ikke fjern batteriene eller trykk på RESTART-knappen mens operasjonen nedenfor pågår. Å
gjøre det, kan ødelegge data.
u Registrere eller redigere et brukernavn og en organisasjon
1. Mens det første skjermbildet i System -modus vises
på skjermen, trykk 6( g) 2(UserName) for å vise
skjermbildet for brukernavn.
2. Trykk 1(EDIT).
• Dersom ingenting er registrert enda, vil markøren dukke opp i feltet «User Name».
• Dersom det allerede finnes data registrert, vil markøren dukke opp i feltet «Password».
Dersom dette skjer, skriv inn det riktige passordet og trykk deretter w. Dersom passordet
er likt det som er registrert, vil markøren flytte seg til feltet «User name». Dersom
passordet ikke er likt, vil markøren holde seg i feltet «Password».
3. Skriv inn informasjonen i rekkefølgen som vist nedenfor.
(1) Skriv inn et brukernavn (inntil 19 tegn) og trykk deretter c eller w.
(2) Skriv inn organisasjonen (inntil 19 tegn) og trykk deretter c eller w.
(3) Skriv inn et passord (inntil åtte tegn) og trykk deretter w.
• Å skrive inn et passord og trykke på w vil få fram en dialogboks for bekreftelse av
registreringen.
4. Trykk 1(Yes) for å registrere informasjonen eller 6(No) for å avbryte registreringen.
12-8
u Sletting av brukernavn og organisasjonsnavn
1. Mens det første skjermbildet i System -modus vises på skjermen, trykk
6( g) 2(UserName) for å vise skjermbildet for brukernavn.
2. Trykk 2(DELETE).
• Dette vil få frem markøren i feltet «Password».
3. Skriv inn det riktige passordet og trykk deretter w.
• Dette vil få en bekreftelsesmelding til å dukke opp.
4. Trykk 1(Yes) for å slette eller 6(No) for å avbryte slettingen.
k Oppdatering av operativsystemet
Du kan oppdatere operativsystemet ved å koble kalkulatoren til en datamaskin. For flere
detaljer, se utgivelsene som publiseres når en ny versjon av operativsystemet utgis.
13-1
Kapittel 13 Datakommunikasjon
Dette kapittelet forklarer hvordan du overfører data mellom en kalkulator og en datamaskin,
eller mellom to kalkulatorer. Operasjoner for datakommunikasjon utføres i Link -modus.
Gå inn i Link -modus fra hovedmenyen. Følgende hovedmeny for datakommunikasjon vises
på displayet.
• {TRANSMIT} ... {viser skjermbilde for sending av data}
• { RECV } ... {viser skjermbilde for mottak av data}
• {EXAM} ... {viser menyen Examination Mode}
• { CABLE } ... {viser skjermbilde for valg av kabeltype}
• { WAKEUP } ... {viser skjermbilde for innstilling av Wakeup}
• { CAPTURE } ... {viser skjermbilde for innstilling av
skjermbildefunksjonen}
Kommunikasjonsparametrene er faste og har følgende innstillinger.
• 3-pinners seriell port
• Hastighet (BPS): 9600 bps maks (koblet til kalkulatorer i CFX-9850G-serien eller fx-7400G-
serien)
115200 bps maks (tilkoblet en annen fx-CG10-, fx-CG20-,
fx-CG20 AU-, fx-CG20 CN-, fx-CG50-, fx-9860G II SD-, fx-9860G II -,
fx-9860G AU PLUS-, fx-9750G II -, fx-7400G II -,
fx-9860G Slim (OS 1.11)-, fx-9860G SD (OS 2.0)-,
fx-9860G (OS 2.0)- eller fx-9860G AU (OS 2.0)-kalkulator)
• Paritet (PARITY): INGEN
• USB-port
• Kommunikasjonshastigheten er i samsvar med USB-standardene.
k Konfigurere Wakeup-funksjonen på mottakerenheten
Når Wakeup er aktivert på mottakerenheten, slår mottakerenheten seg på automatisk når
dataoverføringen starter.
• Ved kommunikasjon mellom to kalkulatorer (3PIN er valgt som kabeltype), går
mottakerenheten automatisk i mottaksmodus etter at den har våknet opp.
• Ved kommunikasjon med en datamaskin (USB er valgt som kabeltype), vil kobling av USB-
kabelen først til datamaskinen og deretter til kalkulatoren (med kalkulatoren slått av) føre til
at kalkulatoren slår seg på og dialogboksen «Select Connection Mode» vises.
u Konfigurere Wakeup-funksjonen på mottakerenheten
1. Trykk 5(WAKEUP) på hovedmenyen for
datakommunikasjon på mottakerenheten.
Skjermbildet for innstilling av Wakeup vises.
• { On } ... {slår på Wakeup}
• { Off } ... {slår av Wakeup}
1
3
13-2
2. Trykk 1(On).
Wakeup blir slått på, og du kommer tilbake til hovedmenyen for datakommunikasjon.
3. Slå av mottakerenheten.
4. Koble mottakerenheten til senderenheten.
5. Når du starter en sending på senderenheten, slår mottakerenheten seg på automatisk og
utfører dataoverføringen.
k Capture Set Mode
Du kan angi enten g3p-format eller bmp-format for skjermbildet som er lagret med
operasjonen !h(CAPTURE).
Datakommunikasjonsmenyen har følgende operasjoner.
6(CAPTURE) 1(Memory) ... Lagrer skjermbilder i g3p-format.
6(CAPTURE) 2(BMP) ... Lagrer skjermbilder i bmp-format.
Du finner mer informasjon om skjermbildeoperasjonen i «Bruke skjermbilder» (side 1-38).
k Skjermbildet Select Connection Mode
Når du kobler USB-kabelen til kalkulatoren, vil dialogboksen «Select Connection Mode» vises.
Hvilken tasteoperasjon du skal utføre på dette skjermbildet, avhenger av enheten som er
tilkoblet kalkulatoren.
• 1(USB Flash) ... Modus for å koble kalkulatoren til en
datamaskin for dataoverføring. Se «Slik
oppretter du forbindelse mellom
kalkulatoren og en datamaskin» (side
13-3).
• 2(ScreenRecv) ... Modus for å bruke Screen Receiver-
programvaren på en datamaskin
med Windows Vista® eller høyere, for å vise kalkulatorskjermen
på datamaskinen. For detaljer, se den separate «Screen Receiver
Bruksanvisning».
Vent inntil kalkulatorskjermen vises på Screen Receiver-vinduet før du
utfører noen kalkulatoroperasjon.
• 3(ScreenR(XP)) ... Modus for å bruke Screen Receiver-programvaren på en datamaskin
med Windows® XP for å vise kalkulatorskjermen på datamaskinen.
• 4(Projector) ... Modus for å koble kalkulatoren til en prosjektør og projisere
kalkulatorskjermen. Se «Koble kalkulatoren til en prosjektør» (side 13-16).
Viktig!
Dialogboksen «Select Connection Mode» vil ikke vises dersom du kobler USB-kabelen til
kalkulatoren mens -ikonet er i statuslinjen eller mens en graf, Geometry-modusfiguren
eller en annen figur blinker på skjermen. Vent til -ikonet forsvinner eller utfør den påkrevde
operasjonen for å stoppe den blinkende grafen eller figuren, og prøv så å koble til USB-
kabelen igjen.
13-3
1. Utføre datakommunikasjon mellom kalkulato-
ren og en PC
Når det opprettes en forbindelse mellom kalkulatoren og en datamaskin, vil datamaskinen
gjenkjenne kalkulatorens lagringsminne som en masselagringsstasjon. Forbindelsen gjør at
innholdet i hovedminnet straks leses inn i lagringsminnet automatisk, slik at det blir tilgang
til data i hovedminnet fra datamaskinen. Når en forbindelse er opprettet, kan data overføres
mellom kalkulatoren og datamaskinen ved kun å bruke datamaskinens operasjoner.
k Minimumskrav til datasystemet
Følgende er minimumskravene for at en datamaskin skal kunne utveksle data med
kalkulatoren.
• USB-port
• At datamaskinen kjører på et av følgende operativsystemer.
Windows 7 (32-bits, 64-bits)
Windows 8.1 (32-bits, 64-bits)
Windows 10 (32-bits, 64-bits)
Mac OS X (10.6 eller nyere), OS X (10.8 eller nyere), macOS (10.12 eller nyere)
k Tilkobling og frakobling med en datamaskin i masselagringsmodus
Koble kalkulatoren til datamaskinen med USB-kabelen som følger med kalkulatoren.
Viktig!
Du må aldri røre USB-kabelpluggene eller skjermen mens det pågår
datakommunikasjonsoperasjon. Statisk elektrisitet fra fingrene dine kan medføre at
datakommunikasjonen slettes.
u Slik oppretter du forbindelse mellom kalkulatoren og en datamaskin
1. Start opp datamaskinen.
2. Når du har startet datamaskinen, kobler du den til kalkulatoren via USB-kabelen.
• Kalkulatoren slås på automatisk, og skjermbildet «Select Connection Mode» dukker opp.
13-4
3. Trykk 1(USB Flash).
• Meldingen «Preparing USB» vises på kalkulatorskjermen.
Vent, og ikke utfør noen operasjoner på kalkulatoren.
Når det opprettes en forbindelse mellom kalkulatoren og
en datamaskin, vil skjermbildet ved siden av dukke opp.
4. Åpne kalkulatorstasjonen på datamaskinen.
• Hvis du bruker Windows, avhenger plasseringen av kalkulatorstasjonen av din Windows-
versjon. Bruk Windows Explorer til å åpne kalkulatorstasjonen.
- Windows 7: I Computer (Datamaskin)
- Windows 8.1: I PC (PC)
- Windows 10: I This PC (Denne PCen)
• I Mac OS X, OS X eller macOS vises kalkulatorstasjonens ikon på Mac-skrivebordet.
Dobbeltklikk på ikonet for å åpne den.
• Kalkulatorstasjonen representerer kalkulatorens lagringsminne.
5. Utfør den nødvendige operasjonen på datamaskinen for å overføre dataene.
• For detaljer om dataoverføringsoperasjoner, se «Overføre data mellom kalkulatoren og en
PC» (side 13-5).
u Slik avslutter du forbindelsen mellom kalkulatoren og en datamaskin
1. Hvis kalkulatoren er koblet til en Windows-datamaskin, noter stasjonsbokstaven (E, F, G,
osv.) som er tilordnet kalkulatorstasjonen.
2. Utfør én av de følgende operasjoner, avhengig av hva slags operativsystem datamaskinen
kjører på.
Viktig!
Avhengig av operativsystemet på din datamaskin, må du utføre en av operasjonene under
før USB-kabelen kobles fra kalkulatoren.
• Windows: Klikk på ikonet «Safely Remove Hardware» («Trygg fjerning av maskinvare»)
i oppgavelinjen nederst til høyre på displayet. På menyen som vises, velg «USB mass
storage device» («USB-masselagringsenhet») med den bokstaven som samsvarer med
bokstaven til kalkulatorstasjonen du noterte i trinn 1 ovenfor. Kontroller at meldingen
«Safe To Remove Hardware» («Trygt å fjerne maskinvare») vises.
• Mac OS: Dra ikonet for kalkulatorstasjonen til Eject-ikonet (papirkurvikonet). Kontroller at
ikonet for kalkulatorstasjonen ikke lenger ligger på skrivebordet.
3. Meldingen «Updating Main Memory» vises på kalkulatorskjermen. Vent, og ikke utfør noen
operasjoner på kalkulatoren. Meldingen «Complete!» vises når oppdatering av hovedminnet
er fullført. Du lukker meldingsdialogboksen ved å trykke J.
4. Koble USB-kabelen fra kalkulatoren.
13-5
k Overføre data mellom kalkulatoren og en PC
Dette avsnittet forklarer hvordan du kobler kalkulatoren til datamaskinen og åpner
kalkulatorstasjonen på datamaskinen for å overføre data.
u Data i hovedminnet under en USB-tilkobling
Innholdet i @MainMem-mappen i kalkulatorstasjonen tilsvarer innholdet i kalkulatorens
hovedminne. Hver gang du oppretter en forbindelse mellom kalkulatoren og en datamaskin,
blir innholdet i kalkulatorens hovedminne kopiert til lagringsminnet.
Hvis det ikke er nok plass i lagringsminnet til å støtte kopieringen, vises meldingen «Storage
Memory Full» på kalkulatoren, og kopieringen blir ikke utført. Hvis dette skjer, må du slette filer
du ikke lenger trenger, fra lagringsminnet for å øke kapasiteten, og deretter prøve å opprette
en USB-forbindelse på nytt.
Hver gruppe i hovedminnet vises som en mappe i @MainMem-mappen. Og hvert dataelement
i hovedminnet vises som en fil i @MainMem-mappen.
Navn på grupper i hovedminnet og navn på dataelementer vises i @MainMem-mappen som
vist i tabellen nedenfor.
Navn på
gruppe i
hovedminnet
Navn på
mappe i @
MainMem
Navn på element
i hovedminnet Navn på fil i @MainMem
@3DGRAPH @3DGRAPH
3DGRAPH 3DGRAPH.g3m
3DGMEMxx 3DGMEMxx.g3m
3DVWINx 3DVWINx.g3m
E-CON4 ECON4
ECON4_x ECON4_x.g3m
SUxxx SUxxx.g3m
SDxxx SDxxx.g3m
CPxxx CPxxx.g3m
F-MEM FMEM F-MEM xx FMEMxx.g3m
@GEOM GEOM @IMAGE @IMAGE.g3m
<Datanavn> <Datanavn>.g3m
G-MEM GMEM G-MEM xx GMEMxx.g3m
LISTFILE LISTFILE LIST xx LISTxx.g3m
LISTFILE x FILEx.g3m
MAT_VCT MAT_VCT
MAT ANS MATANS.g3m
MAT x MATx.g3m
VCT ANS VCTANS.g3m
VCT x VCTx.g3m
@PICTPLT @PICTPLT PICTPLOT PICTPLOT.g3m
PROGRAM PROGRAM <Programnavn> <Programnavn>.g3m
<Programnavn>.txt
S-SHEET SSHEET <Datanavn> <Datanavn>.g3m
V-WIN VMEM V-WIN x VMEMx.g3m
ROOT ROOT
ALPHA MEM ALPHAMEM.g3m
RECURSION RECUR.g3m
SETUP SETUP.g3m
STRING STRING.g3m
CONICS CONICS.g3m
13-6
Navn på
gruppe i
hovedminnet
Navn på
mappe i @
MainMem
Navn på element
i hovedminnet Navn på fil i @MainMem
ROOT ROOT
DYNA MEM DYNA MEM.g3m
EQUATION EQUATION.g3m
FINANCIAL FINANCE.g3m
STAT STAT.g3m
SYSTEM SYSTEM.g3m
TABLE TABLE.g3m
Y=DATA Y=DATA.g3m
u Oppdatering av data i hovedminnet ved avslutning av en USB-forbindelse
Mens det er en USB-forbindelse mellom kalkulatoren og en datamaskin, kan du bruke
datamaskinen til å redigere innholdet i @MainMem-mappen ved å slette mapper og filer,
redigere filer, legge til filer osv. Når du avslutter USB-forbindelsen, oppdateres dataene i
kalkulatorens hovedminne med gjeldende innhold i @MainMem-mappen. Vær oppmerksom
på følgende viktige punkter.
• Hvis @MainMem-mappen slettes, blir alle dataene i kalkulatorens hovedminne initialisert.
• Oppdatering av @MainMem-mappen får innvirkning på inntil tre mappenivåer i rotmappen i
lagringsminnet.
SMEM ← Rotmappe i lagringsminnet
@MainMem (nivå 1)
Mappe (nivå 2)
Mappe (nivå 3) ← Oppdatering får innvirkning på filer inntil denne
Eventuelle mapper og filer under nivå 3 blir flyttet til en mappe med navn «SAVE-F» i
lagringsminnet.
• Hvis det legges til en g3m-fil i @MainMem-mappen mens det er en USB-forbindelse mellom
kalkulatoren og en datamaskin, kopieres dataelementet(ene) i g3m-filen til kalkulatorens
hovedminne. For detaljer om dataelementer i hovedminnet med navn som samsvarer med
g3m-filnavn i @MainMem-mappen, se «Data i hovedminnet under en USB-tilkobling» (side
13-5). Hvis det ikke er noen gruppe i hovedminnet som samsvarer med dataelementene i
g3m-filen, blir det opprettet en tilsvarende gruppe automatisk, og dataelementene blir kopiert
til denne gruppen.
• Avhengig av datatypen vil en bekreftelsesmelding for overskriving dukke opp dersom det
allerede finnes data i kalkulatorens hovedminnet med samme navn som de dataene som
kopieres fra @MainMem-mappen. For mer informasjon om hvilke typer data som fører til en
bekreftelsesmelding, se kolonnen «Overskrivingskontroll» i datatabellen på side 11-3. «Yes»
betyr at en bekreftelsesmelding vil vises, mens «No» betyr at kopieringen vil bli utført uten
en bekreftelsesmelding.
13-7
• Hvis du plasserer en fil eller mappe som ikke støttes av kalkulatoren, i @MainMem-mappen,
blir den overført til en mappe med navn «SAVE-F» i kalkulatorens lagringsminne, og den blir
ikke vist i hovedminnet.
• Hvis størrelsen på dataene i @MainMem-mappen overskrider den tilgjengelige kapasiteten
i hovedminnet, vises meldingen «Memory ERROR» på kalkulatoren når du avslutter USB-
tilkoblingen, og hovedminnet blir ikke oppdatert.
• Hvis det er et filtillegg (.g3a/.g3l) i @MainMem-mappen, blir denne filen flyttet til rotkatalogen
i lagringsminnet. Vær imidlertid oppmerksom på at hvis det allerede finnes et filtillegg med
samme navn i rotkatalogen i lagringsminnet, blir de eksisterende tilleggene overskrevet med
det nye, uten at det vises noen bekreftelsesmelding.
• Hvis en tekstfil (.txt) er lagt til i @MainMem\PROGRAM-mappen, blir den automatisk
konvertert til et program med samme navn som filen og lagret i PROGRAM-gruppen i
hovedminnet. For detaljer om regler for filnavn og andre konverteringsspørsmål, se «Regler
for konvertering av programmer og tekstfiler» (side 8-8).
u Slik overfører du data mellom kalkulatoren og en datamaskin
1. Koble sammen kalkulatoren og datamaskinen, og åpne kalkulatorstasjonen på
datamaskinen.
• Se «Slik oppretter du forbindelse mellom kalkulatoren og en datamaskin» (side 13-3).
2. Kopier, rediger, slett eller legg til filer etter behov.
• Bruk samme filoperasjoner som du vanligvis bruker på datamaskinen.
• For informasjon om mapper og filer i @MainMem-mappen, se «Data i hovedminnet under
en USB-tilkobling» (side 13-5) og «Oppdatering av data i hovedminnet ved avslutning av
en USB-forbindelse» (side 13-6).
3. Når du er ferdig med alle operasjonene du vil utføre, avslutter du forbindelsen mellom
kalkulatoren og datamaskinen.
• Se «Slik avslutter du forbindelsen mellom kalkulatoren og en datamaskin» (side 13-4).
Obs!
Kopiering av en fil til lagringsminnet kan gjøre at koblingen mellom kalkulatoren og
datamaskinen faller bort. Hvis dette skjer, åpne Memory-modusen og utfør en optimalisering
(side 11-13), og gjenopprett deretter en kobling mellom kalkulatoren og datamaskinen.
13-8
u Slik bruker du datamaskinen til å redigere et program som er opprettet på
kalkulatoren
1. Bruk kalkulatorens Program -modus til å opprette programmet. (Se «Kapittel 8
Programmering».)
2. Koble sammen kalkulatoren og datamaskinen, og åpne kalkulatorstasjonen på
datamaskinen.
3. Vis innholdet i @MainMem\PROGRAM-mappen, og bruk deretter et
tekstredigeringsprogram til å åpne tekstfilen med samme navn som programmet du vil
redigere.
• Hvis du kjører Windows, bør du bruke Notepad el.l. Med Mac OS kan du bruke TextEdit
el.l.
4. Utfør de påkrevde redigeringene.
• For informasjon om kalkulatorkommandoer og deres samsvarende spesialtegnstrenger,
se «CASIO-kalkulator med vitenskapelige funksjoner Spesialkommandoer ⇔
Tekstkonverteringstabell» (side 8-59).
5. Når du er ferdig med å redigere, lagrer og lukker du tekstfilen.
• Lagre redigeringene under et annet filnavn, etter behov. Hvis du bruker Save As (Lagre
som) til å lagre redigeringene, husk å lagre den nye filen i @MainMem\PROGRAM\.
• Husk å lagre filen i ASC
II - eller ANSI-kodet txt-format.
6. Avslutt forbindelsen mellom kalkulatoren og datamaskinen.
• Se «Slik avslutter du forbindelsen mellom kalkulatoren og en datamaskin» (side 13-4).
k Installere filtillegg
Filtillegg kan installeres på kalkulatoren for å gi den flere funksjoner. Følgende typer filtillegg
er tilgjengelige.
• Systemtillegg (.g3a): Disse filene legger til nye applikasjoner i hovedmenyen.
• Tilleggsspråk (.g3l): Disse filene legger til flere språk til de som kan velges med prosedyren
«Innstillinger for systemspråk» (side 12-3), for skjermmeldinger.
• Tilleggsmenyer (.g3l): Disse filene legger til flere språk til de som kan velges med
prosedyren «Innstillinger for systemspråk» (side 12-3), for funksjonsmenyer.
u Slik installerer du et filtillegg
I trinn 2 i prosedyren under «Slik overfører du data mellom kalkulatoren og en datamaskin»
(side 13-7), kopier filtillegget (.g3a/.g3l) du vil installere i rotkatalogen i kalkulatorstasjonen.
13-9
k Forholdsregler for USB-forbindelse
• Utfør en av følgende operasjoner på datamaskinen for å avslutte forbindelsen med
kalkulatoren, avhengig av hvilket operativsystem datamaskinen kjører på.
- Windows: Klikk på ikonet «Trygg fjerning av maskinvare» i oppgavelinjen nederst til høyre
på skjermen. På menyen som dukker opp, velg «USB-masselagringsenhet». Kontroller at
meldingen «Trygt å fjerne maskinvare» vises.
- Mac OS: Dra kalkulatorstasjonen til papirkurvikonet. Kontroller at kalkulatorstasjonen ikke
lenger ligger på skrivebordet.
• Bruk aldri en datamaskinoperasjon til å formatere kalkulatorstasjonen.
Dette vil føre til at feilmeldingen «File System ERROR» vises på kalkulatorskjermen etter at
du avslutter USB-forbindelsen mellom kalkulatoren og datamaskinen. Hvis dette skjer, kan
du ikke starte kalkulatoren med mindre du utfører en Start alle-operasjon, som sletter alle
data i kalkulatorminnet. Se «File System ERROR» for mer informasjon (side α -8).
• Når du kopierer en fil fra datamaskinens lokale stasjon til kalkulatorstasjonen, kan
det ta flere minutter før kopieringen starter. Dette er fordi kopieringen automatisk
optimaliserer kalkulatorens lagringsminne. Dette betyr ikke at noe er feil. Se «Optimalisere
lagringsminnet» (side 11-13) for informasjon om optimalisering av lagringsminnet.
• En USB-forbindelse mellom kalkulatoren og en datamaskin kan bli avsluttet automatisk hvis
datamaskinen går inn i strømsparingsmodus, dvalemodus eller andre standbymoduser.
13-10
2. Utføre datakommunikasjon mellom to kalkula-
torer
k Koble sammen to kalkulatorer
Fremgangsmåten nedenfor beskriver hvordan du kobler sammen to kalkulatorer med den
valfritt tilgjengelige SB-62 tilkoblingskabelen*.
* Inkludert med kalkulatoren i noen områder.
u Slik kobler du sammen to kalkulatorer
1. Kontroller at strømmen på begge kalkulatorene er slått av.
2. Koble sammen de to kalkulatorene ved hjelp av kabelen.
3. Utfør følgende trinn på begge kalkulatorene for å angi 3PIN som kabeltype.
(1) Gå inn i Link -modus fra hovedmenyen.
(2) Trykk 4(CABLE). Skjermbildet for valg av kabeltype vises.
(3) Trykk 2(3PIN).
SB-62 kabel
• Modellene som har støtte for denne konfigurasjonen, vises nedenfor.
fx-CG10, fx-CG20, fx-CG20 AU, fx-CG20 CN, fx-CG50
Eldre kalkulatormodell
fx-9860GII SD, fx-9860GII, fx-9860G AU PLUS, fx-9750GII, fx-7400GII, fx-9860G Slim (OS
1.11), fx-9860G SD (OS 2.0), fx-9860G (OS 2.0), fx-9860G AU (OS 2.0), CFX-9850G serie
13-11
k Utføre en dataoverføring
Koble sammen de to kalkulatorene, og følg deretter følgende fremgangsmåter.
Mottakerkalkulator
Trykk 2(RECV) mens hovedmenyen for
datakommunikasjon vises, for å stille inn kalkulatoren til å
motta data.
Kalkulatoren går i standbymodus for datamottak og venter på at data skal komme. Faktisk
mottak av data starter så snart data blir sendt fra senderkalkulatoren.
Senderkalkulator
Trykk 1(TRANSMIT) mens hovedmenyen for datakommunikasjon vises, for å stille inn
kalkulatoren til å sende data.
Et skjermbilde som angir metode for valg av data, vises.
• { SELECT } ... {velger nye data}
• { CURRENT } ... {velger automatisk data som er valgt
tidligere*
1
}
*
1
Tidligere valg av dataminne blir opphevet når du bytter til en annen modus.
u Slik sender du valgte dataelementer (Eksempel: Sende brukerdata)
Trykk 1(SELECT) eller 2(CURRENT) for å vise skjermbildet for valg av dataelementer.
• {SELECT} ... {velger dataelementet som markøren står på}
• { ALL } ... {velger alle data}
• { TRANSMIT } ... {sender valgte dataelementer}
Bruk retningstastene f og c for å flytte markøren til det dataelementet du vil velge,
og trykk 1(SELECT) for å velge det. Valgte dataelementer er merket «
». Trykk
6(TRANSMIT) for å sende alle valgte datalementer.
• Du kan oppheve valget av et dataelement ved å flytte markøren til det og trykke
1(SELECT) en gang til.
13-12
u Utføre sending av data
Når du har valgt dataelementene som skal sendes, trykker du 6(TRANSMIT). Det vises en
melding der du kan bekrefte at du vil utføre sendingen.
• 1(Yes) ... sender data
• 6(No) ... går tilbake til skjermbildet for valg av data
Trykk 1(Yes) for å sende dataene.
• Du kan når som helst avbryte en dataoperasjon ved å trykke A.
Det følgende viser hvordan displayene på sender- og mottakerkalkulatorene ser ut når
datakommunikasjonsoperasjonen er fullført.
Trykk J for å gå tilbake til hovedmenyen for datakommunikasjon.
For informasjon om hvilke typer dataelementer som kan sendes, se «Hovedminne» (side
11-3 og 11-4). Det følgende forklarer betydningen av angivelsene «Ja» og «Nei» i kolonnen
«Overskrivingskontroll» på disse sidene.
Ja : Overskrivingskontroll utføres. Hvis mottakerkalkulatoren allerede inneholder data av
samme type, vises melding nedenfor, der du blir spurt om de eksisterende dataene skal
overskrives av de nye.
Navn på dataelement
13-13
Trykk 1(Yes) for å erstatte de eksisterende dataene på mottakerkalkulatoren med de nye
dataene, eller 6(No) for å gå til neste dataelement.
Nei : Overskrivingskontroll utføres ikke. Hvis mottakerkalkulatoren allerede inneholder data av
samme type, blir de eksisterende dataene overskrevet av de nye.
k Forholdsregler ved datakommunikasjon
Merk deg disse forholdsreglene for datakommunikasjon.
• Det oppstår en feil hvis du forsøker å sende data til en kalkulator som ikke er klar til å motta
data. Hvis det skjer, trykker du J for å fjerne feilmeldingen, og prøver igjen etter at du har
gjort mottakerkalkulatoren klar til å motta data.
• Det oppstår en feil hvis mottakerkalkulatoren ikke mottar noen data innen seks minutter etter
at den er gjort klar til å motta data. Hvis dette skjer, trykker du J for å fjerne feilmeldingen.
• Det oppstår en feil under datakommunikasjonen hvis kabelen blir koblet fra, hvis det ikke
er samsvar mellom parametrene på de to kalkulatorene, eller hvis det oppstår et annet
kommunikasjonsproblem. Hvis dette skjer, trykker du J for å fjerne feilmeldingen, og retter
deretter feilen og prøver på nytt. Hvis datakommunikasjonen blir avbrutt av et tastetrykk
på J-tasten eller en feil, ligger data som ble riktig overført før avbrytelsen, i minnet til
mottakerkalkulatoren.
• Det oppstår en feil hvis minnet i mottakerkalkulatoren blir fullt under datakommunikasjon.
Hvis dette skjer, trykker du J for å fjerne feilmeldingen, sletter unødvendige data fra
mottakerenheten for å skape plass til de nye dataene, og prøver deretter igjen.
• Ved sending av data fra fx-CG50 til en eldre kalkulatormodell, sendes ikke mapper i
lagringsminnet. I dette tilfellet, send enkelte filer (ingen mapper).
k Utveksle data med en kalkulator av en annen modell
Selv om det er mulig å utveksle data mellom denne kalkulatoren (fx-CG50) og de andre
CASIO-kalkulatormodellene som er oppført under «Slik kobler du sammen to kalkulatorer»
(side 13-10), er det visse begrensninger som gjelder ved utveksling av data med eldre
kalkulatormodeller.
u Slik overfører du data fra denne kalkulatoren til en eldre kalkulatormodell
Bare data for funksjoner som er tilgjengelige på både denne kalkulatoren (fx-CG50) og den
eldre modellen, kan overføres.
Data for en funksjon som er tilgjengelig på denne kalkulatoren, men ikke på den eldre
modellen, kan ikke overføres. Hvis grafuttrykkdata (Y=DATA) i Graph -modus overføres fra
denne kalkulatoren til for eksempel fx-9860G
II , vil fargeinformasjon bli utelatt automatisk, fordi
fx-9860G
II ikke støtter farge.
13-14
Den følgende tabellen viser hvordan hver datatype håndteres ved overføring fra denne
kalkulatoren (fx-CG50) til en CASIO-kalkulator av eldre modell.
Dataelement *1 fx-9750GII fx-7400GII CFX-9850G
@3DGRAPH × × × ×
ALPHAMEM ◎◎◎◎
CONICS *2 *2 × *2
DYNA × × × ×
E-CON4 *8 *8 × ×
EQUATION ◎◎◎◎
FMEM ◎◎◎◎
@GEOM × × × ×
GMEM *2 *3 *2 *3 *2 *3 *2 *3
LIST n*2 *2 *2 *2
LIST FILE n*2 *2 *2 *2
MAT n◎◎◎◎
VCT n××××
@PICTPLT × × × ×
PROGRAM *4 *4 *4 *4
RECUR *2 *2 *2 *2
SETUP *5 *5 *5 *5
SSHEET *2 *6 × × ×
STAT *2 *2 *2 *2
STRING n◎◎◎ ×
SYSTEM × × × ×
TABLE ◎◎◎◎
FINANCE *2 *2 *2 *2
VMEM *7 *7 *7 *7
Y=DATA *2 *3 *7 *2 *3 *7 *2 *3 *7 *2 *3 *7
◎ : Sendes uten endring ×: Sendes ikke
*1 fx-9860G
II SD (OS 2.0), fx-9860G II (OS 2.0) , fx-9860G AU PLUS (OS 2.0), fx-9860G Slim
(OS 1.11), fx-9860G SD (OS 2.0), fx-9860G (OS 2.0), fx-9860G AU (OS 2.0)
*2 Fargedata sendes ikke.
*3 Linjestilen «Thin» endres til «Normal».
*4 Programinnhold sendes uten endring, uten konvertering.
Pikselverdiene i argumenter for Text-, PxlOn-, PxlOff-, Pxlchg- og PxlTest(-kommandoene
overføres som de er. Derfor vil kjøring av et program som inkluderer disse kommandoene
på en eldre kalkulatormodell, føre til feil visning eller en Syntax ERROR.
*5 Hvis et oppsettelement er konfigurert til innstillinger som støttes av denne kalkulatoren
(fx-CG50), men som ikke støttes av mottakerkalkulatoren, blir innstillingen til
mottakerkalkulatoren satt til standardverdien. Hvis «Thin» for eksempel er valgt for
oppsettelementet «Sketch Line» i fx-CG50, blir innstillingen endret til «Normal» på
mottakerkalkulatoren. Oppsettelementer som støttes av denne kalkulatoren (fx-CG50),
men ikke av mottakerkalkulatoren, blir ikke overført.
*6 Data for betinget formatering sendes ikke.
*7 Punktverdien for V-Window blir omberegnet i samsvar med antall skjermpunkter på
mottakerkalkulatoren.
*8 Data kan overføres til en kalkulator med E-CON2/E-CON3 utstyrt, men data kan ikke
brukes.
13-15
u Slik overfører du data fra en eldre kalkulatormodell til denne kalkulatoren
Nesten alle data som produseres av en CASIO-kalkulator av eldre modell, kan overføres til
denne kalkulatoren (fx-CG50).
• Enkelte data kan bli konvertert for å gjøre dem kompatible med spesifikasjonene for denne
kalkulatoren. Hvis grafuttrykkdata (Y=DATA) i Graph -modus overføres fra fx-9860G
II
til denne kalkulatoren, blir punktverdien for V-Window korrigert fordi displayene på de to
modellene har ulikt antall punkter.
• I enkelte tilfeller kan fargedata bli lagt til data, og andre justeringer kan bli utført automatisk. I
så fall bruker justeringene standardverdiene. Hvis grafuttrykkdata (Y=DATA) i Graph -modus
overføres fra fx-9860G
II til denne kalkulatoren, blir standardfargen (blå) brukt som graffarge.
• Selv om Wakeup er slått på (side 13-1), er Wakeup-funksjonen deaktivert.
Den følgende tabellen viser hvordan hver datatype håndteres ved overføring fra en CASIO-
kalkulator av eldre modell til denne kalkulatoren (fx-CG50).
Dataelement Beskrivelse
ALPHAMEM, CONICS, DYNA,
EQUATION, FMEM, Geometri,
LIST n, LIST FILE n, MAT n,
RECUR, SSHEET, STRING n,
TABLE
Data overføres uten endring.
CAPT n, PICT n, SYSTEM,
E-CON3
Sendes ikke.
SETUP, STAT, FINANCE Originaldata overføres uten endring. Men
oppsettelementer som støttes av denne kalkulatoren
(fx-CG50), men ikke av avsenderkalkulatoren, blir satt til
standardverdiene.
GMEM Originaldata overføres uten endring. Men standardfargen
tilordnes uttrykkene.
Program • Pikselverdier som er angitt av Text-
kommandoargumentet, konverteres for å samsvare med
denne kalkulatorens skjermstørrelse.
• Pikselverdier som er angitt av kommandoargumentene
PxlOn, PxlOff, Pxlchg og PxlTest(, konverteres ikke for å
samsvare med denne kalkulatorens skjermstørrelse.
VMEM, Y=DATA Originaldata overføres uten endring. Men punktverdien
omberegnes i samsvar med antall punkter for denne
kalkulatorens (fx-CG50) display.
13-16
3. Koble kalkulatoren til en prosjektør
Du kan koble kalkulatoren til en CASIO-prosjektør og projisere innholdet i kalkulator-
skjermbildene på et lerret.
k Prosjektører som kan tilkobles
For informasjon om projektorer som kan kobles til, besøk nettsidene under.
http://edu.casio.com/support/projector/
u Slik projiserer du kalkulatorens skjerminnhold fra en prosjektør
1. Koble kalkulatoren til prosjektøren med USB-kabelen som følger med kalkulatoren.
• Når du kobler USB-kabelen til kalkulatoren, vil dialogboksen «Select Connection Mode»
vises.
2. Trykk 4(Projector).
k Forholdsregler ved tilkobling
• Det kan hende at -ikonet er projisert på lerretet etter at du har koblet kalkulatoren til en
prosjektør. I så fall gjenoppretter du normalvisning ved å utføre enkelte operasjoner på
kalkulatoren.
• Hvis kalkulatoren slutter å fungere normalt, koble fra USB-kabelen og koble den til på nytt.
Hvis problemet vedvarer, koble fra USB-kabelen, slå av prosjektøren og slå den på igjen, og
koble deretter til USB-kabelen på nytt.
• Hvis man kobler kalkulatoren til en prosjektør med USB-kabelen rett etter at prosjektøren er
startet, kan det være at det projiserte bildet vises i gråtoner i stedet for farger. Prøv i så fall å
ta ut USB-kabelen og så sette den inn igjen.
14-1
Kapittel 14 Geometri
1. Oversikt over Geometry-modus
Geometry-modus lar deg tegne og analysere geometriske objekter.
Fra hovedmenyen, gå inn i Geometry -modus.
k Menyer i Geometry-modus
Til forskjell fra andre modi, har ikke Geometry -modus funksjonsmenyer langs bunnen av
skjermbildet. I stedet bruker den menyer med navnene [F1] til og med [F6] og [OPTN], som
vist nedenfor.
Det følgende er en generell forklaring av menyene i Geometry -modus.
• Å trykke på en tast som korresponderer med menyene (1 til og med 6 eller K), vil vise
menyen for denne fanen.
• Etter å ha vist en meny, bruk e og d for å bevege deg mellom menyskjermbildene.
• For å lukke en meny uten å ha valgt noe, trykk J.
u Menyoperasjoner i dette kapittelet
Menyoperasjoner vises i følgende format i dette kapittelet: 3(Draw) – 5:Vector. Når du ser
dette, betyr det at du kan utføre en av de to følgende operasjonene.
• Trykk 3 for å vise Draw-menyen, bruk c og f for å utheve «5:Vector», og trykk deretter
w.
• Trykk 3 for å vise Draw-menyen, og deretter f.
14
14-2
k Menyhenvisning
Følgende tabeller beskriver de menyelementene som vises på hver av menyene i Geometry -
modus.
u 1(File)
For å gjøre dette: velger du dette
menyelementet:
Opprette en ny fil 1:New
Åpne en fil 2:Open
Lagre en fil under et nytt navn 3:Save as
Vise en liste over funksjoner som er tilordnet hver tast 4:Key Help
u 1e(View)
For å gjøre dette: velger du dette
menyelementet:
Starte en zoom-boks-operasjon 1:Zoom Box
Aktivere panoreringsmodus (side 14-35) 2:Pan
Aktivere rullemodus (side 14-36) 3:Scroll
Forstørre bildet som vises 4:Zoom In
Forminske bildet som vises 5:Zoom Out
Justere størrelsen på bildet som vises, slik at det fyller
displayet 6:Zoom to Fit
u 2(Edit)
For å gjøre dette: velger du dette
menyelementet:
Angre eller gjøre om den siste operasjonen 1:Undo/Redo
Velge alle objekter på skjermen 2:Select All
Velge bort alle objekter på skjermen 3:Deselect All
Velge et helt polygon (side 14-19) 4:Select Figure
Slette det valgte objektet. 5:Delete
Tømme skjermen 6:Clear All
14-3
u 3(Draw)
For å gjøre dette: velger du dette
menyelementet:
Plotte et punkt 1:Point
Tegne et linjesegment 2:Line Segment
Tegne en rett linje 3:Infinite Line
Tegne en stråle 4:Ray
Tegne en vektor 5:Vector
Tegne en sirkel 6:Circle
Tegne en bue 7:Arc
Tegne en halvsirkel 8:SemiCirc (Diam)
u 3e(Draw Spec)
For å gjøre dette: velger du dette
menyelementet:
Tegne en trekant 1:Triangle
Tegne en likebent trekant 2:Isosc Triangle
Tegne et rektangel 3:Rectangle
Tegne et kvadrat 4:Square
Tegne et polygon 5:Polygon
Tegne en regulær mangekant 6:Regular n-gon
Tegne en funksjonsgraf 7:Function f(x)
u 4(Construct)
For å gjøre dette: velger du dette
menyelementet:
Konstruere en midtnormal 1:Perp Bisector
Konstruere en normal 2:Perpendicular
Konstruere et midtpunkt 3:Midpoint
Konstruere et skjæringspunkt 4:Intersection
Konstruere en vinkelnormal 5:Angle Bisector
Konstruere en parallell 6:Parallel
Konstruere en tangent 7:Tangent
Sette en vinkelmåling på en figur 8:Attached Angle
14-4
u 5(Transform)
For å gjøre dette: velger du dette
menyelementet:
Speile et objekt 1:Reflection
Parallellforskyve et objekt med spesifiserte verdier 2:Translation
Parallellforskyve et objekt ved hjelp av en eksisterende
vektor 3:Trans(Sel Vec)
Rotere et objekt 4:Rotation
Skalere et objekt 5:Dilation
Rotere en figur 180 grader på et bestemt punkt 6:Symmetry
u 6(Animate)
For å gjøre dette: velger du dette
menyelementet:
Legge til animasjon til to valgte objekter 1:Add Animation
Erstatte gjeldende animasjon som er tilordnet to valgte
objekter 2:Replace Anima
Slå på sporing for et punkt og spore bevegelsen til punktet
mens animasjonen utføres 3:Trace
Vise redigeringsskjermbildet for animasjon 4:Edit Animation
Utføre en animasjonssekvens én gang 5:Go (once)
Utføre en animasjonssekvens flere ganger 6:Go (repeat)
Legge til én eller flere verdier til animasjonstabellen (side
14-62) 7:Add Table
Vise animasjonstabellen 8:Display Table
u K(Option)
For å gjøre dette: velger du dette
menyelementet:
Skrive inn tekst 1:Text
Skrive inn et uttrykk 2:Expression
Angi tallformatet for måling i Geometry -modus 3:Number Format
Låse opp alle mål 4:Clr Constraint
Vise alle objekter 5:Show All
Skjule det valgte objektet 6:Hide
Utføre en aritmetisk operasjon eller annen type operasjon
ved å bruke arealet for én eller flere figurer 7:Area Calc
14-5
u K(Option) e(Properties)
For å gjøre dette: velger du dette
menyelementet:
Flytte det valgte objektet til forgrunnen 1:to the front
Flytte det valgte objektet til bakgrunnen 2:to the back
Flytte all tekst til forgrunnen 3:All TEXT
Justere lysstyrken på bakgrunnsbildet 4:Fade I/O
Lagre innholdet i Geometry -modusskjermbildet som et
bilde (g3p-fil) 5:Store Picture
k Bruke pekeren
Du kan bruke følgende operasjoner for å bevege skjermpekeren ( ) rundt om på displayet når
du tegner og redigerer objekter osv.
u Bevege pekeren
Bruk retningstastene for å flytte pekeren rundt på displayet. Å holde nede en av
retningstastene beveger pekeren i høy fart.
u Få pekeren til å hoppe til et bestemt sted
Å trykke på en talltast ( b til j) vil føre til at pekeren hopper til den korresponderende delen
av skjermen, som vist nedenfor.
h i j
e f g
b c d
k Bruke tastehjelp
Å trykke på 1(File) – 4:Key Help eller a-tasten vil få frem tastehjelp, som gir informasjon
om funksjonen til hver av tastene i Geometry -modus.
Bruk c og f-tastene for å bevege deg mellom de tre Key Help-skjermene.
For å komme ut av Key Help-skjermene, trykk J.
Obs!
Tastetrykkene som vises på Key Help-skjermbildene, gjelder bare for tegneskjermen.
14-6
k Håndtering av filer i Geometry-modus
Dette avsnittet forklarer hvordan du lagrer data fra Geometry -modus til filer, og hvordan du
håndterer filene.
u Opprette en ny fil
1. Utfør følgende operasjon: 1(File) – 1:New.
• Følgende dialogboks vil dukke opp dersom du har en
tegning på skjermen.
2. For å tømme den aktive tegningen og opprette en ny fil, trykk 1(Yes).
• Dette vil opprette en ny fil og vise en tom tegneskjerm.
u Åpne en eksisterende fil
1. Utfør følgende operasjon: 1(File) – 2:Open.
• Dette vil vise en meny med eksisterende filer.
• Å trykke 6(STRGMEM) her vil vise listen over filene i lagringsminnet, der du kan åpne
en g3p-fil. For flere detaljer, se «Visning av et bakgrunnsbilde i Geometry -modus» (side
14-8).
2. Bruk c og f for å flytte uthevingen til det bildet du ønsker å åpne, og trykk deretter w.
• Følgende dialogboks vil dukke opp dersom du har en
tegning på skjermen.
3. For å tømme den aktive tegningen, trykk 1(Yes).
• Dette vil åpne den filen du valgte i trinn 2.
14-7
u Slette en fil
1. Utfør følgende operasjon: 1(File) – 2:Open.
• Dette vil vise en meny med eksisterende filer.
2. Bruk c og f for å flytte uthevingen til det bildet du ønsker å slette, og trykk deretter
1(DELETE).
• Dette vil få en bekreftelsesmelding til å dukke opp.
3. Trykk 1(Yes) for å slette den valgte filen, eller 6(No) for å avbryte slettingen.
4. Trykk J for å gå ut av filmenyen.
u Lagre en fil under et annet navn
1. Mens den filen du ønsker å lagre, er åpen, utfør følgende operasjon: 1(File) – 3:Save as.
• Dette vil vise et skjermbilde for innskriving av filnavn og
automatisk endre kalkulatorens taster til Alpha Lock.
2. Skriv inn opptil 8 tegn som filnavn, og trykk deretter w.
• Du kan bruke følgende tegn i et filnavn.
- Store bokstaver fra A til og med Z
- Tall fra 0 til og med 9
- Klammer ({ })
• Etter å ha skrevet inn det navnet du ønsker, trykk w for å lagre filen og komme tilbake til
tegneskjermen.
14-8
k Visning av et bakgrunnsbilde i Geometry-modus
I Geometry -modus kan du åpne en bildefil (g3p) og bruke den som bakgrunnsbilde for en
tegning i Geometry -modus.
• Dersom du åpner en g3p-fil, tegner noe og deretter lagrer resultatet til en fil, vil g3p-filen bli
lagret sammen med dataene fra Geometry -modus.
• Etter å ha åpnet et bakgrunnsbilde, justerer du lysstyrken på displayet. Se «Justere
lysstyrken for bakgrunnsbildet» (side 14-37).
• Når du har lagt til et bakgrunnsbilde og lagret det, vil du ikke kunne endre bakgrunnsbildet
for filen eller fjerne det.
u Åpne en g3p-fil i Geometry-modus
1. Utfør følgende operasjon: 1(File) – 2:Open.
2. Trykk 6(STRGMEM).
• Dette vil vise fillisten for lagringsminnet.
3. Bruk c og f for å flytte uthevingen til det bakgrunnsbildet du ønsker å bruke, og trykk
deretter w.
• Dersom det allerede finnes en tegning på skjermen, vil dialogboksen «Clear current
image?» dukke opp.
4. For å tømme den aktive tegningen, trykk 1(Yes).
• Dersom filen ikke innholder noen data fra Geometry -modus, vil det på dette tidspunktet
dukke opp en dialogboks som spør om du ønsker å bruke standardverdiene for Geometry
V-Window. For å åpne filen ved hjelp av Geometry V-Window standardverdi, trykk 1. For
å avbryte åpningen av filen, trykk 6.
• Dersom filen allerede inneholder data for Geometry -modus, vil filen bli åpnet øyeblikkelig.
14-9
k Lagre aktivt skjerminnhold som et bilde (g3p-fil) i Geometry-modus
Du kan lagre et bilde av Geometry -modus på skjermen som en bildefil (g3p). Den lagrede
filen inkluderer aktive innstillinger for V-Window.
u Lagre aktivt skjerminnhold som et bilde i bildeminnet
1. Mens det skjermbildet du ønsker å lagre, vises på skjermen, utfør følgende operasjon:
K(Option) e(Properties) – 5:Store Picture w(Pict [1~20]).
2. På skjermbildet Store In Picture Memory, som dukker opp, skriv inn en verdi fra 1 til 20 og
trykk deretter w.
• Hvis du lagrer et grafikkbilde i et minneområde som allerede inneholder et grafikkbilde, blir
det eksisterende bildet overskrevet av det nye.
u Lagre aktivt skjerminnhold med et filnavn
1. Mens det skjermbildet du ønsker å lagre, vises på skjermen, utfør følgende operasjon:
K(Option) e(Properties) – 5:Store Picture cw(Save As).
2. Utfør prosedyren som starter fra trinn 2 under «For å lagre et grafskjermbilde under et
filnavn» (side 5-21).
14-10
k Nøkkelfunksjoner
Figuren nedenfor viser de tastene som brukes for operasjoner på tegneskjermen i Geometry-
modus.
Viser menyer.
(Side 14-1)
Velger et helt polygon.
(Gjelder bare for
polygoner.) (Side 14-19)
Viser Hjelpetast
(Key Help). (Side 14-5)
Velger, velger bort,
utfører.
Velger, velger bort,
utfører.
Flytter pekeren.
Zoomer inn/ut.
(Side 14-37)
Angrer/Gjør om en
operasjon.
(Side 14-30)
Velger, velger bort,
utfører.
Velger et objekt for å
flytte det. (Side 14-31)
!b Legger til en
animasjonstabell.
(Side 14-63)
Får pekeren til å hoppe
til en bestemt posisjon.
(Side 14-5)
Går inn på
rullemodusen.
(Side 14-36)
Zoomer skjermbildet
for at det skal passe
i vinduområdet.
(Side 14-37)
Viser måleboksen.
(Side 14-41)
Kansellerer en
operasjon, eller
vender tilbake til den
tidligere menyen eller
skjermen.
Sletter valgt objekt.
(Side 14-32)
Velger bort alt,
kansellerer en
operasjon, sletter alt
(når trykket inn to
ganger).
14-11
2. Tegne og redigere objekter
Dette avsnittet forklarer hvordan du skal utføre følgende operasjoner.
• Plotte punkter og tegne linjestykker og polygoner osv. ([F3](Draw)-menyen, [F3] [g](Draw
Spec)-menyen)
• Velge og oppheve valget av objekter ([F2](Edit)-menyen)
• For et tegnet objekt, konstruer vinkelrett halveringslinje, vinkelrett, osv. ([F4](Construct)-
menyen)
• For et tegnet objekt, utfør diverse transformeringsoperasjoner ([F5](Transform)-menyen)
• Angre en operasjon, flytte et objekt, slette et objekt og andre redigeringsoperasjoner ([F2]
(Edit)-menyen)
k Bruk av tegnemenyen
Trykk 3(Draw) for å vise tegnemenyen. Du kan bruke tegnemenyen til å plotte punkter og
tegne linjestykker, trekanter, polygoner og andre gjenstander.
u Plotte et punkt
1. Utfør følgende operasjon: 3(Draw) – 1:Point.
2. Flytt pekeren til det på skjermen der du ønsker å plotte et punkt, og trykk deretter w.
• Dette vil plotte et punkt der pekeren befinner seg.
• -ikonet vil ikke holde seg på displayet, noe som betyr at du gjentar trinn 2 for å plotte
flere punkter om du ønsker det.
3. Etter at du er ferdig med å plotte alle punktene du ønsker, trykk o eller J for å
oppheve valget at pekeverktøyet.
Obs!
Noen tegneverktøy forsvinner ikke etter at du har tegnet noe, slik som pekeverktøyet. For å
oppheve valget av et slikt verktøy, trykk o eller J.
14-12
u Legge til et merket punkt på en eksisterende linje
Obs!
Du kan bruke følgende fremgangsmåte for å legge til et merket punkt til en eksisterende linje,
til en side på et polygon, til omkretsen av en sirkel, osv.
1. Utfør følgende operasjon: 3(Draw) – 1:Point.
2. Flytt pekeren på skjermen mot den linjen du ønsker å legge det merkede punktet til.
• Dette velger den linjen som vises med « ».
→
3. Trykk w.
• Dette vil legge til et punkt på linjen der pekeren befinner
seg.
u Tegne et linjestykke
1. Utfør følgende operasjon: 3(Draw) – 2:Line Segment.
2. Flytt pekeren til det stedet på skjermen du ønsker å tegne linjestykket fra, og trykk deretter
w.
3. Flytt pekeren til det stedet på skjermen du ønsker å tegne linjestykket til, og trykk deretter
w.
• Dette vil tegne et linjestykke mellom de to punktene.
Obs!
I trinn 2 og 3 i fremgangsmåten over kan du bevege pekeren til et eksisterende punkt på
skjermen, og trykke w. Dette vil gjøre det eksisterende punktet til et av endepunktene for
linjestykket.
14-13
u Tegne en uendelig linje
1. Utfør følgende operasjon: 3(Draw) – 3:Infinite Line.
2. Flytt pekeren til et sted på displayet og trykk w.
3. Flytt pekeren til et annet sted på displayet og trykk w.
• Dette vil tegne en linje som passerer mellom de to
punktene.
u Tegne en stråle
1. Utfør følgende operasjon: 3(Draw) – 4:Ray.
2. Flytt pekeren til et sted på displayet og trykk w.
3. Flytt pekeren til et annet sted på displayet og trykk w.
• Dette vil tegne en stråle som starter i det første punktet
du valgte, og som passerer gjennom det andre punktet.
u Tegne en vektor
1. Utfør følgende operasjon: 3(Draw) – 5:Vector.
2. Flytt pekeren til det stedet på skjermen du ønsker å tegne vektoren fra, og trykk deretter
w.
3. Flytt pekeren til det stedet på skjermen du ønsker å tegne vektoren til, og trykk deretter w.
• Dette vil tegne vektoren.
14-14
u Tegne en sirkel
1. Utfør følgende operasjon: 3(Draw) – 6:Circle.
2. Flytt pekeren til det stedet på skjermen du ønsker at sirkelens midtpunkt skal være, og trykk
deretter w.
3. Flytt pekeren til det stedet på skjermen du ønsker at sirkelens omkrets skal være, og trykk
deretter w.
• Dette vil tegne sirkelen. Avstanden mellom de to punktene du angir, er sirkelens radius.
Obs!
I trinn 2 og 3 i fremgangsmåten over kan du bevege pekeren til et eksisterende punkt på
skjermen, og trykke w. Dette vil gjøre det eksisterende punktet til enten midtpunktet eller
omkretsen.
u Tegne en bue
1. Utfør følgende operasjon: 3(Draw) – 7:Arc.
2. Flytt pekeren til det stedet på skjermen der du ønsker at buens midtpunkt skal være, og
trykk deretter w.
3. Flytt pekeren til det stedet på skjermen der du ønsker at buens startpunkt skal være, og
trykk deretter w.
4. Flytt pekeren til det stedet du ønsker at buens endepunkt skal være.
.....
5. Flytt pekeren og linjestykket til det stedet på skjermen du ønsker at buens endepunkt skal
være,og trykk deretter w.
• En bue vil tegnes fra startpunktet til endepunktet, i
retning mot klokken.
14-15
u Tegne en halvsirkel
1. Utfør følgende operasjon: 3(Draw) – 8:SemiCirc (Diam).
2. Flytt pekeren til det punktet du ønsker å angi som en ende av halvsirkelens diameter, og
trykk deretter w.
3. Flytt pekeren til det stedet du ønsker å angi som den
andre enden av halvsirkelens diameter.
• I samsvar med pekerens bevegelser vil en sirkel med en diameter som passerer gjennom
det første punktet og det aktive punktet, dukke opp på displayet. Å trykke w i det
følgende trinnet vil tegne en halvsirkel med en diameter som danner en bue i retning mot
klokken fra det første punktet du anga, til det andre punktet.
4. Trykk w for å tegne halvsirkelen.
u Tegne en trekant
1. Utfør følgende operasjon: 3e(Draw Spec) – 1:Triangle.
2. Flytt pekeren til et sted på displayet og trykk w.
3. Flytt pekeren til et annet sted.
• Dette vil få frem en ramme som indikerer størrelsen på den trekanten som skal tegnes.
14-16
4. Trykk w.
• Dette vil tegne trekanten.
→
• Dersom pekeren befinner seg svært nær det punktet du angav i trinn 2 når du trykker på
w, vil trekanten som tegnes, være så stor som det er plass til på skjermen.
Obs!
Samme type topunktsramme som i fremgangsmåten ovenfor, brukes også når du tegner en
likebent trekant, et rektangel, en firkant eller en mangekant.
I hvert tilfelle vil objektet være så stort som det er plass til på skjermen, dersom det andre
punktet som angis, er for nært eller er på samme sted som det første punktet.
u Tegne en likebent trekant
1. Utfør følgende operasjon: 3e(Draw Spec) – 2:Isosc Triangle.
2. Utfør trinn 2 til og med 4 under «Tegne en trekant» (side 14-15).
• Dette vil tegne en likebent trekant.
u Tegne et rektangel eller en firkant
1. Utfør en av følgende operasjoner: 3e(Draw Spec) – 3:Rectangle eller
3e(Draw Spec) – 4:Square.
2. Flytt pekeren til et sted på displayet og trykk w.
3. Flytt pekeren til et annet sted.
• Dette vil få frem en ramme som indikerer størrelsen på det rektangelet (eller den firkanten)
som skal tegnes.
14-17
4. Trykk w.
• Dette vil tegne rektangelet eller firkanten.
• Dersom pekeren befinner seg svært nær det punktet du anga i trinn 2, når du trykker w,
vil objektet som tegnes, være så stort som det er plass til på skjermen.
Obs!
For en firkant vil hver side være like lang som kortsiden på det rektangelet du angir med
rammen i trinn 3.
u Tegne en mangekant
1. Utfør følgende operasjon: 3e(Draw Spec) – 5:Polygon.
2. Flytt pekeren til det stedet på skjermen der du ønsker at et av hjørnene til mangekanten
skal være, og trykk deretter w.
• Gjenta dette trinnet så mange ganger som er nødvendig for å angi de andre hjørnene til
mangekanten.
3. For å fullføre mangekanten flytter du pekeren til det første hjørnet, og trykk deretter w.
→
Obs!
Dersom du trykker J i stedet for trinn 3, vil figuren bli fullført slik den er, noe som resulterer i
en mangekant som ikke er lukket.
14-18
u Tegne en regulær mangekant
1. Utfør følgende operasjon: 3e(Draw Spec) – 6:Regular n-gon.
• Det vil vises en dialogboks som ber deg angi antall sider.
2. Skriv inn en verdi fra 3 til 12 og trykk deretter w.
3. Utfør trinn 2 til og med 4 under «Tegne en trekant» (side 14-15).
• Dette vil tegne en regulær mangekant med antall sider som angitt i trinn 2.
u Tegne en funksjon
1. Utfør følgende operasjon: 3e(Draw Spec) – 7:Function f(x).
• Dette vil få fram en Function-dialogboks.
2. Skriv inn funksjonen.
3. Trykk w for å tegne den.
→
Obs!
• Den eneste graftypen som kan tegnes, er Y=f(x).
• Vinkelenheten for grafen som tegnes, er alltid Rad, uansett innstillingen av Angle på Setup-
skjermbildet.
14-19
k Velge objekter og oppheve valg av objekter
Før du kan redigere (flytte eller slette) et objekt eller opprette en figur ved hjelp av et objekt,
må du først velge deler av eller hele objektet. Dette avsnittet forklarer hvordan du kan velge og
oppheve valg av objekter.
u Velge et bestemt objekt
1. Dersom ikonet for et verktøy er i det øverste høyre hjørnet av skjermen, trykk J eller o
for å oppheve valget av verktøyet.
2. Flytt pekeren nær objektet du ønsker å velge.
• Dette vil føre til at ett eller flere merker vil vises på objektet. På dette tidspunktet vil
objektet begynne å blinke. Legg merke til at objektet ikke vil blinke dersom det er et punkt,
og et -merke vises på punktet.
3. Trykk w.
• Dette vil få til å endres til k, og vil endre omkretsen av objektet til en tykk linje, noe som
betyr at objektet er valgt.
→
• Nå kan du gjenta trinn 2 og 3 for å velge andre objekter, om du ønsker.
u Velge en hel mangekant
1. Dersom ikonet for et verktøy er i det øverste høyre hjørnet av skjermen, trykk J eller o
for å oppheve valget av verktøyet.
2. Flytt pekeren nær objektet du ønsker å velge.
• Dette vil få -merker til å vises på noen deler (hjørner,
sider, osv.) av objektet.
14-20
3. Trykk x eller utfør følgende operasjon: 2(Edit) – 4:Select Figure.
• Dette vil velge hele objektet.
u Oppheve valget av et bestemt objekt
1. Dersom ikonet for et verktøy er i det øverste høyre hjørnet av skjermen, trykk J eller o
for å oppheve valget av verktøyet.
2. Flytt pekeren nær objektet du ønsker å oppheve valget av.
• Dette vil føre til at k-merkene blir uthevet. På dette tidspunktet vil objektet begynne å
blinke. Legg merke til at objektet ikke vil blinke dersom det er et punkt, og et k-merke
vises på punktet.
→
3. Trykk w.
• Dette vil oppheve valget av objektet, noe som fører til at k-merket(-merkene) forsvinner.
u Velge alle objekter på skjermen
Utfør følgende operasjon: 2(Edit) – 2:Select All.
u Oppheve valget av alle objekter på skjermen
Trykk o eller utfør følgende operasjon: 2(Edit) – 3:Deselect All.
14-21
k Spesifisere fargen og linjetypen for et vist objekt
Du kan bruke fremgangsmåten nedenfor for å spesifisere fargen og linjetypen for konturen av
en vist figur, fyllfargen inne i en figur, eller fargen på tekst, merkelapper og andre objekter som
ikke er figurer.
u Spesifisere fargen og linjetypen for alle viste objekter
1. Utfør følgende operasjon: 2(Edit) – 2:Select All.
2. Trykk !f(FORMAT) for å vise dialogboksen du ser nedenfor.
• Dialogboksen vil bare vise innstillinger som støttes, noe som avhenger av
sammensetningen av det valgte objektet.
3. Konfigurer dialogboksen ovenfor med følgende innstillinger.
For å angi dette: gjør du dette:
Angi tekstfarge Trykk b(Char Color) og bruk tastene b til og med i
for å angi ønsket farge.
Angi linjetype Trykk c(Line Style) og trykk deretter på en av følgende
taster: b(Norm), c(Thick), f(Thin).
Angi linjefarge Trykk d(Line Color) og bruk tastene b til og med i
for å angi ønsket farge.
Angi figurens fyllfarge Trykk e(Area Color) og bruk tastene b til og med i
for å angi ønsket farge. Hvis du ikke vil angi fyllfarge,
trykk v(Clear).
Angi lysstyrken på figurens
fyllfargen
Trykk f(Paint Style) og trykk deretter b(Normal) eller
c(Lighter).
14-22
4. For å bruke de innstillingene du konfigurerer, gå tilbake til dialogboksen i trinn 2 av denne
fremgangsmåten, og trykk deretter J.
→
u Å angi fargen og linjetypen for et bestemt objekt
1. Bruk fremgangsmåten under «Velge objekter og oppheve valg av objekter» (side 14-19) for
å velge det objektet du ønsker å angi fargen og/eller linjetypen for.
2. Trykk !f(FORMAT).
• Dette vil vise en dialogboks som viser støttede innstillinger, noe som avhenger av
sammensetningen av det valgte objektet.
3. Utfør fremgangsmåten som begynner i trinn 3 under «Spesifisere fargen og linjetypen for
alle viste objekter» (side 14-21).
k Bruk av konstruksjonsmenyen
Trykk 4(Construct) for å vise konstruksjonsmenyen. Du kan bruke konstruksjonsmenyen
for å konstruere forskjellige typer geometriske objekter, som midtnormaler, paralleller,
vinkelnormaler, osv.
u Konstruere en midtnormal
1. Tegn et linjestykke og velg det.
2. Utfør følgende operasjon: 4(Construct) – 1:Perp Bisector.
• Dette vil tegne midtnormalen for det linjestykket du har valgt.
→
Obs!
Du kan konstruere en midtnormal mens et enkelt linjestykke, en side av en mangekant eller to
punkter er valgt på skjermen.
14-23
u Konstruere en normal
1. Tegn et linjestykke, plott et punkt og velg linjen og punktet.
2. Utfør følgende operasjon: 4(Construct) – 2:Perpendicular.
• Dette vil tegne en normal på det valgte linjestykket og passere gjennom det valgte punktet.
→
Obs!
Du kan konstruere en normal mens et linjestykke og et punkt, en linje og et punkt, en stråle
og et punkt, en vektor og et punkt, eller en side av en mangekant og et punkt, er valgt på
skjermen.
u Konstruere et halveringspunkt
1. Tegn et linjestykke og velg det.
2. Utfør følgende operasjon: 4(Construct) – 3:Midpoint.
• Dette vil plotte halveringspunktet på det linjestykket du valgte.
→
Obs!
Du kan konstruere et halveringspunkt mens et linjestykke, en side av en mangekant eller to
punkter er valgt på skjermen.
14-24
u Konstruere et skjæringspunkt mellom to linjer
1. Tegn to linjestykker som krysser hverandre, og velg dem.
2. Utfør følgende operasjon: 4(Construct) – 4:Intersection.
• Dette vil plotte det punktet der to linjestykker krysser hverandre.
→
Obs!
Du kan konstruere skjæringspunktet mellom to linjer mens to av følgende objekter (to like
objekter eller to forskjellige objekter) er valgt på skjermen: linjestykke, linje, stråle, vektor, side
av en mangekant, sirkel eller bue.
u Konstruere en vinkelnormal
1. Tegn en trekant og velg to av sidene.
2. Utfør følgende operasjon: 4(Construct) – 5:Angle Bisector.
• Dette vil tegne en vinkelnormal dannet av de to sidene av trekanten du valgte.
→
Obs!
• Du kan konstruere en vinkelnormal mens to av følgende objekter (to like objekter eller to
forskjellige objekter) er valgt på skjermen: linjestykke, linje, stråle, vektor eller en side av en
mangekant.
• Dersom de to objektene du velger, krysser hverandre, vil operasjonen konstruere to
vinkelnormaler.
14-25
u Konstruere en parallell
1. Tegn et linjestykke, plott et punkt og velg linjen og punktet.
2. Utfør følgende operasjon: 4(Construct) – 6:Parallel.
• Dette vil tegne en uendelig linje som er parallell til det valgte linjestykket, og som passerer
gjennom det valgte punktet. Merker ( ) vil dukke opp både på linjestykkene og den
uendelige linjen for å indikere at de er parallelle.
→
Obs!
Du kan konstruere en parallell mens en hvilken som helst kombinasjon av objekter er valgt.
• Et linjestykke og et punkt, en linje og et punkt, en stråle og et punkt, en vektor og et punkt
• En side av en mangekant og et punkt
u Konstruere en tangent
1. Tegn en sirkel.
2. Utfør følgende operasjon: 4(Construct) – 7:Tangent.
• Dette vil føre til at meldingen «Select Curve» kommer fram.
3. Flytt pekeren nær det punktet på sirkelen du ønsker å konstruere tangenten på.
• Flytt pekeren mot sirkelen helt til -merkene kommer dukker opp på den.
4. Trykk w.
• Dette vil tegne en linje som tangerer sirkelen på det punktet du valgte med pekeren.
→
Obs!
Du kan konstruere en tangent mens en sirkel, halvsirkel, bue eller graf er valgt.
14-26
u Sette en vinkelmåling på en figur
1. Tegn en trekant og velg to av sidene.
2. Utfør følgende operasjon: 4(Construct) – 8:Attached Angle.
• Dette vil sette en vinkelmåling på figuren.
→
• Mens meldingen «Select Display Position» vises på skjermen kan du bruke
retningstastene for å angi hvilken vinkelmåling som vises på de valgte sidene.
→
→
→
3. For å se vinkelmålingen, trykk w.
k Bruke transformeringsmenyen
Trykk 5(Transform) for å vise transformeringsmenyen. Du kan bruke transformeringsmenyen
for å utføre forskjellige transformeringsoperasjoner, slik som objektspeiling, objektrotering,
osv.
u Speiling av et objekt
1. Tegn objektet du ønsker å speile. Her vil vi bruke en trekant.
2. Tegn et linjestykke som representerer speilingsaksen.
3. Utfør følgende operasjon: 5(Transform) – 1:Reflection.
• Dette vil få opp meldingen «Select Axis».
4. Flytt pekeren nær det linjestykket du ønsker å bruke som speilingsakse.
• Flytt pekeren mot linjestykket helt til -merkene kommer dukker opp på det.
14-27
5. Trykk w.
• Dette speiler objektet med linjestykket som akse.
→
→
Obs!
Du kan angi et linjestykke, en linje, en stråle, en side av en mangekant eller x -aksen eller y -
aksen av speilingen.
u Parallellforskyve et objekt med spesifiserte verdier
1. Tegn objektet du ønsker å parallellforskyve. Her vil vi bruke en trekant.
2. Utfør følgende operasjon: 5(Transform) – 2:Translation.
• Dette vil vise Translation-skjermbildet.
3. Skriv inn verdier på vektorformat for å angi avstanden for parallellforskyvningen.
• Verdien på linje 1 er parallellforskyvningen langs X-aksen, mens verdien på linje 2 er
avstanden langs Y-aksen.
4. Etter at verdiene er slik du ønsker dem, trykk w.
• Dette vil parallellforskyve objektet med avstanden angitt av de verdiene du skrev inn i trinn
3.
→
→
Obs!
Dersom du bare velger deler av et objekt før du utfører trinn 2 av fremgangsmåten ovenfor, vil
bare den valgte delen parallellforskyves.
u Parallellforskyve et objekt ved hjelp av en eksisterende vektor
1. Tegn objektet du ønsker å parallellforskyve. Her vil vi bruke en trekant. Deretter tegner du
vektoren du ønsker å bruke for parallellforskyvningen.
2. Utfør følgende operasjon: 5(Transform) – 3:Trans(Sel Vec).
• Dette vil få meldingen «Select Vector» til å dukke opp.
3. Flytt pekeren nær den vektoren du ønsker å bruke for parallellforskyvningen.
• Flytt pekeren mot vektoren helt til -merkene kommer dukker opp på den.
14-28
4. Trykk w.
• Dette vil foreta en parallellforskyvning av det opprinnelige objektet i retningen til den
vektoren du valgte.
→
→
Obs!
Dersom du bare velger deler av et objekt før du utfører trinn 2 av fremgangsmåten ovenfor, vil
bare den valgte delen parallellforskyves.
u Rotere et objekt
1. Tegn det objektet du ønsker å rotere. Her vil vi bruke en trekant.
2. Utfør følgende operasjon: 5(Transform) – 4:Rotation.
• Dette vil få meldingen «Sel Rotation Center» til å dukke opp.
3. Flytt pekeren til det punktet du ønsker å angi som rotasjonens midtpunkt.
4. Trykk w.
• Dette vil vise en dialogboks for å angi rotasjonsvinkelen.
5. Skriv inn rotasjonsvinkelen (i retning mot klokken) i grader, og trykk deretter w.
• Dette vil tegne det opprinnelige objektet rotert med den angitte mengden.
→
→
Obs!
Dersom du bare velger deler av et objekt før du utfører trinn 2 av fremgangsmåten ovenfor, vil
bare den valgte delen roteres.
u Skalere et objekt
1. Tegn objektet du ønsker å skalere. Her vil vi bruke en trekant.
2. Utfør følgende operasjon: 5(Transform) – 5:Dilation.
• Dette vil få meldingen «Sel Dilation Center» til å dukke opp.
• Se på figuren i notatene nedenfor for flere detaljer om betydningen av ordene som er brukt
under skaleringen.
3. Flytt pekeren til det punktet du ønsker å angi som skaleringens midtpunkt.
4. Trykk w.
• Dette vil vise en dialogboks for å angi skaleringsfaktoren.
14-29
5. Skriv inn en verdi for skaleringen mellom 0,1 < | x | < 10, og trykk deretter w.
• Dette vil tegne en forstørret versjon av det opprinnelige objektet.
→
→
Obs!
• Dersom du bare velger deler av et objekt før du utfører trinn 2 av fremgangsmåten ovenfor,
vil bare den valgte delen skaleres.
• Følgende figur illustrerer betydningene av ordene som er brukt i fremgangsmåten over.
Midtpunktet for
skaleringen
Skala: –1 Skala: 2
Opprinnelig
objekt
Skala: 0,5
u Rotere en figur 180 grader på et bestemt punkt
1. Tegn det objektet du ønsker å rotere, og velg det. Her vil vi bruke en trekant.
2. Utfør følgende operasjon: 5(Transform) – 6:Symmetry.
• Dette vil få meldingen «Select Center Point» til å dukke opp.
3. Flytt pekeren til det punktet du ønsker å benytte som midtpunktet for rotasjonen, og trykk
deretter w.
• Dette vil tegne figuren rotert 180 grader i det valgte punktet. I tillegg vil et punkt bli plottet i
midten.
→
14-30
k Angre og gjøre om en operasjon
Kommandoen Undo lar deg angre den siste operasjonen du utførte, mens Redo lar deg
gjenopprette en operasjon du har angret.
u Angre den siste operasjonen du utførte
Rett etter at du har utført den operasjonen du ønsker å angre, trykk * eller utfør følgende
operasjon: 2(Edit) – 1:Undo/Redo.
Viktig!
Merk at følgende operasjoner ikke kan angres.
• Tøm alle objekter: 2(Edit) – 6:Clear All (side 14-32).
• Konfigurering av innstillinger for View Window (side 14-35)
• Zoom (side 14-36)
• Rulling (side 14-36)
• Panorering (side 14-35)
• Endring av Setup (side 14-33)
u Gjøre om en operasjon
Umiddelbart etter å ha angret en operasjon, trykk * eller utfør følgende operasjon:
2(Edit) – 1:Undo/Redo.
k Flytting og sletting av et objekt
Før du kan flytte eller slette et objekt, må du velge det. For flere detaljer, se «Velge objekter
og oppheve valg av objekter» (side 14-19).
u Flytte et objekt
Obs!
Noen ganger kan det hende at et objekt ikke vil flytte seg slik du ønsker det. Dersom dette
skjer, prøv å låse de delene av objektet som du ikke ønsker å flytte (side 14-47), eller
midlertidig låse opp alle objekter (Clr Constraint, side 14-48).
1. Velg det objektet du ønsker å flytte.
• Dersom du ønsker å flytte bare et av hjørnene i trekanten, for eksempel, så velg dette
hjørnet. For å flytte bare en side av trekanten, velg denne siden.
Ett hjørne valgt Én side valgt Tre sider valgt
14-31
2. Trykk v.
• Dette fører til at -ikonet dukker opp i det øverste høyre hjørnet av skjermen, og pekeren
vil endres fra til . Et rektangel vil også omslutte objektet som du valgte i trinn 1.
Ett hjørne valgt Én side valgt Tre sider valgt
3. Bruk retningstastene for å flytte objektet i den retningen du ønsker.
• Rektangelet vil bli flyttet i samme retning.
Ett hjørne valgt Én side valgt Tre sider valgt
4. For å flytte objektet til der rektangelet befinner seg for øyeblikket, trykk w.
Ett hjørne valgt Én side valgt Tre sider valgt
Obs!
Dersom du trykker v når ingenting er valgt på skjermen, vil pekeren bli endret til , som du
kan bruke for å panorere (flytte) hele skjermbildet.
→
→
14-32
u Slette et objekt
1. Velg det objektet du ønsker å slette.
• Dersom du ønsker å slette bare et av hjørnene i trekanten, for eksempel, så velg dette
hjørnet. For å slette bare en side av trekanten, velg denne siden.
2. Trykk D eller utfør følgende operasjon: 2(Edit) – 5:Delete.
• Dette vil slette det valgte objektet.
u Slette alle objekter på skjermen
1. Utfør følgende operasjon: 2(Edit) – 6:Clear All.
• Dette vil få en bekreftelsesmelding til å dukke opp.
Viktig!
Å trykke 1(Yes) i det følgende trinnet vil slette alle objekter som finnes på skjermen.
Denne operasjonen kan ikke angres.
2. Trykk 1(Yes) for å slette alle objekter på skjermen, eller 6(No) for å avbryte slettingen.
Obs!
Du kan også slette alle objekter ved å trykke o to ganger mens ingenting er valgt på
skjermen.
k Skjule og vise objekter
Bruk følgende operasjoner for å skjule bestemte objekter og for å vise alle skjulte objekter.
u Skjule et objekt
1. Velg det objektet du ønsker å skjule.
2. Utfør følgende operasjon: K(Option) – 6:Hide.
• Dette vil skjule de valgte objektene.
u Vise alle skjulte objekter
Utfør følgende operasjon: K(Option) – 5:Show All. Dette vil vise alle skjulte objekter.
k Endre prioriteten for visning av objekter
I utgangspunktet blir objekter du tegner i Geometry -modus, stablet i den rekkefølgen de
tegnes i (sist tegnet objekt på toppen). Du kan bruke operasjonene i dette avsnittet til å flytte
et tegnet objekt til toppen eller bunnen av stabelen. Du kan også flytte all tekst øverst, om du
ønsker det.
• Flytte et bestemt objekt øverst: K(Option) e(Properties) – 1:to the front.
• Flytte et bestemt objekt nederst: K(Option) e(Properties) – 2:to the back.
• Flytte all tekst øverst: K(Option) e(Properties) – 3:All TEXT.
14-33
3. Kontrollere utseendet til geometrivinduet
Dette avsnittet gir informasjon om hvordan man kontrollerer utseendet på skjermen ved å rulle
eller zoome, og ved å vise eller skjule akser og rutenett.
Viktig!
Innstillinger du konfigurerer på Setup-skjermbildet i Geometry -modus, blir bare brukt
i Geometry -modus. Selv om en annen modus har innstillinger med samme navn, vil
innstillingene i Geometry -modus ikke påvirke dem. Det samme gjelder i motsatt fall: Å endre
innstillinger med samme navn i en annen modus vil ikke på virke innstillingene i Geometry -
modus.
k Vise aksene og rutenettet
Du kan vise aksene og krysningspunktene (eller rutenettet) på skjermbildet i Geometry -
modus. Du kan også angi størrelsen på mellomrommene for krysningspunktene og rutenettet.
→
Axes: On, Grid: On Axes: Scale, Grid: Line
u Spesifisere innstillinger for akser og rutenett
1. Trykk !m(SET UP) for å vise Setup-skjermbildet.
2. Bruk f og c for å flytte uthevingen til «Grid», og bruk deretter følgende operasjoner for
å konfigurere de innstillingene du ønsker.
For å velge denne innstillingen: trykker du på denne tasten:
Vise rutenettpunkter 1(On)
Skjule rutenett 2(Off)
Vise rutenettlinjer 3(Line)
• Dersom du velger Off for å skjule rutenettet, kan du hoppe over trinn 3 og 4.
3. Bruk f og c for å flytte uthevingen til «Grid Space», og trykk deretter 1(Space).
4. I dialogboksen som dukker opp, skriv inn en verdi for å angi størrelsen på mellomrommene
for rutenettet, og trykk deretter w.
• Du kan spesifisere en verdi fra 0,01 til 1000 i trinn på 0,01.
14-34
5. Bruk f og c for å flytte uthevingen til «Axes», og bruk deretter følgende operasjoner for
å konfigurere de innstillingene du ønsker.
For å velge denne innstillingen: trykker du på denne tasten:
Vise akser på skjermen 1(On)
Skjule akser på skjermen 2(Off)
Vise akser på skjermen og skalaverdier 3(Scale)
6. Når innstillingen er slik du vil ha den, trykk J.
k Spesifisering av enheter for vinkler og lengde
Du kan bruke denne fremgangsmåten i dette avsnittet for å vise eller skjule enheter for vinkler
og lengder. Du kan også spesifisere hvilke enheter som skal brukes for verdier for vinkler og
lengde.
Vinkelenhet: Deg, Rad
Lengde: mm, cm, m, km, tomme, fot, yard, mile
→
Angle: Rad, Angle Unit: On Length Unit: On (mm)
u Spesifisere enheter for vinkler og lengde
1. Trykk !m(SET UP) for å vise Setup-skjermbildet.
2. Utfør følgende operasjoner for å konfigurere de innstillingene du ønsker.
For å velge denne
innstillingen:
gjør du dette:
Grader for visning og beregning
av vinkelenhet
Uthev «Angle» og trykk 1(Deg).
Radianer for visning og
beregning av vinkelenhet
Uthev «Angle» og trykk 2(Rad).
Vise enhet for vinkelverdier Uthev «Angle Unit» og trykk 1(On).
Skjule enhet for vinkelverdier Uthev «Angle Unit» og trykk 2(Off).
Vise enhet for lengdeverdier 1. Uthev «Length Unit» og trykk 1(On).
2. Når dialogboksen vises, bruk tastene b til og
med i til å angi lengdeenheten.
Skjule enhet for lengdeverdier Uthev «Length Unit» og trykk 2(Off).
3. Når innstillingen er slik du vil ha den, trykk J.
14-35
k Konfigurering av innstillinger for V-Window (View Window)
Du kan konfigurere innstillinger for View Window for å spesifisere koordinatene for skjermens
venstre (Xmin) og høyre (Xmax). Lengden av y -aksen konfigureres automatisk med et forhold
på 1:2 ( y -akse: x -akse), men du kan angi hvilken del av y -aksen som skal være i midten av
skjermen (Ymid).
Ymid
Xmin Xmax
u Konfigurere innstillinger for View Window
1. Utfør følgende operasjon for å vise View Window-
skjermbildet: !3(V-WIN).
2. Skriv inn verdier for Xmin, Xmax, og Ymid.
• Dersom du ønsker å tilbakestille disse innstillingene til startverdiene, trykk 1(INITIAL).
3. Etter at alle innstillingene er slik du ønsker dem, trykk J.
k Bruke panorering og rulling for å flytte skjermbildet
Det finnes to metoder tilgjengelig for å flytte innholdet av skjermbildet. I tillegg til å rulle kan du
også bruke panorering, noe som lar deg ta tak i et bestemt punkt på skjermen og flytte det dit
du ønsker.
u Panorere skjermbildet
1. Utfør følgende operasjon: 1e(View) – 2:Pan.
• Pan-modus vil bli aktivert, noe som indikeres av -ikonet i det øverste høyre hjørnet på
skjermen.
2. Flytt pekeren til det stedet på skjermen du vil gripe tak i, og trykk w.
• Pekeren endres fra til .
3. Bruk retningstastene til å flytte skjermbildet i den retningen du vil.
14-36
4. Trykk J for å gå ut av Pan-modus.
→
Obs!
I Pan-modus, vil hvert trykk på w endre formen for pekeren mellom og . Mens
-pekeren vises kan du bruke retningstastene for å flytte den til et annet sted på skjermen. Å
trykke på retningstastene mens -pekeren vises, vil flytte (panorere) innholdet av skjermen.
u Rulling av skjermen
1. Trykk . eller utfør følgende operasjon: 1e(View) – 3:Scroll.
• Scroll-modus aktiveres, noe som indikeres av -ikonet i det øverste høyre hjørnet på
skjermen. Pekeren vil forsvinne fra skjermen på dette tidspunktet.
2. Bruk retningstastene til å rulle skjermbildet i den retningen du vil.
3. Trykk J for å gå ut av Scroll-modus.
k Zoom
Geometry-modus gir deg et utvalg zoom-kommandoer, som du kan bruke for å forstørre eller
forminske et fullstendig skjermbilde eller et bestemt område av et objekt.
u Zoome ved hjelp av zoom-boksen
1. Utfør følgende operasjon: 1e(View) – 1:Zoom Box.
• Dette får -ikonet til å dukke opp i det øverste høyre hjørnet på skjermen.
2. Flytt pekeren til det stedet på displayet på en kant av området som du ønsker å velge som
område for zoom-boksen, og trykk deretter w.
3. Flytt pekeren mot de motsatte kantene av området for zoom-boksen.
• Mens du gjør dette, vil kalkulatoren vise en ramme som utvides etter hvert som du flytter
pekeren.
4. Etter å ha valgt det området for zoom-boksen som du ønsker, trykk w.
• Området innenfor zoom-boksen vil utvides til å fylle hele skjermen.
→
14-37
u Zoome inn og ut
For å doble størrelsen av bildet som vises, trykk + eller utfør følgende operasjon:
1e(View) – 4:Zoom In.
For å halvere størrelsen av bildet som vises, trykk - eller utfør følgende operasjon:
1e(View) – 5:Zoom Out.
u Zoome bildet på skjermen slik at det tilpasses området i vinduet
Trykk - eller utfør følgende operasjon: 1e(View) – 6:Zoom to Fit.
• Dette vil forstørre eller forminske bildet som vises, slik at det fyller hele skjermen.
→
Obs!
Operasjonen ovenfor gjelder ikke for grafer tegnet ved hjelp av 3e(Draw Spec)
7: Function f(x).
k Justere lysstyrken for bakgrunnsbildet
Du kan justere lysstyrken for bakgrunnsbildet mens en g3p-fil er åpen i Geometry -modus. For
å justere lysstyrken på bildet, trykk K(Option) e(Properties) 4:Fade I/O, og utfør deretter
prosedyren fra trinn 2 under «Justere lysstyrken (Fade I/O) til bakgrunnsbildet» (side 5-12).
4. Bruke tekst og etiketter på et skjermbilde
Du kan bruke fremgangsmåtene i dette avsnittet for å sette tekst inn i et skjermbilde. Du kan
også redigere etikettene som kalkulatoren setter inn automatisk for objekter, samt legge
etiketter til objekter.
k Innsetting av tekst i et skjermbilde
Du kan bruke følgende fremgangsmåte for å sette tekst inn i et skjermbilde, og for å redigere
eksisterende tekst.
u Sette tekst inn i et skjermbilde
1. Flytt pekeren til det punktet på skjermen der du ønsker å sette inn teksten.
2. Utfør følgende operasjon: K(Option) – 1:Text.
• Dette vil vise en dialogboks for innskriving av tekst, og automatisk endre kalkulatorens
taster til Alpha Lock.
14-38
3. Skri inne inntil 31 tegn med tekst, og trykk deretter w.
• Teksten du skrev inn, settes inn på skjermbildet der pekeren befinner seg.
→
4. Du kan nå flytte teksten til et annet sted på skjermen, om du ønsker det.
• For flere detaljer, se «Flytte et objekt» (side 14-30).
→
u Redigere tekst på skjermen
1. Velg den teksten du ønsker å redigere.
2. Trykk J.
• Dette vil vise måleboksen nederst på skjermen.
3. Trykk w.
• Dette vil vise dialogboksen for innskriving av tekst.
4. Rediger teksten og trykk deretter w.
• Dette fører til at den teksten du nettopp redigerte, dukker opp på skjermen.
→
5. For å lukke måleboksen, trykk J to ganger.
14-39
k Legg til eller endre en etikett
Etikettoperasjoner blir forklart i dette avsnittet ved hjelp av en trekant. I det første eksempelet
endrer vi en eksisterende etikett, mens i det andre eksempelet legger vi en etikett til en side av
en trekant.
u Endre en eksisterende etikett
1. Velg det hjørnet av trekanten som du ønsker å endre
etiketten på. I dette eksempelet vil vi velge punkt A.
2. Trykk J.
• Dette vil vise måleboksen nederst på skjermen.
3. Trykk d for å utheve opp-piltasten på den venstre siden av måleboksen, og trykk deretter
w.
• Dette vil vise en ikonpalett.
4. Bruk retningstastene for å flytte uthevingen til -ikonet på ikonpaletten og trykk deretter
w.
5. Trykk e for å flytte uthevingen tilbake til måleboksen, og trykk deretter w.
• Dette vil vise en dialogboks for redigering av etiketter,
og endrer automatisk kalkulatorens taster til Alpha
Lock.
14-40
6. Skriv inn opptil 14 tegn som tekst på etiketten, og trykk deretter w.
• Dette vil endre etiketten.
→
7. For å lukke måleboksen, trykk J to ganger.
u Legge til en ny etikett
1. Velg den siden av trekanten som du ønsker å legge en
etikett til.
2. Trykk J for å vise måleboksen.
3. Trykk d for å utheve opp-piltasten på den venstre siden av måleboksen, og trykk deretter
w.
• Dette vil vise en ikonpalett.
4. Bruk retningstastene for å flytte uthevingen til -ikonet på ikonpaletten og trykk deretter
w.
5. Trykk e for å flytte uthevingen tilbake til måleboksen, og trykk deretter w.
• Dette vil vise dialogboksen for redigering av etiketter.
6. Skriv inn opptil 14 tegn som tekst på den nye etiketten, og trykk deretter w.
• Dette vil legge til etiketten.
→
7. For å lukke måleboksen, trykk J to ganger.
14-41
5. Bruk av måleboksen
Å trykke J vil vise en måleboks nederst på skjermen, som vist nedenfor.
Måleboks
Du kan bruke måleboksen for å utføre følgende operasjoner.
Se målene for et objekt
Å vise en måleboks og velge et objekt, vil vise en kombinasjon av følgende mål, avhengig
av hvilken type objekt du har valgt: koordinater, avstand/lengde, fall, ligning, vektor, radius,
omkrets, perimeter, areal, vinkel, supplerende vinkel, tangering, kongruens, innfallsvinkel eller
punkt på en kurve.
Angi målene for en del av et objekt
Etter at du har fått frem måleboksen, kan du velge deler av et objekt og deretter endre
tallverdiene for det aktuelle målet. Du kan angi koordinatene til et punkt, lengden av et
linjestykke (avstand mellom endepunkter), vinkelen som dannes av to linjer, osv.
Låse målene for en del av et objekt
Etter at du har fått frem måleboksen, kan du velge deler av et objekt og deretter låse de
aktuelle målene. Du kan låse koordinatene til et punkt, lengden av et linjestykke, vinkelen som
dannes av to linjer, osv.
k Se målene for et objekt
Den type informasjon som kommer fram i måleboksen, er avhengig av det objektet som for
øyeblikket er valgt på displayet. Dersom for eksempel et linjestykke er valgt, vil måleboksen
vise avstand, fall eller ligning for linjen. Du kan spesifisere hvilken type informasjon du ønsker
å se ved å utheve opp-piltasten til venstre for måleboksen, trykke på w-tasten (eller f-
tasten), og deretter bruke retningstastene for å utheve det ikonet du ønsker, på ikonpaletten
som dukker opp.
14-42
Følgende tabell beskriver den informasjonen som dukker opp når du uthever hvert ikon og
forklarer når hvert av ikonene er tilgjengelig for valg.
Ikon Ikonnavn Dette ikonet dukker
opp når dette er valgt:
Å utheve dette ikonet
vil vise: Låsbar
Koordinater Et enkelt punkt Punktets koordinater Ja
Avstand/
lengde
To punkter på ett objekt
eller to forskjellige
objekter, eller et enkelt
linjestykke eller en
vektor.
Avstand mellom to
punkter, lengden til et
linjestykke eller en vektor
Ja
Fall Enkel linje, stråle,
linjestykke eller vektor
Fallet til linjen, strålen,
linjestykke eller vektoren Ja
Ligning
En hvilken som
helst enkeltlinje eller
linjestykke, stråle, sirkel,
halvsirkel, bue eller
funksjonsgraf
Funksjonen til
objektet (ved bruk
av rektangulære
koordinater)
Nei
Uttrykk Et enkelt uttrykk
(«EXPR=»-objekt) Beregningsformel Nei
Vektor En enkelt vektor Vektorkomponenter Ja
Radius En enkelt sirkel,
halvsirkel eller bue
Radius av en sirkel,
halvsirkel eller bue Ja
Omkrets En enkelt sirkel,
halvsirkel eller bue Lengden av omkretsen Nei*
3
Perimeter En enkelt mangekant Summen av lengdene av
sidene Nei
Område
Tre vilkårlige punkter, en
enkelt sirkel, halvsirkel,
bue eller mangekant
Område Nei*
3
Vinkel*
1 To linjer, linjestykker,
stråler eller vektorer*
2
uansett kombinasjon
Vinkelen og
supplementet dannes av
de to objektene
Ja
Supplementvinkel*
1
Tangering
To sirkler eller buer, en
linje og en sirkel, eller en
linje og en bue
Hvorvidt de to
elementene tangerer
hverandre
Ja
*
1
Vinkelen og supplementvinkelen vises alltid i grader.
*
2
Når to vektorer er valgt, er vinkelen ikke den vinkelen som dannes matematisk av de to
vektorene. Den indikerer kun den enkle vinkelen som kunne ha vært dannet dersom de to
vektorene var to linjer.
*
3
Sirkelen i seg selv kan låses.
14-43
Ikon Ikonnavn Dette ikonet dukker
opp når dette er valgt:
Å utheve dette ikonet
vil vise: Låsbar
Kongruens To linjestykker Om linjestykkene har
samme lengde Ja
Innfallsvinkel Punkt og en linje, bue,
sirkel eller en vektor
Om punktet er på linjen/
kurven Ja
Rotasjonsvinkel
To punkter opprettet
med 5 – 4:Rotation-
kommandoen
Rotasjonsvinkel Nei
Skala for
skaleringen
To punkter opprettet
med 5 – 5:Dilation-
kommandoen
Skala for skaleringen Nei
Merke/tekst
Et punkt som har et
merke eller objekt som
kan navngis
Merke tekst Nei
Du kan bruke måleboksen til å bestemme visse mål.
Det første eksempelet nedenfor viser hvordan du ser målene for et linjestykke. I det andre
eksempelet er tre punkter valgt på skjermen, og måleboksen viser arealet de danner i
trekanten.
u Se målene til et linjestykke
1. Tegn et linjestykke og velg det.
2. Trykk J for å vise måleboksen.
• Dette viser lengden av linjestykket.
3. Trykk d for å utheve opp-piltasten på den venstre siden av måleboksen, og trykk deretter
w.
• Dette vil vise en ikonpalett.
14-44
4. Velg ikonene på ikonpaletten for å vise de andre målene.
• Når det for eksempel gjelder linjestykket, kan du se lengden, fallet og ligningen.
Fall Ligning
5. For å lukke måleboksen, trykk J to ganger.
u Vise arealet av et rektangulært område
Du kan bruke måleboksen for å vise arealet av trekanten som dannes av tre vilkårlige punkter
som du velger på displayet.
Eksempel: Bruke rektangelet ABCD for å bestemme arealet av trekantene dannet
av punktene A, D og B, og punktene A, D og C
1. Tegn rektangelet.
2. Velg punktene A, D, og B.
3. Trykk J.
• Dette fører til at arealet av trekanten ADB dukker opp i
måleboksen.
4. For å gjøre tegneskjermen aktiv, trykk J.
• Dette fører til at uthevingen av måleboksen oppheves,
og pekeren dukker opp igjen på tegneskjermen.
5. Trykk o for å oppheve valget av de aktive punktene og velg deretter punktene A, D og C.
• Dette fører til at arealet av trekanten ADC dukker opp i
måleboksen. Fremgangsmåten over viser at arealet av
de to trekantene er det samme.
6. For å lukke måleboksen, trykk J.
14-45
Obs!
En verdi som viser arealet av et objekt med linjer som krysser hverandre, indikeres av doble
asterisker ( ``) til venstre for verdien. Dette indikerer at verdien kanskje ikke indikerer det
riktige arealet.
k Spesifisere et mål for et objekt
I de følgende eksemplene angir vi vinkelen i en trekant og lengden av en side av en trekant.
u Angi vinkelen til en trekant
1. Tegn en trekant.
2. Velg siden AC og velg deretter siden BC.
3. Trykk J for å vise måleboksen.
• Dette viser størrelsen av ∠ ACB (i grader) i måleboksen.
4. Skriv inn verdien du ønsker å angi for ∠ ACB (i grader) i måleboksen, og trykk deretter w.
• I dette eksempelet skriver vi inn 90, noe som gjør at ∠ ACB er 90 grader.
→
5. For å lukke måleboksen, trykk J to ganger.
14-46
Obs!
• Å utføre trinn 5 i fremgangsmåten ovenfor, endrer ikke bare verdien for målet, men låser
også målet. For flere detaljer om hvordan låse og låse opp mål, se «Låse eller låse opp et
mål for et objekt» (side 14-47).
• Å angi en verdi kan endre et objekt på uventede måter. Dersom dette skjer, prøv å låse en
del (eller deler) av objektet (side 14-47), eller lås alle objekter midlertidig (Clr Constraint, side
14-48).
u Angi lengden av en side av en trekant
Obs!
• Angi et vilkårlig mål av følgende mål for første gang i den filen du redigerer (eller umiddelbart
etter en tøm alle objekter-operasjon: 2(Edit) – 6:Clear All) vil føre til at det resulterende
objektet endrer størrelse, slik at det passer innenfor visningsområdet.
- Lengden av en side av en trekant
- Lengden av et linjestykke eller en vektor
- Lengden av en side av et rektangel, en firkant, en mangekant, eller en regulær mangekant
- Omkretsen av en sirkel eller lengden av en bue
Innstillingene for View Window vil bli rekonfigurert automatisk, slik at størrelsen av objektet
på displayet ikke ser ut til å bli endret spesielt mye.
Det følgende eksempelet viser hva som skjer når lengden av trekantens grunnlinje tegnet
med standardinnstillingene for View Window (med en skjermvidde på 10,7), endres til 120.
→
Innstillingene for View Window rekonfigureres for å sikre at mål som angis for et objekt, ikke
gjør objektet for stort til å passe på skjermen eller for lite til å kunne sees. Merk at alle andre
objekter på skjermen også vil få endret størrelsen like mye som det objektet du angir målet
for.
• Når du har angitt et mål for et objekt, vil det ikke få endret størrelsen ytterligere dersom du
angir et annet av målene for det.
14-47
k Låse eller låse opp et mål for et objekt
Å «låse et mål» betyr at det korresponderende objektet ikke kan flyttes. Dersom vi for
eksempel låser et punkt til en sirkel og flytter sirkelen, vil punktet også bevege seg.
u Låse eller låse opp et mål
Ikonet til høyre for måleboksen indikerer hvorvidt et mål er låst eller ikke.
Målet er låst opp.
Målet er låst.
u Låse et bestemt mål
Du kan låse et bestemt mål ved å utføre en av følgende operasjoner.
• Utfør prosedyren under «Spesifisere et mål for et objekt» (side 14-45) for å angi målet. Dette
vil føre til at det angitte målet låses automatisk.
→
• Dersom ikonet til høyre for måleboksen er , flytt uthevingen til ikonet og trykk w.
→
• Flytt uthevingen til opp-piltasten til høyre for -ikonet, og trykk w. På menyen som dukker
opp, velg [Lock] og trykk deretter w.
→
14-48
Obs!
• Noen mål kan ikke låses. For flere detaljer, se kolonnen «Låsbar» i tabellen under «Se
målene for et objekt» (side 14-41).
u Låse opp et bestemt mål
Du kan låse opp et bestemt mål ved å utføre en av følgende operasjoner.
• Dersom ikonet til høyre for måleboksen er , flytt uthevingen til ikonet og trykk w.
• Flytt uthevingen til opp-piltasten til høyre for -ikonet, og trykk w.
På menyen som dukker opp, velg [Unlock] og trykk deretter w.
u Låse opp alle objekter på skjermen
Utfør følgende operasjon: K(Option) – 4:Clr Constraint.
Dette låser opp alle låste innstillinger.
Obs!
Operasjonen ovenfor låser opp både mål som du har låst manuelt, og objekter som låses
automatisk når de tegnes. Operasjonen ovenfor låser for eksempel opp alle følgende
låsebetingelser.
• Låsen som påføres når du tegner et rektangel med like motstående sider (kongruenslås for
motstående sider)
• Låsen som påføres når du tegner en likebent trekant (ABC) som holder siden AB og siden
BC like lange (side AB og side BC kongruenslås)
• Låsen som påføres når du tegner en uendelig linje som passerer gjennom to punkter (punkt
A og punkt B) (uendelig linje og punkt A, B innfallslås)
• Forholdet mellom linjestykket og midtnormalen som dannes når du velger et linjestykke og
utfører følgende operasjon: 4(Construct) – 1:Perp Bisector.
• De (låste) likhetene til objekter når du velger objektene og utfører følgende operasjon:
5(Transform) – 5:Dilation.
14-49
k Liming av mål inn i et skjermbilde
Du kan bruke fremgangsmåtene i dette avsnittet til å lime mål for objekter inn i bildet på
skjermen. Målene endres dynamisk ettersom du behandler objektet.
Følgende typer mål kan limes inn i et skjermbilde: koordinater, avstand/lengde, fall, ligning,
vektorkomponenter, radius, omkrets, perimeter, areal, vinkel, supplementvinkel.
u Lime et mål inn i et skjermbilde
Eksempel: Lime målet for en innvendig vinkel inn i et skjermbilde
1. Tegn en trekant og velg to av sidene.
2. Trykk J for å vise måleboksen.
3. Trykk e for å utheve opp-piltasten på høyre side av måleboksen, og trykk deretter w.
• Dette vil vise en meny.
4. Bruk f for å flytte uthevingen til [Paste], og trykk deretter w.
• Dette vil føre til at målet i måleboksen limes inn i skjermbildet. På dette tidspunktet er den
innlimte målteksten valgt.
→
14-50
5. Du kan flytte teksten til et annet sted på skjermen, dersom du ønsker det.
• Trykk v og bruk deretter retningstastene for å flytte det innlimte målet rundt på
skjermen. For flere detaljer, se «Flytte et objekt» (side 14-30).
→
Obs!
Du kan også lime inn det målet som er aktivt i måleboksen inn på skjermbildet, ved å trykke
!j(PASTE) mens måleboksen er uthevet i trinn 2 av fremgangsmåten over.
k Redigere et typemerke for mål
Når du limer et mål inn i et skjermbilde ved hjelp av fremgangsmåten «Lime et mål inn i et
skjermbilde» på side 14-49, vil et typemerke for mål (tekst eller et symbol) tilføyes foran
målverdien for å indikere måltypen.
Eksempler: Lengde
Vinkel (innvendig)
Vinkel (supplement)
Du kan redigere eller slette typemerket for målet etter behov.
u Redigere et typemerke for mål
1. Velg det målet du ønsker å redigere typemerket for, og trykk deretter J.
• Dette vil vise måleboksen og typemerket for det valgte
målet inne i måleboksen.
2. Trykk w.
• Dette vil vise dialogboksen for redigering av etiketter.
14-51
3. Skriv inn opptil 14 tegn som typemerke på etiketten.
• For å slette typemerket på etiketten, trykk o.
4. Trykk w.
• Dette endrer målet som er uthevet på displayet.
5. For å lukke måleboksen, trykk J to ganger.
k Vise resultatet av en beregning som bruker målverdier fra skjermbildet
Du kan bruke fremgangsmåten i dette avsnittet til å utføre beregninger ved hjelp av
vinkelverdien, linjelengden og andre målverdier som tilhører et objekt, og deretter vise
resultatet på skjermen.
u Vise resultatet av en beregning som bruker målverdier fra skjermbildet
Eksempel: Med linjestykket AB og linjestykket CD (punkt C befinner seg på AB)
tegnet på displayet som vist, beregn summen av ∠ ACD og ∠ DCB, og
vis resultatet på skjermen. (54,72 + 125,28 = 180,00)
• For mer informasjon om hvordan vise målverdier for ∠ ACD og ∠ DCB, se
«Liming av mål inn i et skjermbilde» (side 14-49).
14-52
1. Utfør følgende operasjon: K(Option) – 2:Expression.
• Dette vil vise «EXPR=» der pekeren befinner seg, samt vise måleboksen.
• Operasjonen ovenfor vil også vise etiketter for hvert mål som for tiden finnes på skjermen.
Merker
2. Nå kan du bruke etikettene til å angi målverdier i den beregningen du skrev inn i
måleboksen.
• For å skrive inn en målverdi i måleboksen, skriv krøllalfa (@) etterfulgt av verdiens
numeriske etikett: @1, @2, osv. Siden vi ønsker å beregne summen av vinklene DCB
(@1) og ACD (@2), skal du skrive inn følgende: @1+@2.
• Du skriver inn «@» ved å trykke 1.
3. Etter å ha skrevet inn beregningsuttrykket, trykk w.
• Beregningsresultatet vises til høyre for «EXPR=».
Obs!
Når et mål er en koordinat eller en vektorkomponent, blir formatet for etiketten «@1X»,
«@1Y», osv. «@1X» indikerer
x -verdien av en koordinat eller x -komponentverdien til en
vektor, mens «@1Y» indikerer y -verdien av en koordinat eller y -komponentverdien til en
vektor.
14-53
k Beregning ved hjelp av overflatearealet av viste figurer
Du kan bruke fremgangsmåtene i dette avsnittet til å utføre beregninger ved hjelp av
overflatearealet av figurene, og vise resultatene av både uttrykket og beregningen. For
eksempel vil beregningen av summen av overflatearealet av trekanten ABC og trekanten
A’B’C’ vises slik du ser nedenfor.
Figurer som kan angis for en beregning, er de som har fyllfarger (de som har en Area
Color som er forskjellig fra «Clear»). For mer informasjon om innstillingen Area Color, se
«Spesifisere fargen og linjetypen for et vist objekt» (side 14-21).
u Utføre en beregning ved hjelp av overflatearealet av viste figurer
Eksempel: Beregne summen av overflatearealene til to viste trekanter, og vise
resultatene av uttrykket og beregningen
1. Tegn trekantene og angi deretter blå Area Color for en av
dem, og rød Area Color for den andre.
2. Utfør følgende operasjon: K(Option) – 7:Area Calc.
• Dette vil vise måleboksen med en av trekantene uthevet. Den uthevede figuren er den
som er aktivt valgt for beregning av overflateareal. Du kan bruke d og e for å flytte
uthevingen mellom de to figurene.
3. Velg den første figuren som skal beregnes (den venstre i dette eksempelet), og trykk
deretter w.
• Dette vil utheve måleboksen, noe som indikerer at
innholdet av den kan redigeres.
• «@1 DABC» kommer fram på den venstre trekanten,
og «@1» (symbolet for DABC) skrives inn i
måleboksen.
14-54
4. Trykk +.
5. Trykk f for å sende fokus tilbake til tegneskjermen fra måleboksen, og trykk deretter
ew for å velge den andre trekanten på høyre side av skjermen.
• «@2 DA’B’C’ » dukker opp på den høyre trekanten, og
«@2» (symbolet for DA’B’C’) skrives inn i måleboksen.
6. Trykk w.
• Dette får beregningsuttrykket DABC+ DA’B’C’ til å
dukke opp på toppen av skjermen.
7. Trykk J for å lukke måleboksen.
• Du kan nå flytte teksten rundt på skjermen som du ønsker.
• For flere detaljer, se «Flytte et objekt» (side 14-30).
14-55
k Angi et tallformat for et mål
Du kan angi et tallformat for hvert mål på skjermen.
Obs!
• Standard tallformat er «Fix2». For flere detaljer om tallformater, se «Angi vinkelenhet og
displayformat» (side 2-12).
• Uansett aktiv innstilling for tallformat, blir heltallsverdier alltid vist uten desimaler.
u Angi tallformatet for et mål
Eksempel: Angi en desimalplass for målverdier
1. Velg målet som har et tallformat du ønsker å endre.
2. Utfør følgende operasjon: K(Option) – 3:Number Format.
• Dette vil vise dialogboksen Number Format.
3. Flytt uthevingen til det tallformatet du ønsker. Siden vi ønsker å angi en desimalplass, vil vi
velge «Fix1» her.
4. Trykk w.
→
14-56
6. Arbeid med animasjoner
En animasjon består av et eller flere punkt-/kurvepar, der kurven kan være et linjestykke, en
sirkel, en halvsirkel, en bue eller en funksjon. Du bygger en animasjon ved å velge et punkt-/
kurvepar og deretter legge det til en animasjon.
k Opprette og kjøre en animasjon
u Legge til en animasjon og kjøre denne
Eksempel: Animere et punkt rundt en sirkel.
1. Plott et punkt, tegn en sirkel og velg dem.
2. Utfør følgende operasjon: 6(Animate) – 1:Add Animation.
• Dette vil legge til en animasjonseffekt som fører til at et
punkt beveger seg langs sirkelens omkrets.
3. Utfør en av følgende operasjoner: 6(Animate) – 5:Go (once) eller 6(Animate) –
6:Go (repeat).
• Dette fører til at punktet beveger seg langs sirkelens omkrets.
→
...
4. For å stanse animasjonen, trykk J eller o.
14-57
Obs!
• Du kan gjenta prosedyren ovenfor for å opprette flere punkter som beveger seg samtidig.
Prøv dette:
- Tegn et linjestykke og plott et annet punkt.
- Velg linjestykket og punktet.
- Gjenta trinnene 2 og 3 ovenfor.
Legg merke til at begge animasjonene beveger seg samtidig!
• For å starte en ny animasjon, utfør prosedyren under «Erstatte aktiv animasjon med en ny»
som vist nedenfor.
u Erstatte aktiv animasjon med en ny
1. Velg punktet og kurven for den nye animasjonen.
2. Utfør følgende operasjon: 6(Animate) – 2:Replace Anima.
• Dette forkaster de aktive animasjonene og setter opp en animasjon for et nytt punkt og
kurvesett.
3. For å starte den nye animasjonen, utfør en av følgende operasjoner:
6(Animate) – 5:Go (once) eller 6(Animate) – 6:Go (repeat).
4. For å stanse animasjonen, trykk J eller o.
u Spore geometriske punkter
Obs!
Å bruke sporing etterlater et spor av punkter når animasjonen kjøres.
Eksempel: Bruke Trace-kommandoen for å tegne en parabel
En parabel er de geometriske punktene som er like langt fra et punkt (fokus) og en linje
(ledelinjen). Bruk Trace-kommandoen for å tegne en parabel ved hjelp av et linjestykke (AB)
som ledelinje og et punkt (C) som fokus.
1. Tegn et linjestykke AB og plott punktet C som ikke befinner seg på linjestykket AB.
2. Plott punktet D, som ikke heller befinner seg på linjestykket AB, men bør være på samme
side av linjestykket som punkt C.
3. Tegn et linjestykke som forbinder punkt D med punkt C.
4. Tegn et annet linjestykke som forbinder punkt D med
linjestykket AB. Dette er linjestykket DE.
5. Velg linjestykkene AB og DE og trykk deretter J.
• Dette vil vise måleboksen som viser vinkelen mellom linjestykkene AB og DE.
14-58
6. Skriv 90 inn i måleboksen ved å trykke jaw.
• Dette gjør at vinkelen mellom linjestykkene AB og DE er
90 grader, og låser den.
7. Trykk Jo for å oppheve valget av alle objekter på skjermen.
8. Velg linjestykkene DE og DC, og trykk deretter J.
9. Trykk dw for å vise ikonpaletten, flytt uthevingen til -ikonet og trykk deretter w.
w
→
10. Bruk e for å flytte uthevingen til -ikonet og trykk deretter w.
• Dette vil endre ikonet til .
• Dette gjør at linjestykkene DE og DC har
kongruerende lengde.
11. Trykk JJo og velg deretter punktet E og linjestykket AB.
12. Utfør følgende operasjon: 6(Animate) – 1:Add Animation.
13. Trykk o og velg deretter punktet D.
14-59
14. Utfør følgende operasjon: 6(Animate) – 3:Trace.
• Dette angir punkt D (som du valgte i trinn 13) som «sporingspunkt».
15. Utfør følgende operasjon: 6(Animate) – 5:Go (once).
• Dette fører til at parabelen spores på displayet. Merk
at linjestykket AB er ledelinjen og punkt C er fokus for
parabelen.
Obs!
• Alle punktene som er aktivt valgt på skjermen, blir sporingspunkter når du utfører følgende
operasjon: 6(Animate) – 3:Trace. Denne operasjonen avbyter også Trace for ethvert punkt
som er konfigurert som et sporingspunkt.
• Kalkulatorens automatiske strømsparing vil slå av strømmen mens en animasjon utføres.
Dersom strømmen slås av (enten av automatisk strømsparing eller manuelt) mens en
animasjon utføres, vil animasjonen bli stanset.
u Redigere en animasjon
Eksempel: Mens animeringsskjermen som ble opprettet med fremgangsmåten
under «Spore geometriske punkter» vises, bruk skjermen Edit
Animations for å redigere animasjonen
1. Mens animeringsskjermen du ønsker å redigere, vises på displayet, utfør følgende
operasjon: 6(Animate) – 4:Edit Animation.
• Dette vil vise skjermbildet Edit Animations.
2. Rediger animasjonen ved hjelp av en av fremgangsmåtene nedenfor.
Når du vil gjøre dette: gjør du dette:
Angi hvor mange ganger
animasjonen skal
kjøres når du utfører
operasjonen: 6(Animate)
– 6:Go (repeat)
1. Bruk c og f for å flytte uthevingen på skjermbildet «Edit
Animations» til «Times» og trykk deretter 1(Times).
→
2. I dialogboksen som dukker opp, skriv inn hvor mange
gjentakelser du vil angi, og trykk deretter w.
• Hvis du skriver inn 0 her, blir animasjonen gjentatt til du
trykker J eller o stopper den.
14-60
Når du vil gjøre dette: gjør du dette:
Angi hvor mange trinn
som skal brukes når punkt
E beveger seg langs
linjesegmentet AB
1. Bruk c og f for å flytte uthevingen på skjermbildet «Edit
Animations» til «Steps» og trykk deretter 1(STEPS).
→
2. Skriv inn et heltall fra 2 til og med 100 i dialogboksen som
vises, og trykk deretter w.
Angi startpunktet og
sluttpunktet for bevegelsen
til punkt E langs
linjesegmentet AB
1. Bruk c og f for å flytte uthevingen på skjermbildet Edit
Animations til «t0», som befinner seg like under «E» for
«Animations».
2. Skriv inn et tall fra –10 til 10.
• t0 angir startpunktet for bevegelsen til punkt E langs
linjesegmentet AB. Hvis du skriver inn verdien 0, angis
punkt A som startpunkt, mens verdien 1 angir punkt B.
Hvis du angir 0,5, angis midtpunktet på linjesegmentet
AB. En verdi som er mindre enn 0,5, flytter startpunktet
mot punkt A, mens en større verdi flytter mot punkt B.
3. Når du har angitt en verdi for t0, trykk w.
• «t1» blir uthevet.
4. Skriv inn en verdi fra –10 til 10 og trykk deretter w.
• t1 angir sluttpunktet for bevegelsen til punkt E langs
linjesegmentet AB. Hvis du skriver inn verdien 1, angis
punkt B som sluttpunkt, mens verdien 0 angir punkt A.
14-61
Når du vil gjøre dette: gjør du dette:
Slette animasjonen som er
tilordnet punkt E
1. Bruk c og f for å flytte uthevingen på skjermbildet «Edit
Animations» til «E», som befinner seg under «Animations».
2. Trykk 1(DELETE).
• Dette sletter animasjonen som er tilordnet punkt E, og
fører til at «E» (sammen med verdiene «t0» og «t1» under
den) forsvinner fra skjermbildet «Animations».
Obs!
Hvis du velger «Animations» i trinn 1 og deretter trykker
1(DELETE), slettes animasjonene som er tilordnet alle
punkter.
Slå av sporing for punkt D 1. Bruk c og f for å flytte uthevingen på skjermbildet «Edit
Animations» til «D», som befinner seg under «Traces».
2. Trykk 1(DELETE).
• Dette slår av sporing for punkt D og fører til at «D»
forsvinner fra under «Traces».
Obs!
Hvis du velger «Traces» i trinn 1 og deretter trykker
1(DELETE), deaktiveres sporing for alle punkter.
3. Etter at alle innstillingene er slik du ønsker dem, trykk J.
• Dette vil lukke Edit Animations-skjermen.
14-62
k Generere en animasjonstabell
Under standardinnstillingene vil en animasjon føre til at et bestemt punkt beveger seg langs
et angitt linjestykke, sirkel eller bue i 20 trinn. Du kan konfigurere kalkulatoren til å generere
en tabell, kalt en «animasjonstabell», som noterer koordinatene for hvert trinn, lengden av
linjestykket, arealet til objektet, osv.
Hvilke som helst av følgende data kan legges til animasjonstabellen: koordinater (
x , y ),
avstand/lengde, fall, radius, omkrets, perimeter, areal, vinkel, supplementvinkel, vektorer
( x , y ), og uttrykk.
u Legge kolonner til en animasjonstabell
Eksempel: Tegn trekanten CDE med en grunnlinje som er parallell med, og et
hjørne (punkt D) som befinner seg på den horisontale linjen AB.
Generer deretter en animasjonstabell som inkluderer lengden av
linjestykket CD og arealet av trekanten, mens punkt D beveger seg
langs linjestykket AB.
1. Tegn linjestykket AB og trekanten CDE.
2. Velg linjestykket AB og punkt D, og utfør deretter følgende operasjon:
6(Animate) – 1:Add Animation.
• Dette vil legge til en animasjonseffekt som fører til at punkt D beveger seg langs
linjestykket AB.
3. Her vil vi generere en animasjonstabell for lengden av linjestykket CD. Velg derfor først
linjestykket CD.
4. Trykk J for å vise måleboksen.
• Dersom -ikonet ikke kommer fram på venstre side av skjermen, uthever du pil opp til
venstre for måleboksen og trykker deretter w. På ikonpaletten som dukker opp, velger
du -ikonet.
5. Trykk e for å utheve opp-piltasten på høyre side av måleboksen, og trykk deretter w.
• Dette vil vise en meny.
14-63
6. Bruk f for å flytte uthevingen til [Add Table] og trykk deretter w.
• Dette vil vise en animasjonstabell som viser lengden
av linjestykket CD for hvert steg av animasjonen i en
kolonne kalt «Length».
7. Trykk J for å lukke skjermbildet med animasjonstabellen.
8. Trykk J igjen for å gjøre tegneskjermen aktiv.
9. Velg sidene CD, DE og CE på trekanten.
10. Trykk J for å vise måleboksen.
• Dersom -ikonet ikke kommer fram på venstre side av skjermen, uthever du pil opp til
venstre for måleboksen og trykker deretter w. På ikonpaletten som dukker opp, velger
du -ikonet.
11. Utfør trinnene 5 til og med 6 over.
• Når animasjonstabellen dukker opp, vil den nå
inkludere kolonnen «Length», som vi opprettet i trinn
6 sammen med en ny kolonne kalt «Area», som
inneholder arealet av trekanten CDE for hvert trinn av
animasjonen.
• Som du kan se her, endres ikke arealet av trekanten CDE etterhvert som punkt D
beveger seg langs linjestykket AB, som er parallellt med grunnlinjen (CE) av trekanten.
12. Trykk J for å gå ut av skjermbildet for animasjonstabellen.
13. Trykk J to ganger for å lukke måleboksen.
Obs!
• Du kan legge inntil 26 kolonner til animasjonstabellen.
• I stedet for trinnene 4 til og med 6 i fremgangsmåten ovenfor kan du bruke en av følgende
operasjoner for å legge til en kolonne til animasjonstabellen: 6(Animate) – 7:Add Table
eller !b.
14-64
u Vise animasjonstabellen
For å vise animasjonstabellen du genererte ved hjelp av fremgangsmåten under «Legge
kolonner til en animasjonstabell», utfør følgende operasjon: 6(Animate) – 8:Display Table.
u Lagre en kolonne fra en animasjonstabell til en liste
1. Vis animasjonstabellen.
2. Bruk d og e for å flytte uthevingen til den kolonnen
du ønsker å lagre som listedata.
3. Trykk 1(STORE) 1(LIST).
• Dette vil vise en dialogboks for å angi nummeret til den listen du ønsker å lagre kolonnen
i.
4. Skriv inn listenummeret som et heltall fra 1 til 26, og trykk deretter w.
• Du finner informasjon om listedata i «Kapittel 3 Listefunksjon».
u Lagre en hel animasjonstabell som regnearkdata
1. Vis animasjonstabellen.
2. Trykk 1(STORE) 2(S-SHT).
• Dette vil vise en dialogboks for å skrive inn filnavnet til regnearket.
3. Skriv inn opptil 8 tegn som filnavn, og trykk deretter w.
• Du finner informasjon om regnearkdata i «Kapittel 9 Regneark».
u Slette en bestemt kolonne fra en animasjonstabell
1. Vis animasjonstabellen.
2. Bruk d og e for å flytte uthevingen til den kolonnen du ønsker å slette.
3. Trykk 2(DELETE) 1(DELETE).
u Slette alle kolonner fra en animasjonstabell
1. Vis animasjonstabellen.
2. Trykk 2(DELETE) 2(DEL-ALL).
• Dette vil få en bekreftelsesmelding til å dukke opp.
3. Trykk 1(Yes) for å slette den valgte filen, eller 6(No) for å avbryte slettingen.
15-1
Kapittel 15 Picture Plot
Picture Plot er et program som lar deg plotte punkter (som representerer koordinater) på
et fotografi, en illustrasjon eller annen grafikk, og utføre forskjellige typer analyse basert på
plottede data (koordinatverdier).
For eksempel viser fotografiet nedenfor dysene på en fontene som spruter ut tynne
vannstrømmer i forskjellige vinkler.
Dersom vi ser planet som spores av vannet til dysen nærmest oss i fotografiet, som et XY
kartesisk koordinatplan, vil vi kunne uttrykke et vilkårlig punkt på banen som spores av vannet,
som en koordinat (X, Y). Picture Plot-funksjonen gjør det enkelt å plotte punkter på et fotografi
som dette, eller et annet bilde, og trekke ut koordinatverdiene for plottene.
Plotting av punkter Koordinater (plottliste-
skjermbildet)
Du kan bruke plottene til å utføre følgende typer operasjoner.
• Registrere og tegne grafen for en ligning på formen Y=
f ( x ) og legge den over et fotografi
og et plott. Du kan også bruke grafens Modify-funksjon (side 5-36) for å justere verdiene av
koeffisientene i uttrykket, og finne en funksjon som passer bedre med plottene.
• Utfør regresjonsberegning basert på plottede koordinatverdier og tegn en regresjonsgraf
som legges over plottene. Dette gjør det mulig å produsere det matematiske uttrykket og
grafen for en bevegelsesbane.
15
15-2
• Legg tidsverdier (T) til koordinatverdiene (X, Y) og de plottede punktene på T-X-planet eller
T-Y-planet. Dette gjør det mulig å produsere de matematiske uttrykkene og grafene for
samsvaret mellom bevegelse og tid i horisontal retning og samsvaret mellom bevegelse og
tid i vertikal retning.
Regresjonsgraf T-X regresjonsgraf
(venstre side)
Når en X-Y koordinatgraf vises på helskjerm, kan operasjonene SKETCH og G-SOLVE brukes
på samme måte som de brukes i Graph -modus.
k Elementer i oppsettet som er spesifikke for Picture Plot
Elementene som beskrives nedenfor, er elementer på Setup-skjermen som er spesifikke for
Picture Plot, og som bare dukker opp etter at du har trykket !m(SET UP).
indikerer standardinnstilling.
• Axtrans Wind
• { Auto } / { Manual } ... Angir {automatisk link venstre side (X-Y-koordinatsystem)
innstillingene}/{ikke link til venstre side (X-Y-koordinatsystem) innstillinger} med X-akse
eller Y-akse V-Window-innstilling på høyre side (T-Y- eller T-X-koordinatsystem) på
AXTRANS-skjermbildet.
• Plot Color
• { Black } / { Blue } / { Red } / { Magenta } / { Green } / { Cyan } / { Yellow } ... Angir en farge for plottene.
• Plot Type
• { } / {} / { } ... Angir plottfigur.
• Sketch Color
• { Black } / { Blue } / { Red } / { Magenta } / { Green } / { Cyan } / { Yellow } ... Angir en tegnefarge for
Sketch-funksjonen.
15-3
1. Funksjonsmenyer for bildeplotting
k Funksjonsmeny for fillisten
• { OPEN } ... Åpner en g3p-/g3b-fil eller -mappe.
• { DELETE } ... Sletter en g3p-/g3b-fil.
• { SEARCH } ... Søker etter en g3p-/g3b-fil.
• { DETAIL } ... Viser DETAIL-skjermbildet for filen (side 11-6).
k Funksjonsmeny for Picture Plot
• { FILE } ... Viser følgende undermeny.
• { OPEN } ... Åpner fillisten.
• { SAVE } ... Lagrer åpne filer og overskriver versjonen fra forrige lagring (dersom dette
finnes).
• { SAVE
•
AS } ... Lagrer den åpne filen under et nytt navn (Large som).
• { Plot } ... Går inn i plottmodus (for plotting av punkter på skjermen).
• { List } ... Viser en liste over plottkordinatverdier (plottliste-skjermbildet).
• For mer informasjon om menyelementer for plottlistefunksjonen, se «Funksjonsmeny for
plottlisten» (side 15-4).
• { DefG } ... Viser et skjermbilde for registrering av grafuttrykk.
• { MODIFY } ... Går inn i Modify-modus (side 5-36).
• { AXTRNS } ... Viser følgende undermeny.
• { T-Y } / { T-X } ... Deler skjermen i to halvdeler (venstre og høyre) og angir {horisontal akse =
T, vertikal akse = Y}/{horisontal akse = T, vertikal akse = X} for den høyre siden.
• { REG } ... Viser en undermeny (samme som den på side 6-24) for utføring av
regresjonsberegninger basert på plott.
• { EDIT } ... Går inn i plottredigeringsmodus (kun dersom det finnes plott på displayet).
• { DELETE } ... Sletter alle plotter (kun dersom det finnes plott på displayet).
• { PLAY } ... Når bildefilen som for øyeblikket er åpen, er en g3b-fil, vil den vise bildene i filen i
rekkefølge.
• { Auto } ... Viser automatisk alle bildene i en g3b-fil tre ganger.
• { Manual } ... Manuell visning av bildene i en g3b-fil ved hjelp av d(bakover) og
e(fremover).
• { PICTURE } ... Viser følgende undermeny.
• { 1~20 } ...Lagrer det aktive skjermbildet som et bilde i bildeminnet.
• { SAVE
•
AS } ... Lagrer det aktive skjermbildet som et bilde under et navn definert av deg.
• { PAN } ... Går inn i Pan-modus (side 5-10).
• { FadeI/O } ... Justerer lysstyrken til et bilde (side 15-12).
15-4
k Funksjonsmeny for plottlisten
• { AXTRNS } ... Samme som {AXTRNS} under «Funksjonsmeny for Picture Plot».
• { EDIT } ... Redigerer den uthevede verdien på plottlisten.
• { DEL
•
BTM } ... Sletter siste linje med data på plottlisten.
• { DEL-ALL } ... Sletter alle data på plottlisten.
• { SET } ... Velges for å konfigurere tidsverdien (T) (side 15-15).
• { JUMP } ... Viser følgende undermeny.
• { TOP } / { BOTTOM } ... {hopper til øverste linje}/{hopper til nederste linje}
• { Plot } ... Går ut av plottlisten og går inn i plottmodus.
• { REG } ... Samme som {REG} under «Funksjonsmeny for Picture Plot».
• { STORE } ... Lagrer den angitte kolonnen i plottlisten (X eller Y) i listeminnet.
• { RECALL } ... Kaller opp data fra listeminnet til X-kolonnen eller Y-kolonnen i plottlisten.
k Funksjonsmeny for Plot-modus
• { PICTURE } ... Samme som {PICTURE} under «Funksjonsmeny for Picture Plot».
• { UNDO } ... Sletter sist plottede punkt. Å utføre {UNDO} igjen vil plotte det slettede punktet.
• { EDIT } ... Samme som {EDIT} under «Funksjonsmeny for Picture Plot».
k Funksjonsmeny for AXTRANS
• { Switch } ... Bytter display-modus på den venstre siden (X-Y-koordinatsystem) av AXTRANS-
skjermen.
• { Cutout } ... Angir beskjæring for venstre side (X-Y-koordinatsystem) av AXTRANS-skjermen.
• { List } ... Går tilbake til plottlisten.
• { REG } ... Viser en undermeny (samme som den på side 6-24) for utføring av
regresjonsberegninger basert på plott på høyre side (T-Y eller T-X koordinatsystem) av
AXTRANS-skjermen.
• { P-LINK } ... Fører til at plotter på venstre og høyre side av AXTRANS-skjermen, som
korresponderer med hverandre, begynner å blinke.
15-5
2. Behandle bildeplottfiler
Picture Plot krever bruk av en bildefil med bakgrunnsbilde. Følgende typer bildefiler kan åpnes
med Picture Plot.
g3p-fil ... En fil som inneholder ett enkelt bilde.
g3b-fil ... En fil som inneholder flere bilder.
Du kan bruke en bildefil som allerede finnes innebygd i kalkulatoren, eller du kan bruke
originalinnhold fra CASIO som du laster ned fra http://edu.casio.com.
k Starte en Picture Plot-operasjon
En Picture Plot-operasjon startes ved å gå inn i Picture Plot -modus og åpne en bildefil (g3p
eller g3b).
Obs!
Det er obligatorisk å åpne en bildefil når du går inn i Picture Plot -modus for første gang etter
at du har kjøpt kalkulatoren, eller etter at du har nullstilt den. Etter dette vil den bildefilen du
åpnet sist, bli åpnet automatisk når du går inn i Picture Plot -modus. Etter å ha åpnet en
bildefil trenger du ikke å gjøre dette igjen, med mindre du ønsker å endre til en annen bildefil
eller nullstille kalkulatoren.
u Åpne en fil
1. Fra hovedmenyen går du inn i Picture Plot -modus.
• Dette vil vise fillisten.
• Dersom den filen du åpnet sist du brukte Picture Plot -modus, vises (eller dersom Picture
Plot-skjermbildet vises), trykk K1(FILE) 1(OPEN) for å vise fillisten.
2. Bruk f og c for å utheve den filen du ønsker å åpne, og trykk deretter 1(OPEN) eller
w.
k Lagre en fil
Plotting av punkter på Picture Plot-skjermen og påfølgende lagring av filen vil føre til at
plottdata fra Picture Plot legges til bildefilen (g3p eller g3b). Dette påvirker ikke bildedataene
i den originale bildefilen, og filtypen forblir den samme som den var før Picture Plot-data ble
tilføyd. Dette betyr at selv om du legger Picture Plot-data til en bildefil, vil du kunne bruke
denne filen i andre modi. Legg imidlertid merke til at plottene ikke vil bli vist dersom du åpner
bildefilen i en annen modus. Bruk av bildefilen i en annen modus vil heller ikke påvirke Picture
Plot-data for denne filen.
15-6
u Innstillinger for Picture Plot lagret i bildefiler
• Picture Plot-innstillinger som kan endres på Setup-skjermbildet, kan deles inn i to grupper:
innstillinger som lagres i bildefilen, og innstillinger som lagres av kalkulatoren.
Elementnavn Innstillinger lagret i
bildefilen
Innstillinger lagret av
kalkulatoren
Axtrans Wind *
1
Graph Func
Plot Color *
1
Plot Type *
1
Sketch Color *
1
Sketch Line *
2
Angle
Complex Mode
Coord
Grid *
2
Axes *
2
Label *
2
Display
*
1
Elementer i oppsettet som er spesifikke for Picture Plot
*
2
Innstillinger felles for alle modi. Dersom du går inn i Picture Plot -modus etter å ha endret
disse innstillingene i en annen modus, vil innstillingene for den filen som ble åpnet forrige
gang du var i Picture Plot -modus, bli hentet frem.
• Når det gjelder V-Window-innstillinger, vil innstillingene som lagres i en fil, bli hentet frem
når denne filen åpnes i Picture Plot -modus. Dette betyr at dersom du endrer V-Window-
innstillingene i en annen modus og deretter går tilbake til Picture Plot -modus, vil
innstillingene for V-Window gå tilbake til innstillingene for den filen som for øyeblikket er
åpen i Picture Plot -modus. Dersom du går fra Picture Plot -modus til en annen modus, vil
V-Window-innstillingene for Picture Plot bli beholdt. Innstillingene endres ikke i samsvar med
den modusen du går inn i.
u Lagre en fil
Mens skjermbildet for Picture Plot vises, trykk K1(FILE) 2(SAVE). Dette vil lagre den
filen du redigerer, ved å erstatte den lagrede versjonen (dersom den finnes).
15-7
u Lagre en fil med et nytt navn
1. Mens skjermbildet for Picture Plot vises, trykk K1(FILE) 3(SAVE
•
AS).
• Skjermbildet for valg av mapper vises.
2. Velg den mappen du ønsker.
• Uthev ROOT for å lagre filen til rotkatalogen.
• For å lagre filen i en bestemt mappe, bruk f og c for å flytte uthevingen til den
ønskede mappen, og trykk deretter 1(OPEN).
3. Trykk 1(SAVE
•
AS).
4. I dialogboksen File Name, som dukker opp, skriv inn et navn på inntil åtte tegn og trykk
deretter w.
3. Bruke plottefunksjonen
Du kan plotte punkter på skjermen, legge grafen for et uttrykk over på formen Y= f ( x ), og tegne
en regresjonsgraf som anslår plottene.
k Plotting av punkter
u Plotte punkter på skjermen
1. Gå inn i Picture Plot -modus og åpne deretter en g3p- eller g3b-fil.
• Dette viser Picture Plot-skjermen.
• For mer informasjon om hvordan man åpner en fil, se
«Åpne en fil» (side 15-5).
2. Trykk K2(Plot) for å gå inn i Plot-modus.
• En peker vil komme dukke opp i midten av skjermbildet.
3. Bruk retningstastene (eller talltastene) for å bevege pekeren til det stedet der du ønsker å
plotte et punkt, og trykk deretter w.
• Dette plotter et punkt der pekeren for øyeblikket befinner seg.
• Dersom bildefilen som for øyeblikket er åpen, er en g3b-fil, vil plotting av et punkt føre til at
det byttes til neste bilde i filen. For flere detaljer, se «Plotting av punkter i en g3b-fil»
(side 15-8).
• For å slette det siste punktet du plottet, trykk K2(UNDO).
• For mer informasjon om bruk av talltastene for å bevege pekeren til en bestemt plassering,
se «Få pekeren til å hoppe til en bestemt plassering» (side 15-8).
15-8
4. Gjenta trinn 3 så mange ganger som nødvendig for å
plotte alle punktene du ønsker.
• Her kan du trykke K3(EDIT), velge et plott og flytte det til et annet sted. For flere
detaljer, se «Flytte et plott» (side 15-9).
• Du kan plotte inntil 50 punkter dersom du har en g3p-fil. For en g3b-fil kan du plotte et
punkt for hvert av bildene i filen.
5. Etter at du er ferdig med å plotte alle punktene du ønsker, trykk J eller !J(QUIT).
u Få pekeren til å hoppe til en bestemt plassering
I Plot-modus vil det å trykke på en talltast ( b til j) føre til at pekeren hopper til tilsvarende
seksjon av skjermen, som vist nedenfor.
h i j
e f g
b c d
u Plotting av punkter i en g3b-fil
En g3b-fil er en spesiell Picture Plot-fil som kan inneholde opptil 30 bilder i en enkelt fil.
• Om du åpner en g3b-fil med Picture Plot og plotter et punkt, vil den skifte til neste bilde i filen
i rekkefølge.
→
→
• For å se bildene inne i en g3b-fil, trykker du K6( g) 5(PLAY) og utfører deretter en av
avspillingsoperasjonene som er beskrevet nedenfor.
- Trykk 1(Auto). Dette vil automatisk vise alle bildene i filen tre ganger i rekkefølge.
- Trykk 2(Manual). Bruk d og e for å bla mellom bildene i filen.
Trykk J for å komme tilbake til det skjermbildet som ble vist før du trykket K6( g)
5(PLAY).
• g3b-filer kan bare åpnes i Picture Plot -modus.
15-9
u Flytte et plott
1. Mens skjermbildet for Picture Plot vises, trykk K6( g) 3(EDIT).
• Du kan også trykke K2(Plot) K3(EDIT) i stedet.
• Dette fører til at du går inn i plottredigeringsmodus med pekeren ved det første punktet
som ble plottet på bildet.
Plott T-verdien for
pekerens posisjon
(side15-14)
Plott antall
pekerposisjoner
Totalt antall plott
2. Bruk e og d for å bevege pekeren til det plottet du ønsker å flytte, og trykk deretter w.
• Dette vil velge plottet og føre til at det begynner å blinke.
3. Bruk retningstastene (eller talltastene) for å bevege pekeren til det stedet du ønsker å flytte
plottet til, og trykk deretter w.
• Dette vil flytte plottet. Pekeren vil bevege seg til neste plott i rekkefølgen, dersom dette
finnes.
→
• Dersom du ønsker å flytte et annet plott, gjenta trinnene 2 og 3.
4. Etter at du er ferdig med å plotte alle punktene du ønsker, trykk J eller !J(QUIT).
u Endre farge for alle plott
En av følgende operasjoner kan brukes til å endre farge for alle plott som for øyeblikket vises
på skjermen.
• På Setup-skjermbildet, endre innstillingen for «Plot Color».
• Mens Picture Plot-skjermen vises, trykk !f(FORMAT) for å vise dialogboksen
FORMAT, og endre deretter fargeinnstillingen.
Å endre fargen ved hjelp av dialogboksen FORMAT endrer også «Plot Color»-innstillingen på
Setup-skjermen. Den fargen du endrer til, gjenspeiles også i tekstfargen på plottlisten.
15-10
u Slette alle plott
Trykk K6( g) 4(DELETE), og det vil deretter dukke opp en dialogboks. Trykk 1(Yes)
for å slette alle plott. For å avbryte slettingen, trykk 6(No) i stedet.
Obs!
• I tillegg til å bruke plottlisten til å slette alle plott, kan du også slette plottene et om gangen, i
rekkefølge fra det siste punktet du plottet. Se «Slette siste linje med plottdata» (side 15-14).
k Skrive inn et uttrykk på formen Y= f ( x ) og tegne grafen for det
Du kan tegne en graf basert på et uttrykk på formen Y= f ( x ) på Picture Plot-skjermen. På
Picture Plot-skjermen trykker du K4(DefG) for å vise grafrelasjonslisten. Derfra er
operasjonene identiske med de du finner i Graph -modus.
Obs!
• Dataene på grafrelasjonslisten deles med Graph -modus. Legg imidlertid merket til at bare
graftypen Y= kan brukes i Picture Plot -modus. Derfor vil det å kalle opp grafrelasjonslisten
fra Picture Plot -modus, vise en «Y» (Y=-type) for funksjonsmenytasten 3. Legg også
merke til at funksjonsmenyelementet 5(MODIFY) ikke vises på grafrelasjonslisten. Modify-
funksjonen kan kjøres fra Picture Plot-skjermbildet.
• Uttrykk av typen Y= på grafrelasjonslisten som inkluderer variabler, kan endres ved å
trykke K5(MODIFY) mens Picture Plot-skjermbildet vises. For flere detaljer om denne
operasjonen, se «Endre en graf» (side 5-36).
k Bruk av regresjonsgrafer
Du kan utføre regresjonsberegninger basert på plottede koordinatverdier og tegne en
regresjonsgraf.
u Tegne en regresjonsgraf som legges over plott
1. Utfør prosedyren under «Plotte punkter pa skjermen» (side 15-7).
2. Trykk K6( g) 2(REG).
• Dette vil vise en funksjonsmeny for
regresjonsberegninger.
15-11
3. Trykk på den funksjonstasten som tilsvarer den typen regresjonsberegning *
1
du ønsker å
utføre.
• For å utføre kvadratisk regresjon, for eksempel, trykk
3(X
2
). Dette utfører regresjonsberegningen og viser
resultatene.*
2
• Du kan trykke 5(COPY) her for å kopiere den resulterende regresjonsformelen til
grafrelasjonslisten. Se «Skrive inn et uttrykk på formen Y=
f ( x ) og tegne grafen for det»
(side 15-10) for mer informasjon.
4. For å tegne en regresjonsgraf, trykk 6(DRAW).
*
1
For informasjon om forskjellige typer regresjonsberegning, se «Velge regresjonstype»
(side 6-16).
*
2
For informasjon om betydningene av de verdiene som dukker opp på denne skjermen,
se «Vise resultatene av regresjonsberegninger» (side 6-17) og forklaringene til
regresjonsgrafer på sidene 6-17 til og med 6-21.
Obs!
• I tillegg til regresjonsgrafer kan du også angi dine egne uttrykk og tegne grafene for dem. Se
«Skrive inn et uttrykk på formen Y= f ( x ) og tegne grafen for det» (side 15-10).
u Rulle og panorere et plott eller et grafskjermbilde
På Picture Plot-skjermen kan du bruke retningstastene for å rulle XY-koordinataksene opp,
ned, til venstre og til høyre. Merk at bakgrunnsbildet står i ro og ikke ruller.
Du kan også trykke K6(g)5(PAN) og panorere (ta tak i og dra) XY-koordinataksene.
Panoreringsoperasjonen er den samme som i Graph-modus (side 5-10).
15-12
u Manøvrere mellom Picture Plot-skjermen, AXTRANS-skjermen og plottlisten
Når du har fått opp plottlisten og AXTRANS-skjermen (side 15-14), vil hvert trykk på
!6(G ⇔ T) veksle mellom Picture Plot-skjermen, AXTRANS-skjermen og plottlisten.
k Justering av lysstyrken (Fade I/O) til et bilde
Du kan justere lysstyrken til et bilde mellom 0 % (ingen endring) til 100 % (ikke vist). En
høyere verdi for innstillingen gjør bildet lysere, og en innstilling på 100 % viser bare hvitt.
→
Du kan justere lysstyrken for optimal visning av plott og grafer.
• Merk at lysstyrken bare kan justeres når bildet er 16-bits bildedata.
• Etter at du har justert lysstyrken, lagres innstillingen i bildefilen når du utfører en av følgende
operasjoner: K1(FILE) 2(SAVE) eller 3(SAVE
•
AS).
u Justering av lysstyrken (Fade I/O) til et bilde.
1. Mens skjermbildet for Picture Plot vises, trykk K6( g) 6( g) 3(FadeI/O).
• Dette fører til at en glidebryter for justering av lysstyrken for bildet, dukker opp på
displayet.
2. Bruk d og e for å justere lysstyrken.
• Du kan også skrive inn verdiene direkte, om du ønsker det. For å angi en lysstyrke på 20
%, for eksempel, trykk caw.
3. Når innstillingen er slik du vil ha den, trykk w.
!6(G⇔T)
!6(G⇔T)
!6(G⇔T)
15-13
4. Bruke plottlisten
Hvert plott på Picture Plot-skjermen har koordinatverdidata. Du kan bruke plottlisten for å vise
og redigere disse koordinatene.
k Vise koordinatverdier for plott (Plot List)
Du kan bruke fremgangsmåtene i dette avsnittet til å vise en liste med plottkoordinater (X, Y),
og bruke listen til å redigere verdier, slette plottdata og endre plottfarge. Du kan også angi en
tidsverdi (T) for hvert plott og tegne en T-X eller T-Y-graffunksjon (AXTRANS).
u Redigere plottenes koordinatverdier
1. Mens skjermbildet for Picture Plot vises, trykk
K3(List) for å vise plottlisten.
• X- og Y-verdiene på plottlisten viser plottkoordinater. T-verdien indikerer tid. (For
mer informasjon om T-verdier, se «Vise plott på T-Y-koordinater og T-X-koordinater
(AXTRANS-skjermen)» på side 15-14.) På denne skjermen kan du bare redigere X- og
Y-verdiene.
2. Bruk retningstastene for å flytte uthevingen til den verdien i X-kolonnen eller Y-kolonnen du
ønsker å redigere, og trykk deretter 2(EDIT).
3. Rediger verdiene og trykk deretter w.
• Dersom du ønsker å redigere andre verdier, gjenta trinnene 2 og 3.
• For å gå tilbake til Picture Plot-skjermen, trykk J eller !J(QUIT).
• Å endre en verdi fører til at endringen reflekteres av det korresponderende plottet på
Picture Plot-skjermen.
Obs!
• Mens plottlisten vises på skjermen, kan du bruke 6( g) 4(STORE) for å lagre listedata på
plottlisten til listeminnet og 6( g) 5(RECALL) for å hente frem plottlistedata fra listeminnet.
Legg imidlertid merke til at både operasjonene for lagring og fremhenting ignorerer all
fargeinformasjon knyttet til listedata.
15-14
u Slette siste linje med plottdata
Utfør en av følgende operasjoner, avhengig av den uthevede celletypen.
• Dersom X-verdien eller Y-verdien på den siste linjen av plottlisten er valgt, trykk
3(DEL
•
BTM) én gang for å slette den siste linjen med plottdata.
• Dersom X-verdien eller Y-verdien på en linje som ikke er den siste linjen av plottlisten,
er valgt, trykk 3(DEL
•
BTM) en gang for å flytte uthevingen til den siste linjen, og trykk
deretter 3(DEL
•
BTM) igjen for å slette den siste linjen med plottdata.
u Slette alle plott
Trykk 4(DEL-ALL), så vil det dukke opp en bekreftelsesmelding. Trykk 1(Yes) for å slette
alle plott. For å avbryte slettingen, trykk 6(No) i stedet.
u Komme tilbake til Picture Plot-skjermen fra plottlisten
Trykk J, !J(QUIT) eller !6(G ⇔ T).
k Vise plott på T-Y-koordinater og T-X-koordinater (AXTRANS-skjermen)
Som du kan se på plottlisten, inkluderer data for hvert av plottene X- og Y-koordinater, samt
en tidsverdi T.
På Picture Plot-skjermen vises vanligvis hvert plott som koordinater (X, Y) på et X-Y-plan,
men tidsverdien T kan brukes for å vise plott som koordinater (T, Y) på et T-Y-plan eller som
koordinater (T, X) på et T-X-plan.
• Under standardinnstillingene er tidsverdiene 0, 1, 2 og så videre (aritmetisk rekke med en
startverdi på 0 og en trinnverdi på 1), i samsvar med den rekkefølgen punktene plottes
i. Du kan endre den T-verdien som er knyttet til hvert plott, ved å endre startverdien og
trinnverdien.
• T-Y- og T-X-koordinatplott vises på en spesiell skjerm kalt AXTRANS-skjermen. AXTRANS-
skjermen viser X-Y-koordinatplottene og T-Y- eller T-X-koordinatplottene samtidig, som vist i
eksemplet nedenfor.
X-Y-koordinatplott T-X-koordinatplott
15-15
u Konfigurere tidsverdien (T)
1. Mens plottlisten vises, trykk 5(SET).
2. På skjermbildet som dukker opp, angi startverdien og trinnverdien.
• Dersom du for eksempel ønsker å angi en startverdi på 1 og en trinnverdi på 1,5, trykk
bwb.fw.
3. Når innstillingene er slik du vil ha dem, trykk w (eller J).
• Dette fører deg tilbake til plottlisten, der du kan
kontrollere om T-verdien har endret seg slik du tenkte.
Obs!
Det følgende er rekkevidden for startverdien og trinnverdien.
–1,0E+10 < Start < 1,0E+10
0 < Trinn < 1,0E+10
u Vise plott på T-Y-koordinager eller T-X-koordinater
1. Mens plottlisten vises, trykk 1(AXTRNS). Fra Picture Plot-skjermbildet kan du også trykke
K6( g) 1(AXTRNS).
2. Avhengig av hvilket koordinatsystem du ønsker å bruke for å vise plottene, trykk 1(T-Y)
eller 2(T-X).
• Dette vil vise AXTRANS-skjermen, som viser X-Y-
koordinatsystemplottene til venstre og T-Y- eller T-X-
koordinatsystemplottene til høyre.
15-16
Obs!
• Mens AXTRANS-skjermen vises, vil «Grid»-innstillingen på Setup-skjermen alltid være
«Off», mens «Label»-innstillingen alltid er «On». For «Axes»-innstillingen kan du bare
velge «On» eller «Scale». Dersom du prøver å velge «Off» for denne innstillingen, vil
den automatisk endres tilbake til «On».
• Så snart AXTRANS-skjermen vises, vil høyre V-Window for T-aksen alltid konfigureres
automatisk, uansett gjeldende oppsett av «Axtrans Wind».
• Å trykke K mens dette skjermbildet vises, vil vise en funksjonsmeny du kan bruke for å
utføre følgende operasjoner:
Slik gjør du: Trykk på denne
tasten:
Deretter utfører du prosedyren
du finner her:
Endre displaymodus for
skjermen på venstre side
1(Switch) «Endre display-modus for
den venstre siden (X-Y-
koordinatsystem) av AXTRANS-
skjermen» nedenfor
Går til plottlisten 3(List) —
Tegn en regresjonsgraf
som legges over plottene
på skjermen på den
høyre siden
4(REG) Fra trinn 3 under «Tegne en
regresjonsgraf som legges over
plott» (side 15-10)
Fører til at plott på
venstre og høyre side
av AXTRANS-skjermen,
som korresponderer med
hverandre, begynner å
blinke
5(P-LINK) «Få plott på venstre og høyre
side av AXTRANS-skjermen, som
korresponderer med hverandre, til å
begynne å blinke» (side 15-17)
3. For å gå tilbake til plottlisten, trykk J.
u Endre display-modus for den venstre siden (X-Y-koordinatsystem) av
AXTRANS-skjermen
1. Mens AXTRANS-skjermen vises, trykk K for å vise funksjonsmenyen.
2. Trykk 1(Switch).
• Hvert trykk på 1(Switch) veksler displaymodus for den venstre siden i den rekkefølgen
som vises nedenfor.
→
→
(1) Helskjerm med horisontal sammentrekking
(2) Avskåret skjerm (ingen sammentrekking)
15-17
(3) Komprimert skjerm, opprettholder formatforhold
• Når (2) (ingen sammentrekking) er valgt som display-modus, kan du spesifisere
hvilken del av skjermen som skal avskjæres. For å gjøre dette, trykk 2(Cutout), og
bruk deretter tastene d og e for å flytte grensen slik at den rammer inn den delen
av skjermen du ønsker å vise. Til slutt trykker du w.
→
3. Når displaymodusen er slik du vil ha den, trykk J.
u Få plott på venstre og høyre side av AXTRANS-skjermen, som
korresponderer med hverandre, til å begynne å blinke
1. Mens AXTRANS-skjermen vises, trykk K5(P-LINK).
• Dette vil føre til at plottene på den venstre siden (X-Y-
koordinater) og den høyre siden (T-X-koordinater) som
korresponderer med den første datalinjen (de første
plottene), begynner å blinke.
• Bruk d og e for å bevege blinkingen frem og tilbake mellom plottene. Denne
funksjonen er nyttig for å avgjøre hvordan plottene på hver side av skjermen
korresponderer med hverandre.
2. For å stanse blinkingen, trykk J.
u Komme tilbake til plottlisten fra AXTRANS-skjermen
Trykk J eller !6(G ⇔ T).
15-18
5. Vanlige funksjoner i Graph-modus
På Picture Plot-skjermen er funksjonsmenyelementene !1 til 5 de samme som de du
finner i Graph -modus. Se sidene under for mer informasjon.
• !1(TRACE) ... «Lese koordinater på en graflinje» (side 5-52)
• !2(ZOOM) ... «Zoom» (side 5-8)
• !3(V-WIN) ... «Innstillinger for V-Window (View Window)» (side 5-5)
• !4(SKETCH) ... «Tegning av punkter, linjer og tekst på grafskjermen (Skisse)»
(side 5-50)
• !5(G-SOLVE) ... «Analysering av grafer (G-SOLVE-meny)» (side 5-54)
Obs!
Etter at du starter en sporingsoperasjon ved å trykke !1(TRACE), kan du endre fargen
på plottet der sporingspekeren for øyeblikket befinner seg. Utfør følgende trinn for å endre
plottfargen.
1. Mens skjermbildet for Picture Plot inneholder plottede punkter, trykk !1(TRACE).
• Dette fører til at en sporingspeker dukker opp ved det første punktet som ble plottet på
bildet.
• Dersom det både finnes plott og en graf på Picture Plot-skjermen, vil det å trykke
!1(TRACE) føre til at sporingspekeren dukker opp på grafen først. Om dette er
tilfellet, bruk f og c for å flytte sporpekeren mellom grafen og plottene.
2. Bruk e og d for å flytte sporingspekeren til det plottet du ønsker å endre fargen for.
3. Trykk !f(FORMAT) for å vise dialogboksen FORMAT.
4. Bruk retningstastene for å flytte uthevingen til den ønskede fargen, og trykk deretter w.
• Den fargen du endrer til, gjenspeiles også av tekstfargen til tilsvarende plottdata.
16-1
Kapittel 16 3D-graffunksjon
I 3D Graph-modus kan du bruke innebygde maler til å tegne 3D-grafer for linjer, flater, sfærer
og sylindre.
Du kan til og med tegne tre grafer samtidig.
Spesifikke oppsettelementer for 3D Graph-modusk
Punktene beskrevet under er oppsettelementer for 3D Graph-modus som kun vises når
!m(SETUP)-operasjonen utføres i 3D Graph-modus.
indikerer innledende standard innstilling for hvert element.
Axes (vis/skjul 3D-akser)u
{• On}/{Box}/{Off} ... {vis rektangulære akser}/{vis akser av bokstype}/{skjul akser}
Mens en 3D-grafe tegnes, kan du endre Axes-innstillingene ved å trykke på .-knappen.
On Box Off
Label (vis/skjul etiketter for grafeakse)u
• {On}/{Off} ... {vis aksenavn på 3D-grafeskjerm}/{skjul aksenavn på 3D-grafeskjerm}
Mens en 3D-grafe tegnes, kan du endre Label-innstillingene ved å trykke på ,-knappen.
On Off
16
16-2
1. Eksempel på tegning i 3D Graph-modus
Eksempel på tegning av en 3D-grafe av sfæren (x2 + y2 + z2 = 22)
1. Gå inn i 3D Graph-modus fra hovedmenyen.
Dette viser funksjonslisten for 3D-grafen. •
2. Trykk 3(TYPE) eller d/e.
Dette viser en malvalgskjerm. •
3. Trykk cc for å markere «Sphere», og trykk deretter
w.
Dette viser innskrivingskjermen for Sphere-koeffisient.
4. Tast inn koeffisientene.
awawawcw
5. Trykk 6(SET).
Dette returnerer deg til funksjonslisten for 3D-grafen. •
Listen vil vise det valgte malnavnet og de inntastede
koeffisientene.
6. Trykk 6(DRAW) eller w.
Dette viser 3D-grafskjermen og tegner en sfæregrafe. •
Trykk • A for å returnere til funksjonslisten for 3D-grafen. Etter å ha tegnet en 3D-grafe, vil
hvert trykk på !6(G⇔T) bytte mellom funksjonslisten for 3D-grafe og 3D-grafeskjermen.
16-3
2. 3D View Window
3D View Window er for å konfigurere innstillinger som er spesifikke for 3D Graph-modus.
Konfigurere innstillinger for 3D View Windowk
1. Gå inn i 3D Graph-modus fra hovedmenyen.
2. Trykk !3(V-WIN) for å vise innstillingsskjermen for 3D
View Window.
3. Bruk f og c for å flytte markeringen til elementet hvis innstilling du vil endre, tast inn
korrekt verdi, og trykk deretter w.
4. Etter å ha korrekt konfigurert innstillingene, trykker du på J for å lukke
innstillingsskjermen for 3D View Window.
Innstillinger
Xmin/Xmax ...
x-akse minimumsverdi/maksimumsverdi
Xgrid ... Antall beregningspunkter for x-akse (antall beregningspunkter mellom Xmin og
Xmax)
Ymin/Ymax ...
y-akse minimumsverdi/maksimumsverdi
Ygrid ... Antall beregningspunkter for y-akse (antall beregningspunkter mellom Ymin og
Ymax)
Zmin/Zmax ...
z-akse minimumsverdi/maksimumsverdi
Angle
θ
... Vinkel for høyrerotering av x-aksen (−180° <
θ
< 180°)
Angel
φ
... Vinkel mellom 3D-grafens siktelinje og z-akse (0° <
φ
< 360°)
Tast inn min.-/maks.-verdier i området hvor den absolutte verdien er mindre enn 1E97.•
Tast inn en rutenettverdi i området 2 • < rutenett < 50.
Tast inn •
θ
og
φ
i grader, uansett gjeldende vinkelenhetsinnstilling.
Jo større Xgrid- og Ygrid-verdiene er, jo mer detaljert blir grafen. Merk imidlertid også at •
større verdier krever mer beregning, som betyr at grafeoperasjonen tar lengre tid.
Grafing kan være umulig hvis Xgrid- og Ygrid-verdiene er for små.•
Avhengig av formen på 3D-grafen som tegnes, kan Xgrid og Ygrid være antallet delinger •
av grafen selv i stedet for antall tegneområdedelinger.
16-4
Bruke minne for 3D View Windowk
Du kan lagre opptil seks sett med innstillinger for 3D View Window i minnet for 3D View
Window.
For å lagre innstillinger for 3D View Windowu
1. Gå inn i 3D Graph-modus fra hovedmenyen.
2. Trykk !3(V-WIN) for å vise innstillingsskjermen for 3D View Window, og tast deretter
inn de ønskede verdiene.
3. Trykk 4(3D-VMEM)1(STORE).
4. I popup-vinduet som dukker opp, spesifiserer du et minnenummer (1 til 6) for 3D View
Window, og trykker deretter w.
Ved å trykke • bw, for eksempel, lagres innstillingene i 3D View Window Memory 1
(3DVWIN1).
For å hente lagrede innstillinger for 3D View Windowu
1. Gå inn i 3D Graph-modus fra hovedmenyen.
2. Trykk !3(V-WIN) for å vise innstillingsskjermen for 3D View Window.
3. Trykk 4(3D-VMEM)2(RECALL).
4. I popup-vinduet som dukker opp, spesifiserer du et minnenummer (1 til 6) for 3D View
Window, og trykker deretter w.
Ved å trykke • bw, for eksempel, hentes innstillingene lagret i 3D View Window Memory
1 (3DVWIN1).
3. Funksjonsliste for 3D-grafe
{• SELECT} ... Bytter den markerte malen mellom tegne
og ikke tegne.
{• DELETE} ... Sletter den markerte malen.
{• TYPE} ... Viser malvalgskjermen (side 16-7).
{• 3D-GMEM} ... Velg å lagre til og hente fra 3D-
grafeminne (side 16-6).
{• DRAW} ... Tegner en 3D-grafe.
16-5
Spesifiserer tegning eller ikke tegning av 3D-grafek
1. Bruk f og c til å markere funksjonen hvis innstilling du vil endre.
2. Trykk 1(SELECT).
Tegne er aktivert for en funksjon hvis kolon (:) er markert. •
Hvert trykk av • 1(SELECT) bytter den markerte funksjonen mellom tegne og ikke tegne.
Slette en funksjonk
1. Bruk f og c til å markere funksjonen du vil slette.
2. Trykk 2(DELETE) eller D.
Dette viser en dialogboks for bekreftelse av sletting.•
3. Trykk 1(Yes).
Endre Line Color og Area Color for en 3D-grafek
1. Markere funksjonen hvis farger du vil endre på funksjonlisten for 3D-grafe.
2. Trykk !f(FORMAT).
3. Marker «Line Color» og trykk w.
4. Marker ønsket farge og trykk w.
Dette returnerer skjermen til trinn 2. •
16-6
5. Marker «Area Color» og trykk w.
6. Marker ønsket farge og trykk w.
Dette returnerer skjermen til trinn 2.•
7. Trykk J når innstillingen er som du ønsker.
Fargen på 3D-grafefunksjonen vil endre i henhold til Area Color-innstillingen.•
Valg av Clear for Area Color fører til at fargen på 3D-grafefunksjonen endres til Line Color-•
innstillingen.
Valg av Clear for innstilingen for Line Color og Area Color vil føre til en «Invalid Setting»-feil.•
Hvis du valgte Line-malen, tegnes linjen med fargen spesifisert i innstillingen for Area Color.•
3D-grafeminnek
Du kan bruke 3D-grafeminnet til å lagre innholdet av opptil 20 sett (3D G-Mem 1 til 3D G-Mem
20) funksjonslister for 3D-grafe og annen innstillingsinformasjon. Den lagrede dataen kan
hentes til funksjonslisten for 3D-grafen ved behov.
Et sett med 3D-grafeminnedata inneholder informasjonen oppført nedenfør.
3D-grafefunksjoner (opptil 3)•
Innstillinger for 3D View Window (et sett)•
Oppsettinformasjon•
Tegne-/ikke tegne-innstillinger for 3D-•
funksjonen
Funksjonsfargeinnstillinger•
For å lagre alt innholdet av funksjonslisten for 3D-grafe til 3D-grafeminneu
1. Trykk 4(3D-GMEM)1(STORE).
2. I popup-vinduet som dukker opp, spesifiserer du et 3D-grafeminnenummer (1 til 20), og
trykker deretter w.
Ved å f.eks. trykke • bw, lagres alt innholdet av funksjonslisten for 3D-grafe og
innstillinger for 3D View Window til 3D Graph Memory 1 (3DGMEM1).
Ved å spesifisere nummeret på et minne som allerede inneholder data, og deretter trykke •
w, vil føre til at eksisterende data blir erstattet av de nye dataene.
En feil vil oppstå hvis dataene du lagrer fører til at kalkulatorens minnekapasitet •
overskrides.
16-7
For å hente 3D-grafeminneu
1. Trykk 4(3D-GMEM)2(RECALL).
2. I popup-vinduet som dukker opp, spesifiserer du et 3D-grafeminnenummer (1 til 20), og
trykker deretter w.
Ved å trykke • bw, for eksempel, hentes dataene lagret i 3D Graph Memory 1
(3DGMEM1).
Utføring av henteoperasjonen erstatter alt gjeldende innhold av funksjonsliste for 3D-grafe •
og innstillinger for 3D View Window med det hentede innholdet. Gjeldende data slettes.
4. Malvalgskjerm
Trykk 3(TYPE) eller d/e i funksjonslisten for 3D-grafe for å vise malvalgskjermen.
Merknad
Hvis du velger en registrert funksjon, og deretter trykker • d/e, vil valg av malen for den
funksjonen vise inntastingskjerm for koeffisient med inntastet koeffisienter.
Bruk f og c for å velg en av malene listet nedenfor.
Line ... tegner en linje.
Plane ... tegner et plan.
Sphere ... tegner en sfære.
Cylinder ... tegner en sylinder.
Inntasting av malkoeffisienterk
Ved å velge en mal og trykke w på malvalgskjermen vises inntastingskjerm for koeffisient.
Valg av en registrert mal på nytt vil vise tidligere koeffisienter.
Utseendet på en inntastingskjerm for koeffisient avhenger av malen.
Trykk 6(SET) etter å ha tastet inn koeffisienter for å returnere til funksjonslisten for 3D-
grafen.
16-8
Line-malu
Det finnes fire inntastingsskjermer for fire typer koeffisienter:
1(EXPRESS) ... Velg for å taste inn koeffisientene i en funksjon for en rett linje.
2(VECTOR) ... Velg for å taste inn koeffisientene i en vektor for en rett linje.
3(P&V) ... Velg for å taste inn koordinatene for et punkt på den rette linjen, og koeffisientene
for en retningsvektor.
4(POINTS) ... Velg for å taste inn koordinatene for to punkt på en rett linje.
Inntasting av en koeffisient som samsvarer med noen av vilkårene under vil føre til en •
«Invalid Setting»-feil.
EXPRESS: a=0 eller b=0 eller c=0•
VECTOR: Alle v-vektorkoeffisienter 0•
P&V: Alle retnings-vektorkoeffisienter 0•
POINTS: P1 og P2 samme verdi•
16-9
Plane-malu
Det finnes inntastingsskjermer for tre typer koeffisienter:
1(EXPRESS) ... Velg for å taste inn koeffisientene i en funksjon for et plan.
2(VECTOR) ... Velg for å taste inn koeffisientene i en vektor for et plan.
3(POINTS) ... Velg for å taste inn koordinatene for tre punkt på et plan.
Inntasting av en koeffisient som samsvarer med noen av vilkårene under vil føre til en •
«Invalid Setting»-feil.
EXPRESS: a=0 og b=0 og c=0•
VECTOR: •
Både u-vektors og v-vektors koeffisient, eller enten u-vektors eller v-vektors koeffisent er •
0.
u-vektor og v-vektor er samme retning.•
POINTS: •
To av de tre punktene er samme verdi. •
De tre punktene er på en rett linje.•
16-10
Sphere-malu
Det finnes inntastingsskjermer for to typer koeffisienter:
1(FACTOR) ... Velg for å taste inn koeffisienter for (X−a)2+(Y−b)2+(Z−c)2=r2.
2(EXPAND) ... Velg for å taste inn koeffisienter for X2+Y2+Z2+aX+bY+cZ+d=0.
Inntasting av en koeffisient som samsvarer med noen av vilkårene under vil føre til en •
«Invalid Setting»-feil.
FACTOR: r = 0 eller mindre•
EXPAND: Inntastede koeffisienter møter ikke a• 2+b2+c2>4d.
Cylinder-malu
Tast inn radius, minimumshøyde, maksimumshøyde og senterpunkt for sylinderen.
Inntasting av en koeffisient som samsvarer med noen av vilkårene under vil føre til en •
«Invalid Setting»-feil.
Radius: 0 eller mindre•
Minimums- og maksimumshøyde: Samme verdi•
16-11
5. 3D-grafeskjerm
Rotere en 3D-grafek
Du kan bruke piltastene til å rotere en 3D-grafe opp, ned, venstre og høyre.
Innstillingene i 3D View Window endres i henhold til hvor mye 3D-grafen roteres.
Autorotering av en 3D-grafek
Du kan rotere en 3D-grafe automatisk med Autorotering. Autorotering stopper automatisk etter
to roteringer.
1. Trykk K2(ROTATE) på 3D-grafeskjermen.
2. Velg en roteringsretning.
1(L→R) … Autorotering fra venstre til høyre.
2(R→L) … Autorotering fra høyre til venstre.
3(T→B) … Autorotering fra topp til bunn.
4(B→T) … Autorotering fra bunn til topp.
Lagre et 3D-grafeskjermbildek
Du kan lagre et skjermbilde av den viste 3D-grafeskjermen. Du kan deretter bruke det
lagrede bildet som bakgrunn i en annen applikasjon. Merk at et skjermbilde av en 3D-grafe
ikke inkluderer informasjon om 3D View Window. For informasjon om hvordan du lagre et
skjermbilde av 3D-grafe, se «Lagre og hente frem innholdet av grafeskjermbildet» (side 5-20).
Zoom-funksjonerk
Du kan zoome inn og ut fra midten av skjermen. Du kan også endre retningsvisning for
skjermen.
1. Tegn en 3D-grafe.
16-12
2. Velg zoomoperasjonen du ønsker.
!2(Zoom)1(IN) … Zoomer inn på midten av skjermen.
2(OUT) … Zoomer ut fra midten av skjermen.
3(VIEW-X) … Viser visningen langs positiv x-akse.
4(VIEW-Y) … Viser visningen langs positiv y-akse.
5(VIEW-Z) … Viser visningen langs positiv z-akse.
6(ORIGINAL) … Returnerer 3D-grafen til original stand (ikke rotert, ikke
zoomet).
Kladdefunksjonerk
Du kan sette inn et punkt og skrive tekst på en 3D-grafe.
1. Tegn en 3D-grafe.
2. Bruk oppsettskjermen for å konfigurere innstillingene under, som nødvendig.
Plot/LineCol ... Spesifiserer innledende standardfarge for innsatte punkter og tekst.•
3. Velg kladdeoperasjonen du ønsker.
!4(SKETCH)1(Cls) … Fjerner plottede punkter og skrevet tekst.
2(Plot) … Plotter et punkt.
3(Text) … Setter inn tekst.
4. Bruk piltastene til å flytte pekeren ( ) til ønsket sted.
5. For å plotte et punkt: Trykk w.
For å sette inn tekst: Tast inn en tekststreng.
Analysere en 3D-grafe (G-SOLVE-meny)k
Du kan vise et vertikalt plan på x-aksen, y-aksen eller z-aksen for å fremheve et tverrsnitt
(stedet hvor planet og 3D-grafen overlapper).
16-13
For å vise tverrsnittet av en 3D-grafeu
1. Tegn en 3D-grafe.
2. Trykk !5(G-SOLVE)1(CROSS).
3. Velg retning for planet du vil vise.
1(X) … Spesifiserer x-aksen som tverrsnittretning for vertikalt plan.
2(Y) … Spesifiserer y-aksen som tverrsnittretning for vertikalt plan.
3(Z) … Spesifiserer z-aksen som tverrsnittretning for vertikalt plan.
De viste kontaktpunktene (tverrsnitt) mellom parallellplanet og 3D-grafen vises med •
motsatte farger av innstillingen for Area Color.
Tverrsnittet vises i forgrunnen.•
Når plangrafen og tverrsnittplanet er de samme, blir yttergrensen av planet markert. •
16-14
For å vise et tverrsnitt fra en spesifikk retningu
Trykk på en av knappene under mens et tverrsnitt vises.
3(VIEW-X) … Viser visningen langs positiv x-akse.
4(VIEW-Y) … Viser visningen langs positiv y-akse.
5(VIEW-Z) … Viser visningen langs positiv z-akse.
6(ORIGINAL) … Returnerer visningsretningen til original visning.
For å flytte tverrsnittet av en 3D-grafeu
Trykk 1(UP) (positiv) eller 2(DOWN) (negativ) for å flytte et tverrsnitt på den gjeldende
aksen.
Du kan også spesifisere et sted på et tverrsnitt ved å taste koordinatverdier direkte på den •
gjeldende aksen.
α-1
Vedlegg
1. Tabell over feilmeldinger
• Generelle beregningsfeil
Når du
ser denne
meldingen:
Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette:
Syntax
ERROR
• Ulovlig syntaks
• Forsøk på å angi en ulovlig
kommando
Trykk J for å vise feilen og gjøre
nødvendige rettelser.
Ma ERROR • Beregningsresultat som overskrider
beregningsområdet.
• Matematisk feil (divisjon med null,
osv.)
Sjekk inndataverdiene og gjør
rettelser for å sikre at verdiene ligger
innenfor tillatte grenser.
Stack ERROR Utføring av beregninger som
overskrider kapasiteten til stakken
for numeriske verdier eller
kommandostakken.
• Forenkle formlene for å holde
stakkene innenfor 10 nivåer for
numeriske verdier og 26 nivåer for
kommandoer.
• Del formelen i to eller flere deler.
Input value
must be
integer.
Forsøk på å skrive inn en annen verdi
enn heltall i et område som krever
heltall.
Skriv inn en heltallverdi.
Input value
must be a
matrix.
Forsøk på å skrive inn en annen verdi
enn en matriseverdi i et område som
krever matriseverdi.
Skriv inn en matriseverdi.
Input value
must be a
matrix or
vector.
Forsøk på å skrive inn en annen verdi
enn en matriseverdi eller en vektorverdi
i et område der en matrise- eller
vektorverdi skal legges inn.
Skriv inn en matrise eller en vektor.
Input value
must be a list.
Forsøk på å skrive inn en annen verdi
enn listeverdi i et område som krever
listeverdi.
Skriv inn en listeverdi.
Input value
must be a real
number.
Forsøk på å skrive inn en annen verdi
enn en reell tallverdi i et område som
krever reell tallverdi.
Skriv inn en reell tallverdi.
Invalid polar
form
Forsøk på å skrive inn et imaginært tall
for polært format (
r ∠
θ
) r eller
θ
.
Sjekk det polære formatet.
Wrong
argument size
relationship.
Størrelsesforholdet mellom to
argumenter er motsatt av hva det skal
være.
Eksempel:
n C r (3,10)
Endre verdiene slik at
størrelsesforholdet som kreves av
syntaksen, ivaretas.
α
α-2
Når du
ser denne
meldingen:
Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette:
Non-Real
ERROR
Beregning som gir et komplekst tall
som resultat når Real er angitt som
innstilling for Complex Mode i Setup-
skjermbildet, selv om argumentet er et
reelt tall.
Endre innstillingen for Complex Mode
til noe annet enn Real.
Can’t Simplify Brøkforenkling ble forsøkt ved bruk av
funksjonen 'Simp (side 2-26), men
forenklingen kunne ikke utføres ved
bruk av den spesifiserte divisoren.
Eksempel: Angi en divisor på 3 for å
forenkle brøken 4/8.
Angi en annen divisor eller utfør
'Simp uten å angi noen divisor.
Can’t Solve!
Adjust initial
value or
bounds. Then
try again
Det ble ikke funnet noen løsning på en
Solve-beregning i det angitte området.
• Endre det angitte området.
• Korriger det angitte uttrykket.
Time Out En Solve-beregning klarte ikke å
oppfylle konvergensbetingelsene.
Hvis du utfører en Solve-
beregning, kan du prøve å endre
standardverdien for estimatet.
Conversion
ERROR
• Forsøker å bruke
enhetskonverteringskommandoen til
å konvertere mellom to enheter i ulike
kategorier.
• Utfører en konverteringsberegning
ved bruk av samme kommando to
ganger i et konverteringsuttrykk.
I et konverteringsuttrykk, angi to
ulike kommandoer som er i samme
kategori.
Invalid Type En ulovlig datatype er angitt. Angi gyldige data.
Underflow Ved utførelse av en funksjonsberegning
eller en likningsberegning skrev
du inn en svært liten verdi for et av
argumentene, eller du skrev inn verdier
for flere argumenter som er svært fjernt
fra hverandre.
Eksempel: ∑ (X,X,1,2,1E–50),
1
E
99 x 2
+1
E
99 x +1
E
–99=0, osv.
Avhengig av beregningsinnholdet vil
underflyten oppstå, og beregningen
vil ikke bli utført. Endre verdien(e) og
prøv på nytt.
α-3
• Feil ved liste-, matrise- og vektorberegning
Når du
ser denne
meldingen:
Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette:
Invalid List,
Matrix or
Vector
Feil bruk av liste, matrise eller vektor. Trykk J for å vise feilen og gjøre
nødvendige rettelser.
Dimension
ERROR
Ulovlig dimensjon er brukt under
matrise-, vektor- eller listeberegninger.
Sjekk matrise-, vektor- eller
listedimensjonen.
Complex
Number in List
En liste som inneholder komplekse tall,
er brukt i en beregning eller operasjon
som ikke aksepterer komplekse tall.
Endre alle dataene i listen til reelle
tall.
Complex
Number in
Matrix
En matrise som inneholder komplekse
tall, er brukt i en beregning eller
operasjon som ikke aksepterer
komplekse tall.
Endre alle dataene i matrisen til
reelle tall.
Complex
Number In
Matrix or
Vector
En matrise eller vektor som inneholder
komplekse tall, er brukt i en beregning
eller operasjon som ikke aksepterer
komplekse tall.
Endre alle dataene i matrisen eller
vektoren til reelle tall.
Improper
Number of
Elements
Du forsøkte å opprette en liste, matrise
eller vektor der et antall elementer
overskrider maksgrensen.
En liste kan ikke ha mer enn 999
elementer, og en matrise kan ikke
overskride 999 rader × 999 kolonner.
For vektorelementer spesifiser
innenfor 1 rad × 999 kolonner eller
999 rader × 1 kolonne.
• Feil i Equation-modus
Når du
ser denne
meldingen:
Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette:
Infinitely Many
Solutions
Et uendelig antall løsninger for likninger
med flere ukjente. —
No Solution Ingen løsning for likninger med flere
ukjente. —
No Variable Ingen variabel i en Solve-likning. Angi en Solve-likning som inneholder
en variabel.
α-4
• Feil i modusene Graph, Dyna Graph, Table, Recursion, Conic Graphs
Når du
ser denne
meldingen:
Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette:
Range
ERROR
Innstillingene for V-Window er
overskredet under ny tegning av en
graf.
Tegn på nytt med de korrekte
innstillingene.
No Variable Ingen variabel angitt i en graffunksjon
som brukes til dynamisk graftegning.
Angi en variabel for graffunksjonen.
Too Many
Variables
Forsøk på å kjøre Modify-funksjonen
ved bruk av et uttrykk med mer enn
fem variabler.
Endre uttrykket slik at det inneholder
maksimalt fem variabler.
No item is
selected
Forsøk på å tegne en graf eller
opprette en tabell når ingen data er
valgt.
Velg data og prøv på nytt.
Expression in
use
Forsøk på å kopiere uttrykket for en
graf mens Modify kjører, til et område
der det finnes et uttrykk som brukes til
graftegning.
Velg et annet område og prøv på
nytt.
Requires
one variable
expression.
• Du forsøkte å kjøre en Modify
-funksjonsoperasjon da det ikke var
valgt noe uttrykk som inneholder en
variabel.
• Du forsøkte å kjøre en Modify-
operasjon da det var valgt flere
uttrykk som inneholder variabler.
Velg minst ett, og bare ett, uttrykk
som inneholder en variabel.
Invalid graph
type
• Du forsøkte å kjøre en Modify-
operasjon i Graph -modus mens
det var valgt et graflisteuttrykk, et
overskrivningsgrafuttrykk eller en
ulikhet.
• Du forsøkte å kjøre en Modify-
operasjon i Table -modus mens
det var valgt et graflisteuttrykk, et
overskrivningsgrafuttrykk, en ulikhet
eller et verdiområde.
Velg en annen uttrykkstype og prøv
på nytt.
Too Many
Sectors
Du utførte en beregning ved bruk av
G-Solve ∫ d
x - ROOT, ∫ d x - INTSECT
eller ∫ d
x - MIXED, men det finnes 21
eller flere røtter i området som du har
angitt.
Angi et smalere område og prøv på
nytt.
α-5
• Feil i Statistics-modus
Når du
ser denne
meldingen:
Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette:
Condition
ERROR
Du forsøker å vise flere statistiske
grafer for ulike typer.
Trykk 1(GRAPH)4(SELECT) for
å vise På/Av-skjermbildet for graf,
og velg deretter «DrawOn» kun for
grafer av samme type.
Data in use • Du forsøkte å utføre en
regresjonsberegning mens den
samme listen som var angitt av
«Resid List» (restliste), var angitt som
beregningsdata.
• Du forsøkte å utføre en test-,
konfidensintervall- eller
distribusjonsberegning mens den
samme listen som var angitt av
«Save Res» (lagre resultatliste), var
angitt som beregningsdata.
• Angi en annen liste enn den som
brukes til regresjonsberegning, for
«Resid List».
• Angi en annen liste enn den som
brukes til test-, konfidensintervall-
eller distribusjonsberegning, for
«Save Res».
• Programfeil
Når du
ser denne
meldingen:
Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette:
Go ERROR 1 Ingen tilsvarende Lbl
n for Goto n .
2 Det er ikke lagret noe program i
programområdet Prog "filnavn".
1 Angi en korrekt Lbl n som tilsvarer
Goto n , eller slett Goto n hvis den
ikke er nødvendig.
2 Lagre et program i
programområdet Prog "filnavn",
eller slett Prog "filnavn" hvis det
ikke er nødvendig.
Nesting
ERROR
Nesting av subrutiner for Prog "filnavn"
overstiger 10 nivåer.
• Sjekk at Prog "filnavn" ikke blir
brukt til å returnere fra subrutiner
til hovedrutinen. Hvis det er tilfellet,
slett eventuelle unødvendige Prog
"filnavn".
• Følg målene til hoppene i
subrutinene, og sjekk at det ikke
blir gjort noen hopp tilbake til det
opprinnelige programområdet.
Sjekk at returneringene blir gjort
korrekt.
Too many
path levels
Spesifisering av mer enn tre
banenivåer i et program.
Spesifiser maksimalt tre banenivåer.
α-6
• Feil i Spreadsheet-modus
Når du
ser denne
meldingen:
Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette:
Range
ERROR
Celleområdet i regnearket ble
overskredet under en innlimings-,
hente- eller annen celleoperasjon.
Sørg for at celleområdet ikke
blir overskredet, og gjenta
fremgangsmåten.
Circular
ERROR
Det er en sirkelreferanse (for eksempel
«=A1» i celle A1) i regnearket.
Endre innholdet i cellen slik at den
ikke inneholder sirkelreferanser.
• Feil i eActivity-modus
Når du
ser denne
meldingen:
Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette:
No MEMO • I skjermbildet for filmenyen i
eActivity -modus er det trykket
5(MEMO) mens en fil som ikke
inneholder et MEMO, er valgt.
• Forsøk på å vise skjermbildet for
MEMO Catalog mens en fil som ikke
inkluderer et MEMO, ble redigert.
Utfør disse operasjonene mens en fil
som inkluderer et MEMO, er valgt.
Only one
memo allowed
per line.
• I eActivity -modus ble det gjort forsøk
på å legge ved et MEMO til en linje
som allerede har et MEMO vedlagt.
• I eActivity -modus ble det gjort forsøk
på å slette ny linje-koden mellom
to linjer som begge har et MEMO
vedlagt.
—
Image wrong
size for
insertion.
I eActivity -modus forsøker du å sette
inn en bildefil med en filstørrelse som
ikke støttes.
Bruk en bildefil med en størrelse som
støttes (side 10-14).
α-7
• Feil i Memory-modus
Når du
ser denne
meldingen:
Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette:
Memory
ERROR
En operasjon eller
minnelagringsoperasjon overskrider
ledig minnekapasitet.
• Forenkle dataene du prøver å lagre,
for å holde dem innenfor ledig
minnekapasitet.
• Slett data du ikke trenger, for å gi
plass til nye data.
Folder has
over 300 files.
Some will be
skipped
Antallet filer i lagringsminnemappen
du prøver å åpne i Memory -modus,
overskrider 300.
Bruk datamaskinen*
1
til å fordele
filene på flere mapper, slik at ingen
mapper i lagringsminnet inneholder
mer enn 300 filer.
Sub-folders
in this folder
cannot be
displayed
I Memory -modus vises en nestet
lagringsminnemappe på nivå 3, og den
inneholder en nestet mappe på nivå 4.
(Mappen på nivå 4 blir vist, men den
kan ikke åpnes.)
Bruk datamaskinen*
1
til å lagre alle
filer du vil åpne i det tre øverste
mappenestingsnivåene.
Too Much
Data
Antallet dataelementer er for stort. Slett data du ikke trenger.
Fragmentation
ERROR
Minnet må optimaliseres før flere data
kan lagres.
Optimaliser minnet.
Invalid Name Filnavnet du anga, inneholder ugyldige
tegn.
Angi et filnavn som bare inneholder
gyldige tegn.
Invalid Type En ulovlig datatype er angitt. Angi gyldige data.
Storage
Memory Full
Lagringsminnet er fullt. Slett data du ikke trenger.
Data ERROR Det oppsto en datafeil. Sjekk at du angir data av riktig type,
og prøv igjen.
*
1
Se «Overføre data mellom kalkulatoren og en PC» (side 13-5) for mer informasjon om hvordan
du bruker en datamaskin til å utføre fil- og mappeoperasjoner for lagringsminnet.
α-8
Når du
ser denne
meldingen:
Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette:
File System
ERROR
Filsystemet til kalkulatorminnet er
ødelagt, eller lagringsminneformatet
kan ikke leses av kalkulatoren.
Les informasjonen under «Viktig!»
nedenfor, og utfør operasjonen
Start alle, som er beskrevet i
«Tilbakestilling» (side 12-4).
Viktig!
Hvis du utfører en Start alle-
operasjon, blir alle data i
kalkulatorminnet slettet, inkludert
språkdata. Hvis du trenger dataene i
kalkulatorminnet, koble kalkulatoren
til en datamaskin via USB-kabelen,
og kopier alle data du vil beholde,
til datamaskinens harddisk før du
utfører Start alle-operasjonen.
Du finner mer informasjon under
«Utføre datakommunikasjon mellom
kalkulatoren og en PC» (side 13-3).
α-9
• Feil ved datakommunikasjon
Når du
ser denne
meldingen:
Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette:
Complex
Number in
Data
Data som sendes fra en funksjon på
denne kalkulatoren (matrise osv.),
inkluderer komplekse talldata, men
den tilsvarende funksjonen til den
mottakende kalkulatoren støtter ikke
data som inkluderer komplekse tall.
Eksempel: Forsøker å sende en
matrise som inneholder et kompleks
tall i et element, til CFX-9850G.
Send data som ikke inkluderer
komplekse tall.
CSV error
in row [A] or
column [B]
Den importerte CSV-filen inneholder
data som ikke kan konverteres.
Bruk datamaskinen til å kontrollere
dataene i rad A, kolonne B i filen,
og bytt dem til data som kan
konverteres.
USB Connect
ERROR
USB-kabelforbindelsen ble brutt under
dataoverføring.
Koble sammen kalkulatoren og
datamaskinen (eller annen enhet)
riktig med USB-kabelen.
Com ERROR Problem med kabeltilkobling eller
parameterinnstilling under
datakommunikasjon.
Sjekk at det ikke er noe galt med
kabeltilkoblingen, og at parametrene
er korrekt konfigurert.
Transmit
ERROR
Problem med kabeltilkobling eller
parameterinnstilling under
datakommunikasjon.
Sjekk at det ikke er noe galt med
kabeltilkoblingen, og at parametrene
er korrekt konfigurert.
Receive
ERROR
Problem med kabeltilkobling eller
parameterinnstilling under
datakommunikasjon.
Sjekk at det ikke er noe galt med
kabeltilkoblingen, og at parametrene
er korrekt konfigurert.
Memory Full Minnet i mottakerkalkulatoren ble
fullt under datakommunikasjon med
program.
Slett en del data som er lagret i
mottakerkalkulatoren, og prøv igjen.
Invalid Data
Size
Forsøker å sende data av en størrelse
som ikke støttes av mottakerenheten.
Se til at dataene som sendes,
har en størrelse som støttes av
mottakerenheten.
Invalid Data
Number
Forsøker å sende data med et datatall
som ikke støttes av mottakerenheten.
Angi et datatall som støttes av
mottakerenheten, ved sending av
data.
Please
Reconnect
Tilkoblingen ble brutt av en eller
annen grunn under oppdatering av
operativsystemet.
Koble til på nytt, og prøv igjen.
α-10
• Feil i Geometry-modus
Når du
ser denne
meldingen:
Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette:
First select a
segment.
Du forsøker å konstruere en
perpendikulær bisektor uten først å
velge et linjesegment.
Velg de(t) påkrevde objektet(ene) og
prøv på nytt.
First select a
line and point.
Du forsøker å konstruere en
perpendikulær eller parallell uten først
å velge et linjesegment og et punkt.
First select
2 points or a
segment.
Du forsøker å konstruere et midtpunkt
uten først å velge to punkter eller et
linjesegment.
First select
the applicable
figure.
• Du forsøker å konstruere et
skjæringspunkt uten først å velge to
linjer.
• Du forsøker å kjøre en Add
Animation- eller Replace Animation-
kommando uten først å velge det
påkrevde objektet.
• Du forsøker å kjøre en Add Table-
kommando uten først å velge det
påkrevde objektet.
First select 2
segments.
Du forsøker å konstruere en
vinkelbisektor uten først å velge to
linjesegmenter.
Too Many
Objects!
Work memory
cleared.
Arbeidsminnet ble fullt. Slett objekter du ikke lenger trenger,
eller åpne en ny fil.
Invalid
Measurement
Du forsøker å bruke Expression-
kommandoen for å skrive inn et uttrykk
som inneholder et mål som ikke finnes.
Kontroller at uttrykket du skriver inn,
kun inneholder mål som finnes i
skjermbildet.
Too Many
Animations
Du forsøker å legge til mer enn 10
animasjoner.
Bruk skjermbildet Edit Animations
for å slette animasjoner som du ikke
lenger trenger, eller opprett en ny fil
og legg til nye animasjoner.
First select
point(s).
Du forsøker å kjøre en Trace-
kommando uten først å angi et
sporingspunkt.
Angi sporingspunktet og prøv på nytt.
Too Many
Trace Points
Du forsøker å angi mer enn 10
sporingspunkter.
Velg maksimalt 10 sporingspunkter.
Too Many
Rows
Du forsøker å legge til mer enn 26
kolonner i en animasjonstabell.
Slett kolonner som du ikke lenger
trenger, fra animasjonstabellen, og
prøv på nytt.
α-11
Når du
ser denne
meldingen:
Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette:
First configure
animation
settings.
• Du forsøker å kjøre en animasjon
uten først å konfigurere innstillingene.
• Du forsøker å kjøre en Add Table-
kommando uten først å konfigurere
animasjonsinnstillingene.
Konfigurer animasjonsinnstillingene
og prøv på nytt.
Cannot Add
Animation
• Punktet du valgte for en Add
Animation- eller Replace Animation-
kommandooperasjon, kan ikke brukes
i en animasjon fordi det er låst, osv.
• Punktet du valgte for en Add
Animation- eller Replace Animation-
kommandooperasjon, kan ikke brukes
i en animasjon fordi det allerede
brukes i animasjonen du konfigurerer,
eller i en annen animasjon.
Velg et punkt som animasjonen kan
legges til, og prøv på nytt.
Select the
applicable
measurement
icon.
Du forsøker å kjøre en Add Table-
kommando uten først å velge det riktige
måleikonet.
Velg ikonet for et mål som kan legges
til i en animasjonstabell.
First configure
animation
settings and
create a table.
Du forsøkte å kjøre en Display
Table-kommando uten å generere en
animasjonstabell.
Generer først en animasjonstabell.
Create at least
one figure with
a fill color.
Du forsøker å utføre en arealberegning
( K(Option) – 7:Area Calc) når det
ikke er noen figur i skjermbildet med
fyllfarge.
Tegn en figur med fyllfarge og prøv
på nytt.
α-12
• Feil i Picture Plot-modus
Når du
ser denne
meldingen:
Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette:
Too many
plots
Antall plott i Picture Plot -modus
overskrider den tillatte øvre grensen. —
• Feil ved oppsett
Når du
ser denne
meldingen:
Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette:
Out of Domain Forsøk på å skrive inn en verdi som er
utenfor tillatt innskrivingsområde.
Skriv inn en verdi som er innenfor
tillatt område.
Invalid setting • Angivelse av en feilaktig V-Window-
verdi.
• Angivelse av en feilaktig verdi i
skjermbildet for inndataområde og
bruk av den verdien under utførelse
av en beregning.
• Forsøk på å opprette en tabell med
en trinnverdi på 0.
• Forsøk på å skrive inn ulovlige
innstillingskombinasjoner for
V-Window.
Eksempel: Xmin = 10, Xmax = 10
• Forsøk på å opprette en tabell i
Recursion-modus når startverdien er
større enn eller lik sluttverdien.
• Skjermbildet Edit Animations er
konfigurert med innstillingen t0=t1 i
Geometry-modus.
• Intern beregning genererte en
matematisk feil (divisjon på
null, osv.) ved utførelse av en
funksjonsberegning, eller en
beregning i Financial-modus eller
Statistics-modus.
• Feil verdier ble lagt inn i 3D Graph-
modus for en malkoeffisient.
• Endre V-Window-verdien slik at den
ligger innenfor området.
• Angi en riktig områdeverdi.
• Angi en annen trinnverdi enn 0.
• Angi verdier som har riktig forhold til
hverandre.
• Endre verdien slik at startverdien er
mindre enn sluttverdien.
• Konfigurer skjermbildet Edit
Animations slik at t0 og t1 er
tilordnet ulike verdier for den
samme animasjonen.
• Siden beregningen inneholder én
eller flere verdier som ikke kan
beregnes, legg inn forskjellige
verdier og prøv på nytt.
• Inntastede koeffisient-verdier som
kan definere 3D-grafen.
Out of Range Beregningsresultat som ligger utenfor
kalkulatorens displayområde.
Endre beregningsformelen.
α-13
• Andre feil
Når du
ser denne
meldingen:
Betyr det dette: Derfor må du gjøre dette:
No Data De angitte dataene finnes ikke. (Skjer
hvis det henvises til en liste eller
variabel som ikke inneholder data.)
Endre dataspesifikasjonen.
No File Forsøk på å hente en fil fra
bildeminnet (1 til og med 20) mens
det ikke finnes noen fil på det aktuelle
bildeminnenummeret.
Angi et bildeminnenummer der det er
lagret en fil.
Not Enough
Elements
• Listen du anga for en beregning,
inneholder ikke det antallet elementer
som er nødvendig for å utføre
beregningen.
• Du forsøkte å utføre en statistisk
beregning med en liste der
alle elementene er null for
frekvensdataene.
• Kontroller antallet elementer som
er påkrevd for beregningen du
prøver å utføre, og juster antallet
listeelementer tilsvarende.
• For frekvensdata, bruk en liste med
elementer som inneholder verdier
som er større enn null.
α-14
2. Inndataområder
Funksjon Inndataområde for
talløsninger
Interne
sifre Presisjon Merknader
sin
x
cos x
tan x
(DEG) | x | < 9 × (10
9
)°
(RAD) |
x | < 5 × 10
7
π rad
(GRA) | x | < 1 × 10
10
grad
15 siffer
Som regel er
nøyaktigheten
± 1 ved 10
sifre.*
Men for tan x :
|
x | ≠ 90(2 n +1): DEG
|
x | ≠ π /2(2 n +1): RAD
|
x | ≠ 100(2 n +1): GRA
sin
–1
x
cos
–1
x
tan
–1
x
| x | < 1
"
"
|
x | < 1 × 10
100
sinh x
cosh x
tanh x
| x | < 230,9516564 " "
|
x | < 1 × 10
100
sinh
–1
x
cosh
–1
x
tanh
–1
x
| x | < 1 × 10
100
" "
1 <
x < 1 × 10
100
| x | < 1
log
x
ln x 1 × 10
–99
< x < 1 × 10
100
"
" • Komplekse tall kan brukes
som argumenter.
10
x
e x
–1 × 10
100
< x < 100
"
" • Komplekse tall kan brukes
som argumenter.
–1 × 10
100
< x < 230,2585092
'
x
x 2
0 < x < 1 × 10
100
"
" • Komplekse tall kan brukes
som argumenter.
| x | < 1 × 10
50
1/ x
3
'
x
| x | < 1 × 10
100
, x ≠ 0
"
" • Komplekse tall kan brukes
som argumenter.
| x | < 1 × 10
100
x ! 0 < x < 69
( x er et heltall)
"
"
n P r
n C r
Resultat < 1 × 10
100
n , r ( n og r er heltall)
0 < r < n , n < 1 × 10
10
"
"
Pol (
x , y ) x 2
+ y 2
< 1 × 10
100
"
"
Rec
(
r ,
θ
)
|
r | < 1 × 10
100
(DEG) |
θ
| < 9 × (10
9
)°
(RAD) |
θ
| < 5 × 10
7
π rad
(GRA) |
θ
| < 1 × 10
10
grad
"
"
Men for tan
θ
:
|
θ
| ≠ 90(2 n +1): DEG
|
θ
| ≠ π /2(2 n +1): RAD
|
θ
| ≠ 100(2 n +1): GRA
α-15
Funksjon Inndataområde for
talløsninger
Interne
sifre Presisjon Merknader
° ’ ”
←⎯
° ’ ”
| a |, b , c < 1 × 10
100
0 < b , c
15 siffer
Som regel er
nøyaktigheten
± 1 ved
10 sifre.*
| x | < 1 × 10
100
Seksagesimal visning:
|
x | < 1 × 10
7
^( x y
)
x > 0:
–1 × 10
100
< y log x < 100
x = 0 : y > 0
x < 0 : y = n , m
––––
2 n+1
( m , n er heltall)
Men;
–1 × 10
100
< y log | x | < 100
" "
• Komplekse tall kan brukes
som argumenter.
x '
y
y > 0 : x ≠ 0
–1 × 10
100
< 1
x log y < 100
y = 0 : x > 0
y < 0 : x = 2 n +1, 2n+1
––––
m
( m ≠ 0; m , n er heltall)
Men;
–1 × 10
100
< 1
x log | y | < 100
" "
• Komplekse tall kan brukes
som argumenter.
a b / c
Summen av heltall, teller
og nevner må være
innenfor 10 sifre (inklusive
divisjonstegn).
" "
* For en enkelt beregning ligger regnefeilen innenfor ± 1 ved 10. siffer. (Ved eksponentiell visning
ligger regnefeilen innefor ± 1 i siste signifikante siffer.) I påfølgende beregninger akkumuleres
feilene, og det kan føre til at de blir store. (Dette gjelder også for interne påfølgende beregninger
som utføres for ^(
x y
),
x '
y
, x ! ,
3
'
x
, n P r , n C r , osv.)
I nærheten av en funksjons absolutte ekstrempunkt eller vendepunkt akkumuleres feilene og kan
bli store.
Funksjon Inndataområde
Binære, oktale,
desimale og
heksadesimale
beregninger
Verdiene ligger innenfor følgende områder etter konvertering:
DEC: –2147483648 <
x < 2147483647
BIN: 1000000000000000 < x < 1111111111111111 (negativ)
0 <
x < 111111111111111 (0, positiv)
OCT: 20000000000 <
x < 37777777777 (negativ)
0 < x < 17777777777 (0, positiv)
HEX: 80000000 < x < FFFFFFFF (negativ)
0 < x < 7FFFFFFF (0, positiv)
β-1
Examination Mode
Examination Mode-en setter noen begrensninger på kalkulatorfunksjoner, noe som gjør at den
kan brukes når du tar en eksamen eller prøve. Bruke Examination Mode-en kun når du faktisk
tar en eksamen eller prøve.
I Examination Mode-en påvirkes kalkulator operasjonene som beskrevet nedenfor.
• Følgende moduser og funksjoner er deaktivert: eActivity-modus, Memory-modus,
E-CON4-modus, Program-modus, vektor kommandoer, program kommandoer
(^ (utputt kommando), : (flerleddet kommando), _ (linjeskift)), dataoverføring, utvidelses
applikasjoner, språk utvidelser, lagringsminne tilgang, brukernavn redigering, OS
oppdatering.
• Brukerdata (hovedminne) er sikkerhetskopiert. Den sikkerhetskopierte dataene vil bli
gjenopprettet når du går ut av Examination Mode-en. Eventuelle data som er opprettet under
Examination Mode økten vil bli slettet når Examination Mode-en forlates.
u Gå inn i Examination Mode-en
1. Trykk !o(OFF) for å slå av kalkulatoren.
2. Mens du holder c og h-tastene nede, trykk o-tasten til dialogboksen under vises.
Merk
Dialogboksen vises kanskje ikke hvis du slipper de tre tastene for tidlig. Hvis dette skjer,
utfør prosedyren over fra trinn 1 igjen.
3. Trykk 1(Yes).
• Les meldingen i dialogboksen som vises.
4. Trykk 2.
• Dette viser dialogboksen som vises nedenfor.
5. Trykk J.
• Kun innstillingen nedenfor blir lagret før du går inn i Examination Mode.
Input/Output, Frac Result, Angle, Complex Mode, Display, Q1Q3 Type, Language, Function
menu language, Battery Type
β
β-2
u Kalkulator operasjon i Examination Mode-en
• Å gå inn i Examination Mode-en får hele skjermen til å være omgitt av en grønn ramme. Et
blinkende display ikon ( ) vises også på displayet. Blinketempoet på ikonet saktner ned ca.
15 minutter etter at du går inn i Examination Mode-en.
Ikon
Grønn ramme
• I Examination Mode-en er Auto Power Off trigger settingen fastsatt på ca. 60 minutter.
• Ved å trykke a- vises dialogboksen som vises nedenfor. Dialogboksen viser medgått
tid i Examination Mode-en.
Du kan restart forbrukt tid ved å utføre en av operasjonene her nede.
- Trykk RESTART-knappen.
- Fjern kalkulatorens batterier.
- Slett data i hovedminne.
- Gå inn i Examination Mode når du er i Examination Mode.
• Tabellen nedenfor viser hvordan visse operasjoner påvirker Examination Mode-en.
Dersom du gjør dette: Kalkulatoren forblir i
Examination Mode.
Data inputt er bevart i
Examination Mode.
Slå strømmen av og på igjen Ja Ja
Trykk RESTART-knappen Ja Nei
Fjern kalkulatorens batterier Ja Nei
Slett data i hovedminne Ja Nei
β-3
u Gå ut av Examination Mode-en
Det er tre måter for å gå ut av Examination Mode-en.
(1) Gå ut av Examination Mode-en ved å koble til en datamaskin
1. Bruk USB kabelen til å koble kalkulatoren som er i Examination Mode-en til an
datamaskin.
2. Når «Select Connection Mode» dialogboksen vises på kalkulatoren, trykk kalkulatorens
1-tast.
3. På datamaskinen, åpne kalkulator driven.
4. På datamaskinen, kopiere eller slette filer som ligger på kalkulatoren driven.
5. Avslutt forbindelsen mellom kalkulatoren og datamaskinen.
• Dialogboksen som vises nedenfor, vises når du avslutter Examination Mode-en.
(2) Avslutte Examination Mode-en ved å la 12 timer gå
Omtrent 12 timer etter starten av Examination Mode-en, avsluttes Examination Mode-en
automatisk når kalkulatoren slås på.
Viktig!
Dersom du trykker RESTART-knappen eller du skifter batterier får du slår på kalkulatoren,
går den tilbake i Examination Mode når den slås på, selv om 12 timer har gått.
(3) Gå ut av Examination Mode-en ved å koble til en annen kalkulator
1. På kalkulatoren som er i Examination Mode (kalkulator A), gå inn i Link-modus og trykk
deretter 4(CABLE)2(3PIN).
2. Bruk SB-62-kabel*1 som er tilgjengelig som ekstrautstyr til å koble kalkulator A til en
annen kalkulator som ikke er i Examination Mode-en (kalkulator B).
*1 Inkludert med kalkulatoren i noen områder.
SB-62-kabel
β-4
3. På kalkulator A, trykk 2(RECV).
4. På kalkulator B*2, gå inn i Link-modus og trykk deretter 3(EXAM)1(UNLOCK)
1(Yes).
• Du kan også overføre data fra kalkulator B til kalkulator A.
Eksempel: For å overføre oppsett data til kalkulator A
1. På kalkulator B, gå inn i Link-modus og trykk deretter 1(TRANSMIT)
1(MAIN)1(SELECT).
2. Bruk c og f for å velge «SETUP».
3. Trykk 1(SELECT)6(TRANSMIT)1(Yes).
*2 Kalkulator med Examination Mode funksjon
• Å avslutte Examination Mode-en vil føre til at den grønne grensen og det blinkende ikonet
( ) forsvinner fra displayet.
u Vise Examination Mode hjelp
Du kan vise Examination Mode hjelp i Link-modusen.
3(EXAM)2(ENTER) ... Viser hjelp for å starte Examination Mode.
3(EXAM)3(APP) ... Viser hjelp om hvilke moduser og funksjoner som er deaktivert i
Examination Mode-en.
3(EXAM)4(EXIT) ... Viser hjelp for å avslutte Examination Mode.
E-CON4
Application
(English)
Important!
• All explanations in this section assume that you are fully familiar with all calculator and Data
Logger (CMA CLAB* or CASIO EA-200) precautions, terminology, and operational procedures.
• The E-CON4 application is designed to get the most out of the measurement functions of the
CASIO EA-200 Data Logger. Though it can run on a CMA CLAB Data Logger, CLAB does not
have a SONIC port, microphone, or speaker as is equipped on the EA-200. While a calculator
is connected to a CLAB Data Logger, attempting to configure E-CON4 application settings and
perform measurement using parameters that are not supported by CLAB will cause an error.
CLAB firmware must be version 2.10 or higher. Be sure to check the firmware version of your
CLAB before using it.
* For information about CMA and the CLAB Data Logger, visit http://cma-science.nl/.
ε-1
E-CON4 Mode Overview
1. E-CON4 Mode Overview
The first time you enter the E-CON4 mode, a screen will appear for selecting a Data Logger.
Data Logger Selection Screen
Press 1(CLAB) or 2(EA-200) to select the Data Logger you want to use.
Selecting a Data Logger will cause the sampling screen (Time-based Sampling screen) to
appear.
Use the sampling screen to start sampling with the Data Logger and to view a graph of
samples.
CLAB EA-200
There are four sampling modes (sampling screens), described below.
1. Time-based Sampling ... Draws a graph simultaneously as sampling is performed. Note,
however, that the graph is drawn after sampling is finished when
CH1, 2, or 3, SONIC, or [START] key is specified as the trigger
source, or when the sampling interval is less than 0.2 seconds.
2. Fast Sampling ... Select to sample high-speed phenomena (sound, etc.)
3. Period Sampling ... Select to perform periodic sampling starting from a start trigger event
and ending with an end trigger event.
4. Mic & Speaker Mode ... Select to sample sound using the built-in microphone. You can
also output a waveform using the built-in speaker. (EA-200 only)
The Data Logger selection screen will not appear from the next time you enter the E-CON4
mode. Instead, the Time-based Sampling screen for the selected a Data Logger will appear
first.
To change the Data Logger, change the setting on the E-CON4 setup screen.
Connecting a Data Logger that is different from the one specified for the calculator will
cause an error message to appear. If this happens, use the setup screen to change the
“Data Logger” setting.
•
•
•
ε-2
E-CON4 Mode Overview
E-CON4 Specific Setup Items
The items described below are E-CON4 setup items that displayed only when the
!m(SET UP) operation is performed in the E-CON4 mode.
Indicates the initial default setting of each item.
Data Logger
{CLAB}/{EA-200} ... {CLAB Data Logger}/{EA-200 Data Logger}
Graph Func
{On}/{Off} ... {show graph source data name}/{hide graph source data name}
Coord
{On}/{Off} ... {show coordinate values}/{hide coordinate values} during trace operations
E-CON Axes
{On}/{Off} ... {show axes}/{hide axes}
Real Scroll
{On}/{Off} ... {enable real-time scrolling}/{disable real-time scrolling}
CMA Temp BT01
{°C}/{°F} ... CMA Temperature BT01 measurement unit {°C}/{°F}
CMA Temp 0511
{°C}/{°F} ... CMA Temperature 0511 measurement unit {°C}/{°F}
CASIO Temp
{°C}/{°F} ... CASIO Temperature measurement unit {°C}/{°F}
Vrnr Baro
{atm}/{inHg}/{mbar}/{mmHg} ... Vernier Barometer measurement unit {atm}/{inHg}/
{mbar}/{mmHg}
Vrnr Gas Prs
{atm}/{inHg}/{kPa}/{mbar}/{mmHg}/{psi} ... Vernier Gas Pressure measurement unit
{atm}/{inHg}/{kPa}/{mbar}/{mmHg}/{psi}
Vrnr Mag F L
{mT}/{gauss} ... Vernier Magnetic Field Low-amp measurement unit {mT}/{gauss}
Vrnr Mag F H
{mT}/{gauss} ... Vernier Magnetic Field High-amp measurement unit {mT}/{gauss}
k
u
•
u
•
u
•
u
•
u
•
u
•
u
•
u
•
u
•
u
•
u
•
u
•
ε-3
Sampling Screen
2. Sampling Screen
Changing the Sampling Screen
On any sampling screen, press 5(MODE) to display the sampling mode selection screen.
CLAB EA-200
Use keys b through e to select the sampling mode that matches the type of sampling
you want to perform.
Time-based Sampling Screen
CLAB EA-200
CLAB has three channels named CH1, CH2, and CH3.
EA-200 has four channels named CH1, CH2, CH3, and SONIC. Note, however, that up to
only three channels can be used for sampling at any one time. If you try to start sampling
with four channels at the same time, a “Too Many Channels” error will appear.
Fast Sampling Screen
CLAB EA-200
Both CLAB and EA-200 can use CH1 only.
k
k
•
•
k
•
ε-4
Sampling Screen
Period Sampling Screen
CLAB EA-200
With CLAB, only CH1 can be used.
EA-200 has two channels (CH1 and SONIC). However, only one of these can be used.
Mic & Speaker Mode Screen (EA-200 Only)
On the sampling mode selection screen, pressing e(Mic & Speaker Mode) displays the
dialog box shown below.
Select Microphone or Speaker.
Selecting Microphone
This displays the dialog box shown below.
“Sound wave” records the following two dimensions for the sampled sound data: elapsed
time (horizontal axis) and volume (vertical axis).
“FFT” records the following two dimensions: frequency (horizontal axis) and volume (vertical
axis).
Selecting “Sound wave” here will display the Mic & Speaker Mode screen.
k
•
•
k
u
•
ε-5
Sampling Screen
Selecting “Sound wave & FFT” or “FFT only” will display the dialog box shown below.
Selecting an option automatically configures parameters with the fixed values shown in the
table below.
Option
Parameter 2 - 1000Hz: 14 - 2000 Hz: 26 - 3000 Hz: 38 - 4000 Hz: 4
Frequency Pitch 2 Hz 4 Hz 6 Hz 8 Hz
Frequency
Upper Limit 1000 Hz 2000 Hz 3000 Hz 4000 Hz
Sampling Period 61 μsec 31 μsec 20 μsec 31 μsec
Number of
Samples 8192 8192 8192 4096
Using a function key (1 through 4) to select an FFT range, will cause a Mic & Speaker
Mode screen to appear.
Selecting “Sound wave & FFT” Selecting “FFT only”
Selecting Speaker
This displays the dialog box shown below.
Selecting “Sample Data” here will display the Mic & Speaker Mode screen.
•
u
•
ε-6
Sampling Screen
After selecting “y=f(x)”, perform the steps below.
From the EA-200, output the sound of the waveform indicated by the function input on the
calculator, and draw a graph of the function on the calculator unit screen.
1. Use the data communication cable (SB-62) to connect the communication port of the
calculator with the MASTER port of the EA-200.
2. On the above dialog box, select “y=f(x)”.
This displays a dialog box like the one shown below.
3. Press w to display the View Window screen.
The following settings will be configured automatically Ymin = −1.5, Ymax = 1.5. Do not
change these settings.
4. Press w or J to display the function registration screen.
5. In the “Y1=” line, register the function of the waveform of the sound you want to output.
For the angle unit, specify radians.
Register a function with an Y-value within the range of ±1.5.
6. Press 6(DRAW) to draw the graph.
Drawing the graph causes a vertical cursor to appear on the display, as shown on the
screenshot below. Use this graph to specify the range of the sound output from the
speaker.
7. Use the d and e keys to move the vertical cursor of the output range start point and
then press w to register the start point.
•
•
•
•
•
•
ε-7
Sampling Screen
8. Use the d and e keys to move the vertical cursor of the output range end point and
then press w to register the end point.
Setting both the start point and end point will cause the Output Frequency dialog box
shown below to appear.
R
9. Specify the output frequency percent (%) value.
To output the original sound unchanged, specify 100 (%). To output a sound one octave
higher than the original sound, input 200 (%). To output a sound one octave lower than
the original sound, input 50 (%).
10. Input a percent (%) value and then press w.
This outputs the sound of the waveform within the selected range.
If the specified result cannot be output as a sound, the message “Range Error” will
appear. If this happens, press J to display the screen shown below and change the
settings.
11. To stop sound output on the EA-200, press the [START/STOP] key.
12. Press w.
This displays a screen like the one shown below.
13. Depending on what you want to do, perform one of the operations below.
To change the output frequency and try again:
Press 1(Yes) to return to the Output Frequency dialog box. Next, perform the operation
starting from step 9, above.
To change the output range of the waveform graph and try again:
Press 6(No) to return to the graph screen in step 6, above. Next, perform the operation
starting from step 7, above.
To change the function:
Press 6(No)J to return to the function registration screen in step 5, above. Next,
perform the operation starting from step 5, above.
To exit the procedure and return to the sampling mode selection screen:
Press 6(No). Next, press J twice.
•
•
•
•
•
ε-8
Sampling Screen
Sampling Screen Function Menu
1(SENSOR) …… Selects the sensor assigned to a channel.
2(CONFIG) …… Select to configure settings that control sampling (sampling period,
number of samples, warm-up time, etc.)
3(CALIB) …… Performs auto sensor calibration.
4(OTHER) …… Displays the submenu below.
1(GRAPH) …… Graphs the samples measured by the Data Logger. You can
use various graph analysis tools. (Cannot be used on the Period
Sampling screen.)
2(MEMORY) …… Saves Data Logger setup data.
5(INITIAL) …… Initializes setting parameters.
6(ABOUT) …… Shows version information about the Data Logger currently
connected to calculator.
5(MODE) …… Selects a sampling mode.
6(START) …… Starts sampling with the Data Logger.
k
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
ε-9
Auto Sensor Detection (CLAB Only)
3. Auto Sensor Detection (CLAB Only)
When using a CLAB Data Logger, sensors connected to each channel are detected
automatically. This means that you can connect a sensor and immediately start sampling.
1. On the setup screen, select “CLAB” for the “Data Logger” setting.
2. Connect the CLAB Data Logger to the calculator.
3. Connect a sensor to each of the CLAB channels you want to use.
Detection of a sensor will cause a screen like the one below to appear.
1
3
2
1 Show the names of the sensor connected to each channel.
2 Show the current sample values of each channel.
3 Selecting (highlighting) a channel causes to appear next to it. Pressing e displays
sensor details as shown below for the currently selected sensor.
4. Press 6(START) to start sampling.
Some sensors do not support auto detection. If this happens, press 1(SENSOR) and
then select the applicable sensor.
Note
If a sensor that supports auto detection is not detected automatically, restart CLAB.
•
•
•
ε-10
Selecting a Sensor
4. Selecting a Sensor
On the sampling screen, press 1(SENSOR) to display the sensor selection screen.
Assigning a Sensor to a Channel
1. On the sampling screen, use f and c to select the channel to which you want to
assign the sensor.
2. Press 1(SENSOR).
This displays the sensor selection screen like the one shown below. The appearance of
the sensor selection screen depends on the Data Logger type and the selected channel.
3. Press one of the function keys below.
CH1, CH2, CH3
1(CMA) … Displays a list of CMA sensors.
2(CASIO) … Displays a list of CASIO sensors.
3(VERNIER) … Displays a list of Vernier sensors.
4(CUSTOM) … Displays a list of custom sensors. See “7. Using a Custom Probe”
(page ε-23).
5(None) … Even if a sensor is connected, it is disabled.
6(RESCAN) … Deletes the sensor currently assigned to a channel (CLAB only).
SONIC (EA-200 only)
2(CASIO) … Displays a list of CASIO sensors. Only “Motion” can be selected.
3(VERNIER) … Displays a list of Vernier sensors. You can select either “Motion” or
“Photogate”.
5(None) … SONIC channel not used.
Note
After selecting “Motion” on either the CASIO or the Vernier sensor list, pressing K
will toggle smoothing (sampling error correction) between on and off. “-Smooth” will be
shown on the display while smoothing is on. Nothing is displayed when off.
Selecting “Photogate” on the Vernier sensor list will display a menu that you can use to
select [Gate] or [Pulley].
[Gate] ... Photogate sensor used alone.
[Pulley] ... Photogate sensor used in combination with smart pulley.
k
•
•
•
•
•
ε-11
Selecting a Sensor
Pressing a function key displays a dialog box like the one shown below. This shows the
sensors that can be assigned to the selected channel.
4. Use f and c to select the sensor you want to assign and then press w.
This returns to the screen in step 1 of this procedure with the name of the sensor you
assigned displayed. At this time there will be a lock ( ) icon to the right of the sensor
name. This icon indicates the sensor you assigned with the operation above.
Note
You can also assign a custom probe to a channel. To do so, press 4(CUSTOM) to
display the custom probe list. Use this list to select a custom probe and then press w.
Disabling a Sensor
Perform the steps below when you do not want to perform sampling with a sensor that is
connected to the Data Logger.
1. On the sampling screen, use f and c to select the sensor you want to disable.
2. Press 1(SENSOR).
This displays the sensor selection screen.
3. Press 5(NONE).
This returns to the screen in step 1 of this procedure with no sensor assigned to the
channel. There will be a lock ( ) icon indicated for the channel in this case.
The above operation also disables sensor auto detection.
Removing the Sensor Assigned to a Channel (CLAB Only)
1. On the sampling screen, use f and c to select the sensor you want to remove.
2. Press 1(SENSOR).
This displays the sensor selection screen.
3. Press 6(RESCAN).
This returns to the screen in step 1 of this procedure with no sensor assigned to the
channel. There will be no lock ( ) icon indicated for the channel in this case.
The above operation also enables sensor auto detection.
•
•
•
k
•
•
•
k
•
•
•
ε-12
Configuring the Sampling Setup
5. Configuring the Sampling Setup
You can configure detailed settings to control individual sampling parameters and to
configure the Data Logger for a specific application. Use the Sampling Config screen to
configure settings.
There are two configuration methods, described below.
Method 1 ... With this method, you configure settings for the sampling interval (Interval)
and number of samples (Samples).
Method 2 ... With this method, you configure settings for the number of samples per
second (Sample/sec) and the total sampling time (Total Time).
You can also use the Sampling Config screen to configure trigger settings. See “Trigger
Setup” (page ε-15).
Initial default settings are shown below.
Setting Method: Method 1
Interval: 0.2 sec
Samples: 101
Sample/sec: 5 (This setting is not displayed in the case of Method 1.)
Total Time: 20 sec
Warm-up: Auto
Using Method 1 to Configure Settings
1. On the sampling screen, press 2(CONFIG).
This displays the Sampling Config screen with “Interval” highlighted.
2. Press 1(sec) or 2(min) to specify the sampling interval unit.
3. Press e.
This displays a dialog box for configuring the sampling interval setting.
4. Input the sampling interval and then press w.
•
•
•
•
•
•
k
•
•
ε-13
Configuring the Sampling Setup
5. Press c to move the highlighting to “Samples”.
When the sampling mode is “Periodic Sampling” and a CMA or Vernier Photogate
Pulley is assigned to the channel, “Distance” will be displayed in place of “Samples”. For
information about “Distance”, see “To configure the Distance setting” below.
6. Press e.
This displays a dialog box for specifying the number of samples.
7. Input the number of samples and then press w.
8. Press c to move the highlighting to “Warm-up”.
9. Press one of the functions keys below.
1(Auto) … Automatically configures warm-up time settings for each sensor.
2(Manual) … Select for manual input of the warm-up time in seconds units.
3(None) … Disables warm-up time.
Pressing 2(Manual) displays a dialog box for specifying the warm-up time. Input the
warm-up time and then press w.
When the sampling mode is “Fast Sampling”, “FFT Graph” will be displayed in place
of “Warm-up”. For information about “FFT Graph”, see “To configure the FFT Graph
setting” below.
10. After all of settings are the way you want, press J.
This returns to the sampling screen.
To configure the Distance setting
Move the highlighting to “Distance” and then press 1(NUMBER). This displays a dialog box
for specifying the drop distance for the smart pulley weight.
Input a value from 0.1 to 4.0 to specify the distance in meters.
To configure FFT Graph setting
In place of step 9 of the procedure under “Using Method 1 to Configure Settings”, specify
whether or not you want to draw a frequency characteristics graph (FFT Graph).
1(On) ... Draws an FFT graph after sampling is finished. Use the dialog box that
appears to select a frequency.
2(Off) ... FFT Graph no drawn after sampling is finished.
•
•
•
•
•
u
u
ε-14
Configuring the Sampling Setup
Using Method 2 to Configure Settings
1. On the sampling screen, press 2(CONFIG).
This displays the Sampling Config screen.
2. Press 5(Method2).
This will cause the highlighting to move to “Sample/sec”.
3. Press e.
This displays a dialog box for specifying the number of samples per second.
4. Input the number of samples and then press w.
5. Press c to move the highlighting to “Total Time”.
6. Press e.
This displays a dialog box for specifying the sampling time.
7. Input the sampling time and then press w.
8. Press c to move the highlighting to “Warm-up”.
Use the same procedure as that for Method 1 to configure the “Warm-up” setting.
9. After all of settings are the way you want, press J.
This returns to the sampling screen.
To switch between Method 1 and Method 2
If the current method is Method 1, press 5(Method2) to switch to Method 2. This will cause
the highlighting to move to “Sample/sec”.
If the current method is Method 2, press 4(Method1) to switch to Method 1. This will cause
the highlighting to move to “Interval”.
k
•
•
•
•
•
•
u
ε-15
Configuring the Sampling Setup
If the highlighting is located at “Warm-up”, it will not move when you switch from Method 1 to
Method 2.
Switching from Method 1 to Method 2 will cause Method 2 values to be automatically
calculated and configured in accordance with the values you input with Method 1. Values are
also automatically calculated when you switch from Method 2 to Method 1.
Input Ranges
Method 1
Interval (sec): 0.0005 to 299 sec
(0.02 to 299 sec for the Motion sensor. 0.0025 to 299 sec for the CLAB
built-in 3-axis accelerometer.)
Interval (min): 5 to 240 min
(With some sensors, a setting of five minutes or greater is not supported.)
Samples: 10 to 10001
Method 2
Sample/sec: 1 to 2000
(1 to 50 sec for the CMA Motion sensor. 1 to 400 for the CLAB built-in 3-axis
accelerometer.)
An error message will be displayed if you input a value for a setting that causes the
automatically calculated number of samples (Samples) setting to become a value that is
outside the allowable input range.
Only Method 1 settings are supported when the Interval setting is 5min or greater.
k Trigger Setup
You can use the Trigger Setup screen to specify the event that causes sampling to start (w
key operation, etc.). The event that causes sampling to start is called the “trigger source”,
which is indicated as “Source” on the Trigger Setup screen.
The following table describes each of the eight available trigger sources.
To start sampling when this happens:
Select this trigger source:
When the w key is pressed [EXE] key
After the specified number of seconds are counted down Count Down
When input at CH1 reaches a specified value CH1
When input at CH2 reaches a specified value CH2
When input at CH3 reaches a specified value CH3
When input at the SONIC channel reaches a specified value
(EA-200 only) SONIC
When the built-in microphone detects sound (EA-200 only) Mic
When the [START/STOP] key is pressed (EA-200 only) [START] key
When [Button] is pressed (CLAB only) [START] key
u
•
•
ε-16
Configuring the Sampling Setup
• To configure Trigger Setup settings
1. While the Sampling Config screen is on the display, press 6(Trigger).
• This displays the Trigger Setup screen with the
“Source” line highlighted.
• The function menu items that appears in the menu
bar depend on the sampling mode. The nearby
screen shows the function menu when “Time-based
Sampling” is selected as the sample sampling mode.
2. Use the function keys to select the trigger source you want.
• The following shows the trigger sources that can be selected for each sampling mode.
Sampling Mode Trigger Source
Time-based
Sampling
1(EXE) : [EXE] key, 2(Cont) : Count Down, 3(CH1~3),
4(Sonic), 5(START) : [START] key
Fast Sampling 1(EXE) : [EXE] key, 2(Cont) : Count Down, 3(CH1)
Mic & Speaker
Mode 1(EXE) : [EXE] key, 2(Cont) : Count Down, 5(Mic)
• When the sampling mode is “Time-based Sampling” and the “Interval” setting is five
minutes or greater, the trigger source is always the [EXE] key.
• When the sampling mode is “Period Sampling”, the trigger source is always CH1.
However, when the SONIC channel is being used on the EA-200, the trigger source is
always SONIC.
3. Perform one of the following operations, in accordance with the trigger source that was
selected in step 2.
If this is the
trigger source: Do this next:
[EXE] key Press w to finalize Trigger Setup and return to the Sampling
Config screen.
Count Down Specify the countdown start time. See “To specify the countdown
start time” below.
CH1
CH2
CH3
Specify the trigger threshold value and trigger edge direction. See
“To specify the trigger threshold value and trigger edge type” on
page ε-17, “To configure trigger threshold, trigger start edge, and
trigger end edge settings” or “To configure Photogate trigger start
and end settings” on page ε-18.
SONIC
Specify the trigger threshold value and motion sensor level. See
“To specify the trigger threshold value and motion sensor level” on
page ε-19.
Mic Specify microphone sensitivity. See “To specify microphone
sensitivity” on page ε-17.
[START] key Press w to finalize Trigger Setup and return to the Sampling
Config screen.
ε-17
Configuring the Sampling Setup
• To specify the countdown start time
1. Move the highlighting to “Timer”.
2. Press 1(Time) to display a dialog box for specifying the countdown start time.
3. Input a value in seconds from 1 to 10.
4. Press w to finalize Trigger Setup and return to the Sampling Config screen.
• To specify microphone sensitivity
1. Move the highlighting to “Sense” and then press one of the function keys described
below.
To select this level of microphone sensitivity: Press this key:
Low 1(Low)
Medium 2(Middle)
High 3(High)
2. Press w to finalize Trigger Setup and return to the Sampling Config screen.
• To specify the trigger threshold value and trigger edge type
Perform the following steps when “Time-based Sampling” or ”Fast Sampling” is specified as
the sampling mode.
1. Move the highlighting to “Threshold”.
2. Press 1(EDIT) to display a dialog box for specifying the trigger threshold value, which is
value that data needs to attain before sampling starts.
Sensor assigned to CH1, CH2, CH3 or the SONIC
channel
Measurement unit supported by assigned sensor
3. Input the value you want, and then press w.
4. Move the highlighting to “Edge”.
5. Press one of the function keys described below.
To select this type of edge: Press this key:
Falling 1(Fall)
Rising 2(Rise)
6. Press w to finalize Trigger Setup and return to the Sampling Config screen.
ε-18
Configuring the Sampling Setup
• To configure trigger threshold, trigger start edge, and trigger end edge
settings
Perform the following steps when “Period Sampling” is specified as the sampling mode.
1. Move the highlighting to “Threshold”.
2. Press 1(EDIT) to display a dialog box for specifying the trigger threshold value, which is
value that data needs to attain before sampling starts.
3. Input the value you want.
4. Move the highlighting to “Start to”.
5. Press one of the function keys described below.
To select this type of edge: Press this key:
Falling 1(Fall)
Rising 2(Rise)
6. Move the highlighting to “End Edge”.
7. Press one of the function keys described below.
To select this type of edge: Press this key:
Falling 1(Fall)
Rising 2(Rise)
8. Press w to finalize Trigger Setup and return to the Sampling Config screen.
• To configure Photogate trigger start and end settings
Perform the following steps when CH1 is selected as a Photogate trigger source.
Perform the operation below even while Vernier Photogate is assigned to the SONIC
channel when performing Period Sampling with the EA-200.
1. Move the highlighting to “Start to”.
2. Press one of the function keys described below.
To specify this Photogate status: Press this key:
Photogate closed 1(Close)
Photogate open 2(Open)
3. Move the highlighting to “End Gate”.
4. Press one of the function keys described below.
To specify this Photogate status: Press this key:
Photogate closed 1(Close)
Photogate open 2(Open)
5. Press w to finalize Trigger Setup and return to the Sampling Config screen.
ε-19
Configuring the Sampling Setup
• To specify the trigger threshold value and motion sensor level
1. Move the highlighting to “Threshold”.
2. Press 1(EDIT) to display a dialog box for specifying the trigger threshold value, which is
value that data needs to attain before sampling starts.
3. Input the value you want, and then press w.
4. Move the highlighting to “Level”.
5. Press one of the function keys described below.
To select this type of level: Press this key:
Below 1(Below)
Above 2(Above)
6. Press w to finalize Trigger Setup and return to the Sampling Config screen.
ε-20
Performing Auto Sensor Calibration and Zero Adjustment
6. Performing Auto Sensor Calibration and Zero
Adjustment
You can use the procedures in this section to perform auto sensor calibration and sensor
zero adjustment.
With auto calibration, you can configure applicable interpolation formula slope (Slope) and
y-intercept (Intercept) values for a sensor based on two measured values.
With zero adjustment, you can configure a custom probe y-intercept based on measured
values.
A sensor calibrated with auto calibration or zero adjustment is registered as a custom probe.
Sensor Calibration Screen
1. On the sampling screen, use f and c to move the highlighting to the sensor you want
to auto calibrate or zero adjust.
2. Press 3(CALIB).
This displays a sensor calibration screen like the one shown below.
1(EDIT) ... Select to manually modify the highlighted item.
2(CALIB) … Performs auto sensor calibration.
3(ZERO) … Performs sensor zero adjustment.
6(SET) … Select to assign the calibrated sensor to a channel. This registers the
sensor as a custom probe.
Press J to return to the sampling screen.
Performing Auto Sensor Calibration
Important!
Before performing the operation below, you will need to have two known measured values
on hand.
When inputting reference values in step 3 of the procedure below, input values that were
measured accurately under conditions used for the sampling operations in step 2 of the
procedure. When inputting reference values in step 5 of the procedure below, input values
that were measured accurately under conditions used for the sampling operations in step 4
of the procedure.
k
•
•
k
•
•
ε-21
Performing Auto Sensor Calibration and Zero Adjustment
1. On the sensor calibration screen, press 2(CALIB).
A screen like the one shown below will appear after the first sampling operation starts.
First sampling operation
Real-time display of sampled values
2. After the sampled value stabilizes, hold down w for a few seconds.
This registers the first sampled valued and displays it on the screen. At this time, the
cursor will appear at the bottom of the display, indicating that a reference value can be
input.
3. Input a reference value for the first sample value and then press w.
A screen like the one shown below will appear after the second sampling operation starts
automatically.
Second sampling operation
4. After the sampled value stabilizes, hold down w for a few seconds.
This registers second sampled valued and displays it on the screen. At this time, the
cursor will appear at the bottom of the display, indicating that a reference value can be
input.
5. Input a reference value for the second sample value and then press w.
This returns to the sensor calibration screen.
E-CON4 calculates slope and y-intercept values based on the two input reference values
and automatically configures settings. Automatically calculated values are displayed on
the sensor calibration screen.
Performing Sensor Zero Adjustment
1. On the sensor calibration screen, press 3(ZERO).
A screen like the one shown below will appear after sampling starts.
•
•
•
•
•
•
k
•
ε-22
Performing Auto Sensor Calibration and Zero Adjustment
2. When the sampled value that you want to zero adjust is displayed, press w.
This returns to the sensor calibration screen.
E-CON4 automatically sets a y-intercept value based on the measured value.
Automatically calculated values are displayed on the sensor calibration screen.
Configuring Settings Manually
1. On the sensor calibration screen, use f and c to move the highlighting to the item
whose setting you want to change.
2. Press 1(EDIT).
3. Input the information below for each of the items.
Probe Name ... Sensor name up to 18 characters long. (17 characters long when the
sensor name includes “±”.)
Slope ... Interpolation formula slope (value that specifies constant a of ax+b)
Intercept ... Interpolation formula y-intercept (value that specifies constant b of ax+b)
4. After you finish inputting, press w.
Assigning a Calibrated Sensor to a Channel
1. Perform auto sensor calibration and sensor zero adjustment. (Or configure settings
manually.)
2. On the sensor calibration screen, press 6(SET).
This displays a dialog box like the one shown below.
Number is assigned automatically.
3. Press J.
This assigns the calibrated sensor to the channel and returns to the sampling screen.
The calibrated sensor is stored under the custom probe number shown on the dialog box
above.
•
•
k
k
•
•
•
ε-23
Using a Custom Probe
7. Using a Custom Probe
The sensors shown in the CASIO, Vernier, and CMA sensor lists under “4. Selecting a
Sensor” are E-CON4 mode standard sensors. If you want to sample with a sensor not
included in a list, you must configure it as a custom probe.
Registering a Custom Probe
1. On the sensor selection screen, press 4(CUSTOM).
This displays the custom probe list screen.
If there is no registered custom probe, the message “No Custom Probe” appears on the
display.
2. Press 1(NEW).
This displays a custom probe setup screen like the one shown below.
3. Press 1(EDIT).
4. Input up to 18 characters for the custom probe name and then press w.
This will cause the highlighting to move to “Slope”.
5. Move the highlighting to the setting you want to configure and then press 1(EDIT).
Setting items are described below.
Slope ... Input the interpolation formula slope (value that specifies constant a of ax+b)
Intercept ... Input the interpolation formula y-intercept (value that specifies constant b of
ax+b)
Unit Name ... Input up to eight characters for the unit name.
Warm-up ... Specify the warm-up time.
Type ... Select the sensor type (“0-5V” or “±10V”). Press 4(0-5V) or 5(±10V).
6. Perform auto calibration and zero adjustment of the custom probe as required.
Press 2(CALIB) to perform auto calibration of the custom probe. See “Performing Auto
Sensor Calibration” (page ε-20).
Press 3(ZERO) to perform zero adjustment of the custom probe. See “Performing
Sensor Zero Adjustment” (page ε-21).
k
•
•
•
•
•
•
•
ε-24
Using a Custom Probe
7. After configuring the required settings, press 6(SAVE) or w.
This displays the dialog box shown below.
8. Input the custom probe registration number (1 to 99) and then press w.
This registers the custom probe and returns to the custom probe list screen.
Assigning a Custom Probe to a Channel
1. On the sampling screen, use f and c to select the channel to which you want to
assign the custom probe.
2. Press 1(SENSOR) to display the sensor selection screen.
3. Press 4(CUSTOM).
This displays the custom probe list screen.
4. Use f and c to select the custom probe you want to assign and then press w.
Changing the Settings of a Custom Probe
1. On the custom probe list screen, use f and c to select the custom probe whose
settings you want to change.
2. Press 2(EDIT).
This displays a custom probe setup screen.
3. Perform steps 3 through 6 under “Registering a Custom Probe”.
4. After configuring the required settings, press 6(SAVE) or w.
This returns to the custom probe list screen.
Recalling CMA or Vernier Sensor Settings to Register a Custom Probe
1. On the custom probe list screen, press 4(CMA) or 5(VERNIER).
This displays a sensor list.
2. Use the f and c cursor keys to move the highlighting to the sensor whose settings you
want to use as the basis of the custom probe and then press w.
The name of the selected sensor and its setting information are shown on the custom
probe setup screen.
3. Perform steps 3 through 8 under “Registering a Custom Probe”. However, you will not be
able to change the sensor type.
•
•
k
•
k
•
•
k
•
•
ε-25
Using Setup Memory
8. Using Setup Memory
Data logger setup data (Data Logger settings, sampling mode, assigned sensor, sampling
setup) is stored at the time it is created in a memory area called the “current setup memory
area”. The current contents of the current setup memory area are overwritten whenever you
create other setup data.
You can use setup memory to save the current setup memory area contents to calculator
memory to keep it from being overwritten, if you want.
k Saving a Setup
1. Display the sampling screen you want to save.
2. Press 4(OTHER)2(MEMORY).
This displays the setup memory list.
The message “No Setup-MEM” will appear if there is no setup data stored in memory.
3. Press 2(SAVE).
This displays a setup name input screen.
4. Input up to 18 characters for the setup name and then press w.
This displays a memory number input dialog box.
5. Input a memory number (1 to 99) and then press w.
This returns to the setup memory list.
6. Press J.
This returns to the sampling screen.
Important!
• Since you assign both a setup name and a file number to each setup, you can assign the
same name to multiple setups, if you want.
k Using and Managing Setups in Setup Memory
All of the setups you save are shown in the setup memory list. After selecting a setup in the
list, you can use it to sample data or you can edit it.
• To preview saved setup data
You can use the following procedure to check the contents of a setup before you use it for
sampling.
1. On the
sampling screen, press 4(OTHER)2(MEMORY) to display the setup memory
list.
2. Use the f and c cursor keys to highlight the name of the setup you want.
•
•
•
•
•
•
ε-26
Using Setup Memory
3. Press K(Setup Preview) (or e).
• This displays the preview dialog box.
4. To close the preview dialog box, press J.
• To recall a setup and use it for sampling
Be sure to perform the following steps before starting sampling with a Data Logger.
1. Connect the calculator to a Data Logger.
2. Turn on
Data Logger power.
3. In accordance with the setup you plan to use, connect the proper sensor to the
appropriate Data Logger channel.
4. Prepare the item whose data is to be sampled.
5. On the
sampling screen, press 4(OTHER)2(MEMORY) to display the setup memory
list.
6. Use the f and c cursor keys to highlight the name of the setup you want.
7. Press 1(START).
8. In response to the confirmation message that appears, press 1.
• Pressing w sets up the Data Logger and then starts sampling.
• To clear the confirmation message without sampling, press 6.
Note
• See “Operations during a sampling operation” on page ε-29 for information about
operations you can perform while a sampling operation is in progress.
• To change the name of setup data
1. On the sampling screen, press 4(OTHER)2(MEMORY) to display the setup memory
list.
2. Use the f and c cursor keys to highlight the name of the setup you want.
3. Press 3(RENAME).
• This displays the screen for inputting the setup name.
4. Input up to 18 characters for the setup name, and then press w.
• This changes the setup name and returns to the setup memory list.
• To delete setup data
1. On the sampling screen, press 4(OTHER)2(MEMORY) to display the setup memory
list.
2. Use the f and c cursor keys to highlight the name of the setup you want.
3. Press 4(DELETE).
ε-27
Using Setup Memory
4. In response to the confirmation message that appears, press 1(Yes) to delete the
setup.
• To clear the confirmation message without deleting anything, press 6(No).
• To recall setup data
Recalling setup data stores it in the current setup memory area. After recalling setup data,
you can edit it as required. This capability comes in handy when you need to perform a setup
that is slightly different from one you have stored in memory.
1. On the
sampling screen, press 4(OTHER)2(MEMORY) to display the setup memory
list.
2. Use the f and c cursor keys to highlight the name of the setup you want.
3. Press 5(LOAD).
4. In response to the confirmation message that appears, press 1(Yes) to recall the setup.
• To clear the confirmation message without recalling the setup, press 6(No).
Note
• Recalling setup data replaces any other data currently in the current setup memory area.
However, if there is setup data for a sampling mode that is different from the current mode,
that data will not be overwritten.
ε-28
Starting a Sampling Operation
9. Starting a Sampling Operation
This section describes how to use a setup configured using the E-CON4 mode to start a
Data Logger sampling operation.
k Before getting started...
Be sure to perform the following steps before starting sampling with a Data Logger.
1. Connect the calculator to a Data Logger.
2. Turn on
Data Logger power.
3. In accordance with the setup you plan to use, connect the proper sensor to the
appropriate Data Logger channel.
4. Prepare the item whose data is to be sampled.
k Starting a Sampling Operation
A sampling operation can be started from the sampling screen or the setup memory list.
Here we will show the operation that starts from the sampling screen. See “To recall a setup
and use it for sampling” on page ε-26 for information about starting sampling from the setup
memory list.
• To start sampling
1. Enter the sampling mode you want to use and then press 6(START).
• This displays a sampling start confirmation screen like the one shown below.
2. Press w.
• This sets up the Data Logger using the setup data in the current setup memory area.
• The message “Setting Data Logger...” remains on the display while Data Logger setup
is in progress. You can cancel the setup operation any time this message is displayed
by pressing A.
• The screen shown nearby appears after Data Logger
setup is complete.
ε-29
Starting a Sampling Operation
3. Press w to start sampling.
• The screens that appear while sampling is in progress and after sampling is complete
depend on setup details (sampling mode, trigger setup, etc.). For details, see
“Operations during a sampling operation” below.
• Operations during a sampling operation
Sending a sample start command from the calculator to a Data Logger causes the following
sequence to be performed.
Setup Data Transfer → Sampling Start → Sampling End →
Transfer of Sample Data from the Data Logger to the Calculator
The table on the next page shows how the trigger conditions and sensor type specified in the
setup data affects the above sequence.
ε-30
Starting a Sampling Operation
• The screen shown below appears when CH1~3,
SONIC, or Mic is used as the trigger.
• Time-based Sampling: Interval of 5min or greater
Pressing 1 advances to
“4. Graphing”.
Pressing w there returns to
“3. Sampling”.
Sampled values are saved as
Current Sample Data.
Graph screen does not show all sampled values,
but only a partial preview.
•
Mic & Speaker Mode: Speaker - Sample Data
The following three graph
types can be produced when
Photogate -Pulley is being
used.
1.
Time and distance graph
2.
Time and velocity graph
3.
Time and acceleration graph
Sample values are stored as
List data only.
Starts Samplin
g
Starts Sampling
w1
w
• When Number of Samples = 1
•
When Number of Samples > 1
Input values.
w
Mode
Time-based
Sampling
Fast Sampling
Mic & Speaker
Mode
Period Sampling
1. Data Logger Setup
2. Start Standby 3. Sampling 4. Graphing
w
• The screen shown below appears when CH1~3,
SONIC, or Mic is used as the trigger.
• Time-based Sampling: Interval of 5min or greater
Pressing 1 advances to
“4. Graphing”.
Pressing w there returns to
“3. Sampling”.
Sampled values are saved as
Current Sample Data.
Graph screen does not show all sampled values,
but only a partial preview.
•
Mic & Speaker Mode: Speaker - Sample Data
The following three graph
types can be produced when
Photogate -Pulley is being
used.
1.
Time and distance graph
2.
Time and velocity graph
3.
Time and acceleration graph
Sample values are stored as
List data only.
Starts Samplin
g
Starts Sampling
w1
w
• When Number of Samples = 1
•
When Number of Samples > 1
Input values.
w
Mode
Time-based
Sampling
Fast Sampling
Mic & Speaker
Mode
Period Sampling
1. Data Logger Setup
2. Start Standby 3. Sampling 4. Graphing
w
ε-31
Using Sample Data Memory
10. Using Sample Data Memory
Performing a Data Logger sampling operation from the E-CON4 mode causes sampled
results to be stored in the “current data area” of E-CON4 memory. Separate data is saved
for each channel, and the data for a particular channel in the current data area is called that
channel’s “current data”.
Any time you perform a sampling operation, the current data of the channel(s) you use is
replaced by the newly sampled data. If you want to save a set of current data and keep it
from being replaced by a new sampling operation, save the data in sample data memory
under a different file name.
k Managing Sample Data Files
• To save current sample data to a file
1. On the sampling screen, press 4(OTHER)1(GRAPH).
• This displays the Graph Mode screen.
Graph Mode Screen
• For details about the Graph Mode screen, see “Using the Graph Analysis Tools to
Graph Data” (page ε-33).
2. Press 2(DATA).
• This displays the Sampling Data List screen.
List of current data files
“cd” stands for “current data”. The text on
the right side of the colon indicates the
channel name.
Sampling Data List Screen
3. Use the f and c cursor keys to move the highlighting to the current data file you want
to save, and then press 2(SAVE).
• This displays the screen for inputting a data name.
ε-32
Using Sample Data Memory
4. Enter up to 18 characters for the data file name, and then press w.
• This displays a dialog box for inputting a memory number.
5. Enter a memory number in the range of 1 to 99, and then press w.
• This saves the sample data at the location specified by the memory number you input.
The sample data file you save is
indicated on the display using the format:
<memory number>:<file name>.
• If you specify a memory number that is already being used to store a data file, a
confirmation message appears asking if you want to replace the existing file with the
new data file. Press 1 to replace the existing data file, or 6 to return to the memory
number input dialog box in step 4.
6. To return to the sampling screen, press J twice.
Note
• You could select another data file besides a current data file in step 3 of the above
procedure and save it under a different memory number. You do not need to change the
file’s name as long as you use a different file number.
ε-33
Using the Graph Analysis Tools to Graph Data
11. Using the Graph Analysis Tools to Graph
Data
Graph Analysis tools make it possible to analyze graphs drawn from sampled data.
k Accessing Graph Analysis Tools
You can access Graph Analysis tools using either of the two methods described below.
• Accessing Graph Analysis tools from the Graph Mode screen, which is displayed by
pressing 4(OTHER)1(GRAPH) on the sampling screen
Graph Mode Screen
• The sampling screen appears after you perform a sampling operation. Press
4(OTHER)1(GRAPH) at that time.
• When you access Graph Analysis tools using this method, you can select from among a
variety of other Analysis modes. See “Selecting an Analysis Mode and Drawing a Graph”
(page ε-34) for more information about the other Analysis modes.
• Accessing Graph Analysis tools from the screen of a graph drawn after a sampling
operation is executed from the sampling screen (Time-based Sampling, Fast
Sampling, Mic & Speaker Mode - Microphone)
Graph Screen
• In this case, data is graphed after the sampling operation is complete, and the calculator
accesses Graph Analysis tools automatically. See “Graph Screen Key Operations” on
page ε-37.
ε-34
Using the Graph Analysis Tools to Graph Data
k Selecting an Analysis Mode and Drawing a Graph
This section contains a detailed procedure that covers all steps from selecting an analysis
mode to drawing a graph.
Note
• Step 4 through step 7 are not essential and may be skipped, if you want. Skipping any step
automatically applies the initial default values for its settings.
• If you skip step 2, the default analysis mode is the one whose name is displayed in the top
line of the Graph Mode screen.
• To select an analysis mode and draw a graph
1. On the sampling screen, press 4(OTHER)1(GRAPH).
• This displays the Graph Mode screen.
2. Press 3(MODE), and then select the analysis mode you want from the menu that
appears.
To do this: Perform this menu
operation:
To select this
mode:
Graph three sets of sampled data
simultaneously [Norm] Graph Analysis
Graph sampled data along with its first
and second derivative graph [diff] d/dt & d2/dt2
Display the graphs of different sampled
data in upper and lower windows for
comparison
[COMPARE] → [GRAPH] Compare Graph
Output sampled data from the speaker,
displaying graph of the raw data in
the upper window and the output
waveform in the lower window (EA-200
only)
[COMPARE] → [Sound] Compare Sound
Display the graph of sampled data
in the upper window and its first
derivative graph in the lower window
[COMPARE] → [d/dt] Compare d/dt
Display the graph of sampled data
in the upper window and its second
derivative graph in the lower window
[COMPARE] → [d2/dt2]Compare d2/dt2
• The name of the currently selected mode appears in the top line of the Graph Mode
screen.
Analysis mode name
ε-35
Using the Graph Analysis Tools to Graph Data
3. Press 2(DATA).
• This displays the Sampling Data List screen.
4. Specify the sampled data for graphing.
a. Use the f and c cursor keys to move the highlighting to the name of the sampled
data file you want to select, and then press 1(ASSIGN) or w.
• This returns to the Graph Mode screen, which shows the name of the sample data file
you selected.
Graph on/off indicator Sample data file name
Name of sensor used for sampling
Graph Mode Screen
b. Repeat step a above to specify sample data files for other graphs, if there are any.
• If you select “Graph Analysis” as the analysis mode in step 2, you must specify
sample data files for three graphs. If you select “Compare Graph” as the analysis
mode in step 2, you must specify sample data files for two graphs. With other modes,
you need to specify only one sample data file.
• For details about Sampling Data List screen operations, see “Using Sample Data
Memory” (page ε-31).
5. Turn on graphing for each of the graphs listed on the Graph Mode screen.
a. On the Graph Mode screen, use the f and c cursor keys to select a graph, and
then press 1(SELECT) to toggle graphing on or off.
Graphing turned off.
Graphing turned on.
b. Repeat step a to turn each of the graphs listed on the Graph Mode screen on or off.
6. Select the graph style you want to use.
a. On the Graph Mode screen, use the f and c cursor keys to move the highlighting
to the graph (Gph1, Gph2, etc.) whose style you want to specify, and then press
4(STYLE). This will cause the function menu to change as shown below.
ε-36
Using the Graph Analysis Tools to Graph Data
b. Use the function keys to specify the graph style you want.
To specify this graph style: Press this key:
Line graph with dot ( • ) data markers 1()
Line graph with square ( ) data markers 2()
Line graph with X (×) data markers 3()
Scatter graph with dot ( • ) data markers 4()
Scatter graph with square ( ) data markers 5()
Scatter graph with X (×) data markers 6( )
c. Repeat a and b to specify the style for each of the graphs on the Graph Mode screen.
7. On the Graph Mode screen, press 6(DRAW) or w.
• This draws the graph(s) in accordance with the settings you configured in step 2
through step 6.
Graph Screen
• When a Graph screen is on the display, the function keys provide you with zooming and
other capabilities to aid in graph analysis.
For details about Graph screen function key operations, see the following section.
• To deselect sampled data assigned for graphing on the Graph Mode screen
1. On the Graph Mode screen, use the f and c cursor keys to move the highlighting to
the graph (Gph1, Gph2, etc.) whose sampled data you want to deselect.
2. Press 5(DELETE).
• This will deselect sample data assigned to the highlighted graph.
ε-37
Graph Analysis Tool Graph Screen Operations
12. Graph Analysis Tool Graph Screen
Operations
This section explains the various operations you can perform on the graph screen after
drawing a graph.
You can perform these operations on a graph screen produced by a sampling operation,
or by the operation described under “Selecting an Analysis Mode and Drawing a Graph” on
page ε-34.
k Graph Screen Key Operations
On the graph screen, you can use the keys described in the table below to analyze (CALC)
graphs by reading data points along the graph (Trace) and enlarging specific parts of the
graph (Zoom).
Key Operation Description
!1(TRACE)
Displays a trace pointer on the graph along with the coordinates of
the current cursor location. Trace can also be used to obtain the
periodic frequency of a specific range on the graph and assign it
to a variable. See “Using Trace” on page ε-38.
!2(ZOOM)
Starts a zoom operation, which you can use to enlarge or reduce
the size of the graph along the x-axis or the y-axis. See “Using
Zoom” on page ε-39.
!3(V-WIN)
Displays a function menu of special View Window commands for
the E-CON4 mode graph screen.
For details about each command, see “Configuring View Window
Parameters” on page ε-47.
!4(SKETCH)
Displays a menu that contains the following commands: Cls, Plot,
F-Line, Text, PEN, Vertical, and Horizontal. For details about
each command, see “Drawing Dots, Lines, and Text on the Graph
Screen (Sketch)” on page 5-50.
K1(PICTURE)
Saves the currently displayed graph as a graphic image. You can
recall a saved graph image and overlay it on another graph to
compare them. For details about these procedures, see “Saving
and Recalling Graph Screen Contents” on page 5-20.
K2(LISTMEM)
Displays a menu of functions for saving the sample values in a
specific range of a graph to a list. See “Transforming Sampled
Data to List Data” on page ε-40.
K3(EDIT)
Displays a menu of functions for zooming and editing a particular
graph when the graph screen contains multiple graphs. See
“Working with Multiple Graphs” on page ε-44.
K4(CALC)
Displays a menu that lets you transform a sample result graph to a
function using Fourier series expansion, and to perform regression
to determine the tendency of a graph. See “Using Fourier Series
Expansion to Transform a Waveform to a Function” on page ε-41,
and “Performing Regression” on page ε-42.
ε-38
Graph Analysis Tool Graph Screen Operations
Key Operation Description
K5(Y=fx)
Displays the graph relation list, which lets you select a Y=f(x)
graph to overlay on the sampled result graph. See “Overlaying a
Y=f(x) Graph on a Sampled Result Graph” on page ε-43.
K6(SPEAKER)
Starts an operation for outputting a specific range of a sound data
waveform graph from the speaker (EA-200 only). See “Outputting
a Specific Range of a Graph from the Speaker” on page ε-46.
k Scrolling the Graph Screen
Press the cursor keys while the graph screen is on the display scrolls the graph left, right, up,
or down.
Note
• The cursor keys perform different operations besides scrolling while a trace or graph
operation is in progress. To perform a graph screen scroll operation in this case, press J
to cancel the trace or graph operation, and then press the cursor keys.
k Using Trace
Trace displays a crosshair pointer on the displayed graph along with the coordinates of the
current cursor position. You can use the cursor keys to move the pointer along the graph.
You can also use trace to obtain the periodic frequency value for a particular range, and
assign the range (time) and periodic frequency values in separate Alpha memory variables.
• To use trace
1. On the graph screen, press !1(TRACE).
• This causes a trace pointer to appear on the graph.
The coordinates of the current trace pointer location
are also shown on the display.
2. Use the d and e cursor keys to move the trace pointer along the graph to the location
you want.
• The coordinate values change in accordance with the trace pointer movement.
• You can exit the trace pointer at any time by pressing J.
• To obtain the periodic frequency value
1. Use the procedure under “To use trace” above to start a trace operation.
2. Move the trace pointer to the start point of the range whose periodic frequency you want
to obtain, and then press w.
ε-39
Graph Analysis Tool Graph Screen Operations
3. Move the trace pointer to the end point of the range whose periodic frequency you want
to obtain.
• This causes the period and periodic frequency value
at the start point you selected in step 2 to appear
along the bottom of the screen.
4. Press w to assign the period and periodic frequency values to Alpha memory variables.
• This displays a dialog box for specifying variable
names for [Period] and [Frequency] values.
• The initial default variable name settings are “S” for
the period and “H” for the periodic frequency. To
change to another variable name, use the up and
down cursor keys to move the highlighting to the item
you want to change, and then press the applicable
letter key.
5. After everything is the way you want, press w.
• This stores the values and exits the trace operation.
• For details about using Alpha memory, see Chapter 2 of this manual.
k Using Zoom
Zoom lets you enlarge or reduce the size of the graph along the x-axis or the y-axis.
Note
• When there are multiple graphs on the screen, the procedure below zooms all of them.
For information about zooming a particular graph when there are multiple graphs on the
screen, see “Working with Multiple Graphs” on page ε-44.
• To zoom the graph screen
1. On the graph screen, press !2(ZOOM).
• This causes a magnifying glass cursor ( ) to appear
in the center of the screen.
2. Use the cursor keys to move the magnifying glass cursor to the location on the screen
that you want at the center of the enlarged or reduced screen.
ε-40
Graph Analysis Tool Graph Screen Operations
3. Press w.
• This causes the magnifying glass to disappear and enters the zoom mode.
• The cursor keys perform the following operations in the zoom mode.
To do this: Press this cursor key:
Enlarge the graph image horizontally e
Reduce the size of the graph image horizontally d
Enlarge the graph image vertically f
Reduce the size of the graph image vertically c
4. To exit the zoom mode, press J.
k Transforming Sampled Data to List Data
Use the following procedure to transform the sampled data in a specific range of a graph into
list data.
• To transform sampled data to list data
1. On the graph screen, press K, and then 2(LISTMEM).
• This displays the LISTMEM menu.
2. Press 2(SELECT).
• This displays the trace pointer for selecting the range on the graph.
3. Move the trace pointer to the start point of the range
you want to convert to list data, and then press w.
4. Move the trace pointer to the end point of the range you want to convert to list data, and
then press w.
• This displays a dialog box for specifying the lists where you want to store the time data
and the sampled data.
→
• The initial default lists are List 1 for the time and List 2 for sample data. To change to
another list (List 1 to List 26), use the up and down cursor keys to move the highlighting
to the list you want to change, and then input the applicable list number.
ε-41
Graph Analysis Tool Graph Screen Operations
5. After everything is the way you want, press w.
• This saves the lists and the message “Complete!” appears. Press w to return to the
graph screen.
• For details about using list data, see Chapter 3 of this manual.
Note
• Pressing 1(All) in place of 2(SELECT) in step 2 converts the entire graph to list data. In
this case, the “Store Sample Data” dialog box appears as soon as you press 1(All).
k Using Fourier Series Expansion to Transform a Waveform to a
Function
Fourier series expansion is effective for studying sounds by expressing them as functions.
The procedure below assumes that there is a graph of sampled sound data already on the
graph screen.
• To perform Fourier series expansion
1. On the graph screen, press K, and then 4(CALC).
• The CALC menu appears at the bottom of the
display.
2. Press 1(FOURIE).
• This displays the trace pointer for selecting the graph range.
3. Move the trace pointer to the start point of the range for
which you want to perform Fourier series expansion,
and then press w.
4. Move the trace pointer to the end point of the range for which you want to perform Fourier
series expansion, and then press w.
• This displays a dialog box for specifying the start degree of the Fourier series.
→
ε-42
Graph Analysis Tool Graph Screen Operations
5. Input a value in the range of 1 to 99, and then press w.
• This displays a dialog box for inputting the degree of
the Fourier series.
6. Input a value in the range of 1 to 10, and then press w.
• The graph relation list appears with the calculation
result.
7. Pressing 6(DRAW) here graphs the function.
• This lets you compare the expanded function graph
and the original graph to see if they are the same.
Note
• When you press 6(DRAW) in step 7, the graph of the result of the Fourier series
expansion may not align correctly with the original graph on which it is overlaid. If this
happens, shift the position the original graph to align it with the overlaid graph.
For information about how to move the original graph, see “To move a particular graph on
a multi-graph display” (page ε-45).
k Performing Regression
You can use the procedure below to perform regression for a range specified using the trace
pointer. All of the following regression types are supported: Linear, Med-Med, Quadratic,
Cubic, Quartic, Logarithmic, Exponential, Power, Sine, and Logistic.
For details about these regression types, see Chapter 6 of this manual.
The following procedure shows how to perform quadratic regression. The same general
steps can also be used to perform the other types of regression.
ε-43
Graph Analysis Tool Graph Screen Operations
• To perform quadratic regression
1. On the graph screen, press K, and then 4(CALC).
• The CALC menu appears at the bottom of the display.
2. Press 5(X2).
• This displays the trace pointer for selecting the range
on the graph.
3. Move the trace pointer to the start point of the range for which you want to perform
quadratic regression, and then press w.
4. Move the trace pointer to the end point of the range for which you want to perform
quadratic regression, and then press w.
• This displays the quadratic regression calculation
result screen.
5. Press 6(DRAW).
• This draws a quadratic regression graph and
overlays it over the original graph.
• To delete the overlaid quadratic regression graph,
press !4(SKETCH) and then 1(Cls).
k Overlaying a Y=f(x) Graph on a Sampled Result Graph
You can use the E-CON4 mode to graph equations based on the form Y=f(x). From the
graph screen, press K5(Y=fx) to display the graph relation list screen. From there,
operations are identical to those in the Graph mode.
Note
• The data on the graph relation list screen is shared with the Graph mode. Note, however,
that only Y= type graphs can be used in the E-CON4 mode. Because of this, calling up
the graph relation list screen from the E-CON4 mode will display a “Y” (Y= type) item for
function menu key 3. Also, 5(MODIFY) is not displayed, because it is not used in the
E-CON4 mode.
ε-44
Graph Analysis Tool Graph Screen Operations
k Working with Multiple Graphs
The procedures in this section explain how you can zoom or move a particular graph when
there are multiple graphs on the display.
• To zoom a particular graph on a multi-graph display
1. When the graph screen contains multiple graphs, press K, and then 3(EDIT).
• The EDIT menu appears at the bottom of the display.
2. Press 1(ZOOM).
• This displays only one of the graphs that were
originally on the graph screen.
3. Use the f and c cursor keys to cycle through the graphs until the one you want is
displayed, and then press w.
• This enters the zoom mode and causes all of the
graphs to reappear, along with a magnifying glass
cursor ( ) in the center of the screen.
4. Use the cursor keys to move the magnifying glass cursor to the location on the screen
that you want at the center of the enlarged or reduced screen.
ε-45
Graph Analysis Tool Graph Screen Operations
5. Press w.
• This causes the magnifying glass to disappear and enters the zoom mode.
• The cursor keys perform the following operations in the zoom mode.
To do this: Press this cursor key:
Enlarge the graph image horizontally e
Reduce the size of the graph image horizontally d
Enlarge the graph image vertically f
Reduce the size of the graph image vertically c
→
6. To exit the zoom mode, press J.
• To move a particular graph on a multi-graph display
1. When the graph screen contains multiple graphs, press K, and then 3(EDIT).
• This displays the EDIT menu.
2. Press 2(MOVE).
• This displays only one of the graphs that were originally on the graph screen.
3. Use the f and c cursor keys to cycle through the graphs until the one you want is
displayed, and then press w.
• This enters the move mode and causes all of the graphs to reappear.
4. Use the d and e cursor keys to move the graph left and right, or the f and c
cursor keys to move the graph up and down.
→
5. To exit the move mode, press J.
ε-46
Graph Analysis Tool Graph Screen Operations
k Outputting a Specific Range of a Graph from the Speaker
(EA-200 only)
Use the following procedure to output a specific range of a sound data waveform graph from
the speaker.
• To output a graph from the speaker
1. On the graph screen, press K, and then 6(SPEAKER).
• This displays the trace pointer for selecting the range
on the graph.
2. Move the trace pointer to the start point of the range you want to output from the speaker,
and then press w.
3. Move the trace pointer to the end point of the range you want to output from the speaker,
and then press w.
• After you specify the start point and end point, an output frequency dialog box shown
below appears on the display.
→
4. Input a percent value for the output frequency value you want.
• The output frequency specification is a percent value. To output the original sound as-is,
specify 100%. To raise the original sound by one octave, input a value of 200%. To
lower the original sound by one octave, input a value of 50%.
5. After inputting an output frequency value, press w.
• This outputs the waveform between the start point and end point from the EA-200
speaker.
• If the sound you configured cannot be output for some reason, the message “Range
Error” will appear. If this happens, press J to scroll back through the previous setting
screens and change the setup as required.
6. To terminate sound output, press the EA-200 [START/STOP] key.
7. Press w.
• This displays a screen like the one shown nearby.
ε-47
Graph Analysis Tool Graph Screen Operations
8. If you want to retry output from the speaker, press 1(Yes). To exit the procedure and
return to the graph screen, press 6(No).
• Pressing 1(Yes) returns to the “Output Frequency” dialog box. From there, repeat the
above steps from step 4.
k Configuring View Window Parameters
Pressing !3(V-Window) while the graph screen is on the display displays a View
Window function key menu along the bottom of the display.
Press the function key that corresponds to the View Window parameter you want to
configure.
Function Key Description
1(Auto)
Automatically applies the following View Window parameters.
Y-axis Elements: In accordance with screen size
X-axis Elements: In accordance with screen size when 1 data item
equals 1 dot; 1 data equals 1 dot in other cases
2(FULL) Resizes the graph so all of it fits in the screen.
3(Y) Resizes the graph so all of it fits in the screen along the Y-axis,
without changing the X-axis dimensions.
4(UNIT)
Specifies the unit of the numeric axis grid displayed by the E-CON
Axes setting of the Setup Screen.
1(μsec): microseconds
2(msec): milliseconds
3(Sec): seconds
4(DHMS): days, hours, minutes, seconds (1 day, 2 hours, 30
minutes, 5 seconds = 1d2h30m5s)
5(Auto): Auto selection
5(CHANGE) Toggles display of the source data on the graph screen on and off.
To exit the View Window function key menu and return to the standard function key menu,
press J.
ε-48
Calling E-CON4 Functions from an eActivity
13. Calling E-CON4 Functions from an eActivity
You can call E-CON4 functions from an eActivity by including an “E-CON strip” in the
eActivity file. The following describes each of the two available E-CON strips.
• E-CON Top strip
This strip calls the Time-based Sampling screen. This strip provides access to almost
all executable functions, including detailed Data Logger setup and sampling execution;
graphing and Graph Analysis Tools, etc.
Note
• Using an E-CON Top strip to configure a setup causes the setup information to be
registered in the applicable strip. This means that the next time you open the strip,
sampling can be performed in accordance with the previously configured setup
information.
• E-CON Result strip
This strip graphs sampled data that is recorded in the strip. The sampled data is
recorded to the strip the first time the strip is executed.
• E-CON Strip Memory Capacity Precautions
• The memory capacity of each E-CON strip is 23 KB. An error will occur if you perform
an operation that causes this capacity to be exceeded. Particular care is required
when handling a large number of samples, which can cause memory capacity to be
exceeded.
• Always make sure that FFT Graph is turned off whenever performing sampling with the
microphone. Leaving FFT Graph turned on cause memory capacity to be exceeded.
• If an error occurs, press !a(') to return to the eActivity workspace screen and
perform the procedure again.
• For information about checking the memory usage of each strip, see “To display the
strip memory usage screen” on page 10-21.
For details about eActivity operations, see Chapter 10 of this manual.
Manufacturer:
CASIO COMPUTER CO., LTD.
6-2, Hon-machi 1-chome
Shibuya-ku, Tokyo 151-8543, Japan
Responsible within the European Union:
Casio Europe GmbH
Casio-Platz 1
22848 Norderstedt, Germany
www.casio-europe.com
CASIO COMPUTER CO., LTD.
6-2, Hon-machi 1-chome
Shibuya-ku, Tokyo 151-8543, Japan
SA1703-A
© 2017 CASIO COMPUTER CO., LTD.

Navigation menu