JBL My View: TI NSpire CX SS Guidebook NO

User Manual: JBL View: TI-Nspire™ CX / TI-Nspire™ CX CAS Student Software Guidebook

Open the PDF directly: View PDF PDF.
Page Count: 528 [warning: Documents this large are best viewed by clicking the View PDF Link!]

CX Programvare
Guidebok
Denne guideboken gjelder for TI-Nspire™ -programvareversjon 4.5. For å få den nyeste
versjonen av dokumentasjonen, gå til education.ti.com/go/download.
Viktig Informasjon
Dersom ikke annet er uttrykkelig nevnt i Lisensen som finnes vedlagt programmet, gir
ikke Texas Instruments noen garanti, verken uttrykt eller underforstått, herunder, men
ikke begrenset til noen impliserte garantier for salgbarhet og egnethet for et bestemt
formål, med hensyn til noen som helst programmer eller bokmaterialer som kun er
tilgjengelig på et ”som det er”-grunnlag. Ikke i noen tilfeller kan Texas Instruments bli
holdt ansvarlig overfor noen for spesielle, indirekte, tilfeldige eller følgeskader i
forbindelse med eller som et resultat av anskaffelsen eller bruken av disse
materialene. Texas Instruments’ eneste og eksklusive ansvar, uten hensyn til
aksjonsformen, kan ikke overstige den summen som er blitt fremsatt i lisensen for
programmet. I tillegg kan ikke Texas Instruments bli holdt ansvarlig for noen krav av
noe slag mot bruken av disse materialene av en annen part.
Lisens
Se fullstendig lisens installert i C:\Program Files\TI Education\<TI-Nspire™ Product
Name>\license.
Adobe®, Adobe® Flash®, Apple®, Blackboard™, Chrome®, Excel®, Google®, Firefox®,
Internet Explorer®, Java™, JavaScript®, Mac®, Microsoft®, Mozilla®, PowerPoint®,
Safari®, SMART® Notebook, Vernier DataQuest™, Vernier EasyLink®, Vernier
EasyTemp®, VernierGo!Link®, VernierGo!Motion®, VernierGo!Temp®, Windows®, og
Windows® XP er varemerker for sine respektive eiere.
© 2006 - 2017 Texas Instruments Incorporated
ii
Innhold
Viktig Informasjon ii
Komme i gang med TI-Nspire™ CX Student Software 1
Bruke startskjermbildet 1
Utforske arbeidsområdet Dokumenter 2
Endre språk 3
Bruke dokumentarbeidsområdet 5
Utforske arbeidsområdet Dokumenter 5
Bruke dokumentverktøykassen 5
Utforske dokumentverktøy 6
Utforske Sidesortering 6
Utforske TI-SmartView™-funksjonen 7
Utforske Innholdsutforsker 9
Utforske hjelpefunksjoner 10
Bruke arbeidsområdet 12
Endre dokumentinnstillinger 13
Endre innstillinger for Grafer og geometri 14
Arbeide med tilkoblede grafregnere 17
Administrere filer på en tilkoblet grafregner 17
Søke etter operativsystemoppdateringer 19
Installere en OS-oppdatering 20
Arbeide med TI-Nspire™-dokumenter 23
Opprette et nytt TI-Nspire™-dokument 23
Åpne et eksisterende dokument 24
Lagre TI-Nspire™-dokumenter 25
Slette dokumenter 26
Lukke dokumenter 26
Formatere tekst i dokumenter 27
Bruke farger i dokumenter 28
Angi sidestørrelse og dokument Forhåndsvisning 29
Arbeide med flere dokumenter 30
Arbeide med applikasjoner 31
Velge og flytte sider 34
Arbeide med oppgaver og sider 37
Skrive ut dokumenter 39
Vise dokumentegenskaper og informasjon om opphavsrett 40
iii
iv
Arbeide med PublishView™ dokumenter 43
Opprette et nytt PublishView- dokument 43
Lagre PublishView™ dokumenter 48
Utforske dokumentarbeidsområdet 49
Arbeide med PublishView™ elementer 52
Arbeide med TI-Nspire™ applikasjoner 58
Arbeide med oppgaver 61
Organisere PublishView™ ark 63
Bruke zoom 69
Legge til tekst i et PublishView™ dokument 69
Bruke hyperlenker i PublishView™ dokumenter 71
Arbeide med bilder 77
Arbeide med videofiler 79
Konvertere dokumenter 80
Skrive ut PublishView™ dokumenter 82
Arbeide med øktgrupper 85
Opprette en ny øktgruppe 85
Legge til filer i en øktgruppe 86
Åpne en øktgruppe 88
Administrere filer i en øktgruppe 88
Administrere øktgrupper 90
Pakke øktgrupper 93
Sende en øktgruppe per e-post 93
Sende øktgrupper til tilkoblede grafregnere 94
Ta skjermdump 95
Åpne skjermdump 95
Bruke Ta skjermdump av side 95
Bruke Ta skjermdump av valgt grafregner 96
Vise skjermdump 97
Lagre skjermdump av sider og skjermbilder 98
Kopiere og lime inn et skjermbilde 99
Ta skjermdump i grafregnermodus 100
Arbeide med bilder 103
Arbeide med bilder i programvaren 103
Svare på spørsmål 107
Forstå verktøylinjen i spørsmål 107
Typer av spørsmål 107
Svare på hurtigtestspørsmål 108
Sende inn svar 110
Kalkulator-applikasjonen 111
Legge inn og behandle matematiske uttrykk 112
CAS: Arbeide med måleenheter 119
Bruk av enhetskonverteringsassistenten 121
Konverteringskategorier og enheter 124
Arbeide med variabler 127
Opprette brukerdefinerte funksjoner og programmer 127
Redigere Kalkulator-uttrykk 132
Finansielle beregninger 133
Arbeide med Kalkulator-loggen 134
Bruke variabler 139
Kople verdier på sider 139
Opprette variabler 139
Bruke (kople sammen) variabler 144
Gi navn til variabler 145
Justere variabelverdier med en Skyvelinje 147
Låse og låse opp variabler 149
Fjerne en koplet variabel 152
Graf-applikasjon 153
Dette må du vite 154
Tegne funksjonsgrafer 156
Manipulere funksjoner ved å dra 157
Spesifisere en funksjon med begrensninger idefinisjonsmengden 159
Finne interessepunkter på en funksjonsgraf 160
Tegne grafen for et funksjonssett 163
Tegne grafen til ligninger 164
Graftegne kjeglesnitt 164
Grafisk fremstilling av relasjoner 167
Tegne grafen til parametriske ligninger 170
Tegne grafen til polare ligninger 170
Bruke tekstverktøyet til å tegne grafen ligninger 171
Tegne spredningsdiagrammer 173
Plotte sekvenser (følger) 174
Tegne grafen til differensialligninger 176
Vise tabeller fra applikasjonen Grafer 180
Redigere relasjoner 180
Tilgang til grafhistorikk 182
Zoome/reskalere arbeidsområdet i Grafer 183
v
vi
Tilpasse arbeidsområdet Grafer 184
Skjule og vise elementer i applikasjonen Grafer 186
Betingede attributter 187
Beregne et begrenset område 189
Spore grafer eller plott 190
Introduksjon til geometriske objekter 192
Opprette punkter og linjer 194
Opprette geometriske figurer 199
Opprette figurer ved bruk av bevegelser (MathDraw) 204
Grunnleggende om å arbeide med objekter 207
Måle objekter 210
Transformere objekter 216
Utforske med geometrisk konstruksjonsverktøy 219
Animere punkter på objekter 224
Justere variabelverdier med en Skyvelinje 225
Merke (identifisere) koordinatene for et punkt 227
Vise ligningen for et geometrisk objekt 228
Bruke Kalkulator-verktøy 229
3D-grafer 231
Tegne grafen til 3D-funksjoner 231
Tegne grafen til 3D-parametriske ligninger 232
Rotere 3D-visningen 233
Redigere en 3D-graf 234
Tilgang til grafhistorikk 234
Endre utseendet på en 3D-graf 235
'Vise og skjule 3D-grafer 236
Tilpasse området for 3D-visning 236
Sporing i 3D-visning 238
Eksempel: Opprette en animert 3D-graf 239
Geometriapplikasjon 241
Dette må du vite 241
Introduksjon til geometriske objekter 244
Opprette punkter og linjer 246
Opprette geometriske figurer 251
Opprette figurer ved bruk av bevegelser (MathDraw) 256
Grunnleggende om å arbeide med objekter 259
Måle objekter 262
Transformere objekter 268
Utforske med geometrisk konstruksjonsverktøy 271
Bruke Geometri-sporing 276
Betingede attributter 277
Skjule objekter i applikasjonen Geometri 278
Tilpasse arbeidsområdet Geometri 279
Animere punkter på objekter 280
Justere variabelverdier med en Skyvelinje 281
Bruke Kalkulator-verktøy 283
Applikasjonen Lister&regneark 287
Opprette og dele regnearkdata som lister 288
Opprette regnearkdata 290
Navigere i et regneark 293
arbeide med celler 294
Arbeide med datarader og datakolonner 298
Sortere data 301
Generere kolonner med data 302
Graftegning av regnearkdata 306
Utveksle data med annen programvare 310
LS_Hente data fra Grafer&geometri 312
Bruke tabelldata for statistisk analyse 315
Beskrivelser av statistiske inndata 316
Statistiske beregninger 317
Fordelinger 322
Konfidensintervaller 328
Stat tester 330
Arbeide med funksjonstabeller 334
Applikasjonen Data&statistikk 337
Grunnleggende operasjoner i Data og statistikk 338
Oversikt over rådata og oppsummeringsdata 342
Arbeide med numeriske plottyper 343
Arbeide med typer avkategoriplott 352
Utforske data 359
Bruke verktøyene Vindu/Zoom 369
Tegne funksjonsgrafer 370
Bruke Spore punkt 376
Tilpasse arbeidsområdet 377
Justere variabelverdier med en Skyvelinje 378
Inferensiell statistikk 380
Notat-applikasjonen 383
Bruke sjabloner i Notater 384
Formatere tekst i Notater 385
vii
viii
Bruke farge i Notater 386
Sette inn bilder 387
Sette inn elementer på en side i Notater 387
Sette inn kommentarer 388
Sette inn geometrisk figursymboler 388
Legge inn matematiske uttrykk i Notat-tekst 389
Behandleog tilnærme matematiske uttrykk 390
Bruk av matematiske handlinger 392
Graftegning fra Notater og Kalkulator 394
Sette inn kjemiske ligninger i Notater 396
Deaktivere matematiske uttrykksbokser 397
Endre attributtene til matematiske uttrykksbokser 398
Bruke beregninger i Notater 398
Utforske Notater ved eksempler 400
Datainnsamling 405
Dette må du vite 406
Om innsamlingsenheter 407
Koble til sensorer 411
Sette opp en frakoblet sensor 412
Endre sensorinnstillinger 413
Samle inn data 415
Bruke datamarkører for å kommentere data 419
Samle inn data med en fjerninnsamlingsenhet 422
Oppsett av sensor for automatisk utløsning 424
Samle inn og administrere datasett 426
Bruke sensordata i programmer 428
Samle inn sensordata med RefreshProbeVars 429
Analysere innsamlede data 431
Vis innsamlede data i grafvisning 437
Vis innsamlede data i tabellvisning 438
Tilpasse grafen for innsamlede data 443
Stryking og gjenoppretting av data 452
Repetere datainnsamlingen 452
Justere derivertinnstillinger 454
Tegne et prediktivt plott 455
Bruke bevegelsestilpasning 456
Skriv ut innsamlede data 456
Kontrollprogrammer 459
Opprette et kontrollprogram 459
Legge til et kontrollprogram 459
Lagre et kontrollprogram 462
Biblioteker 463
Hva er et bibliotek? 463
Opprette hurtigtaster til bibliotekobjekter 463
Private og felles bibliotekobjekter 464
Bruke bibliotekobjekter 465
Lage snarveier til bibliotekobjekter 466
Inkluderte biblioteker 466
Gjenopprette et inkludert bibliotek 467
Komme i gang med Program Editor 469
Definere et program eller en funksjon 470
Vise et program eller en funksjon 473
Åpne en funksjon eller et program for redigering 473
Importere et program fra et bibliotek 474
Opprette en kopi av en funksjon eller et program 474
Gi nytt navn til et program eller en funksjon 474
Endre tilgangsnivået til biblioteket 475
Finne tekst 475
Finne og erstatte tekst 476
Lukke aktuell funksjon eller program 476
Kjøre programmer og behandle funksjoner 476
Lese verdier inn i et program 479
Vise informasjon 481
Bruke lokale variabler 482
Forskjeller mellom funksjoner og programmer 483
Kalle opp et program fra et annet 484
Kontrollere flyten i en funksjon eller et program 485
Bruke If, Lbl og Goto for å kontrollere programflyt 486
Bruke loop for å gjenta en gruppe med kommandoer 488
Endre modusinnstillinger 491
Løse håndteringsfeil og feil i programmer 492
Bruke TI-SmartView™-emulator 493
Åpne TI-SmartView™-emulatoren 493
Velge et tastatur 494
Velge et visningsalternativ 494
Arbeide med den emulerte grafregneren 495
Bruke pekeplaten 496
Bruk klikkplaten 496
Bruke innstillinger og status 497
ix
x
Endre valg for TI-SmartView™ 497
Arbeide med dokumenter 499
Bruke Skjermdump 499
Skrive Lua-skript 501
Oversikt over Skripteditor 501
Utforske grensesnittet for Skripteditor 501
Bruke verktøylinjen 502
Sette inn nye skript 504
Redigere skript 505
Endre visningsalternativer 506
Angi minste API-nivå 506
Lagre skriptprogram 506
Behandle bilder 507
Angi skript-tillatelser 509
Feilsøke skript 509
Bruke Hjelp-menyen 511
Aktivere programvarelisensen din 511
Registrere produktet 513
Laste ned den nyeste håndboken 513
Utforske TI-ressurser 513
Oppdatere TI-Nspire™-programvaren 514
Oppdatering av OS på en tilkoblet håndholdt 515
Se programvareversjon og lovinformasjon 515
Hjelpe med å forbedre produktet 516
Kundestøtte og service fra Texas Instruments 517
Service og garantiinformasjoner 517
Komme i gang med TI-Nspire™ CX Student Software
Med programvaren TI-Nspire™ kan elevene bruke PC og Mac® datamaskiner for å
utføre de samme funksjonene som på en grafregner. Dette dokumentet dekker
TI-Nspire™ CX Student Software og TI-Nspire™ CX CAS Student Software.
Bruke startskjermbildet
Som grunninnstilling åpnes startskjermbildet den første gangen du starter
programvaren etter at installasjonen er fullført. For å begynne å arbeide med
dokumenter, klikk på et ikon eller en lenke, eller lukk dette skjermbildet manuelt.
Automatiske handlinger, så som meldinger om oppgraderinger eller at du kan begynne
å bruke tilkoblede grafregnere, vises når du har lukket startskjermbildet.
Merk: Du vil muligens se et skjermbilde for produktforbedring første gang du starter
programvaren. Dette avhenger av hvordan programvaren er installert.
ÀTI-Nspire™ applikasjoner. Klikk på ett av disse ikonene for å opprette et nytt
dokument med den valgte applikasjonen aktivert. Applikasjonene er Kalkulator,
Grafer, Geometri, Listerogregneark, Dataogstatistikk, Spørsmål, Notater og Vernier
DataQuest™. Når du klikker på et ikon, lukkes startskjermbildet, og den valgte
applikasjonen åpnes.
ÁHurtigstartlenker. Klikk på ett av disse alternativene for å:
• Åpne et eksisterende dokument.
• Velge et dokument fra en liste over dokumenter som nylig har vært åpnet.
ÂVis alltid ved oppstart. Velg bort denne kontrollboksen for å hoppe over dette
skjermbildet når du åpner programvaren.
Komme i gang med TI-Nspire™ CX Student Software 1
2 Komme i gang med TI-Nspire™ CX Student Software
Lukke startskjermbildet
For å få tilgang til det grunninnstilte arbeidsområdet og begynne å arbeide med
dokumenter, klikk på for å lukke startskjermbildet. Klikk på Hjelp > Startskjermbilde
for å åpne startskjermbildet igjen.
Utforske arbeidsområdet Dokumenter
Merk: Dokumentarbeidsområdet er det standardinnstilte arbeidsområdet i TI-Nspire™
CX Student Software, selv om det ikke er merket. Området som brukes for å arbeide
med dokumenter blir kalt Dokumentarbeidsområdet i dokumentasjonen og
hjelpeveiledninger.
Bruk menyalternativene og alternativer for verktøylinje i arbeidsområdet til å opprette
eller redigere TI-Nspire™ og PublishView™-dokumenter og arbeide med applikasjoner
og oppgaver. Verktøyene i arbeidsområdet er spesifikke for å arbeide med åpne
dokumenter.
ÀVerktøylinje. Inneholder hurtigtaster for oppgaver som utføres ofte, f.eks.
opprette nye dokumenter, åpne eksisterende dokumenter, lagre dokumenter,
sette inn applikasjoner, sette inn variabler og ta skjermbilder. Ikonene Klikk ut,
Kopier og Lim inn finner du også her på verktøylinjen. På høyre side kan du
velge forhåndsvisning med Grafregner eller Datamaskin med knappen
Forhåndsvise dokument
ÁDokumentverktøyboks. Inneholder verktøy som du trenger for å arbeide med
TI-Nspire™- og PublishView™-dokumenter. Bruk disse verktøyene for å åpne
applikasjoner, bruke sidesortering for å vise TI-Nspire™-dokumenter, åpne
TI-SmartView™-emulatoren, åpne Utforsk innhold, sette inn hjelpefunksjoner
som f.eks. matematiske sjabloner og symboler fra katalogen, samt å sette inn
tekst og bilder i PublishView™-dokumenter. Klikk på hvert ikon for å få tilgang
til tilgjengelige verktøy.
ÂVerktøykassevindu. Alternativer for det valgte verktøyet vises i dette området.
Klikk for eksempel på Dokumentverktøy-ikonet for å få tilgang til de verktøyene
som du trenger for å jobbe med den aktive applikasjonen.
ÃArbeidsområde. Viser gjeldende side for aktivt (valgt) dokument. Gjør det
mulig å utføre beregninger, legge til applikasjoner og legge til sider og
oppgaver. Kun ett dokument er aktivt om gangen. Flere dokumenter opptrer
som faner.
ÄStatuslinje. Viser informasjon om det aktive dokumentet.
Forstå statuslinjen
Statuslinjen inneholder informasjon om det aktuelle dokumentet, samt alternativer for
veksling mellom grafregner- og datamaskinvisning og tilpasser hvordan dokumentet
skal vises i arbeidsområdet.
ÀSidestørrelse. Viser om dokumentet har sidestørrelse Grafregner eller
Datamaskin. Du kan bruke TI-Nspire™ Fil-menyen for å konvertere et dokument
fra en sidestørrelse til en annen.
ÁOppgave/Sidetall. Den første verdien representerer oppgavenummeret for den
aktive siden, og den andre verdien angir sidetallet innenfor oppgaven. I
eksemplet viser telleren 1.2, det vil si oppgave 1, , side 2, .
ÂInnstillinger. Dobbelkklikk for å vise eller endre dokumentinnstillinger for det
aktive dokumentet eller endre standard dokumentinnstillinger.
ÃZoom. Kun aktivert i grafregnervisning (klikk Dokumentforhåndsvisning på
verktøylinjen og velg Grafregner). Klikk ▼og velg størrelse for
forhåndsvisningen.
ÄTykkelse. Kun aktivert i datamaskinvisning (klikk dokumentforhåndsvisning på
verktøylinjen og velg Datamaskin). Klikk på ▼og velg en verdi for å øke eller
redusere tykkelsen på tekst og andre elementer.
Endre språk
Bruk dette alternativet for å velge et foretrukket språk. Du må starte programvaren på
nytt for at språkendringen skal aktiveres.
1. Klkk på Fil >Innstillinger >Endre språk.
Dialogboksen Velg språk åpnes.
Komme i gang med TI-Nspire™ CX Student Software 3
4 Komme i gang med TI-Nspire™ CX Student Software
2. Klikk på ¤for å åpne rullegardinlisten for å velge språk.
3. Velg ønsket språk.
4. Klikk på Avslutt nå for å lukke programvaren umiddelbart. Du blir spurt om du vil
lagre eventuelle åpne dokumenter. Når du starter programvaren igjen, er
språkendringen aktivert.
—eller—
Klikk på Avslutt senere for å forsette arbeidet. Språkendringen aktiveres ikke før du
lukker programvaren og åpner den igjen senere.
Merk: Hvis du velger forenklet kinesisk eller tradisjonell kinesisk som språk i TI-Nspire™
-programvaren, skal du kunne du se kinesiske tegn i menyene og dialogene. Hvis din
datamaskin bruker operativsystemet Windows® XP og du ikke ser kinesiske tegn, kan
det hende at du må installere støttepakken for østasiatiske språk på Windows® XP.
Bruke dokumentarbeidsområdet
Bruk dette arbeidsområdet til å opprette, endre og vise TI-Nspire™ og PublishView™-
dokumenter, og til å demonstrere matematiske konsepter.
Utforske arbeidsområdet Dokumenter
ÀDokumentverktøyboks. Inneholder verktøy, som Dokumentverktøymeny,
Sidesortering, TI-SmartView™-emulator, Hjelpefunksjoner og Innholdsutforsker.
Klikk på hvert ikon for å få tilgang til tilgjengelige verktøy. Når du arbeider i et
TI-Nspire™-dokument, er de tilgjengelige verktøyene spesifikke for det
dokumentet. Når du arbeider i et PublishView™-dokument, er de tilgjengelige
verktøyene spesifikke for den dokumenttypen.
ÁVerktøykassevindu. Alternativer for det valgte verktøyet vises i dette området.
Klikk for eksempel på Dokumentverktøy-ikonet for å få tilgang til de verktøyene
som du trenger for å jobbe med den aktive applikasjonen.
Merk: I TI-Nspire™ CX Teacher Software åpnes verktøyet for konfigurering av
spørsmål i dette området når du setter inn et spørsmål. For mer informasjon, se
Bruke spørsmål i TI-Nspire™ Teacher Software.
ÂArbeidsområde. Viser det aktuelle dokumentet og gjør det mulig å utføre
beregninger, legge til applikasjoner og legge til sider og oppgaver. Kun ett
dokument er aktivt om gangen (valgt). Flere dokumenter opptrer som faner.
ÃDokumentinformasjon. Viser navnet på alle åpne dokumenter. Når det er for
mange åpne dokumenter å liste opp, klikk på forover- og bakoverpilene for å bla
gjennom de åpne dokumentene.
Bruke dokumentverktøykassen
Dokumentverktøykassen, plassert på venstre side av arbeidsområdet, inneholder
verktøy som du trenger for å arbeide med både TI-Nspire™-dokumenter og
PublishView™-dokumenter. Når du klikker på et verktøykasseikon, vises det tilhørende
verktøyet i verktøyruten.
Bruke dokumentarbeidsområdet 5
6 Bruke dokumentarbeidsområdet
Utforske dokumentverktøy
I følgende eksempel er dokumentverktøymenyen åpen og viser applikasjonsmenyen for
Kalkulator-applikasjonen. I TI-Nspire™-dokumenter inneholder dokumentverktøymenyen
tilgjengelige verktøy for å arbeide med en applikasjon. Verktøyene er spesifikke for den
aktive applikasjonen.
I PublishView™-dokumenter inneholder dokumentverktøy verktøyene du trenger for å
sette inn TI-Nspire™-applikasjoner og TI-Nspire™-dokumenter, samt
multimediaobjekter, som tekstbokser, bilder og lenker til nettsteder og filer. For mer
informasjon, se Arbeide med PublishView™-dokumenter.
ÀDokumentverktøyboks-menyen.
ÁVerktøy tilgjengelige for Kalkulator-applikasjonen. Klikk på ¢for å åpne
undermenyen for hvert alternativ.
ÂKlikk på for å lukke og klikk på for å åpne dokumentverktøy.
Utforske Sidesortering
Følgende eksempel viser dokumentverktøyboksen med Sidesortering åpen. Bruk
Sidesortering til å:
• Vise antallet oppgaver i dokumentet og hvor du er.
• Flytt fra en side til en annen ved å klikke på den siden du vil vise.
• Legge til, klippe ut, kopiere og lime inn sider og oppgaver innenfor det samme
dokumentet eller mellom dokumenter.
Merk: Når du arbeider i et PublishView™-dokument, er ikke Sidesortering tilgjengelig i
dokumentverktøyboksen.
ÀDokumentverktøyboks-menyen.
ÁKlikk på minustegnet for å kollapse visningen. Klikk på plusstegnet for å åpne
visningen og vise sidene i dokumentet.
ÂBla gjennom-linje. Bla gjennom-linjen er kun aktivert når det er for mange sider
til at de kan vises i feltet.
Utforske TI-SmartView™-funksjonen
TI-SmartView™-funksjonen emulerer hvordan en grafregner virker. I lærerprogramvaren
forenkler den emulerte grafregneren klasseromspresentasjonene. I elevprogramvaren gir
det emulerte tastaturet elevene muligheten til å kjøre programvaren som om de bruker
en grafregner.
Merk: Innholdet vises kun på den lille TI-SmartView™-skjermen hvis dokumentet er i
grafregnervisning.
Når du arbeider i et PublishView™-dokument, er ikke TI-SmartView™-emulatoren
tilgjengelig.
Bruke dokumentarbeidsområdet 7
8 Bruke dokumentarbeidsområdet
Merk: Følgende illustrasjon viser TI-SmartView™-feltet i lærerprogramvaren. I
elevprogramvaren er det kun tastaturet som vises. For mer informasjon. se Bruke
TI-SmartView™-emulator.
ÀDokumentverktøyboks-menyen.
ÁValg av grafregner. Klikk på ¤for å velge hvilken grafregner som skal vises i
feltet:
• TI-Nspire™ CX eller TI-Nspire™ CX CAS
Deretter, velg hvordan grafregneren skal vises:
• Normal
• Høy kontrast
• Omriss
ÂVisningsvelger. I lærerprogramvaren, klikk på ¤for å velge grafregnervisningen:
• Kun grafregner
• Tastatur pluss sideskjermbilde
• Grafregner + sideskjerm
Merk: Du kan også endre disse alternativene i alternativvinduet til
TI-SmartView™. Klikk på Fil > Innstillinger > TI-Smartview™-alternativer for å
åpne vinduet.
Merk: Visningsvelgeren er ikke tilgjengelig i elevprogramvaren.
Når visningen Bare håndholdt er aktiv, velg Alltid fremst for å ha visningen
foran alle andre åpne applikasjoner. (Kun Teacher Software.)
Utforske Innholdsutforsker
Bruk innholdsutforskeren til å:
• Vis en liste over filer på datamaskinen din.
• Opprette og administrere øktgrupper.
• Hvis du bruker programvare som støtter tilkoblede grafregnere, kan du:
- Vise en liste over filer på enhver tilkoblet grafregner.
- Oppdatere OS-et på tilkoblede grafregnere.
- Overføre filer mellom en datamaskin og tilkoblede grafregnere.
Merk: Hvis du bruker TI-Nspire™-programvare som ikke støtter tilkoblede grafregnere,
vil overskriften Tilkoblede grafregnere ikke vises i innholdsutforskerruten.
ÀDokumentverktøyboks-menyen.
ÁViser filer på datamaskinen og navnet på mappen hvor filene er plassert. Klikk på ¤
for å navigere til en annen mappe på datamaskinen.
ÂListen over mapper og filer i mappen som er navngitt i Se i:-feltet. Høyreklikk på en
Bruke dokumentarbeidsområdet 9
10 Bruke dokumentarbeidsområdet
markert fil eller mappe for å åpne kontekstmenyen med en liste over tilgjengelige
handlinger for den filen eller mappen.
ÃKlikk på for å lukke listen over filer. Klikk på for å åpne listen over filer.
ÄAlternativer-meny. Klikk på ¤for å åpne rullegardinmenyen over handlinger
som du kan utføre på en valgt fil:
• Åpne en eksisterende fil eller mappe.
• Flytte (navigere) opp ett nivå i mappehierarkiet.
• Opprett en ny mappe.
• Opprette en ny øktgruppe.
• Gi nytt navn til en fil eller en mappe.
• Kopiere en valgt fil eller mappe.
• Lime inn fil eller mappe som er kopiert til utklippstavlen.
• Slette en valgt fil eller mappe.
• Velge alle filer i en mappe.
• Pakke øktgrupper.
• Oppdatere visningen.
• Installere OS.
ÅTilkoblede grafregnere. Lister opp de tilkoblede grafregnerne. Flere grafregnere blir
listet opp dersom flere enn én grafregner er koblet til datamaskinen, eller dersom
du bruker TI-Nspire™ dokkingstasjoner.
ÆNavnet på den tilkoblede grafregneren. For å vise mappene og filene på en
grafregner, dobbeltklikk på navnet.
Klikk på ¤for å navigere til en annen mappe på grafregneren.
Utforske hjelpefunksjoner
Hjelpefunksjoner-feltet gir tilgang til matematiske sjabloner og operatorer,
spesialtegn, katalogelementer og biblioteker som du trenger når du skal arbeide med
dokumenter. I eksemplet nedenfor er fanen Matematiske sjabloner åpnet.
ÀDokumentverktøyboks-menyen.
ÁMatematiske sjabloner er åpen. Dobbeltklikk på en sjablon for å legge den til i
et dokument. Klikk på Matematiske sjabloner for å lukke sjablonvisningen.
For å åpne Spesialtegn, Katalog, Matematiske operatorer og Biblioteker, klikk på
fanen.
ÂAvmerkingsboks for Veivisere På. Velg dette alternativet for å bruke en veiviser
til å legge inn funksjonsargumenter.
ÃFaner for å åpne visninger, hvor du kan velge og legge til spesialtegn,
katalogelementer, matematiske operatorer og bibliotekelementer i et
dokument. Klikk på fanen for å åpne visningen.
Bruke dokumentarbeidsområdet 11
12 Bruke dokumentarbeidsområdet
Bruke arbeidsområdet
Plassen på høyre side av vinduet inneholder et område hvor du kan opprette og arbeide
med TI-Nspire™- og PublishView™-dokumenter. I dette området kan du vise
dokumentene, slik at du kan legge til sider, legge til applikasjoner og utføre alle
arbeider. Kun ett dokument er aktivt om gangen.
Når du oppretter et dokument, spesifiserer du sidestørrelsen som grafregner eller
datamaskin. Dette er hvordan siden vises i arbeidsområdet.
• Sidestørrelsen Grafregner er optimalisert for den mindre skjermen på en
grafregner. Denne sidestørrelsen kan vises på grafregnere, datamaskinskjermer og
nettbrett. Innholdet skaleres når det vises på en større skjerm.
• Sidestørrelsen Dataskjerm utnytter det større området på en datamaskinskjerm.
Disse dokumentene kan vise detaljer med mindre behov for skrolling. Innholdet
skaleres ikke når det vises på en grafregner.
Du kan endre sideforhåndsvisningen for å se hvordan dokumentet vil se ut i en annen
sidestørrelse.
▶For å endre sideforhåndsvisningen, klikk på Forhåndsvisning av dokument på
verktøylinjen og deretter Grafregner eller Datamaskin.
For mer informasjon om sidestørrelse og forhåndsvisning av dokumenter, se Arbeide
med TI-Nspire™ Documents.
Endre dokumentinnstillinger
Dokumentinnstillinger kontrollerer hvordan alle tall, inkludert elementer i matriser og
lister, skal vises i TI-Nspire™- og PublishView™-dokumenter. Du kan endre
grunninnstillingene når som helst, og du kan spesifisere innstillingene for et spesifikt
dokument.
Endre dokumentinnstillinger
1. Opprett et nytt dokument eller åpne et eksisterende dokument.
2. Fra TI-Nspire™ Filmenyen, velg Innstillinger>Dokumentinnstillinger.
Dialogboksen for dokumentinnstillinger åpnes.
Når du åpner dokumentinnstillinger for første gang, vises standardinnstillingene.
3. Trykk på Tab eller bruk musen for å bevege deg gjennom listen med innstillinger.
Klikk på ¤for å åpne rullegardinlisten for å vise de tilgjengelige verdiene for hver
innstilling.
Felt Verdi
Vis sifre • Flytende
• Flytende1 - Flytende12
• Fast0 - Fast12
Vinkel • Radianer
• Grader
• Gradianer
Eksponensielt
format
• Normal
• Vitenskapelig
• Teknisk
Reelt eller
komplekst format
• Reell
• Rektangulær
• Polar
Beregningsmodus • Automatisk
• CAS: Eksakt
• Tilnærm
Merk: Automatisk modus viser et svar som ikke er et helt tall
som en brøk, bortsett fra når et desimaltall brukes i oppgaven.
Eksakt modus (CAS) viser et svar som ikke er et helt tall som en
brøk eller i symbolsk form, bortsett fra hvis et desimaltall er
brukt i oppgaven.
Vektorformat • Rektangulær
• Sylindrisk
• Sfærisk
Grunntall • Desimal
Bruke dokumentarbeidsområdet 13
14 Bruke dokumentarbeidsområdet
Felt Verdi
• Heksades
• Binær
Enhetssystem
(CAS)
• SI
• Eng/U.S.
4. Klikk på ønsket innstilling.
5. Velg ett av følgende alternativer:
• For å bruke de egendefinerte innstillingene på ALLE dokumentene, klikk på Bruk
som standardinnstilling.
• For å bruke innstillingene bare for det åpne dokumentet, klikk på OK.
• For å gjenopprette standardinnstillinger, klikk på Gjenopprett.
• Klikk på Avbryt for å lukke dialogboksen uten å gjøre endringer.
Endre innstillinger for Grafer og geometri
Innstillinger for Grafer og geometri kontrollerer hvordan informasjon vises i åpne
oppgaver og i etterfølgende nye oppgaver. Når du endrer innstillingene i Grafer og
geometri, blir valgene du gjør til standardinnstillinger for alt arbeid i denne
applikasjonen.
Fullfør følgende trinn for å egendefinere applikasjonsinnstillingene for Grafer og
geometri.
1. Opprette et nytt graf- og geometridokument, eller åpne et eksisterende dokument.
2. Klikk på i verktøykassen for dokumenter for å åpne applikasjonsmenyen grafer
og geometri.
3. Klikk på Innstillinger > Innstillinger.
Dialogboksen Innstillinger for Grafer og geometri åpnes.
4. Trykk på Tab eller bruk musen for å bevege deg gjennom listen med innstillinger.
Klikk på ¢for å åpne rullegardinlisten for å vise de tilgjengelige verdiene for hver
innstilling.
Felt Verdier
Vis sifre • Automatisk
• Flytende
• Flytende1 -
Flytende12
• Fast0 - Fast12
Grafisk vinkel • Automatisk
• Radianer
• Grader
• Gradianer
Geometrisk vinkel • Automatisk
• Radianer
• Grader
• Gradianer
5. Velg ønsket innstilling.
6. Klikk på en avmerkingsboks for å aktivere eller deaktivere et alternativ.
Avmerkingsboks Funksjon når markert
Skjul plottmerkene
automatisk
Plottmerkene vises kun dersom de velges, gripes eller du
fører musen over dem.
Bruke dokumentarbeidsområdet 15
16 Bruke dokumentarbeidsområdet
Avmerkingsboks Funksjon når markert
Vis aksenes
endeverdier
Et numerisk merke vises ved den laveste og høyeste
verdien som er synlig på en akse.
Vis verktøytips for
funksjonsmanipulasjon
Viser nyttig informasjon mens du manipulerer
funksjonsgrafene
Finner automatisk et
viktig punkt
Viser null, minima og maksima for graftegnede funksjoner
og objekter under sporing av en funksjonsgraf.
7. Velg ett av følgende alternativer:
• For å bruke de egendefinerte innstillingene på ALLE grafene og
geometridokumentene, klikk på Angi som standard.
• For å bruke innstillingene bare for det åpne dokumentet, klikk på OK.
• For å gjenopprette standardinnstillinger, klikk på Gjenopprett.
• Klikk på Avbryt for å lukke dialogboksen uten å gjøre endringer.
Arbeide med tilkoblede grafregnere
Med programvaren TI-Nspire™ software kan du vise innhold, administrere filer og
installere operativsystemoppdateringer på grafregnere tilkoblet datamaskinen.
For å bruke de funksjonene som er beskrevet i dette kapitlet, må grafregnerene være
slått på og koblet til med ett av følgende:
• TI-Nspire™ Docking Station eller TI-Nspire™ CX Docking Station
• TI-Nspire™ Navigator™ laboratorieenhet og tilgangspunkt
• TI-Nspire™ CX trådløs nettverksadapter og tilgangspunkt
• TI-Nspire™ CX trådløs nettverksadapter – v2 og tilgangspunkt
• En direkte tilkobling gjennom en standard USB-kabel
Merk: Arbeidsoppgavene i denne seksjonen kan bare utføres med TI-Nspire™
grafregnere. For å kunne aktivere trådløs tilkobling, må TI-Nspire™ Navigator™ Lærer-
programvare for for grafregnere og den installerte programvaren på TI-Nspire™
grafregnere være versjon 3.9 eller nyere.
Administrere filer på en tilkoblet grafregner
Når du arbeider med filer på tilkoblede håndholdte enheter i innholdsarbeidsområdet,
bruk menyen Alternativer eller kontekstmenyen for å administrere filene.
Merk: Hvis du velger en filtype som ikke støttes på grafregneren, er enkelte valg på
menyen Alternativer ikke aktive.
Alternativ Slik gjør du
Åpne Åpne en fil på en tilkoblet håndholdt enhet:
• Klikk på filen du vil åpen.
• Klikk på Åpne. Dokumentet åpnes i dokumentarbeidsområdet.
Lagre på
datamaskin
Lagre en kopi av den valgte filen på datamaskinen din:
• Klikk på filen du vil lagre.
• Klikk på Lagre på datamaskin. Dialogboksen Lagre valgte filer
åpnes.
• Naviger til mappen hvor du vil lagre filen.
• Klikk på Lagre.
Kopier/lim
inn
Opprette en kopi av en fil:
• Klikk på filen som du vil kopiere.
• Klikk på Alternativer > Kopier for å kopiere filen til utklippstavlen.
• For å lime inn filen et annet sted naviger til det nye stedet, og
velg Alternativer > Lim inn.
Arbeide med tilkoblede grafregnere 17
18 Arbeide med tilkoblede grafregnere
Alternativ Slik gjør du
Merk: Hvis du ikke velger et nytt sted, limes den nye filen inn
med et nytt navn "Kopi av ..."
Fjern Slette en fil på en tilkoblet håndholdt enhet:
• Velg filen du vil slette.
• Klikk på Slett.
• Klikk på Ja når dialogboksen for advarsler vises. Klikk på Nei for å
avbryte.
Oppdater Klikk på Alternativer > Oppdater.
Gi nytt navn
til
Gi nytt navn til en fil på en tilkoblet håndholdt enhet:
• Klikk på filen du vil endre navnet på.
• Klikk på Alternativer > Gi nytt navn.
• Skriv inn det nye navnet og trykk på Enter.
Opp ett nivå Gå opp ett nivå i hierarkiet. Dette alternativet er tilgjengelig når du
velger en fil inne i en mappe.
Ny mappe Opprette en ny mappe:
• Klikk på Ny mappe.
• Skriv inn et navn på den nye mappen.
• Trykk på Enter.
Åpne dokumenter på en tilkoblet grafregner
Åpne et dokument på en håndholdt enhet i TI-Nspire™ software:
1. Sørg for at den håndholdte enheten er koblet til datamaskinen.
2. Klikk på for å åpne Utforsk innhold.
Navnet til den tilkoblede håndholdte enheten er oppført i vinduet Tilkoblede
håndholdte enheter.
3. Dobbeltklikk på enhetens navn.
Mappene og dokumentene på den håndholdte enheten listes opp.
4. Naviger til dokumentet du vil åpne, og dobbeltklikk på filnavnet.
Dokumentet åpnes i dokumentarbeidsområdet.
Lagre filer til en tilkoblet grafregner
Når du lagrer filer fra datamaskinen til en håndholdt enhet, blir filene konvertert til
TI-Nspire™-dokumenter (.tns-filer). Lagre en fil på datamaskinen til en tilkoblet
håndholdt enhet:
1. Sørg for at den håndholdte enheten er koblet til datamaskinen.
2. Klikk på for å åpne Utforsk innhold.
Mappene og filene på datamaskinen er oppført i ruten Datamaskin.
3. Naviger til mappen eller filen du vil lagre på den håndholdte enheten.
4. Klikk på filen for å velge den.
5. Dra filen til en tilkoblet håndholdt enhet oppført i vinduet Tilkoblede håndholdte
enheter.
Filen blir lagret på den tilkoblede håndholdte enheten.
Merk: For å lagre filen i en mappe på den håndholdte enheten, dobbeltklikk på
navnet til den håndholdte enheten for å liste opp mappene og filene. Deretter drar
du filen til en mappe på den håndholdte enheten.
Hvis filen allerede eksisterer på den håndholdte enheten, blir du spurt om du vil
erstatte filen. Klikk på Erstatt for å overskrive den eksisterende filen. Klikk på Nei
eller Avbryt for å avbryte lagringen.
Søke etter operativsystemoppdateringer
Når grafregnere er tilkoblet, kan du søke etter operativsystemoppdateringer fra
innholdsarbeidsområdet eller fra dokumentarbeidsområdet.
Merk: Datamaskinen din må være koblet til Internett.
1. Vise alle grafregnere.
• I innholdsarbeidsområdet klikker du på Tilkoblede grafregnere i vinduet
Ressurser.
• Åpne Utforsk innhold, og klikk på Tilkoblede grafregnere i
dokumentarbeidsområdet.
2. Velg grafregneren du vil sjekke, og klikk på Hjelp> Se etter OS-oppdateringer for
grafregnere/labenhet.
• Hvis operativsystemet er oppdatert, vises dialogboksen Se etter OS-
oppdateringer for grafregnere for å angi at operativsystemet på grafregneren
er oppdatert.
Arbeide med tilkoblede grafregnere 19
20 Arbeide med tilkoblede grafregnere
• Hvis operativsystemet ikke er oppdatert, vil programvaren TI-Nspire™ be deg
om å installere det nyeste oppdaterte OS nå, med alternativet om å laste ned
OS til datamaskinen.
3. Hvis du vil slå av automatisk varsling, fjerner du avmerkingen i boksenSøk etter
oppdateringer automatisk.
4. Klikk på OK for å lukke dialogboksen. Du kan også klikke på Fortsett og følge
klarmeldingene for å installere OS på grafregneren.
Installere en OS-oppdatering
Når håndholdte enheter er tilkoblet, kan du installere operativsystemoppdateringer fra
innholdsarbeidsområdet eller fra dokumentarbeidsområdet.
Merk: Dokumenter blir ikke fjernet eller erstattet når du oppdaterer operativsystemet.
Påse at du har lastet ned den siste operativsystemfilen. Gå til education.ti.com/latest
for å laste ned de siste operativsystemfilene.
Oppdatere OS på en enkelt grafregner
1. Vis alle håndholdte enheter.
• I innholdsarbeidsområdet klikker du på Tilkoblede håndholdte enheter i vinduet
Ressurser.
• Åpne Utforsk innhold, og klikk på Tilkoblede grafregnere i
dokumentarbeidsområdet.
2. Klikk på grafregneren du vil oppdatere, og velg installasjonsalternativ.
• Høyreklikk på grafregneren i innholdsarbeidsområdet. Klikk deretter på Installer
OS for grafregner/labenhet.
• I dokumentarbeidsområdet klikker du på , og deretter velger du Installer OS
for grafregner/labenhet.
Dialogboksen Velg OS-fil for grafregner åpnes.
3. Naviger til mappen på datamaskinen hvor operativsystemfilen er plassert.
Merk: TI-Nspire™-programvaren viser automatisk OS-type for valgt grafregner.
4. Klikk på Installer OS.
5. Klikk på Ja for å bekrefte at du vil fortsette oppdateringen.
6. Vent mens programvaren lastes ned til valgt håndholdt enhet. Følg anvisningene
på den håndholdte enheten for å fullføre OS-oppdateringen.
Oppdatere OS på flere grafregnere
1. I innholdsarbeidsområdet klikker du på Datamaskininnhold i vinduet Ressurser.
2. Velg Verktøy > Installer OS for grafregner/labenhet.
Dialogboksen Velg OS-fil for grafregner åpnes.
3. Klikk på Installer OS for alle tilkoblede grafregnere/labenheter.
Merk: Du kan også oppdatere et enkelt OS ved å klikke på valgknappen ved siden av
grafregnerens navn, og deretter klikke på Fortsett.
Dialogboksen for OS-installasjon åpnes.
Arbeide med tilkoblede grafregnere 21
22 Arbeide med tilkoblede grafregnere
4. Klikk på Legg til OS-fil.
Dialogen for å legge til i overføringslisten vises.
5. Naviger til mappen på datamaskinen hvor operativsystemfilen er plassert.
6. Velg de relevante OS-filene.
• For å oppgradere en TI-Nspire™ CX grafregner, velg TI-Nspire.tco.
• For å oppgradere en TI-Nspire™ CX CAS grafregner, velg TI-Nspire.tcc.
• For å oppgradere en TI-Nspire™ CX grafregner, velg TI-Nspire.tno.
• For å oppgradere en TI-Nspire™ CAS grafregner, velg TI-Nspire.tnc.
7. Klikk på Velg.
OS-installasjon vises igjen med dine valgte OS-filer.
8. Klikk på Installer OS.
Versjonsinformasjon for OS oppdateres og dialogen Velg grafregnerens OS-fil vises
igjen for ytterligere valg.
Arbeide med TI-Nspire™-dokumenter
Alt arbeid du oppretter og lagrer med TI-Nspire™-applikasjoner blir lagret som et
dokument. Dette kan du dele med andre som bruker TI-Nspire™-programvare og
grafregnere. Det er to typer dokumenter:
• TI-Nspire™-dokument (.tns-fil)
• PublishView™-dokument (.tnsp-fil)
TI-Nspire™ dokumenter.
Et TI-Nspire™-dokument består av en eller flere oppgaver. Hver oppgave inneholder en
eller flere sider. Én enkelt side vises i arbeidsområdet. Alle arbeidene legges på sider i
applikasjonene.
Da TI-Nspire™-programvare og grafregnere deler den samme funksjonaliteten, kan du
opprette TI-Nspire™-dokumenter som kan overføres mellom datamaskiner og
grafregnere. Når du oppretter et dokument, kan du velge mellom to sidestørrelser.
•Grafregner. Størrelse: 320 ×217 piksler. Med denne størrelsen kan dokumentet
vises på alle plattformer. Innholdet skaleres når det vises på et nettbrett eller en
større skjerm.
•Datamaskin. Størrelse: 640 ×434 piksler. Innholder skaleres ikke når det vises på
mindre plattformer. Noe av innholdet vises muligens ikke på grafregnere.
Du kan når som helst konvertere et dokument fra en sidestørrelse til en annen når.
PublishView™-dokumenter
PublishView™-dokumenter kan skrives ut på vanlig papir eller publiseres til en webside
eller blogg. PublishView™-dokumenter kan inneholde formatert tekst, bilder og lenker,
samt alle TI-Nspire™-applikasjoner.
For mer informasjon, se Arbeide med PublishView™-dokumenter.
Opprette et nytt TI-Nspire™-dokument
Første gang du åpner programvaren på datamaskinen, åpnes dokumentarbeidsområdet
med et tomt dokument som inneholder én oppgave. Du kan legge til applikasjoner og
innhold i denne oppgaven og på den måten opprette et dokument.
Merk: Velkomstskjermbildet vises når du starter programmet hvis alternativet "Vis
alltid dette ved oppstart" er valgt. Klikk på et applikasjonsikon for å legge til en
oppgave med en aktiv applikasjon i et nytt dokument.
Bruk følgende fremgangsmåte når du skal opprette et nytt dokument:
1. På TI-Nspire™ Fil-meny,
• Velg Nytt TI-Nspire-™-dokument - Sidestørrelse for grafregner.
-eller-
Arbeide med TI-Nspire™-dokumenter 23
24 Arbeide med TI-Nspire™-dokumenter
• Velg Nytt TI-Nspire™-dokument - Sidestørrelse for datamaskin.
Det nye dokumentet åpnes i dokumentarbeidsområdet, og du blir bedt om å velge
en applikasjon.
2. Velg en applikasjon for å legge til en oppgave i dokumentet.
Nå er oppgaven lagt til i dokumentet.
Åpne et eksisterende dokument
Slik åpner du et eksisterende dokument:
1. Velg Fil > Åpne dokument.
—eller—
Klikk på .
Dialogboksen Åpne åpnes.
2. Bruk filleseren til å finne frem til filen du vil åpne, og klikk på filen for å velge den.
3. Klikk på Åpne.
Dokumentet åpnes i arbeidsområdet.
Merk: Hvis du vil søke blant de 10 siste dokumentene, klikk på Fil > Siste dokumenter og
velg et dokument fra rullegardinlisten.
Lagre TI-Nspire™-dokumenter
Lagre et nytt dokument:
1. Klikk på Fil > Lagre dokument, eller klikk på .
Dialogboksen Lagre TI-Nspire™-dokument åpnes
Arbeide med TI-Nspire™-dokumenter 25
26 Arbeide med TI-Nspire™-dokumenter
2. Finn frem til mappen der du vil lagre dokumentet, eller opprett en mappe der du vil
lagre dokumentet.
3. Skriv inn et nytt navn for dokumentet.
4. Klikk på Lagre for å lagre dokumentet.
Dokumentet lukkes og lagres med filtypen .tns.
Merk: Når du lagrer en fil, vil programvaren først søke i den samme mappen neste
gang du åpner en fil.
Lagre et dokument med et nytt navn
Du kan lagre et tidligere lagret dokument i en ny mappe og/eller under et nytt navn.
1. Klikk på Fil > Lagre som.
Dialogboksen Lagre TI-Nspire™-dokument åpnes
2. Finn frem til mappen der du vil lagre dokumentet, eller opprett en mappe der du vil
lagre dokumentet.
3. Skriv inn et nytt navn for dokumentet.
4. Klikk på Lagre for å lagre dokumentet med et nytt navn.
Slette dokumenter
Hvis du sletter en fil på datamaskinen, sendes filen til papirkurven, slik at du kan
gjenopprette den dersom du ikke tømmer papirkurven.
Merk: Hvis du sletter en fil på grafregneren, er den slettet permanent, og du kan ikke
angre handlingen, så vær helt sikker på at du vil slette den filen du velger.
1. Velg dokumentet du vil slette.
2. Klikk på Rediger > Slett eller trykk på Slett.
Advarselsdialogboksen åpnes.
3. Klikk på Ja for å bekrefte slettingen.
Nå er dokumentet slettet.
Lukke dokumenter
▶For å lukke et dokument, klikk på Fil > Lukk. Du kan også klikke på Lukk-ikonet på
dokumentfanen nederst i dokumentet.
▶Hvis side-ved-side-visning er aktiv, kan du klikke på Lukk-ikonet øverst til høyre i
dokumentvinduet.
Formatere tekst i dokumenter
Bruk tekstformateringsverktøyene til å formatere tekst i TI-Nspire™-applikasjoner som
tillater innlegging av tekst, og til å formatere tekst i PublishView™-dokumenter. Som
standard åpnes verktøylinjen for tekstformatering i området over et aktivt dokument.
Alternativene på verktøylinjen aktiveres eller deaktiveres, avhengig av den aktive
applikasjonen.
Alternativ Funksjon
Klikk på ¤for å åpne menyen for den aktive
applikasjonen. Dette verktøyet lar deg åpne en
applikasjonsmeny, uansett alternativet som ble
valgt i dokumentverktøykassen.
Klikk på ¤for å velge en bakgrunnsfarge, for å
fremheve tekst eller velge en fyllfarge for en valgt
celle.
Klikk på ¤for å velge en linjefarge for et objekt. I
Grafer og geomteri kan du for eksempel velge en
farge for en valgt figur.
Klikk på ¤¤ for å velge en farge for valgt tekst.
Bruk disse verktøyene til å velge en skrifttype og
stille inn størrelsen på skriften.
• Klikk på ¤for å velge en annen skrifttype
fra rullegardinboksen.
• For å velge en bestemt skriftstørrelse, klikk
på ¤for å velge størrelsen fra
rullegardinboksen.
• Klikk på for å øke skriftstørrelsen, eller
klikk på for å redusere skriftstørrelsen
trinnvis.
Klikk på det relevante verktøyet for å bruke fet
skrift, kursiv eller understrekning, hevet skrift,
senket skrift eller gjennomstrøket tekst.
Arbeide med TI-Nspire™-dokumenter 27
28 Arbeide med TI-Nspire™-dokumenter
Alternativ Funksjon
I et PublishView™-dokument bruker du disse
verktøyene til å plassere teksten i overskrift,
fotnote eller i tekstboksen. Klikk på for å
åpne dialogboksen Hyperlenke.
For mer informasjon, se Arbeide med
PublishView™-dokumenter.
Skjule og vise verktøylinjen for formatering
▶Når verktøylinjen for formatering er synlig, klikk på £(under verktøylinjen) for å
skjule verktøylinjen.
▶Klikk på ¤for å vise verktøylinjen når formateringsverktøylinjen er skjult.
Bruke farger i dokumenter
I TI-Nspire™-applikasjoner som tillater formatering, kan du bruke farger i fylte områder
i et objekt eller i linjer eller tekst, avhengig av hvilken applikasjon du bruker og hvordan
du har valgt elementet. Hvis ikonet eller menyelementet du vil bruke ikke er
tilgjengelig (nedtonet) etter at du har valgt et element, er fargelegging ikke et
alternativ for det valget du har gjort.
Farger vises i dokumenter som åpnes på datamaskinen og på TI-Nspire™ CX-
grafregneren.
Merk: Hvis du vil ha mer informasjon om hvordan du bruker farger i en TI-Nspire ™-
applikasjon, kan du se kapittelet for den applikasjonen.
Legge til farger fra en liste
Gjør følgende for å legge til farge i et fyllområde, en linje eller tekst:
1. Velg elementet.
2. Klikk på Rediger > Farge eller marker stedet der du vil legge til farge (fyllfarge, linje
eller tekst).
3. Velg fargen fra listen.
Legge til farge fra en palett
Følg disse trinnene for å legge til farge fra en palett:
1. Velg objektet.
2. Klikk på riktig verktøylinje-ikon.
3. Velg farge fra paletten.
Angi sidestørrelse og dokument Forhåndsvisning
Når du oppretter et dokument, angir du sidestørrelse som Grafregner eller
Datamaskin, avhengig av hvordan dokumentet skal brukes. Begge sidestørrelser kan
åpnes på begge plattformer, og du kan konvertere sidestørrelsen når som helst.
•Grafregner. Størrelse: 320 ×217 piksler, faste. Grafregnerdokumenter kan vises på
alle plattformer. Du kan forstørre (zoome) innholdet når du viser det på et
nettbrett eller en større skjerm.
•Datamaskin. Størrelse: 640 ×434 piksler, minimum. PC-dokumenter justeres opp
automatisk til skjermene med høyere oppløsning. Minimum størrelse er 640×434.
Noe innhold kan derfor bli beskjært på grafregnere.
Merk: Du kan vise dokumenter av begge størrelser på både grafregner og datamaskin.
Konvertere gjeldende sidestørrelse
▶I TI-Nspire™ Fil-menyen, velg Konverter til. Velg deretter sidestørrelse.
Programvaren lagrer det gjeldende dokumentet og oppretter en kopi som bruker
ønsket sidestørrelse.
Vise dokumenter i grafregner forhåndsvisning
1. På verktøylinjen, klikk på Forhåndsvis dokument og velg Grafregner.
Forhåndsvisningen endres. Dette endrer ikke dokumentets underliggende
sidestørrelse.
2. (Valgfritt) Justere visningsforstørrelsen:
- Klikk på Zoom nedenfor arbeidsområdet og velg forstørrelsesverdi.
—eller—
- Klikk på knappen Tilpass zoom for å justere grafregnerens forhåndsvisning
automatisk til vindustørrelsen.
Vise dokumentet som datamaskin forhåndsvisning
1. Klikk på Forhåndsvis dokument på verktøylinjen, og velg Datamaskin.
Forhåndsvisningen endres. Dette endrer ikke dokumentets underliggende
sidestørrelse.
2. (Valgfritt) Klikk på Tykkelse nedenfor arbeidsområdet og velg en verdi for å øke
eller minske tykkelsen på tekst og andre elementer.
Arbeide med TI-Nspire™-dokumenter 29
30 Arbeide med TI-Nspire™-dokumenter
Angi standard forhåndsvisning
Når du åpner et dokument vises det automatisk med en forhåndsvisning som tilsvarer
sidestørrelsen på dokumentet. Du kan overstyre denne innstillingen og angi ønsket type
forhåndsvisning.
1. I Fil-menyen til TI-Nspire™, velg Innstillinger > Innstillinger for forhåndsvisning.
2. Velg den forhåndsvisningen du ønsker at dokumentene skal åpnes med.
Arbeide med flere dokumenter
Når flere dokumenter er åpne, blir dokumentnavn listet opp i faner nederst i
arbeidsområdet. Det er kun ett dokument som er aktivt om gangen, og det er kun det
aktive dokumentet som påvirkes av en kommando fra en meny eller et verktøy.
Slik kan du bytte mellom dokumenter:
ÀKlikk på fanen for å vise et dokument i arbeidsområdet. Dette
dokumentet blir det aktive dokumentet. Hvis alternativet Vis
dokumenter side-ved-side er åpent, vises ikke disse fanene.
ÁBruk pil høyre og pil venstre for å bla gjennom listen av dokumenter.
Disse pilene er kun aktivert når det er for mange dokumenter til at alle
får plass i vinduet.
ÂKlikk på ikonet Vis liste for å vise en liste over alle åpne dokumenter.
Dette er nyttig når du har et stort antall åpne dokumenter og
dokumentnavnene på fanen kan være forkortet.
Arbeide med flere dokumenter side-ved-side
Når flere dokumenter er åpne, kan du vise miniatyrbilder av dokumentene i
arbeidsområdet. Slik endrer du visningen:
▶Klikk på Vindu > Vis dokumenter side-ved-side.
Åpne dokumenter vises som miniatyrbilder i arbeidsområdet, og rullefeltet blir
aktivt.
Statusfeltet er fortsatt tilgjengelig, men dokumentnavnene vises nå i
miniatyrvisningen. Klikk på Velg vindu > Vis dokumenter i faner for å vise ett dokument
om gangen i arbeidsområdet.
Arbeide med applikasjoner
Første gang du åpner et nytt dokument eller legger til en ny oppgave i et dokument,
velger du en applikasjon fra en meny.
Følgende illustrasjon viser hvordan et dokument som inneholder applikasjonen Lister
og regneark vises i arbeidsområdet.
Arbeide med TI-Nspire™-dokumenter 31
32 Arbeide med TI-Nspire™-dokumenter
ÀDokument navn. Viser navnet på alle åpne dokumenter. Klikk på et navn for å gjøre
det til aktivt dokument.
ÁSidestørrelse. Viser om dokumentet har sidestørrelse Grafregner eller Datamaskin.
Du kan bruke Fil-menyen til TI-Nspire™ for å konvertere et dokument fra en
sidestørrelse til en annen.
ÂOppgave/Sidetall. Merker oppgavenummeret og sidenummeret for den aktive siden.
For eksempel vil etiketten 1.2 identifisere Oppgave1, Side2.
ÃInnstillinger. Dobbelklikk for å vise eller endre dokumentinnstillingene for det aktive
dokumentet eller endre standard dokumentinnstillinger.
ÄVinkelmodus. Viser en forkortelse for vinkelmodusen (grader, radianer eller
gradianer) som brukes. Hold markøren over indikatoren for å se hele navnet.
ÅZoom. Kun aktivert i grafregner-forhåndsvisning (klikk Forhåndsvisning av dokument
på verktøylinjen og velgGrafregner). Klikk ▼og velg en forstørrelsesverdi, eller klikk
på knappen Tilpass zoom for å justere forhåndsvisningen automatisk til
vindustørrelsen..
ÆTykkelse. Kun aktiv i Datamaskin forhåndsvisning (klikk Dokument forhåndsvisning på
verktøylinjen og velg Datamaskin). Klikk ▼og velg verdi for å øke eller minske
tykkelse på tekst eller andre elementer.
Arbeide med flere applikasjoner på en side
Du kan legge til opptil fire applikasjoner på hver side. Når du har flere applikasjoner på
en side, vises menyen for den aktive applikasjonen i dokumentverktøykassen. Når du
skal bruke flere applikasjoner, omfatter det to trinn:
• Endre sideoppsettet for å få plass til flere applikasjoner.
• Legge til applikasjoner.
Du kan legge til flere applikasjoner på en side, selv om en applikasjon allerede er aktiv.
Legge til flere applikasjoner på en side
Som standardinnstilling inneholder hver side plass for å legge til én applikasjon. Hvis
du skal legge til flere applikasjoner på siden, kan du bruke følgende fremgangsmåte.
1. Klikk på Rediger > Sideoppsett > Velg oppsett.
—eller—
Klikk på .
Sideoppsettmenyen åpnes.
Det er åtte tilgjengelige alternativer for sideoppsett. Hvis et alternativ allerede er
valgt, er det nedtonet.
2. Merk det oppsettet du vil legge til på oppgaven eller siden, og klikk for å velge det.
Det nye oppsettet vises med den første applikasjonen aktiv.
Arbeide med TI-Nspire™-dokumenter 33
34 Arbeide med TI-Nspire™-dokumenter
3. I grafregnermodus, klikk på Trykk på Meny for å velge en applikasjon for hver nye
seksjon i oppgaven eller på siden. I datamaskinvisning, velg Klikk her for å legge til
en applikasjon.
Skifte applikasjoner
For å endre applikasjonenes plass på en side med flere applikasjoner, kan du gjøre
dette ved å “bytte“plassene for de to applikasjonene.
1. Klikk på Rediger > Sideoppsett > Skift applikasjon.
Merk: Den siste aktive applikasjonen som du arbeidet i, velges automatisk som den
første applikasjonen som skal skiftes.
2. Klikk på den andre applikasjonen som skal skiftes.
Denne handlingen utfører skiftet.
Merk: Når det bare er to arbeidsområder,skifterden valgte applikasjonen
automatisk plass med den andre applikasjonen på arbeidsområdet.
Trykk på Esc for å avbryte et skift.
Velge og flytte sider
Når du legger til oppgaver og sider i et dokument, kan du bruke funksjoner til å
behandle delene.
ÀSidesortering Lister opp oppgavene du har satt inn i dokumentet og viser
miniatyrbilder av sidene i hver oppgave. Med sidesortering kan du omordne, kopiere
og flytte både oppgaver og sider. Du kan også endre navn på oppgaver.
ÁAktiv side. Indikerer gjeldende side ved å markere miniatyrbildet. Med
miniatyrbilder kan du enkelt skanne sidene i et dokument og velge en spesifikk side.
ÂOppgave/Sidetall. Viser oppgavenummeret og sidenummer for gjeldende valgt side.
Velge sider
Bruk en av disse metodene til å flytte fra side til side.
▶I menyen Vis, velg Forrige side eller Neste side.
▶Trykk på Ctrl+PgUp eller Ctrl+PgDn på tastaturet.
(Mac®: Trykk på Fn+opp-pil eller Fn+ned-pil).
▶Klikk på knappen Forrige side eller Neste side på verktøylinjen.
▶Klikk på sidesorteringsverktøyet dokumentverktøykassen, og klikk deretter på
miniatyrbildet av siden du vil jobbe med.
Tips: For å vise eller skjule listen over miniatyrbilder for en oppgave, dobbeltklikk
på navnet til oppgaven.
Sortere sider med sidesortering
Med sidesortering kan du enkelt omorganisere sider i en oppgave.
1. Ved behov, klikk på sidesorteringsverktøyet i dokumentverktøykassen.
Arbeide med TI-Nspire™-dokumenter 35
36 Arbeide med TI-Nspire™-dokumenter
2. I sidesortering, dra miniatyrbildet av siden til ønsket posisjon.
Kopiere en side
Du kan kopiere en side i samme oppgave eller kopiere den til en annen oppgave eller et
annet dokument.
1. Ved behov, klikk på sidesorteringsverktøyet i dokumentverktøykassen.
2. Velg miniatyrbildet av siden som skal kopieres.
3. I menyen Rediger, klikk på Kopier.
4. Klikk der du vil sette inn kopien.
5. I menyen Rediger, klikk på Lim inn.
Flytte en side
Du kan flytte en side innenfor samme oppgave eller flytte den til en annen oppgave
eller et annet dokument.
1. Ved behov, klikk på sidesorteringsverktøyet i dokumentverktøykassen.
2. Velg miniatyrbildet av siden som skal flyttes.
3. I menyen Rediger, klikk på Klipp ut.
4. Klikk på den nye posisjonen på siden.
5. I menyen Rediger, klikk på Lim inn.
Slette en side
1. Velg siden i arbeidsområdet eller sidesorteringsverktøyet.
2. Klikk på Rediger > Slett.
Gruppere applikasjoner på en side
Du kan kombinere opptil fire etterfølgende applikasjonssider til en enkelt side.
1. Velg den første siden i serien.
2. Klikk på Rediger > Sideoppsett > Grupper.
Den neste siden grupperes med den første siden. Sideoppsettet justeres
automatisk for å vise alle sidene i gruppen.
Oppløse gruppering av applikasjoner til separate sider
1. Velg sidegruppen.
2. Klikk på Rediger > Sideoppsett > Oppløse gruppering.
Applikasjonene deles inn i individuelle sider.
Slette en applikasjon fra en side
1. Klikk på applikasjonen du vil slette.
2. Velg Rediger > Sideoppsett > Slett applikasjon.
Tips: For å angre slettingen, trykk på Ctrl + Z (Mac®: “+Z).
Arbeide med oppgaver og sider
Når du oppretter et nytt dokument, består det av én enkelt oppgave med én enkelt
side. Du kan sette inn nye oppgaver og legge sider til hver oppgave.
Legge til en oppgave i et dokument
Et dokument kan inneholde opptil 30 oppgaver. Variablene for hver oppgave forblir
upåvirket av variablene i andre oppgaver.
▶I menyen Sett inn, velg Oppgave.
—eller—
Klikk på verktøyet Sett inn på verktøylinjen, og velg Oppgave.
En ny oppgave med en tom side legges til i dokumentet.
Legge til en ny side i den aktuelle oppgaven
Hver oppgave kan inneholde opptil 50 sider. Hver side har et arbeidsområde. Her kan du
utføre beregninger, opprette grafer, samle og plotte data samt legge til merknader og
instruksjoner.
1. Klikk på Sett inn > Side.
—eller—
Klikk på verktøyet Sett inn på verktøylinjen, og velg Side.
En tom side blir lagt til gjeldende oppgave, og du blir bedt om å velge en
applikasjon for siden.
2. Velg en applikasjon som du vil legge til på siden.
Arbeide med TI-Nspire™-dokumenter 37
38 Arbeide med TI-Nspire™-dokumenter
Gi nytt navn til en oppgave
Nye oppgaver får automatisk navn som Oppgave 1, Oppgave 2 og så videre. Slik gir du
nytt navn til en oppgave:
1. Ved behov, klikk på sidesorteringsverktøyet i dokumentverktøykassen.
2. Klikk på oppgavenavnet for å velge oppgaven.
3. I menyen Rediger, klikk på Gi nytt navn.
4. Skriv inn det nye navnet.
Omorganisere oppgaver med sidesortering
Med sidesortering kan du omordne oppgaver i et dokument. Hvis du flytter en oppgave
som ikke har navn, blir den numeriske delen av standardnavnet endret for å vise den
nye posisjonen.
1. Ved behov, klikk på sidesorteringsverktøyet i dokumentverktøykassen.
2. I sidesorteringsverktøyet, omordne oppgaver ved å dra hvert oppgavenavn til en ny
posisjon.
Tips: For å skjule listen over miniatyrbilder for en oppgave, dobbeltklikk på navnet
til oppgaven.
Kopiere en oppgave
Du kan kopiere en oppgave innenfor samme dokument eller kopiere den til et annet
dokument.
1. Ved behov, klikk på sidesorteringsverktøyet i dokumentverktøykassen.
2. Klikk på oppgavenavnet for å velge oppgaven.
3. I menyen Rediger, klikk på Kopier.
4. Klikk der du vil sette inn kopien.
5. I menyen Rediger, klikk på Lim inn.
Flytte en oppgave
Du kan flytte en oppgave Innenfor samme dokument eller til et annet dokument.
1. Ved behov, klikk på sidesorteringsverktøyet i dokumentverktøykassen.
2. Klikk på oppgavenavnet for å velge oppgaven.
3. I menyen Rediger, klikk på Klipp ut.
4. Klikk på oppgavens nye posisjon.
5. I menyen Rediger, klikk på Lim inn.
Slette en oppgave
Slette en oppgave og dens sider fra dokumentet:
1. Ved behov, klikk på sidesorteringsverktøyet i dokumentverktøykassen.
2. Klikk på oppgavenavnet for å velge oppgaven.
3. I menyen Rediger, klikk på Slett.
Skrive ut dokumenter
1. Klikk på Fil > Skriv ut.
Dialogboksen for utskrift åpnes.
2. Angi alternativer for utskriftsjobben.
• Skriver – Velg fra din liste over tilgjengelige skrivere
• Skriv ut hva:
- Skriv ut alt – Skriver ut hver side på et eget ark
- Synlig skjermbilde – skriver ut valgte sider med videre oppsettsalternativer
(se Oppsett, nedenfor)
• Utskriftsområde – Klikk Alle sider, eller klikk Sideområde og angi sidene for
start og slutt.
• Oppsett:
- Orientering (portrett eller landskap)
- Antallet TI-Nspire™-sider som skal skrives ut på hvert ark (1, 2, 4 eller 8)
(kun tilgjengelig i alternativet Synlig skjermbilde). Standard er to sider per
ark.
- Tillate avstand under hver utskrevne TI-Nspire™ -side for kommentarer (kun
tilgjengelig i alternativet Synlig skjermbilde)
- Marg (fra 0,25 tommer til 2 tommer). Standardmarg er 0,5 tommer på alle
kanter.
• Dokumentasjonsinformasjon skal inkludere:
- Oppgavenavn, inkludert muligheten for å gruppere sidene fysisk etter
oppgave
- Sidebenevnelse (slik som 1.1 eller 1.2) under hver side
- Overskrift (opptil to linjer)
- Dokumentnavn i bunntekst
3. Klikk på Skriv ut, eller Lagre som PDF.
Arbeide med TI-Nspire™-dokumenter 39
40 Arbeide med TI-Nspire™-dokumenter
Merk: For å gjenopprette grunninnstilt utskrift, klikk på Tilbakestill.
Bruke Forhåndsvisning
• Klikk på valgboksen Forhåndsvisning for å endre forhåndsvisningsvinduet.
• Klikk på pilene på bunnen av forhåndsvisningsvinduet for å bla igjennom
forhåndsvisningen.
Vise dokumentegenskaper og informasjon om opphavsrett
Merk: Mesteparten av disse instruksene gjelder for Teacher Software.
Sjekke sidestørrelse
1. Gå til TI-Nspire™ Fil-menyen I Teacher Software og velg Dokumentegenskaper.
2. Klikk på fanen Sidestørrelse.
3. Et kryss angir dokumentets gjeldende sidestørrelse.
Vise informasjon om opphavsrett
Teacher Software og Student Software kan vise informasjon om opphavsrett som har
blitt lagt inn i dokumentet.
1. På TI-Nspire™ Fil-menyen, velgVis informasjon om opphavsrett.
Dialogboksen Informasjon om opphavsrett åpnes.
2. Klikk på OK for å lukke dialogboksen.
Legge til informasjon om opphavsrett i et dokument
Med Teacher Software kan du legge til informasjon om opphavsrett i hvert enkelt
dokument som du oppretter eller bruke den samme informasjonen om opphavsrett på
alle nye dokumenter.
1. Åpne dokumentet.
2. På TI-Nspire™ Fil-menyen, velgDokumentegenskaper.
3. Klikk på Opphavsrett.
4. Rediger følgende felt for å definere informasjonen om opphavsrett:
• Forfatter
• Opphavsrett (Offentlig område eller Opphavsrett).
• År (deaktivert hvis du har valgt Offentlig område)
• Eier (deaktivert hvis du har valgt Offentlig område)
• Kommentarer
5. For å legge til den nye informasjonen i alle nye dokumenter fra nå av, velg Bruk
denne opphavsretten på alle nye dokumenter.
6. Klikk på OK for å bruke informasjonen om opphavsrett for dokumentet.
Beskytte et dokument (skrivebeskytte et dokument)
Læreren kan beskytte et dokument ved å opprette et dokument for distribusjon til
elevene eller til annet bruk. En elev som mottar et dokument i leseversjon og som
foretar endringer i det, blir bedt om å lagre dokumentet som en ny fil.
1. Åpne dokumentet.
2. På TI-Nspire™ Fil-menyen, velgDokumentegenskaper.
3. Klikk på fanen Beskytt.
4. Velg avmerkingsboksen Gjør dette dokumentet om til skrivebeskyttet.
5. Klikk på OK.
Arbeide med TI-Nspire™-dokumenter 41
42
Arbeide med PublishView™ dokumenter
Bruk PublishView™ funksjonen til å opprette og dele interaktive dokumenter med
lærere og elever. Du kan opprette dokumenter som omfatter formatert tekst,
TI-Nspire™ applikasjoner, bilder, hyperlenker, lenker til videoer, og implementerte
videoer i et format som er egnet til utskrift på standardpapir, publisering på en
nettside eller blogg, eller til bruk som et interaktivt arbeidsark.
PublishView™ funksjoner har oppsetts- og redigeringsfunksjoner for presentasjon av
matematikk- og realfagkonsepter i et dokument der TI-Nspire™ applikasjoner kan være
interaktivt og dynamisk lenket til støttemedia, og som gjør at du kan få fram
dokumentet. Bruke PublishView™ funksjonen:
• Lærere kan opprette interaktive aktiviteter og vurderinger til bruk på skjermen.
• Lærere kan lage trykt materiale for å komplementere dokumenter brukt på
TI-Nspire™ grafregnere.
• Når lærere arbeider med øktplaner kan de:
- Opprette øktplaner fra eksisterende dokumenter på håndholdt enhet eller
konvertere øktplaner til dokumenter på håndholdt enhet.
- Lenke til relaterte øktplaner eller dokumenter.
- Sette inn forklarende tekst, bilder, video og lenker til nettressurser.
- Bygge eller kommunisere med TI-Nspire™ applikasjoner direkte fra øktplanen.
• Elever kan opprette rapporter eller prosjekter som f.eks. labrapporter med
dataavspilling, kurvetilpasninger, bilder og video—alt på samme arket.
• Elever kan skrive ut og levere inn besvarelser på standardpapir.
• Elever som tar eksamener kan bruke verktøy til å opprette et dokument som
inneholder: alle oppgavene i prøven, tekst, bilder, hyperlenker, eller videoer,
interaktive TI-Nspire™ applikasjoner, skjermbilder samt nødvendige
oppsettsalternativer for utskrift av et dokument.
Merk: PublishView™ dokumenter kan utveksles ved bruk av TI-Nspire™ Navigator™ NC
systemet. PublishView™ dokumenter kan oppbevares i arbeidsområdet for elevmapper,
og TI-Nspire™ spørsmål i et PublishView™ dokument kan karaktersettes automatisk av
TI-Nspire™ Navigator™ systemet.
Opprette et nytt PublishView- dokument
1. Fra dokumentarbeidsområdet, klikk på Fil > Nytt PublishView™ dokument.
—eller—
Klikk , og deretter Nytt PublishView™ dokument.
• Et tomt dokument i brevstørrelse åpnes i dokumentarbeidsområdet
Orienteringen er portrett, og kan ikke endres.
• Standard marginnstillinger for topp- og bunnmargen er én tomme. Det er ikke
noen innstillinger for sidemarger.
Arbeide med PublishView™ dokumenter 43
44 Arbeide med PublishView™ dokumenter
• Som standard er en oppgave lagt til dokumentet
• Som standard inneholder dokumentet sidenummeret i et # av # format på
bunnen av arket.
• Skyvelinjene på høyre side av skjermen og på bunnen av skjermen er aktive.
2. Legg til TI-Nspire™ applikasjoner og PublishView™ elementer, etter behov, for å
fullføre dokumentet.
Om PublishView™ dokumenter
Når man arbeider med PublishView™ dokumenter, er det viktig å huske følgende
punkter:
• PublishView™ dokumenter lagres som .tnsp filer, noe som skiller dem fra TI-
Nspire™ dokumenter (.tns filer.
• Når man setter inn PublishView™ elementer i et dokument, befinner teksten,
bildet, hyperlenken eller implementerte videoer seg i bokser som kan flyttes og
skaleres.
• Når du setter inn TI-Nspire™ applikasjoner, fungerer de på samme måte som
sidene i et TI-Nspire™ dokument.
• I et PublishView™ dokument, kan elementer overlappe hverandre og du kan
kontrollere hvilket element som er på toppen eller bunnen.
• Elementene kan settes og plasseres i et PublishView™ dokument på en fri-form
måte.
• Du kan konvertere et eksisterende TI-Nspire™ dokument til et PublishView™
dokument (.tnsp fil).
• Når du konverterer et PublishView™ dokument til et TI-Nspire™ dokument (.tns fil),
konverteres TI-Nspire™applikasjonene. PublishView™ elementer som inneholder
tekst, hyperlenker, videoer og bilder blir ikke konvertert.
• Du kan ikke opprette eller åpne et PublishView™ dokument på en håndholdt enhet.
Du må konvertere et PublishView™ dokument til et TI-Nspire™ dokument før du
sender det til en grafregner.
Utforske et PublishView™ dokument
Følgende eksempler viser hvordan du kan bruke TI-Nspire™ applikasjoner og
PublishView™ elementer til å bygge et PublishView™ dokument. I dette eksemplet er
kantene slått på for å vise grensene rundt elementene. Det å vise kantene gjør deg i
stand til enkelt å arbeide med elementer når du utformer et dokument. Når du er klar
til å skrive ut eller publisere dokumentet på nettet, kan du velge å skjule kantene.
Arbeide med PublishView™ dokumenter 45
46 Arbeide med PublishView™ dokumenter
ÀOverskrift. I dette eksemplet inneholder overskriften tittelen på dokumentet. Når
overskriftsområdet er aktivt, kan du taste inn og formatere teksten etter behov.
ÁOppgaveslutt og navn. I PublishView™ dokumenter kan du bruke oppgaveslutt til å
kontrollere sideoppsettet. Du kan velge om du vil skjule eller vise oppgaveslutt. Ved
å slette en oppgave fjernes innholdet i oppgaven samt avstanden mellom oppgavene
hvis det er flere oppgaver. Oppgaveslutt gjør deg også i stand til å bruke variabler i
PublishView™ dokumenter. Variabler som har samme navn er uavhengige av
hverandre dersom de brukes i forskjellige oppgaver.
ÂTekstbokser. I dette eksemplet befinner introduksjonsteksten og teksten i boksene
1, 2, 3, og 4 seg i tekstbokser. Du kan sette inn tekst og hyperlenker i et
PublishView™ dokument ved bruk av en tekstboks. Tekstbokser kan skaleres og
plasseres etter behov. PublishView™ tekstbokser beholdes ikke når du konverterer et
PublishView™ dokument til et TI-Nspire™ dokument.
ÃTI-Nspire™ applikasjoner. I dette eksemplet bruker forfatteren Grafer& geometri for
å vise matematikkfunksjonene. Når en TI-Nspire™ applikasjon er aktiv i et
PublishView™ dokument, åpner den tilhørende applikasjonsmenyen seg i
Dokumentverktøykassen. Du kan arbeide i en TI-Nspire™ applikasjon på samme måte
som i et TI-Nspire™ dokument. Når du konverterer et PublishView™ dokument til et
TI-Nspire-dokument, beholdes applikasjonene.
ÄNotat-applikasjon. Du kan også bruke TI-Nspire™ Notat for å legge til tekst i et
PublishView™ dokument. Notat er en TI-Nspire™ applikasjon, og beholdes derfor når
du konverterer PublishView™ dokumentet til et TI-Nspire™ dokument. Ved bruk av
Notat-applikasjonen får du tilgang til et redigeringsprogram for ligninger som kan
inneholde TI-Nspire™ matematiske sjabloner og symboler.
ÅVideo. Dette er et eksempel på en video som er implementert i et PublishView™
dokument i en ramme. Brukere kan start og stoppe videoen med kontrollene.
Rammer som inneholder videoer og bilder kan skaleres og plasseres i dokumentet
etter behov.
ÆBunntekst. Som standard inneholder fotnoteområdet sidenummeret, som ikke kan
redigeres. Du kan tilføye tekst over sidenummeret om nødvendig. Slik som i
overskriften kan du formatere tekst etter behov.
Bruke statuslinjen i et PublishView™ dokument
Når et PublishView™ dokument er åpent, er alternativene på statuslinjen forskjellige
fra dem du ser når du arbeider i et TI-Nspire™ dokument.
ÀDokumentnavn vises i tabulatorer. Dersom flere dokumenter er åpne, er
dokumentnavnene opplistet. Du kan ha TI-Nspire™ og PublishView™ dokumenter
åpne samtidig. I dette eksemplet er Dokument 1 et inaktivt TI-Nspire™ dokument (
). Dokument 2 er det aktive PublishView™ dokumentet ( ). Klikk på X for å lukke
dokumentet.
ÁSidestørrelse. Viser om dokumentet har sidestørrelse Grafregner eller Datamaskin.
Du kan bruke TI-Nspire™ Fil–menyen for å konvertere et dokument fra en
sidestørrelse til en annen.
ÂKlikk på Innstillinger for å endre dokumentinnstillinger. Du kan spesifisere
innstillinger som er spesifikke for et aktivt dokument eller sette standardinnstillinger
for alle PublishView™ dokumentene. Når du konverterer et TI-Nspire™ dokument til
et PublishView™ dokument, konverteres innstillingene i TI-Nspire™ dokumentet til
de angitte innstillingene for PublishView™ dokumentene.
ÃBruk Zoom-skalaen til å zoome det aktive dokumentet inn eller ut fra 10 % til 500 %.
For å angi et zoomforhold, skriv inn et spesifikt tall, bruk tastene + og - for å øke eller
redusere med inkrementer på 10%, eller bruk rullegardinlisten til å velge
forhåndsinnstilte prosenter.
ÄI TI-Nspire™ applikasjoner bruker du skalaen for Skrifttykkelse til å øke eller redusere
tekst- og linjetykkelsen i applikasjonene. For å angi et zoomforhold, skriv inn et
spesifikt tall, bruk tastene + og - for å øke eller redusere med inkrementer på 10%,
eller bruk rullegardinfeltet til å velge forhåndsinnstilte prosenter.
For PublishView™ elementer brukes skrifttykkelsen for å tilpasse tekst i TI-Nspire™
applikasjonene til annen tekst på PublishView™ arket. Den kan også brukes til å øke
synligheten for TI-Nspire™ applikasjonene ved presentasjon av et dokument for en
klasse.
ÅNår det er for mange åpne dokumentnavn som vises i statuslinjen, klikk på forover og
bakover pilene ( ) for å bevege deg mellom dokumentene.
ÆKlikk på for å se en liste over alle åpne dokumenter.
Arbeide med PublishView™ dokumenter 47
48 Arbeide med PublishView™ dokumenter
Lagre PublishView™ dokumenter
Lagre et nytt dokument
1. Klikk på Fil > Lagre dokument.
—eller—
Klikk på .
Dialogboksen til Lagre TI-Nspire™-dokument åpnes.
2. Naviger til mappen du vil lagre dokumentet i.
—eller—
Opprett en mappe du vil lagre dokumentet i.
3. Skriv inn et nytt navn for dokumentet.
4. Klikk Lagre.
Dokumentet lukkes og blir lagret med utvidelsen .tnsp.
Merk: Når du lagrer en fil, vil programvaren først søke i den samme mappen neste
gang du åpner en fil.
Lagre et dokument med et nytt navn
Du kan lagre et tidligere lagret dokument i en ny mappe og/eller under et nytt navn.
1. Velg Fil > Lagre som fra menyen.
Dialogboksen til Lagre TI-Nspire™-dokument åpnes.
2. Naviger til mappen du vil lagre dokumentet i.
—eller—
Opprett en mappe du vil lagre dokumentet i.
3. Skriv inn et nytt navn for dokumentet.
4. Klikk på Lagre for å lagre dokumentet med et nytt navn.
Merk: Du kan også bruke alternativet Lagre som for å konvertere dokumenter fra
TI-Nspire™ filer til PublishView™ filer, eller for å konvertere PublishView™ filer til
TI-Nspire™ filer.
Utforske dokumentarbeidsområdet
Når du oppretter eller åpner et PublishView™ dokument, åpnes det i
dokumentarbeidsområdet. Bruk menyalternativene og verktøylinjen på samme måte
som når du arbeider med et TI-Nspire™ dokument for å:
• Naviger til eksisterende mapper og dokumenter med Utforsk innhold
• Åpne eksisterende dokumenter
• Lagre dokumenter
• Bruk alternativene kopier, lim inn, angre, og gjør om
• Slette dokumenter
• Gå til TI-Nspire™ applikasjons-spesifikke menyer
• Åpne variabelmenyen i TI-Nspire™ applikasjonene som tillater variabler
• Gå inn og sett inn matematikksjabloner, symboler, katalogelementer og
bibliotekelementer i et PublishView™ dokument
Merk: Du finner mer informasjon under Bruke dokumentarbeidsområdet.
Utforske verktøykassen i Dokumenter
Når et PublishView™ dokument er aktivt, inneholder verktøykassen i Dokumenter
nødvendig verktøy for å arbeide med PublishView™ dokumenter. Du kan legge til
TI-Nspire™ applikasjoner for en oppgave, sette inn deler av eksisterende TI-Nspire™
dokumenter i en oppgave samt legge til PublishView™ elementer.
Verktøykassen i Dokumenter åpner når du oppretter et nytt PublishView™ dokument
eller åpner et eksisterende PublishView™ dokument. Sidesortering og -SmartView™
emulatoren er ikke tilgjengelig når du arbeider i et PublishView™ dokument.
Arbeide med PublishView™ dokumenter 49
50 Arbeide med PublishView™ dokumenter
ÀI et PublishView™ dokument:
• Klikk på for å åpne applikasjonsmenyen og nødvendig verktøy for å arbeide
med TI-Nspire™ applikasjoner og PublishView™ elementer.
• Klikk på for å åpne vinduet for hjelpefunksjoner som gir deg tilgang til
matematikksjabloner, symboler, katalog, matematiske operatører og
biblioteker.
• Klikk på for å åpne Utforsk innhold.
Merk: Du finner mer informasjon under Bruke dokumentarbeidsområdet.
ÁKlikk på for å minimere et menyvindu. Klikk på for å utvide vinduet.
ÂTI-Nspire™ applikasjoner. Flytte et ikon til en oppgave for å sette inn en applikasjon:
Kalkulator
Graf
Geometri
Lister og regneark
Data og statistikk
Notat
Vernier DataQuest™
Spørsmål (Tilgjengelig i TI-Nspire™ CX Teacher Software, TI-Nspire™ CX
Navigator™ Teacher Software, og TI-Nspire™ Navigator™ NC Teacher Software).
ÃTI-Nspire™ dokumenter. Bruk dette verktøyet til å finne og sette inn eksisterende
TI-Nspire™ dokumenter (.tns filer) i en oppgave.
ÄPublishView™ elementer. Bruk dette verktøyet for å flytte følgende elementer til en
oppgave:
Bilde
Video
Tekstboks
Hyperkobling
Bruke menyene og verktøylinjen
Når du arbeider i et PublishView™ dokument, velg alternativer fra menyen eller
verktøylinjen i dokumentarbeidsområdet for å arbeide med innhold og elementer. Når
du setter inn et element i et PublishView™ dokument, kan du manipulere det med de
samme verktøyene som du ville ha brukt når du arbeider med et TI-Nspire™ dokument.
I PublishView™ dokumenter kan du:
• Høyreklikke på et element for å åpne en kontekstmeny som viser hvilke handlinger
som kan utføres for elementet.
• Bruke funksjonene Legg til, Sett inn og Lim inn for å legge til elementer i et
PublishView™ dokument.
• Bruke funksjonene Slett og Klipp ut for å fjerne elementer fra et PublishView™
dokument.
• Flytte elementer fra et sted til et annet i et PublishView™ dokument.
• Kopiere elementer fra et dokument og lime dem inn i et annet PublishView™
dokument.
• Endre størrelsen på og skalere elementer, så som tekstbokser og bilder.
• Endre skrifttype og -størrelse samt bruke formatering som kursiv, fet, understreket
og skriftfarge.
Merk: Du finner mer informasjon under Bruke dokumentarbeidsområdet.
Arbeide med PublishView™ dokumenter 51
52 Arbeide med PublishView™ dokumenter
Bruke kontekstmenyer
Kontekstmenyene i TI-Nspire™ applikasjoner og i PublishView™ dokumenter inneholder
en liste over alternativer for oppgaven du arbeider med. Hvis du for eksempel
høyreklikker på en celle mens du arbeider i applikasjonen TI-Nspire™ Lister og
regneark, åpnes en kontekstmeny med en liste over handlinger som du kan utføre for
den cellen. Når du høyreklikker på kanten av en tekstboks i et PublishView™ dokument,
gir kontekstmenyen deg handlinger som kan utføres på tekstboksen.
Kontekstmenyer i TI-Nspire™ applikasjoner
Når du setter inn en TI-Nspire™ applikasjon i et PublishView™ dokument, vil
applikasjonsmenyen og kontekstmenyene for applikasjonen være tilgjengelige og
fungere på sammen måte som for et TI-Nspire™ dokument.
Kontekstmenyer i PublishView™ dokumenter
I PublishView™ dokumenter, gir kontekstmenyene snarveier til ofte utførte oppgaver.
Kontekstmenyer er spesifikke for et element eller område:
• Arkets kontekstmeny inneholder alternativer for arbeid med oppsettet til arket og
dokumentet.
• Elementets kontekstmeny har alternativer for manipulering av elementet.
• Innholdssensitive kontekstmenyer gir alternativer for arbeid med innholdet i
elementet slik som tekst eller en video.
Arbeide med PublishView™ elementer
Et PublishView™ dokument inneholder tekst, hyperlenker, bilder og videoer i
PublishView™ elementer. Du kan flytte, skalere, kopiere og lime inn, og slette et
element i et PublishView™ dokument. Elementer kan også plasseres slik at de
overlapper hverandre.
PublishView™ elementer kan ha tre statuser i et dokument: ikke valgt, valgt og
interaktivt.
Status Beskrivelse
Ikke valgt Når det ikke er valgt har ikke
elementet håndtak for å skifte
plassering og størrelse. For å fjerne
valget av et element venstreklikker
eller høyreklikker du utenfor
elementet.
I dette eksemplet vises kantene
rundt elementet.
Status Beskrivelse
Valgt Når det er valgt, vil et element ha
åtte firkantede håndtak som
rammer inn elementet. For å velge
et element, klikk på elementets
kanter. Når det er valgt, kan
elementet flyttes og skaleres.
• For å flytte et element, velg
en kant og dra elementet til
en ny plassering.
• For å skalere et element
griper du et håndtak.
• Høyreklikk på kanten for å
åpne en kontekstmeny med
alternativer for å manipulere
elementet.
Interaktiv En interaktiv tilstand vises med en
blå ramme rundt elementet. For å
gå inn i interaktiv tilstand
venstreklikker eller høyreklikker du
hvor som helst på elementets
hoveddel. Når du er i en interaktiv
tilstand kan du arbeide med
innholdet i elementet. Du kan for
eksempel legge til eller redigere
tekst i en tekstboks, eller utføre
matematiske funksjoner i en
TI-Nspire™ applikasjon. Når du er i
en interaktiv tilstand inneholder
kontekstmenyene spesifikke
alternativer for innholdet i et
element.
Sette inn et element
1. I verktøykassen for Dokumenter må du påse at PublishView™ elementmenyen er
åpen.
2. Bruk musen for å velge et ikon og dra det til dokumentet.
Arbeide med PublishView™ dokumenter 53
54 Arbeide med PublishView™ dokumenter
3. Slipp museknappen for å slippe elementet inn i dokumentet.
Valgte tekstbokser og
rammer kan skaleres,
flyttes, kopieres,
limes inn og slettes.
4. Bruk musen og grip håndtakene for å skalere elementet og dra det for å plassere
elementet i dokumentet etter behov.
Åpne kontekstmenyer for elementer
▶Høyreklikk på kanten til hvilket som helst element i et PublishView™ dokument.
Kontekstmenyen åpnes for å gi tilgang til slett, kopier/lim inn, klipp ut, og legg
foran/legg bak handlinger.
Skalere et element
1. Klikk på hvilken som helst kant rundt elementet for å velge det. Kanten blir en fet
blå linje og håndtakene er aktive.
2. Flytt musen over et av håndtakene for å aktivere skaleringsverktøyet.
3. Grip håndtakene og dra i den retningen du trenger for å gjøre elementet større
eller mindre.
4. Klikk på utsiden av elementene for lagre den nye størrelsen.
Flytte et element
For å flytte et element til en annen plass på siden:
1. Klikk på hvilken som helst kant rundt elementet for å velge det. Kanten blir en fet
blå linje og håndtakene er aktive.
2. Flytt markøren over en av kantene for å aktivere plasseringsverktøyet.
3. Klikk for å gripe elementet. De vannrette og loddrette linjalene er aktivert oppe og
nede på elementet. Bruk gripelinjene for å plassere elementet på siden.
Àloddrett linjal
Arbeide med PublishView™ dokumenter 55
56 Arbeide med PublishView™ dokumenter
Ávannrett linjal
4. Dra elementet til en ny plass på siden.
5. Slipp museknappen for å slippe elementet på den nye plassen.
Overlappe elementer
Du kan plassere elementer slik at et element er på toppen av et annet. Du kan
kontrollere stablingsrekkefølgen for å spesifisere hvilket element som befinner seg
foran eller bak det andre. Overlapping av elementer har mange praktiske bruksområder
under presentasjon av informasjon i klasserommet. For eksempel kan du opprette en
"gardinkontroll" ved å plassere en tom tekstboks over andre elementer. Deretter kan
du flytte tekstboksen for å avsløre elementene under den et om gangen.
For å endre plasseringen til et element i stablingsrekkefølgen:
1. Klikk på kanten av elementet du vil plassere for å velge det. Deretter høyreklikker
du for å åpne kontekstmenyen.
2. Klikk på Legg bak eller Legg foran for å flytte det valgte elementet til ønsket
posisjon.
Slette et element
For å slette et element fra et ark:
1. Klikk på hvilken som helst kant på elementet for å velge det. Når et element er
valgt, er kanten blå og håndtakene er aktive.
2. Trykk på Slett for å slette tekstboksen.
—eller—
Høyreklikk på en kant, og klikk deretter på Slett fra kontekstmenyen.
Velge en en arbeidsmappe for PublishView™ elementer
Bruk feltet Velg arbeidsmappe i vinduet for PublishView™ elementer til å velge en
mappe for lagring av PublishView™ dokumenter og relaterte filer.
1. Kontroller at PublishView™ element-vinduet er åpent.
2. Klikk på .
Dialogboksen Velg arbeidsmappe åpnes.
3. Naviger til mappen der du vil lagre video- og bildefiler.
Arbeide med PublishView™ dokumenter 57
58 Arbeide med PublishView™ dokumenter
4. Klikk på Åpne for å velge arbeidsmappe.
Den valgte mappen blir arbeidsmappen, og mappenavnet vises i feltet Velg
arbeidsmappe. Forhåndsvisning av støttede bilder og videofiler i mappen vises i
PublishView™ element-vinduet.
5. For å legge til en bilde- eller videofil til et PublishView™ dokument, velg filen og
dra og slipp den til det aktive arket.
Arbeide med TI-Nspire™ applikasjoner
Merk: For mer informasjon, se tilhørende kapittel i denne håndboken.
Legge til en applikasjon i en oppgave
For å tilføye en TI-Nspire™ applikasjon til en oppgave i et PublishView™ dokument:
1. Velg en av følgende handlinger for å velge en applikasjon:
• I TI-Nspire™ applikasjonsvinduet i dokumentverktøykassen, bruk musepekeren
for å peke på applikasjonen og dra den til oppgaven.
• Klikk på Sett inn i menylinjen, og velg en applikasjon fra rullegardinmenyen.
• Høyreklikk i arket for å åpne kontekstmenyen. Klikk på Sett inn, og velg en
applikasjon fra rullegardinmenyen.
Applikasjonen tilføyes på arket.
2. Bruk musen, grip håndtakene for å skalere eller plassere applikasjonselementet
etter behov.
3. Klikk på utsiden av applikasjonsrammen for å godta dimensjonene.
4. For å åpne menyen for den aktive TI-Nspire™ applikasjonen, klikk inne i
applikasjonen.
Menyen åpner seg i dokumentverktøykassen over TI-Nspire™ applikasjonsvinduet.
Høyreklikk på et applikasjonselement, som f.eks. en celle eller funksjon for å åpne
kontekstmenyen for det elementet.
5. For å arbeide i applikasjonen, velg et alternativ fra applikasjonsmenyen. Klikk på
for å minimere applikasjonsmenyvinduet.
Legge til eksisterende TI-Nspire™ dokumenter
Bruk TI-Nspire™ dokumentvinduet for å åpne et eksisterende TI-Nspire™ dokument og
legge til et PublishView™ dokument. Når du åpner et eksisterende TI-Nspire™
Arbeide med PublishView™ dokumenter 59
60 Arbeide med PublishView™ dokumenter
dokument, vises alle sidene i dokumentet i forhåndsvisningsvinduet. Du kan dra og
slippe hele oppgaver eller enkeltsider til PublishView™ arket.
Lukke et TI-Nspire™ arbeidsdokument
For å velge et arbeidsdokument:
1. I dokumentverktøykassen må du påse at vinduet for TI-Nspire™ dokumenter er
åpent.
2. Klikk på .
Dialogboksen Velg arbeidsdokument åpnes.
3. Naviger til mappen der TI-Nspire™ dokumentet er lagret:
• Klikk på ¤iSe i: felt for bruk av en filleser for å finne en mappe.
• Klikk på fra en åpen mappe for å flytte opp et nivå i mappehierarkiet
• Klikk på for å gå tilbake til standard hjemmemappe
• Klikk på for å legge til en ny mappe for å åpne mappen på datamaskinen.
• Klikk på for å liste opp mapper og filer. Klikk på for å vise detaljer.
4. Velg filen, og klikk på Åpne.
TI-Nspire™ dokumentet åpnes i TI-Nspire™-vinduet.
5. For å legge til TI-Nspire™ dokumentet til PublishView™ dokumentet, dra og slipp
én side eller én oppgave om gangen til PublishView™ arket.
Dersom du tilføyer en oppgave med flere sider, stables sidene oppå hverandre på
PublishView™ arket. Flytt toppsiden for å se de andre sidene.
Arbeide med oppgaver
På samme måte som et TI-Nspire™ dokument, består et PublishView™ dokument av en
eller flere oppgaver.
Oppgaver brukes til å kontrollere oppsettet av et PublishView™ dokument så du kan
isolere variablene. Når variabler med samme navn brukes i flere oppgaver, kan
variablene ha forskjellige verdier. For å legge til oppgaver i PublishView™ dokumenter,
åpner du ark-kontekstmenyen eller bruker alternativene på Sett inn-menyen i
dokumentarbeidsområdet. Når du tilføyer oppgaver må du huske følgende
retningslinjer:
• Som standard inneholder et nytt PublishView™ dokument en oppgave.
• Du kan sette inn en oppgave etter hvilken som helst eksisterende oppgave.
• Du kan ikke sette inn en oppgave midt i en eksisterende oppgave.
• En ny oppgaveslutt settes alltid inn etter den valgte oppgaven.
Arbeide med PublishView™ dokumenter 61
62 Arbeide med PublishView™ dokumenter
• Det å sette inn en oppgaveslutt gir et tomrom under sluttmarkeringen.
• Hvilket som helst element mellom to oppgaveavslutninger er en del av oppgaven
over sluttmarkeringen.
• Den siste oppgaven omfatter alle arkene og elementene under den siste
sluttmarkeringen.
• Oppgaveslutt er ikke relaterte til elementer, noe som lar deg flytte på elementer i
en oppgave uten å påvirke plasseringen av sluttmarkeringen.
Legge til en oppgave
For å tilføye en oppgave i et åpent PublishView™ dokument:
1. Høyreklikk på arket og velg Sett inn > Oppgave.
Oppgaven tilføyes i dokumentet under alle eksisterende oppgaver. Oppgaveslutt gir
et synlig skille mellom oppgavene.
2. For å gi oppgaven navn, marker standardteksten, skriv inn et navn og klikk utenfor
tekstboksen for å lagre navnet.
Oppgaveslutt er lagret.
Dersom et dokument har flere oppgaver, bruker du skyvelinjen på høyre side av
dokumentet for å bevege deg opp og ned gjennom oppgavene.
Administrere oppgaveslutt
Oppgaveslutt brukes til å skille oppgaver og variabelsett.
• Hver oppgave har en oppgaveslutt, det vil si en sluttmarkering.
• En oppgaveslutt blir synlig når en oppgave tilføyes i et dokument.
• En oppgaveslutt (sluttmarkering) består av en prikket linje med navnet på
oppgaven plassert til venstre på arket.
• Som standardinnstilling vises oppgavenavnet som <Navn på oppgave>. Merk
standardteksten for å taste inn et nytt navn for oppgaven.
• Oppgavenavn trenger ikke være unike. To oppgaver kan ha samme navn.
Skjule og vise oppgaveslutt
Du kan velge om du vil skjule eller vise oppgaveslutt i et PublishView™ dokument. Som
standardinnstilling vises oppgaveslutt.
1. Høyreklikk på hvilket som helst tomt område på dokumentet (på utsiden av
elementene) for å åpne ark-kontekstmenyen.
2. Klikk på Alternativer for oppsett.
Dialogboksen Vis/skjul alternativene åpnes.
Merk: Du kan også velge Vis > PublishView™ oppsettsalternativer.
3. Opphev alternativet Vis oppgaveslutt for å skjule oppgaveslutt i dokumentet. Velg
alternativet for å gå tilbake til standardinnstillinger og vise oppgaveavslutningene.
4. Klikk på OK for å lukke dialogboksen.
Gi nytt navn til en oppgave
1. Klikk på eksisterende oppgavenavn på oppgavesluttlinjen.
2. Tast inn et nytt navn for oppgaven.
3. Klikk på utsiden av tekstboksen for lagre det nye navnet.
Slette en oppgave
For å slette en oppgave må du utføre en av følgende handlinger:
▶Velg oppgaveslutt, og klikk på til høyre for sluttmarkeringen.
▶Klikk på Rediger > Slett.
▶Høyreklikk på oppgaveslutt og velg Slett.
▶Velg oppgaveslutt og trykk på Slett eller Tilbake
Når du sletter en oppgave, fjernes alle elementene i oppgaven, og mellomrommet
mellom den valgte oppgaveavslutningen og den neste avslutningen fjernes.
Organisere PublishView™ ark
Et PublishView™ dokument kan ha flere ark. Et enkelt ark vises i arbeidsområdet på
skjermen. Alt arbeid skjer i PublishView™ elementene og TI-Nspire™ applikasjonene i
arkene.
Legge til ark i et dokument
Legge til et ark i et dokument:
▶Klikk på Sett inn > Ark.
Arket legges til dokumentet og antall inkrementer øker med en.
Arbeide med PublishView™ dokumenter 63
64 Arbeide med PublishView™ dokumenter
Åpne ark-kontekstmenyen
▶Høyreklikk på et hvilket som helst tomt område (på utsiden av elementene) i et
PublishView™ ark.
En kontekstmeny åpnes med alternativer for innsetting av oppgaver, sider,
applikasjoner og PublishView™ elementer, redigeringsalternativer for å fjerne
mellomrom eller slette en side, og alternativer for å skjule og vise oppgaveslutt og
elementkanter.
Sidenummerering
I et PublishView™ dokument, vises sidenummerering i bunnmargen (fotnote). Som
standard plasseres nummereringen midt på PublishView™ arket i et # av # format. Du
kan ikke redigere eller slette sidenummereringen.
Arbeide med overskrifter og fotnoter
PublishView™ dokumenter har plass oppe og nede på arket for å legge til overskrifter
eller fotnoter. Overskrifter og fotnoter kan inneholde datoen, dokumentets navn,
øktplanens navn, klassens navn, skolens navn eller hvilke som helst andre opplysninger
som trengs for å identifisere et dokument.
Som standard inneholder ikke overskrifter og fotnoter innhold, og grensene for
overskriften og fotnoten er skjult. For å aktivere en overskrift eller fotnote for
redigering klikker du på innsiden av topp- eller bunnmargen. Når den er aktivert vises
en tekstboks med en lysegrå kant.
Sette inn og redigere tekst i overskrifter og fotnoter
1. Klikk på innsiden av topp- eller bunnmargen.
Tekstboksens kanter i margen blir synlige og elementområdet deaktiveres.
Markøren plasseres i overskrifts- eller fotnoteområdet og verktøylinjen for
formatering blir aktiv.
2. Skriv teksten.
• Standard skrifttype er TI-Nspire™ true type, 12 pt, normal.
• Som standard er teksten sentrert vannrett og loddrett.
• Tekst kan justeres: venstrejusteres, midtstilles, høyrejusteres eller
blokkjusteres.
• Tekst som ikke passer vannrett inn i tekstboksen vil settes i en ramme på neste
linje.
• Tekst som ikke passer loddrett inn i tekstboksen vil ikke vises, men teksten
opprettholdes. (Dersom du sletter tekst, vil den skjulte teksten vises.)
3. Fullfør en av følgende handlinger for å lagre teksten:
• Enkeltklikk hvor som helst utenfor overskrift- eller fotnotetekstboksen for å
lagre teksten.
• Trykk på Esc for å lagre teksten.
PublishView™ arket blir aktivt og formateringsmenyen lukkes.
Vise og skjule kanter
Som standardinnstilling vises kantene når du setter et element inn i en oppgave. Hvis
du velger å skjule kantene, aktiveres valget for alle elementer i dokumentet, også for
elementer du legger til i dokumentet. For å skjule kanten:
1. Høyreklikk på hvilket som helst tomt område på arket (på utsiden av elementene)
for å åpne kontekstmenyen.
2. Klikk på Alternativer for oppsett.
Dialogboksen for oppsettalternativene åpnes.
Merk: Du kan også velge Vis > PublishView™ oppsettsalternativer.
3. Opphev alternativet Vis elementkanter for å skjule kantene rundt elementene i
oppgaven. Velg alternativet for å gå tilbake til standardinnstillinger og vise
kantene.
4. Klikk på OK for å lukke dialogboksen.
Legge til og fjerne mellomrom
For å styre hvordan PublishView™ elementer vises på et ark, er det mulig at du må
tilføye eller slette mellomrom mellom elementene.
Merk: Du kan tilføye og fjerne loddrett mellomrom mellom elementer ved å bruke
denne metoden. For å tilføye eller fjerne vannrett mellomrom mellom elementer,
flytter du elementet.
Arbeide med PublishView™ dokumenter 65
66 Arbeide med PublishView™ dokumenter
Legge til mellomrom
1. Høyreklikk i området på utsiden av elementene der du ønsker å tilføye mellomrom.
Kontekstmenyen åpnes.
2. Klikk på Rediger > Legg til/Fjern mellomrom. Verktøyet Legg til/fjern mellomrom
aktiveres.
Verktøyet Legg til/fjern
mellomrom
3. Bruk musen til å plassere verktøyet på det nøyaktige stedet der du vil tilføye
mellomrom.
4. Klikk på verktøyet og dra deretter ned for å velge størrelsen på mellomrom du vil
legge til. Valgt størrelse på mellomrommet som skal legges til vises i grønt.
5. Trykk på Enter for å legge til mellomrom mellom elementene. Du kan justere
størrelsen på mellomrom ved å dra opp og ned før du trykker på Enter.
Fjerne mellomrom
1. Høyreklikk i området på utsiden av elementene der du ønsker å fjerne mellomrom.
Kontekstmenyen åpnes.
2. Klikk på Rediger > Legg til/Fjern mellomrom.
Verktøyet Legg til/fjern mellomrom aktiveres.
Arbeide med PublishView™ dokumenter 67
68 Arbeide med PublishView™ dokumenter
Verktøyet Legg til/fjern
mellomrom
3. Bruk musen til å plassere verktøyet nøyaktig der du vil fjerne mellomrom.
4. Klikk på verktøyet og dra deretter opp for å velge størrelsen på mellomrommet du
ønsker å fjerne. Når du velger bredden på mellomrommet som skal fjernes, vises
det i rødt.
5. Trykk på Enter for å fjerne mellomrom mellom elementene. Du kan justere
størrelsen på mellomrom ved å dra opp og ned før du trykker på Enter.
Merk: Dersom det ikke er nok plass på arket til å plassere elementene, vil ikke
elementene flyttes når mellomrom fjernes.
Slette tomme ark fra oppgaver
Ark som ikke inneholder TI-Nspire™ applikasjoner eller PublishView™ elementer kan
slettes fra en oppgave. For å slette et tomt ark fra en oppgave:
1. Slett alle TI-Nspire™ applikasjoner, PublishView™ elementer, flytt eller slett alle
oppgaveslutt fra arket.
2. Plasser markøren i arket du ønsker å slette.
3. Høyreklikk i det tomme arket for å åpne kontekstmenyen.
4. Klikk på Rediger > Slett ark.
Det tomme arket fjernes fra oppgaven.
Bruke zoom
Med zoomfunksjonen kan du zoome inn på alle elementer eller områder av
PublishView™ dokumentet for diskusjon, og zoome ut for å vise en oversikt over økten.
Zoomfunksjonen bruker midten av visningsområdet for innzooming.
Standard zoominnstilling er 100 %.
▶For å endre zoomprosenten, gjør et av følgende:
• Skriv inn tallet i boksen, og trykk på Enter.
• Bruk knappene - og + for å redusere eller øke prosenten i inkrementer på 10 %.
• Bruk nedtrekkspilen for å velge en forhåndsinnstilt prosent.
Zoominnstillingene beholdes når du lagrer dokumentet.
Legge til tekst i et PublishView™ dokument
I et PublishView™ dokument er det tre måter å legge til tekst på:
• Sett inn en PublishView™ tekstboks for å legge inn fri tekst eller kopiere tekst fra
andre kilder til dokumentet. For eksempel kan du plassere en PublishView™
tekstboks ved siden av et bilde og taste inn en beskrivelse i tekstboksen. Du kan
også kopiere og lime inn tekst fra .doc, .txt, og .rtf filer. Bruk PublishView™
tekstbokser når du trenger alternativer for å fremheve og formatere tekst.
PublishView™ tekstbokser konverteres ikke når du konverterer et PublishView™
dokument til et TI-Nspire™ dokument. Det kan hende du vil bruke en PublishView™
tekstboks for å tilføye tekst som du ikke vil at brukere av håndholdte enheter skal
se.
• Bruke TI-Nspire™ Notat-applikasjonen. Du bør bruke Notat når du har behov for et
avansert redigeringsprogram for ligninger og når du må bruke TI-Nspire™
matematikksjabloner og symboler. Hevet skrift og senket skrift er også lettere å
bruke i Notat-applikasjonen. Du bør også bruke Notat når du planlegger å
konvertere PublishView™ dokumentet til et TI-Nspire™ dokument for bruk på en
håndholdt enhet og du vil at brukere av håndholdte enheter skal se teksten.
• Legg til tekst i TI-Nspire™ applikasjoner som tillater tekst på samme måte som i et
TI-Nspire™ dokument.
Arbeide med PublishView™ dokumenter 69
70 Arbeide med PublishView™ dokumenter
Sette inn tekst i en tekstboks
1. Kontroller at PublishView™ element-vinduet er åpent.
2. Bruk musen til å velge og dra det til oppgaven.
3. Slipp museknappen for å slippe tekstboksen inn i oppgaven.
4. Bruk musen og grip håndtakene for å skalere tekstboksen eller plassere den i
oppgaven etter behov.
5. Klikk på utsiden av tekstboksen for lagre størrelsen og plasseringen.
6. Klikk på "Tast inn teksten din her."
Verktøylinjen for formatering blir aktivert. Tekstboksen har interaktiv status for
tilføying eller redigering av tekst.
7. Skriv inn teksten.
—eller—
Kopier og lim inn tekst fra en annen fil.
8. Aktiver formatering etter behov.
9. Klikk på utsiden av tekstboksen for lagre teksten.
Formatere og redigere tekst
Alternativene for redigering og formatering av tekst er på verktøylinjen for
formatering, øverst i det aktive dokumentet. Formateringsalternativer for redigering av
tekst omfatter:
• Endre font, fontstørrelse og fontfarge.
• Bruke fet, kursiv og understreket formatering.
• Bruke følgende alternativer for horisontal tekstjustering: venstrejustert, midtstilt,
høyrejustert og blokkjustert.
• Sette inn hyperlenker.
Starte redigeringsmodus
▶Klikk inne i en tekstboks for å bruke redigeringsmodus.
• Formateringsmenyen åpnes.
• Teksten kan velges for redigering.
Åpne innhold-kontekstmenyen
▶Høyreklikk på innsiden av en tekstboks som inneholder tekst eller en hyperlenke.
Formateringsmenyen og kontekstmenyen åpner seg og gir snarveier til klipp ut,
kopier og lim inn.
Bruke hyperlenker i PublishView™ dokumenter
I PublishView™ dokumenter bruker du hyperlenker for å:
• Koble til en fil
• Koble til en nettside på Internett
Du kan legge til en hyperlenke for å åpne et dokument, eller du kan konvertere tekst i
en tekstboks til en hyperlenke. Når en hyperlenke tilføyes, understrekes formateringen
til teksten og fontfargen er blå. Du kan endre formateringen på den hyperlenkede
teksten uten å miste hyperlenken.
Dersom en lenke brytes, vises en feilmelding når du klikker på lenken:
• Kan ikke åpne spesifisert fil
• Kan ikke åpne den spesifiserte nettsiden
PublishView™ tekstbokser støtter både absolutte og relative koblinger.
Absolutte koblinger inneholder den fullstendige plasseringen til den koblede filen, og
avhenger ikke av hoveddokumentets plassering.
Relative koblinger inneholder plasseringen til den koblede filen i forhold til
hoveddokumentet. Hvis du har flere økter i en enkelt mappe, og de alle er koblet via
relativ adressering, kan du flytte mappen til en annen plassering (en annen lokal
mappe, datadeling, flashdisk, online) uten å bryte koblingene. Koblingene forblir også
Arbeide med PublishView™ dokumenter 71
72 Arbeide med PublishView™ dokumenter
intakte hvis du setter sammen dokumenter til en øktgruppe eller komprimerer dem til
en zip-fil og deler dem.
Merk: PublishView™ dokumenter må derfor lagres før du kan sette inn en relativ
hyperkobling.
Koble til en fil
Du kan koble til hvilken som helst fil på datamaskinen din. Dersom filtypen er knyttet til
en applikasjon på datamaskinen, vil den åpnes når du klikker på lenken. Du kan koble til
en fil på to måter: ved å skrive eller lime inn en filadresse i adressefeltet, eller ved å
bla til en fil.
Koble til en fil ved bruk av en adresse
1. Kontroller at PublishView™ element-vinduet er åpent.
2. Dra hyperkoblingsikonet til dokumentet.
Dialogboksen Hyperkobling åpnes.
3. Skriv inn navnet på koblingen i tekstfeltet. For eksempel kan dette være navnet på
dokumentet.
4. Kopier plasseringen til filbanen du til koble til, og lim den inn i adressefeltet.
—eller—
Skriv inn filplasseringen i adressefeltet.
Merk: Skriv inn ../ for å tilordne overordnede kataloger. For eksempel:
../../lessons/mathlesson2.tns
5. Klikk på OK for å sette inn koblingen.
En tekstboks som inneholder hyperlenken tilføyes i PublishView™ dokumentet.
Koble til en fil ved søking
1. Kontroller at PublishView™ element-vinduet er åpent.
2. Dra hyperkoblingsikonet til dokumentet.
Dialogboksen Hyperkobling åpnes.
3. Skriv inn navnet på koblingen i tekstfeltet. For eksempel kan dette være navnet på
dokumentet.
4. Klikk på for å velge Koble til en fil på datamaskinen eller nettverksstasjonen.
Dialogboksen Velg fil å sette inn som hyperkobling åpnes.
Arbeide med PublishView™ dokumenter 73
74 Arbeide med PublishView™ dokumenter
5. Naviger til, og velg, filen du vil koble til. Klikk deretter på Sett inn.
Banenavnet settes inn i adressefeltet i dialogboksen Hyperkobling.
Hvis programvaren ikke kan avgjøre om koblingen er en relativ eller absolutt
adresse, vises dialogboksen Hyperkobling med et alternativ for endring av
koblingstypen.
For å endre koblingen, velg passende alternativ:
•Endre til absolutt adresse.
•Endre til relativ adresse.
6. Klikk på OK for å sette inn koblingen.
—eller—
Klikk på Start på nytt for å gå tilbake til dialogboksen for hyperkoblinger og velge en
annen fil for kobling, eller for å redigere teksten eller adressefeltene.
En tekstboks som inneholder hyperlenken tilføyes i PublishView™ dokumentet.
7. Bruk musen og ta tak i skaleringshåndtakene for å skalere tekstboksen.
—eller—
Dra i en kant for å plassere tekstboksen i dokumentet etter behov.
Kobling til et webområde
Du kan koble til et webområde på to måter: ved å skrive eller lime inn en URL-adresse i
adressefeltet, eller ved å bla til en fil.
Koble til et webområde ved bruk av en adresse
1. Kontroller at PublishView™ element-vinduet er åpent.
2. Dra hyperkoblingsikonet til dokumentet for å åpne dialogboksen for
hyperkoblinger.
3. Skriv eller lim inn URL-adressen du vil koble til i adressefeltet.
4. Klikk på OK.
En tekstboks som inneholder hyperlenken tilføyes i PublishView™ dokumentet.
Koble til et webområde ved søking
1. Kontroller at PublishView™ element-vinduet er åpent.
2. Dra hyperkoblingsikonet til dokumentet for å åpne dialogboksen for
hyperkoblinger.
3. Klikk på for å velge Koble til en Internett-ressurs.
Nettleseren åpner seg og viser standard startside.
4. Naviger til webområdet eller filen på et webområde du vil koble til.
5. Kopier URL-adressen og lim den inn i adressefeltet i dialogboksen for
hyperkoblinger.
—eller—
Skriv inn URL-adressen i adressefeltet.
6. Klikk på OK.
En tekstboks som inneholder hyperlenken tilføyes i PublishView™ dokumentet.
Arbeide med PublishView™ dokumenter 75
76 Arbeide med PublishView™ dokumenter
7. Bruk musen og ta tak i skaleringshåndtakene for å skalere tekstboksen.
—eller—
Dra i en kant for å plassere tekstboksen i dokumentet etter behov.
Redigere en hyperkobling
For å endre på navnet på en hyperlenke, endrer du stien eller URL-en og fullfør
følgende trinn.
1. Bruk musen og høyreklikk på hyperkoblingsteksten. Deretter velger du Rediger
hyperkobling.
Dialogboksen Hyperkobling åpnes.
2. Gjør endringer etter behov:
• Skriv inn endringer for hyperkoblingens navn i feltet Tekst.
• Klikk på for å åpne dialogboksen Velg en fil å legge til som hyperkobling og
bruk filleseren for å navigere til mappen der filen er plassert.
• Klikk på for å åpne en nettleser og navigere til en nettside for å kopiere og
lime inn korrekt URL-adresse i feltet Adresse.
3. Klikk på OK for å lagre endringene.
Konvertere eksisterende tekst til en hyperkobling
1. Klikk inne i tekstboksen for å aktivere redigeringsmodus og åpne
formateringsmenyen.
2. Velg teksten du ønsker å konvertere til en hyperkobling.
3. Klikk på .
Dialogboksen for hyperkobling åpnes, og den valgte teksten vises i tekstfeltet.
4. Klikk på for å opprette en kobling til en fil.
—eller—
Klikk på for å opprette en kobling til en side på et webområde.
Fjerne en hyperkobling
Bruk denne prosessen for å fjerne en lenke fra teksten i en tekstboks. Teksten forblir i
dokumentet.
1. Bruk musen og høyreklikk på hyperlenketeksten.
2. Klikk på Fjern hyperkobling.
Hyperlenke-formateringen fjernes fra teksten og teksten er ikke lenger klikkbar.
Merk: For å fjerne både teksten og hyperlenken må du slette teksten. Dersom en
tekstboks inneholder kun den koblede teksten må du slette tekstboksen.
Arbeide med bilder
Bilder kan legges til i PublishView™ dokumenter som PublishView™ elementer. De kan
også legges til i TI-Nspire™ applikasjoner som støtter bilder. Støttede filtyper er .bmp,
.jpg, og .png filer.
Merk: Hvis en TI-Nspire™ applikasjon er aktiv i PublishView™ dokumentet, blir bildet
lagt til TI-Nspire™ siden ved å klikke på Sett inn>Bilde fra menylinjen eller
kontekstmenyen. Hvis ingen TI-Nspire™ dokumenter er aktive, blir bildet lagt til som et
PublishView™ element. Kun bilder i TI-Nspire™ applikasjonene konverteres til
TI-Nspire™ dokumenter (.tns filer).
Sette inn et bilde
1. Kontroller at PublishView™ element-vinduet er åpent.
2. Klikk på , og dra deretter ikonet til dokumentet.
Dialogboksen Velg et bilde å sette inn i PublishView™ åpner seg.
Merk: Som standard vises en forhåndsinstallert Texas Instruments bildemappe.
Arbeide med PublishView™ dokumenter 77
78 Arbeide med PublishView™ dokumenter
3. Naviger til mappen med bildefilen du vil sette inn. Deretter markerer du filnavnet.
4. Klikk på Sett inn bilde.
Bildet tilføyes på PublishView™ arket.
5. Bruk musen og ta tak i skaleringshåndtakene for å skalere tekstboksen.
—eller—
Dra i en kant for å plassere tekstboksen i dokumentet etter behov.
Flytte bilder
1. Klikk på rammen som inneholder bildet for å velge det.
2. Flytt markøren over kanten på bildet for å aktivere plasseringsverktøyet.
3. Flytt bildet til den nye plasseringen på PublishView™ arket.
Merk: Elementer kan overlappe hverandre på et PublishView™ ark.
Endre størrelse på bilder
1. Klikk på rammen som inneholder bildet for å velge det.
2. Flytt markøren over et av de blå håndtakene for å aktivere skaleringsverktøyet.
3. Dra håndtaket for å gjøre bildet mindre eller større.
Slette bilder
▶Klikk på bildet for å velge det, og trykk på Slett.
—eller—
▶Høyreklikk på et håndtak for å åpne kontekstmenyen, og velg Slett.
Arbeide med videofiler
Du kan sette inn videofiler i et PublishView™ dokument og spille av videoen direkte fra
PublishView™ dokumentet. Støttede videoformater inkluderer:
• Flash® (.flv) videofiler med VP6 video og MP3 lyd.
• MP4 (MPEG-4 multimediaformat) med H264/AVC (Avansert videokoding)
videokomprimering og AAC audio.
Merk: Du kan også sette inn en lenke i en video som vil åpne et nytt leservindu eller
mediaspillervindu. Se Arbeide med hyperkoblinger for mer informasjon.
Sette inn en video
1. Kontroller at PublishView™ element-vinduet er åpent.
2. Klikk på , og dra deretter ikonet til dokumentet.
Dialogboksen Velg en video å sette inn i PublishView™dialogboks åpner seg.
3. Naviger til mappen med videofilen du vil sette inn. Deretter velger du filnavnet.
Arbeide med PublishView™ dokumenter 79
80 Arbeide med PublishView™ dokumenter
4. Klikk på Sett inn video.
Et element som inneholder den implementerte videoen tilføyes på PublishView™
arket. Som standard er skalerings- og plasseringshåndtakene aktive.
5. Bruk musen og grip håndtakene for å skalere elementet eller dra hvilken som helst
kant for å plassere elementet i dokumentet etter behov. For eksempel kan du
ønske å plassere elementet som inneholder videoen over eller under en tekstboks
som inneholder introduksjonstekst for videoen.
6. Klikk på fremoverpilen, eller klikk i visningsvinduet, for å spille av videoen.
Bruke videokonsollen
Brukere kan kontrollere videoen med videokonsollen.
ÀStarter eller stopper videoen.
ÁViser medgått tid mens videoen spiller.
ÂDemper eller opphever demping av lyden.
Konvertere dokumenter
Du kan konvertere PublishView™ dokumenter (.tnsp filer) til TI-Nspire™ dokumenter
(.tns filer) for visning på grafregnere. Du kan også konvertere TI-Nspire™ dokumenter
til PublishView™ dokumenter.
Ved konvertering opprettes et nytt dokument — det originale dokumentet forblir intakt
og kobles ikke til det nye dokumentet. Dersom du gjør endringer på et dokument,
gjengis ikke endringene på det andre dokumentet.
Konvertere PublishView™ dokumenter til TI-Nspire™ dokumenter
Du kan ikke åpne et PublishView™ dokument (.tnsp file) på en grafregner. Du kan
derimot konvertere PublishView™ dokumentet til et TI-Nspire™ dokument som kan
overføres til, og åpnes på, en grafregner. Når du konverterer et PublishView™
dokument til et TI-Nspire™ dokument:
• Bare TI-Nspire™ applikasjonene blir en del av TI-Nspire™ dokumentet.
• PublishView™ elementer som tekstbokser, bilder, hyperlenker og videoer blir ikke
konvertert.
• Tekst i PublishView™ tekstbokser konverteres ikke, men tekst i en TI-Nspire™
Notat-applikasjon konverteres.
• Bilder i en TI-Nspire™ applikasjon konverteres, men bilder i PublishView™
elementer konverteres ikke.
Utfør følgende trinn for å konvertere et PublishView™ dokument (.tnsp fil) til et
TI-Nspire™ dokument (.tns fil).
1. Åpne PublishView™ dokumentet som skal konverteres.
2. Klikk på Fil > Konverter til > TI-Nspire™ dokument.
• Det nye TI-Nspire™ dokumentet åpnes i arbeidsområdet for dokumenter.
• Alle støttede TI-Nspire™ applikasjoner er en del av det nye TI-Nspire™
dokumentet.
• Fra topp til bunn, deretter fra venstre til høyre, er oppsettet til TI-Nspire™
dokumentet basert på rekkefølgen til TI-Nspire™ applikasjonene i PublishView™
dokumentet.
- Alle TI-Nspire™ applikasjoner i et PublishView™ dokument vil vises som en
side i det konverterte TI-Nspire™ dokumentet. Rekkefølgen på sidene i
TI-Nspire™ dokumentet er basert på oppsettet til TI-Nspire™
applikasjonene i PublishView™ dokumentet.
- Dersom to eller flere oppgaver er på samme nivå, er rekkefølgen fra
venstre til høyre.
• Oppgaveslutt opprettholdes.
• Det nye TI-Nspire™ dokumentet er ikke koblet til PublishView™ dokumentet.
3. Når du er ferdig med å arbeide med dokumentet, klikk på for å lagre
dokumentet i den gjeldende mappen.
—eller—
Klikk på Fil > Lagre som for å lagre dokumentet i en annen mappe.
Merk: Hvis dokumentet ikke har vært lagret, kan du bruke alternativene Lagre og
Lagre som til å lagre dokumentet i en annen mappe.
Merk: Du kan også bruke alternativet Lagre som for å konvertere et PublishView™
dokument til et TI-Nspire™ dokument.
Arbeide med PublishView™ dokumenter 81
82 Arbeide med PublishView™ dokumenter
Merk: Dersom du forsøker å konvertere et PublishView™ dokument som ikke inneholder
TI-Nspire™ sider eller applikasjoner, vises en feilmelding.
Konvertere TI-Nspire™ dokumenter til PublishView™ dokumenter
Du kan konvertere eksisterende TI-Nspire™ dokumenter til PublishView™ dokumenter,
slik at du kan benytte deg av de avanserte oppsetts- og redigeringsfunksjonene for
utskrift, generering av elevrapporter, oppretting av arbeidsark og vurderinger, samt
publisering av dokumenter på nettsider eller blogger.
Utfør følgende trinn for å konvertere et TI-Nspire™ dokument til et PublishView™
dokument:
1. Åpne TI-Nspire™ dokumentet du vil konvertere.
2. Klikk på Fil > Konverter til > PublishView™ dokument.
• Det nye PublishView™ dokumentet åpnes i dokumentarbeidsområdet.
• Som standard er det seks elementer pr. side.
• Ved konvertering, vil hver oppgave fra TI-Nspire™ dokumentet starte et nytt ark
i PublishView™ dokumentet.
• Oppgaveslutt opprettholdes.
3. Når du er ferdig med å arbeide med dokumentet, klikk på for å lagre
dokumentet i den gjeldende mappen.
—eller—
Klikk på Fil > Lagre som for å lagre dokumentet i en annen mappe.
Merk: Du kan også bruke alternativet Lagre som for å lagre et TI-Nspire™ dokument
som et PublishView™ dokument.
Skrive ut PublishView™ dokumenter
Du kan skrive ut rapporter, arbeidsark og vurderinger som er opprettet ved bruk av
PublishView™ funksjonen. For å skrive ut et dokument:
1. Klikk på Fil > Skriv ut.
Dialogboksen for utskrift åpnes. En forhåndsvisning av dokumentet vises på høyre
side av dialogboksen.
2. Velg en skriver fra menyen.
Merk: Feltet Skriv ut hva er deaktivert.
3. Velg Papirstørrelse fra menyen. Alternativene er:
• Brev (8,5 x 11")
• Legal (8,5 x 14")
• A4 210 x 297 mm
4. Velg antall Kopier som skal skrives ut.
5. I Utskriftsområde velger du å skrive ut alle sidene i dokumentet, enkelte sider eller
bare den gjeldende siden.
Merk: Som standard er topp- og bunnmargene innstilt på en tomme og
opprettholdes når et PublishView™ dokument. skrives ut Det er ikke noen
sidemarger. PublishView™ ark skrives ut akkurat som de vises i arbeidsområdet.
6. Etter behov, merk av eller fjern avmerkinger i boksene for:
• Skriv ut oppgaveslutt og -navn.
• Skriv ut overskrifter
• Skriv ut fotnoter
• Vis objektkanter
7. Klikk på Skriv ut, eller Lagre som PDF.
Arbeide med PublishView™ dokumenter 83
84
Arbeide med øktgrupper
Mange økter eller aktiviteter inneholder flere filer. En lærer har for eksempel vanligvis
en lærerversjon av en fil, en elevversjon, vurderinger og noen ganger støttefiler. En
øktgruppe er en "beholder" som gjør at læreren kan sette alle filene sammen i grupper
for en økt etter behov. Øktgrupper brukes til:
• Legge til en ny filtype (.tns, .tnsp, .doc, .pdf, .ppt) til en øktgruppe.
• Sende øktgrupper til tilkoblede grafregnere eller bærbare PC-er, men det er kun
.tns-filene som blir sendt til grafregneren.
• Vise alle filene i en øktgruppe ved hjelp av TI-Nspire™-programvaren.
• Gruppere alle filene som er knyttet til én økt på ett sted.
• Sende en øktgruppe per e-post til lærere eller elever istedet for å søke etter eller
vedlegge flere filer.
Opprette en ny øktgruppe
Lærere og elever kan opprette nye øktgrupper i arbeidsområdet Dokumenter. Lærere
kan også opprette nye øktgrupper i arbeidsområdet Innhold.
Opprette en øktgruppe i arbeidsområdet Dokumenter
Bruk følgende trinn for å opprette en ny øktgruppe. Som standard inneholde den nye
øktgruppen ingen filer.
1. I dokumentverktøykassen, klikk på for å åpne Utforsk innhold.
2. Naviger til mappen hvor du vil lagre øktgruppe-filen.
3. Klikk på for å åpne menyen, klikk deretter på Ny øktgruppe.
Den nye øktgruppe-filen opprettes med et grunninnstilt navn og plasseres på listen
over filer.
4. Tast et navn for øktgruppen.
5. Trykk på Enter for å lagre filen.
Opprette øktgrupper i arbeidsområdet Innhold
I arbeidsområdet Innhold har lærere to alternativer for å opprette øktgrupper:
• Når filene som trengs for en øktgruppe finnes i ulike mapper, opprettes en tom
øktgruppe, deretter legges filene til øktgruppen.
• Hvis alle filene som kreves finnes i samme mappe, opprettes en øktgruppe med de
utvalgte filene.
Opprette en tom øktgruppe
Bruk følgende trinn for å opprette en ny øktgruppe som ikke inneholder filer.
Arbeide med øktgrupper 85
86 Arbeide med øktgrupper
1. Naviger til mappen på datamaskinen hvor du vil lagre øktgruppen.
Merk: Hvis du bruker programvaren for første gang, må du kanskje opprette en
mappe på datamaskinen før du oppretter en øktgruppe.
2. Klikk på eller på Fil > Ny øktgruppe.
Den nye øktgruppefilen opprettes med et grunninnstilt navn og plasseres på listen
over filer.
3. Skriv inn et navn for den nye øktgruppen og trykk på Enter.
Øktgruppen lagres med det nye navnet, og detaljene vises i forhåndsvisningsfeltet.
Opprette en øktgruppe som inneholder filer
Du kan velge flere filer i en mappe, og deretter opprette øktgruppen. Du kan ikke legge
til en mappe i en øktgruppe.
1. Naviger til mappen som inneholder de filene som du vil gruppere.
2. Velg filene. For å velge flere filer, velg den første filen, og hold så nede Shift-tasten
og velg den siste filen på listen. For å velge tilfeldige filer, velg den første filen, og
hold så nede Ctrl-tasten og klikk på de andre filene for å velge dem.
3. Klikk på , deretter Øktgrupper > Opprett ny øktgruppe fra valgte.
En ny øktgruppe opprettes og plasseres i den åpne mappen. Øktgruppen inneholder
kopier av de valgte filene.
4. Skriv inn et navn for den nye øktgruppen og trykk på Enter.
Øktgruppen lagres i den åpne mappen, og detaljene vises i forhåndsvisningsfeltet.
Legge til filer i en øktgruppe
Bruk en av følgende metoder for å legge til filer i en øktgruppe:
• Dra og slipp en fil inn i den valgte øktgruppen. Denne metoden flytter filen til
øktgruppen. Hvis du sletter øktgruppen, slettes filen fra datamaskinen din. Du kan
gjenopprette filen fra papirkurven.
• Kopier og lim inn en fil inn i en valgt øktgruppe.
• Bruk alternativet "Legge til filer i øktgruppe". Denne metoden kopierer de valgte
filene til øktgruppen. Filen flyttes ikke fra sin opprinnelige posisjon.
Bruke alternativet Legge til filer i øktgruppe
Bruk dette alternativet for å legge filer til en tom øktgruppe eller legge flere filer til en
eksisterende øktgruppe.
1. Bruk ett av følgende alternativer for å velge øktgruppefilen.
• I arbeidsområdet Dokumenter, åpne Utforsk innhold og dobbeltklikk på
øktgruppefilens navn.
• I arbeidsområdet Innhold, dobbeltklikk på øktgruppens navn.
Merk: I arbeidsområdet Innhold kan du også klikke på øktgruppens navn for å
åpne dialogboksen Filer i forhåndsvisningsfeltet. Alternativet Legg til filer i en
øktgruppe er tilgjengelig fra dialogboksen Filer. Hvis øktgruppen allerede
inneholder filer, vises også den første filen i øktgruppen i dialogboksen Filer.
Dialogboksen for Øktgruppe åpnes. Navnet gjenspeiler navnet på øktgruppen.
2. Klikk på Legge til filer i en øktgruppe.
Dialogboksen Legg til åpnes.
3. Naviger til og velg den filen som du vil legge til i øktgruppen.
• Du kan velge flere filer samtidig hvis de ligger i den samme mappen.
• Hvis filene ligger i forskjellige mapper, kan du legge dem til, én om gangen.
• Du kan ikke opprette en mappe innenfor en øktgruppe eller legge til en mappe i
en øktgruppe.
4. Klikk på Legg til for å legge til filen i gruppen.
Filen legges til i øktgruppen, og blir nå listet i dialogboksen Øktgruppe.
5. Gjenta denne prosessen til alle filene du trenger er lagt til i øktgruppen.
Arbeide med øktgrupper 87
88 Arbeide med øktgrupper
Åpne en øktgruppe
For å vise og arbeide med filene i en øktgruppe, fullfør ett av følgende trinn for å åpne
filen i øktgruppen.
▶Dobbeltklikk på navnet på øktgruppen.
▶Velg øktgruppen, høyreklikk og klikk deretter på Åpne.
▶Velg øktgruppen, klikk på , og klikk deretter på Åpne.
▶Velg øktgruppen, trykk deretter på Ctrl + O. (Mac®: “+O).
Når du åpner en øktgruppe, vises filene i gruppen i en separat dialogboks.
Merk: Du kan ikke åpne en øktgruppe utenfor TI-Nspire™-programvaren. Hvis du for
eksempel åpner mappen med filadministrasjon på datamaskinen og dobbeltklikker på
øktgruppens navn, vil dette ikke automatisk starte TI-Nspire™-programvaren.
Åpne filer i en øktgruppe
Du kan åpne en fil i en øktgruppe på datamaskinen, hvis du har det programmet som
assosieres med filtypen.
• Hvis du åpner en .tns- eller .tnsp-fil, åpnes filen i arbeidsområdet Dokumenter i
TI-Nspire™-programvaren.
• Hvis du åpner en annen filtype, startes den applikasjonen eller det programmet
som assosieres med den filen. Hvis du for eksempel åpner en .doc-fil, åpnes den i
Microsoft® Word.
Bruk ett av følgende alternativer for å åpne en fil i en øktgruppe:
▶Dobbeltklikk på øktgruppen, dobbeltklikk deretter på en fil i øktgruppen.
▶I en øktgruppe, velg filen, klikk så på ¢eller høyreklikk på filnavnet og velg Åpne.
Administrere filer i en øktgruppe
Du kan åpne, kopiere/lime inn og gi nytt navn til filer i en eksisterende øktgruppe.
Finne og arbeide med filer i en eksisterende øktgruppe:
1. Velg et av følgende alternativer for å finne en eksiterende øktgruppe.
• I arbeidsområdet Dokumenter, åpne Uforsk innhold (klikk i
verktøykassen), og naviger deretter til mappen der øktgruppen finnes.
• I arbeidsområdet Innhold, naviger til den mappen der øktgruppen er plassert i
innholdsfeltet.
Merk: Når du klikker på øktgruppens navn i innholdsfeltet, åpnes dialogboksen
for Filer i forhåndsvisningsfeltet. Velg en fil og høyreklikk for å åpne
kontekstmenyen.
2. Dobbeltklikk på øktgruppens navn for å åpne dialogboksen Øktgruppe.
3. Velg filen du vil arbeide med, og klikk på ¢for å åpne kontekstmenyen.
Arbeide med øktgrupper 89
90 Arbeide med øktgrupper
4. Velg den handlingen du vil utføre:
• Klikk på Åpne. TI-Nspire™- og PublishView™-dokumentene åpnes i
arbeidsområdet Dokumenter. Hvis du åpner en annen filtype, startes den
applikasjonen eller det programmet som assosieres med den filen.
• Klikk på Kopier for å legge til filen på utklippstavlen.
• Naviger til en mappe på datamaskinen eller velg en tilkoplet grafregner,
høyreklikk, og velg Lim inn for å plassere den kopierte filen på det nye stedet.
• Klikk på Slett for å slette en fil fra øktgruppen. Vær forsiktig når du sletter en fil
fra en øktgruppe. Du må forsikre deg om at filene i en øktgruppe er
sikkerhetskopiert hvis du trenger filene senere.
• Klikk på Gi nytt navn for å gi filen et nytt navn. For å avbryte denne handlingen,
trykk på Esc.
• Klikk på Legg til filer i øktgruppe for å velge og legge til filer i gruppen.
• Klikk på Oppdater for å oppdatere listen over filer i gruppen.
• Klikk på Pakke øktgruppe for å opprette en .tilb-fil.
• Klikk på Send til tilkoblede grafregnere for å åpne overføringsverktøyet og sende
den valgte filen til tilkoblede grafregnere. Du kan sende .tns-filer og OS-filer.
Merk: Dette valget finnes ikke i TI-Nspire™ Navigator™ NC Teacher-
programmet.
5. Når du er ferdig, klikk på Lukk for å lukke dialogboksen.
Administrere øktgrupper
Bruk alternativer-menyen eller kontekstmenyen for å kopiere, slette, gi nytt navn eller
sende en øktgruppe til tilkoblede grafregnere eller bærbare PC-er. Du kan ikke legge til
en mappe i en øktgruppe.
Administrere øktgrupper i arbeidsområdet Dokumenter
1. Åpne Utforsk innhold, høyreklikk på øktgruppens navn eller klikk på for å åpne
kontekstmenyen.
2. Klikk på den handlingen du vil utføre. Hvis en handling ikke er tilgjengelig, er den
gråtonet.
• Klikk på Åpne for å åpne øktgruppen.
• Klikk på Opp ett nivå for å navigere opp et nivå i mappehierarkiet.
• Du kan ikke legge til en mappe i en øktgruppe. Hvis du velger Åpne mappe,
legges det en ny mappe til i mappen hvor øktgruppen er lagret.
• Klikk på Ny øktgruppe for å opprette en ny øktgruppe. Den nye øktegruppen
legges ikke til i den eksisterende øktgruppen—den opprettes i den samme
mappen som den eksisterende øktgruppen.
• Klikk på Gi nytt navn for å endre navnet på øktgruppen. For å avbryte denne
handlingen, trykk på Esc.
• Klikk på Kopier for å kopiere øktgruppen til utklippstavlen.
• Naviger til en annen mappe, og klikk på Lim inn for å kopiere øktgruppen til et
annet sted.
• Klikk på Slett for å slette øktgruppen. Vær forsiktig når du sletter en øktgruppe.
Du må forsikre deg om at filene i en øktgruppe er sikkerhetskopiert hvis du
trenger filene senere.
•Velg alle uthever alle filene i den åpne mappen. Denne handlingen kan ikke
brukes for øktgrupper.
Arbeide med øktgrupper 91
92 Arbeide med øktgrupper
• Klikk på Pakke øktgruppe for å opprette en .tilb-fil.
• Klikk på Oppdater for å oppdatere listen over filer i den åpne mappen.
Administrere øktgrupper i arbeidsområdet Innhold
1. Klikk på Datamaskininnhold i ressursfeltet.
2. I innholdsfeltet, naviger til den øktgruppen som du vil arbeide med, og høyreklikk
for å åpne kontekstmenyen, eller klikk på for å åpne menyen med alternativer.
3. Velg den handlingen du vil utføre:
• Klikk på Åpne for å åpne øktgruppen.
• Klikk på Kopier for å plassere filen i øktgruppen på utklippstavlen.
• Naviger til en mappe på datamaskinen eller velg en tilkoblet grafregner,
høyreklikk, og velg Lim inn for å plassere den kopierte filen på det nye stedet.
• Klikk på Slett for å slette øktgruppen. Vær forsiktig når du sletter en øktgruppe.
Du må forsikre deg om at filene i en øktgruppe er sikkerhetskopiert hvis du
trenger filene senere.
• Klikk på Oppdatert for å oppdatere listen over filer i gruppen.
• Klikk på Gi nytt navn for å gi øktgruppen et nytt navn. For å avbryte denne
handlingen, trykk på Esc.
• For å flytte ett nivå opp i mappehierarkiet, klikk på Opp ett nivå.
• For å legge øktgruppen til på listen over hurtigtaster i lokalt innhold, velg
Opprett hurtigtast.
• For å legge til flere filer i øktgruppen, klikk på Øktgrupper >Legg til filer i
øktgruppe.
• Klikk på Øktgrupper> Pakke øktgruppe for å opprette en .tilb-fil.
• Klikk på Sende til tilkoblede grafregnere for å åpne overføringsverktøyet og
sende øktgruppen til en tilkoblet grafregner. Det er kun .tns-filer som blir sendt
til grafregneren. (Dette valget finnes ikke i TI-Nspire™ Navigator™ NC Teacher
Software.)
Pakke øktgrupper
Pakke øktgrupper oppretter en "pakke"-mappe med en .tilb-fil. Denne filen inneholder
alle filer i øktgruppen. Du må pakke økten før du kan sende øktgruppen per e-post
(.tilb-fil) til kolleger eller elever. Som grunninnstilling blir øktgruppen lagret i følgende
mappe:
...\TI-Nspire\New Lesson Bundle1.tilb\package\...
Pakke en økt i arbeidsområdet Dokumenter
1. Åpne Utforsk innhold.
2. Naviger til mappen hvor øktgruppen er lagret.
3. Velg den øktgruppen som du vil pakke.
4. Høyreklikk for å åpne kontekstmenyen, og velg Pakke økt.
En dialogboks vises og bekrefter at .tilb-filen er opprettet og at det lyktes å pakke
øktgruppen.
5. Klikk på Ja for å åpne mappen der øktgruppen er lagret. Klikk på Nei for å lukke
dialogboksen.
Pakke en økt i arbeidsområdet Innhold
1. I Datamaskinnnhold, naviger til mappen som inneholder øktgruppen du vil pakke.
2. Klikk på øktgruppen i innholdsfeltet. Øktgruppens detaljer vises i
forhåndsvisningsfeltet.
3. Bruk en av følgende metoder for å opprette pakken:
• Fra forhåndsvisningsfeltet, klikk på ¢i dialogboksen Filer, og klikk på Pakke
øktgruppe.
• Fra innholdsfeltet, høyreklikk på øktgruppens navn og klikk på Øktgrupper >
Pakke øktgruppe.
Dialogboksen Øktgruppe åpnes og bekrefter at øktgruppen ble opprettet.
4. Klikk på Ja for å åpne mappen der øktgruppen er lagret. Klikk på Nei for å lukke
dialogboksen.
Sende en øktgruppe per e-post
Etter at en øktgruppe er pakket, kan du sende .tilb-filen per e-post til andre lærere eller
elever. Legge øktgruppen ved en e-post:
1. I e-postklienten, velg det alternativet som du trenger for å legge ved en fil, og
naviger så til .tilb-mappen.
Arbeide med øktgrupper 93
94 Arbeide med øktgrupper
2. Påse at du åpner mappen og velger den .tilb-filen som du vil legge ved e-posten.
Du kan ikke sende .tilb-mappen per e-post.
Sende øktgrupper til tilkoblede grafregnere
Merk: Dette valget finnes ikke i TI-Nspire™ Navigator™ NC Teacher Software.
1. Utfør en av følgende handlinger for å velge en øktgruppe:
• I arbeidsområdet Dokumenter, åpne Utforske innhold og velg øktgruppen du vil
sende.
• I arbeidsområdet Innhold, naviger til øktgruppen du vil sende i innholdsfeltet.
2. Dra øktgruppefilen til en tilkoblet grafregner. Du kan også kopiere øktgruppen, og
deretter lime den inn på en tilkoblet grafregner.
Øktgruppen overføres til grafregnerne som en mappe med det samme navnet. Det er
kun .tns-filer som blir overført til grafregneren.
Ta skjermdump
Skjermdump lar deg:
•Ta skjermdump av side
- Ta skjermdump av den aktive siden i et TI-Nspire™-dokument fra programvaren
eller fra TI-SmartView™-emulatoren som et bilde.
- Lagre skjermdump som .jpg, .gif, .png eller .tif-filer, som kan settes inn i
TI-Nspire™-applikasjoner som tillater bilder.
- Kopiere og lime inn bilder i en annen applikasjon, som f.eks. Microsoft® Word.
•Kopier valgt grafregner
- Ta skjermdump som et bilde av det aktuelle skjermbildet på en tilkoblet
grafregner.
- Lagre skjermdump som .jpg, .gif, .png eller .tif-filer, som kan settes inn i
TI-Nspire™-applikasjoner som tillater bilder.
- Kopiere og lime inn bilder i en annen applikasjon, som f.eks. Microsoft® Word.
•Ta skjermdump i grafregnermodus
- I dokumentarbeidsområdet, bruk DragScreen-funksjonen for å ta skjermdump
av emulatorskjermen eller sideskjermen når TI-SmartView™-emulator er aktiv.
- Lærere kan bruke denne funksjonen til å dra og lime inn et bilde i
presentasjonsverktøy som SMART® Notebook, Promethean’s Flipchart, og
Microsoft® Office-programmer inkludert Word og PowerPoint®.
Åpne skjermdump
Skjermdump-verktøyet er tilgjengelig fra alle arbeidsområdene. Åpne en skjermdump:
▶Fra menylinjen, klikk på Verktøy >Skjermdump.
▶Fra verktøylinjen, klikk på .
Bruke Ta skjermdump av side
Bruk Ta skjermdump av side-alternativet når du vil ta en skjermdump av en aktiv side i
et TI-Nspire™-dokument. Du kan lagre bilder i følgende filformater: .jpg, .gif, .png og
.tif. Lagrede bilder kan settes inn i TI-Nspire™-applikasjoner som tillater bilder. Bildet
blir også kopiert til utklippstavlen og kan limes inn i andre applikasjoner, som f.eks.
Microsoft® Word eller PowerPoint.
Ta skjermkopi av en side
Fullfør følgende trinn for å ta skjermdump av et bilde på en aktiv side.
1. I arbeidsområdet for dokumenter, åpne et dokument og naviger til siden som du vil
ta en skjermdump av, for å aktivere den.
2. Klikk på , og deretter på Ta skjermdump av side.
Ta skjermdump 95
96 Ta skjermdump
Bildet av den aktive siden kopieres til utklippstavlen og til Ta skjermdump-vinduet.
Dialogen åpnes nederst i høyre hjørne av
skrivebordet når skjermdumpen er fullført.
3. Klikk på Vis den.
Vinduet Ta skjermdump åpnes.
Du kan også velge Vindu > Ta skjermbilde -vindu for å åpne Ta skjermbilde-vinduet.
4. For å ta skjermdump av flere sider, flytt til en annen side i det aktuelle
dokumentet, eller åpne et nytt dokument for å velge en side.
Mens du tar skjermdump av flere sider, blir bildene kopiert til Ta skjermdump-
vinduet, som rommer flere bilder. Den siste skjermdumpen som tas, erstatter
innholdet på utklippstavlen.
Bruke Ta skjermdump av valgt grafregner
Bruk Ta skjermdump av valgt grafregner-alternativet for å ta skjermdump av det aktive
skjermbildet på en tilkoblet grafregner.
1. På en tilkoblet grafregner, naviger til menyen eller til en side i et dokument som du
vil ta skjermdump av.
2. Velg den tilkoblede grafregneren i programvaren:
• I innholdsarbeidsområdet, velg grafregneren fra listen over tilkoblede
grafregnere i Ressurser-feltet.
• I dokumentarbeidsområdet, åpne Utforsk innhold fra verktøyboksen til
dokumenter, og velg grafregneren fra listen over tilkoblede grafregnere.
• Velg en pålogget elev i klassearbeidsområdet.
3. Klikk på , og deretter på Ta skjermdump av valgt grafregner.
—eller—
Klikk på , og deretter på Ta skjermdump av valgt grafregner.
Skjermbildet kopieres til utklippstavlen og til Ta skjermdump-vinduet i TI-Nspire™.
Dialogen åpnes nederst i høyre hjørne av
skrivebordet når skjermdumpen er fullført.
4. Klikk på Vis den.
Vinduet Ta skjermdump åpnes.
Du kan ta flere skjermdump av et åpent dokument på en tilkoblet grafregner eller
åpne et annet dokument på en tilkoblet grafregner for å ta skjermdump av dette
dokumentet.
Mens du tar skjermdump av flere skjermbilder, blir bildene kopiert til Skjermdump-
vinduet, som rommer flere bilder. Den siste skjermdumpen som tas, erstatter
innholdet på utklippstavlen.
Vise skjermdump
Når du tar en skjermdump av en side eller skjermbilde, kopieres den til Skjermdump-
vinduet.
Ta skjermdump 97
98 Ta skjermdump
Zoome visningen av skjermdump
I Skjermdump-vinduet, bruk alternativene zoom inn og zoom ut for å øke eller redusere
størrelsen på skjermdumpene.
▶Fra verktøylinjen, klikk på for å øke størrelsen på skjermdumpene i visningen.
Du kan også klikke på Vis > Zoom inn fra menyen.
▶Fra verktøylinjen, klikk på for å redusere størrelsen på skjermdumpene i
visningen. Du kan også klikke på Vis > Zoom ut fra menyen.
Lagre skjermdump av sider og skjermbilder
Du kan lagre skjermdump av sider og skjermbilder på grafregnere som bilder for bruk i
andre TI-Nspire™-dokumenter som tillater bilder eller for bruk i andre applikasjoner,
som f.eks. Microsoft® Word. Du kan lagre ett bilde om gangen, velge flere bilder som
du vil lagre eller lagre alle kopierte bilder.
Lagre valgte skjermbilder
1. I Skjermdump-vinduet, velg det skjermbildet som du vil lagre.
2. Klikk på Fil > Lagre valgte skjermdumper.
Merk: Du kan også klikke på fra Skjermdump-vinduet.
Dialogboksen Lagre som åpnes.
3. Naviger til den mappen på datamaskinen hvor du vil lagre filen.
4. Skriv inn et navn på filen.
Merk: Det grunninnstilte navnet på filen er MM-DD-YYYY Image ###.
5. Velg filtypen for bildefilen. Det grunninnstilte formatet er .jpg. Klikk¤for å velge
et annet format: .gif, .tif eller .png.
6. Klikk på Lagre.
Filen lagres i den spesifiserte mappen.
Lagre flere skjermbilder
1. I Skjermdump-vinduet, velg de skjermbildene som du vil lagre.
For å velge flere skjermbilder etter hverandre, klikk på det første bildet, hold så
nede Shift-tasten og klikk på de andre bildene. For å velge skjermbilder i tilfeldig
rekkefølge, trykk på Ktrl-tasten (Macintosh®: “) og klikk på hvert bilde du vil lagre.
2. Klikk på , eller velg Fil > Lagre valgt(e) skjermdump(er). Hvis du vil velge alle
skjermdumpene, velg Fil > Lagre alle skjermbilder.
Merk: Alternativet "Lagre alle skjermbilder" er ikke tilgjengelig når du bruker Ta
skjermdump av klasse.
Dialogboksen Lagre som åpnes.
3. I Lagre i-feltet, naviger til den mappen hvor du vil lagre bildene.
4. I Filnavn-feltet, skriv inn et nytt mappenavn. Det grunninnstilte mappenavnet er
MM-DD-YYYY Image, der MM-DD-YYYY er den aktuelle datoen.
5. Velg filtypen for bildefilene. Det grunninnstilte formatet er .jpg. Klikk¤for å
velge et annet format: .gif, .tif eller .png.
6. Klikk på Lagre.
Bildene lagres i den spesifiserte mappen med systemspesifiserte navn som
gjenspeiler den aktuelle datoen og et sekvensnummer. For eksempel MM-DD-YYYY
Image 001.jpg,MM-DD-YYYY Image 002.jpg og så videre.
Kopiere og lime inn et skjermbilde
Du kan velge en skjermdump og kopiere den til utklippstavlen for å legge den inn i
andre dokumenter eller applikasjoner. Du kan også skrive ut kopierte skjermbilder.
Kopierte skjermbilder tas med 100% zoom-nivå, og de kopieres i den rekkefølgen de
velges i.
Kopiere et skjermbilde
1. Velg det skjermbildet som du vil kopiere.
2. Klikk på eller Rediger > Kopier.
Det valgte skjermbildet blir kopiert til utklippstavlen.
Lime inn et skjermbilde
Avhengig av hvilken applikasjon du limer inn i, klikk på Rediger > Lim inn.
Ta skjermdump 99
100 Ta skjermdump
Merk: Du kan også dra en skjermdump til en annen applikasjon. Dette fungerer på
samme måte som kopier og lim inn.
Ta skjermdump i grafregnermodus
I dokumentarbeidsområdet, bruk DragScreen-funksjonen for å ta skjermdump av
emulatorskjermen eller sideskjermen når TI-SmartView™-emulator er aktiv.
Lærere kan bruke denne funksjonen til å dra og lime inn et bilde i presentasjonsverktøy
som SMART® Notebook, Promethean’s Flipchart, og Microsoft® Office-programmer
inkludert Word og PowerPoint®.
Ta skjermdumpbilder ved bruk av DragScreen-funksjonen
Utfør følgende trinn for å ta en skjermdump og kopiere den til et tredjepartsprogram.
1. Fra dokumentarbeidsområdet, klikk på , som er under
dokumentverktøykassen.
TI-SmartView™-emulatoren åpnes.
• Hvis valgt visning er Grafregner + Sideskjerm, vises det gjeldende dokumentet i
emulatoren og sideskjermen.
• Hvis valgt visning er Tastatur + Sideskjerm, vises det gjeldende dokumentet i
emulatoren og sideskjermen.
2. Hvis du vil starte skjermdumpen, klikk på området over skjermemulatoren eller
over tastaturet. I visningen Grafregner +Sideskjerm, kan du også klikke på området
rundt emulatorskjermen.
Ikke slipp museknappen. Hvis markøren er aktiv, eller hvis du klikker inne i
emulatorvinduet, starter ikke skjermdumpen.
I Grafregner + Sideskjerm-visning, klikker du
området over emulatoren, området rundt
emulatoren eller kantlinjen til
emulatorskjermen for å starte skjermdumpen.
I Tastatur + Sideskjerm-visningen, klikker du
området over tastaturet for å starte
skjermdumpen.
3. Dra bildet over uten å slippe musen.
Et skyggebilde av skjermdumpen åpnes. Skyggebildet forblir synlig til du slipper
museknappen.
i hjørnet av skyggebildet indikerer at du ikke kan lime inn bildet ved den
plasseringen.
skygge-
bilde
Ta skjermdump 101
102 Ta skjermdump
4. Dra bildet til et åpent tredjepartsprogram. Når bildet er over
tredjepartsprogrammet, angir at du kan slippe bildet.
5. Slipp museknappen for å slippe bildet i det valgte programmet.
Skjermbildet kopieres til utklippstavlen og til Ta skjermdump-vinduet i TI-Nspire™.
Hvis du vil vise skjermdumpene i Skjermdump-vinduet, klikk på Vindu >
Skjermdump-vindu.
Du kan ta flere skjermdumper etter behov. Mens du tar skjermdump av flere
skjermbilder, blir bildene kopiert til Skjermdump-vinduet, som rommer flere bilder.
Den skjermdumpen som tas til slutt, erstatter innholdet på utklippstavlen.
Arbeide med bilder
Bilder kan brukes i TI-Nspire™-applikasjoner til referanse, vurdering og instruksjon. Du
kan legge bilder til følgendeTI-Nspire™-applikasjoner:
• Grafer og geometri
• Data og statistikk
• Notes
• Spørsmål, inkludert Hurtig svarinnhenting
I applikasjonene Grafer og geometri og Data og statistikk, settes bildene i bakgrunnen,
bak aksene og andre objekter. I applikasjonene Notes og Spørsmål settes bildet på
markørens plass i teksten (i forgrunnen).
Du kan sette inn følgende typer bildefiler: .jpg, .png eller .bmp.
Merk: Transparensegenskapen til .png-filer er ikke støttet. Transparente bakgrunner
vises som hvite.
Arbeide med bilder i programvaren
Når du arbeider med programvaren TI-Nspire™, kan du sette inn, kopiere, flytte og
slette bilder.
Sette inn bilder
I applikasjonene Notater og Spørsmål, og i Hurtig svarinnhenting, kan du sette inn mer
enn ett bilde per side. Du kan kun sette inn ett bilde per side i Grafer og geometri og
Data og statistikk.
1. Åpne dokumentet der du vil legge til et bilde.
2. Klikk på Sett inn > Bilde.
Dialogboksen Sett inn bilde åpnes.
Arbeide med bilder 103
104 Arbeide med bilder
3. Naviger til mappen der bildet finnes og velg bildet.
4. Klikk på Åpne.
• I applikasjonene Grafer og geometri og Data og statistikk, settes bildene i
bakgrunnen, bak aksene.
• I Notater, Spørsmål og Hurtig svarinnhenting settes bildet der markøren er
plassert. Du kan skrive tekst over eller under bildet, og du kan flytte bildet opp
eller ned på siden.
Merk: Du kan også sette inn bilder ved å kopiere et bilde til utklippstavlen og lime det
inn i applikasjonen.
Flytte bilder
I applikasjoner som Notater og Spørsmål, der bildet settes der markøren befinner seg,
kan du flytte bildet ved å bevege bildet til en ny linje, et tomrom, eller plassere bildet i
en tekstlinje. I applikasjonene Grafer og geometri og Data og statistikk, kan bilder
flyttes til enhver posisjon på siden.
1. Velg bildet.
• I applikasjonene Notater og Spørsmål, klikker du på bildet for å velge det.
• I applikasjonene Grafer og geometri og Data og statistikk, høyreklikker du på
bildet og klikker deretter på Velg > Bilde.
2. Klikk på det valgte bildet og hold museknappen inne.
• Hvis et bilde er i forgrunnen, endres markøren til .
• Hvis et bilde er i bakgrunnen, endres markøren til .
3. Dra bildet til det nye stedet og slipp museknappen for å plassere det.
Hvis et bilde er i forgrunnen, endres markøren til når du beveger markøren
over stedet der det er en ny linje eller plass. Bilder i bakgrunnen kan flyttes og
plasseres hvor som helst på siden.
Endre størrelse på bilder
For å oppretteholde størrelsesforholdet, endrer du størrelsen ved å gripe bildet i et av
de fire hjørnene.
1. Velg bildet.
• I applikasjonene Notater og Spørsmål, klikker du på bildet for å velge det.
• I applikasjonene Grafer og geometri og Data og statistikk, høyreklikker du på
bildet og klikker deretter på Velg > Bilde.
2. Beveg markøren til et av hjørnene.
Markøren endres til (firesidet retningspil).
Merk: Hvis du beveger markøren til kanten av bildet, endres markøren til en (en
tosidet retningspil). Hvis du drar et bilde fra en av kantene for å endre størrelsen,
blir bildet forvrengt.
3. Klikk i et hjørne eller i kanten på bildet.
Verktøyet aktiveres.
4. Dra inn for å gjøre bildet mindre, eller ut for å gjøre det større.
5. Slipp musen når bildestørrelsen er riktig.
Slette bilder
For å slette et bilde fra et åpent dokument, utfører du følgende trinn.
1. Velg bildet.
• Hvis bildet er i forgrunnen, klikker du på bildet for å velge det.
• Hvis et bilde er i bakgrunnen, høyreklikker du på bildet, deretter klikker du på
Velg > Bilde.
2. Trykk på Slett.
Bildet fjernes.
Arbeide med bilder 105
106
Svare på spørsmål
Læreren kan sende deg mange forskjellige typer spørsmål. Dette avsnittet vil vise deg
hvordan du skal svare på de ulike spørsmålstypene.
Forstå verktøylinjen i spørsmål
Når du åpner et dokument med et spørsmål, vil du se en verktøylinje med fire
verktøyalternativer. Åpne verktøylinjen på følgende måte.
▶Fra dokumentverktøykassen, klikk på .
Grafregner: trykk på b.
Verktøynavn Verktøyfunksjon
Slett
svarene
Lar deg slette svarene i nåværende spørsmål eller i dokumentet.
Kontroller
svaret
Hvis en lærer har aktivert Kontroller selv-modus for et spørsmål,
klikker du her for å vise det korrekte svaret.
Sett inn Lar deg sette inn en boks med et matematiske uttrykk eller en
kjemisk ligning i svaret.
Format Klikk på dette verktøyet for å formatere den valgte teksten i
svaret ditt som hevet eller senket tekst. (Boksen for kjemiske
ligninger bruker sitt eget formateringsverktøy, så dette
formatertingsverktøyet virker ikke i boksen for kjemiske
ligninger.)
Typer av spørsmål
Det er mange typer spørsmål som du kan bli stilt. Det kan være variasjoner i en type,
men måten du svarer på spørsmålet er stort sett den samme for hver type.
• Flervalg
- Egendefinert
- ABCD
- Sann/Usann
- Ja/Nei
- Alltid/Noen ganger/Aldri
- Enig/Uenig
- Svært enig...Svært uenig
• Åpent svar
Svare på spørsmål 107
108 Svare på spørsmål
- Forklaring (ikke auto-karakterer)
- Tekstmatch (auto-karakterer)
• Ligninger og uttrykk
- y=
- f(x)=
- Uttrykk
• Koordinatpunkter og lister
- (x,y) numeriske inndata
- Rullegardinspunkt(er)
- Liste(r)
• Bilde
- Merke(Etikett)
- Punkt på
• Kjemi
Svare på hurtigtestspørsmål
Når lærere sender hurtigtester i løpet av en klasseøkt, åpnes spørsmålet som et nytt
dokument oppå hvilket som helst dokument som du har åpent akkurat da. Du kan åpne
andre applikasjoner for å gjøre beregninger og sjekke eller slette svar før du sender
svarene på et spørsmål eller en hurtigtest.
Merk: På -Nspire™ CX- eller TI-Nspire™ CX CAS grafregnere, vises spørsmål i farge
dersom læreren anvender farge når spørsmålene skrives. Selv om du kan se farge i de
spørsmålene som du mottar, kan du ikke legge til farge på svarene som du sender.
Åpne andre applikasjoner
Hvis læreren gir tillatelse til det, lar hurtigtesten deg forlate spørsmålet foreløpig for å
utføre beregninger eller åpne andre dokumenter for å finne frem til svaret på
spørsmålet. Du kan for eksempel åpne Kladdeark for å utføre en beregning, eller du kan
åpne applikasjonen Lister og regneark og kopiere data derfra til et spørsmål av
listetypen. I et listespørsmål kan du koble til variabler fra Vernier DataQuest™ eller
Lister og regneark.
For å gå inn på andre applikasjoner mens du er på skjermbildet for Hurtigtest:
1. Åpne et nytt dokument.
Grafregner: Trykk på cfor å åpne startskjermbildet.
2. Velg en applikasjon.
Grafregner:For å gå tilbake til hurtigtesten uten å åpne noen dokumenter, velger
du C:Quick Poll.
3. Når du er ferdig, klikker du på ikonet for Hurtigtest.
Når du svarer på en test, blir svaret ditt øyeblikkelig sendt til lærerens datamaskin, og
læreren kan følge elevsvarene i sanntid.
Vis arbeidet
Læreren kan be om at du viser arbeidet bak svaret. Svarområdet har felter der du kan
skrive ditt utgangspunkt, dine trinn og det endelige svaret.
Svare på forskjellige spørsmålstyper
▶For flervalgsspørsmål, bruk Tab for å navigere til et svar. Trykk Enter for å markere
et svar.
▶For spørsmål med åpne svar, taster du et svar.
▶For ligningsspørsmål, taster du et svar. Hvis det er inkludert en graf i spørsmålet,
oppdateres grafen når du klikker på Enter. Alle funksjoner som angis vises på
grafen, og markøren blir stående i svarboksen. Du kan ikke manipulere selve
grafen.
▶For uttrykksspørsmål, taster du et svar. Hvis svartypen er et tall, må du svare med
et tall. Hvis svartypen er et uttrykk, må du svare med et uttrykk. For eksempel x+1.
▶For koordinatpunkter: (x,y)-spørsmål, tast et svar i x-feltboksen og trykk påTab for å
flytte til y-feltboksen. Skriv inn et svar.
Hvis spørsmålet omfatter en graf, blir grafen oppdatert når du legger inn en
funksjon og trykker på Enter.
Du kan bruke Vindu- og Zoom-funksjonene mens du arbeider på grafen.
▶For koordinatpunkter: Slipp punkter-spørsmål, trykk på Tab for å flytte markøren til
et punkt på grafen. Trykk på Enter for å slippe et punkt på dette stedet.
For å slette et punkt, trykk på Ctrl + Z for å angre handlingen.
▶For listespørsmål, trykk om nødvendig på Tab for å flytte markøren til den første
cellen i listen. Skriv inn et svar, og trykk på Tab for å flytte til den neste cellen. Skriv
inn et svar.
For å koble en kolonne til en eksisterende variabel, velger du kolonnen og klikker på
var. Klikk på Koble til, og klikk på variabelen du vil koble til.
Opptredenen i et listespørsmål stemmer nesten overens med opptredenen i Lister
og regneark-applikasjonen, med følgende unntak. I et listespørsmål kan du ikke:
• Legge til, sette inn eller slette kolonner.
• Endre overskriftsraden.
• Legge inn formler.
• Skifte til tabell.
• Opprette diagrammer.
▶For kjemispørsmål, taster du et svar.
Svare på spørsmål 109
110 Svare på spørsmål
▶For bilde: etikettspørsmål, trykk på Tab for å bevege markøren til en etikett på
bildet. Tast et svar inn i etikettfeltet.
▶For bilde: punkter-spørsmål, trykk på Tab for å flytte markøren til et punkt på
bildet. Trykk Enter for å markere et svar.
Kontrollere svar
Hvis læreren aktiverer egenkontroll på spørsmålet, er Kontroller svar-alternativet
tilgjengelig.
1. Klikk på .
Grafregner: Trykk på b.
2. Klikk på Kontroller svaret.
Slette svar
Etter at du har svart på en hurtigtest, kan det hende at du vil endre svaret før du sender
det til læreren.
▶Klikk på Meny >Slett svar > Aktuelt spørsmål eller Dokument.
•Aktuelt spørsmål sletter svarene for det aktive spørsmålet.
•Dokument sletter svarene på alle spørsmålene som det aktive dokumentet
inneholder.
—eller—
Hvis du har svart på spørsmålet og er klar til å sende det, har du ennå tid til å slette det
før du sender det til læreren.
▶Klikk på Slett svar for å slette svaret og prøve på nytt.
Grafregner: Trykk på ~og velg Slett svar.
Sende inn svar
For å sende et endelig svar til læreren:
▶Klikk på Send inn svar.
Grafregner: Trykk på ~og velg Send.
Svaret sendes til læreren, og den siste skjermen du brukte vises.
Svaret ditt vises på lærerens datamaskin. Kanskje har læreren din innstilt
svarinnhentingen slik at du kan sende mer enn ett svar. Hvis dette er tilfelle, kan du
fortsette å svare på testen og sende svar til læreren stopper svarinnhentingen.
Kalkulator-applikasjonen
Med applikasjonen Kalkulator kan du:
• Legge inn og behandle matematiske uttrykk
• Definere variabler, funksjoner og programmer som blir tilgjengelige for alle
TI-Nspire™ applikasjoner – så som applikasjonen Grafer – innenfor den samme
oppgaven.
• Definere objekter, så som variabler, funksjoner og programmer, som er
tilgjengelige fra alle oppgaver i alle dokumenter. For informasjon om hvordan du
oppretter bibliotekobjekter, se Biblioteker.
Legge til en Kalkulator-side
▶Starte et nytt dokument med en tom Kalkulator-side:
Fra menyen Fil klikk på Nytt dokument, og deretter Legg til kalkulator.
Grafregner: Trykk på cog velg Kalkulator .
▶Legge til en Kalkulator-side i gjeldende oppgave i et eksisterende dokument:
Fra verktøylinjen, klikk på Sett inn> Kalkulator.
Grafregner: Trykk på ~og velg Sett inn > Kalkulator.
ÀKalkulatormeny. Denne menyen er tilgjengelig hver gang når du er i arbeidsområdet
til Kalkulator og bruker normal visningsmodus. Menyen på dette bildet er muligens
ikke helt identisk med menyen på skjermen din.
ÁArbeidsområdet i Kalkulator
• Skriv inn et matematisk uttrykk i kommandolinjen, og trykk på Enter for å
behandle uttrykket.
• Uttrykkene vises i standard matematisk skrivemåte når du legger dem inn.
• Uttrykk og resultater som du har lagt inn, vises i Kalkulator-loggen.
ÂEksempel på Kalkulator-variabler brukt i en annen applikasjon.
Kalkulator-applikasjonen 111
112 Kalkulator-applikasjonen
Legge inn og behandle matematiske uttrykk
Legge inn enkle matematiske uttrykk
Merk: Hvis du skal legge inn et negativt tall på grafregneren, trykk på v. Hvis du skal
legge inn et negativt tall på datamaskin-tastaturet, trykk på bindestrek-tasten (-).
Anta at du vil behandle
1. Velg kommandolinjen i arbeidsområdet til Kalkulator.
2. Skriv inn 2^8 for å begynne uttrykket.
3. Trykk på ¢for å sette markøren tilbake til grunnlinjen.
4. Fullføre uttrykket:
- Skriv *43/12.
Grafregner: Skriv r43 p12.
5. Trykk på ·for å behandle uttrykket.
Uttrykket vises i standard matematisk skrivemåte, og resultatet vises på høyre side
av Kalkulator.
Merk: Hvis et resultat ikke passer inn på den samme linjen som uttrykket, vises det på
neste linje.
Kontrollere formen på et resultat
Kanskje du forventer at det skal være et desimalt resultat istedenfor 2752/3 i det
foregående eksemplet. En nær desimalekvivalent er 917,33333..., men dette er kun en
tilnærming.
Ved grunninnstilling vil Kalkulator bruke den mer presise formen: 2752/3. Et resultat
som ikke er et helt tall, blir vist som en brøk eller i (CAS) symbolsk form. Dette
reduserer avrundingsfeil som kan bli introdusert ved mellomresultater i kjedede
beregninger.
Du kan fremtvinge en desimaltilnærming i et resultat:
• Ved å trykke på hurtigtaster.
Windows®: Trykk på Ctrl+Enter for å behandle uttrykket.
Macintosh®: Trykk på “+Enter for å behandle uttrykket.
Grafregner: Trykk på / · istedenfor på ·for å behandle uttrykket.
Hvis du trykker på / · fremtvinges et tilnærmet resultat
• Ved å inkludere en desimal i uttrykket (for eksempel 43, istedenfor 43).
• Ved å sette uttrykket inn i approx()-funksjonen.
• Ved å endre dokumentets modusinnstilling Auto eller Tilnærmet til Tilnærmet.
- Fra Fil -menyen, velg Innstillinger >Dokumentinnstillinger.
Grafregner: Trykk på ~ 1 7.
Merk at denne måten tvinger alle resultatene i alle oppgavene i dokumentet til
tilnærmet.
Sette inn elementer fra katalogen
Du kan bruke katalogen for å sette inn systemfunksjoner og kommandoer, symboler og
uttrykkssjabloner på kommandolinjen til Kalkulator.
1. Klikk på fanen Tilleggsutstyr, og klikk på for å vise katalogen.
Grafregner: Trykk på k1.
Kalkulator-applikasjonen 113
114 Kalkulator-applikasjonen
Merk: Noen funksjoner har en veiviser som spør ved hvert argument. Disse
funksjonene vises med en indikator. For å motta prompter, velg Veiviser på.
2. Hvis det elementet som du setter inn vises på listen, velg dette og trykk på ·
for å legge det inn.
3. Dersom elementet ikke vises:
a) Klikk inne i listen over funksjoner, og trykk på en bokstavtast for å hoppe til
innleggene som begynner med den bokstaven.
b) Trykk på ¤eller £ som nødvendig for å markere det elementet som du
setter inn.
Hjelp, som f.eks. syntaksinformasjon eller en kort beskrivelse av det valgte
eøementet, kommer til syne nederst i katalogen.
c) Trykk på ·for å sette elementet inn på kommandolinjen.
Bruke en uttrykkssjablon
Kalkulator har sjabloner for å legge inn matriser, stykkevis definerte funksjoner,
ligningssystemer, integraler, deriverte, produkter og andre matematiske uttrykk.
Anta at du vil regne ut
1. På fanen Tilleggsutstyr, klikk på for å vise sjablonene.
Grafregner: Trykk på t.
2. Velg for å sette inn Algebraisk sum-sjablonen.
Sjablonen kommer til syne på kommandolinjen med små bokser (ruter) som
representerer elementer du kan legge inn. En markør kommer til syne ved siden av
et av elementene for å vise at du kan skrive inn en verdi for det elementet.
3. Bruk piltastene for å flytte markøren til posisjonen for hvert element og skriv inn en
verdi eller et uttrykk for hvert element.
4. Trykk på ·for å behandle uttrykket.
Opprette matriser
1. På fanen Tilleggsutstyr, klikk på for å vise sjablonene.
Grafregner: Trykk på t.
2. Velg .
Nå vises dialogboksen Opprette en matrise.
Kalkulator-applikasjonen 115
116 Kalkulator-applikasjonen
3. Skriv inn Antall rader.
4. Skriv inn Antall kolonner, og velg så OK.
Kalkulator viser en sjablon med plass til radene og kolonnene.
Merk: Hvis du oppretter en matrise med et stort antall rader og kolonner, må du
muligens vente en liten stund før den vises på skjermen.
5. Skriv verdiene inn i sjablonen, og trykk på ·for å definere matrisen.
Sette inn en rad eller kolonne i en matrise
▶For å sette inn en ny rad, hold nede Alt og trykk på Enter.
▶For å sette inn en ny kolonne, hold nede Skift og trykk på Enter.
Grafregner:
▶For å sette inn en ny rad, trykk på @.
▶For å sette inn en ny kolonne, trykk på g ·.
Legge inn uttrykk ved hjelp av veiviser
Du kan bruke en veiviser for å gjøre det enklere å legge inn ulike uttrykk. Veiviseren
inneholder merkede bokser som hjelper deg å legge inn argumentene i uttrykket.
Anta at du vil tilpasse en y=mx+b lineær regresjonsmodell til følgende to lister:
{1,2,3,4,5}
{5,8,11,14,17}
1. På fanen Tilleggsutstyr, klikk på for å vise katalogen.
Grafregner: Trykk på k1.
2. Klikk på et innlegg i katalogen, og trykk på Lfor å hoppe til innlegg som begynner
på “L.”
Grafregner: Trykk på L.
3. Trykk på ¤som nødvendig for å markere LinRegMx.
4. Klikk på Veivisere på -alternativet, dersom du ikke allerede har valgt det:
Grafregner: Trykk på eefor å markere Veivisere på, trykk på ·for å
endre innstillingen, og trykk så på eefor å markere LinRegMx igjen.
5. Trykk på ·.
Det åpnes en veiviser som gir deg en merket boks der du kan skrive inn hvert
argument.
6. Skriv inn {1,2,3,4,5} som X-liste.
7. Trykk på efor å flytte til Y-liste-boksen.
8. Skriv inn {5,8,11,14,17} som Y-liste.
9. Hvis du vil lagre regresjonsligningen i en spesifisert variabel, trykk på e, og
erstatt så Lagre RegLgn til med navnet på variabelen.
10. Velg OK for å lukke veiviseren og sette uttrykket inn på kommandolinjen.
Kalkulator setter inn uttrykket og legger til et utsagn for å kopiere
regresjonsligningen og vise variabelen stat.results, som vil inneholde resultatene.
LinRegMx {1,2,3,4,5},{5,8,11,14,17},1: CopyVar stat.RegEqn,f2: stat.results
Kalkulator viser stat.resultater-variablene.
Kalkulator-applikasjonen 117
118 Kalkulator-applikasjonen
Merk: Du kan kopiere variabler fra stat.resultater og lime dem inn på
kommandolinjen.
Opprette en stykkevis definert funksjon
1. Begynn funksjonsdefinisjonen. For eksempel, skriv inn følgende.
Definer f(x,y)=
2. På fanen Tilleggsutstyr, klikk på for å vise sjablonene.
Grafregner: Trykk på t.
3. Velg .
Nå vises dialogboksen for den stykkevis definerte funksjonen.
4. Skriv inn Antall funksjonsdeler, og velg OK.
Kalkulator viser en sjablon med plass for delene.
5. Skriv uttrykkene inn i sjablonen, og trykk på ·for å definere funksjonen.
6. Legg inn et uttrykk som skal (beregnes) eller plott grafen til en funksjon. Legg for
eksempel inn uttrykket f(1,2) på kommandolinjen til Kalkulator.
Opprette et system av ligninger
1. På fanen Tilleggsutstyr, klikk på for å vise sjablonene.
Grafregner: Trykk på t.
2. Velg .
Nå vises dialogboksen for Opprette et ligningssystem.
3. Skriv inn Antall ligninger, og velg OK.
Kalkulator viser en sjablon med plass for ligningene.
4. Skriv ligningene inn i sjablonen, og trykk på ·for å definere systemet.
Legge inn flere utsagn på kommandolinjen
For å legge inn flere utsagn på én enkelt linje, skill dem med et kolon (“:”). Bare
resultatet av det siste uttrykket vises.
CAS: Arbeide med måleenheter
En liste over forhåndsdefinerte konstanter og måleenheter er tilgjengelige i katalogen.
Du kan også opprette dine egne enheter.
Merk: Hvis du kjenner navnet på en enhet, kan du skrive enheten inn direkte. Du kan for
eksempel skrive _qt for å spesifisere en quart. For å skrive senket strek-symbolet på
grafregneren, trykk på / _.
CAS: Omregning mellom måleenheter
Du kan omregne en verdi mellom to vilkårlige enheter innenfor den samme kategorien
(som f.eks. lengde).
Eksempel: Bruk katalogen, og regn om 12 meter til fot. Det ønskede uttrykket er 12·_
m¢_ft.
1. Skriv 12 på kommandolinjen.
2. På fanen Tilleggsutstyr, klikk på for å vise enhetsomregninger.
Grafregner: Trykk på k3.
Kalkulator-applikasjonen 119
120 Kalkulator-applikasjonen
3. Velg kategorien Lengde for å utvide listen over forhåndsdefinerte lengdeenheter.
Grafregner: Bla gjennom til Lengde -kategorien, og trykk på ·.
4. Bla gjennom til meter.
Grafregner: Bla gjennom til _m (legg merke til meter -tipset i Hjelp-vinduet).
5. Trykk på ·for å lime inn _m på kommandolinjen.
6. Velg Omregningsoperatoren (¢) øverst i listen over enheter, og trykk på ·for å
lime den inn på kommandolinjen.
7. Velg _ft fra Lengde-kategorien, og trykk på ·.
8. Trykk på ·for å behandle uttrykket.
CAS: Opprette en brukerdefinert enhet
På samme måte som for forhåndsdefinerte enheter, må brukerdefinerte enheter
begynne med et senket strek-symbol.
Eksempel: Bruk de forhåndsdefinerte enhetene _ft og _min. Definer en enhet som er
kalt _fpm. Denne lar deg legge inn hastighetsverdier i fot per minutt og regne om
hastighetsresultatene til fot per minutt.
Nå kan du bruke den nye hastighetsenheten _fpm.
Bruk av enhetskonverteringsassistenten
I alle programmer der matteinnmating er tillatt, kan du generere enhetskonverteringer
ved hjelp av enhetskonverteringsassistenten. Dette kan bidra til å redusere syntaksfeil
ved å automatisk legge inn enhetene for deg.
Eksempel: Konverter 528 minutter til timer. Det ønskede uttrykket er 528•_min►_hr.
1. Skriv 528 på kommandolinjen.
2. På fanen Tilleggsutstyr, klikker du på fanen Enhetskonverteringer.
Grafregner: Trykk på k3.
Kalkulator-applikasjonen 121
122 Kalkulator-applikasjonen
3. Klikk på Åpne-knappen ved siden av konverteringsassistenten.
Grafregner: Trykk på ·.
Enhetskonverteringsassistent-dialogboksen viser:
4. Klikk på Kategori-listen og velg Tid.
Grafregner: Bla til Tid -kategorien og trykk på ·.
5. Klikk på Fra-listen og velg min (minutt).
Grafregner: Bla til min (minutt) og trykk på ·.
Merk: Du kan velge Bruk eksisterende enhet nederst på listen hvis du allerede har
skrevet inn en enhet. I dette eksemplet har du kanskje allerede skrevet inn 528•_
min.
6. Klikk på Til-listen og velg hr (time).
Grafregner: Bla til hr (time) og trykk på ·.
7. Klikk på OK for å lime inn _min►_hr til kommandolinjen.
8. Trykk på Enter for å evaluere uttrykket.
Grafregner: Trykk på ·.
Merk:
• Den siste kategorien, Fra- og Til-valg vil bli beholdt inntil:
- programvaren er lukket og gjenåpnet (skrivebord)
- enheten er tilbakestilt (grafregner)
Kalkulator-applikasjonen 123
124 Kalkulator-applikasjonen
- språket er endret, eller appen er avinstallert eller oppgradert (iPad)
• Når du setter inn en konvertering i et Notes-tekstfelt, oppretter du automatisk en
matematikkboks.
• Nå du setter inn en konvertering i en tom linje i kalkulatoren, vil den automatisk
sette inn Ans før konverteringen.
Konverteringskategorier og enheter
Følgende tabell viser kategorier og deres respektive enheter som er tilgjengelige i
Enhetskonverteringsassistenten. Når enhetene er limt inn på kommandolinjen, legges
understreker (_) til foran navnet på hver enhet for å skille dem fra andre variabler. For
eksempel:
• _cm►_m
• _km/_hr►_m/_s
• _¡C►_¡F
Kategori Enheter
Lengde Å (Angstrom)
au (astronomisk enhet)
cm (centimeter)
dm (desimeter)
fath (favn)
fm (fermi)
ft (fot)
in (tomme)
km (kilometer)
ltyr (lysår)
m (meter)
mm (mikron)
mi (mil)
mil (1/1000 tomme)
mm (millimeter)
nm (nanometer)
Nm (nautisk mil)
pc (parsec)
rod (stang)
yd (yard)
Areal acre (acre)
cm2
dm2
Kategori Enheter
ft2
ha (hektar)
tomme2
km2
m2
mi2
mm2
yd2
Volum cm3
cup (kopp)
dm3
ft3
floz (US fluid ounce)
flozUK (britisk fluid ounce)
gal (US gallon)
galUK (britisk gallon)
tomme 3
l (liter)
m3
ml (milliliter)
pt (pint)
qt (quart)
tbsp (teskje)
tsp (teskje)
yd3
Tid day (dag)
hr (time)
min (minutt)
ms (millisekund)
ms (mikrosekund)
ns (nanosekund)
s (sekund)
week (uke)
yr (år)
Hastighet ft/min
ft/s
knot knop
km/t
Kalkulator-applikasjonen 125
126 Kalkulator-applikasjonen
Kategori Enheter
km/min
km/s
m/s
mi/t
mi/min
mi/s
Temperatur ¡C (Celsius)
¡F (Fahrenheit)
K (kelvin)
¡R (Rankine)
Masse amu (atomisk masseenhet)
g (gram)
kg (kilogram)
lb (pund)
mg (milligram)
mton (metrisk tonn)
oz (unse)
slug (skudd)
ton (tonn)
tonUK (longton)
Fremtving dyne (dyn)
kgf (kilogram kraft)
lbf (poundforce)
N (newton)
tonf (ton force)
Energi BTU (Britisk termisk enhet)
cal (kalori)
erg (erg)
eV (elektronvolt)
ftlb (foot-pund)
J (joule)
kcal (kilokalori)
kJ (kilojoule)
kgf*m
kWh (kilowattime)
latm (liter-atmosfære)
Effekt hp (hestekraft)
Kategori Enheter
kW (kilowatt)
PS (metrisk hestekraft)
W (watt)
Trykk atm (atmosfære)
bar (bar)
inH2O (tommer med vann)
inHg (tommer med kvikksølv)
kPa (kilopascal)
kgf/cm2
lbf/tomme 2
mbar (millibar)
mmH2O (millimeter med vann)
mmHg (millimeter med kvikksølv)
N/m2
Pa (pascal)
psi (pund per kvadrattomme)
torr (millimeter med kvikksølv)
Arbeide med variabler
Når du lagrer en verdi i en variabel for første gang, gir du variabelen et navn.
• Hvis variabelen ikke eksisterer allerede, vil Kalkulator opprette den.
• Hvis variabelen eksisterer allerede, vil Kalkulator oppdatere den.
Variablene innenfor en oppgave deles av TI-Nspire™ -applikasjonene. Dukan for
eksempel opprette en variabel i Kalkulator og så bruke eller endre den i Grafer og
geometri eller i Lister og regneark innenfor den samme oppgaven.
Hvis du vil ha detaljert informasjon om variabler, kan du lese kapitlet “Brukevariabler”
i håndboken.
Opprette brukerdefinerte funksjoner og programmer
Du kan bruke kommandoen Definer til å opprette dine egne funksjoner og programmer.
Du kan opprette dem i Kalkulator-applikasjonen eller i programeditor og deretter bruke
dem i andre TI-Nspire™-applikasjoner
Se Oversikt over Programeditor og Biblioteker for mer informasjon.
Definere en enkeltlinjet funksjon
Anta at du vil definere en funksjon som kalles tredjegrad() som beregner
tredjepotensen av et tall eller en variabel.
Kalkulator-applikasjonen 127
128 Kalkulator-applikasjonen
1. På kommandolinjen til Kalkulator, skriv inn Definer tredjegrad(x)=x^3 og
trykk på Enter.
Meldingen «Ferdig» bekrefter at funksjonen er definert.
2. Skriv inn tredjegrad(2) og trykk på Enter for å teste funksjonen.
Definere en flerlinjet funksjon ved hjelp av sjabloner
Du kan definere en funksjon som består av flere uttrykk som er lagt inn på separate
linjer. En flerlinjet funksjon kan være lettere å lese enn en med flere uttrykk som er
separert med kolon.
Merk: Du kan opprette flerlinjede funksjoner bare ved bruk av kommandoen Definer. Du
kan ikke bruke operatorene := eller →til å opprette flerlinjede definisjoner. Sjablonen
Func...EndFunc fungerer som en «beholder» for uttrykkene
Som et eksempel, definer en funksjon med navn g(x,y)som sammenligner to
argumenter xog y. Hvis argument x> argument y, bør funksjonen returnere verdien av
x. Ellers skal den returnere verdien av y.
1. På Kalkulator-kommandolinjen, skriv inn Definer g(x,y)=. Vent med å trykke
på Enter.
2. Sett inn Func...EndFunc -sjablonen.
I menyen Funksjoner og programmer, velg Func...EndFunc.
Kalkulator setter inn sjablonen.
3. Sett inn sjablonen If...Then...Else...EndIf.
I menyen Funksjoner og programmer velg Kontroll. Velg deretter
If...Then...Else...EndIf.
Kalkulator setter inn sjablonen.
4. Skriv inn de gjenværende delene av funksjonen, og bruk piltastene for å flytte
markøren fra linje til linje.
5. Trykk på Enter for å fullføre definisjonen.
6. Behandle g(3,-7) for å teste funksjonen.
Definere en flerlinjet funksjon manuelt
I en flerlinjet sjablon som Func...EndFunc eller If...EndIf, kan du starte en ny linje uten å
fullføre definisjonen.
•Grafregner: Trykk på @i stedet for ·.
•Windows®: Hold på Alt og trykk på Enter.
•Macintosh®: Hold på Option og trykk på Enter.
Som et eksempel, definer en funksjon sumIntegers(x)som beregner den kumulative
summen av heltall fra 1 til x.
1. På Kalkulator-kommandolinjen, skriv inn Definer sumIntegers(x)=. Vent
med å trykke på Enter.
Kalkulator-applikasjonen 129
130 Kalkulator-applikasjonen
2. Sett inn Func...EndFunc -sjablonen.
I menyen Funksjoner og programmer, velg Func...EndFunc.
Kalkulator setter inn sjablonen.
3. Skriv inn følgende linjer, og trykk på @eller Alt+Enter ved slutten av hver linje.
4. Når du har skrevet inn Return tmpsum, trykk på Enter for å fullføre
definisjonen.
5. Behandle sumIntegers(5) for å teste funksjonen.
Definere et program
Definering av et program er en lignende prosess som for definering av en flerlinjet
funksjon. Sjablonen Prgm...EndPrgm fungerer som en «beholder» for
programuttrykkene.
Som et eksempel, opprett et program med navn g(x,y)som sammenligner to
argumenter. Basert på sammenligningen, skal programmet nå vise teksten “x>y” eller
“x≤y” (viser verdiene av xog yi teksten).
1. På Kalkulator-kommandolinjen, skriv inn Definer prog1(x,y)=. Vent med å
trykke på Enter.
2. Sett inn sjablonen Prgm...EndPrgm.
I menyen Funksjoner og programmer, velg Prgm...EndPrgm.
3. Sett inn sjablonen If...Then...Else...EndIf.
I menyen Funksjoner og programmer velg Kontroll. Velg deretter
If...Then...Else...EndIf.
4. Skriv inn de gjenværende delene av funksjonen, og bruk piltastene for å flytte
markøren fra linje til linje. Bruk symbolpaletten for å velge symbolet "≤“.
5. Trykk på Enter for å fullføre definisjonen.
6. Kjør prog1(3,-7)for å teste programmet.
Hente en funksjons- eller programdefinisjon
Du vil muligens bruke eller endre en funksjon eller et program du har definert.
Kalkulator-applikasjonen 131
132 Kalkulator-applikasjonen
1. Vis listen over definerte funksjoner.
I menyen Handlinger, velg Hent definisjon.
2. Velg navnet fra listen.
Definisjonen (for eksempel Definer f(x)=1/x+3) limes inn på
kommandolinjen for redigering.
Redigere Kalkulator-uttrykk
Selv om du ikke kan redigere et uttrykk i Kalkulator-loggen, kan du kopiere hele eller
deler av et uttrykk og lim det inn på kommandolinjen. Og så kan du redigere
kommandolinjen.
Plassere markøren i et uttrykk
▶Trykk på e,¡,¢,£eller ¤for å flytte markøren gjennom uttrykket. Markøren
flyttes til den nærmeste gyldige posisjonen i den retningen som du trykker.
Merk: En uttrykkssjablon kan få markøren til å flytte seg gjennom parameterne, selv
om noen parametere kanskje ikke befinner seg nøyaktig langs den stien som markøren
flyttes i. Hvis du for eksempel flytter markøren oppover fra hovedargumentet i et
integral, vil den alltid bevege seg til den øvre grensen.
Sette inn i et uttrykk i kommandolinjen
1. Plasser markøren på det punktet hvor du vil sette inn flere elementer.
2. Skriv inn de elementene du vil sette inn.
Merk: Når du setter inn en åpen parentes, legger Kalkulator til en midlertidig
sluttparentes, som vises i grått. Du kan hoppe over den midlertidige parentesen ved å
skrive inn den samme parentesen manuelt eller ved å legge noe inn bak den
midlertidige parentesen (og dermed implisitt gjøre dens posisjon i uttrykket gyldig).
Når du har hoppet over den midlertidige grå parentesen, erstattes den med en svart
parentes.
Velge del av et uttrykk
1. Plasser markøren ved uttrykkets startpunkt.
Grafregner: Trykk på ¡,¢,£eller ¤for å flytte markøren.
2. Trykk inn og hold inne gog trykk på ¡,¢,£eller ¤for å velge.
Slette alle eller deler av uttrykk på kommandolinjen
1. Velg den delen av uttrykket som du vil slette.
2. Trykk på ..
Finansielle beregninger
Mange TI-Nspire™-funksjoner tilbyr finansielle beregninger, som f.eks. pengers
tidsverdi, amortiseringsberegninger, og retur på investeringsberegninger.
Applikasjonen Kalkulator omfatter også en finansløser. Med den kan du dynamisk løse
flere typer oppgaver, som f.eks. gjelder lån og investeringer.
Bruke Finansløseren
1. Åpne Finansløser.
- Fra Finans -menyen, velg Finansløser.
Løseren viser grunninnstilte verdier (eller tidligere innstilte verdier hvis du allerede
har brukt løseren i den aktuelle oppgaven).
2. Legg inn alle kjente verdier, bruk e-tasten for å bla gjennom elementene.
- Hjelpeinformasjonen nederst i løseren beskriver hvert element.
- Det kan hende at du blir nødt til foreløpig å hoppe over en verdi som du vil
beregne.
- Pass på at du setter PpY,CpY og PmtAt på riktig innstilling (12, 12, og SLUTT i
dette eksemplet).
3. Trykk på esom nødvendig for å velge det elementet som du vil beregne, og
trykk så ·.
Løseren beregner verdien og lagrer alle verdiene i “tvm.” -variabler, som f.eks.
tvm.n og tvm.pmt. Disse variablene kan brukes av alle TI-Nspire™ -applikasjonene
innenfor den samme oppgaven.
Kalkulator-applikasjonen 133
134 Kalkulator-applikasjonen
Finansfunksjoner som er inkludert
I tillegg til finansløseren inkluderer TI-Nspire™ innebygde finansfunksjoner:
• TVM-funksjoner for beregning av fremtidig verdi, nåverdi, antall betalinger, rente
og betalingsbeløp.
• Amortiseringsinformasjon, som f.eks. amortiseringstabeller, balanse, sum av
betalte renter og sum av hovedbetalinger.
• Netto nåverdi, internrente av retur og endret rente av retur.
• Omregninger mellom nominell og effektiv rente og beregning av dager mellom
datoer.
Merknader:
• Finansfunksjoner lagrer ikke argumentverdiene eller resultatene til TVM-variablene
automatisk.
• I referanseguiden finner du en komplett liste over TI-Nspire™-funksjonene.
Arbeide med Kalkulator-loggen
Når du legger inn og behandler uttrykk i applikasjonen Kalkulator, blir hver
kommando/hvert resultatpar lagret i Kalkulator-loggen. Loggen gir deg mulighet til å
se over beregningene dine, repetere et sett med beregninger og kopiere uttrykk som du
kan bruke om igjen i andre sider eller dokumenter.
Vise Kalkulator-loggen
Merk: Hvis loggen inneholder et stort antall innlegginger, kan det forekomme at
prosessen tar lengre tid.
▶Trykk på ▲eller ▼for å bla gjennom loggen.
Kopiere et Kalkulator-loggelement til kommandolinjen
Du kan raskt kopiere et uttrykk, deluttrykk eller resultat fra loggen og inn på
kommandolinjen.
1. Trykk på ▲eller ▼for å bevege deg gjennom loggen og velge det elementet som
du vil kopiere.
—eller—
Alternativt kan du velge del av uttrykket eller resultatet ved å bruke Shift i
kombinasjon med piltastene.
Merk: Innstilling av flytende desimaltall for aktuelt dokument kan begrense hvor
mange desimalplasser som vises i et resultat. For å vise resultatet med full
nøyaktighet, velg det enten ved å bla opp eller ned med piltastene eller ved å klikke
tre ganger på det.
2. Trykk på Enter for å kopiere det valgte elementet, og sett det inn på
kommandolinjen.
Kalkulator-applikasjonen 135
136 Kalkulator-applikasjonen
Kopiere et loggelement til en annen applikasjon
1. Trykk på ▲eller ▼for å bevege deg gjennom loggen og velge det elementet som
du vil kopiere.
2. Alternativt kan du velge del av uttrykket eller resultatet ved å bruke Shift i
kombinasjon med piltastene.
3. Bruk standard hurtig-tast for å kopiere det valgte elementet.
Windows®: Trykk på Ctrl+C.
Mac®: Trykk på “+C.
Grafregner: Trykk på / C.
4. Plasser markøren på det stedet hvor du vil ha kopien.
5. Lim inn kopien.
Windows®: Trykk på Ctrl+V.
Mac®: Trykk på “+V.
Grafregner: Trykk på / V.
Merk: Hvis du kopierer et uttrykk som bruker variabler inn i en annen oppgave, blir ikke
verdiene av disse variablene kopiert. Du må definere variablene i den oppgaven hvor du
vil lime inn uttrykket.
Slette et uttrykk fra loggen
Hvis du sletter et uttrykk, vil alle variabler og funksjoner som er definert i uttrykket,
beholde de aktuelle verdiene.
1. Dra eller bruk piltastene for å velge uttrykket.
Grafregner: Bruke piltastene.
2. Trykk på Del.
Uttrykket og resultatet fjernes.
Slette Kalkulator-loggen
Hvis du sletter loggen (historikken), vil alle variabler og funksjoner som er definert i
loggen, beholde de aktuelle verdiene. Hvis du sletter loggen i vanvare, kan du bruke
Angre-funksjonen.
▶Fra menyen Handlinger, velg Slett logg.
Alle uttrykkene og resultatene fjernes fra loggen.
Kalkulator-applikasjonen 137
138
Bruke variabler
En variabel er en definert verdi som kan brukes flere ganger i en oppgave. Du kan
definere en verdi eller funksjon som en variabel i alle applikasjonene. Variablene deles
av TI-Nspire™-applikasjonene innenfor en oppgave. Du kan for eksempel opprette en
variabel i Kalkulator og så bruke eller endre den i Grafer og geometri eller i Lister og
regneark innenfor den samme oppgaven.
Hver variabel har et navn og en definisjon, og definisjonen kan endres. Når du endrer
definisjonen, blir alle forekomster av variabelen i oppgaven oppdatert til å bruke den
nye definisjonen. I programvaren TI-Nspire™ har en variabel fire attributter:
• Navn - Brukerdefinert navn som tildeles når variabelen opprettes.
• Posisjon - Variablene lagres i minnet.
• Verdi - Tall, tekst, matematisk uttrykk eller funksjon.
• Type - Type data som kan lagres som en variabel.
Merk: Variabler som er opprettet med kommandoen Lokal innenfor brukerdefinert
funksjon eller program er ikke tilgjengelige utenfor denne funksjonen eller dette
programmet.
Kople verdier på sider
Verdier og funksjoner som er opprettet eller definert i én applikasjon kan innvirke på og
dele data med andre applikasjoner (innen samme oppgave).
Når du bruker koplede elementer, bør du huske følgende:
• Verdier kan koples mellom applikasjoner på én side eller mellom forskjellige sider i
samme oppgave.
• Alle applikasjoner er koplet til de samme dataene.
• Hvis den koplede verdien endres i den opprinnelige applikasjonen, vil endringen bli
gjenspeilet i all bruk som er koplet til den.
Det første du må gjøre når du skal kople verdier, er å definere en variabel.
Opprette variabler
Alle deler eller attributter til et objekt eller en funksjon som er opprettet innenfor en
applikasjon kan lagres som en varibel. Eksempler på attributter som kan bli variabler er
arealet i et rektangel, radien i en sirkel, verdien som utgjør innholdet i en celle i et
regneark, innholdet i en rad eller kolonne eller et funksjonsuttrykk. Når du oppretter en
variabel, lagres den i minnet.
Typer variabler
Du kan lagre følgende datatyper som variabler:
Bruke variabler 139
140 Bruke variabler
Datatype Eksempler
Uttrykk
2,541,25E62pxmin/102+3i(xN2)2
Liste {2, 4, 6, 8} {1, 1, 2} {"rød", "blå", "grønn"}
Matrise
Dette kan legges inn som: [1,2,3;3,6,9]
Tegnstreng “Hallo”“xmin/10”“Svaret er:”
Funksjon, program myfunc(arg ) ellipse(x, y, r1, r2 )
Måling areal, omkrets, lengde, stigningstall, vinkel
Når du klikker på eller trykker på hpå en grafregner for å åpne listen over lagrede
variabler, vil et symbol indikere typen.
Opprette en variabel fra en Kalkulator-verdi
Dette eksemplet viser hvordan du kan opprette en variabel ved hjelp av en grafregner.
Fullfør følgende trinn for å opprette en variabel ved navn num og lagre resultatet av
uttrykket 5+83i den variabelen.
1. På kommandolinjen til Kalkulator, skriv inn uttrykket 5+8^3.
2. Trykk på ¢for å utvide markøren til grunnlinjen.
3. Trykk på / h og skriv så inn variabelnavnet num.
Dette betyr: Beregn 5+83og lagre resultatet som en variabel med navnet num.
4. Trykk på ·.
Kalkulator oppretter variabelen num og lagrer resultatet der.
Opprette en variabel i datamaskinprogramvaren
Når du oppretter en variabel i datamaskinprogramvaren, bruk følgende konvensjoner.
Alternativt til å bruke &(lagre), kan du bruke “:=” eller kommandoen Definer. Alle
følgende utsagn er ekvivalente.
5+83&num
num := 5+83
Define num=5+83
Kontrollere verdien til en variabel
Du kan sjekke verdien til en eksisterende variabel ved å skrive inn navnet på Kalkulator-
kommandolinjen. Når du skriver inn navnet på en lagret variabel, vises den i fet skrift.
▶På Kalkulator-kommandolinjen, skriv variabelens navn num, og trykk på
·.
Den verdien som sist ble lagret i num vises som resultatet.
Automatisk opprette variabler i Grafer og geometri
I Grafer og geometri-applikasjoner blir funksjoner som er definert på kommandolinjen,
automatisk lagret som variabler.
I dette eksemplet er f1(x)=x3en variabeldefinisjon som gjør at den kan vises i andre
applikasjoner, inkludert en tabell i Lister og regneark-applikasjonen.
Opprette en variabel fra en Grafer og geometri-verdi
1. Klikk for å velge den verdien som skal lagres som en variabel.
Bruke variabler 141
142 Bruke variabler
2. Klikk på .
Grafregner: Trykk på h.
Variabel-alternativene vises med Lagre var uthevet.
3. Trykk på ·. VAR := vises foran den valgte verdien. Dette er grunninnstilt navn.
4. Erstatt det grunninnstilte navnet VAR med det variabelnavnet som du vil gi verdien.
5. Når du har skrevet inn navnet, trykk på ·.
Verdien lagres under det variabelnavnet, og den lagrede verdien eller
variabelnavnet vises med uthevet skrift for å vise at verdien er lagret.
Merk: Du kan også dele endeverdien på en akse i Grafer og geometri med andre
applikasjoner. Hvis nøvendig, klikk på Handlinger,Vis/Skjul aksenes endeverdier for å
vise endeverdiene på de horisontale og vertikale aksene. Klikk på tallet for en endeverdi
for å utheve den i kommandofeltet. Gi navn til variabelen, og lagre den for bruk med
andre applikasjoner ved å bruke en av metodene som er beskrevet i Trinn 2.
Automatisk opprette variabler i Lister og regneark
Når du navngir en liste øverst i en kolonne i Lister og regneark. lagres denne verdien
automatisk som en listevariabel. Denne variabelen kan brukes i andre applikasjoner,
inkludert Data og statistikk.
Opprette en variabel fra en celleverdi i Lister og regneark
Du kan dele en celleverdi med andre applikasjoner. Når du definerer eller refererer til
en delt celle i Lister og regneark, setter du inn en apostrof (‘) foran navnet.
1. Klikk på den cellen som du vil dele.
2. Klikk på for å åpne Variabel-menyen
Grafregner: Trykk på h.
3. Velg Lagre var.
En formel settes inn i cellen med var som plassholder for et variabelnavn.
4. Erstatt bokstavene “var” med et navn for variabelen, og trykk på ·.
Bruke variabler 143
144 Bruke variabler
Nå er verdien tilgjengelig som en variabel for andre applikasjoner innenfor den
samme oppgaven.
Merk: Hvis en variabel med det navnet du spesifiserte allerede eksisterer i den aktuelle
oppgaven, viser Lister og regneark en feilmelding.
Bruke (kople sammen) variabler
Å dele eller kople de variablene som du oppretter, er et effektivt verktøy for å utforske
matematikk. Visningen av sammenkoplede variabler blir automatisk oppdatert når
verdiene til variablene endres.
Kople til delte variabler
Slik bruker du en lagret variabel:
1. Vis siden, og velg det stedet eller objektet som du vil kople en variabel til.
2. Velg variabelverktøyet h.
Variabel-alternativene vises. Programvaren vet hvilke typer variabler som vil
fungere på det stedet eller med det valgte objektet og viser kun de variablene.
3. Bruk 9og :for å bla gjennom listen, eller skriv inn en del av variabelens navn.
Mens du skriver, viser systemet en liste over variabler som begynner med de
bokstavene som du skriver inn. Ved å skrive inn en del av navnet, kan du lete frem
en variabel mye raskere dersom listen er lang.
4. Når du har funnet og uthevet navnet på den variabelen du vil bruke, kan du klikke
på navnet eller trykke på ·.
Nå er den valgte variabelverdien koplet.
Kople en celle i Lister og regneark til en variabel
Når du kopler en celle til en variabel, holder Lister og regneark celleverdien oppdatert
for å gjengi den aktuelle verdien til variabelen. Variabelen kan være en vilkårlig
variabel i den aktuelle oppgaven og kan defineres i Grafer og geometri, Kalkulator eller
i enhver del av Lister og regneark.
Merk: Du må ikke kople til en systemvariabel. Det kan hindre variabelen fra å bli
oppdatert av systemet. Systemvariabler inkluderer ans, StatMatrix og statistiske
resultater (som f.eks. RegEqn, dfError og Resid).
1. Klikk på den cellen som du vil kople til variabelen.
2. Åpne VarLink-menyen:
- Klikk på , og klikk så på Celle.
-Grafregner: Trykk på h.
VarLink-menyen vises.
3. Under Kople til, bla gjennom til navnet på variabelen, og klikk på det.
Cellen viser verdien til variabelen.
Bruke en variabel i en beregning
Når du har lagret en verdi i en variabel, kan du bruke variabelnavnet i et uttrykk som
erstatning for den lagrede verdien.
1. Legg inn uttrykket:
- Skriv inn 4*25*num^2 på kommandolinjen, og trykk på Enter.
-Grafregner: Skriv inn 4 r25 rnum^2 på kommandolinjen, og trykk på
·.
Kalkulator erstatter 517, som akkurat nå er verdien til num, og behandler uttrykket.
2. Legg inn uttrykket:
- Skriv inn 4*25*nonum^2, og trykk på Enter.
-Grafregner: Skriv inn 4 r25 rnonum^2 på kommandolinjen, og trykk på
·.
CAS: Siden variabelen nonum ikke er definert, blir den behandlet algebraisk i
resultatet.
Siden variabelen nonum ikke er definert, returnerer uttrykket en feilmelding.
Gi navn til variabler
Navn på variabler og funksjoner må oppfylle følgende regler.
Merk: Hvis du mot formodning oppretter en variabel med det samme navnet som er
blitt brukt for statistisk analyse eller av Finansløser, kan det oppstå en feil. Hvis du
begynner å legge inn et variabelnavn som allerede er i bruk i den aktuelle oppgaven,
viser programvaren innlegget i fet skrift for at du skal bli oppmerksom på det.
Bruke variabler 145
146 Bruke variabler
• Variabelnavnet må være i en av formene xxx eller xxx.yyy.xxx-delen kan ha 1 til
16 tegn. yyy-delen, hvis brukt, kan ha 1 til 15 tegn. Hvis du bruker xxx.yyy-formen,
kreves både xxx og yyy. Du kan ikke starte eller avsluttet et variabelnavn med et
punktum “.”
• Tegn kan være bokstaver, sifre og senket strek (_). Bokstaver kan være latinske
eller greske bokstaver (men ikke Πeller p), bokstaver med aksent og
internasjonale bokstaver.
• Ikke bruk celler nfra symbolpaletten for å konstruere et variabelnavn som f.eks. c1
eller n12. Det kan se ut som om disse er bokstaver, men de behandles internt som
spesialsymboler.
• Du kan bruke store eller små bokstaver. Navnene AB22,Ab22,aB22 og ab22
refererer alle til den samme variabelen.
• Du kan ikke bruke et siffer som det første tegnet i xxx eller yyy.
• Du kan bruke tallene 0 til 9, amerikanske bokstaver, a - z, latinske og greske
bokstaver (men ikke p) som eksponenter (for eksempel, a2,qaeller h2o). For å
legge inn en eksponent mens du skriver inn et variabelnavn, velg i de
matematiske sjablonene eller på verktøylinjen for formatering.
• Du må ikke bruke mellomrom.
• Hvis du vil at en variabel skal behandles som et komplekst tall, bruk en senket strek
som det siste tegnet i navnet.
• CAS: Hvis du vil at en variabel skal behandles som en enhet (som f.eks. _m eller _
ft), bruk en senket strek som det første tegnet i navnet. Du kan ikke bruke
etterfølgende senket strek i navnet.
• Du kan ikke bruke en senket strek som det første tegnet i navnet.
• Du kan ikke bruke et forhåndsdefinert funksjonsnavn på en variabel eller et
kommandonavn, som f.eks. Svar,min eller tan.
Merk: I referanseguiden finner du en komplett liste over TI-Nspire™-funksjonene.
• Bibliotekdokumenter og bibliotekobjekter er underlagt ekstra
navngivningsbegrensninger. Les mer om dette i avsnittet “Biblioteker” i
dokumentasjonen.
Her er noen eksempler:
Variabelnavn Gyldig?
Minvar, min.var Ja
Min var, liste 1 Nei. Inneholder et mellomrom.
a, b, b12, b12, c, d Ja. Merk at variablene b12 og b12 er ulike.
Log, Ans Nei. Forhåndsdefinert til en systemfunksjon eller en
variabel.
Logg1, liste1.a,
liste1.b
Ja
Variabelnavn Gyldig?
3djetotal, liste1.1 Nei. xxx eller yyy starter med et siffer.
Justere variabelverdier med en Skyvelinje
En skyvelinjekontroll lar deg interaktivt justere eller animere tildelingen av verdier for
en numerisk variabel. Du kan sette inn skyvelinjer i applikasjonene Grafer, Geometri,
Notater og Data & Statistikk.
Horisontal skyvelinje for justering av variabel v1.
Minimert vertikal skyvelinje for justering av variabel v2.
Merk: TI-Nspire™ versjon 4.2 eller høyere kreves for å åpne tns-filer som inneholder
skyvelinjer på Notater-sider.
Sette inn en skyvelinje manuelt
1. Fra en Graf-, Geometri- eller Data & statistikk-side, kan du velge Handlinger > Sett
inn skyvelinje.
—eller—
Fra en Notater-side, sørg for at markøren ikke er i en matematikkboks eller
kjemiboks, og velg deretter Sett inn > Sett inn skyvelinje.
Skjermbildet for skyvelinjens innstillinger vises.
Bruke variabler 147
148 Bruke variabler
2. Legg inn ønskede verdier og klikk på OK.
Skyvelinjen blir vist. Fra en Graf-, Geometri- eller Data & statistikk-side, blir
håndtakene vist sånn at du kan flytte eller strekke skyvelinjen.
Klikk på et tomt område i arbeidsområdet for å fjerne
håndtakene og bruke skyvelinjen. Du kan når som helst vise
håndtakene ved å velge Flytt fra skyvelinjens kontekstmeny.
3. Skyv pekeren (eller klikk på pilene på en minimert skyvelinje) for å justere
variabelen.
- Du kan bruke Fane-nøkkelen for å flytte fokus til en skyvelinje eller for å flytte
fra en skyvelinje til en annen. Skyvelinjens farge endres for å indikere at den
har fokus.
- Du kan bruke pil-tastene for å endre variabelens verdi når skyvelinjen har fokus.
Arbeide med skyvelinjen
Bruk alternativene i kontekstmenyen til å flytte eller slette skyvelinjen, og for å starte
eller stoppe animasjonen. Du kan også endre innstillingene for skyvelinjen.
1. Vis skyvelinjens kontekstmeny.
2. Klikk på et alternativ for å velge den.
Automatiske skyvelinjer i grafer
Skyvelinjer kan opprettes automatisk i grafapplikasjonen og i analysevinduet i
geometriapplikasjonen. Du blir tilbudt automatiske skyvelinjer når du definere enkelte
funksjoner, ligninger eller sekvenser som viser til udefinerte variabler.
Låse og låse opp variabler
Ved å låse variablene kan du beskytte dem mot å bli modifisert eller slettet. Låsing
forhindrer utilsiktede endringer av en variabel.
Bruke variabler 149
150 Bruke variabler
Listene over tid og høyde kan låses for å sikre at
de forblir uforandret
Referansefunksjon f1 kan låses for å forhindre
endring i vanvare.
Variabler som du ikke kan låse
• Systemvariabel Svar
•stat. og tvm. variable grupper
Viktig informasjon om låste variabler
• Bruk Lås-kommandoen for å låse en variabel.
• For å modifisere eller slette en låst variabel, må du først låse opp elementet.
• Låste variabler viser et låst-ikon på variabelens menyliste.
• Lås-kommandoen sletter Gjør om/Angre-historien når den brukes på ulåste
variabler.
Eksempler på låsing
Lock a,b,c Låser variabler a,bog cfra Kalkulator-applikasjonen.
Lock
minestats.
Låser alle medlemmer i en variabelgruppe minestats.
UnLock funk2 Låser opp variabel funk2.
lm:=
getLockInfo
(var2)
Gjenoppretter den aktuelle låsestatusen for var2 og tildeler den
verdien til lm i Kalkulator-applikasjonen.
For detaljer om Lås,Lås opp og hentLåsInfo(),, les avsnittet om Referanseguide i
dokumentasjonen.
Oppdatere en variabel
Hvis du vil oppdatere en variabel med resultatet av en beregning, må du lagre
resultatet eksplisitt.
Kommando Resultat Kommentar
a := 2 2
a38Resultatet ikke lagret i variabel a.
a2
a := a38Variabel aoppdatert med resultat.
a8
a2&a64 Variabel aoppdatert med resultat.
a64
Bruke siste svar om igjen
Hvert trinn i Kalkulator lagrer automatisk det siste beregnede resultatet som en
variabel med navn Ans. Du kan bruke Ans for å opprette kjedede beregninger.
Merk: Ikke opprett kopling til Ans eller til en systemvariabel. Det kan hindre variabelen
fra å bli oppdatert av systemet. Systemvariabler inkluderer statistiske resultater (som
f.eks. Stat.RegEqn, Stat.dfError og Stat.Resid) og Finansløser-variabler (som f.eks.
tvm.n, tvm.pmt og tvm.fv).
Som eksempel på hvordan du kan bruke Ans, kan du beregne arealet av en hage som er
1,7 meter ganger 4,2 meter. Så bruker du arealet for å beregne avkastningen per
kvadratmeter hvis hagen produserer totalt 147 tomater.
1. Beregne arealet:
- På Kalkulator-kommandolinjen, skriv 1,7*4,2, og trykk på Enter.
-Grafregner: På Kalkulator-kommandolinjen, skriv 1,7 r4,2,og trykk på
·.
2. Bruke det siste svaret på nytt for å beregne avkastningen per kvadratmeter:
- Skriv inn 147/ans, og trykk på Enter for å finne utbyttet per kvadratmeter.
-Grafregner: Skriv inn 147 pans, og trykk på ·for å finne utbyttet per
kvadratmeter.
3. Som et annet eksempel, beregn og legg så til 2*log(45).
- Skriv inn 3.76/(-7.9+sqrt(5)), og trykk på Enter.
-Grafregner: Skriv inn 3.76 p(v7.9+sqrt(5)), og trykk på ·.
4. Bruke siste svar om igjen:
- Skriv inn ans+2*log(45), og trykk på Enter.
-Grafregner: Skriv inn ans+2 rlog(45), og trykk på ·.
Bruke variabler 151
152 Bruke variabler
Midlertidig erstatte en verdi for en variabel
Bruk “|” (slik at) operator for å fastsette en verdi for en variabel for bare en enkelt
beregning i uttrykket.
Fjerne en koplet variabel
1. Velg den koplede variabelen
2. Trykk på h.
Variabel-alternativene vises.
3. Velg Kople fra.
Koplingen fjernes fra verdien, og verdien vises uten fet skrift.
Graf-applikasjon
Med applikasjonen Grafer kan du:
• Tegne grafer og utforske funksjoner og andre relasjoner, så som ulikheter,
parametriske funksjoner, polare funksjoner, sekvenser, løsninger for
differensialligninger og kjeglesnitt.
• Animere punkter på objekter eller grafer og utforske hvordan de opptrer.
• Koble til data som er opprettet i andre applikasjoner.
Legge til en Grafer-side
▶Starte et nytt dokument med en tom Grafer-side:
Fra menyen Fil klikk på Nytt dokument, og deretter Legg til Grafer.
Grafregner: Trykk på c, og velg Grafer .
▶Legge til en Grafer-side i gjeldende oppgave i et eksisterende dokument:
Klikk på Sett inn > Grafer fra verktøylinjen.
Grafregner: Trykk på ~og velg Sett inn > Grafer.
Menyen Grafer og geometri. Inneholder verktøy for å definere, vise og undersøke
relasjoner.
Kommandolinje. Lar deg definere relasjonene du vil tegne grafen til.
Standardinnstilling for graftype er Funksjon, slik at formenf1(x)= vises først. Du kan
definere flere relasjoner for hver graftype.
Arbeidsområdet i Grafer
• Viser grafer for relasjoner som du definerer på kommandolinjen.
• Viser punkter, linjer og funksjoner som du oppretter med geometri-verktøy.
• Dra arealet for å panorere (påvirker bare objektene som er opprettet i
applikasjonen Grafer).
Graf-applikasjon 153
154 Graf-applikasjon
Dette må du vite
Endre innstillinger i Grafer og geometri
1. Fra menyen Innstillinger i dokumentverktøykassen, velg Innstillinger.
2. Velg innstillingene du vil bruke.
-Vis sifre. Angir visningsformatet for tall som flytende eller faste desimaler.
-Grafisk vinkel. Angir vinkelenheten for alle Grafer- og 3D-graftegning-
applikasjoner i det gjeldende dokumentet. Standardinnstillingen er Radianer.
Sett denne innstillingen til automatisk hvis du vil at grafiske vinkler skal følge
vinkelinnstillingen i hovedmenyen Fil>Innstillinger. En indikator for
vinkelmodus viser resulterende modus i Grafer- og 3D-graftegning-
applikasjoner.
-Geometrisk vinkel. Angir vinkelenheten for alle Geometri-applikasjoner i det
gjeldende dokumentet. Standardinnstillingen er Grad. Sett denne innstillingen
til automatisk hvis du vil at geometriske vinkler skal følge vinkelinnstillingen i
hovedmenyen Fil>Innstillinger. En indikator for vinkelmodus viser resulterende
modus i Geometri-applikasjoner.
-Skjul plottmerkene automatisk. I applikasjonen Grafer skjules etiketten som
vanligvis vises ved siden av grafisk fremstilte relasjoner.
-Vis aksenes endeverdier. Gjelder kun for applikasjonen Grafer.
-Vis verktøytips for funksjonsmanipulasjon. Gjelder kun for applikasjonen Grafer.
-Finn interessepunkter automatisk. I applikasjonen Grafer vises nullpunkter,
minimum og maksimum under sporing av funksjonsgrafer.
-Fremtving geometriske trekantvinkler til heltall. Begrenser vinklene til en
trekant til heltallverdier mens du oppretter eller redigerer trekanten. Denne
innstillingen kan kun brukes i Geometri-visning med enheten Geometrisk vinkel
stilt til Grad eller Gradian. Denne kan ikke brukes for analytiske trekanter i
Grafisk visning eller analytiske trekanter i det analytiske vinduet i Geometri-
visning. Denne innstillingen påvirker ikke eksisterende vinkler. Den kan heller
ikke brukes ved konstruksjon av en trekant basert på tidligere innsatte punkter.
Som standard er denne innstillingen deaktivert.
-Automatisk merking av punkter. Gjelder for etiketter (A,B, ..., Z,A1,B1og så
videre) til punkter, linjer og hjørner på geometriske figurer mens du tegner
dem. Merkesekvensen starter ved Afor hver side i et dokument. Som standard
er denne innstillingen deaktivert.
Merk: Hvis du oppretter et nytt objekt som bruker eksisterende, umerkede
punkter, blir disse punktene ikke merket automatisk i det fullførte objektet.
- Klikk Tilbakestill for å tilbakestille alle innstillinger til standardinnstillinger.
- Klikk Angi som standard for å bruke gjeldende innstillinger for det åpne
dokumentet og lagre dem som standardinnstillinger for nye grafer- og
geometridokumenter.
Bruke kontekstmenyer
Kontekstmenyer gir deg rask tilgang til ofte brukte kommandoer og verktøy for et
spesifikt objekt. Du kan for eksempel bruke en kontekstmeny til å endre et objekts
linjefarge eller gruppere et sett av valgte objekter.
▶Vis kontekstmenyen for et objekt på en av følgende måter.
- Windows®: Høyreklikk på objektet.
- Mac®: Hold inne “og klikk på objektet.
- Grafregner: Flytt markøren til objektet, og trykk på/ b.
Finne skjulte objekter i applikasjonene Grafer eller Geometri
Du kan skjule og vise grafer, geometriske objekter, tekst, etiketter, målinger og
endeverdier for akser.
For midlertidig visning av skjulte grafer eller objekter, eller for å gjenopprette dem
som viste objekter:
1. Fra menyen Handlinger, velg Skjul/vis.
Verktøyet Vis/skjul vises i arbeidsområdet, og alle skjulte objekter blir synlige i
dempede farger.
2. Trykk på en graf eller et objekt for å endre statusen for Vis/skjul.
3. Trykk på ESC for å bruke endringene og lukke verktøyet Skjul/vis.
Sette inn et bakgrunnsbilde
Du kan sette inn et bilde som bakgrunn for en side i Grafer eller Geometri. Bildets
filformat kan være .bmp, .jpg eller .png.
1. I menyen Sett inn, klikk på Bilde.
2. Naviger til bildet du vil sette inn, velg det, og klikk på Åpne.
Graf-applikasjon 155
156 Graf-applikasjon
For informasjon om hvordan du flytter, endrer størrelse på og sletter et
bakgrunnsbilde, se Arbeide med bilder i programvaren.
Legge til tekst i arbeidsområdet for Grafer eller Geometri
1. I menyen Handlinger, velg Tekst.
Tekstverktøyet vises i arbeidsområdet.
2. Klikk der teksten skal settes inn.
3. Skriv inn teksten i boksen som åpnes, og trykk deretter på Enter.
4. Trykk på ESC for å lukke tekstverktøyet.
5. Dobbeltklikk på teksten for å redigere den.
Slette en relasjon og dens graf
1. Velg relasjonen ved å klikke på dens graf.
2. Trykk på Tilbake eller Slett.
Grafen fjernes både fra arbeidsområdet og grafloggen.
Tegne funksjonsgrafer
1. Fra menyen Grafkommando/-redigering, velg Funksjon.
2. Skriv inn et uttrykk for funksjonen.
3. Trykk på Enterfor å plotte grafen til funksjonen.
Manipulere funksjoner ved å dra
Enkelte funksjonstyper kan translateres, strekkes og/eller roteres ved å dra deler av
grafen. Når du drar, oppdateres uttrykket for grafen i takt med endringene.
Dra grafen fra endene for å rotere.
For å translatere, dra nær midten av grafen.
Manipulere en lineær funksjon
▶For å translatere, ta tak nær midten av grafen, og dra.
Graf-applikasjon 157
158 Graf-applikasjon
▶For å rotere, ta tak nær grafens ender, og dra.
Manipulere en kvadratisk funksjon
▶For å translatere, ta tak nær toppunktet på grafen, og dra.
▶For å strekke, ta tak borte fra toppunktet på grafen, og dra.
Manipulere en sinus- eller cosinusfunksjon
▶For å translatere, ta tak nær den vertikale symmetriaksen, og dra.
▶For å strekke, ta tak borte fra grafens vertikale symmetriakse, og dra.
Spesifisere en funksjon med begrensninger idefinisjonsmengden
Du kan bruke kommandolinjen eller applikasjonen Kalkulator for å spesifisere en
funksjon med definisjonsmengdebegrensninger. For flere begrensninger i
definisjonsmengden til en funksjon, bruk den stykkevis definerte funksjonen stykkevis().
I følgende eksempel er en funksjon med en definisjonsmengde som er mindre enn 2 og
større enn -2 spesifisert på kommandolinjen:
1. Fra menyen Grafkommando/-redigering, velg Funksjon.
2. Skriv følgende på kommandolinjen, bruk mellomrom til å skille "og" operator:
Graf-applikasjon 159
160 Graf-applikasjon
stykkevis(3,x>-2 og x<2)
3. Trykk på Enter for å plotte grafen til funksjonen.
Finne interessepunkter på en funksjonsgraf
Med applikasjonen Grafer kan du finne nullpunkt, minimum, maksimum,
skjæringspunkter, deriverte (dy/dx) og integraler. For grafer definert som kjeglesnitt,
kan du også finne brennpunkt, direktrise og andre punkter.
(CAS): Du kan også finne vendepunktet.
Identifisere interessepunkter ved å dra et punkt
▶For rask identifisering av maksimum, minimum og nullpunkt, opprett et punkt på
grafen og dra punktet.
Midlertidige merknader vises mens du drar gjennom interessepunktene.
Identifisere interessepunkter med analyseverktøyene
I dette eksemplet er verktøyet Minimum brukt. Andre analyseverktøy fungerer på
tilsvarende måte.
1. Fra menyen Analysergraf, velg Minimum.
Minimum-ikonet vises øverst til venstre i arbeidsområdet, og meldingen graf? vises
i arbeidsområdet.
2. Klikk på grafen du ønsker å finne minimum for.
En stiplet linje vises. Denrepresenterer nedre grense i søkeområdet.
Graf-applikasjon 161
162 Graf-applikasjon
3. Dra linjen eller klikk på et sted for å sette den nedre grensen og vise en foreslått
øvre grense.
4. Dra linjen som representeer den øvre grensen, eller klikk et sted for å plassere den.
Minimum vises, sammen med et tekstobjekt som viser dens koordinater.
Tegne grafen for et funksjonssett
I et funksjonssett, har hver funksjon sin egen verdi for en eller flere parametere. Ved å
skrive inn parametrene som lister, kan du bruke ett enkelt uttrykk til å tegne grafene til
et sett med opptil 16 funksjoner.
For eksempel, uttrykket f1(x) = {-1,0,1,2} •x + {2,4,6,8} betegner følgende fire
funksjoner:
f1_1(x)=-1•x+2
f1_2(x) = 0•x+4
f1_3(x) = 1•x+6
f1_4(x) = 2•x+8
Fremstille et sett med funksjoner grafisk
1. Fra menyen Grafkommando/-redigering, velg Funksjon.
2. Skriv inn uttrykket ved bruk av lister til å representere funksjonene i settet.
3. Trykk på Enter for å plotte grafen til funksjonen.
Hver funksjon er merket separat (f1_1,f1_2 osv.) for å vise funksjonens sekvens i
uttrykket.
Merk: Du kan ikke redigere én enkelt funksjonsgraf for å endre den til et funksjonssett.
Graf-applikasjon 163
164 Graf-applikasjon
Tegne grafen til ligninger
1. Fra menyen Grafkommando/-redigering, velg Ligning.
2. Klikk på ligningstype (Linje,Parabel,Sirkel,Ellipse,Hyperbel eller Kjeglesnitt).
3. Klikk på den spesifikke sjablonen for ligningen. For eksempel, trykk y=a•x2+b•x+c for
å definere en parabel.
Kommandolinjen har et symbol for å indikere ligningstype.
4. Skriv inn koeffisientene i ligningssjablonen.
5. Trykk på Enter.
Graftegne kjeglesnitt
I grafisk visning kan du fremstille grafisk og utforske lineære ligninger og
kjeglesnittligninger analytisk i et todimensjonalt koordinatsystem. Du kan opprette og
analysere linjer, sirkler, ellipser, parabler, hyperbler og generelle kjeglesnittligninger.
Kommandolinjen gjør det lett å legge inn ligningen ved å vise en sjablon for
ligningstypen du velger.
Eksempel: Opprette kjeglesenittet ellipse
1. Fra menyen Grafkommando/-redigering, velg Ligning>Ellipse og trykk på
ligningstype.
2. Skriv inn startverdiene for koeffisientene i de angitte feltene. Bruk piltastene til å
flytte blant koeffisientene.
3. Trykk på Enter for å fremstille ligningen grafisk.
Utforske ellipsen
1. Dra ellipsen fra dens sentrum for å utforske virkningen av translasjon på ligningen.
Graf-applikasjon 165
166 Graf-applikasjon
2. Du kan bruke analyseverktøyene, så som AnalyseGraf >AnalyseKjeglesnitt>Fokus
for å ytterligere utforske grafen.
Merk: Kjeglesnittypen avgjør hvilke analyseverktøy du kan bruke. For ellipser, kan du
utforske sentrum, hjørner, brennpunkt, symmetriakser, ledelinjer, eksentrisitet og
latera recta (korde gjennom et brennpunkt, vinkelrett på store akse).
3. For å utforske translasjon og dilatasjon interaktivt, definer en ellipse som bruker
variabler for koeffisientene h,k,aog b. Sett inn skyvelinjer for å veksle mellom
parametrene.
Grafisk fremstilling av relasjoner
Grafiske fremstillinger av relasjoner er tilgjengelig på grafsidene og fra analysevinduet
i geometrisidene.
Graf-applikasjon 167
168 Graf-applikasjon
Du kan definere relasjoner ved å bruke ≤,<,=,>eller ≥. Ulikoperatoren (≠) er ikke
støttet for grafisk fremstilling av relasjoner.
Relasjonstype Eksempler
Ligninger og ulikheter som
tilsvarer y=f(x)
• y = sqrt(x)
• y-sqrt(x) = 1/2
• -2*y-sqrt(x) = 1/2
• y-sqrt(x) ≥1/2
• -2*y-sqrt(x) ≥1/2
Ligninger og ulikheter som
tilsvarer x=g(y)
• x = sin(y)
• x-sin(y) = 1/2
• x-sin(y) ≥1/2
Polynomiske ligninger og ulikheter • x^2+y^2 = 5
• x^2-y^2 ≥ 1/2+y
• x3+y3-6*x*y=0
Relasjonene ovenfor på domener
som begrenses av rektangler
• y=sin(x) og -2π<x≤2π
• y≤x2|y≥-2 og 0≤x≤3
• {x2+y2≤3, y≥0 og x≤0
Merk: Begrensinger som er angitt i en aktiv Trykk-for-å-teste-økt, kan begrense typene
av relasjoner som du kan graftegne.
Slik tegner du en graf for en relasjon:
1. Fra Grafkommando/-redigering-menyen, kan du velge Relasjon.
2. Skriv inn et uttrykk for relasjonen.
3. Trykk på Enter for å tegne en graf for relasjonen.
Tips for å graftegne relasjoner
▶Du kan raskt definere en relasjon fra Funksjonskommandolinjen. Plasser markøren
rett til høyre for =-tegnet, trykk deretter på Tilbake-tasten. En liten meny med
relasjonsoperatorene og et Relasjon-alternativ vises. Ved å velge fra menyen
plasseres markøren i relasjonskommandolinjen.
▶Du kan skrive en relasjon som tekst på en grafside og deretter dra tekstobjektet
over en av aksene. Relasjonen blir tegnet som en graf og lagt til i relasjonsloggen.
Varsel- og feilmeldinger
Feiltilstand Tilleggsinformasjon
Relasjonsinndata støttes ikke Relasjonsinndata støttes ikke
Merk: Følgende relasjonsinndata støttes:
• Relasjoner som bruker ≤ <, =, > eller ≥.
• Polynomiske relasjoner i x og y
• Relasjoner som tilsvarer y=f(x) eller x=g
(y) eller samsvarende ulikheter
• Relasjonene ovenfor på domener som
begrenses av rektangler
Domenebegrensninger støttes ikke
for visse relasjonsklasser som
tilsvarer y=f(x) eller x=g(y), eller
samsvarende ulikheter.
• Relasjoner som tilsvarer y=f(x) og som
samsvarer med ulikheter kan bare ha
begrensinger på x
• For eksempel: y=√(x) og 0≤x≤1 fungerer,
men y=√(x) og 0≤y≤1 fungerer ikke
• Relasjoner som tilsvarer x=g(y) og som
samsvarer med ulikheter kan bare ha
begrensinger på y
• For eksempel: x=sin(y)|−1≤y≤1
fungerer, men x=sin(y)|−1≤x≤1 fungerer
ikke
Graf-applikasjon 169
170 Graf-applikasjon
Tegne grafen til parametriske ligninger
1. Fra menyen Grafkommando/-redigering, velg Parametrisk.
Bruk piltastene opp og ned til å flytte mellom feltene i kommandolinjen for
parametrisk modus.
2. Skriv inn uttrykket for xn(t) og yn(t).
3. (Valgfritt) Rediger standardverdiene for tmin,tmax og tstep.
4. Trykk på Enter.
Tegne grafen til polare ligninger
1. Fra menyen Grafkommando/-redigering, velg Polar.
2. Skriv inn et uttrykk for rn(θ).
3. (Optional) Rediger standardverdiene for θmin,θmaks og θtrinn.
4. Trykk på Enter.
Bruke tekstverktøyet til å tegne grafen ligninger
Du kan tegne grafen til en ligning av type "x=" eller "y=" ved å skrive den inn i en
tekstboks og dra teksten til en akse. Du kan redigere ligningsteksten (for eksempel
endre den til en ulikhet), men du kan ikke endre den mellom x= and y=.
Tegne grafen til en trigonometrisk relasjon fra tekst
1. I menyen Handlinger, velg Tekst.
2. Klikk på arbeidsområdet for å plassere tekstboksen.
3. Skriv inn ligningen for den trigonometriske relasjonen, så som x=sin(y)*2.
Graf-applikasjon 171
172 Graf-applikasjon
4. Trykk på Enter for å fullføre tekstobjektet.
5. Dra tekstobjektet til en av aksene for å graftegne ligningen.
Tegne grafen til en vertikal eller horisontal linje fra tekst
1. I menyen Handlinger, velg Tekst.
2. Klikk på arbeidsområdet for å plassere tekstboksen.
3. Skriv inn ligningen for en vertikal linje, så som x=4, eller for en horisontal linje, så
som y=-2. Klikk Enter for å fullføre.
4. Dra tekstobjektet til en av aksene for å tegne grafen tilligningen.
Etter å ha plottet en linje kan du dra for å translatere eller rotere den.
Tegne grafen til en ulikhet fra tekst
Du kan tegne grafen tilulikheter som bruker operatorene >, <, ≤eller ≥. Områder som
oppfyller ulikheten vises med skyggelegging. Hvis de skyggelagte områdene for to eller
flere ulikheter overlapper, blir det overlappede området skyggelagt mørkere.
1. I menyen Handlinger, velg Tekst.
2. Klikk på arbeidsområdet for å plassere tekstboksen.
3. Skriv inn ulikhetsuttrykket, så som x<2*sin(y). Klikk Enter for å fullføre.
4. Dra tekstobjektet til en av aksene for å tegne grafen tilulikheten.
Tegne spredningsdiagrammer
1. (Valgfritt) Opprett to forhåndsdefinerte listevariabler med x- og y-verdier å plotte.
Du kan bruke Listerog regneark, Kalkulator eller Notat-applikasjonen til å opprette
listene.
2. Fra menyen Grafkommando/-redigering, velg Spredningsdiagram.
Bruk piltastene opp og ned til å flytte mellom x- og y-feltene.
Graf-applikasjon 173
174 Graf-applikasjon
3. Bruk en av de følgende metodene til å spesifisere lister for plotting som x og y.
- Klikk på for å velge navn for de forhåndsdefinerte listevariablene.
- Skriv inn navnene på variablene, så som v1.
- Skriv lister som kommaseparerte elementer i parentes, for eksempel: {1,2,3}.
4. Trykk på Enter for å plotte dataene, og deretter zoom arbeidsområdet for å vise de
plottede dataene.
Plotte sekvenser (følger)
Med applikasjonen Grafer kan du plotte to typer sekvenser. Hver type har en separat
mal for definering av sekvensen.
Definere en sekvens (følge)
1. Fra Grafkommando/-redigering-menyen, kan du velge Sekvens > Sekvens.
2. Skriv uttrykket for å definere sekvensen. Oppdater feltet for uavhengig variabel til
m+1, m+2, osv. hvis det er nødvendig.
3. Skriv et innledende ledd. Hvis sekvensens uttrykk henviser til mer enn ett tidligere
uttrykk, for eksempel u1(n-1) og u1(n-2), (eller u1(n) og u1(n+1)), må du skille
uttrykkene med kommaer.
4. Trykk på Enter.
Definere en egendefinert sekvens
Med et egendefinert sekvensplott kan du vise forholdet mellom to sekvenser ved å
plotte en sekvens på x-aksen og det andre på y-aksen.
Dette eksemplet simulerer rovdyr/bytte-modellen fra biologi.
1. Bruk relasjonene som vises her til å definere to sekvenser: en for populasjonen av
kaniner og en annen for populasjonen av rev. Endre standard sekvensnavn med
kanin og rev.
.05 = vekstraten av kaniner dersom det ikke finnes rev
.001 = drapsraten når rev kan drepe kaniner
.0002 = vekstraten av rev dersom det finnes kaniner
.03 = dødsraten for rev dersom det ikke finnes kaniner
Merk: Hvis du vil se plottene av de to sekvensene, zoom vinduet til innstillingen
Zoom - Tilpass.
2. Fra Grafkommando/-redigering-menyen, kan du velge Sekvens > Tilpass.
3. Spesifiser sekvensene kanin og rev for å plotte på henholdsvis x- og y-aksen.
Graf-applikasjon 175
176 Graf-applikasjon
4. Trykk på Enter for å opprette det egendefinerte plottet.
5. Zoom vinduet til innstillingen Zoom - Tilpass.
6. Utforsk det egendefinerte plottet ved å dra punktet som representerer det
innledende leddet.
Tegne grafen til differensialligninger
Du kan studere lineære og ikke-lineære differensialligninger og systemer av ordinære
differensialligninger (ODE), inkludert logistiske modeller og Lotka-Volterra-ligninger
(predator-bytte-modeller). Du kan også plotte felt for stigningstall og retning med
interaktive implementeringer av Eulers metode eller Runge-Kutta-metoden.
ODE-kommandolinje:
•y1 ODE-identifikator
• Uttrykket k·y1 definerer relasjonen
• Felt (1,1) for spesifisering av startbetingelse
• Knapper for å legge til startbetingelser eller stille inn plottparametre
Skyvelinje for å variere koeffisientenktil ODE
Stigningstallfelt
En løsningskurve passerer gjennom startbetingelsen
Tegne grafen for en differensialligning:
1. Fra menyen Grafkommando/-redigering, velg Differensialligning.
ODE-en tildeles automatisk en identifikator, som f.eks. “y1.”
2. Flytt til relasjonsfeltet og legg inn uttrykket som definerer relasjonen. Du kan for
eksempel legge inn -y1+0.1*y1*y2.
3. Legg inn startbetingelsen for den uavhengige verdien x0og for y10.
Merk: Verdien(e) x0er felles for alle ODE-ene i en oppgave, men kan legges inn
eller modifiseres i den første ODE-en.
Graf-applikasjon 177
178 Graf-applikasjon
4. (Valgfritt) Hvis du vil studere flere startbetingelser for den aktuelle ODE-en, klikk
på knappen Legg til startbetingelse og legg inn betingelsene.
5. Trykk på Rediger parametre for å angi plottparametrene. Velg en numerisk
løsningsmetode og eventuelle andre tilleggsparametere. Du kan når som helst
endre disse parametrene.
6. Klikk på OK.
7. Hvis du vil legge inn flere ODE-er, trykk på ned-pilen for å vise det neste ODE-
redigeringsfeltet.
Når du flytter gjennom de definerte ODE-ene, blir grafen oppdatert for å vise
eventuelle endringer. En løsning på ODE-en graftegnes for hver startbetingelse
som er spesifisert for hver viste ODE (valgt i avmerkingsboksen).
Oppsummering av innstillinger for differensialligninger
Løsningsmetode Velger Eulers eller Runge-Kutta som den numeriske
løsningsmetoden.
Iterasjoner
mellom plott-
trinn
Beregningsnøyaktighet kun for Eulers løsningsmetode. Må være en
heltallsverdi>0. For å gjenopprette standardinnstillingen, trykk på
ned-pilen og velg Standardinnstilling.
Feiltoleranse Beregningsnøyaktighet kun for Runge-Kuttas løsningsmetode. Må
være en flytpunktverdi|1×10-14. For å gjenopprette
standardinnstillingen, trykk på ned-pilen og velg
Standardinnstilling.
Felt Ingen - Ingen felt blir plottet. Tilgjengelig for alle antall ODE-er,
men påkrevd hvis tre eller flere førsteordens ODE-er er aktive.
Graftegner en kombinasjon av løsning og/eller verdier for en eller
flere ODE-er (i henhold til brukerkonfigurerte innstillinger for
Akser).
Stigningstall - Plotter et felt som representerer en gruppe løsninger
for en enkelt førsteordens ODE. Nøyaktig én ODE må være aktiv.
Setter Akser til Standardinnstilling(xogy). Stiller inn horisontal
akse på x (den uavhengige variabelen). Stiller inn vertikal akse på y
(løsningen til ODE-en).
Retning - Graftegner et felt i faseplanet som representerer
forholdet mellom en løsning og/eller verdier for et system av to
førsteordens- ODE-er (som spesifisert av innstillingen Egendefiner
akser). Nøyaktig to ODE-er må være aktive.
Akser Standardinnstilling (x og y) - Plotter x på x-aksen og y (løsningene
for de aktive differensialligningene) på y-aksen.
Egendefiner - Du kan velge verdiene som skal plottes henholdsvis
på x- og y-aksene. Gyldige oppføringer inkluderer:
•x(den uavhengige variabelen)
•y1,y2 og alle identifikatorer som er definert i ODE-editoren
•y1’,y2’ og alle deriverte som er definert i ODE-editoren
Plottstart Stiller inn den uavhengige variabelverdien som løsningsplottet
starter ved.
Plottslutt Stiller inn den uavhengige variabel-verdien som løsningsplottet
slutter ved.
Plottrinn Stiller inn trinnene til den uavhengige variabelen som verdiene
Graf-applikasjon 179
180 Graf-applikasjon
plottes ved.
Feltoppløsning Stiller inn antallet feltkolonner som gir elementer (linjestykker)
som brukes for å tegne et stignings- eller retningsfelt. Du kan bare
endre denne parameteren hvis Felt =Retning eller Stigningstall.
Retningsfelt ved
x=
Stiller inn den uavhengige verdien som retnings-feltet tegnes ved
når du plotter ikke-autonome ligninger (de som refererer til x).
Ignoreres når du plotter autonome ligninger. Du kan kun endre
denne parameteren hvis Felt =Retning.
Vise tabeller fra applikasjonen Grafer
Du kan vise en tabell over verdier for alle relasjoner i den aktuelle oppgaven.
Merk: For informasjon om bruk av tabeller og instruksjoner for tilgang til tabeller fra
applikasjonen Lister&og regneark, se Arbeide med tabeller.
Vise en tabell
▶I menyen Tabell, velg Delt-skjermbildeTabell.
Tabellen inneholder kolonner med verdier for de gjeldende definerte relasjonene.
For å endre hvilke relasjoner som vises i en kolonne, klikk på pilen i den øvre cellen
i kolonnen. Velg deretter relasjonsnavnet.
Skjule tabellen
▶I menyenTabell, velg Fjerntabell.
Redigere relasjoner
1. Dobbeltklikk på grafen for å vise uttrykket for grafen på kommandolinjen.
—eller—
Vis grafens kontekstmeny, og velg deretterRedigerrelasjon.
2. Endre uttrykket etter behov.
3. Trykk på ·for å plotte grafen til den redigerte funksjonen.
Gi nytt navn til en relasjon
Hver relasjonstype har standarder for navngivning. For eksempel, standardnavnet for
funksjoner er fn(x). (Tallet, som representeres av n, øker når du oppretter flere
funksjoner.) Du kan bytte ut standardnavnet med et annet navn.
Merk: Hvis du vil bruke et egendefinert navn som navnekonvensjon, må du angi det
manuelt for hver funksjon.
1. Slett det eksisterende navnet i kommandolinjen. For eksempel, slett "f1" fra "f1(x)
". Du kan bruke høyre og venstre piltaster til å plassere markøren.
2. Skriv inn det nye navnet.
Graf-applikasjon 181
182 Graf-applikasjon
3. Hvis du definerer en ny relasjon, plasser markøren etter tegnet = og skriv inn
uttrykket.
4. Trykk på Enter for å tegne grafen til relasjonen med det nye navnet.
Tilgang til grafhistorikk
For hver oppgave lagrer programvaren en historikk for relasjoner definert i
applikasjonen Grafer og visningen 3D-graftegning, så som funksjonsgrafer f1 til f99 og
3D-funksjonsgrafer z1 til z99. Du kan vise og redigere disse elementene ved bruk av en
knapp på kommandolinjen.
Vise loggen
1. Trykk på Ctrl+G for å vise kommandolinjen.
2. Klikk påknappen Loggmeny på kommandolinjen.
Menyen vises. Mens du peker på navnet for hvert element, vises uttrykket på
kommandolinjen.
3. Velg navnet på relasjonen du vil vise eller redigere.
4. (Valgfritt) Fra kommandolinjen, bruk piltastene opp eller ned for å bla gjennom
definerte relasjoner av samme type.
Vise loggen for spesifikke relasjonstyper
Bruk denne metoden hvis du ønsker å vise eller redigere en definert relasjon som ikke
vises i Logg-menyen.
1. I menyen Grafkommando/-redigering, klikk på relasjonstypen. Du kan for eksempel
klikke på Polar for å vise kommandolinjen for den neste tilgjengelige polar-
relasjonen.
2. Klikk påknappen Loggmeny , eller bruk piltastene opp og ned for å bla gjennom
definerte relasjoner av samme type.
Zoome/reskalere arbeidsområdet i Grafer
Reskalering i applikasjonen Grafer påvirker bare grafer, plott og objekter som finnes i
Grafisk visning. Det har ingen påvirkning på objekter i den underliggende
plangeometriske visningen.
Reskalere ved å dra langs en akse
▶For å reskalere x- og y-aksene forholdsmessig, dra et skalamerke på aksene.
▶For å reskalere bare en akse, hold nede Shift og dra et skalamerke på den aksen.
Zoome ved bruk av et zoom-verktøy
▶Velg et av verktøyene i menyen Vindu/Zoom.
-Zoom-Boks (Klikk på to hjørner av en boks for å definere området som skal
vises.)
-Zoom-Inn
-Zoom-Ut
Zoome til forhåndsdefinerte innstillinger
▶Velg en av de forhåndsdefinerte zoom-innstillingene i menyen Vindu/Zoom.
-Zoom - Standard
-Zoom - Grunninnstilling
-Zoom - Standardbruker
-Zoom - Standard Trig
-Zoom - Standard data
-Zoom - Tilpasning
Angi egendefinerte vindusinnstillinger
1. I menyen Vindu/Zoom, velg Vindusinnstillinger.
2. Angi en verdi for hver innstilling. Du kan bruke uttrykk for eksakte inndata, som vist
nedenfor.
Graf-applikasjon 183
184 Graf-applikasjon
På TI-Nspire™-produkter, bevares brøkinndata som de er. Andre eksakte inndata blir erstattet
med det evaluerte resultatet.
På TI-Nspire™ CAS-produkter, bevares brøkdata og andre eksakte inndata.
Tilpasse arbeidsområdet Grafer
Sette inn et bakgrunnsbilde
Du kan sette inn et bilde som bakgrunn for en side i Grafer og geometri.
1. I menyen Sett inn, klikk på Bilde.
2. Naviger til bildet du vil sette inn, velg det, og klikk på Åpne.
Legge til et tekstobjekt i arbeidsområdet
Du kan bruke tekstobjektet for å legge til numeriske verdier, formler, observasjoner og
annen forklarende informasjon i arbeidsområdet til Geometri. Du kan tegne grafen til
en ligning som er lagt inn som tekst (som "x=3").
1. I menyen Handlinger, velg Tekst.
2. Klikk der teksten skal settes inn.
3. Skriv inn teksten i boksen som åpnes, og trykk deretter på Enter.
Dra et tekstobjekt for å flytte det. Dobbeltklikk på teksten for å redigere den. For å
slette et tekstobjekt, vis objektets kontekstmeny og velg Slett.
Endre attributtene for numerisk tekst
Hvis du angir en numerisk verdi som tekst, kan du låse den eller angi formatet og vist
presisjon (nøyaktighet).
1. Fra menyen Handlinger, velg Attributter.
2. Klikk på den numeriske teksten for å vise listen over attributter.
3. Trykk på ▲og▼for å gå gjennom listen.
4. Trykk på◄eller►ved hvert attributt-ikon for å gå gjennom alternativene. Du kan
for eksempel velge 0til 9som presisjonen.
5. Trykk på Enter for å aktivere endringene.
6. Trykk på Esc for å lukke verktøyet Attributter.
Vise rutenettet
Som standardinnstilling vises ikke rutenettet. Du kan velge å vise det som stiplete linjer
eller linjer.
▶Fra menyen Vis, velg Rutenett. Velg deretter Stiplet rutenett,Linjert rutenett eller
Ikke rutenett.
Endre rutenettfarge
1. Fra menyen Handlinger, velg Velg > Rutenett (kun tilgjengelig når rutenettet vises).
Rutenettet blinker når det er valgt.
2. Klikk på pilen ned ved siden av fargeknappen, og velg farge for rutenettet.
Graf-applikasjon 185
186 Graf-applikasjon
Endre utseendet på grafaksene
1. I menyen Handlinger, velg Attributter.
2. Klikk på en av aksene.
3. Trykk på ▲og▼for å flytte til ønsket attributt, og deretter på ◄og►for å velge
alternativet som skal brukes.
Merk: Bruk verktøyet Skjul/vis for å skjule aksene eller selektivt skjule eller vise
endeverdien for individuelle akser.
Skjule og vise elementer i applikasjonen Grafer
Verktøyet Skjul/vis viser objekter du tidligere har valgt å skjule, og du kan velge hvilke
objekter du vil vise eller skjule.
Merk: Hvis du skjuler en graf, merkes uttrykket dens automatisk som skjult i
grafloggen.
1. Fra menyen Handlinger, velg Skjul/vis.
Verktøyet Skjul/vis vises øverst i arbeidsområdet, og elementer som er skjult (hvis
noen) vises som dimmet.
2. Klikk på et objekt for å endre objektets vis/skjul-status. Du kan skjule grafer,
geometriske objekter, tekst, etiketter, målinger og individuelle endeverdier for
akser.
3. Trykk på Esc for å fullføre valgene og lukke verktøyet.
Alle objekter du har valgt som skjulte objekter forsvinner.
4. For å vise de skjulte objektene midlertidig eller å vise dem igjen, åpen verktøyet
Skjul/vis.
Betingede attributter
Du kan skjule og vise objekter samt endre farge dynamisk, basert på spesifikke
betingelser så som "r1<r2" eller "sin(a1)>=cos(a2)."
Det kan for eksempel hende du vil skjule et objekt basert på en endret måling som du
har tildelt en variabel, eller du vil endre et objekts farge basert på et "beregnet"
resultat som er tildelt en variabel.
Betingede funksjoner kan angis for objekter eller grupper i grafisk visning,
plangeometrisk visning og 3D-grafvisning.
Graf-applikasjon 187
188 Graf-applikasjon
Sette betingede attributter for et objekt
Du kan angi betingelser for et valgt objekt ved bruk av kontekstmenyen, eller ved å
aktivere verktøyet Angi betingelser fra menyen Handlinger og deretter velge objektet.
Følgende instruksjoner beskriver bruk av kontekstmenyen.
1. Velg objektet eller gruppen.
2. Vis objektets kontekstmeny, og klikk på Betingelser.
De betingede attributtene vises.
For 2D-objekter For 3D-objekter
3. (Valgfritt) Skriv inn et uttrykk i feltet Vis når som angir betingelsene for visning av
objektet. Hvis betingelsen ikke oppfylles, vil objektet være skjult.
Du kan angi toleransen ved bruk av sammensatte betingelser i inndatafeltet Vis
når. For eksempel, område>=4ogområde<=6.
Merk: Hvis du midlertidig vil se skjulte betingede objekter, klikk på
Handlinger>Skjul/vis. Trykk på ESC for å gå tilbake til vanlig visning.
4. (Valgfritt) Angi tall eller uttrykk som beregnes til tall i de gjeldende fargefeltene,
så som Linjefarge eller Maskefarge. Klikk på knappen Farger for å se et kart med
fargeverdier.
Kart med betingede fargeverdier
5. Klikk OK i dialogboksen Betingede attributter for å aktivere betingelsene.
Beregne et begrenset område
Merk: For å unngå uventede resultater ved bruk av denne funksjonen, kontroller at
dokumentinnstillingen for «Reelt eller kompleks format» er stilt til Reelt.
Når du beregner området mellom kurvene, må hver kurve være:
• En funksjon med hensyn på x.
- eller -
• En ligning på formen y=, inkludert y= ligninger definert igjennom en tekstboks eller
en konisk ligningssjablon.
Definere og skyggelegge området
1. Fra Analyser graf-menyen, velger du Begrenset område.
Hvis nøyaktig to gjeldende kurver er tilgjengelige, velges de automatisk. Du kan i så
tilfelle gå til trinn 3. Ellers blir du bedt om å velge to kurver.
2. Klikk på to kurver for å velge dem.
– eller –
Klikk på en kurve og x-aksen.
Du blir bedt om å angi nedre og øvre grenser.
3. Klikk på to punkter for å definere grensene. Du kan også taste inn tallverdier.
Området blir skyggelagt, og områdets verdi vises. Verdien er alltid ikke-negativ,
uavhengig av intervallretningen.
Graf-applikasjon 189
190 Graf-applikasjon
Arbeide med skyggelagte områder.
Etter hvert som du endrer grensene eller omdefinerer kurvene, blir skyggen og
områdeverdien oppdatert.
• For å endre nedre og øvre grense trekker du den eller taster inn nye koordinater for
den. Du kan ikke flytte en grense som er plassert i et kryss. Punktet flyttes likevel
automatisk når du endrer eller manipulerer kurvene.
• For å omdefinere en kurve kan du enten manipulere den ved å trekke eller endre
uttrykket for kurven i kommandolinjen.
Hvis et sluttpunkt opprinnelig befant seg på et kryss, og de omdefinerte
funksjonene ikke lengre krysses, vil skyggen og områdeverdien forsvinne. Hvis du
omdefinerer funksjon(er) slik at det finnes et krysspunkt, kommer skyggen og
områdeverdien tilbake.
• For å slette eller gjemme det skyggelagte området, eller endre områdets farge og
andre egenskaper, viser du områdets kontekstmeny.
- Windows®: Høyreklikk på det skyggelagte området.
- Mac®: Hold inne “og klikk på det skyggelagte området.
- Grafregner: Flytt pekeren til de skyggelagte områdene og trykk på / x.
Spore grafer eller plott
Med grafsporing kan du bevege en sporingsmarkør over punktene i en graf eller et plott
og vise informasjon om verdier.
Spore spesifikke grafer
1. I menyen Spore, velg Grafsporing:
Verktøyet for grafsporing vises øverst i arbeidsområdet, sporingsmarkøren vises, og
markørens koordinatorer vises i nedre, høyre hjørne.
2. Utforske en graf eller et plott:
- Pek på en posisjon på en graf eller et plott for å flytte sporingsmarkøren til det
punktet.
- Trykk på ◄eller ►for å flytte markøren langs gjeldende graf eller plott.
Skjermene panorerer automatisk for å holde markøren i visningen.
- Trykk på ▲eller ▼for å bevege deg blant de viste grafene.
- Klikk på sporingsmarkøren for å opprette et fast punkt. Du kan alternativt angi
en spesifikk, uavhengig verdi for å flytte sporingsmarkøren til den verdien.
3. Trykk på Esc for å stoppe sporingen.
Spore alle grafer
Verktøyet Spor alle tillater sporing av flere funksjoner samtidig. Utfør følgende trinn
med flere funksjoner i arbeidsområdet:
Merk: Verktøyet Spor alle sporer bare funksjonsgrafer, ikke plott for andre relasjoner
(polar, parametrisk, spredning, sekvens).
1. Fra menyen Spore, velg Sporalle.
Verktøyet Spor alle vises i arbeidsområdet, en vertikal linje indikerer x-verdien for
sporingen, og koordinatene for hvert sporet punkt vises i nedre, høyre hjørne.
Graf-applikasjon 191
192 Graf-applikasjon
2. Utforske grafene:
- Klikk på et punkt på x-aksen for å flytte alle sporingspunktene til den x-verdien.
- Trykk på ◄eller ►fortrinnvis å plassere sporingspunktene langs alle grafene.
3. Trykk på Esc for å stoppe sporingen.
Endre sporingstrinnet
1. I menyen Spore, velg Sporingstrinn:
2. Velg automatisk eller skriv inn en spesifikk sporingstrinnstørrelse for sporing.
Introduksjon til geometriske objekter
Geometriverktøyene er tilgjengelige i applikasjonene Grafer og Geometri. Du kan bruke
disse verktøyene til å tegne og undersøke objekter, så som punkter, linjer og figurer.
• I grafisk visning er arbeidsområdet til Grafer lagt over arbeidsområdet til
Geometri. Du kan velge, måle og endre objekter i begge arbeidsområdene.
• I visningen Plangeometri vises bare objekter som er opprettet i applikasjonen
Geometri.
Objekter som opprettes i applikasjonen Grafer
Punkter, linjer og figurer som er opprettet i applikasjonen Grafer er analytiske objekter.
• Alle punkter som definerer disse objektene er på x- og y-grafområdet. Objekter
som opprettes her vises bare i applikasjonen Grafer. Endring av aksenes skala
påvirker utseendet til objektene.
• Du kan vise og redigere koordinater for alle punkter på et objekt.
• Du kan vise ligningen for en linje, tangentlinje, sirkel eller et geometrisk kjeglesnitt
som er opprettet i applikasjonen Grafer.
Sirkelbuen og polygonet er opprettet iapplikasjonen Geometri. Sinusbølgen og kjeglesnitteter
opprettet i applikasjonen Grafer.
Objekter som opprettes i applikasjonen Geometri
Punkter, linjer og figurer som er opprettet i applikasjonen Geometri er ikke analytiske
objekter.
• Punkter som definerer disse objektene er ikke på grafområdet. Objekter som
opprettes her vises både i applikasjonen Grafer og i applikasjonen Geometri, men
de påvirkes ikke av endringer for x- og y-akser i Grafer.
• Du kan ikke hente koordinatene for punkter på et objekt.
• Du kan ikke vise ligningen for et geometrisk objekt som er opprettet i applikasjonen
Geometri
Graf-applikasjon 193
194 Graf-applikasjon
Opprette punkter og linjer
Et verktøy vises i arbeidsområdet mens du oppretter et objekt (for eksempel Segment
). Trykk på ESC for å avbryte. Se Dette må du vite i dette kapittelet for informasjon
om hvordan du aktiverer automatisk merking for visse objekter.
Opprette et punkt i arbeidsområdet
1. Fra menyen Punkter og linjer, velg Punkt. (I applikasjonen Grafer, klikk Geometri >
Punkter og linjer > Punkt.)
2. Klikk et sted for å opprette punktet.
3. (Valgfritt) Navngi punktet.
4. Dra et punkt for å flytte det.
Opprette et punkt på en graf eller et objekt
Du kan opprette et punkt på en linje, linjestykke, stråle, akse, vektor, sirkel, graf eller
akse.
1. Fra menyen Punkter og linjer, velg Punkt på. (I applikasjonen Grafer, klikk Geometri
> Punkter og linjer > Punkt på.)
2. Klikk på grafen eller objektet du vil opprette punktet på.
3. Klikk et sted på objektet for å plassere punktet.
Identifisere skjæringspunkter
1. Fra menyen Punkter og linjer, velg Skjæringspunkter. (I applikasjonen Grafer, klikk
Geometri > Punkter og linjer > Skjæringspunkter.)
2. Klikk på to objekter som krysser hverandre for å legge til punkter der objektene
skjærer hverandre.
Opprette en linje
1. Fra menyen Punkter og linjer, velg Linje. (I applikasjonen Grafer, klikk Geometri >
Punkter og linjer > Linje.)
2. Klikk et sted for å definere et punkt på linjen.
3. Klikk et annet sted for å definere linjens retning og lengden på det synlige området.
Graf-applikasjon 195
196 Graf-applikasjon
4. For å flytte en linje, dra det identifiserende punktet. For å rotere den, dra et hvilket
som helst punkt bortsett fra endene eller det identifiserende punktet. For å utvide
det synlige området, dra fra en av endene.
Opprette et linjestykke
1. Fra menyen Punkter og linjer, velg Linjestykke. (I applikasjonen Grafer, klikk
Geometri > Punkter og linjer > Linjestykke.)
2. Klikk to steder for å definere linjestykkets endepunkter.
3. For å flytte et linjestykke, dra et hvilket som helst punkt bortsett fra et endepunkt.
For å manipulere retningen eller lengden, dra et av endepunktene.
Opprette en stråle
1. Fra menyen Punkter og linjer, velg Stråle. (I applikasjonen Grafer, klikk Geometri >
Punkter og linjer > Stråle.)
2. Klikk et sted for å definere strålens endepunkt.
3. Klikk et annet sted for å definere retningen.
For å flytte en stråle, dra det identifiserende punkt. For å rotere den, dra et hvilket
som helst punkt bortsett fra enden eller det identifiserende punktet. For å utvide
det synlige området, dra fra enden.
Opprette en tangent
Du kan opprette en tangentlinje i et spesifikt punkt på et geometrisk objekt eller en
funksjonsgraf.
1. Fra menyen Punkter og linjer, velg Tangent. (I applikasjonen Grafer, klikk Geometri
> Punkter og linjer > Tangent.)
2. Klikk på objektet for å velge det.
3. Klikk et sted på objektet for å opprette tangenten.
4. For å flytte en tangent, dra den. Den forblir festet til objektet eller grafen.
Graf-applikasjon 197
198 Graf-applikasjon
Opprette en vektor
1. Fra menyen Punkter og linjer, velg Vektor. (I applikasjonen Grafer, klikk Geometri >
Punkter og linjer > Vektor.)
2. Klikk på et sted for å opprette vektorens startpunkt.
3. Klikk et annet sted for å spesifisere retning og lengde og fullføre vektoren.
4. For å flytte en vektor, dra et hvilket som helst punkt bortsett fra endepunktene. For
å manipulere størrelsen og/eller retningen, dra et av endepunktene.
Merk: Hvis du oppretter et endepunkt for vektoren på en akse eller et annet objekt,
kan du bare flytte endepunktet langs det objektet.
Opprette en sirkelbue
1. Fra menyen Punkter og linjer, velg Sirkelbue. (I applikasjonen Grafer, klikk Geometri
> Punkter og linjer > Sirkelbue.)
2. Klikk på en posisjon eller et punkt for å etablere buens startpunkt.
3. Klikk på et annet punkt for å etablere et mellomliggende punkt som buen skal gå
gjennom.
4. Klikk på et tredje punkt for å angi endepunktet og fullføre buen.
5. For å flytte en bue, dra omkretsen. For å manipulere den, dra et av dens tre
definerende punkter.
Opprette geometriske figurer
Med figurverktøyene kan du utforske sirkler, polygoner, kjeglesnitt og andre
geometriske objekter.
Et verktøy vises i arbeidsområdet mens du oppretter en figur (for eksempelSirkel ).
Trykk på ESC for å avbryte figuren. Se Dette må du vite i dette kapittelet for
informasjon om hvordan du aktiverer automatisk merking for visse objekter.
Opprette en sirkel
1. Fra menyen Figurer, velg Sirkel. (Klikk på Geometri > Figurer > Sirkel i applikasjonen
Grafer.)
2. Klikk på en posisjon eller et punkt for å plassere sirkelens midtpunkt.
3. Klikk på en posisjon eller et punkt for å etablere radius og fullføre sirkelen.
4. For å endre størrelsen på en sirkel, dra i sirkelens omkrets. For å flytte den, dra i
midtpunktet.
Opprette en trekant
Merk: For å sikre at summen av vinklene i en trekant er lik 180°eller 200 gradianer,
kan du fremtvinge heltallsvinkler i Geometri-visningen. Se Dette må du vite i dette
kapittelet.
1. Fra menyen Figurer, velg Trekant. (Klikk på Geometri > Figurer > Trekant i
applikasjonen Grafer.)
2. Klikk tre steder for å opprette trekantens hjørner.
Graf-applikasjon 199
200 Graf-applikasjon
3. For å manipulere en trekant, dra i et punkt. For å flytte den, dra en side.
Opprette et rektangel
1. Fra menyen Figurer, velg Rektangel. (Klikk på Geometri > Figurer > Rektangel i
applikasjonen Grafer.)
2. Klikk på en posisjon eller et punkt for å etablere det første hjørnet i rektangelet.
3. Klikk på en posisjon for det andre hjørnet.
Den ene siden av rektangelet vises.
4. Klikk for å etablere avstanden til den motsatte siden og fullføre rektangelet.
5. For å rotere et rektangel, dra ett av de første to punktene. For å utvide det, dra ett
av de siste to punktene. For å flytte det, dra en side.
Opprette et polygon
1. Fra menyen Figurer, velg Polygon. (Klikk på Geometri > Figurer > Polygon i
applikasjonen Grafer.)
2. Klikk på en posisjon eller et punkt for å etablere polygonets første toppunkt.
3. Klikk for å opprette hvert ekstra hjørne.
4. Klikk på det første hjørnet for å fullføre polygonet.
5. For å manipulere et polygon, dra et hjørne. For å flytte den, dra en side.
Opprette et regulært polygon
1. Fra menyen Figurer, velg Regulært polygon. (Klikk på Geometri > Figurer > Regulært
polygon i applikasjonen Grafer.)
2. Klikk én gang på arbeidsområdet for å etablere midtpunktet.
3. Klikk på en annen posisjon for å etablere det første hjørnet og radius.
Et 16-sidig regulært polygon blir formet. Antallet sider vises klammeparentes; for
eksempel, {16}.
4. Dra et hjørne i en sirkulær bevegelse for å angi antall sider.
- Dra i retning med klokken for å redusere antallet sider.
- Dra i retning mot klokken for å legge til diagonaler.
5. For å endre størrelse eller rotere et regulært polygon, dra et av punktene. For å
flytte den, dra en side.
Graf-applikasjon 201
202 Graf-applikasjon
Opprette en ellipse
1. Fra menyen Figurer, velg Ellipse. (Klikk på Geometri > Figurer > Ellipse i
applikasjonen Grafer.)
2. Klikk på to posisjoner eller punkter for å etablere brennpunktene.
3. Klikk for å etablere et punkt på ellipsen og fullføre figuren.
4. For å manipulere en ellipse, dra et av dens tre definerte punkter. For å flytte den,
dra omkretsen.
Opprette en parabel (fra brennpunkt og toppunkt)
1. Fra menyen Figurer , velg Parabel. (Klikk på Geometri > Figurer > Parabel i
applikasjonen Grafer.)
2. Klikk et sted for å opprette brennpunktet.
3. Klikk et sted å etablere toppunktet og fullføre parabelen.
4. For å manipulere en parabel, dra brennpunktet eller toppunktet. For å flytte den,
dra fra et annet punkt.
Opprette en parabel (fra brennpunkt og styrelinje)
1. Opprett en linje som skal være styrelinjen.
2. Fra menyen Figurer , velg Parabel. (Klikk på Geometri > Figurer > Parabel i
applikasjonen Grafer.)
3. Klikk et sted for å opprette brennpunktet.
4. Klikk på linjen for å angi den som styrelinjen.
5. For å manipulere en parabel, roter eller flytt styrelinjen, eller dra brennpunktet. For
å flytte den, velg styrelinjen og brennpunktet, og dra begge objektene.
Opprette en hyperbel
1. Fra menyen Figurer, velg Hyperbel. (Klikk på Geometri > Figurer > Hyperbel i
applikasjonen Grafer.)
2. Klikk to steder for å etablere brennpunktene.
3. Klikk et tredje sted for å fullføre hyperbelen.
4. For å manipulere en hyperbel, dra et av dens tre definerte punkter. For å flytte
figuren, dra fra et annet sted på figuren.
Graf-applikasjon 203
204 Graf-applikasjon
Opprette et kjeglesnitt av fem punkter
1. Fra menyen Figurer, velg Kjeglesnitt av fem punkter. (Klikk på Geometri > Figurer >
Kjeglesnitt av frem punkter i applikasjonen Grafer.)
2. Klikk fem steder for å etablere fem punkter på figuren.
Avhengig av punktenes mønster, kan kjeglesnittet være en hyperbel eller ellipse.
3. For å manipulere et kjeglesnitt, dra et av de fem definerende punktene. For å flytte
figuren, dra fra et annet sted på figuren.
Opprette figurer ved bruk av bevegelser (MathDraw)
Med MathDraw-verktøyet kan du bruke berøringsskjerm- eller musebevegelser til å
opprette punkter, linjer, sirkler og andre figurer.
MathDraw er tilgjengelig i:
• Geometri-visning uten visning av det analytiske vinduet.
• Grafisk visning når x-skalaen og y-skalaen er identiske. På denne måten unngås det
at ikke-sirkulære ellipser og ikke-kvadratiske rektangler vises som sirkler og
kvadrater.
MathDraw er ikke tilgjengelig i 3D-grafvisning eller Geometri-visning når det analytiske
vinduet vises.
Aktivere MathDraw
1. Hvis Geometri-visning brukes med det analytiske vinduet åpent, bruk menyen Vis
for å skjule vinduet.
2. I menyen Handlinger, velg MathDraw.
Ikonet for MathDraw vises. Du kan begynne å bruke verktøyet.
Avslutte MathDraw
▶Når du er ferdig med å bruke verktøyet for MathDraw, trykk på Esc.
Verktøyet lukkes også hvis du velger et annet verktøy, eller hvis du endrer visning.
Opprette punkter
For å opprette et navngitt punkt, trykk eller klikk i et åpent område.
• Hvis punktet er nær en eksisterende linje, linjestykke, stråle, geometrisk kjeglesnitt
(inkludert sirkler) eller polygon, festes punktet til det objektet. Du kan også
plassere et punkt på skjæringspunktet til to av disse objekttypene.
• Hvis punktet er nær en synlig rutenettplassering i en Grafer-visning, eller det
analytiske vinduet i en Geometri-visning, festes det til rutenettet.
Tegne linjer og linjestykker
For å opprette en linje eller et linjestykke, trykk eller klikk på den opprinnelige
posisjonen. Dra deretter til sluttposisjonen.
• Hvis den tegnede linjen passerer nær et eksisterende punkt, vil linjen festes til det
punktet.
• Hvis den tegnede linjen starter nær et eksisterende punkt og slutter nær et annet
eksisterende punkt, blir den et linjestykke definert av disse punktene.
• Hvis den tegnede linjen er nesten parallell med eller vinkelrett på en eksisterende
linje, linjestykke eller side i en polygon, innrettes den i forhold til det objektet.
Merk: Standardtoleransen for registrering av parallelle/vinkelrette linjer er 12,5
grader. Denne toleransen kan omdefineres ved bruk av en variabel med navnet
ti_gg_fd.angle_tol. Du kan endre toleransen i gjeldende oppgave ved å stille denne
variabelen kalkulatorapplikasjonen til en verdi innen området 0 til 45 (0=ingen
parallell/vinkelrett registrering).
Tegne sirkler og ellipser
Bruk berøringsskjermen eller musen til å tegne det omtrentlige omrisset av en sirkel
eller ellipse.
• Hvis den tegnede figuren er tilstrekkelig sirkulær, opprettes en sirkel.
• Hvis figuren er langstrakt, opprettes en ellipse.
• Hvis tegnede figurens virtuelle midtpunkt er nær et eksisterende punkt, blir sirkelen
eller ellipsen sentrert på det punktet.
Tegne trekanter
For å tegne en trekant, tegn en trekantlignende figur.
Graf-applikasjon 205
206 Graf-applikasjon
• Hvis et tegnet toppunkt er nær et eksisterende punkt, vil toppunktet festes til det
punktet.
Tegne rektangler og kvadrater
For å tegne et rektangel eller kvadrat, bruk berøringsskjermen eller musen til å tegne
omkretsen.
• Hvis den tegnede figuren er tilnærmet kvadratisk, opprettes et kvadrat.
• Hvis figuren er langstrakt, opprettes et rektangel.
• Hvis kvadratets midtpunkt er nær et eksisterende punkt, festes kvadratet til det
punktet.
Tegne polygoner
For å tegne et polygon, trykk eller klikk på en serie av eksisterende punkter, som slutter
på det første punktet du trykket på.
Bruke MathDraw til å opprette ligninger
I Grafer-visning prøver MathDraw å gjenkjenne visse bevegelser som funksjoner for
analytiske parabler.
Merk: Standard trinnverdi for kvantisering av parabelens koeffisienter er 1/32.
Nevneren for denne brøken kan defineres på nytt i en variabel med navnet ti_gg_
fd.par_quant. Du kan endre trinnverdien i den gjeldende oppgaven ved å stille denne
variabelen til en verdi større eller lik 2. En verdi på 2, for eksempel, gir en trinnverdi på
0,5.
Bruke MathDraw til å måle en vinkel
For å måle vinkelen mellom to eksisterende linjer, bruk berøringsskjermen eller musen
til å tegne en sirkelbue fra en av linjene til den andre.
• Hvis skjæringspunktet mellom de to linjene ikke eksisterer, blir det opprettet og
merket.
• Vinkelen er ikke en orientert vinkel.
Bruke MathDraw til å finne et midtpunkt
For å opprette et punkt midt mellom to punkter, trykk eller klikk på punkt 1, punkt 2, og
deretter på punkt 1 igjen.
Bruke MathDraw til å slette
For å slette objekter, bruk berøringsskjermen eller musen for å dra til høyre og venstre,
tilsvarende bevegelsen for viske ut på en tavle.
• Sletteområdet er det minste rektangelet som omkranser slettebevegelsen.
• Alle punktobjekter og deres avhengige variabler inne i sletteområdet blir fjernet.
Grunnleggende om å arbeide med objekter
Velge og velge bort objekter
Du kan velge et individuelt objekt eller flere objekter. Velg flere objekter når du raskt vil
flytte, farge eller slette dem samtidig.
1. Klikk på objektet eller grafen du vil velge.
Objektet blinker for å vise valget.
2. Klikk på flere objekter for å legge dem til valget.
3. Utfør handlingen (så som å flytte eller stille farge).
4. Hvis du vil velge bort alle objekter, klikk på et tomt område i arbeidsområdet.
Gruppere og løse opp geometriske objekter
Med gruppering av objekter kan du velge objekter på nytt som et sett, selv etter at du
har valgt dem bort for å arbeide med andre objekter.
1. Klikk på hvert objekt for å legge det til i gjeldende valg.
Valgte objekter blinker.
2. Vise en kontekstmeny for valgte objekter.
3. Klikk på Gruppe. Du kan nå velge alle elementene i gruppen ved å klikke på noen av
medlemmene.
4. For å dele opp en gruppe i individuelle objekter, vis en kontekstmeny for noen av
medlemsobjektene, og klikk på Løs opp.
Slette objekter
1. Vise en kontekstmeny for objektet eller objektene.
2. Klikk på Slett.
Graf-applikasjon 207
208 Graf-applikasjon
Du kan ikke slette origo, aksene eller punkter som representerer låste variabler,
selv om disse elementene er inkludert i valget.
Flytte objekter
Du kan flytte et objekt, en gruppe eller en kombinasjon av valgte objekter og grupper.
Merk: Hvis et fast objekt (så som grafens akser eller punkt med låste koordinatorer) er
inkludert i et valg eller en gruppe, kan du ikke flytte noen av objektene. Du må avbryte
valget og deretter velge kun det flyttbare elementet.
For å flytte dette
...
Dra dette
Valg av flere
objekter eller
gruppe
Alle objektene
Et punkt Punktet
Et segment eller
en vektor
Alle andre punkter enn et endepunkt
En linje eller
stråle
Det identifiserende punktet
En sirkel Midtpunktet
Andre
geometriske
figurer
Enhver posisjon på objektet, unntatt et av de definerende
punktene. For eksempel, flytt et polygon ved å dra en av sidene.
Begrense objekters bevegelse
Ved å holde nede SHIFT-tasten før du drar, kan du begrense hvordan visse objekter blir
tegnet, flyttet eller manipulert.
Bruk begrensningsfunksjonen til å:
• Skalere bare en enkelt akse i applikasjonen Grafer.
• Panorer arbeidsområdet horisontalt eller vertikalt, avhengig av hvilken retning du
først drar.
• Begrens bevegelse av objekter til horisontalt eller vertikalt.
• Begrens punktplassering til 15°trinnøkninger mens du tegner en trekant, et
rektangel eller polygon.
• Begrens vinkelmanipulasjoner til 15°trinnøkninger.
• Begrens radius til en skalert sirkel til heltallverdier.
Feste objekter
Ved å feste objekter hindres utilsiktede endringer mens du flytter eller manipulerer
andre objekter.
Du kan feste graftegnede funksjoner, geometriske objekter, tekstobjekter, grafakser og
bakgrunnen.
1. Velg objektet eller objektene som skal festes, eller klikk på et tomt område dersom
du fester bakgrunnen.
2. Vis kontekstmenyen og velg Fest.
Et festet ikon viser et feste-ikon når du peker på det.
3. For å løsne et objekt, vis objektets kontekstmeny og velg Løsne.
Merknader:
• Selv om du ikke kan dra et festet punkt, kan du endre plasseringen ved å redigere
punktets x- og y-koordinater.
• Du kan ikke panorere arbeidsområdet når bakgrunnen er festet.
Endre linje- eller fyllfargen for et objekt
Fargeendringer utført i programvaren vises i gråtoner når du arbeider på dokumenter
med en TI-Nspire™ grafregner som ikke støtter farger. Fargene gjenopprettes når du
flytter dokumentene tilbake til programvaren.
1. Velg objektet eller objektene.
2. Vis objektets kontekstmeny, og klikk på Farge. Deretter klikker du på Linjefarge
eller Fyllfarge.
3. Velg den farge som skal brukes på objektene.
Endre utseendet på et objekt
1. Fra menyen Handlinger, velg Attributter.
2. Klikk på objektet du vil endre. Du kan endre figurer, linjer, grafer eller akser.
Graf-applikasjon 209
210 Graf-applikasjon
Listen over attributter for det valgte objektet vises.
3. Trykk på 9og:for å gå gjennom listen over attributter.
4. Trykk på 7eller8ved hvert attributt-ikon for å gå gjennom alternativene. Du kan
for eksempel velge tykk, tynn eller middels for linjebredde-attributtet.
5. Trykk på Enter for å aktivere endringene.
6. Trykk på ESC for å lukke verktøyet Attributter.
Merking av punkter, geometriske linjer og figurer
1. Vis objektets kontekstmeny.
2. Klikk på Etikett.
3. Skriv inn etikettens tekst, og trykk på Enter.
Etiketten fester seg til objektet og følger objektet når du flytter det. Etikettens
farge er den samme som objektets farge.
Måle objekter
Måleverdiene oppdateres automatisk mens du manipulerer det målte objektet.
Merk: Målinger av objekter som opprettes i applikasjonen Grafer vises i generiske
enheter med navnetu. Måling av objekter som opprettes i applikasjonen Geometri
vises i centimeter (cm).
Måle lengden av et linjestykke, en sirkelbue eller vektor
1. Fra menyen Måling, velg Lengde. (I applikasjonen Grafer, klikk på Geometri >
Måling > Lengde.)
2. Klikk på objektet for å vise objektets lengde.
Måle avstand mellom to punkter, et punkt og en linje eller mellom et punkt og en
sirkel
1. Fra menyen Måling, velg Lengde. (I applikasjonen Grafer, klikk på Geometri >
Måling > Lengde.)
2. Klikk på det første punktet.
3. Klikk på det andre punktet eller et punkt på linjen eller sirkelen.
I dette eksemplet måles lengden fra sirkelens sentrum til øvre,
venstre toppunkt på polygonet.
Måle omkretsen av en sirkel eller ellipse, et polygon, et rektangel eller en trekant
1. Fra menyen Måling, velg Lengde. (I applikasjonen Grafer, klikk på Geometri >
Måling > Lengde.)
2. Klikk på objektet for å vise omkretsen.
Graf-applikasjon 211
212 Graf-applikasjon
Måle en side av en trekant, rektangel eller polygon
1. Fra menyen Måling, velg Lengde. (I applikasjonen Grafer, klikk på Geometri >
Måling > Lengde.)
2. Klikk på to punkter på objektet som danner siden du vil måle.
Merk: Du må klikke på to punkter for å måle en side. Ved å klikke på siden, måles
hele lengden på objektets omkrets.
Måle arealet av en sirkel, en ellipse, et polygon, et rektangel eller en trekant
Merk: Du kan ikke måle arealet av et polygon som er konstruert ved bruk av
linjestykkeverktøyet.
1. Fra menyen Måling, velg Areal. (I applikasjonen Grafer, klikk på Geometri > Måling
> Areal.)
2. Klikk på objektet for å vise objektets areal.
Måle stigningstallet for linje, stråle, linjestykke eller vektor
1. Fra menyen Måling, velg Stigningstall. (I applikasjonen Grafer, klikk på Geometri >
Måling > Stigningstall.)
2. Klikk på objektet for å vise objektets stigningstall.
Verdien oppdateres automatisk når du manipulerer objektet.
Måle vinkler
Målte vinkler i applikasjonen Geometri varierer fra 0° til 180°. Målte vinkler i
applikasjonen Grafer varierer fra 0 radianer til πradianer. Bruk menyen Innstillinger for
å endre vinkelenheten.
1. Fra menyen Måling, velg Vinkel. (I applikasjonen Grafer, klikk på Geometri > Måling
> Vinkel.)
2. Klikk på tre steder eller punkter for å definere vinkelen. Det andre klikket definerer
toppunktet.
Graf-applikasjon 213
214 Graf-applikasjon
Måle vinkler ved bruk av verktøyet for orientert vinkel
1. Fra menyen Måling, velg Orientert vinkel. (I applikasjonen Grafer, klikk på Geometri
> Måling > Orientert vinkel.)
2. Klikk på tre steder eller eksisterende punkter for å definere vinkelen. Det andre
klikket definerer toppunktet.
3. For å reversere måleretningen,
a) I menyen Handlinger, velg Attributter.
b) Klikk på vinkelteksten. Klikk for eksempel på 300°.
c) Velg retningsattributtet, og bruk høyre eller vestre piltast for å endre det.
d) Trykk på Esc for å lukke verktøyet Attributter.
Flytte en målt verdi
▶Dra måleverdien til ønsket posisjon.
Merk: Hvis du flytter en måleverdi for langt fra objektet, slutter den å følge
objektet. Verdien blir fortsatt oppdatert når du manipulerer objektet.
Redigere en målt lengde
Du kan angi lengden for en side på en trekant, et rektangel eller et polygon ved å
redigere den målte verdien.
▶Dobbeltklikk på måleverdien og angi den nye verdien.
Lagre en målt verdi som en variabel
Bruk denne metoden til å opprette en variabel og tilordne den en målt verdi.
1. Vis elementets kontekstmeny og velg Lagre.
2. Skriv inn et variabelnavn for den lagrede målingen.
Koble en målt lengde til en eksisterende variabel
Bruk denne metoden til å tilordne en målt lengdeverdi til en eksisterende variabel.
1. Vis målingens kontekstmeny og velg Variabler > Koble til.
Menyen viser listen over gjeldende definerte variabler.
2. Klikk på navnet på variabelen du vil koble til.
Slette en måling
▶Vis målingens kontekstmeny og velg Slett.
Graf-applikasjon 215
216 Graf-applikasjon
Låse eller låse opp en måling
1. Vis målingens kontekstmeny og velg Attributter.
2. Bruk piltastene opp/ned til å markere attributtet Lås.
3. Bruk piltastene venstre/høyre til å lukke eller åpne låsen.
Så lenge verdien er låst, er det ikke tillatt med manipulasjoner som krever at
målingen endres.
Transformere objekter
Du kan bruke transformasjoner til å tegne objekter i applikasjonene Grafer og
Geometri. Hvis objektets punkter er merket (navnsatt), blir korresponderende punkter i
det transformerte objektet merket ved bruk av primtallnotasjon (A→A'). Se Dette må
du vite i dette kapittelet for informasjon om hvordan du aktiverer automatisk merking
for visse objekter..
Utforske symmetri
1. Fra menyen Transformasjon, velg Symmetri. (I applikasjonen Grafer, klikk på
Geometri > Transformasjon > Symmetri.)
2. Klikk på objektet du vil utforske symmetrien til.
3. Klikk på en posisjon eller et eksisterende punkt for å definere symmetripunktet.
Et symmetrisk bilde av objektet vises.
4. Manipuler det opprinnelige objektet eller symmetripunktet for å utforske
symmetrien.
Utforske refleksjon
1. Opprett en linje eller et linjestykke for å forhåndsdefinere linjen som objektet skal
speiles om.
2. I menyen Transformasjon, velg Refleksjon. (I applikasjonen Grafer, klikk på
Geometri > Transformasjon > Refleksjon.)
3. Klikk på objektet du vil reflektere (speile).
4. Klikk på den forhåndsdefinerte refleksjonslinjen eller linjestykket.
Et reflektert bilde av objektet vises.
5. Manipuler det opprinnelige objektet eller symmetrilinjen for å utforske
refleksjonen.
Utforske translasjon
1. (Valgfritt) Opprett en vektor for å forhåndsdefinere translasjonens lengde og
retning.
2. Fra menyen Transformasjon, velg Translasjon. (I applikasjonen Grafer, klikk på
Geometri > Transformasjon > Translasjon.)
3. Klikk på objektet du vil translatere.
4. Klikk på den forhåndsdefinerte vektoren.
—eller—
Klikk to steder på arbeidsområdet for å angi translasjonens retning og lengde.
Et translatert bilde av objektet vises.
5. Manipuler det opprinnelige objektet eller vektoren for å utforske translasjonen.
Graf-applikasjon 217
218 Graf-applikasjon
Utforske rotasjon
1. (Valgfritt) Opprett en vinkelmåling som skal fungere som en forhåndsdefinert
rotasjonsvinkel.
2. Fra menyen Transformasjon, velg Rotasjon. (I applikasjonen Grafer, klikk på
Geometri > Transformasjon > Rotasjon.)
3. Klikk på objektet du vilrotere.
4. Klikk på et punkt eller en posisjon for å definere rotasjonspunktet.
5. Klikk på punktene på den forhåndsdefinerte vinkelen.
—eller—
Klikk tre steder for å definere en rotasjonsvinkel.
Et rotert bilde av objektet vises.
6. Manipuler det opprinnelige objektet eller rotasjonspunktet for å utforske
rotasjonen.
Utforske dilatasjon (utvidelse)
1. Opprett et tekstobjekt med en numerisk verdi som fungerer som en
forhåndsdefinert dilatasjonsfaktor.
Merk: Du kan også bruke en målt lengdeverdi som dilatasjonsfaktoren. Husk at
dersom du bruker en stor verdi, kan det hende at du må panorere visningen for å
vise det dilaterte objektet.
2. Fra menyen Transformasjon, velg Dilatasjon. (I applikasjonen Grafer, klikk på
Geometri > Transformasjon > Dilatasjon.)
3. Klikk på objektet du vil dilatere.
4. Klikk på et sted eller eksisterende punkt for å definere dilatasjonens midtpunkt.
5. Klikk på tekstobjekter eller målingen som definerer dilatasjonsfaktoren.
Et dilatert bilde av objektet vises.
6. Manipuler det opprinnelige objektet eller dilatasjonens midtpunkt for å utforske
dilatasjonen. Du kan også redigere dilatasjonsfaktoren.
Utforske med geometrisk konstruksjonsverktøy
Du kan utforske scenarioer ved å legge til objekter fra konstruksjonsverktøyene.
Konstruksjonene er dynamiske. For eksempel blir midtpunktet på et linjestykke
automatisk oppdatert når du manipulerer endepunktene.
Mens en konstruksjon pågår, vises et verktøysymbol i arbeidsområdet (for eksempel
Parallell ). Trykk på ESC for å avbryte.
Opprette et midtpunkt
Med dette verktøyet kan du halvere et linjestykke eller definere et midtpunkt mellom
to punkter. Punktene kan være på ett enkelt objekt, på separate objekter eller på
arbeidsområdet.
1. Fra menyen Konstruksjon, velg Midtpunkt. (Klikk på Geometri > Konstruksjon >
Midtpunkt i applikasjonen Grafer.)
2. Klikk på et punkt eller en posisjon for å definere det første punktet.
3. Klikk på et annet punkt eller lokasjon for å fullføre midtpunktet.
Graf-applikasjon 219
220 Graf-applikasjon
Opprette en parallell linje
Dette verktøyet oppretter en parallell linje til en eksisterende linje. Den eksisterende
linjen kan være aksen til en graf eller en side på en trekant, et kvadrat, rektangel eller
polygon.
1. Fra menyen Konstruksjon, velg Parallell. (Klikk på Geometri > Konstruksjon >
Parallell i applikasjonen Grafer.)
2. Klikk på objektet som skal være referanselinjen.
3. Klikk et sted for å opprette den parallelle linjen.
Du kan dra den parallelle linjen for å flytte den. Linjen forblir parallell hvis du
manipulerer referanseobjektet.
Opprette en vinkelrett linje
Du kan opprette en linje som står vinkelrett på en referanselinje. Referanselinjen kan
være en akse, en eksisterende linje, et linjestykke eller en side i en trekant, et rektangel
eller polygon.
1. Fra menyen Konstruksjon, velg Vinkelrett. (Klikk på Geometri > Konstruksjon >
Vinkelrett i applikasjonen Grafer.)
2. Klikk på et sted eller et eksisterende punkt som den vinkelrette linjen skal gå
gjennom.
3. Klikk på elementet som skal være referanselinjen.
Du kan dra skjæringspunktet for å flytte den vinkelrette linjen. Linjen forblir
vinkelrett hvis du manipulerer referanseobjektet.
Opprette en vinkelrett halveringslinje
Du kan opprette en vinkelrett halveringslinje på et linjestykke, en side i en trekant, et
rektangel eller polygon, eller mellom to punkter.
1. Fra menyen Konstruksjon, velg V.rettbisektor. (Klikk på Geometri > Konstruksjon >
V.rettbisektor i applikasjonen Grafer.)
2. Klikk på elementet som skal være referanselinjen.
—eller—
Klikk på to punkter for å opprette en vinkelrett halveringslinje mellom dem.
Halvere en vinkel
Dette verktøyet oppretter en vinkelhalveringslinje. Vinkelens punkter kan være på
eksisterende objekter eller på arbeidsområdet.
1. Fra menyen Konstruksjon, velg Vinkel-halveringslinje. (Klikk på Geometri >
Konstruksjon > Vinkel-halveringslinje i applikasjonen Grafer.)
Graf-applikasjon 221
222 Graf-applikasjon
2. Klikk på tre steder eller punkter for å definere vinkelen. Det andre klikket definerer
vinkelens toppunkt.
Vinkelhalveringslinjen justeres automatisk mens du manipulerer dens definerte
punkter.
Opprette et geometrisk sted (lokus)
Med Geometrisk sted-verktøyet kan du utforske hvordan et objekt beveger seg i forhold
til et annet når de er begrenset med ett felles punkt.
1. Opprett et linjestykke, en linje eller en sirkel.
2. Opprett et punkt på linjestykket, linjen eller sirkelen.
3. Opprett et nytt objekt som bruker punktet som ble definert i forrige trinn.
Sirkel opprettet for å bruke det definerte
punktet på linjestykket.
4. Fra menyen Konstruksjon, velg Geometrisk sted. (Klikk på Geometri > Konstruksjon >
Geometrisk sted i applikasjonen Grafer.)
5. Klikk på punktet som deles av objektene.
6. Klikk på objektet som er definert for å dele punktet (dette er objektet som skal
varieres).
Det sammenhengende bildet av det geometriske stedet vises.
Opprette en passer
Dette verktøyet fungerer på tilsvarende måte som en geometrisk passer som brukes til
å tegne sirkler på papir.
1. Fra menyen Konstruksjon, velg Passer. (Klikk på Geometri > Konstruksjon > Passer i
applikasjonen Grafer.)
2. Stille bredden (radius) for passeren:
Graf-applikasjon 223
224 Graf-applikasjon
Klikk på et linjestykke.
—eller—
Klikk på en side av en trekant, et rektangel, en polygon eller en regulær polygon.
—eller—
Klikk på to eksisterende punkter eller posisjoner på arbeidsområdet.
3. Klikk et sted for å definere sentrum av sirkelen og fullføre konstruksjonen.
Radius justeres automatisk når du manipulerer det opprinnelige linjestykket, siden
eller punktene som er brukt til å definere radius.
Animere punkter på objekter
Du kan animere ethvert punkt som er opprettet som et punkt på et objekt eller en graf.
Flere punkter kan animeres samtidig.
Animere et punkt
1. Fra menyen Handlinger, velg Attributter.
2. Klikk på punktet for å vise attributtene.
3. Trykk på ▼for å velge animasjonsattributtene.
4. Trykk på ◄eller►for å velge ensrettet eller varierende animasjon.
5. Skriv inn en verdi for å angi animasjonshastigheten. Enhver hastighet som ikke er
null starter animasjonen. Skriv inn en negativ verdi for å reversere retningen.
6. Trykk på Enter for å vise animasjonskontrollene .
7. Trykk på ESC for å lukke verktøyet Attributter.
Stanse og gjenoppta alle animasjoner
▶Trykk på Pause for å stanse alle animasjoner på en side.
▶Klikk på Spill av for å gjenoppta alle animasjoner.
Tilbakestille alle animasjoner
Ved tilbakestilling stanses alle animasjoner, og alle animerte punkter returneres til
posisjonene de hadde da de først ble animert.
▶Klikk på Tilbakestill for å tilbakestille animasjonen.
Endre eller stoppe animasjonen for et punkt
1. Klikk på Tilbakestill for å stoppe all animasjon.
2. Fra menyen Handlinger, velg Attributter.
3. Klikk på punktet for å vise attributtene.
4. Velg det animerte attributtet, og skriv inn en ny animasjonshastighet. For å stoppe
punktets animasjon, skriv inn null.
Merk: Hvis det eksisterer andre animerte punkter, forblir animasjonskontrollene i
arbeidsområdet.
Justere variabelverdier med en Skyvelinje
En skyvelinjekontroll lar deg interaktivt justere eller animere tildelingen av verdier for
en numerisk variabel. Du kan sette inn skyvelinjer i applikasjonene Grafer, Geometri,
Notater og Data & Statistikk.
Horisontal skyvelinje for justering av variabel v1.
Minimert vertikal skyvelinje for justering av variabel v2.
Graf-applikasjon 225
226 Graf-applikasjon
Merk: TI-Nspire™ versjon 4.2 eller høyere kreves for å åpne tns-filer som inneholder
skyvelinjer på Notater-sider.
Sette inn en skyvelinje manuelt
1. Fra en Graf-, Geometri- eller Data & statistikk-side, kan du velge Handlinger > Sett
inn skyvelinje.
—eller—
Fra en Notater-side, sørg for at markøren ikke er i en matematikkboks eller
kjemiboks, og velg deretter Sett inn > Sett inn skyvelinje.
Skjermbildet for skyvelinjens innstillinger vises.
2. Legg inn ønskede verdier og klikk på OK.
Skyvelinjen blir vist. Fra en Graf-, Geometri- eller Data & statistikk-side, blir
håndtakene vist sånn at du kan flytte eller strekke skyvelinjen.
Klikk på et tomt område i arbeidsområdet for å fjerne
håndtakene og bruke skyvelinjen. Du kan når som helst vise
håndtakene ved å velge Flytt fra skyvelinjens kontekstmeny.
3. Skyv pekeren (eller klikk på pilene på en minimert skyvelinje) for å justere
variabelen.
- Du kan bruke Fane-nøkkelen for å flytte fokus til en skyvelinje eller for å flytte
fra en skyvelinje til en annen. Skyvelinjens farge endres for å indikere at den
har fokus.
- Du kan bruke pil-tastene for å endre variabelens verdi når skyvelinjen har fokus.
Arbeide med skyvelinjen
Bruk alternativene i kontekstmenyen til å flytte eller slette skyvelinjen, og for å starte
eller stoppe animasjonen. Du kan også endre innstillingene for skyvelinjen.
1. Vis skyvelinjens kontekstmeny.
2. Klikk på et alternativ for å velge den.
Automatiske skyvelinjer i grafer
Skyvelinjer kan opprettes automatisk i grafapplikasjonen og i analysevinduet i
geometriapplikasjonen. Du blir tilbudt automatiske skyvelinjer når du definere enkelte
funksjoner, ligninger eller sekvenser som viser til udefinerte variabler.
Merke (identifisere) koordinatene for et punkt
Applikasjonen Grafer kan identifisere og merke koordinatene til et eksisterende punkt,
gitt at punktet er opprettet i applikasjonen Grafer.
1. I menyen Handlinger, velg Koordinater og ligninger.
Verktøyet vises øverst i arbeidsområdet
2. Trykk på punktet du vil vise koordinatene for.
Graf-applikasjon 227
228 Graf-applikasjon
3. Trykk på Esc for å lukke verktøyet.
Hvis du senere flytter punktet til et annet sted, vil koordinatene følge punktet og
automatisk oppdateres.
Vise ligningen for et geometrisk objekt
Du kan vise ligningen for en linje, tangentlinje, sirkel eller geometrisk kjeglesnitt, gitt
at objektet ble opprettet i grafisk visning eller i det analytiske vinduet i plangeometrisk
visning.
Merk: På grunn av ulikheter i de numeriske representasjonene av analytiske og
geometriske kjeglesnitt, er muligheten for å konvertere et geometrisk kjeglesnitt til en
analytisk sjablon ikke alltid tilgjengelig. Dette gjøres for å unngå en situasjon der det
sjablonbaserte kjeglesnittet vil være forskjellig fra det geometriske.
1. I menyen Handlinger, klikk Koordinaterogligninger.
2. Flytt pekeren til objektet.
Objektets ligning vises.
Merk: Hvis du nærmer deg et definert punkt på linjen eller midtpunktet i en sirkel,
vises koordinatene for dette punktet istedenfor ligningen. Flytt pekeren bort fra det
definerte punktet for å hente ligningen for objektet.
3. Klikk for å feste ligningen til pekeren.
4. Flytt ligningen til ønsket plassering, og klikk for å feste den.
5. Trykk på Esc for å forlate verktøyet.
Bruke Kalkulator-verktøy
Beregn-verktøyet er tilgjengelig i Grafer- og Geometri-applikasjonene. Den lar deg
behandle et matematisk uttrykk som du har oppgitt som et tekstobjekt.
Følgende eksempel bruker Beregn-verktøy til å summere de målte vinklene til en
trekant.
1. Bruk menyen Figurer til å opprette en trekant og mål så vinklene i trekanten.
Tips: Du kan aktivere alternativer for automatisk merking av punkter og fremtvinge
geometriske trekantvinkler til heltall. Se Dette må du vite i dette kapittelet for mer
informasjon.
2. I menyen Handlinger, klikk påTekst.
3. Klikk på et sted hvor du vil plassere teksten, og skriv inn formelen for beregningen.
I dette eksempelet summerer formelen tre uttrykk.
Graf-applikasjon 229
230 Graf-applikasjon
4. I menyen Handlinger, klikk på Beregn.
5. Klikk på formelen du har opprettet.
Du blir bedt om å velge en verdi for hvert ledd i formelen.
6. Klikk på hver vinkelmåling når du blir bedt om det.
Merk: Hvis du har lagret en måleverdi som en variabel, kan du velge den når du blir
bedt om det ved å klikke på . Hvis navnet på en lagret måleverdi tilsvarer et ledd
i formelen, kan du trykke på "L" når du blir bedt om det leddet.
Når du har valgt det tredje uttrykket, festes beregningsresultatet til pekeren.
7. Plasser resultatet og trykk på Enter for å feste det som et nytt tekstobjekt.
3D-grafer
I visningen 3D-graftegning kan du opprette og utforske tredimensjonale grafer for:
• 3D-funksjoner av formen z(x,y)
• 3D-parametriske plott
Velge 3D-grafvisning
3D-grafvisningen er tilgjengelig på alle Grafer-sider eller Geometri-sider .
▶Fra menyen Vis, velg3D- graftegning.
Menyen 3D-grafer
Kommandolinje. Lar deg definere 3D-grafer. Standard graftype er 3D-funksjon,
indikert av z1(x,y)=.
Arbeidsområdet for 3D-grafer. Viser en 3D-rute som inneholder grafene du
definerer. Dra for å rotere ruten.
Tegne grafen til 3D-funksjoner
1. I visningen 3D-graftegning, velg 3DGrafkommando/-redigering> Funksjon.
Kommandolinjen vises.
2. Skriv inn uttrykket som definerer grafen. Du kan skrive inn uttrykket eller bygge det
opp med uttrykkssjabloner.
3D-grafer 231
232 3D-grafer
3. Trykk på Enter for å tegne grafen og skjule kommandolinjen. Du kan når som helst
vise eller skjule kommandolinjen ved å trykke på Ctrl+G.
Tegne grafen til 3D-parametriske ligninger
1. I visningen 3D-graftegning, velg 3DGrafkommando/-redigering> Parametrisk.
Kommandolinjen vises.
2. Skriv inn ligningene som definerer grafen.
3. Trykk på Enter for å tegne grafen og skjule kommandolinjen. Du kan når som helst
vise eller skjule kommandolinjen ved å trykke på Ctrl+G.
4. For å angi parametrene tmin,tmax,umin og umax for graftegning, vis grafens
kontekstmeny og velg Redigerparametre.
Rotere 3D-visningen
Manuell rotasjon
1. Trykk på Rfor å aktivere rotasjonsverktøyet (kreves kun for TI-Nspire™ grafregner
med klikkeplate).
2. Trykk på hvilken som helst av de fire piltastene for å rotere grafen.
Automatisk rotasjon
Autorotasjon er det samme som å holde ned den høyre piltasten.
1. Trykk på A.
Ikonet for automatisk rotasjon vises, og grafen roterer.
2. (Valgfritt) Bruk opp og ned piltastene for å utforske den roterende grafen.
3. Trykk på Esc for å stoppe rotasjonen og gå tilbake til pekerverktøyet.
Vise fra spesifikke orienteringer (synsvinkler)
1. Hvis nødvendig, trykk på Esc for å gå tilbake til pekerverktøyet.
2. Bruk bokstavtaster for å velge orientering:
- Trykk på Z,Yeller Xfor visning langs z-, y- eller x-aksen.
- Trykk på bokstaven Ofor visning fra standardorientering.
3D-grafer 233
234 3D-grafer
Redigere en 3D-graf
1. Dobbeltklikk på grafen for å vise det tilhørende uttrykket på kommandolinjen.
—eller—
Vis grafens kontekstmeny, og klikkRedigerrelasjon.
2. Endre det eksisterende uttrykket eller tast inn et nytt uttrykk i kommandolinjen.
3. Trykk på Enter.
Tilgang til grafhistorikk
For hver oppgave lagrer programvaren en historikk for relasjoner definert i
applikasjonen Grafer og visningen 3D-graftegning, så som funksjonsgrafer f1 til f99 og
3D-funksjonsgrafer z1 til z99. Du kan vise og redigere disse elementene ved bruk av en
knapp på kommandolinjen.
Vise loggen
1. Trykk på Ctrl+G for å vise kommandolinjen.
2. Klikk påknappen Loggmeny på kommandolinjen.
Menyen vises. Mens du peker på navnet for hvert element, vises uttrykket på
kommandolinjen.
3. Velg navnet på relasjonen du vil vise eller redigere.
4. (Valgfritt) Fra kommandolinjen, bruk piltastene opp eller ned for å bla gjennom
definerte relasjoner av samme type.
Vise loggen for spesifikke relasjonstyper
Bruk denne metoden hvis du ønsker å vise eller redigere en definert relasjon som ikke
vises i Logg-menyen.
1. I menyen Grafkommando/-redigering, klikk på relasjonstypen. Du kan for eksempel
klikke på Polar for å vise kommandolinjen for den neste tilgjengelige polar-
relasjonen.
2. Klikk påknappen Loggmeny , eller bruk piltastene opp og ned for å bla gjennom
definerte relasjoner av samme type.
Endre utseendet på en 3D-graf
Innstilling av farge på rutenett og overflate:
1. Vis grafens kontekstmeny, og klikk på Farge. Deretter klikker du på Linjefargeeller
Fyllfarge.
2. Klikk på en fargeendring for å bruke den.
Stille inn standard plottefarger:
Du kan også gi forskjellige farger til en grafs topp- og bunnflater eller velge å få grafen
farget automatisk, basert på høyde eller stigningstall. Du kan også stille inn fargen på
rutenettet.
1. Vis grafens kontekstmeny, og klikk på Farge >TilpassPlottefarge.
2. Velg ett av tre alternativer for overflatefarge: Topp-/bunnfarge,Varier farge etter
høyde eller Varier farge etter stigningstall.
- Dersom du velger topp/bunn farge klikker du på fargeendringene for å velge
farger for topp- og bunnflatene.
- Dersom du velger å variere fargen etter høyde eller stigningstall, bestemmes
fargene automatisk.
3. For å stille inn farge på rutenett, klikk på fargeendring og velg en farge.
Innstilling av andre attributter på en graf:
1. Vis grafens kontekstmeny, og velg deretter Attributter. Du kan stille inn følgende
attributter for valgt graf.
3D-grafer 235
236 3D-grafer
- format: overflate+rutenett, kun overflate eller kun rutenett
- x oppløsning (angi en verdi i området 2-200*, standard=21)
- x oppløsning (angi en verdi i området 2-200*, standard=21)
- gjennomsiktighet (angi en verdi i området 0-100, standard=30)
* Grafregnere er begrenset til en maks. visningsoppløsning på 21, uansett verdien
som skrives inn.
2. Angi attributtene du vil ha, og trykk på Enter for å godta endringene.
Vise eller skjule etiketten til en graf
▶Vis grafens kontekstmeny, og klikk Skjul etikett eller Skjul etikett.
'Vise og skjule 3D-grafer
1. I visningen 3D-graftegning, velg Handlinger > Skjul/vis.
Verktøyet Skjul/vis åpnes, og alle skjulte elementer vises i grått.
2. Klikk på en graf for å endre status for skjul/vis.
3. Trykk på Esc for å aktivere endringene og avslutte verktøyet.
Merk: Hvis du bare vil vise eller skjule grafens etikett, se Vise eller skjule en grafs
etikett.
Tilpasse området for 3D-visning
Stille inn bakgrunnsfarger
▶Vis kontekstmenyen for arbeidsområdet, og velg Bakgrunnsfarge.
Vise eller skjule spesielle visningselementer
▶Velg elementet du vil vise eller skjule i menyen Vis. Du kan velge elementer som
3D-boksen, akser, boksens endeverdier, og forklaring.
Endre 3D projeksjon
▶Fra menyen Vis, klikk på Rettvinklet projeksjon eller Perspektivvisning.
Rettvinklet projeksjon (standard) Perspektivvisning
Stille inn visuelle attributter for boksen og aksene:
1. Vis kontekstmenyen for boksen, og klikk på Attributter. Du kan stille inn følgende
attributter.
- Vis eller skjul skalamerker
- Vis eller skjul endeverdier
- Vis eller skjul piler eller akser
- Vis 3D eller 2D pilhoder
2. Still inn attributtene slik du ønsker, og trykk så Enter for å godta endringene.
Minske eller forstørre 3D-visningen:
▶I menyen Område/Zoom, velg Krymp boks eller Forstørr boks.
Endre 3D-bildeforholdet
1. I menyen Område/Zoom, velg Bildeforhold.
2. Angi verdier for x-, y- og z-aksene. Standardverdien for hver av aksene er 1.
Endre områdeinnstillingene
▶I menyen Område/Zoom, velg Områdeinnstillinger. Du kan stille inn følgende
parametre.
- XMin (standard=-5)
XMax (standard=5)
XSkala (default=Auto) Du kan angi en numerisk verdi.
3D-grafer 237
238 3D-grafer
- YMin (standard=-5)
YMax (standard=5)
YSkala (standard=Auto) Du kan angi en numerisk verdi.
- ZMin (standard=-5)
ZMax (standard=5)
ZSkala (standard=Auto) Du kan angi en numerisk verdi.
- øye q¡ (standard=35)
øye f¡ (standard=160)
øye avstand (standard=11)
Sporing i 3D-visning
1. I menyen Spore, velg zSpor.
z Sporing-ikonet og sporingsplanen vises, sammen med en tekstlinje som vises
aktuell "z=" sporingsverdi.
2. For å flytte på sporet holder du nede Skift og trykker på piltasten opp eller ned.
"z=" teksten oppdateres når du flytter.
3. (Valgfritt) bruk de fire piltastene til å rotere visningen og se hvordan
sporingsplanet og grafen skjærer hverandre.
4. Trykk på Esc for å stoppe sporingen og gå tilbake til pekerverktøyet.
Endre innstillingene for sporing
1. I menyen Spore, velg Oppsett avsporing.
Dialogboksen for oppsett av 3D-sporing åpnes.
2. Skriv inn eller velg innstillinger, og klikk på OK for å bruke dem.
3. Dersom du ikke allerede holder på med sporing, vil dine nye innstillinger tas i bruk
neste gang du sporer.
Eksempel: Opprette en animert 3D-graf
1. Legg inn en ny oppgave og velg 3D-grafvisning.
2. I menyen Handlinger, velg Sett innskyvelinje. Klikk for å plassere den, og skriv inn
tid som variabelnavn.
3. Vis skyvelinjens kontekstmeny, velg Innstillinger og angi følgende verdier.
Verdi: 3.8
Minimum: 3.2
Maksimum: 4.4
Trinnstørrelse: 0.1
4. I kommandolinjen definerer du funksjonen vist her:
5. Dra enden av skyvelinjen for å se effekten av varierende tid.
3D-grafer 239
240 3D-grafer
6. Legg til visuelle forandringer. For eksempel:
-Endre bakgrunnsfargen på arbeidsområdet.
-Skjul bokser, akser eller tegnforklaring.
-Automatisk rotasjon av grafen.
-Endre grafens fyllfarge og skjule linjene.
- Endre grafens gjennomsiktighet og skyggelegging.
7. For å animere grafen, vis skyvelinjens kontekstmeny og velg Animer. (For å stanse,
klikk på Stoppanimasjon i kontekstmenyen.)
Du kan kombinere manuell eller automatisk rotasjon med skyvelinje-animasjon.
Eksperimentere med x og y oppløsning for å balansere kurvedefinisjonen mot
animasjonens smidighet.
Geometriapplikasjon
Med applikasjonen Geometri kan du:
• Opprette og utforske geometriske objekter og konstruksjoner.
• Manipulere og måle geometriske objekter.
• Animere punkter på objekter og utforske hvordan de opptrer.
• Utforske objekttransformasjoner.
Legge til en Geometri-side
▶Starte et nytt dokument med en tom Geometri-side:
Fra menyen Fil klikk på Nytt dokument, og deretter Legg til Geometri.
Grafregner: Trykk på c, og velg Geometri .
▶For å legge til en Geometri-side i gjeldende oppgave i et eksisterende dokument:
Klikk på Sett inn > Geometri fra verktøylinjen.
Grafregner: Trykk på ~og velg Sett inn > Geometri.
ÀGeometri-meny – Tilgjengelig hver gang du viser en Geometri-side.
ÁArbeidsområdet til Geometri – Området hvor du oppretter og utforsker geometriske
objekter.
Dette må du vite
Endre innstillinger i Grafer og geometri
1. Fra menyen Innstillinger i dokumentverktøykassen, velg Innstillinger.
2. Velg innstillingene du vil bruke.
-Vis sifre. Angir visningsformatet for tall som flytende eller faste desimaler.
Geometriapplikasjon 241
242 Geometriapplikasjon
-Grafisk vinkel. Angir vinkelenheten for alle Grafer- og 3D-graftegning-
applikasjoner i det gjeldende dokumentet. Standardinnstillingen er Radianer.
Sett denne innstillingen til automatisk hvis du vil at grafiske vinkler skal følge
vinkelinnstillingen i hovedmenyen Fil>Innstillinger. En indikator for
vinkelmodus viser resulterende modus i Grafer- og 3D-graftegning-
applikasjoner.
-Geometrisk vinkel. Angir vinkelenheten for alle Geometri-applikasjoner i det
gjeldende dokumentet. Standardinnstillingen er Grad. Sett denne innstillingen
til automatisk hvis du vil at geometriske vinkler skal følge vinkelinnstillingen i
hovedmenyen Fil>Innstillinger. En indikator for vinkelmodus viser resulterende
modus i Geometri-applikasjoner.
-Skjul plottmerkene automatisk. I applikasjonen Grafer skjules etiketten som
vanligvis vises ved siden av grafisk fremstilte relasjoner.
-Vis aksenes endeverdier. Gjelder kun for applikasjonen Grafer.
-Vis verktøytips for funksjonsmanipulasjon. Gjelder kun for applikasjonen Grafer.
-Finn interessepunkter automatisk. I applikasjonen Grafer vises nullpunkter,
minimum og maksimum under sporing av funksjonsgrafer.
-Fremtving geometriske trekantvinkler til heltall. Begrenser vinklene til en
trekant til heltallverdier mens du oppretter eller redigerer trekanten. Denne
innstillingen kan kun brukes i Geometri-visning med enheten Geometrisk vinkel
stilt til Grad eller Gradian. Denne kan ikke brukes for analytiske trekanter i
Grafisk visning eller analytiske trekanter i det analytiske vinduet i Geometri-
visning. Denne innstillingen påvirker ikke eksisterende vinkler. Den kan heller
ikke brukes ved konstruksjon av en trekant basert på tidligere innsatte punkter.
Som standard er denne innstillingen deaktivert.
-Automatisk merking av punkter. Gjelder for etiketter (A,B, ..., Z,A1,B1og så
videre) til punkter, linjer og hjørner på geometriske figurer mens du tegner
dem. Merkesekvensen starter ved Afor hver side i et dokument. Som standard
er denne innstillingen deaktivert.
Merk: Hvis du oppretter et nytt objekt som bruker eksisterende, umerkede
punkter, blir disse punktene ikke merket automatisk i det fullførte objektet.
- Klikk Tilbakestill for å tilbakestille alle innstillinger til standardinnstillinger.
- Klikk Angi som standard for å bruke gjeldende innstillinger for det åpne
dokumentet og lagre dem som standardinnstillinger for nye grafer- og
geometridokumenter.
Bruke kontekstmenyer
Kontekstmenyer gir deg rask tilgang til ofte brukte kommandoer og verktøy for et
spesifikt objekt. Du kan for eksempel bruke en kontekstmeny til å endre et objekts
linjefarge eller gruppere et sett av valgte objekter.
▶Vis kontekstmenyen for et objekt på en av følgende måter.
- Windows®: Høyreklikk på objektet.
- Mac®: Hold inne “og klikk på objektet.
- Grafregner: Flytt markøren til objektet, og trykk på/ b.
Finne skjulte objekter i applikasjonene Grafer eller Geometri
Du kan skjule og vise grafer, geometriske objekter, tekst, etiketter, målinger og
endeverdier for akser.
For midlertidig visning av skjulte grafer eller objekter, eller for å gjenopprette dem
som viste objekter:
1. Fra menyen Handlinger, velg Skjul/vis.
Verktøyet Vis/skjul vises i arbeidsområdet, og alle skjulte objekter blir synlige i
dempede farger.
2. Trykk på en graf eller et objekt for å endre statusen for Vis/skjul.
3. Trykk på ESC for å bruke endringene og lukke verktøyet Skjul/vis.
Sette inn et bakgrunnsbilde
Du kan sette inn et bilde som bakgrunn for en side i Grafer eller Geometri. Bildets
filformat kan være .bmp, .jpg eller .png.
1. I menyen Sett inn, klikk på Bilde.
2. Naviger til bildet du vil sette inn, velg det, og klikk på Åpne.
For informasjon om hvordan du flytter, endrer størrelse på og sletter et
bakgrunnsbilde, se Arbeide med bilder i programvaren.
Legge til tekst i arbeidsområdet for Grafer eller Geometri
1. I menyen Handlinger, velg Tekst.
Tekstverktøyet vises i arbeidsområdet.
Geometriapplikasjon 243
244 Geometriapplikasjon
2. Klikk der teksten skal settes inn.
3. Skriv inn teksten i boksen som åpnes, og trykk deretter på Enter.
4. Trykk på ESC for å lukke tekstverktøyet.
5. Dobbeltklikk på teksten for å redigere den.
Slette en relasjon og dens graf
1. Velg relasjonen ved å klikke på dens graf.
2. Trykk på Tilbake eller Slett.
Grafen fjernes både fra arbeidsområdet og grafloggen.
Introduksjon til geometriske objekter
Geometriverktøyene er tilgjengelige i applikasjonene Grafer og Geometri. Du kan bruke
disse verktøyene til å tegne og undersøke objekter, så som punkter, linjer og figurer.
• I grafisk visning er arbeidsområdet til Grafer lagt over arbeidsområdet til
Geometri. Du kan velge, måle og endre objekter i begge arbeidsområdene.
• I visningen Plangeometri vises bare objekter som er opprettet i applikasjonen
Geometri.
Objekter som opprettes i applikasjonen Grafer
Punkter, linjer og figurer som er opprettet i applikasjonen Grafer er analytiske objekter.
• Alle punkter som definerer disse objektene er på x- og y-grafområdet. Objekter
som opprettes her vises bare i applikasjonen Grafer. Endring av aksenes skala
påvirker utseendet til objektene.
• Du kan vise og redigere koordinater for alle punkter på et objekt.
• Du kan vise ligningen for en linje, tangentlinje, sirkel eller et geometrisk kjeglesnitt
som er opprettet i applikasjonen Grafer.
Sirkelbuen og polygonet er opprettet iapplikasjonen Geometri. Sinusbølgen og kjeglesnitteter
opprettet i applikasjonen Grafer.
Objekter som opprettes i applikasjonen Geometri
Punkter, linjer og figurer som er opprettet i applikasjonen Geometri er ikke analytiske
objekter.
• Punkter som definerer disse objektene er ikke på grafområdet. Objekter som
opprettes her vises både i applikasjonen Grafer og i applikasjonen Geometri, men
de påvirkes ikke av endringer for x- og y-akser i Grafer.
• Du kan ikke hente koordinatene for punkter på et objekt.
• Du kan ikke vise ligningen for et geometrisk objekt som er opprettet i applikasjonen
Geometri
Geometriapplikasjon 245
246 Geometriapplikasjon
Opprette punkter og linjer
Et verktøy vises i arbeidsområdet mens du oppretter et objekt (for eksempel Segment
). Trykk på ESC for å avbryte. Se Dette må du vite i dette kapittelet for informasjon
om hvordan du aktiverer automatisk merking for visse objekter.
Opprette et punkt i arbeidsområdet
1. Fra menyen Punkter og linjer, velg Punkt. (I applikasjonen Grafer, klikk Geometri >
Punkter og linjer > Punkt.)
2. Klikk et sted for å opprette punktet.
3. (Valgfritt) Navngi punktet.
4. Dra et punkt for å flytte det.
Opprette et punkt på en graf eller et objekt
Du kan opprette et punkt på en linje, linjestykke, stråle, akse, vektor, sirkel, graf eller
akse.
1. Fra menyen Punkter og linjer, velg Punkt på. (I applikasjonen Grafer, klikk Geometri
> Punkter og linjer > Punkt på.)
2. Klikk på grafen eller objektet du vil opprette punktet på.
3. Klikk et sted på objektet for å plassere punktet.
Identifisere skjæringspunkter
1. Fra menyen Punkter og linjer, velg Skjæringspunkter. (I applikasjonen Grafer, klikk
Geometri > Punkter og linjer > Skjæringspunkter.)
2. Klikk på to objekter som krysser hverandre for å legge til punkter der objektene
skjærer hverandre.
Opprette en linje
1. Fra menyen Punkter og linjer, velg Linje. (I applikasjonen Grafer, klikk Geometri >
Punkter og linjer > Linje.)
2. Klikk et sted for å definere et punkt på linjen.
3. Klikk et annet sted for å definere linjens retning og lengden på det synlige området.
Geometriapplikasjon 247
248 Geometriapplikasjon
4. For å flytte en linje, dra det identifiserende punktet. For å rotere den, dra et hvilket
som helst punkt bortsett fra endene eller det identifiserende punktet. For å utvide
det synlige området, dra fra en av endene.
Opprette et linjestykke
1. Fra menyen Punkter og linjer, velg Linjestykke. (I applikasjonen Grafer, klikk
Geometri > Punkter og linjer > Linjestykke.)
2. Klikk to steder for å definere linjestykkets endepunkter.
3. For å flytte et linjestykke, dra et hvilket som helst punkt bortsett fra et endepunkt.
For å manipulere retningen eller lengden, dra et av endepunktene.
Opprette en stråle
1. Fra menyen Punkter og linjer, velg Stråle. (I applikasjonen Grafer, klikk Geometri >
Punkter og linjer > Stråle.)
2. Klikk et sted for å definere strålens endepunkt.
3. Klikk et annet sted for å definere retningen.
For å flytte en stråle, dra det identifiserende punkt. For å rotere den, dra et hvilket
som helst punkt bortsett fra enden eller det identifiserende punktet. For å utvide
det synlige området, dra fra enden.
Opprette en tangent
Du kan opprette en tangentlinje i et spesifikt punkt på et geometrisk objekt eller en
funksjonsgraf.
1. Fra menyen Punkter og linjer, velg Tangent. (I applikasjonen Grafer, klikk Geometri
> Punkter og linjer > Tangent.)
2. Klikk på objektet for å velge det.
3. Klikk et sted på objektet for å opprette tangenten.
4. For å flytte en tangent, dra den. Den forblir festet til objektet eller grafen.
Geometriapplikasjon 249
250 Geometriapplikasjon
Opprette en vektor
1. Fra menyen Punkter og linjer, velg Vektor. (I applikasjonen Grafer, klikk Geometri >
Punkter og linjer > Vektor.)
2. Klikk på et sted for å opprette vektorens startpunkt.
3. Klikk et annet sted for å spesifisere retning og lengde og fullføre vektoren.
4. For å flytte en vektor, dra et hvilket som helst punkt bortsett fra endepunktene. For
å manipulere størrelsen og/eller retningen, dra et av endepunktene.
Merk: Hvis du oppretter et endepunkt for vektoren på en akse eller et annet objekt,
kan du bare flytte endepunktet langs det objektet.
Opprette en sirkelbue
1. Fra menyen Punkter og linjer, velg Sirkelbue. (I applikasjonen Grafer, klikk Geometri
> Punkter og linjer > Sirkelbue.)
2. Klikk på en posisjon eller et punkt for å etablere buens startpunkt.
3. Klikk på et annet punkt for å etablere et mellomliggende punkt som buen skal gå
gjennom.
4. Klikk på et tredje punkt for å angi endepunktet og fullføre buen.
5. For å flytte en bue, dra omkretsen. For å manipulere den, dra et av dens tre
definerende punkter.
Opprette geometriske figurer
Med figurverktøyene kan du utforske sirkler, polygoner, kjeglesnitt og andre
geometriske objekter.
Et verktøy vises i arbeidsområdet mens du oppretter en figur (for eksempelSirkel ).
Trykk på ESC for å avbryte figuren. Se Dette må du vite i dette kapittelet for
informasjon om hvordan du aktiverer automatisk merking for visse objekter.
Opprette en sirkel
1. Fra menyen Figurer, velg Sirkel. (Klikk på Geometri > Figurer > Sirkel i applikasjonen
Grafer.)
2. Klikk på en posisjon eller et punkt for å plassere sirkelens midtpunkt.
3. Klikk på en posisjon eller et punkt for å etablere radius og fullføre sirkelen.
4. For å endre størrelsen på en sirkel, dra i sirkelens omkrets. For å flytte den, dra i
midtpunktet.
Opprette en trekant
Merk: For å sikre at summen av vinklene i en trekant er lik 180°eller 200 gradianer,
kan du fremtvinge heltallsvinkler i Geometri-visningen. Se Dette må du vite i dette
kapittelet.
1. Fra menyen Figurer, velg Trekant. (Klikk på Geometri > Figurer > Trekant i
applikasjonen Grafer.)
2. Klikk tre steder for å opprette trekantens hjørner.
Geometriapplikasjon 251
252 Geometriapplikasjon
3. For å manipulere en trekant, dra i et punkt. For å flytte den, dra en side.
Opprette et rektangel
1. Fra menyen Figurer, velg Rektangel. (Klikk på Geometri > Figurer > Rektangel i
applikasjonen Grafer.)
2. Klikk på en posisjon eller et punkt for å etablere det første hjørnet i rektangelet.
3. Klikk på en posisjon for det andre hjørnet.
Den ene siden av rektangelet vises.
4. Klikk for å etablere avstanden til den motsatte siden og fullføre rektangelet.
5. For å rotere et rektangel, dra ett av de første to punktene. For å utvide det, dra ett
av de siste to punktene. For å flytte det, dra en side.
Opprette et polygon
1. Fra menyen Figurer, velg Polygon. (Klikk på Geometri > Figurer > Polygon i
applikasjonen Grafer.)
2. Klikk på en posisjon eller et punkt for å etablere polygonets første toppunkt.
3. Klikk for å opprette hvert ekstra hjørne.
4. Klikk på det første hjørnet for å fullføre polygonet.
5. For å manipulere et polygon, dra et hjørne. For å flytte den, dra en side.
Opprette et regulært polygon
1. Fra menyen Figurer, velg Regulært polygon. (Klikk på Geometri > Figurer > Regulært
polygon i applikasjonen Grafer.)
2. Klikk én gang på arbeidsområdet for å etablere midtpunktet.
3. Klikk på en annen posisjon for å etablere det første hjørnet og radius.
Et 16-sidig regulært polygon blir formet. Antallet sider vises klammeparentes; for
eksempel, {16}.
4. Dra et hjørne i en sirkulær bevegelse for å angi antall sider.
- Dra i retning med klokken for å redusere antallet sider.
- Dra i retning mot klokken for å legge til diagonaler.
5. For å endre størrelse eller rotere et regulært polygon, dra et av punktene. For å
flytte den, dra en side.
Geometriapplikasjon 253
254 Geometriapplikasjon
Opprette en ellipse
1. Fra menyen Figurer, velg Ellipse. (Klikk på Geometri > Figurer > Ellipse i
applikasjonen Grafer.)
2. Klikk på to posisjoner eller punkter for å etablere brennpunktene.
3. Klikk for å etablere et punkt på ellipsen og fullføre figuren.
4. For å manipulere en ellipse, dra et av dens tre definerte punkter. For å flytte den,
dra omkretsen.
Opprette en parabel (fra brennpunkt og toppunkt)
1. Fra menyen Figurer , velg Parabel. (Klikk på Geometri > Figurer > Parabel i
applikasjonen Grafer.)
2. Klikk et sted for å opprette brennpunktet.
3. Klikk et sted å etablere toppunktet og fullføre parabelen.
4. For å manipulere en parabel, dra brennpunktet eller toppunktet. For å flytte den,
dra fra et annet punkt.
Opprette en parabel (fra brennpunkt og styrelinje)
1. Opprett en linje som skal være styrelinjen.
2. Fra menyen Figurer , velg Parabel. (Klikk på Geometri > Figurer > Parabel i
applikasjonen Grafer.)
3. Klikk et sted for å opprette brennpunktet.
4. Klikk på linjen for å angi den som styrelinjen.
5. For å manipulere en parabel, roter eller flytt styrelinjen, eller dra brennpunktet. For
å flytte den, velg styrelinjen og brennpunktet, og dra begge objektene.
Opprette en hyperbel
1. Fra menyen Figurer, velg Hyperbel. (Klikk på Geometri > Figurer > Hyperbel i
applikasjonen Grafer.)
2. Klikk to steder for å etablere brennpunktene.
3. Klikk et tredje sted for å fullføre hyperbelen.
4. For å manipulere en hyperbel, dra et av dens tre definerte punkter. For å flytte
figuren, dra fra et annet sted på figuren.
Geometriapplikasjon 255
256 Geometriapplikasjon
Opprette et kjeglesnitt av fem punkter
1. Fra menyen Figurer, velg Kjeglesnitt av fem punkter. (Klikk på Geometri > Figurer >
Kjeglesnitt av frem punkter i applikasjonen Grafer.)
2. Klikk fem steder for å etablere fem punkter på figuren.
Avhengig av punktenes mønster, kan kjeglesnittet være en hyperbel eller ellipse.
3. For å manipulere et kjeglesnitt, dra et av de fem definerende punktene. For å flytte
figuren, dra fra et annet sted på figuren.
Opprette figurer ved bruk av bevegelser (MathDraw)
Med MathDraw-verktøyet kan du bruke berøringsskjerm- eller musebevegelser til å
opprette punkter, linjer, sirkler og andre figurer.
MathDraw er tilgjengelig i:
• Geometri-visning uten visning av det analytiske vinduet.
• Grafisk visning når x-skalaen og y-skalaen er identiske. På denne måten unngås det
at ikke-sirkulære ellipser og ikke-kvadratiske rektangler vises som sirkler og
kvadrater.
MathDraw er ikke tilgjengelig i 3D-grafvisning eller Geometri-visning når det analytiske
vinduet vises.
Aktivere MathDraw
1. Hvis Geometri-visning brukes med det analytiske vinduet åpent, bruk menyen Vis
for å skjule vinduet.
2. I menyen Handlinger, velg MathDraw.
Ikonet for MathDraw vises. Du kan begynne å bruke verktøyet.
Avslutte MathDraw
▶Når du er ferdig med å bruke verktøyet for MathDraw, trykk på Esc.
Verktøyet lukkes også hvis du velger et annet verktøy, eller hvis du endrer visning.
Opprette punkter
For å opprette et navngitt punkt, trykk eller klikk i et åpent område.
• Hvis punktet er nær en eksisterende linje, linjestykke, stråle, geometrisk kjeglesnitt
(inkludert sirkler) eller polygon, festes punktet til det objektet. Du kan også
plassere et punkt på skjæringspunktet til to av disse objekttypene.
• Hvis punktet er nær en synlig rutenettplassering i en Grafer-visning, eller det
analytiske vinduet i en Geometri-visning, festes det til rutenettet.
Tegne linjer og linjestykker
For å opprette en linje eller et linjestykke, trykk eller klikk på den opprinnelige
posisjonen. Dra deretter til sluttposisjonen.
• Hvis den tegnede linjen passerer nær et eksisterende punkt, vil linjen festes til det
punktet.
• Hvis den tegnede linjen starter nær et eksisterende punkt og slutter nær et annet
eksisterende punkt, blir den et linjestykke definert av disse punktene.
• Hvis den tegnede linjen er nesten parallell med eller vinkelrett på en eksisterende
linje, linjestykke eller side i en polygon, innrettes den i forhold til det objektet.
Merk: Standardtoleransen for registrering av parallelle/vinkelrette linjer er 12,5
grader. Denne toleransen kan omdefineres ved bruk av en variabel med navnet
ti_gg_fd.angle_tol. Du kan endre toleransen i gjeldende oppgave ved å stille denne
variabelen kalkulatorapplikasjonen til en verdi innen området 0 til 45 (0=ingen
parallell/vinkelrett registrering).
Tegne sirkler og ellipser
Bruk berøringsskjermen eller musen til å tegne det omtrentlige omrisset av en sirkel
eller ellipse.
• Hvis den tegnede figuren er tilstrekkelig sirkulær, opprettes en sirkel.
• Hvis figuren er langstrakt, opprettes en ellipse.
• Hvis tegnede figurens virtuelle midtpunkt er nær et eksisterende punkt, blir sirkelen
eller ellipsen sentrert på det punktet.
Tegne trekanter
For å tegne en trekant, tegn en trekantlignende figur.
Geometriapplikasjon 257
258 Geometriapplikasjon
• Hvis et tegnet toppunkt er nær et eksisterende punkt, vil toppunktet festes til det
punktet.
Tegne rektangler og kvadrater
For å tegne et rektangel eller kvadrat, bruk berøringsskjermen eller musen til å tegne
omkretsen.
• Hvis den tegnede figuren er tilnærmet kvadratisk, opprettes et kvadrat.
• Hvis figuren er langstrakt, opprettes et rektangel.
• Hvis kvadratets midtpunkt er nær et eksisterende punkt, festes kvadratet til det
punktet.
Tegne polygoner
For å tegne et polygon, trykk eller klikk på en serie av eksisterende punkter, som slutter
på det første punktet du trykket på.
Bruke MathDraw til å opprette ligninger
I Grafer-visning prøver MathDraw å gjenkjenne visse bevegelser som funksjoner for
analytiske parabler.
Merk: Standard trinnverdi for kvantisering av parabelens koeffisienter er 1/32.
Nevneren for denne brøken kan defineres på nytt i en variabel med navnet ti_gg_
fd.par_quant. Du kan endre trinnverdien i den gjeldende oppgaven ved å stille denne
variabelen til en verdi større eller lik 2. En verdi på 2, for eksempel, gir en trinnverdi på
0,5.
Bruke MathDraw til å måle en vinkel
For å måle vinkelen mellom to eksisterende linjer, bruk berøringsskjermen eller musen
til å tegne en sirkelbue fra en av linjene til den andre.
• Hvis skjæringspunktet mellom de to linjene ikke eksisterer, blir det opprettet og
merket.
• Vinkelen er ikke en orientert vinkel.
Bruke MathDraw til å finne et midtpunkt
For å opprette et punkt midt mellom to punkter, trykk eller klikk på punkt 1, punkt 2, og
deretter på punkt 1 igjen.
Bruke MathDraw til å slette
For å slette objekter, bruk berøringsskjermen eller musen for å dra til høyre og venstre,
tilsvarende bevegelsen for viske ut på en tavle.
• Sletteområdet er det minste rektangelet som omkranser slettebevegelsen.
• Alle punktobjekter og deres avhengige variabler inne i sletteområdet blir fjernet.
Grunnleggende om å arbeide med objekter
Velge og velge bort objekter
Du kan velge et individuelt objekt eller flere objekter. Velg flere objekter når du raskt vil
flytte, farge eller slette dem samtidig.
1. Klikk på objektet eller grafen du vil velge.
Objektet blinker for å vise valget.
2. Klikk på flere objekter for å legge dem til valget.
3. Utfør handlingen (så som å flytte eller stille farge).
4. Hvis du vil velge bort alle objekter, klikk på et tomt område i arbeidsområdet.
Gruppere og løse opp geometriske objekter
Med gruppering av objekter kan du velge objekter på nytt som et sett, selv etter at du
har valgt dem bort for å arbeide med andre objekter.
1. Klikk på hvert objekt for å legge det til i gjeldende valg.
Valgte objekter blinker.
2. Vise en kontekstmeny for valgte objekter.
3. Klikk på Gruppe. Du kan nå velge alle elementene i gruppen ved å klikke på noen av
medlemmene.
4. For å dele opp en gruppe i individuelle objekter, vis en kontekstmeny for noen av
medlemsobjektene, og klikk på Løs opp.
Slette objekter
1. Vise en kontekstmeny for objektet eller objektene.
2. Klikk på Slett.
Geometriapplikasjon 259
260 Geometriapplikasjon
Du kan ikke slette origo, aksene eller punkter som representerer låste variabler,
selv om disse elementene er inkludert i valget.
Flytte objekter
Du kan flytte et objekt, en gruppe eller en kombinasjon av valgte objekter og grupper.
Merk: Hvis et fast objekt (så som grafens akser eller punkt med låste koordinatorer) er
inkludert i et valg eller en gruppe, kan du ikke flytte noen av objektene. Du må avbryte
valget og deretter velge kun det flyttbare elementet.
For å flytte dette
...
Dra dette
Valg av flere
objekter eller
gruppe
Alle objektene
Et punkt Punktet
Et segment eller
en vektor
Alle andre punkter enn et endepunkt
En linje eller
stråle
Det identifiserende punktet
En sirkel Midtpunktet
Andre
geometriske
figurer
Enhver posisjon på objektet, unntatt et av de definerende
punktene. For eksempel, flytt et polygon ved å dra en av sidene.
Begrense objekters bevegelse
Ved å holde nede SHIFT-tasten før du drar, kan du begrense hvordan visse objekter blir
tegnet, flyttet eller manipulert.
Bruk begrensningsfunksjonen til å:
• Skalere bare en enkelt akse i applikasjonen Grafer.
• Panorer arbeidsområdet horisontalt eller vertikalt, avhengig av hvilken retning du
først drar.
• Begrens bevegelse av objekter til horisontalt eller vertikalt.
• Begrens punktplassering til 15°trinnøkninger mens du tegner en trekant, et
rektangel eller polygon.
• Begrens vinkelmanipulasjoner til 15°trinnøkninger.
• Begrens radius til en skalert sirkel til heltallverdier.
Feste objekter
Ved å feste objekter hindres utilsiktede endringer mens du flytter eller manipulerer
andre objekter.
Du kan feste graftegnede funksjoner, geometriske objekter, tekstobjekter, grafakser og
bakgrunnen.
1. Velg objektet eller objektene som skal festes, eller klikk på et tomt område dersom
du fester bakgrunnen.
2. Vis kontekstmenyen og velg Fest.
Et festet ikon viser et feste-ikon når du peker på det.
3. For å løsne et objekt, vis objektets kontekstmeny og velg Løsne.
Merknader:
• Selv om du ikke kan dra et festet punkt, kan du endre plasseringen ved å redigere
punktets x- og y-koordinater.
• Du kan ikke panorere arbeidsområdet når bakgrunnen er festet.
Endre linje- eller fyllfargen for et objekt
Fargeendringer utført i programvaren vises i gråtoner når du arbeider på dokumenter
med en TI-Nspire™ grafregner som ikke støtter farger. Fargene gjenopprettes når du
flytter dokumentene tilbake til programvaren.
1. Velg objektet eller objektene.
2. Vis objektets kontekstmeny, og klikk på Farge. Deretter klikker du på Linjefarge
eller Fyllfarge.
3. Velg den farge som skal brukes på objektene.
Endre utseendet på et objekt
1. Fra menyen Handlinger, velg Attributter.
2. Klikk på objektet du vil endre. Du kan endre figurer, linjer, grafer eller akser.
Geometriapplikasjon 261
262 Geometriapplikasjon
Listen over attributter for det valgte objektet vises.
3. Trykk på 9og:for å gå gjennom listen over attributter.
4. Trykk på 7eller8ved hvert attributt-ikon for å gå gjennom alternativene. Du kan
for eksempel velge tykk, tynn eller middels for linjebredde-attributtet.
5. Trykk på Enter for å aktivere endringene.
6. Trykk på ESC for å lukke verktøyet Attributter.
Merking av punkter, geometriske linjer og figurer
1. Vis objektets kontekstmeny.
2. Klikk på Etikett.
3. Skriv inn etikettens tekst, og trykk på Enter.
Etiketten fester seg til objektet og følger objektet når du flytter det. Etikettens
farge er den samme som objektets farge.
Måle objekter
Måleverdiene oppdateres automatisk mens du manipulerer det målte objektet.
Merk: Målinger av objekter som opprettes i applikasjonen Grafer vises i generiske
enheter med navnetu. Måling av objekter som opprettes i applikasjonen Geometri
vises i centimeter (cm).
Måle lengden av et linjestykke, en sirkelbue eller vektor
1. Fra menyen Måling, velg Lengde. (I applikasjonen Grafer, klikk på Geometri >
Måling > Lengde.)
2. Klikk på objektet for å vise objektets lengde.
Måle avstand mellom to punkter, et punkt og en linje eller mellom et punkt og en
sirkel
1. Fra menyen Måling, velg Lengde. (I applikasjonen Grafer, klikk på Geometri >
Måling > Lengde.)
2. Klikk på det første punktet.
3. Klikk på det andre punktet eller et punkt på linjen eller sirkelen.
I dette eksemplet måles lengden fra sirkelens sentrum til øvre,
venstre toppunkt på polygonet.
Måle omkretsen av en sirkel eller ellipse, et polygon, et rektangel eller en trekant
1. Fra menyen Måling, velg Lengde. (I applikasjonen Grafer, klikk på Geometri >
Måling > Lengde.)
2. Klikk på objektet for å vise omkretsen.
Geometriapplikasjon 263
264 Geometriapplikasjon
Måle en side av en trekant, rektangel eller polygon
1. Fra menyen Måling, velg Lengde. (I applikasjonen Grafer, klikk på Geometri >
Måling > Lengde.)
2. Klikk på to punkter på objektet som danner siden du vil måle.
Merk: Du må klikke på to punkter for å måle en side. Ved å klikke på siden, måles
hele lengden på objektets omkrets.
Måle arealet av en sirkel, en ellipse, et polygon, et rektangel eller en trekant
Merk: Du kan ikke måle arealet av et polygon som er konstruert ved bruk av
linjestykkeverktøyet.
1. Fra menyen Måling, velg Areal. (I applikasjonen Grafer, klikk på Geometri > Måling
> Areal.)
2. Klikk på objektet for å vise objektets areal.
Måle stigningstallet for linje, stråle, linjestykke eller vektor
1. Fra menyen Måling, velg Stigningstall. (I applikasjonen Grafer, klikk på Geometri >
Måling > Stigningstall.)
2. Klikk på objektet for å vise objektets stigningstall.
Verdien oppdateres automatisk når du manipulerer objektet.
Måle vinkler
Målte vinkler i applikasjonen Geometri varierer fra 0° til 180°. Målte vinkler i
applikasjonen Grafer varierer fra 0 radianer til πradianer. Bruk menyen Innstillinger for
å endre vinkelenheten.
1. Fra menyen Måling, velg Vinkel. (I applikasjonen Grafer, klikk på Geometri > Måling
> Vinkel.)
2. Klikk på tre steder eller punkter for å definere vinkelen. Det andre klikket definerer
toppunktet.
Geometriapplikasjon 265
266 Geometriapplikasjon
Måle vinkler ved bruk av verktøyet for orientert vinkel
1. Fra menyen Måling, velg Orientert vinkel. (I applikasjonen Grafer, klikk på Geometri
> Måling > Orientert vinkel.)
2. Klikk på tre steder eller eksisterende punkter for å definere vinkelen. Det andre
klikket definerer toppunktet.
3. For å reversere måleretningen,
a) I menyen Handlinger, velg Attributter.
b) Klikk på vinkelteksten. Klikk for eksempel på 300°.
c) Velg retningsattributtet, og bruk høyre eller vestre piltast for å endre det.
d) Trykk på Esc for å lukke verktøyet Attributter.
Flytte en målt verdi
▶Dra måleverdien til ønsket posisjon.
Merk: Hvis du flytter en måleverdi for langt fra objektet, slutter den å følge
objektet. Verdien blir fortsatt oppdatert når du manipulerer objektet.
Redigere en målt lengde
Du kan angi lengden for en side på en trekant, et rektangel eller et polygon ved å
redigere den målte verdien.
▶Dobbeltklikk på måleverdien og angi den nye verdien.
Lagre en målt verdi som en variabel
Bruk denne metoden til å opprette en variabel og tilordne den en målt verdi.
1. Vis elementets kontekstmeny og velg Lagre.
2. Skriv inn et variabelnavn for den lagrede målingen.
Koble en målt lengde til en eksisterende variabel
Bruk denne metoden til å tilordne en målt lengdeverdi til en eksisterende variabel.
1. Vis målingens kontekstmeny og velg Variabler > Koble til.
Menyen viser listen over gjeldende definerte variabler.
2. Klikk på navnet på variabelen du vil koble til.
Slette en måling
▶Vis målingens kontekstmeny og velg Slett.
Geometriapplikasjon 267
268 Geometriapplikasjon
Låse eller låse opp en måling
1. Vis målingens kontekstmeny og velg Attributter.
2. Bruk piltastene opp/ned til å markere attributtet Lås.
3. Bruk piltastene venstre/høyre til å lukke eller åpne låsen.
Så lenge verdien er låst, er det ikke tillatt med manipulasjoner som krever at
målingen endres.
Transformere objekter
Du kan bruke transformasjoner til å tegne objekter i applikasjonene Grafer og
Geometri. Hvis objektets punkter er merket (navnsatt), blir korresponderende punkter i
det transformerte objektet merket ved bruk av primtallnotasjon (A→A'). Se Dette må
du vite i dette kapittelet for informasjon om hvordan du aktiverer automatisk merking
for visse objekter..
Utforske symmetri
1. Fra menyen Transformasjon, velg Symmetri. (I applikasjonen Grafer, klikk på
Geometri > Transformasjon > Symmetri.)
2. Klikk på objektet du vil utforske symmetrien til.
3. Klikk på en posisjon eller et eksisterende punkt for å definere symmetripunktet.
Et symmetrisk bilde av objektet vises.
4. Manipuler det opprinnelige objektet eller symmetripunktet for å utforske
symmetrien.
Utforske refleksjon
1. Opprett en linje eller et linjestykke for å forhåndsdefinere linjen som objektet skal
speiles om.
2. I menyen Transformasjon, velg Refleksjon. (I applikasjonen Grafer, klikk på
Geometri > Transformasjon > Refleksjon.)
3. Klikk på objektet du vil reflektere (speile).
4. Klikk på den forhåndsdefinerte refleksjonslinjen eller linjestykket.
Et reflektert bilde av objektet vises.
5. Manipuler det opprinnelige objektet eller symmetrilinjen for å utforske
refleksjonen.
Utforske translasjon
1. (Valgfritt) Opprett en vektor for å forhåndsdefinere translasjonens lengde og
retning.
2. Fra menyen Transformasjon, velg Translasjon. (I applikasjonen Grafer, klikk på
Geometri > Transformasjon > Translasjon.)
3. Klikk på objektet du vil translatere.
4. Klikk på den forhåndsdefinerte vektoren.
—eller—
Klikk to steder på arbeidsområdet for å angi translasjonens retning og lengde.
Et translatert bilde av objektet vises.
5. Manipuler det opprinnelige objektet eller vektoren for å utforske translasjonen.
Geometriapplikasjon 269
270 Geometriapplikasjon
Utforske rotasjon
1. (Valgfritt) Opprett en vinkelmåling som skal fungere som en forhåndsdefinert
rotasjonsvinkel.
2. Fra menyen Transformasjon, velg Rotasjon. (I applikasjonen Grafer, klikk på
Geometri > Transformasjon > Rotasjon.)
3. Klikk på objektet du vilrotere.
4. Klikk på et punkt eller en posisjon for å definere rotasjonspunktet.
5. Klikk på punktene på den forhåndsdefinerte vinkelen.
—eller—
Klikk tre steder for å definere en rotasjonsvinkel.
Et rotert bilde av objektet vises.
6. Manipuler det opprinnelige objektet eller rotasjonspunktet for å utforske
rotasjonen.
Utforske dilatasjon (utvidelse)
1. Opprett et tekstobjekt med en numerisk verdi som fungerer som en
forhåndsdefinert dilatasjonsfaktor.
Merk: Du kan også bruke en målt lengdeverdi som dilatasjonsfaktoren. Husk at
dersom du bruker en stor verdi, kan det hende at du må panorere visningen for å
vise det dilaterte objektet.
2. Fra menyen Transformasjon, velg Dilatasjon. (I applikasjonen Grafer, klikk på
Geometri > Transformasjon > Dilatasjon.)
3. Klikk på objektet du vil dilatere.
4. Klikk på et sted eller eksisterende punkt for å definere dilatasjonens midtpunkt.
5. Klikk på tekstobjekter eller målingen som definerer dilatasjonsfaktoren.
Et dilatert bilde av objektet vises.
6. Manipuler det opprinnelige objektet eller dilatasjonens midtpunkt for å utforske
dilatasjonen. Du kan også redigere dilatasjonsfaktoren.
Utforske med geometrisk konstruksjonsverktøy
Du kan utforske scenarioer ved å legge til objekter fra konstruksjonsverktøyene.
Konstruksjonene er dynamiske. For eksempel blir midtpunktet på et linjestykke
automatisk oppdatert når du manipulerer endepunktene.
Mens en konstruksjon pågår, vises et verktøysymbol i arbeidsområdet (for eksempel
Parallell ). Trykk på ESC for å avbryte.
Opprette et midtpunkt
Med dette verktøyet kan du halvere et linjestykke eller definere et midtpunkt mellom
to punkter. Punktene kan være på ett enkelt objekt, på separate objekter eller på
arbeidsområdet.
1. Fra menyen Konstruksjon, velg Midtpunkt. (Klikk på Geometri > Konstruksjon >
Midtpunkt i applikasjonen Grafer.)
2. Klikk på et punkt eller en posisjon for å definere det første punktet.
3. Klikk på et annet punkt eller lokasjon for å fullføre midtpunktet.
Geometriapplikasjon 271
272 Geometriapplikasjon
Opprette en parallell linje
Dette verktøyet oppretter en parallell linje til en eksisterende linje. Den eksisterende
linjen kan være aksen til en graf eller en side på en trekant, et kvadrat, rektangel eller
polygon.
1. Fra menyen Konstruksjon, velg Parallell. (Klikk på Geometri > Konstruksjon >
Parallell i applikasjonen Grafer.)
2. Klikk på objektet som skal være referanselinjen.
3. Klikk et sted for å opprette den parallelle linjen.
Du kan dra den parallelle linjen for å flytte den. Linjen forblir parallell hvis du
manipulerer referanseobjektet.
Opprette en vinkelrett linje
Du kan opprette en linje som står vinkelrett på en referanselinje. Referanselinjen kan
være en akse, en eksisterende linje, et linjestykke eller en side i en trekant, et rektangel
eller polygon.
1. Fra menyen Konstruksjon, velg Vinkelrett. (Klikk på Geometri > Konstruksjon >
Vinkelrett i applikasjonen Grafer.)
2. Klikk på et sted eller et eksisterende punkt som den vinkelrette linjen skal gå
gjennom.
3. Klikk på elementet som skal være referanselinjen.
Du kan dra skjæringspunktet for å flytte den vinkelrette linjen. Linjen forblir
vinkelrett hvis du manipulerer referanseobjektet.
Opprette en vinkelrett halveringslinje
Du kan opprette en vinkelrett halveringslinje på et linjestykke, en side i en trekant, et
rektangel eller polygon, eller mellom to punkter.
1. Fra menyen Konstruksjon, velg V.rettbisektor. (Klikk på Geometri > Konstruksjon >
V.rettbisektor i applikasjonen Grafer.)
2. Klikk på elementet som skal være referanselinjen.
—eller—
Klikk på to punkter for å opprette en vinkelrett halveringslinje mellom dem.
Halvere en vinkel
Dette verktøyet oppretter en vinkelhalveringslinje. Vinkelens punkter kan være på
eksisterende objekter eller på arbeidsområdet.
1. Fra menyen Konstruksjon, velg Vinkel-halveringslinje. (Klikk på Geometri >
Konstruksjon > Vinkel-halveringslinje i applikasjonen Grafer.)
Geometriapplikasjon 273
274 Geometriapplikasjon
2. Klikk på tre steder eller punkter for å definere vinkelen. Det andre klikket definerer
vinkelens toppunkt.
Vinkelhalveringslinjen justeres automatisk mens du manipulerer dens definerte
punkter.
Opprette et geometrisk sted (lokus)
Med Geometrisk sted-verktøyet kan du utforske hvordan et objekt beveger seg i forhold
til et annet når de er begrenset med ett felles punkt.
1. Opprett et linjestykke, en linje eller en sirkel.
2. Opprett et punkt på linjestykket, linjen eller sirkelen.
3. Opprett et nytt objekt som bruker punktet som ble definert i forrige trinn.
Sirkel opprettet for å bruke det definerte
punktet på linjestykket.
4. Fra menyen Konstruksjon, velg Geometrisk sted. (Klikk på Geometri > Konstruksjon >
Geometrisk sted i applikasjonen Grafer.)
5. Klikk på punktet som deles av objektene.
6. Klikk på objektet som er definert for å dele punktet (dette er objektet som skal
varieres).
Det sammenhengende bildet av det geometriske stedet vises.
Opprette en passer
Dette verktøyet fungerer på tilsvarende måte som en geometrisk passer som brukes til
å tegne sirkler på papir.
1. Fra menyen Konstruksjon, velg Passer. (Klikk på Geometri > Konstruksjon > Passer i
applikasjonen Grafer.)
2. Stille bredden (radius) for passeren:
Geometriapplikasjon 275
276 Geometriapplikasjon
Klikk på et linjestykke.
—eller—
Klikk på en side av en trekant, et rektangel, en polygon eller en regulær polygon.
—eller—
Klikk på to eksisterende punkter eller posisjoner på arbeidsområdet.
3. Klikk et sted for å definere sentrum av sirkelen og fullføre konstruksjonen.
Radius justeres automatisk når du manipulerer det opprinnelige linjestykket, siden
eller punktene som er brukt til å definere radius.
Bruke Geometri-sporing
Sporingsverktøyet for Geometri viser et synlig spor av et geometrisk objekt eller en
funksjonsgraf som blir flyttet eller manipulert. Bevegelsen kan gjøres manuelt, eller
ved bruk av animasjon Dette verktøyet er tilgjengelige i applikasjonene Grafer og
Geometri.
1. I menyen Spore, velg Geometri-sporing.
Sporingsverktøyet for Geometri vises.
2. Klikk på objektet eller funksjonen du vil spore.
3. Dra objektet eller spill animasjonen.
Dette eksemplet viser spor av en graftegnet funksjon som er manipulert ved å dra
og en trekant som er manipulert ved animasjon.
Merk: Du kan ikke velge eller endre sporresten.
4. For å slette alle spor, velg SlettGeometri-spor fra menyen Spore.
5. Trykk på Esc for å stoppe sporingen.
Betingede attributter
Du kan skjule og vise objekter samt endre farge dynamisk, basert på spesifikke
betingelser så som "r1<r2" eller "sin(a1)>=cos(a2)."
Det kan for eksempel hende du vil skjule et objekt basert på en endret måling som du
har tildelt en variabel, eller du vil endre et objekts farge basert på et "beregnet"
resultat som er tildelt en variabel.
Betingede funksjoner kan angis for objekter eller grupper i grafisk visning,
plangeometrisk visning og 3D-grafvisning.
Sette betingede attributter for et objekt
Du kan angi betingelser for et valgt objekt ved bruk av kontekstmenyen, eller ved å
aktivere verktøyet Angi betingelser fra menyen Handlinger og deretter velge objektet.
Følgende instruksjoner beskriver bruk av kontekstmenyen.
1. Velg objektet eller gruppen.
2. Vis objektets kontekstmeny, og klikk på Betingelser.
De betingede attributtene vises.
Geometriapplikasjon 277
278 Geometriapplikasjon
For 2D-objekter For 3D-objekter
3. (Valgfritt) Skriv inn et uttrykk i feltet Vis når som angir betingelsene for visning av
objektet. Hvis betingelsen ikke oppfylles, vil objektet være skjult.
Du kan angi toleransen ved bruk av sammensatte betingelser i inndatafeltet Vis
når. For eksempel, område>=4ogområde<=6.
Merk: Hvis du midlertidig vil se skjulte betingede objekter, klikk på
Handlinger>Skjul/vis. Trykk på ESC for å gå tilbake til vanlig visning.
4. (Valgfritt) Angi tall eller uttrykk som beregnes til tall i de gjeldende fargefeltene,
så som Linjefarge eller Maskefarge. Klikk på knappen Farger for å se et kart med
fargeverdier.
Kart med betingede fargeverdier
5. Klikk OK i dialogboksen Betingede attributter for å aktivere betingelsene.
Skjule objekter i applikasjonen Geometri
Verktøyet Skjul/vis viser objekter du tidligere har valgt å skjule, og du kan velge hvilke
objekter du vil vise eller skjule.
1. Fra menyen Handlinger, velg Skjul/vis.
Verktøyet Skjul/vis åpnes, og elementer som er skjult (hvis noen) vises som
dimmet.
2. Klikk på et objekt for å endre objektets vis/skjul-status.
3. Trykk på Esc for å fullføre valgene og lukke verktøyet.
Alle objekter du har valgt som skjulte objekter forsvinner.
4. For å vise de skjulte objektene midlertidig eller å vise dem igjen, åpen verktøyet
Skjul/vis.
Tilpasse arbeidsområdet Geometri
Sette inn et bakgrunnsbilde
Du kan sette inn et bilde som bakgrunn for en side i Grafer eller Geometri.
1. I menyen Sett inn, klikk på Bilde.
2. Naviger til bildet du vil sette inn, velg det, og klikk på Åpne.
Legge til et tekstobjekt i arbeidsområdet
Du kan bruke tekstobjektet for å legge til numeriske verdier, formler, observasjoner og
annen forklarende informasjon i arbeidsområdet Geometri.
1. I menyen Handlinger, velg Tekst.
2. Klikk der teksten skal settes inn.
3. Skriv inn teksten i boksen som åpnes, og trykk deretter på Enter.
Geometriapplikasjon 279
280 Geometriapplikasjon
Dra et tekstobjekt for å flytte det. Dobbeltklikk på teksten for å redigere den. For å
slette et tekstobjekt, vis objektets kontekstmeny og velg Slett.
Endre attributtene for numerisk tekst
Hvis du angir en numerisk verdi som tekst, kan du låse den eller angi formatet og den
presisjonen som vises.
1. Fra menyen Handlinger, velg Attributter.
2. Klikk på den numeriske teksten for å vise listen over attributter.
3. Trykk på 9og:for å gå gjennom listen.
4. Trykk på 7eller8ved hvert attributt-ikon for å gå gjennom alternativene. Du kan
for eksempel velge 0til 9som presisjonen.
5. Trykk på Enter for å aktivere endringene.
6. Trykk på Esc for å lukke verktøyet Attributter.
Animere punkter på objekter
Du kan animere ethvert punkt som er opprettet som et punkt på et objekt eller en graf.
Flere punkter kan animeres samtidig.
Animere et punkt
1. Fra menyen Handlinger, velg Attributter.
2. Klikk på punktet for å vise attributtene.
3. Trykk på ▼for å velge animasjonsattributtene.
4. Trykk på ◄eller►for å velge ensrettet eller varierende animasjon.
5. Skriv inn en verdi for å angi animasjonshastigheten. Enhver hastighet som ikke er
null starter animasjonen. Skriv inn en negativ verdi for å reversere retningen.
6. Trykk på Enter for å vise animasjonskontrollene .
7. Trykk på ESC for å lukke verktøyet Attributter.
Stanse og gjenoppta alle animasjoner
▶Trykk på Pause for å stanse alle animasjoner på en side.
▶Klikk på Spill av for å gjenoppta alle animasjoner.
Tilbakestille alle animasjoner
Ved tilbakestilling stanses alle animasjoner, og alle animerte punkter returneres til
posisjonene de hadde da de først ble animert.
▶Klikk på Tilbakestill for å tilbakestille animasjonen.
Endre eller stoppe animasjonen for et punkt
1. Klikk på Tilbakestill for å stoppe all animasjon.
2. Fra menyen Handlinger, velg Attributter.
3. Klikk på punktet for å vise attributtene.
4. Velg det animerte attributtet, og skriv inn en ny animasjonshastighet. For å stoppe
punktets animasjon, skriv inn null.
Merk: Hvis det eksisterer andre animerte punkter, forblir animasjonskontrollene i
arbeidsområdet.
Justere variabelverdier med en Skyvelinje
En skyvelinjekontroll lar deg interaktivt justere eller animere tildelingen av verdier for
en numerisk variabel. Du kan sette inn skyvelinjer i applikasjonene Grafer, Geometri,
Notater og Data & Statistikk.
Geometriapplikasjon 281
282 Geometriapplikasjon
Horisontal skyvelinje for justering av variabel v1.
Minimert vertikal skyvelinje for justering av variabel v2.
Merk: TI-Nspire™ versjon 4.2 eller høyere kreves for å åpne tns-filer som inneholder
skyvelinjer på Notater-sider.
Sette inn en skyvelinje manuelt
1. Fra en Graf-, Geometri- eller Data & statistikk-side, kan du velge Handlinger > Sett
inn skyvelinje.
—eller—
Fra en Notater-side, sørg for at markøren ikke er i en matematikkboks eller
kjemiboks, og velg deretter Sett inn > Sett inn skyvelinje.
Skjermbildet for skyvelinjens innstillinger vises.
2. Legg inn ønskede verdier og klikk på OK.
Skyvelinjen blir vist. Fra en Graf-, Geometri- eller Data & statistikk-side, blir
håndtakene vist sånn at du kan flytte eller strekke skyvelinjen.
Klikk på et tomt område i arbeidsområdet for å fjerne
håndtakene og bruke skyvelinjen. Du kan når som helst vise
håndtakene ved å velge Flytt fra skyvelinjens kontekstmeny.
3. Skyv pekeren (eller klikk på pilene på en minimert skyvelinje) for å justere
variabelen.
- Du kan bruke Fane-nøkkelen for å flytte fokus til en skyvelinje eller for å flytte
fra en skyvelinje til en annen. Skyvelinjens farge endres for å indikere at den
har fokus.
- Du kan bruke pil-tastene for å endre variabelens verdi når skyvelinjen har fokus.
Arbeide med skyvelinjen
Bruk alternativene i kontekstmenyen til å flytte eller slette skyvelinjen, og for å starte
eller stoppe animasjonen. Du kan også endre innstillingene for skyvelinjen.
1. Vis skyvelinjens kontekstmeny.
2. Klikk på et alternativ for å velge den.
Automatiske skyvelinjer i grafer
Skyvelinjer kan opprettes automatisk i grafapplikasjonen og i analysevinduet i
geometriapplikasjonen. Du blir tilbudt automatiske skyvelinjer når du definere enkelte
funksjoner, ligninger eller sekvenser som viser til udefinerte variabler.
Bruke Kalkulator-verktøy
Beregn-verktøyet er tilgjengelig i Grafer- og Geometri-applikasjonene. Den lar deg
behandle et matematisk uttrykk som du har oppgitt som et tekstobjekt.
Følgende eksempel bruker Beregn-verktøy til å summere de målte vinklene til en
trekant.
1. Bruk menyen Figurer til å opprette en trekant og mål så vinklene i trekanten.
Geometriapplikasjon 283
284 Geometriapplikasjon
Tips: Du kan aktivere alternativer for automatisk merking av punkter og fremtvinge
geometriske trekantvinkler til heltall. Se Dette må du vite i dette kapittelet for mer
informasjon.
2. I menyen Handlinger, klikk påTekst.
3. Klikk på et sted hvor du vil plassere teksten, og skriv inn formelen for beregningen.
I dette eksempelet summerer formelen tre uttrykk.
4. I menyen Handlinger, klikk på Beregn.
5. Klikk på formelen du har opprettet.
Du blir bedt om å velge en verdi for hvert ledd i formelen.
6. Klikk på hver vinkelmåling når du blir bedt om det.
Merk: Hvis du har lagret en måleverdi som en variabel, kan du velge den når du blir
bedt om det ved å klikke på . Hvis navnet på en lagret måleverdi tilsvarer et ledd
i formelen, kan du trykke på "L" når du blir bedt om det leddet.
Når du har valgt det tredje uttrykket, festes beregningsresultatet til pekeren.
7. Plasser resultatet og trykk på Enter for å feste det som et nytt tekstobjekt.
Geometriapplikasjon 285
286
Applikasjonen Lister&regneark
Applikasjonen Lister&regneark gir deg et sted der du kan arbeide med tabelldata. Den
lar deg:
• Lagre numeriske data, tekst og matematiske uttrykk.
• Definere en tabellcelle i forhold til innholdet i andre celler.
• Definere en hel kolonne basert på innholdet i en annen kolonne.
• Dele kolonner med data som listevariabler med andre TI-Nspire™-applikasjoner. Du
kan også dele individuelle celler som variabler.
• Arbeide med variabler som er opprettet i applikasjonene Grafer&geometri og
Kalkulator.
• Opprette tabeller av reelle data fra sensorer.
• Generere kolonner av data basert på tallfølger du definerer.
• Plotte tabelldata med applikasjonen Data&statistikk.
• Opprette en tabell med verdier for en funksjon.
• Kopiere og lime inn data mellom Lister&regneark og andre
datamaskinapplikasjoner, som programvaren TI Connect™ og regneark-
programvaren Microsoft® Excel.
• Utføre statistisk analyse på lister av data.
Legge til en side i Lister&regneark
▶Starte et nytt dokument med en tom Lister&regneark-side:
Fra menyen Fil klikk på Nytt dokument, og deretter Lister&regneark.
Grafregner: Trykk på c, og velg Lister&regneark .
▶Legge til en Lister&regneark-side i gjeldende oppgave i et eksisterende dokument:
Fra verktøylinjen, velg Sett inn> Lister&regneark.
Grafregner: Trykk på ~og velg Sett inn >Liste&regneark.
Applikasjonen Lister&regneark 287
288 Applikasjonen Lister&regneark
ÀMenyene i Lister&regneark (tilgjengelige når et arbeidsområde er aktivert i
Lister&regneark).
ÁEksempler på Lister&regneark arbeidsområde
ÂLister&regneark kommandolinje
ÃLister&regneark-data plottet i applikasjonen Data&statistikk.
Opprette og dele regnearkdata som lister
Du kan definere en kolonne som en navngitt liste med elementer av samme type data.
Når du har definert en liste, kan du koble til den fra applikasjonene Grafer&geometri,
Kalkulator eller Data og statistikk og fra andre steder i Lister&regneark-applikasjonen
innenfor den samme oppgaven.
Merk: Lister&regneark kan vise maksimalt 2500 elementer i en liste
Dele (share) en kolonne i et regneark som listevariabel
Du deler en datakolonne ved å navngi den som en listevariabel.
Merk: Unngå å definere variabler med samme navn som dem som brukes i statistisk
analyse. I noen tilfeller kan det føre til feil.
Variabelnavn som brukes i statistisk analyse er opplistet i TI-Nspire™ referanseguiden
under kommandoen stat.resultater.
1. Klikk på cellen for å gå til kolonnens navnecelle (kolonnens øverste celle).
—eller—
Trykk på ▲etter behov.
2. Skriv inn et navn for listevariabelen, og trykk på Enter.
Nå er kolonnen tilgjengelig som en listevariabel for andre TI-Nspire™ -
applikasjoner.
3. Opprett elementer i listen på den samme måten som du ville opprette data i
regnearkceller. Du kan f.eks. taste data inn i hver celle, eller bruke en formel for å
opprette en kolonne med data.
Merk:
• Hvis en variabel med det navnet du spesifiserte allerede eksisterer i den aktuelle
oppgaven, viser Lister&regneark en feilmelding.
• Når du velger kolonnens formelcelle fra en liste, viser den listenavnet i et uttrykk
som ligner på bredde:=.
• En liste kan inneholde tomme elementer (markert med "_") .
• Du kan referere til et spesifikt element i en navngitt liste fra Kalkulator-
applikasjonen. Bruk listenavnet og elementets posisjon i listen. I en liste med
navnet Høyder, refereres det for eksempel til det første elementet som Høyder[1].
Uttrykket Høyder[2] refererer til det andre elementet, og så videre.
Slik kobler du til en eksisterende listevariabel
Ved å koble en kolonne til en eksisterende listevariabel, kan du enkelt vise og redigere
verdiene i listen. Listen kan være en hvilken som helst delt liste i den aktuelle oppgaven
og kan defineres i Grafer&geometri, Kalkulator eller i enhver forekomst av
Lister&regneark.
Når du har koblet en kolonne til en liste, viser Lister&regneark automatisk eventuelle
endringer som du gjør i listen med andre TINspire™-applikasjoner.
1. Klikk på kolonnens formelcelle (den andre cellen fra toppen) i den kolonnen du vil
koble til variabelen.
2. Tast inn navnet på listevariabelen du vil koble til.
—eller—
Klikk på verktøylinjen (trykk hpå grafregneren), klikk Koble til , og klikk på
variabelen du vil koble til.
3. Trykk på Enter.
Kolonnen viser listeelementene.
Merknader:
Applikasjonen Lister&regneark 289
290 Applikasjonen Lister&regneark
• Du kan ikke koble til samme variabel flere ganger på samme side.
• Vær forsiktig når du kobler til en systemvariabel. Det kan hindre variabelen fra å bli
oppdatert av systemet. Systemvariabler inkluderer svar og statistikkresultater
(som f.eks. stat.resultater,stat.RegLgn og stat.Rest).
Sette inn et element i en liste
Når du setter inn et element i en liste, vil de resterende elementene flytte seg nedover
for å gi plass. Dette påvirker ingen andre kolonner.
▶Klikk på Sett inn > Sett inn celle.
Slette et element fra en liste
Hvis du sletter et element, vil de resterende listeelementene flyttes oppover for å lukke
mellomrommet. Flyttingen oppover gjelder kun den kolonnen som er valgt.
1. Velg celleelementet du vil slette.
2. Åpne kontekstmenyen for cellen og klikk på Slett celle.
Merk: Hvis du trykker på Slett eller Tilbake for å slette innholdet i cellen istedenfor
å slette listeelementet, blir elementet tildelt verdien 0 (null) De resterende
listeelementene forandres ikke.
Opprette regnearkdata
Du kan taste inn tall, tekst eller formler i cellene i feltet. Kolonnens formelceller kan
kun inneholde formler. (For mer informasjon, se Generere kolonner med data.)
Dataeksempler
Kommando Merknader
1.234 Enkel numerisk kommando
"Grønn" Tekst - Sett kategoridata (som navn på farger brukt i en studie) i
anførselstegn for å skille dem fra variabelnavn.
Grafregner: Trykk på / r for å angi data i anførselstegn.
=a3*lengde Formel - Består av symbolet "=", etterfulgt av et uttrykk.
Du kan skrive inn uttrykket eller bruke katalogen og uttrykkssjabloner til
å bygge det opp. Les avsnittet Kalkulator for mer informasjon.
Hvis du vil sikre at en beregning returnerer et desimalresultat og ikke
en brøk, kan du skrive et av heltallene i uttrykket som desimaltall. Du
kan f.eks. taste inn 1,0 i stedet for 1.
Skrive inn et matematisk uttrykk, en tekst eller en regnearkformel
1. Dobbeltklikk på cellen for å velge den og sette den i redigeringsmodus.
Merk: Hvis cellen allerede er valgt, kan du trykke på Enter eller klikke på
kommandolinjen.
2. Skriv inn uttrykket, teksten eller formelen. Sørg for å sette tekstdata i anførselstegn
og start formler med symbolet "=".
Når du taster inn dataene, vises de samtidig i cellen og på kommandolinjen.
3. Trykk på Enter for å fullføre innleggingen og flytte ned til neste celle.
—eller—
eller – Trykk på Tab for å fullføre innleggingen og flytte rett til neste celle
Lister&regneark-applikasjonen beregner automatisk på nytt alle cellene som er
avhengige av den cellen du har lagt inn. Hvis du har delt cellen, og andre
TI-Nspire™-applikasjoner er koblet til cellen, oppdateres også de andre
applikasjonene.
Merk: En tom celle i et regneark blir vist som tom ved en senket strek (_).
Understreken legges automatisk til i tomme celler når en liste får et navn eller når
det refereres til en tom celle i en formel. Når du planlegger å utføre beregninger
på et celleområde, pass på at du merker deg hvor tomme celler er plassert. Celler
uten noen verdi kan virke inn på en beregning. Hvis du for eksempel inkluderer en
tom celle i området for en sum, som f.eks. "=b2+c2", blir resultatet av beregningen
ugyldig(_).
Sette inn et celleområde i en formel
Funksjonen Velg område lar deg sette inn et celleområde (som f.eks. a1:b3) i en
formel ved å velge området i stedet for å skrive celleadresser inn i et argument.
La oss si at du vil beregne gjennomsnittet av et celleområde.
1. Velg cellen som skal inneholde resultatet.
2. Fra menyen Data, klikk på Listematematikk>Gjennomsnitt.
En redigerbar formel vises i cellen.
Applikasjonen Lister&regneark 291
292 Applikasjonen Lister&regneark
3. Klikk på Handlinger>Velg>Velg formelområde.
4. Dra et rektangel rundt verdiområdet som du vil beregne gjennomsnittet av.
Grafregner: Flytt til den første cellen i området, trykk så og hold inne g, mens
du trykker på piltastene.
Formelen oppdateres når du velger cellene.
5. Trykk på Enter for å fullføre formelen og vise resultatet.
Navigere i et regneark
Et regneark inkluderer en kolonnebokstav øverst i hver kolonne og et radnummer til
venstre for hver rad. De øverste to radene og radnumrene blir værende på plass mens
du blar gjennom. Du kan navngi en datakolonne for å gjøre den tilgjengelig som en
variabel i TI-Nspire™ -applikasjonene.
ÀKolonnens referansebokstav
ÁKolonnens navnecelle for å definere kolonnen som en listevariabel
ÂKolonnens formelcelle for å opprette en kolonne med data
ÃRadens referansenummer
ÄCeller - Alle tomme elementer i en liste vises som en understrek ("_"). Alle verdier
som ikke får plass innenfor en cellebredde, blir avkortet (143489...). Før markøren
over cellen for å vise hele verdien.
ÅKommandolinje (inkluderer cellereferanse for aktuell celle)
Du kan velge en vilkårlig celle og vise eller redigere innholdet i den. Dersom et
regneark er større enn arbeidsområdet i Lister&regneark, kan du flytte til ulike deler
av regnearket ved å bruke Tab-tasten og ved å trykke på hurtigtastene.
▶Trykk på Tab for å flytte mellom regneark-feltet (datasonen) og kolonnenavnene og
formlene (navnesonen).
▶Trykk på ◄,►,▲, og ▼for å bevege deg gjennom regnearket én celle om
gangen (flytte mellom celler innenfor en sone). Piltastene flytter markøren fra
celle til celle og blar etter behov for å holde de valgte cellene i vinduet.
Applikasjonen Lister&regneark 293
294 Applikasjonen Lister&regneark
▶Flytt på tvers av flere celler om gangen ved å trykke på Side opp,Side ned,Hjem og
Slutt.
Grafregner: Trykk på tastene / 9 (Pgup), / 3 (Pgdown), / 7 (Home),
og / 1 (End).
▶Bruk Gå til-kommandoen på menyen Handlinger for å velge en spesifikk celle. Skriv
inn cellens kolonnebokstav og radnummer (som f.eks. G16).
▶Trykk på Enter for å sette den valgte cellen i redigeringsmodus.
▶Dra skyvelinjen for å flytte loddrett uten å endre den valgte cellen eller
celleblokken.
arbeide med celler
Arbeide med farger
Lister&regneark-applikasjonen viser svart tekst og celler med en hvit bakgrunn som
standard. Du kan endre fargen på celler og tekst for å fremheve eller understreke data.
Fargene og hvilken rekkefølge fargene tildeles i, avhenger av fargepaletten i
TI-Nspire™.
Endre fyllfargen i celler
1. Velg cellene som skal fylles med farge. Du kan velge én eller flere celler i alle
tilstøtende celler, kolonner eller rader.
2. Åpne kontekstmenyen og klikk på Farge > Fyllfarge.
3. Velg fargen som skal brukes i cellene.
Merk: Hvis du kombinerer tekstfarge og cellefarge, må du velge farger med omhu, slik
at elementene forblir synlige mens du arbeider med dokumentene i programvaren
eller grafregneren.
Endre tekstfarge
1. Velg cellene som inneholder teksten du vil endre. Du kan velge én eller flere celler i
alle tilstøtende celler, kolonner eller rader.
2. Åpne kontekstmenyen og klikk på Farge > Tekstfarge.
3. Velg fargen som skal brukes på teksten. Tomme celler i utvalgsområdet viser
fargeendringen når du legger inn tekst.
Forstå cellereferanser i formler
Bruk en cellereferanse for å bruke data fra et celleområde i en formel. Det beregnede
resultatet oppdateres automatisk når verdiene i cellene endres.
Relative referanser inkluderer kun cellens kolonnebokstav og radnummer (for eksempel
E7). En relativ referanse beskriver hvor en celle er i relasjon til andre celler i
regnearket. Lister&regneark-applikasjonen holder orden på en relativ cellereferanse
og justerer referansen automatisk når de omliggende cellene skifter (på grunn av
handlinger som du utfører, som f.eks. å slette kolonner eller sette inn celler).
Følg disse veiledningene for å spesifisere cellereferanser:
• Inkluder en kolonnebokstav og et radnummer i en relativ referanse.
• Inkluder symbolet $foran både kolonnebokstaven og radnummeret for å
spesifisere en absolutt referanse.
• Inkluder kolon (:) mellom en tocellet referanse for å spesifisere et celleområde.
Absolutte referanser inkluderer $-symbolet foran kolonnebokstaven og foran
radnummeret (for eksempel $B$16). Absolutte referanser refererer alltid til cellen i en
spesifikk posisjon i regnearket. Applikasjonen justerer ikke cellereferansen automatisk
når celleposisjonen endres.
Skrive en cellereferanse inn i en formel
1. Dobbeltklikk på cellen og skriv inn formelen. Les avsnittet Kalkulator for mer
informasjon.
2. Flytt til riktig posisjon i formelen, og skriv inn cellereferansen. Bruk formatet for en
relativ referanse (B3), absolutt referanse ($B$2) eller område med celler (A1:A4).
Merk: Du kan velge Beregn på nytt fra Handlinger-menyen for å oppdatere alle
referanser og formelresultater i et regneark.
Slette innholdet i celler
1. Klikk på en celle for å velge den.
—eller—
Bruk piltastene for å bevege deg til cellen.
Merk: Hvis du sletter et celleområde, velger du en celle i en ende eller i et hjørne
av området og bruker deretter Shift med piltastene til å velge de resterende
cellene i området.
Applikasjonen Lister&regneark 295
296 Applikasjonen Lister&regneark
2. Trykk på Del.
Merk: Alle celler som bruker en formel med en absolutt referanse til slettede data,
viser en feil. En celle som bruker en formel med en relativ referanse til slettet
data, oppdateres og bruker dataene som nå befinner seg i referanseposisjonen.
Kopiere celler
Når du kopierer celler, vil alle formler i originalcellene kopieres til destinasjonscellene,
1. Klikk på en celle for å kopiere den.
—eller—
Bruk piltastene for å bevege deg til cellen.
Merk: Hvis du kopierer et celleområde, velger du en celle i en ende eller i et hjørne
av området og bruker deretter Shift med piltastene til å velge de resterende
cellene i området.
2. Bruk standard hurtig-tast for å kopiere det valgte elementet.
Windows®: Trykk på Ctrl+C.
Mac®: Trykk på “+C.
Grafregner: Trykk på / C.
3. Klikk på cellen der du vil duplisere den kopierte cellen. Hvis du kopierer en
datablokk, velger du cellen som skal danne det øverste venstre hjørnet i den
kopierte blokken
4. Lim inn valgte celler:
Windows®: Trykk på Ctrl+V.
Mac®: Trykk på “+V.
Grafregner: Trykk på / V.
Viktig: Kopierte data kan limes inn i en celle som er i den samme modusen som
den cellen hvor dataene opprinnelig ble kopiert fra. Ellers kan en formel bli limt inn
som en streng med anførselstegn istedenfor en formel.
Fylle ut tilgrensende celler
Du kan repetere formelen eller verdien til en celle i alle tilstøtende celler i en rad eller
kolonne. Du kan også gjenta et celleområde loddrett eller vannrett. Hvis du vil fylle fra
et område som inneholder en enkel sekvens (som 2, 4, 6), vil sekvensen fortsette i de
fylte cellene.
1. Velg cellen som inneholder verdien eller formelen som skal repeteres.
Merk: Hvis du gjentar et celleområde, drar du og velger området, eller du velger en
celle i en ende av området og bruker deretter Shift med piltastene til å velge de
resterende cellene.
2. Klikk Data > Fyll.
3. Bruk piltastene eller dra for å velge området som skal inneholde repetisjonene.
4. Trykk på Enter.
Verdien, formelen eller mønsteret du har valgt for duplisering, blir nå repetert over
hele det valgte området.
Dele en celleverdi som en variabel
Du kan dele verdien i en celle med andre TI-Nspire™-applikasjoner ved å lagre den som
en variabel. Når du definerer eller refererer til en delt celle eller variabel i
Lister&regneark, setter du inn en apostrof(').
1. Klikk på cellen du vil dele (share).
2. Klikk på verktøylinjen, og klikk på Lagre var for å lagre cellens verdi.
Grafregner: Trykk / h eller trykk på hog velg Lagre Var .
En formel settes inn i cellen med var som plassholder for et variabelnavn.
3. Skriv over bokstavene "var" med et navn for variabelen, og trykk på Enter. Bruk et
variabelnavn som ikke eksisterer i den aktuelle oppgaven.
Verdien vises i fet skrift for å indikere at den nå er tilgjengelig som en variabel for
andre TI-Nspire™-applikasjoner.
Koble en celle til en variabel
Når du kobler en celle til en variabel, holder Lister&regneark celleverdien oppdatert
for å gjengi den aktuelle verdien til variabelen. Variabelen kan være enhver variabel i
Applikasjonen Lister&regneark 297
298 Applikasjonen Lister&regneark
den aktuelle oppgaven og kan defineres i Grafer&geometri, Kalkulator,
Data&statistikk eller i en hvilken som helst forekomst av Lister&regneark
1. Klikk på cellen du vil koble til variabelen.
2. Klikk på på verktøylinjen, og klikk på Koble til.
Grafregner: Trykk på / h eller trykk på hog velg Koble til.
VarLink-menyen åpnes.
3. Under Koble til, trykk på ▲, and ▼for å bla deg frem til navnet på variabelen.
4. Trykk på Enter.
Cellen viser verdien til variabelen.
Merk: Vær forsiktig når du kobler til en systemvariabel. Koblingen kan forhindre at
variabelen blir oppdatert av systemet Systemvariabler inkluderer statistiske resultater
(som f.eks. Stat.RegLign,Stat.dfFeil og Stat.Rest) og finansløservariabler (som f.eks.
tvm.n,tvm.pmt og tvm.fv).
Arbeide med datarader og datakolonner
Velge en rad eller kolonne
▶For å velge en kolonne går du til toppen av kolonnen, og klikker på kolonnens
referansebokstav. For å velge en rad flytter du til cellen lengst til venstre i raden,
og klikker på radens referansenummer. Trykk på Esc for å slette valget.
Grafregner: Hold inne ▲for å bevege deg forbi toppcellen, eller hold inne ◄for å
bevege deg forbi cellen helt til venstre.
▶For å utvide et valg til tilstøtende rader eller kolonner, holder du inne Shift og
trykker◄,►,▲, eller ▼.
Skalere en rad eller kolonne
1. Klikk på raden eller kolonnen du vil skalere.
2. Fra Handlinger -menyen , velg Skaler og velg så et alternativ.
3. Velg et skaleringsalternativ for en kolonne eller rad.
- For en kolonne velger du Skaler kolonnebredde,Maksimer kolonnebredde eller
Minimer kolonnebredde.
- For en rad velger du Skaler radhøyde.
Verktøyene som minimerer og maksimerer kolonnebredden, virker automatisk. Du
må justere størrelsen manuelt ved å bruke verktøyene Skaler kolonnebredde og
Skaler radhøyde.
4. For å skalere manuelt bruker du ◄og►for å skalere kolonnen, eller bruk ▲og▼
for å skalere raden, og trykk så på Enter.
Sette inn en tom rad eller kolonne
1. Velg raden eller kolonnen du vil sette de nye dataene inn i.
2. Fra Sett inn-menyen , velg enten Rad eller Kolonne.
- Hvis du setter inn en rad, vil de resterende radene flyttes ned for å gi plass til
den nye raden.
- Hvis du setter inn en kolonne, vil de resterende kolonnene flyttes til høyre for å
gi plass.
Merk: Hvis andre celler inneholder formler med relative referanser til en rad eller
kolonne som er flyttet, vil disse referansene justeres tilsvarende.
Slette hele rader eller kolonner
Du kan slette en rad, kolonne, radgruppe eller kolonnegruppe. Hvis du sletter en rad
eller kolonne, vil de resterende radene eller kolonnene flyttes oppover eller til venstre
for å lukke mellomrommet.
1. Velg raden eller kolonnen du vil slette.
2. (Valgfritt) For å velge tilstøtende rader eller kolonner som skalslettes, holder du
inne Shift og trykker ◄,►,▲, eller ▼.
3. Visning i kontekstmeny.
- Windows®: Høyreklikk på den valgte raden.
- Mac®: Hold inne tasten ", og klikk på valgt rad.
- Grafregner: Trykk på / b.
4. I kontekstmenyen, velg Slett rad.
De valgte radene eller kolonnene slettes.
Merk: Hvis andre celler inneholder formler som refererer til en rad eller kolonne du
har slettet, vil disse cellene vise en feil. Relative referanser til celler som er flyttet
fordi du har slettet andre, justeres tilsvarende.
Applikasjonen Lister&regneark 299
300 Applikasjonen Lister&regneark
Kopiere rader eller kolonner
1. Du kan klikke på radnummeret for å kopiere en rad, eller på kolonnebokstaven for å
kopiere en kolonne.
2. (Valgfritt) For å velge tilstøtende rader eller kolonner å kopiere holder du inne gog
trykker på ¡,¢,£eller ¤.
3. Kopiere rad eller kolonner:
Windows®: Trykk på Ctrl+C.
Mac®: Trykk på “+C.
Grafregner: Trykk på / C.
4. Flytt til en hvilken som helst celle i raden eller kolonnen der du vil sette inn de
kopierte elementene.
5. Lime inn rad eller kolonne:
Windows®: Trykk på Ctrl+V.
Mac®: Trykk på “+V.
Grafregner: Trykk på / V.
Den kopierte raden eller kolonnen limes inn på plass og erstatter det tidligere
innholdet.
Merk: Hvis du kopierer en navngitt kolonne, blir den limt inn med navnet fjernet for
å forhindre en variabelkonflikt.
Flytte en kolonne
1. Velg kolonnen du vil flytte.
2. Fra Handlinger-menyen, velg Flytt kolonne.
En innsettingslinje vises.
3. Trykk på ◄og ►for å plassere innleggslinjen i kolonnens nye posisjon, og trykk så
på Enter.
Merk: Relative referanser til en celle i en posisjon blir tilsvarende påvirket av
justeringsbevegelsen.
Vise resultater som eksakte eller tilnærmede
Du kan velge å vise en kolonnes beregnede resultater i eksakt (brøk) eller tilnærmet
(desimal) form. Dette påvirker kun verdiene som beregnes fra en formel.
1. Velg kolonnen ved å klikke på referansebokstaven på toppen av kolonnen.
Grafregner: Hold inne ▲for å bevege deg forbi den øverste cellen.
2. Vise kontekstmenyen for kolonnen.
3. I kontekstmenyen klikker du entenData>Eksakt eller Data>Tilnærmet.
Merk: For å gjenopprette kolonnens resultater til dokumentets standardinnstillinger
velger du kolonnen og klikker på Data>Gjenopprett dokumentinnstilling .
Slette kolonnedata
Kommandoen Slett data lar deg slette data fra valgte kolonner. Slett data sletter ikke
kolonnen, og den sletter ikke en kolonnes navn eller formel.
Når data er slettet, beregner Lister&regneark kolonneformler på nytt for de valgte
kolonnene. Dette gjør Slett data nyttig når du vil hente et nytt datasett fra en annen
applikasjon, eller når du vil generere en ny kolonne med tilfeldige tall.
1. Velg kolonnen eller kolonnene du vil slette.
2. På Data-menyen, velg Slett data.
Merk: Dersom en formel som er blitt beregnet på nytt produserer de samme
dataene som før, kan det se ut som om kommandoen Slett data har mislyktes.
Sortere data
Du kan sortere et valgt område i et regneark i stigende eller synkende rekkefølge. Du
velger hvilken kolonne i det valgte området som skal brukes som nøkkel for
sorteringen. Når sorteringen flytter data opp eller ned i nøkkelkolonnen, flyttes også
tilhørende data i de andre valgte kolonnene opp eller ned. Dette gjør at hver rads
integritet opprettholdes.
Merk: Sorteringen baserer seg på numeriske verdier Hvis du velger en nøkkelkolonne
som inneholder tekst, kan du få uventede resultater.
1. Velg celleområdet.
Applikasjonen Lister&regneark 301
302 Applikasjonen Lister&regneark
2. I menyen Handlinger, velg Sortere.
Dialogboksen Sorter åpnes.
3. Velg kolonnebokstaven som du vil bruke ved sorteringen.
4. Velg Synkende eller Stigende som sorteringsmetode, klikk deretter på OK.
Merk: Sortering av en kolonne som defineres av en formel, vil fjerne formelen, da den
ikke vil være gyldig etter sorteringen.
Generere kolonner med data
Du kan opprette en kolonne med verdier basert på innholdet i en annen kolonne. Du kan
også opprette en kolonne basert på en av flere typer sekvensdata.
Når du legger inn en formel i en kolonnes formelcelle, gir dette beskjed til
Lister&regneark-applikasjonen om at du vil bruke formelen på alle cellene i kolonnen,
ikke bare en enkelt celle.
ÀKolonneformel basert på en variabel
ÁKolonneformel basert på en annen kolonne
ÂKolonneformel som genererer en sekvens
Merk:
• Hvis du genererer data i en kolonne som allerede inneholder en eller flere
celleverdier, vil Lister&regneark be om bekreftelse før de eksisterende verdiene
erstattes. Hvis du fortsetter, fjernes alle verdiene som eksisterer i kolonnen.
• Hvis du redigerer en celle manuelt i en kolonne med genererte data, vil
Lister&regneark be om bekreftelse før de genererte data erstattes. Hvis du
fortsetter, fjernes alle genererte data i hele kolonnen.
Opprette kolonneverdier basert på en annen kolonne
1. Klikk på formelcellen (andre celle fra toppen) i kolonnen der du vil bruke en formel.
Lister&regneark setter inn det ledende likhetstegnet (=) for formelen. Hvis
kolonnen er en navngitt liste, setter Lister og regneark inn Listenavn:= etterfulgt av
markøren.
2. Skriv inn uttrykket for formelen etter = og trykk på Enter Bruk parentes ([]) etter
kolonnebokstav I formelen. Skriv f.eks. inn =a[]^2 for å opprette en kolonne med
verdier der hver celle er kvadratet av tilsvarende celle i kolonne A.
Lister&regneark viser formelen i formelcellen og fyller kolonnen med resultatene.
Applikasjonen Lister&regneark 303
304 Applikasjonen Lister&regneark
Generere en kolonne med tilfeldige tall
Dette eksempelet genererer en kolonne med 20 vilkårlige heltall i området 1 til 6.
1. Klikk på kolonnens formelcelle (andre celle fra toppen).
Lister&regneark setter inn det ledende likhetstegnet (=) for formelen. Hvis
kolonnen er en navngitt liste, setter Lister og regneark inn Listenavn:= etterfulgt av
markøren.
2. Etter likhetstegnet taster du RandInt(1,6,20).
Merk: Du kan også bruke katalogen eller klikke på Data > Tilfeldig > Heltall for å
sette inn funksjonen RandInt().
3. Trykk på Enter for å generere tallene.
4. Generere (beregne på nytt) et nytt sett med tilfeldige tall
Windows®: Trykk på Ctrl+R.
Mac®: Trykk “+R.
Grafregner: Trykk / R.
Generere en numerisk sekvens
1. Klikk på en hvilken som helst celle i kolonnen der du vil generere sekvensen.
2. Fra Data-menyen , velg Generer sekvens.
Dialogboksen Sekvens åpnes.
3. Skriv inn formelen som skal brukes med kolonneverdiene.
4. Skriv Innledende betegnelser som kreves av sekvensen. Skill dem med komma.
5. Tast inn en startverdi for den uavhengige variable (n0).
6. Tast inn et maksimalt antall verdier som skal opprettes (nMax).
7. Tast inn trinnverdi (nStep).
8. (Valgfritt) Tast inn eventuell maksimumsverdi for sekvensen i feltet Øverste verdi.
9. Klikk på OK.
Lister&regneark viser formelen i formelcellen og fyller kolonnen med resultatene.
Applikasjonen Lister&regneark 305
306 Applikasjonen Lister&regneark
Graftegning av regnearkdata
Du kan tegne graf som viser dataene i et regneark ved å bruke Hurtiggraf og
Sammendragsplott. Celler i Lister&regneark som ikke inneholder data, er ikke
representert ved datapunkter på en graf.
Bruke hurtiggraf
Du kan enkelt opprette et prikkplott av dataene i en kolonne eller et spredningsplott av
to nabokolonner ved å bruke Hurtiggraf-funksjonen. Denne funksjonen viser de grafisk
fremstilte dataene ved hjelp av applikasjonen Data&statistikk.
Slik lager du et spredningsdiagram:
1. Navngi begge kolonnene for å erklære dem som lister.
2. Velg begge kolonnene.
3. Fra Data-menyen, velg Hurtiggraf
Applikasjonen Data&statistikk legges til siden med de plottede dataene. Den
venstre av de to listene plottes på x-aksen og den andre listen plottes på y-aksen.
4. (Valgfritt) Bruk funksjonene i Data&statistikk for å analysere eller visuelt forbedre
grafen.
Merk: For ytterligere informasjon, se Bruke Data og statistikk.
Applikasjonen Lister&regneark 307
308 Applikasjonen Lister&regneark
Opprette et oppsummeringsdiagram fra en oppsummeringstabell
I dette eksemplet oppretter du en oppsummeringstabell fra rådata, og deretter bruker
du tabellen til å lage et oppsummeringsplott. For mer informasjon se Bruke
Data&statistikk.
rådata sammendragstabellen for øyenfarge basert på
rådata
En sammendragstabell inneholder en X (eller Y)-liste og en sammendragsliste.
• X (eller Y)-listen inneholder numeriske- eller strengverdier (for eksempel 1999 eller
"farge"). Numeriske data vises i et histogram. Strengverdier identifiserer
kategoriene i et stolpediagram.
• Sammendragslisten inneholder numeriske verdier (som teller, frekvens eller
sannsynlighet) for hvert element i den andre listen.
Opprette et sammendragsplott:
Merk: For situasjoner der du allerede har en sammendragstabell, kan du hoppe over de
to første trinnene.
1. Lag en liste som inneholder kategoriidentifikatorer. For dette eksemplet gir vi
listen navnet "farge" og taster inn strenger for øyefarge. Ta med kategorinavn i
anførselstegn for å hindre at de blir tolket som variabler.
2. Opprett sammendragslisten. For dette eksemplet gir vi listen navnet "antall" og
angir det totale antallet for hver av øyefargene.
3. Velg en av listene ved å klikke på den øverste cellen for den første kolonnen, og
trykke på ▲.
4. Fra Data-menyen velger du Sammedragsplott.
Dialogboksen for oppsummeringsplott åpnes.
5. Om nødvendig, bruk Tab og piltastene til å velge riktig lister for X-listen og
Sammendragsliste.
Applikasjonen Lister&regneark 309
310 Applikasjonen Lister&regneark
6. I Vis på-feltet velger du hvordan sammendragsplottet skal vises i Navigere i
Data&statistikk-applikasjonen
• Velg Delt side for å plassere diagrammet på halvparten av den aktuelle siden.
• Velg Ny side for å legge diagrammet på en ny side.
Oppsummeringsplottet viser listenavnene langs aksene og et symbol for
oppsummeringsplott nederst til venstre i diagramvinduet.
Merk: I dette eksemplet inneholder Xlisten strengdata, så sammendragsplottet
vises ved bruk av plott-typen stolpediagram. Kategoristrengene fra listen vises
under stolpene.
Utveksle data med annen programvare
Du kan bruke TI-Nspire™ skrivebordsprogramvare til å kopiere tabelldata til og fra
programvare utenfor TI-Nspire™-applikasjonene, som f.eks. TIDataEditor (i
programvaren TIConnect™) og Excel® regenark.
Du kan for eksempel kopiere:
• Verdiene i individuelle celler, et celleområde eller en hel liste fra TIDataEditor.
• Verdiene (ikke de underliggende formlene) for individuelle celler, et celleområde
eller en hel kolonne fra et regneark i et Excel® regneark.
• Et tall fra TIDataEditor.
• Verdien av en matrise fra TIDataEditor.
Eksempel - kopiere data fra TIDataEditor
1. Åpne programmet TIConnect™.
2. Vis TIDataEditor.
3. Om nødvendig åpner du filen som inneholder tallet, listen eller matrisen som du vil
kopiere.
4. Dra for å velge verdiene du vil kopiere. For å kopiere en hel liste, klikk på toppcellen
i listen.
5. Velg Rediger > Kopier.
6. I Lister&regneark klikker du på cellen der du vil lime inn dataene.
Hvis du har kopiert et celleområde, vil de limes inn slik at det øvre venstre hjørnet i
området plasseres i cellen du har valgt. Dersom det er data i denne cellen, vil disse
bli overskrevet.
7. Klikk på Rediger > Lim inn.
Kopiere celler fra et regneark i Excel®
Du kan kopiere opptil 26 kolonner og 2500 rader fra et Excel® regneark til en
Lister&regneark-applikasjon.
1. Dra for å velge verdiene du vil kopiere fra regnearket i Excel®. For å kopiere en hel
kolonne klikker du på kolonnetittelen på toppen av kolonnen.
Merk: Hvis du i Excel velger kolonner som ikke ligger ved siden av hverandre, vil de
bli limt inn som nabokolonner i Lister&regneark.
Applikasjonen Lister&regneark 311
312 Applikasjonen Lister&regneark
2. Bruk standard hurtig-tast for å kopiere det valgte elementet.
Windows®: Trykk på Ctrl+C.
Mac®: Trykk på “+C.
3. I Lister&regneark, klikk på cellene der du vil lime inn dataene.
Hvis du har kopiert et celleområde, vil de limes inn slik at det øvre venstre hjørnet i
området plasseres i cellen du har valgt. Dersom det er data i disse cellene, vil disse
bli overskrevet.
4. Lim inn dataene.
Windows®: Trykk på Ctrl+V.
Mac®: Trykk på “+V.
Grafregner: Trykk på / V.
Merk: Kategori-data må settes i anførselstegn (" ") etter at dataene er limt inn.
LS_Hente data fra Grafer&geometri
Du kan bruke Lister&regneark-applikasjonen til å hente informasjon om objekter fra
Grafer&geometri-applikasjonen. Du kan f.eks. spore endringer i arealet av en trekant
når du endrer lengden på en side i applikasjonen Grafer og geometri.
Hentede verdier erstatter verdiene i kolonnen. Hvis du foretrekker det, kan du fjerne
alle data fra en kolonne før du starter en ny datahenting ved å klikke på Slett data
iData-menyen.
Hente data manuelt
1. Påse at dataverdien du ønsker å hente, er koblet til et variabelnavn.
2. Klikk på kolonnens formelcelle (den andre cellen fra toppen) i kolonnen du vil hente
verdiene fra.
Merk: Hentede verdier erstatter verdiene i kolonnen.
3. Klikk på Data > Hent data >manuelt.
Et henteuttrykk settes inn i kolonnens formelcelle med var som plassholder for
navnet på variabelen du henter.
4. Erstatt bokstavene "var" med navnet på variabelen for å hente fra
Grafer&geometri. Skriv for eksempel inn areal.
Nå inneholder formelcellen et uttrykk som ligner på =hent(areal,0).
Merk: Argumentet "0" forteller Lister&regneark at du vil utløse hver henting
manuelt.
5. Trykk på Enter.
6. Fra applikasjonen Grafer&geometri, endrer du objektet med en målt verdi som
lagres som variabelen det henvises til i datahenteuttrykket (areal i dette
eksemplet).
7. Hver gang du er klar til å hente den aktuelle verdien av arealet, trykker du på
hentetastene.
Windows®: Trykk på Ctrl+.(punktum-tasten).
Mac®: Hold inne “og trykk .(punktum-tasten).
Grafregner: Press / ^.
Den aktuelle verdien for areal legges til på slutten av listen som et listeelement.
Applikasjonen Lister&regneark 313
314 Applikasjonen Lister&regneark
Hente data automatisk
Når du henter data automatisk, kan du spesifisere at du ønsker at hentingen skal
utløses av:
• Kun endringer i hentede variabler.
• Endringer i hentende variabler eller andre variabler.
Dette lar deg sette opp flere kolonner med synkroniserte hentinger, som X- og Y-
koordinatorer for et bevegelig objekt.
1. Tøm alle kolonner som du vil bruke for hentede data.
2. Påse at dataverdiene du ønsker å hente er koblet til variabelnavn.
3. Klikk på kolonnens formelcelle (den andre cellen fra toppen) i kolonnen du vil hente
verdiene fra.
4. Klikk på Data >Hent data >Automatisk.
Et henteuttrykk settes inn i kolonnens formelcelle med var som plassholder for
navnet på variabelen du henter.
5. Erstatt bokstavene “var” med navnet på den variabelen som skal hentes Skriv for
eksempel inn objbaneX. Eller du kan velge variabelnavnet fra menyen Variabler.
Nå inneholder formelcellen et uttrykk som ligner på =hente(objbaneX,1).
Merk: Argumentet "1" forteller Lister&regneark at du vil at hentingen skal utløses
av variabelendringen.
6. Hvis du vil at hentingen også skal utløses av endringer i en annen variabel eller
andre variabler, taster du inn et komma etter 1, og deretter taster du inn
variabelnavnet eller navnet på en liste som spesifiserer variablene.
Formelcellen vil inneholde et uttrykk som ligner på =hente(objbaneX,1,
objbaneY).
7. Trykk på Enter for å fullføre formelen.
8. Hvis du henter flere kolonner med synkroniserte data, setter du opp ytterligere
kolonner. Du kan f.eks. sette opp en annen hentevariabel ved å skrive
=hente(objbaneY,1,objbaneX).
9. Når du er klar til å hente verdiene, begynner du å flytte objektet eller starter
animasjonen som påvirker det i Grafer&geometri.
Hver hentede verdi legges til på slutten av listen.
Bruke tabelldata for statistisk analyse
Verktøy på menyen Statistikk gir tilgang til veivisere som hjelper deg med å utføre
statistisk analyse av dataene i tabellkolonnene. Du spesifiserer hvor dataene finnes, og
Lister&regneark lagrer resultatene i to kolonner: en for resultatnavnene og en for de
korresponderende verdiene.
Plotte statistiske data
Noen statistikkveivisere inkluderer avmerkingsboksen Tegne. Som standard er denne
boksen ikke aktivert. Når denne boksen aktiveres, opprettes det et arbeidsområde i
Data&statistikk på siden som viser beregnede resultater i Lister&regneark. Så tegnes
resultatene fra den statistiske analysen i arbeidsområdet til Data&statistikk.
Merk: For funksjoner som støtter valget Tegne, er alternativet kun tilgjengelig hvis du
taster funksjonen i formelcellen tilkolonnen.
Applikasjonen Lister&regneark 315
316 Applikasjonen Lister&regneark
Avmerkingsboksen
Tegne (som vist i ztest-veiviseren).
Beskrivelser av statistiske inndata
Følgende tabell beskriver de ulike inndataene som brukes i veiviserne i
Lister&regneark.
Inndata Beskrivelse
m0Hypotetisk verdi av populasjonsgjennomsnittet som du tester.
sPopulasjonens kjente standardavvik, må være et reelt tall >0.
Liste Navnet på listen som inneholder de dataene du tester.
Frekvensliste Navnet på den listen som inneholder frekvensverdiene for
dataene i Liste. Grunninnstilling=2 Alle elementer må være
heltall |0. Frekvensverdiene kan også skrives inn som en liste, i
formatet {1, 1, 3, 2 }
v, Sx, n Oppsummerende statistikk (gjennomsnitt, standardavvik og
utvalgets størrelse) for en-utvalgs-tester og -intervaller.
s1 Populasjonens kjente standardavvik fra den første populasjonen
for to-utvalgstestene og -intervallene. Må være et reelt tall>0.
s2 Populasjonens kjente standardavvik fra den andre populasjonen
for to-utvalgstestene og -intervallene. Må være et reelt tall>0.
Liste1, Liste2 Navnene på de listene som inneholder dataene du tester for to-
utvalgstester og -intervaller.
Frekvens1,
Frekvens2
Navnene på listene som inneholder frekvensene for dataene i
Inndata Beskrivelse
Liste1 og Liste2 for to-utvalgstestene og -intervallene.
Grunninnstillinger=1. Grunninnstillinger=1. Alle elementer må
være heltall |0.
v1, Sx1, n1,
v2, Sx2, n2
Oppsummerende statistikk (gjennomsnitt, standardavvik og
utvalgsstørrelse) for utvalg én og utvalg to i to-utvalgstester og -
intervaller.
Sammenslått Spesifiserer om varianser skal slås sammen for 2--utvalgtTest og
2--utvalgtIntervall.
p0Den forventede utvalgssannsynligheten ved 1-PropzTest. Må
være et reelt tall, som0<p0<1.
x Antall suksesser i utvalget for 1-PropzTest og
1-PropzIntervall. Må være et heltall|0.
n Antallet observasjoner i utvalget for 1-PropzTest og
1-PropzIntervall. Må være et heltall>0.
x1 Antall suksesser fra utvalg én for 2-PropzTest og
2-PropzIntervall. Må være et heltall|0.
x2 Antall suksesser fra utvalg to for 2-PropzTest og
2-PropzIntervall. Må være et heltall|0.
n1 Antall observasjoner i utvalg én for2-PropzTest og
2-PropzIntervall. Må være et heltall >0.
n2 Antall observasjoner i utvalg to for 2-PropzTest og
2-PropzIntervall. Må være et heltall >0.
C-Nivå Konfidensnivået for intervallinstruksjonene. Må være |0 og
<100. Hvis det er |1, antas det å bli gitt som en prosent og
deles med 100. Grunninnstilling=0,95.
RegLIGN Ber om navn på funksjonen der den beregnede regresjonen skal
lagres.
Statistiske beregninger
Utføre en statistisk beregning
Du kan utføre statistiske beregninger for å analysere data. Følgende eksempel tilpasser
en y=mx+b lineær regresjonsmodell til to lister i kolonnene A og B.
Applikasjonen Lister&regneark 317
318 Applikasjonen Lister&regneark
1. Fra Statistikk-menyen, velg Stat beregning, og velg > Lineær regresjon (mx+b) for å
velge regresjonsmodellen
Dialogboksen Lineær regresjon (mx+b) åpnes.
2. Skriv a[] som kolonne for X-liste.
3. Skriv b[] som kolonne for Y-liste.
4. Hvis du vil lagre regresjonsligningen i en spesifisert variabel, erstatt Lagre RegLgn
med navnet på variabelen.
5. Skriv c[] som kolonne for 1. resultat.
6. Klikk på OK.
Lister&regneark setter inn to kolonner:en som inneholder navnene på
resultatene, og en som inneholder de tilsvarende verdiene.
Merk: Resultatene er koblet til kildedataene. For eksempel kan du endre en verdi i
kolonne A, og dermed oppdateres regresjonsligningen automatisk.
Oppbevare statistiske resultater
Lister&regnark lagrer statistiske resultater med bruk av et variabelgruppenavn med
formatet stat.nnn, der nnn er resultatnavnet (f.eks. RegLig og stat.Rest). Ved å bruke
standardnavn på variablene blir det enklere å identifisere og bruke statistikk-variablene
senere. Du kan redigere formelen i kolonnens formelcelle hvis du vil bruke en
egendefinert variabelgruppe istedenfor standardnavnet.
Du kan bruke følgende formel for å lagre resultatene i variabelgruppen MinestatsB.
=LinRegMx(a[],b[],1 ): KopiVar Stat., MinestatsB.
Senere kan du vise resultatene ved å legge inn følgende uttrykk iapplikasjonen
Kalkulator eller i en annen kolonne i Lister&regneark-applikasjonen:
MinestatsB.resultater
Støttede statistiske beregninger
Stat beregninger-menyen lar deg velge fra beregningene som beskrevet nedenfor. For
mer informasjon, se TI-Nspire™ referanseguide.
En-variabel-statistikk (EnVar)
Analyserer data med en målt variabel. Du kan spesifisere en valgfri frekvensliste.
Statistiske data som returneres ved hjelp av denne analyseteknikken, er:
Applikasjonen Lister&regneark 319
320 Applikasjonen Lister&regneark
• Utvalgsgjennomsnitt x,
• Sum av dataene, Gx
• Sum av kvadrerte data, Gx2
• Utvalgets standardavvik, sx
• Populasjonens standardavvik, sx
• Utvalgsstørrelse, n
• X-Min
• Første kvartil, Q1
• Median
• Tredje kvartil, Q3
• X-maks
• sum av kvadratavvik, SSx = G(xNx)2
Statistikk med to variabler (ToVar)
Analyserer parvise data. Liste 1 er den uavhengige variabelen. Liste 2 er den
avhengige variabelen. Du kan spesifisere en valgfri frekvensliste. Statistiske data som
returneres ved hjelp av denne analyseteknikken, er:
For hver liste:
• Tilfeldig utvalg gjennomsnitt, xellery
• Summen av dataene, GxellerGy
• Summen av kvadrerte data, Gx2eller Gy2
• Utvalgets standardavvik, sx = sn-1x eller sy = sn-1y
• Populasjonens standardavvik, sx = snx eller sy = sny
• X-min eller Y-min
• Første kvartil, Q1X eller Q1Y
• Median
• Tredje kvartil, Q3X or Q3Y
• X-maks eller Y-maks
• Summen av kvadrerte avvik, SSx = G(xNx)2eller SSy = G(yNy)2
Tilleggsdata:
• Utvalgsstørrelse for hvert datasett, n
•Gxy
• Korrelasjonskoeffisient, R.
Lineær regresjon (mx+b) (LinRegMx)
Tilpasser modelligningen y=ax+b til dataene ved å bruke minste kvadraters metode.
Den viser verdier for m(stigningstall) og b(y-skjæringspunkt).
Lineær regresjon (a+bx) (LinRegBx)
Tilpasser modelligningen y=a+bx til dataene ved å bruke minste kvadraters metode.
Den viser verdiene fora(y-skjæringspunkt), b(stigningstall), rr2 og r.
Median-Median linje (MedMed)
Tilpasser modelligningen y=mx+b til datene ved å bruke median-median linjeteknikk
(heltrukket linje) og beregner summen av punktene x1, y1, x2, y2, x3 og y3.
Median-MedianLinje viser verdiene for m(stigningstall) og b(y-skjæringspunkt).
Kvadratisk regresjon, KvadReg
Tilpasser annengrads polynom y=ax2+bx+c til datene. Den viser verdiene for a,b,cog
R2. For tre datapunkter er ligningen en polynomisk tilpasning. For fire eller flere er den
en polynomisk regresjon. Du trenger minst tre datapunkter.
Kubisk regresjon (KubReg)
Tilpasser tredjegrads polynom y=ax3+bx2+cx+d til dataene. Den viser verdier for a,b,c,
dog R2. For fire datapunkter er ligningen en polynomisk tilpasning. For fem eller flere
er den en polynomisk regresjon. Du trenger minst fire datapunkter.
fjerdegrads regresjon, QuartReg
Tilpasser fjerdegrads polynom y=ax4+bx3+cx2+dx+e til dataene. Den viser verdiene for
for a,b,c,d,eog R2. For fem datapunkter er ligningen en polynomisk tilpasning. For
seks eller flere er den en polynomisk regresjon. Du trenger minst fem datapunkter.
Potensregresjon (PowerReg)
Tilpasser modelligningen y=axb til dataene ved å bruke tilpasningen minste kvadraters
metode og transformerte verdier ln(x) og ln(y). Den viser verdiene for a,b,r2, and r.
Eksponensiell regresjon (EkspReg)
Tilpasser modelligningen y=abxtil dataene ved å bruke tilpasningen minste kvadraters
metode og transformerte verdier x og ln(y). Den viser verdiene for a,b,r2, and r.
Applikasjonen Lister&regneark 321
322 Applikasjonen Lister&regneark
Logaritmisk regresjon (LogReg)
Tilpasser modelligningen y=a+bln(x) til dataene ved å bruke tilpasningen minste
kvadraters metode og transformerte verdier x og ln(y). Den viser verdiene for a,b,r2,
og r.
Sinusregresjon (SinReg)
Tilpasser modelligningen y=asin(bx+c)+d til dataene ved å bruke tilpasningen iterativ
minste kvadraters metode. Den viser verdiene for a,b,cog d. Du trenger minst fire
datapunkter. Du trenger minst to datapunkter pr. syklus for å unngå parallellberegnede
frekvenser.
Merk: Utdata for SinReg er alltid i radianer, uavhengig av radian/gradmodus-innstilling.
Logistisk regresjon (d=0) (Logistisk)
Tilpasser modelligningen y=c/(1+a*e⁻bx) til datene med bruk av tilpasningen iterativ
minste kvadraters metode. Den viser verdier for a,b, og c.
Logistisk regresjon (dƒ0) (LogisticD)
Tilpasser modelligningen y=c(1+a*e(⁻bx))+d til dataene med bruk av tilpasningen
iterativ minste kvadraters metode. Den viser verdiene for a,b,cog d.
Multippel lineær regresjon (MultReg)
Beregner multiple lineære regresjoner av liste Y på lister X1, X2, …, X10.
Fordelinger
Beregne en fordeling
Eksempel: Du kan beregne en fordeling for å tilpasse fordelingsmodellen Normal Pdf.
1. Klikk på kolonnens formelcelle (andre celle fra toppen) i kolonne A.
2. Klikk på Statistikk > Fordelinger > Normal Pdf for å velge fordelingssmodellen.
Dialogboksen for Normal Pdf åpnes og viser felter for inntasting eller valg av
argumenter for beregningen.
3. Trykk på Tab etter behov for å gå fra felt til felt og angi hvert argument. Du kan
skrive inn verdier eller velge dem fra rullegardinlisten:
-X-verdi: Klikk på rullegardinpilen for å velge en hvilken som helst liste i
oppgaven, for å gi x-verdier for beregningen.
-Gjennomsnitt: Tast inn en verdi for gjennomsnittet eller klikk på
rullegardinpilen for å velge en variabel som inneholder gjennomsnittet.
-Standardavvik: Tast en verdi for standardavvik, eller velg en variabel som
inneholder standardavviket.
4. Klikk på avmerkingsboksen Tegn for å se fordelingen bli plottet i Data og statistikk.
Merk: Tegne-alternativet er ikke tilgjengelig for alle fordelinger.
5. Klikk på OK.
Lister og regneark setter inn to kolonner:en som inneholder navnene på
resultatene og en som inneholder de tilsvarende verdiene. Resultatene plottes i
Data og statistikk.
Merk: Resultatene er koblet til kildedataene. Du kan for eksempel endre en verdi i
kolonne A, så oppdateres ligningen automatisk.
Støttede fordelingsfunksjoner
Følgende fordelinger er tilgjengelige fra applikasjonen Lister og regneark. For mer
informasjon om disse funksjonene, se TI-Nspire™-referanseveiledningen.
• For å returnere et enkelt fordelingsresultat basert på en enkelt verdi, taster du
funksjonen i en enkelt celle.
• For å returnere en liste med fordelingsresultater basert på en liste med verdier,
taster du funksjonen i en kolonnes formelcelle. I dette tilfellet spesifiserer du en
liste (kolonne) som inneholder verdiene. For hver verdi i listen returnerer
fordelingen et tilhørende resultat.
Applikasjonen Lister&regneark 323
324 Applikasjonen Lister&regneark
Merk: For fordelingsfunksjoner som støtter tegne-alternativet (normPDF,tPDF,
χ²Pdf og FPdf), er alternativet kun tilgjengelig dersom du legger inn
fordelingsfunksjonen i en formelcelle.
Normal Pdf (normPdf)
Beregner sannsynlighetstetthetsfunksjonen (pdf) for den normale fordelingen ved en
spesifisert x-verdi. Standard er gjennomsnitt μ=0 og standardavvik σ=1. Funksjonen for
sannsynlighetstetthet (pdf) er:
Denne fordelingen brukes til å bestemme sannsynligheten for forekomsten av en viss
verdi i en normal fordeling. Tegne-alternativet er tilgjengelig når normal PDF aktiveres
fra en formelcelle.
Når du åpner fordelinger fra formelcellen, må du velge en gyldig liste fra
rullegardinmenyen for å unngå uventede resultater. Hvis du åpner fra en formelcelle,
må du spesifisere et tall for x-verdien. Fordelingen returnerer sannsynligheten for at
den verdien du spesifiserer, vil inntreffe.
Normal Cdf (normCdf)
Beregner den normale fordelingssannsynligheten mellom nedre grense og øvre
grense for det spesifikke gjennomsnittet, μ(standard=0) og standardavviket, s
(standard=1). Du kan klikke på Tegn (Skyggelegg område) i avmerkingsboksen for å
skyggelegge området mellom nedre og øvre grense. Endringer som du foretar i
opprinnelig nedre grense og øvre grense oppdaterer fordelingen automatisk.
Denne fordelingen er nyttig når du vil bestemme sannsynligheten for at en enkelt
observasjon faller innenfor området mellom nedre og øvre grense i den normale
fordelingen. Den er ekvivalent til å finne arealet under den spesifiserte normalkurven
mellom grensene.
Invers Normal (invNorm)
Beregner den inverse, kumulative normale fordelingsfunksjonen for et gitt areal under
den normale fordelingskurven som er spesifisert av gjennomsnitt μog standardavvik s.
Denne fordelingen er nyttig når du vil bestemme x-verdien for data i arealet fra 0 to
x<1 når persentilen er kjent.
tPdf (tPdf)
Beregner funksjonen for sannsynlighetstetthet (pdf) for t-fordelingen ved en spesifisert
x-verdi. df (frihetsgrader) må være > 0. Funksjonen for sannsynlighetstetthet (pdf) er:
Denne fordelingen er nyttig når du vil bestemme sannsynligheten for forekomsten av
en verdi når populasjonens standardavvik ikke er kjent og utvalgets størrelse er liten.
Tegne-alternativet er tilgjengelig når tPdf aktiveres fra en formelcelle.
tCdf (tCdf)
Beregner Student-t fordelingssannsynlighet mellom nedre grense og øvre grense for
spesifiserte df (frihetsgrader). Du kan klikke på Tegn (Skyggelegg område) i
kontrollboksen for å skyggelegge området mellom nedre og øvre grense. Endringer
som du foretar i opprinnelig nedre grense og øvre grense oppdaterer fordelingen
automatisk.
Denne fordelingen er nyttig når du vil bestemme sannsynligheten for forekomsten av
en verdi innenfor et intervall som er definert av en nedre og en øvre grense for en
normalt fordelt populasjon når populasjonens standardavvik er ukjent.
Invers t (invt)
Beregner invers kumulativ sannsynlighetsfunksjon for t-fordeling spesifisert av
frihetsgrad, df, for et gitt område under kurven.
Denne fordelingen er nyttig når du vil bestemme sannsynligheten for en forekomst av
data i arealet fra 0 til x<1. Denne funksjonen brukes når populasjonsgjennomsnitt
og/eller populasjonsstandardavvik ikke er kjent.
c2Pdf (c2Pdf())
Beregner funksjonen for sannsynlighetstetthet (pdf) for c2(chi-kvadrat) fordelingen
ved en spesifisert x-verdi. df (frihetsgrader) må være et heltall > 0. Funksjonen for
sannsynlighetstetthet (pdf) er:
Denne fordelingen er nyttig når du vil bestemme sannsynligheten for forekomsten av
en gitt verdi fra en populasjon med en c2-fordeling. Tegne-alternativet er tilgjengelig
når c2Pdf aktiveres fra en formelcelle.
Applikasjonen Lister&regneark 325
326 Applikasjonen Lister&regneark
c2Cdf (c2Cdf())
Beregner c2(chi-kvadrat) fordelingssannsynlighet mellom nedreGrense
ogøvreGrense for spesifisert df (frihetsgrader). Du kan klikke på Tegn Skyggelegg
område i avmerkingsboksen for å skyggelegge området mellom nedre og øvre grense.
Endringer som du foretar i opprinnelig nedreGrense og øvreGrense oppdaterer
fordelingen automatisk.
Denne fordelingen er nyttig når du vil bestemme sannsynligheten for forekomsten av
verdi innenfor gitte grenser for en populasjon med en c2-fordeling.
FPdf (FPdf())
Beregner funksjonen for sannsynlighetstetthet (pdf) for Ffordeling ved en spesifisert
x-verdi. teller df (frihetsgrader) og nevner df må være heltall 0. Funksjonen for
sannsynlighetstetthet (pdf) er:
der n= teller, antall frihetsgrader
d = nevner, antall frihetsgrader
Denne fordelingen er nyttig når du vil bestemme sannsynligheten for at to utvalg har
samme varians. Tegne-alternativet er tilgjengelig nårFPdf aktiveres fra en
formelcelle.
FCdf (FCdf())
Beregner Ffordelingssannsynligheten mellom nedreGrense og øvreGrense for
spesifisert dfTeller (frihetsgrader) og dfNevner. Du kan klikke på Tegn (Skyggelegg
område) i avmerkingsboksen for å skyggelegge området mellom nedre og øvre grense.
Endringer som du foretar i opprinnelig nedreGrense og øvreGrense oppdaterer
fordelingen automatisk.
Denne fordelingen er nyttig når du vil bestemme sannsynligheten for at en enkelt
observasjon faller innenfor området mellom nedre grense og øvre grense.
Binomisk Pdf (binomPdf())
Beregner en sannsynlighet ved xfor diskret binomisk fordeling med spesifiserte
antforsøk og suksess-sannsynlighet (p) ved hvert forsøk. x-parameteren kan være et
heltall eller en liste med heltall. 0{p{1 må være sann. antforsøk må være et heltall >
0. Hvis du ikke spesifiserer x, returneres en liste med sannsynligheter fra 0 til
antforsøk. Funksjonen for sannsynlighetstetthet (pdf) er:
der n = antforsøk
Denne fordelingen er nyttig når du vil bestemme sannsynligheten for å lykkes x ganger
i løpet av nforsøk. Du kan for eksempel bruke denne fordelingen til å forutsi
sannsynligheten for å kaste krone på det 5. kastet når du kaster kron og mynt.
Binomisk Cdf (binomCdf())
Beregner en kumulativ sannsynlighet for diskret binomisk fordeling med n antall forsøk
og sannsynlighet p for suksess ved hvert forsøk.
Denne fordelingen er nyttig når du vil finne sannsynligheten for å lykkes ved minst ett
forsøk før alle forsøkene er fullført. Hvis for eksempel krone er et vellykket myntkast og
du planlegger å kaste mynten 10 ganger, kan denne fordelingen forutsi sjansen for å få
krone minst én gang i løpet av de 10 kastene.
Invers binomial (invBinom())
Gitt antall forsøk (NumTrials) og sannsynligheten for å lykkes for hvert forsøk (Prob),
Denne funksjonen returnerer minimum antall suksesser, k, slik at verdien, k, er større
eller lik den oppgitte kumulative sannsynligheten (CumulativeProb).
Denne fordelingen er nyttig for å fastslå øvre grense for inndata for binomial cdf. Hvis
du for eksempel kaster mynt og krone ti ganger, og du vil ha sannsynligheten for å få x
kroner eller mindre til å være under 75 %, hjelper denne fordelingen med å fastslå hva
xbør være.
Invers binomisk med hensyn på NinvBinomN())
Gitt sannsynligheten for å lykkes med hvert forsøk (Prob), og antall suksesser
(NumSuccess), returnerer denne funksjonen minimum antall forsøk, N, slik at verdien,
N, er mindre eller lik kumulativ sannsynlighet (CumulativeProb).
Denne fordelingen er nyttig for å fastslå antall forsøk for binomial cdf. Hvis du for
eksempel kaster mynt og krone flere ganger og du ønsker at antall kroner skal være
seks eller færre med en sannsynlighet på mindre enn 25 %, hjelper denne fordelingen
med å fastslå hvor mange ganger du skal kaste mynt og krone.
Poisson Pdf (poissPdf())
Beregner en sannsynlighet ved xfor den diskrete Poisson-fordelingen med spesifisert
gjennomsnitt, µ, som må være et reelt tall >0. xkan være et heltall eller en liste av
heltall. Funksjonen for sannsynlighetstetthet (pdf) er:
Applikasjonen Lister&regneark 327
328 Applikasjonen Lister&regneark
Denne fordelingen er nyttig når du vil finne sannsynligheten for å oppnå et visst antall
vellykkede resultater før et forsøk begynner. Du kan for eksempel bruke denne
beregningen til å anslå hvor mange ganger du vil få krone når du kaster en mynt 8
ganger.
Poisson Cdf (poissCdf())
Beregner en kumulativ sannsynlighet for den diskrete Poisson-fordeling med spesifisert
gjennomsnitt, x.
Denne beregningen er nyttig når du vil finne sannsynligheten for at et visst antall
vellykkede forsøk opptrer mellom den øvre og den nedre grensen i et forsøk. Du kan for
eksempel bruke denne beregningen til å forutsi hvor mange ganger du kaster krone
mellom myntkast nr. 3 og myntkast nr. 8.
Geometrisk Pdf (geomPdf())
Beregner en sannsynlighet ved x, antall forsøk før første suksess inntreffer, for diskret
geometrisk fordeling med spesifisert sannsynlighet for suksess p0{p{1 må være sann.
xkan være et heltall eller en liste med heltall. Funksjonen for sannsynlighetstetthet
(pdf) er:
Denne fordelingen er nyttig når du vil finne det mest sannsynlige antallet forsøk før du
oppnår et vellykket kast. Du kan for eksempel bruke denne beregningen for å anslå hvor
mange ganger du må kaste mynten før du får krone første gang.
Geometrisk Cdf (geomCdf())
Beregner en kumulativ geometrisk sannsynlighet fra nedreGrense til øvreGrense med
den spesifiserte suksess-sannsynligheten, p.
Denne fordelingen er nyttig når du vil finne sannsynligheten som er assosiert med den
første suksessen som inntreffer i løpet av forsøkene fra 1 til n. Du kan for eksempel
bruke denne beregningen for å bestemme sannsynligheten for at du får krone første
gang på kast nr. 1, nr. 2, nr. 3, ..., nr. n.
Konfidensintervaller
Støttede konfindensintervaller
Følgende konfidensintervaller er tilgjengelige fra applikasjonen Lister&regneark. For
mer informasjon om disse funksjonene, se TI-Nspire™ referanseguide.
z-intervall (zintervall)
Beregner et konfidensintervall for et ukjent populasjonsgjennomsnitt, m, når
populasjonens standardavvik, s, er kjent. Det beregnede konfidensintervallet avhenger
av egenspesifisert konfidensnivå.
Denne testen er nyttig når du vil finne ut hvor langt fra et populasjonsgjennomsnitt et
utvalgsgjennomsnitt kan gå før det gis melding om signifikant avvik.
t-intervall (tintervall)
Beregner et konfidensintervall for et ukjent populasjonsgjennomsnitt, m, når
populasjonens standardavvik, s, er ukjent. Det beregnede konfidensintervallet avhenger
av egenspesifisert konfidensnivå.
Denne testen er nyttig når du vil undersøke om konfidensintervallet som assosieres
med et konfidensnivå inneholder den verdien som antas i hypotesen. Som for z-
intervall, hjelper denne testen deg med å bestemme hvor langt fra et
populasjonsgjennomsnitt et utvalgsgjennomsnitt kan gå før det gis melding om
signifikant avvik når populasjonsgjennomsnittet er ukjent.
2-utvalg z-intervall (zintervall_2Utvalg)
Beregner et konfidensintervall for differansen mellom to populasjonsgjennomsnitt
(m1Nm2) når begge populasjoners standardavvik (s1og s2) er kjent. Det beregnede
konfidensintervallet avhenger av egenspesifisert konfidensnivå.
Denne testen er nyttig når du vil finne ut om det er en statistisk signifikant
sammenheng mellom gjennomsnittene av to utvalg fra den samme populasjonen.
Denne testen kan for eksempel finne ut om det er signifikant forskjell mellom
testresultater fra universitetsopptak for kvinnelige studenter og mannlige studenter
ved samme universitet.
2-utvalg t-intervall (tintervall_2Utvalg)
Beregner et konfidensintervall for forskjellen mellom to populasjonsgjennomsnitt
(m1Nm2) når begge populasjoners standardavvik (s1og s2) er ukjent. Det beregnede
konfidensintervallet avhenger av egenspesifisert konfidensnivå.
Denne testen er nyttig når du vil finne ut om det er en statistisk signifikant
sammenheng mellom gjennomsnittene av to utvalg fra den samme populasjonen. Den
brukes istedenfor 2-utvalg z-konfidensintervall i situasjoner, der populasjonen er for
stor til å måle standardavviket.
1-prop z-intervall (zintervall_1Prop)
Beregner et konfidensintervall for en ukjent proporsjon (brøkdel) av suksesser. Den
bruker som inndata antallet suksesser i utvalget xog antallet observasjoner i utvalget
n. Det beregnede konfidensintervallet avhenger av egenspesifisert konfidensnivå.
Denne testen er nyttig når du vil avgjøre sannsynligheten for antallet suksesser som
kan forventes for et gitt antall forsøk. For eksempel vil en spillautomatkontrollør bruke
denne testen til å avgjøre om de utbetalte gevinstene fra en spilleautomat er i
samsvar med forventet utbetalingsrate.
Applikasjonen Lister&regneark 329
330 Applikasjonen Lister&regneark
2-prop z-intervall (zintervall_2Prop)
Beregner et konfidensintervall for differansen mellom proporsjonen (brøkdelen) av
suksesser i to populasjoner (p1-p2). Den bruker som inndata antallet suksesser i hvert
utvalg (x1ogx2) og antallet observasjoner i hvert utvalg (n1ogn2). Det beregnede
konfidensintervallet avhenger av egenspesifisert konfidensnivå.
Denne testen er nyttig når du vil avgjøre om to suksessandeler er ulike av annen grunn
enn utvalgsfeil og standardavvik. For eksempel kan en spiller bruke denne testen for å
avgjøre om det er en fordel i det lange løp å spille et bestemt spill istedenfor et annet
spill, eller spille på en bestemt maskin istedenfor en annen maskin.
Lineære Reg t-intervaller (LinRegtIntervaller)
Beregner en lineær regresjon t-konfidensintervall for stigningstallet b. Hvis
konfidensintervallet inneholder 0, er ikke dette tilstrekkelig som bevis for å vise at
dataene fremstiller en lineær sammenheng
Multiple reg intervaller (MultRegIntervaller)
Beregner multippel regresjon av forventet konfidensintervall for beregnet y og en
konfidens for y.
Stat tester
Støttede statistiske tester
Hypotesetester er tilgjengelige fra applikasjonen Lister&regneark. For mer
informasjon om disse funksjonene, se TI-Nspire™ referanseguide.
Noen av veiviserne for statistikktester viser en avmerkingsboks for Tegn. Som standard
er denne boksen ikke aktivert. Når denne boksen aktiveres, opprettes det et
arbeidsområde i Data&statistikk på siden som plotter resultatene i dette
arbeidsområdet.
ztest (zTest)
Utfører en hypotesetest for ett enkelt ukjent populasjonsgjennomsnitt mnår
populasjonens standardavvikser kjent. Den tester nullhypotesen H0:m=m0mot et av
alternativene nedenfor.
• Ha:mƒm0
• Ha:m<m0
• Ha:m>m0
Denne testen brukes for store populasjoner som er normalfordelt. Standardavviket må
være kjent.
Denne testen er nyttig når du vil avgjøre om forskjellen mellom et utvalgsgjennomsnitt
og et populasjonsgjennomsnitt er statistisk signifikant når du kjenner det sanne avviket
for en populasjon.
ttest (tTest)
Utfører en hypotesetest for ett enkelt ukjent populasjonsgjennomsnitt mnår
populasjonens standardavvik ser ukjent. Den tester nullhypotesen H0:m=m0mot et av
alternativene nedenfor.
• Ha:mƒm0
• Ha:m<m0
• Ha:m>m0
Denne testen ligner på en z-test, men den brukes når populasjonen er liten og
normalfordelt. Denne testen brukes litt oftere enn z-testen fordi små
utvalgspopulasjoner er vanligere enn store populasjoner i statistikk.
Denne testen er nyttig når du vil avgjøre om to normalfordelte populasjoner har
samme gjennomsnitt, eller når du må avgjøre om et utvalgsgjennomsnitt er signifikant
forskjellig fra et populasjonsgjennomsnitt, når populasjonens standardavvik er ukjent.
2-utvalg z-Test (zTest_2Utvalg)
Tester likheten av gjennomsnittet for to populasjoner (m1ogm2) basert på uavhengige
utvalg når begge populasjoners standardavvik (s1ogs2) er kjent. Nullhypotesen
H0:m1=m2testes mot et av alternativene nedenfor.
• Ha:m1ƒm2
• Ha:m1<m2
• Ha:m1>m2
2-utvalg tTest (tTest_2Utvalg)
Tester likheten av gjennomsnittet for to populasjoner (m1ogm2) basert på uavhengige
utvalg når ingen av populasjonenes standardavvik (s1ellers2) er kjent. Nullhypotesen
H0:m1=m2testes mot et av alternativene nedenfor.
• Ha:m1ƒm2
• Ha:m1<m2
• Ha:m1>m2
1-Prop z Test (zTest_1Prop)
Beregner en test for en ukjent proporsjon (brøkdel) av suksesser (prop). Den bruker
som inndata antallet suksesser i utvalget xog antallet observasjoner i utvalget n.
1-Prop z Test tester nullhypotesen H0:prop=p0mot et av alternativene nedenfor.
• Ha: propƒp0
• Ha: prop<p0
• Ha: prop>p0
Denne testen er nyttig når du vil avgjøre om sannsynligheten for suksessene som
opptrer i et utvalg er signifikant forskjellig fra populasjonssannsynligheten eller om
dette skyldes utvalgsfeil eller andre faktorer.
Applikasjonen Lister&regneark 331
332 Applikasjonen Lister&regneark
2-Prop z Test (zTest_2Prop)
Beregner en test for å sammenligne proporsjonen (brøkdelen) av suksesser (p1og p2)
fra to populasjoner. Den bruker som inndata antallet suksesser i hvert utvalg (x1og
x2) og antallet observasjoner i hvert utvalg (n1og n2). 2-Prop z Test tester
nullhypotesen H0:p1=p2(med bruk av felles utvalgsproporsjon (-brøkdel) Ç) mot et av
alternativene nedenfor.
• Ha: p1ƒp2
• Ha: p1<p2
• Ha: p1>p2
Denne testen er nyttig når du vil avgjøre om sannsynligheten for å lykkes er den
samme i to utvalg.
c2GOF (c2GOF)
Utfører en test for å bekrefte at utvalgsdata er fra en populasjon som er i
overensstemmelse med en angitt fordeling. For eksempel kan c2GOF bekrefte at
utvalgsdataene stammer fra en normal fordeling.
c22-veis Test (c22veis)
Beregner en chi-kvadrat-test for sammenheng i to-veis tabell over antallet i den
spesifiserte Observert-matrisen. Nullhypotesen H0for en toveis tabell er: det
eksisterer ingensammenhengmellom radvariabler og kolonnevariabler. Alternative
hypotese er: variablene er relaterte.
2-Utvalg FTest (FTest_2Utvalg)
Beregner en F--test for å sammenligne to normale populasjoners standardavvik (s1og
s2. Ingen av populasjonsgjennomsnittene og standardavvikene er kjente. 2-Utvalg
FTest, som bruker forholdet mellom utvalgsvarianser Sx12/Sx22, tester nullhypotesen
H0:s1=s2mot et av alternativene nedenfor.
• Ha:s1ƒs2
• Ha:s1<s2
• Ha:s1>s2
Nedenfor finner du definisjonen for 2-UtvalgFTest.
Sx1,Sx2 = Utvalg-standardavvik har henholdsvis n1N1 og n2N1 frihetsgrader
df.
F=F-statistikk =
df(x, n1N1,
n2N1)
=Fpdf() med frihetsgrader df, n1N1, og n2N1
p= rapportert p-verdi
2-Utvalg FTest for de alternative hypotesene s1>s2.
2-UtvalgFTest for de alternative hypotesene s1<s2.
2-Utvalg FTest for de alternative hypotesene s1ƒs2. Grenser må tilfredsstille følgende:
der: [Lbnd,Ubnd]=nedre og øvre grense
F--statistikken brukes som den grensen som gir det minste integralet. De resterende
grensene velges for å oppnå likhet med det foregående integralet.
Lineær Reg t Test (LinRegtTest)
Beregner en lineær regresjon på X- og Y-listene og en ttest på verdien av
stigningstallet bog korrelasjonskoeffisienten rfor ligningen y=a+bx. Den tester
nullhypotesen H0:b=0 (ekvivalent, r=0) mot et av alternativene nedenfor.
• Ha:bƒ0 ogrƒ0
• Ha:b<0 ogr<0
• Ha:b>0 ogr>0
Multiple Reg Tester (MultRegTest)
Beregner en lineær regresjon på gitte data og gir F-test-statistikk for linearitet.
For mer informasjon, se TI-Nspire™ referanseguide.
ANOVA (ANOVA)
Beregner en to-veis variansanalyse for å sammenlikne gjennomsnittene for 2 til 20
populasjoner. ANOVA-prosedyren for å sammenlikne disse gjennomsnittene innebærer
å analysere variasjoner i utvalgsdataene. Null-hypotesen H0:m1=m2=...=mktestes mot
alternativ Ha: ikke alle m1...mker lik.
ANOVA-testen er en metode for å avgjøre om det er en signifikant forskjell mellom
gruppene sammenliknet med forskjellen i forekomsten som opptrer innenfor hver
gruppe.
Denne testen er nyttig når du vil avgjøre om variasjonen i data fra utvalg-til-utvalg
viser en statistisk signifikant påvirkning fra noen faktorer utenom variasjonen innenfor
datasettene selv. Eksempel: En eskeoppkjøper for et spedisjonsfirma ønsker å vurdere
tre forskjellige eskeprodusenter. Han mottar et utvalg esker fra hver av de tre
Applikasjonen Lister&regneark 333
334 Applikasjonen Lister&regneark
produsentene. ANOVA kan hjelpe ham med å avgjøre om forskjellene mellom hvert
utvalg er signifikante sammenliknet med forskjellene innenfor hvert av utvalgene.
ANOVA 2-veis (ANOVA2veis)
Beregner en to-veis variansanalyse for å sammenlikne gjennomsnittene for 2 til 20
populasjoner. En oversikt over resultatene lagres i stat.resultater-variabelen.
Den to-veis ANOVA-analysen av varians utforsker effektene av to uavhengige variabler
og er med på å bestemme om disse påvirker en eventuell avhengig variabel. (Med
andre ord, hvis de to uavhengige variablene påvirker hverandre, kan deres kombinerte
effekt være større enn eller mindre enn summen av av virkningen av de to variablene
hver for seg.)
Denne testen er nyttig når du vil vurdere forskjeller på samme måte som ANOVA-
analysen, men med en annen potensiell påvirkning i tillegg. For å fortsette med
eskeeksemplet i ANOVA, så kan to-veis ANOVA utforske hvilken virkning
eskematerialet kan ha på de forskjellene som er funnet.
Velge en alternativ hypotese (ƒ< > )
De fleste testredigeringer for hypotesetesteri inferensiellstatistikk ber deg om å velge
én av tre alternative hypoteser.
• Den første er en ƒalternativ hypotese, som mƒm0 for zTest.
• Den andre er en <alternativ hypotese, som m1<m2 for 2-UtvalgtTest.
• Den tredje er en >alternativ hypotese, som p1>p2 for 2-PropzTest.
For å velge en alternativ hypotese, flytt markøren til riktig alternativ, og trykk så på
Enter.
Velge Felles-alternativet
Felles (kun 2-UtvalgtTest og 2-UtvalgtIntervall) spesifiserer om variansene skal være
felles for beregningen.
• Velg Nei hvis du ikke vil at variansene skal være felles. Populasjonsvarianser kan
være ulike.
• Velg Ja hvis du vil at variansene skal være felles. Populasjonsvarianser antas å være
like.
For å velge alternativet Felles, velger du Ja fra rullegradinlisten.
Arbeide med funksjonstabeller
Lister&regneark-applikasjonen lar deg vise en tabell over funksjonsverdier for enhver
funksjon i den aktuelle oppgaven. Du kan endre innstillingene for tabellen, slette
kolonner, legge til verdier for flere funksjoner og redigere uttrykket som definerer en
funksjon, uten å forlate Lister&regneark-applikasjonen.
Skifte til en tabell
1. Når du arbeider i Lister&regneark-applikasjonen:
Vinduer Trykk Ctrl+T.
Mac®: Trykk “+T.
Grafregner: Trykk / T.
Lister&regneark-applikasjonen forsvinner, og en tom tabell vises med en liste over
funksjonene som er tilgjengelige i oppgaven.
Merk: Hvis du tidligere har vist en tabell for en funksjon fra Lister&regneark-
applikasjonen, inkluderer tabellen den funksjonen som standard.
2. Velg navnet på den funksjonen som du vil vise verdiene for.
Verdiene for funksjonen som du velger, kommer til syne i den første kolonnen i
tabellen.
3. For å flytte gjennom tilstøtende celler i tabellen, trykk på ▲eller ▼. Trykk på efor
å flytte fra tabellens hoveddel (cellene) til de øverste to radene (celler for
kolonnenavn og formler).
4. For å skjule verditabellen og returnere til Lister&regneark-applikasjonen, gjenta
trinn 1.
Gjøre endringer fra en tabell
Du kan endre tabellen med funksjonsverdier ved å bruke verktøy fra menyen Tabell.
▶For å fjerne en kolonne fra tabellen, klikker du på en hvilken som helst celle og
klikker på Slett kolonne.
▶For å vise listen over funksjoner, klikker du på en celle i en kolonne og klikker på
Velg. Velg en celle i en tom kolonne med mindre du erstatter verdier som allerede
vises. Klikk på en funksjon i listen for å legge funksjonsverdiene til i kolonnen.
Merk: Du kan også klikke på rullegardin-pilen i den øverste cellen i en kolonne for å
vise listen over funksjoner i oppgaven.
▶Velg Rediger uttrykk for å endre uttrykket som definerer en funksjon. Du kan også
redigere uttrykket direkte på kommandolinjen under tabellen.
Applikasjonen Lister&regneark 335
336 Applikasjonen Lister&regneark
Merk: Når du redigerer uttrykket for en funksjon, endres funksjonen automatisk i
den applikasjonen som brukes for å definere funksjonen. Hvis du f.eks. redigerer en
Grafer&geometri-funksjon i tabellen, blir både tabellverdiene og grafen for
funksjonen oppdatert.
▶Velg Rediger tabellinnstillinger for å endre standard tabellinnstillinger.
Dialogboksen for Tabell åpnes. Trykk på Tab for å flytte fra felt til felt og skrive inn
eller velge nye verdier for tabellens standardinnstillinger:
-Tabellstart: Skriv inn den verdien som skal brukes som den første verdien i
tabellen.
-Tabelltrinn: Skriv inn en verdi for å angi intervallet mellom verdiene.
-IUavhengig og Avhengig: Klikk på rullegardin-pilen for å velge Auto eller Spør
som metode for å fylle en kolonne med verdiene fra de uavhengige og de
avhengige variablene. Auto fyller tabellen ved å starte ved den definerte
startverdien og viser en uavhengig og en avhengig verdi for hvert trinn. Spør lar
deg velge en celle og trykke på Enter for å generere en verdi for en celle.
Applikasjonen Data&statistikk
Applikasjonen Data & statistikk inneholder verktøy for å:
• Vise datasett med ulike plottyper.
• Manipulere variabler direkte for å utforske og vise datarelasjoner. Data som endres
i én applikasjon blir dynamisk oppdatert i alle tilkoplede applikasjoner
• Utforske sentraltendens og andre statistiske oppsummeringsteknikker.
• Tilpasse funksjoner til data.
• Opprette regresjonslinjer for spredningsdiagram.
• Fremstille grafisk hypotesetester og resultater (z- og t-tester) basert på
oppsummering av statistiske definisjoner eller data.
Legge til en Data&statistikk-side
▶Starte et nytt dokument med en tom Data&statistikk-side:
Fra menyen Fil klikk på Nytt dokument, og deretter Legg til Data&statistikk.
Grafregner: Trykk på c, og velg Data&statistikk .
▶Legge til en Data&Statistikk-side i gjeldende oppgave i et eksisterende dokument:
Fra menyen klikk Sett inn> Data&statistikk.
Grafregner: Trykk på ~og velg Sett inn > Data&Statistikk.
ÀMenyen i Data&statistikk
ÁArbeidsområde
ÂOmrådene Legg til variable på x-aksen og y-aksen
Applikasjonen Data&statistikk 337
338 Applikasjonen Data&statistikk
ÃNormalt sannsynlighetsplott med uttrykk
ÄDatapunkt med koordinater
Grunnleggende operasjoner i Data og statistikk
Applikasjonen Data og statistikk lar deg utforske og visualisere data ved å tegne
resultater i statistikk. Applikasjonen Lister og regneark kan arbeide sammen med
applikasjonen Data og statistikk. Lister og regneark-sammendragsplott og
hurtiggrafverktøyene legger automatisk til en Data og statistikk-applikasjon for å vise
plott. En liste du oppretter i en oppgave (ved å bruke applikasjonene Lister og regneark
eller Kalkulator), kan åpnes som en variabel i hvilken som helst TI-Nspire™-applikasjon
i den oppgaven.
Endre Data og statistikk Innstillinger
1. Fra menyen Innstillinger , velg Innstillinger.
2. Velg innstillingene du vil bruke.
•Vis sifre. Du kan velge visningsformat for numeriske etiketter i det gjeldende
dokumentet. Velg Auto for automatisk å bruke innstillingen i dialogboksen for
dokumentinnstilinger.
•Diagnostikk. Viser verdien til r2eller R2statistikk (når tilgjengelig) under visse
regresjonsligninger.
-r2vises for lineære regresjoner (mx+b), lineære regresjoner (a+bx),
potensregresjoner og eksponensielle og logaritmiske regresjoner.
-R2vises for kvadratiske, kubiske og fjerdegrads regresjoner.
Bruke standard caseplott
Data og statistikk-applikasjonen plotter numeriske data og strengdata (kategoridata)
fra variabler. Når du legger til en Data og statistikk-applikasjon i en oppgave som
inkluderer lister, vises et standard caseplott i arbeidsområdet.
Caseplottet er som en bunke med kort, med informasjon på hvert kort, som spres
tilfeldig utover et bord. Du kan klikke på en prikk for å se informasjonen på det "kortet."
Du kan dra en prikk for å "gruppere" "kortene" ut fra bildetekstvariabelen.
▶Klikk på variabelnavnet som vises ettertittelen for å bruke caseplottet.
- Velg <None> for å fjerne standard caseplott.
- Velg et variabelnavn for å erstatte den gjeldende caseplottvariabelen.
- Gli med markøren over et vilkårlig datapunkt for å vise
oppsummeringsinformasjon.
- Dra et vilkårlig datapunkt mot en akse for å vise hvordan punktene grupperes.
- Aktiver verktøyet Spore punkt, og trykk på ◄eller►for å bevege deg over
punkter.
Når du legger til en variabel på en av aksene, vil plottet for den variabelen erstatte
standard caseplott. Standard caseplott vises på nytt hvis du fjerner den plottede
variabelen fra hver akse.
Bruke kontekstmenyen
Kontekstmenyen gir tilgang til de verktøyene som er vanligst å bruke med det valgte
objektet. Kontekstmenyen viser forskjellige alternativer, avhengig av det aktive objektet
og den oppgaven du utfører.
▶Åpne kontekstmenyen for et objekt.
Windows®: Høyreklikk på objektet.
Mac®: Hold inne “og klikk på objektet.
Grafregner: Pek på objektet og trykk på / b.
Applikasjonen Data&statistikk 339
340 Applikasjonen Data&statistikk
Kontekstmenyen inkluderer alternativet Farge. Du kan bruke fargealternativet for å
endre fargen på dataene etter ønske.
Andre egnede alternativer for ulike plott vises også i kontekstmenyen.
Velge data og vise oppsummeringsinformasjon
Når du glir markøren over en del av plottet, viser Data og statistikk-applikasjonen
oppsummeringsinformasjon for de dataene som den representerer.
1. Gli over et interessant område i et plott for å vise dataverdier eller
oppsummeringsinformasjon. Du kan for eksempel gli over midten av et boksplott
for å vise median-oppsummeringsdata.
2. Klikk én gang for å velge en representasjon av data i et plott.
Datapunktene vises uthevet for å vise valg. Du kan klikke på et punkt én gang til for
å velge det bort, eller klikke på ekstra punkter for å legge dem til i utvalget.
Plotte variabler
For å plotte variabler, begynn med en oppgave som inkluderer en Data og statistikk-
applikasjon og lister som er opprettet i Lister og regneark-applikasjonen eller i
Kalkulator-applikasjonen.
1. Klikk på området for å legge til variabel nær sentrum på en akse.
Hvis ingen variabler er plottet på aksen, vises verktøytipset Klikk eller skriv inn for å
legge til variabel.
2. Klikk på verktøytipset Klikk eller skriv inn for å legge til variabel.
En liste over navnene på tilgjengelige variabler vises.
3. Klikk på navnet til den variabelen som du vil plotte.
Merk: Vanligvis vises den uavhengige variabelen på x-aksen.
Det grunninnstilte plottet for en variabel er et prikkdiagram. Datapunktene i
caseplottet endrer posisjon for å representere elementene i den valgte variabelen i
et prikkdiagram.
4. (Valgfritt) Klikk på området for å legge til variabel nær sentrum av den resterende
aksen for å plotte en annen variabel.
Det grunninnstilte plottet for to variabler er et spredningsdiagram. Datapunktene
skifter for å representere elementene til begge variablene som et
spredningsdiagram.
5. (Valgfritt) Gjenta trinnene 1-3 for å velge flere variabler som du vil plotte på den
loddrette aksen.
Navnet på hver variabel som du legger til, føyes til i benevnelsen på aksen.
Standard datapunktfigur endres slik at det blir lettere for deg å skille mellom
dataene, og en tegnforklaring vises for å identifisere figurene.
6. Endre, analysere eller utforske de plottede dataene.
- Fjern eller endre variablene på en akse ved å klikke på området for å legge til
variabel på nytt.
- Vis de plottede dataene i en annen støttet plottype ved å velge et verktøy fra
menyen Plottyper.
- Velg verktøyet Spore punkt i menyen Analyse, og trykk på ◄eller►for å flytte
over datapunktene i plottet.
- Listene som du plotter som variabler kan inkludere ufullstendige eller
manglende situasjoner (case). (En situasjon (et case) er dataene som utgjør
innholdet i en cellerad i applikasjonen Lister og regneark.) Applikasjonen Lister
og regneark viser en tom celle som en understrekning (“_”), og Data og
statistikk plotter ingen datapunkter for en tom celle.
Applikasjonen Data&statistikk 341
342 Applikasjonen Data&statistikk
Manipulere plottede data
Du kan manipulere datapunkter i arbeidsområdet for Data og statistikk for å utforske
effektene. Du kan for eksempel utforske hvordan en spesifikk gruppe verdier påvirker
medianen.
Du kan flytte et datapunkt bare i retningene som tillates av punktets definisjon. Hvis en
liste er definert med en formel i Lister og regneark, kan det hende at punktene i Data
og statistikk ikke beveger seg, fordi formelen begrenser dette. Du kan for eksempel
manipulere et plott som representerer resultatet av y=x, men det kan bare bevege seg
langs en linje.
Du kan ikke flytte punkter som representerer data i en låst variabel, eller data som
representerer en kategorisk verdi.
1. I arbeidsområdet for Data og statistikk, klikk på en representasjon av data – så som
en histogramsøyle eller en linje i et boksplott – som ikke er låst eller begrenset av
en formel.
Pekeren endres til en åpen hånd for å vise at dataene kan flyttes.
2. Dra utvalget for å se hvordan ulike verdier for punktet påvirker plottet.
Grafregner: Trykk på / a for å gripe, og sveip eller bruk piltastene for å dra.
Mens du drar, vises de endrede verdiene i arbeidsområdet.
Oversikt over rådata og oppsummeringsdata
Du kan opprette plott direkte fra rådata eller fra en sammendragstabell.
rådata sammendragstabellen for øyenfarge basert på
rådata
• Rådata består av en enkelt liste, for eksempel en liste over øyenfarger. Når du
oppretter et plott med rådata, teller Data&statistikk forekomstene for deg. Ved å
plotte rådata direkte får du fleksibilitet når du skal analysere dem.
• En sammendragstabell består av to lister, for eksempel øyenfarger (X- eller Y-
listen) og antallet øyefarge-forekomster (sammendragslisten). Se kapitlet Bruke
Lister&regneark for mer informasjon.
Arbeide med numeriske plottyper
Et plott kan representere dataene fra en variabel på forskjellige måter. Ved å velge et
hensiktsmessig plott, kan du visualisere dataene. Du kan for eksempel observere
dataenes form og spredning i én plottype, og en annen type kan være nyttig når du vil
bestemme den beste metoden for å behandle data statistisk.
Opprette prikkplott
Prikkplott, også kjent som prikkfrekvensplott, representerer data med én variabel.
Prikkplott er den grunninnstilte plottypen for numeriske data. Når du plotter en variabel
som et prikkplott, vil hver verdi i listen representeres ved én prikk. Hver prikk vises på
aksen i det punktet som samsvarer med verdien.
1. For å opprette et prikkplott, klikk på området for å legge til variabel i sentrum av en
akse, og klikk på navnet til en numerisk variabel. Se Plotte variabler for mer
informasjon.
2. (Valgfritt) For å dele et plott etter kategori, klikk på området for å legge til variabel
på den andre aksen, og velg listen som inneholder tilsvarende kategoridata.
3. (Valgfritt) For å plotte flere prikkplott, velg Legg til X-variabel i menyen
Plottegeneskaper, og velg en numerisk variabel fra listen som vises.
Et nytt prikkplott vises i arbeidsområdet, og navnet på den plottede variabelen
legges til i begge aksebenevnelsene.
4. Utforske de plottede dataene.
Applikasjonen Data&statistikk 343
344 Applikasjonen Data&statistikk
- Gli med markøren over et datapunkt for å vise dataverdiene.
- Dra et punkt for å flytte det. Når du beveger et punkt, endres verdiene som
assosieres med punktet på arbeidsområdet og i listen for variabelen.
- Aktiver verktøyet Spore punkt og trykk på ◄eller►for å bevege deg over
datapunktene i plottet i listerekkefølge. Punktene forstørres og vises med fet
ramme når du beveger deg over dem i spore-modus.
Opprette boksplott
Boksplott-verktøyet plotter en-variabel-data i et modifisert boksplott. Det går "linjer"
fra hver ende av boksen, enten til 1,5 ganger det interkvartile området eller til enden
av dataene, avhengig av hva som kommer først. Punkter som har en bredde på
1,5*interkvartilt område bortenfor kvartilene, plottes individuelt, bortenfor linjene.
Disse punktene er de potensielle rammene. Hvis det ikke finnes rammer, er x-min og
x-maks avsatt ved enden av hver linje.
Et boksplott er nyttig når du vil sammenlikne to eller flere datasett som bruker samme
skala. Hvis et datasett er stort, kan et boksplott også være nyttig når du vil utforske
datafordelingen.
1. Klikk på området for å legge til variabel i sentrum av en akse. Det grunninnstilte
plottet for en numerisk variabel er et prikkplott. Se Plotte variabler for mer
informasjon.
Merk: Hvis to variabler er plottet i arbeidsområdet, kan du opprette et prikkplott
ved å fjerne en variabel. Velg FjernX-variabel eller FjernY-variabel fra menyen
Plottyper.
2. I menyen Plottyper, klikk på Boksplott.
Et modifisert boksplott kommer til syne i arbeidsområdet til Data&statistikk.
Merk: Du kan dele et boksplott etter kategori ved å legge til en liste som inneholder
tilsvarende kategoridata til y-aksen.
3. (Valgfritt) For å legge til flere variabler for å sammenligne boksplott på samme
akse, klikk på Legg til X-variabel på menyen Plottegenskaper.
Du kan for eksempel bruke flere boksplott for å sammenlikne fordelinger av
utvalgets proporsjoner. I eksemplet er sann proporsjon .5, og eksempelstørrelsen
varierer fra n=20 til n=40 til n=90.
Merknader:
- Du kan opprette et boksplott med frekvens ved å velge Legg til X-variabel eller
Legg til Y-variabel fra menyen Plottegenskaper.
- Du kan spesifisere en variabel flere ganger mens du velger variabler som du vil
plotte som boksplott.
- Den variabelen som brukes for å gi frekvensinformasjon, legges til i
benevnelsen på den vannrette aksen i formatet: x_variablename
{frequencylist_name}
Applikasjonen Data&statistikk 345
346 Applikasjonen Data&statistikk
4. Pek og klikk på de områdene i boksplottet som du vil utforske, og analyser dataene
som det representerer.
- Gli over et område eller en linje for å vise detaljer for den delen av plottet som
interesserer deg. Etiketten for kvartilen som tilsvarer ditt valg vises.
- Klikk på et område av boksplottet for å velge datapunkter eller linjer. Klikk på
nytt for å fjerne utvalget.
- Du kan velge et vilkårlige boksplott som ikke inneholder frekvensdata, og velge
Prikkplott fra kontekstmenyen for å endre plottypen.
- Dra et utvalg for å flytte det og utforske andre muligheter for dataene.
- Bruk piltastene for å flytte et datapunkt én piksel om gangen.
- Aktiver verktøyet Spore punkt, og trykk på ◄eller►for å bevege deg over
punkter og områder i plottet. Verdiene for Q1, medianen, Q3 og
linjeender/rammer vises mens sporingsmarkøren beveger seg.
5. Endre plottet fra et modifisert boksplott til et grunninnstilt boksplott ved å velge
Utvid boksplottlinjer i menyen Plottegenskaper.
Boksplottet tegnes på nytt som et grunninnstilt boksplott med utvidede linjer.
Linjene i det grunninnstilte boksplottet bruker minimums- og maksimumspunktene
i variabelen, og rammene er ikke identifisert. Linjene på plottet strekker seg fra
minimumspunktet i settet (x-min) til første kvartil (Q1) og fra tredje kvartil (Q3) til
maksimalpunktet (x-maks). Boksen er definert med Q1, Med (median) og Q3.
Merk: Ved å klikke på Vis boksplottrammer i menyen Plottegenskaper kommer du
tilbake til det modifiserte boksplottet.
Plotte histogrammer
Et histogram plotter en-variabel-data og viser datafordelingen. Antallet søyler som
vises avhenger av antallet datapunkter og fordelingen av disse punktene. En verdi som
oppstår på kanten av en søyle er talt med i søylen til høyre.
Opprette et histogram fra rådata
1. Opprett listen du vil plotte som et histogram. Du kan for eksempel legge inn eller
samle data som en navngitt liste på en side i Liste&regneark.
2. Klikk på x- eller y-aksen på en side i Data&Statistikk, og velg den navngitte listen
med dataene som skal plottes.
3. Fra menyen Plottyper, klikk på Histogram.
Dataene danner søylene i et histogram, og Frekvens plottes som standardinnstilling
på aksen som ikke er valgt.
4. Utforske dataene.
- Gli over en søyle for å vise informasjonen for densøylen.
- Klikk på en søyle for å velge den. Klikk påsøylenigjen for å velge den bort.
- Dra siden av en søyle for å justere søylens bredde samt antallsøyler.
Merk: Søylene er ikke justerbare i kategoriplott eller i plott hvor du velger
variable søylebredder.
- I menyen Analyse, klikk på Spore punkt. Trykk deretter på ◄eller►for å
bevege deg gjennomsøyleneog vise verdiene.
Applikasjonen Data&statistikk 347
348 Applikasjonen Data&statistikk
Justere histogramskalaen over rådata
1. I menyen Plottegenskaper, velg Histogram-egenskaper og Histogramskala.
2. Velg formatet for histogrammets skala.
-Frekvens - viser data basert på antall verdier som forekommer innenfor
hversøyle. Dette er standardinnstillingen for datarepresentasjon.
-Prosent - viser data i histogrammet etter hver gruppes prosentverdi av hele
datasettet.
-Tetthet - viser data basert på hver gruppes tetthet i datasettet.
Opprette et histogram med frekvens- eller oppsummeringsdata
1. På lister&regneark, opprett to lister: en som inneholder "søyler", slik som høyder i
en populasjon (ht&), og en som inneholder frekvensene av disse høydene (freq).
2. På en side i Data&statistikk, gå til kontekstmenyen på x-aksen og velg Legg til x-
variabel med oppsummeringsliste.
3. Velg ht som X-liste og freq som sammendragsliste.
Merk: Det er opp til deg å stille inn data og vinduer på en meningsfull måte når du
bruker sammendragsdata.
Angi like søylebredder
Som standardinnstilling settes søylebredder til like. Du kan angi bredde og tilpasning
avsøylermed lik bredde.
1. I menyen Plottegenskaper, klikk på Histogram-egenskaper > SøyleInnstillinger og
Lik søylebredde.
Dialogboksen Innstillinger for lik søylebredde åpnes.
2. Skriv inn verdier for å angisøylenesBredde og Tilpasning.
3. Klikk på OK for å aktivere endringene og tegne søylene på nytt.
Både de dataene somsøylenerepresenterer og de verdiene som du skriver inn for
å tilpasse dem, påvirker plasseringen avsøylene påskalaen.
Angi variable søylebredder
Du kan angi variablesøylebredder basert på en liste oversøylegrenser.
1. Opprett en navngitt liste over grenseverdier.
For eksempel vil en grenseliste definert som {60,70,100,110} opprette søyler ved
60 til 70, 70 til 100 og 100 til 110.
Merk: Dataene må ligge innenfor de spesifisertesøylebreddene. Et datapunkt på
115 vil for eksempel være utenforsøylene i listen over, og du ville mottatt en
data/søyle-plasseringsfeil.
2. I menyen Plottegenskaper, klikk på Histogram-egenskaper > SøyleInnstillinger og
Variabelsøylebredde.
Dialogboksen Innstillinger for variabelsøylebredde åpnes.
3. Velg grenselisten som Liste oversøylegrenser.
4. Klikk på OK for å aktivere endringene og tegnesøylene på nytt.
Applikasjonen Data&statistikk 349
350 Applikasjonen Data&statistikk
Merk: Du kan ikke endre variablesøylebredder ved å dra grensene, men ved å
redigere grenselisten eller gjenopprettesøyler med lik bredde.
Opprette et normalt sannsynlighetsplott
Et normalt sannsynlighetsplott viser et datasett mot den korresponderende kvartilen
(z) for standard normalfordeling. Du kan bruke normale sannsynlighetsplott for å
vurdere om den normale modellen er hensiktsmessig for dataene.
1. Velg dataene du vil bruke for et normalt sannsynlighetsplott. Bruk en navngitt liste
fra Lister&regneark eller Kalkulator.
2. Plott dataene på en av følgende måter:
- Opprett et prikkplott ved å markere en kolonne og velge Hurtiggraf
- Legg til et arbeidsområde for Data&statistikk. Klikk på området Legg til
variabel på aksen, og klikk på datalistenavnet for å plotte variabelen.
3. I menyen Plottyper, klikk på Normalt sannsynlighetsplott.
Dataene tegnes i arbeidsområdet til Data&statistikk. Du kan undersøke grafen for
å sammenlikne den normale variabelen mot kvartilen.
4. Utforske dataene som er representert i det normale sannsynlighetsplottet.
- Gli med markøren over et datapunkt for å vise verdien.
- Klikk for å velge et datapunkt. Klikk på nytt for å oppheve valget.
- Klikk på flere datapunkter for å velge dem.
- Aktiver verktøyet Spore punkt, og trykk på ◄eller►for å bevege deg over
datapunktene og vise verdiene.
Opprette et spredningsdiagram
Et spredningsdiagram viser sammenhengen mellom to datasett. Du kan også plotte et
spredningsdiagram ved å bruke Hurtiggraf-verktøyet i Lister&regneark-applikasjonen.
1. I arbeidsområdet til Data&statistikk, klikk på området for å legge til variabel, og
velg den variabelen som inneholder de dataene som du ønsker å se representert på
en akse.
Plottet til den valgte variabelen vises på aksen.
2. Klikk på området for å legge til variabel på den andre aksen, og velg variabelen
med dataene du vil plotte.
Datapunktene skifter til å representere dataene i den valgte variabelen.
3. Analysere og utforske dataene i plottet.
- Klikk på et punkt for å velge det.
- Gli over et datapunkt for å vise oppsummeringsdataene.
- Arbeid med dataene ved å bruke de tilgjengelige verktøyene i menyen Analyse.
Du kan for eksempel velge verktøyet Spore punkt, og trykke på ◄eller►for å
bevege deg over plottet.
4. Valgfritt: For å plotte flere lister mot x--aksen, høyreklikk på y--aksen og velg Legg
til variabel.
Opprette et X-Y-linjeplott
Et X-Y-linjeplott er et spredningsdiagram der datapunktene er plottet og forbundet i
forhold til hvordan de opptrer i de to variablene. På samme måte som for
spredningsdiagrammer fremstiller disse plottene sammenhengen mellom to datasett.
Vanligvis er datakolonnen helt til venstre representert på den horisontale aksen.
Applikasjonen Data&statistikk 351
352 Applikasjonen Data&statistikk
1. Opprett et spredningsdiagram. Se Opprette et spredningsprogram for mer
informasjon.
2. I menyen Plottyper , klikk på verktøyet XY-linjeplott.
Datapunktene innenfor hvert datasett forbindes med hverandre med en linje.
Merk: Prikkene er forbundet i den rekkefølgen som de opptrer i listevariabelen på
den vannrette aksen. Bruk sorteringsverktøyet i Lister&regneark for å endre
rekkefølgen.
3. Analysere og utforske dataene i plottet.
- Gli over et datapunkt for å vise oppsummeringsdataene.
- Arbeid med dataene ved bruk av de tilgjengelige verktøyene i menyen Analyse.
Velg for eksempel Grafsporing-verktøyet, og trykk på piltastene for å bevege
deg over prikkene i plottet og vise verdiene.
Arbeide med typer avkategoriplott
Du kan sortere og gruppere data ved bruk av ulike typerkategoriplott:
• Prikkdiagram
• Stolpediagram
• Kakediagram
Kategoriplott-typene kan brukes til å sammenlikne representasjoner av data på tvers av
ulike plott. Hvis du bruker den samme variabelen (listen) for et prikkdiagram og et
stolpediagram eller kakediagram i en oppgave og velger et datapunkt, segment eller
en stolpe i ett av plottene, blir tilsvarende datapunkt, segment eller stolpe valgt i alle
andre plott som inkluderer den variabelen.
Opprette et prikkdiagram
Den grunninnstilte plottypen for kategoridata er prikkdiagrammet.
Når en variabel er plottet, representeres verdien for hver celle som en prikk, og
prikkene er festet til det punktet på aksen som tilsvarer celleverdien.
1. I Lister&regneark, opprett et spredningsdiagram som inkluderer minst én kolonne
med strengverdier som kan brukes som kategorier for data.
Merk: For å skrive inn en streng i Lister&regneark, sett tegnene i anførselstegn.
2. Legg til en Data&statistikk-side i oppgaven.
Merk:
- Du kan også bruke hurtiggraf-verktøyet i Lister&regneark for å legge til en
Data og statistikk-side automatisk og plotte den valgte kolonnen.
- Det nye arbeidsområdet i Data&statistikk viser et standard caseplott med
undertittel, variabelnavn og uplottede datapunkter for variabelen. Du kan klikke
på variabelnavnet i undertittelen for å velge en ny variabel som skal
forhåndsvises, eller dra et grunninnstilt datapunkt mot en akse for å plotte den
aktuelle variabelen.
3. Flytt nær sentrum på en av aksene, og klikk på området Legg til liste. Listen over
variabler kommer til syne.
4. Klikk på listen som inneholder kategoriene du vil bruke for sortering av data.
Applikasjonen Data&statistikk 353
354 Applikasjonen Data&statistikk
Et prikkdiagram plottes i arbeidsområdet. Applikasjonen benevner aksen med
variabelnavnet og viser en prikk for hvert tilfelle i en kategori.
5. Utforske de plottede dataene.
- Gli over en prikk i plottet for å vise dataverdier.
- Klikk på en prikk for å velge den. Klikk en gang til på prikken for å velge den bort
eller fjerne den fra et utvalg med flere prikker.
- Aktiver verktøyet Spore punkt og trykk på ◄eller ►for åbevege deg over
datapunktene i plottet i listerekkefølge. Prikkene vises med fet ramme når du
beveger deg over dem i spore-modus.
Lage et stolpediagram
På samme måte som prikkdiagrammet, viser stolpediagrammet data som er ordnet i
kategorier. Stolpens lengde representerer antall forekomster i kategorien.
1. Klikk på området for å legge til variabel på en av aksene og velg navnet på en
kategorivariabel. Se Opprette et stolpediagram for mer informasjon.
2. I menyen Plottyper, klikk på Stolpediagram.
Prikkdiagrammet endres til å representere dataene i stolper.
3. Utforske dataene i plottet.
- Gli over en stolpe for å vise en kategori-oppsummering (antallet forekomster
og prosent i forhold til alle kategorier).
- Aktiver verktøyet Spore punkt, og trykk på ◄eller ►for å bevege deg over
stolpene og vise oppsummeringsinformasjon.
Opprette et stolpediagram fra en frekvenstabell eller oppsummeringsdata
1. På en ny Data&statistikk-side oppretter du et stolpediagram med frekvens eller
sammendragsdata ved å velge Legg til x-variabel fra Plottegenskaper-menyen.
Merk: Du kan også opprette et stolpediagram med frekvens ved bruk av Legg til
variabel med oppsummeringsliste fra kontekstmenyen i området for å legge til
variabel på en akse.
2. Velg ønsket variabel fra menyen.
3. Still inn høyden på stolpene med sammendragsvariabelen ved å velge Legg til
sammendragsliste fra Plottegenskaper-menyen.
4. Velg oppsummeringslisten fra menyen.
Stolpediagrammet plottes i arbeidsområdet. Ikonet nederst til venstre viser at
dette plottet ble generert fra sammendragsdata.
5. Hold markøren over en stolpe for å vise en oppsummering over kategorier, eller
bruk verktøyet Spore punkt fra menyen Analyse for å bevege deg over alle stolpene
og vise oppsummeringene.
6. (Valgfritt) Legge til sammendragslister for å lage et sammenlignende
stolpediagram.
Applikasjonen Data&statistikk 355
356 Applikasjonen Data&statistikk
Lage et kakediagram
Et kakediagram representerer kategoridata i sirkelform og bruker et passende
proporsjonert segment for hver kategori.
1. Opprett et prikkdiagram i arbeidsområdet.
2. I menyen Plottyper, klikk på Kakediagram.
Prikkene flytter seg etter kategori inn i segmentene i kakediagrammet.
3. Hold markøren over et segment for å vise oppsummeringen for kategorien, eller
bruk verktøyet Spore punkt fra menyen Analyse for å bevege deg over hvert
segment og vise alle oppsummeringene. Oppsummeringen viser antall
forekomster i kategorien og prosenten i forhold til alle observasjonene.
Merk: Du kan bytte til et sektordiagram fra et stolpediagram generert fra
sammendragsdata.
Opprette et sammenlignende stolpediagram
Dette kan brukes til å utforske data i en toveis tabell.
1. Skriv inn rådata på en side i Lister&regneark.
2. Fra menyen Sett inn på verktøylinjen, klikk på Data&statistikk.
Merk: Skjermbildet kan variere, avhengig av dataene du har lagt inn.
3. Velg feltet Klikk for å legge til variabel, og velg øyenfarge som variabel for x-aksen.
4. I menyen Plottyper, klikk på Stolpediagram.
Frekvensen for øyenfargedataene blir plottet.
5. Hvis du vil dele øyenfargedataene etter kjønn, klikk på menyen Plottegenskaper,
velg Del kategorier etter variabel, og velger deretter kjønn.
Applikasjonen Data&statistikk 357
358 Applikasjonen Data&statistikk
Dele et numerisk plott etter kategorier
Du kan bruke en inndeling i kategorier for å sortere verdiene som er plottet på en akse.
1. Åpne en oppgave som inkluderer en Lister&regneark-side, eller opprett de
dataene som skal plottes i Lister og regneark-applikasjonen.
I dette eksemplet inneholder listene informasjon om hunderaser og deres vekt.
2. Klikk på kolonnebokstaven (B).
3. Fra menyen Data& i Lister regneark, velg verktøyet Hurtiggraf.
Hurtiggraf-verktøyet legger til en side i Data&statistikk. Data&statistikk plotter
variabelen og benevner den vannrette aksen.
4. For å plotte numeriske data for hver kategori, hold markøren over området for å
legge til variabel ved sentrum av den loddrette aksen, og klikk på Klikk eller skriv
inn for å legge til variabel.
Listen over tilgjengelige variabler kommer til syne.
5. På listen over variabler, klikk på navnet til den numeriske variabelen.
Data&statistikk benevner den loddrette aksen og plotter de numeriske dataene for
hver kategori.
Utforske data
Du kan manipulere og utforske plottede data.
Applikasjonen Data&statistikk 359
360 Applikasjonen Data&statistikk
Flytte punkter eller datastolper
1. Klikk og hold på ønsket punkt eller stolpe.
Markøren endres til en åpen hånd ÷.
2. Dra punktet eller stolpen til den nye posisjonen, og slipp. Nå du flytter punktet,
endres verdiene for x og y.
Dersom du arbeider med data fra Lister&regneark, oppdateres dataene som
samsvarer med opprinnelig punkt eller stolpe automatisk i de(n) opprinnelige
kolonne(ne) i Lister&regneark når du flytter punktet.
Du kan også flytte punkter eller stolper ved å endre tallene i Lister&regneark eller
Kalkulator. Dataene oppdateres i alle representasjonene.
Flytte flere punkter
1. Plasser markøren over hvert av datapunktene som du vil velge. Når markøren
endres til en åpen hånd ÷, klikker du for å legge til punktet i utvalget.
Alternativt kan du dra et markeringsrektangel rundt punktene for å velge dem.
2. Ved å dra en av de valgte filene, flyttes alle.
Merk: Når en liste defineres som en formel i Lister&regneark, kan du kun flytte de
punktene som oppfyller kravene i formelen.
Sortere plottede kategorier
Du kan sortere plottede kategorier i rekkefølgen på listen, verdirekkefølge eller
alfabetisk etter kategorinavn.
1. Klikk på arbeidsområdet som inneholder de plottede dataene.
2. Klikk på Sorter i menyen Handlinger. Velg deretter type sortering.
Måneder oppført kronologisk, men plottet etter verdi (regnmengde)
Merk: Du kan tilpasse rekkefølgen på kategoriene ved å klikke på en etikett og dra den.
Applikasjonen Data&statistikk 361
362 Applikasjonen Data&statistikk
Plotte en verdi
Du kan plotte en verdi På et eksisterende plott. Den vises som en vertikal linje i
arbeidsområdet.
1. Fra menyen Analyse, klikk på Plott verdi.
En tekstboks med et grunninnstilt uttrykk åpnes i arbeidsområdet.
2. Skriv inn den verdien som du vil plotte, og trykk på Enter. I dette eksemplet er
verdien v1:= gjennomsnitt(kostnad).
Linjen blir tegnet ved den verdien, vinkelrett på aksen. Hvis du har flere plott i
arbeidsområdet, vises et plottverdi-segment for hvert plott.
Merk: Hvis du bruker en frekvenstabell for å generere et histogram, må du legge
henvisninger til frekvenslisten i uttrykket. Skriv for eksempel inn uttrykket "v1:= gjsn
(Liste, FrekListe)" i innleggsboksen for plottverdier.
3. Klikk på linjen for å vise verdien.
Merk: Dobeltklikk på verdien for å redigere uttrykket.
Plottverdi-linje med vist verdi
Du kan bruke plottverdi for ett enkelt tall eller et vilkårlig uttrykk som beregner til
et tall. Hvis verdien er avhengig av dataene, så som gjennomsnitt, når du drar et
punkt eller foretar endringer i applikasjonen Lister&regneark, oppdateres linjen til
å vise endringen og gir dermed mulighet til å undersøke hvordan punktene påvirker
beregningen.
Fjerne en plottet verdi
1. Velg den plottede verdilinjen.
2. I menyen Handlinger, klikk på Fjern plottet verdi.
Endre plottypen
Du kan endre plottypenFor å vise ulike presentasjoner av dataene.
▶Velg en plottype i menyen Plottype. Det er kun støttede plottyper som er
tilgjengelige. For eksempel er det kun énvariable plottyper som er tilgjengelige når
en enkelt variabel er plottet på en akse.
Datarepresentasjonen endres til det nye plottformatet.
Merk: Alternativene er ikke tilgjengelige på menyen dersom de plottede dataene
ikke kan representeres ved den plottypen. Dersom for eksempel et
spredningsdiagram vises i arbeidsområdet, kan du ikke opprette et boksplott uten
først å fjerne variabelen fra Y-aksen.
Applikasjonen Data&statistikk 363
364 Applikasjonen Data&statistikk
Reskalere en graf
Du kan endre skalaen på aksene ved å bruke translasjon og dilatasjon: Markøren endres
for å vise om translasjon (ö) eller dilatasjon (ô) er tilgjengelig i aksenes områder.
Translasjon
En translasjon skyver et aksesett en fastsatt avstand i en gitt retning. De opprinnelige
aksene har samme form og størrelse.
1. Plasser markøren over et skalamerke eller navn i den midtre tredjedelen av aksen.
Markøren endres til ö.
2. Klikk for å ta tak i. Markøren endres til en knyttet hånd ù. Dra markøren til ønsket
posisjon og slipp.
Dilatasjon (utvidelse)
Dilatasjon gjenoppretter aksenes form, men forstørrer eller forminsker størrelsen.
1. Plasser markøren over et skalamerke eller navn i nærheten av aksens endepunkter.
Markøren endres til ópå den vertikale aksen eller til ôpå den horisontale aksen.
2. Klikk for å ta tak i. Markøren endres til en åpen hånd ÷. Dra markøren til ønsket
posisjon og slipp.
Legge til en bevegelig linje
Du kan legge til en bevegelig linje på et plott. Ved å bevege og rotere linjen på
arbeidsområdet, endres funksjonen som beskriver den.
▶I menyen Analyse, klikk på Legg til bevegelig linje.
Den bevegelige linjen vises og er navngitt med en funksjon som beskriver den. For
dette eksemplet lagrer Data&statistikk uttrykket for den bevegelige linjen i
variabelen m1.
Rotere en bevegelig linje
1. Klikk og ta tak i en av endene på linjen.
Markøren endres til é.
Applikasjonen Data&statistikk 365
366 Applikasjonen Data&statistikk
2. Dra for å rotere og endre linjens stigningstall.
Funksjonen m1(x) er oppdatert med endringene i den bevegelige linjens posisjon.
Endre skjæringspunktet
1. Klikk midt på den bevegelige linjen.
Markøren endres til ö.
2. Dra for å endre skjæringspunktet.
Tallet i slutten av ligningen endres for å vise endringene i skjæringspunktet.
Merk: Den bevegelige linjen lagres som en funksjon som kan brukes for prediksjon i
Kalkulator-applikasjonen
Låse skjæringspunktet ved null
Du kan låse skjæringspunktet på den bevegelige linjen i null.
▶I menyen Analyse, velg Lås skjæringspunkt ved null.
Du kan låse opp skjæringspunktet ved å velge Lås opp skjæringspunkt på bevegelig
linje i menyen Analyse.
Spore en bevegelig linje
Du kan spore en bevegelig linje for å forutsi og analysere verdier.
1. Klikk på linjen.
Markøren endres.
2. I menyen Analyse, velg Spore punkt for å aktivere sporingsmodus for linjen.
Rotasjon av linjen støttes ikke i sporingsmodus.
3. Trykk på ◄eller►(venstre eller høyre piltast) for å spore den bevegelige linjen.
Hvis de plottede variablene endres, oppdateres punktene på grafen og linjen
automatisk.
Vise en regresjonslinje
Du kan vise en regresjonslinje når du har et spredningsplott eller en X-Y-linje-plott i
arbeidsområdet. Ved å studere regresjonslinjen kan du lettere forstå sammenhengen
mellom to variabler.
1. For et spredningsplott eller et X-Y-linje-plott av to variabler i arbeidsområdet, klikk
på menyen Analyse, velg Regresjon og vis listen over regresjoner.
2. Klikk på type regresjonslinje du vil vise. Velg for eksempel Vis lineær (mx+b) for å
plotte en lineær regresjonslinje, som vist i følgende eksempel.
Når du har valgt regresjonslinje, vises uttrykket for linjen.
Applikasjonen Data&statistikk 367
368 Applikasjonen Data&statistikk
Vise restkvadrater
Du kan vise restkvadrater på et plott. Restkvadrater kan hjelpe deg med å vurdere hvor
god modellen er for dataene.
Merk: Dette verktøyet er bare tilgjengelig når en regresjonslinje eller en bevegelig linje
foreligger i arbeidsområdet.
▶I menyen Analyse, velg Residualer >Vis restkvadrater.
Summen av kvadrater oppdateres når linjen eller dataene endres.
Vise et restplott
Du kan vise et restplott for å bestemme hvor godt en linje stemmer overens med
dataene. Arbeidsområdet må inneholde et spredningsdiagram og en eller flere
bevegelige linjer, regresjoner eller plottede funksjoner for at Vis restplott skal være
tilgjengelig.
▶For et spredningsdiagram, regresjonslinje og/eller bevegelig linje i
arbeidsområdet, klikk på menyen Analyse og velg Vis restplott >Residualer.
Merk:
• Hvis du har plottet flere regresjoner eller funksjoner og bevegelige linjer, kan du
velge hver av dem ved å klikke på linjen for å vise linjens restplott.
• Klikk og hold en prikk på restplottet for å vise resten.
• Restplottet for den valgte regresjonen eller funksjonen vises i arbeidsområdet.
• For konsistens ved sammenligning av datasett, skaleres ikke restplottene på nytt
når du flytter fra en funksjon eller regresjon til en annen.
• Velg en funksjon eller regresjon før du viser restplottet. Hvis ingen funksjon eller
regresjon er valgt og det er plottet flere, velger Data&statistikk vilkårlig en
funksjon eller regresjon for å vise restplottet.
• Aksene kan justeres ved å klikke og dra.
Fjerne et restplott
▶For et spredningsdiagram, regresjonslinje og/eller bevegelig linje i
arbeidsområdet, klikk på menyen Analyse og velg Skjul restplott.
Bruke verktøyene Vindu/Zoom
Bruk verktøyene Vindu/Zoom til å redefinere grafen for bedre visning av viktige
punkter. Verktøyene Vindu/Zoom omfatter:
• viser en dialogboks for Vindusinnstillinger hvor du kan angi verdiene x-min, x-maks,
y-min og y-maks for aksene.
• Zoom – Data: justerer zoomfaktoren for å vise alle plottede data.
• Zoom – Inn: lar deg definere midtpunktet av posisjonen for innzooming. Zoom Inn-
faktoren er ca. 2.
• Zoom – Ut: lar deg definere midtpunktet av posisjonen for utzooming. Zoom Ut-
faktoren er ca. 2.
Applikasjonen Data&statistikk 369
370 Applikasjonen Data&statistikk
Bruke verktøyet Vindusinnstillinger
1. I menyen Vindu/Zoom, klikk på Vindusinnstillinger.
Dialogboksen Vindusinnstillinger åpnes. De gjeldende verdiene for x-min, x-maks,
y-min og y-maks vises i feltene.
Merk: Det er kun de riktige boksene som kan redigeres, avhengig av om det er en
eller to akser i arbeidsområdet
2. Skriv de nye verdiene over de gamle verdiene.
3. Klikk på OK for å aktivere endringene og tegne plottet på nytt.
Bruke verktøyet Zoom data
▶I menyen Vindu/Zoom, klikk på Zoom data.
Arbeidsområdet skaleres på nytt for å vise alle plottede data.
Bruke verktøyet Zoom inn
1. I menyen Vindu/Zoom, klikk på Zoom inn.
2. I arbeidsområdet, klikk på midtpunktet i området du vil bruke. Dette vil utgjøre
sentrum for innzoomingen.
Plottet tegnes på nytt for å fokusere på og forstørre den delen av plottet som er
sentrert rundt midtpunktet du valgte i forrige trinn.
Bruke verktøyet Zoom ut
1. I menyen Vindu/Zoom, klikk på Zoom ut.
2. I arbeidsområdet, klikk på midtpunktet i området du vil bruke. Dette utgjør sentrum
for utzoomingen.
Plottet tegnes på nytt for å vise en større del av plottet, sentrert rundt midtpunktet
du valgte i forrige trinn.
Tegne funksjonsgrafer
Du kan tegne funksjonsgrafer ved å skrive dem inn i Data&statistikk, eller du kan
tegne funksjonsgrafer som er definert i andre applikasjoner.
Tegne funksjonsgrafer med verktøyet Plott funksjon
Du kan bruke verktøyet Plott funksjon for å plotte funksjoner i et arbeidsområde som
allerede har et plott på aksene. Med Plott funksjon kan du spesifisere og tegne en
funksjonsgraf for sammenligning med et eksisterende plott.
Bruke verktøyet Plott funksjon:
1. Opprett eller åpne en oppgave som inneholder variabler (fra Lister&regneark)
som er plottet på et arbeidsområde i Data&statistikk. Pass på at arbeidsområdet
inneholder både en horisontal og en vertikal akseskala.
2. Fra menyen Analyse, klikk på Plott funksjon.
Det kommer til syne et innleggingsfelt for funksjon i arbeidsområdet.
Merk: Du kan redigere funksjonsuttrykket som er skrevet inn i inndatafeltet. Du kan
imidlertid ikke manipulere eller flytte funksjonsgrafen i Data&statistikk rundt i
arbeidsområdet. Du må bruke Grafer&geometri for å gjøre dette.
3. Skriv inn funksjonen i innleggingsfeltet, og trykk på Enter.
Merk: Du kan endre navnet på funksjonen ved å skrive over f1(x): med et nytt navn.
Grafen til funksjonen tegnes i arbeidsområdet og lagres som en variabel som kan
brukes i andre applikasjoner.
Applikasjonen Data&statistikk 371
372 Applikasjonen Data&statistikk
Legge inn funksjoner fra andre applikasjoner
Du kan legge inn en funksjon som er blitt definert som en variabel i en annen
applikasjon, som f.eks. Lister&regneark, Grafer&geometri eller Kalkulator.
1. Legg til en variabel på hver akse. Du kan få tilgang til en vilkårlig variabel som er
definert i applikasjonen Lister&regneark eller Kalkulator i oppgaven fra listen over
variabler.
2. Fra menyen Analyse, klikk på Plott funksjon.
Det kommer til syne et innleggingsfelt for funksjon i arbeidsområdet.
3. Klikk på på -verktøylinjen
Grafregner: Trykk på h.
En liste over variabler som er tilgjengelige i oppgaven, kommer til syne.
4. Klikk for å velge variabelen med funksjonen du vil plotte.
I eksemplet nedenfor inneholder variabelen afunksjonen f(x)=x2.
5. Trykk på Enter.
Funksjonen plottes i arbeidsområdet.
Redigere en funksjon
Du kan redigere en funksjon og oppdatere den i arbeidsområdet.
1. Du kan redigere en funksjon ved å dobbeltklikke på ligningen og deretter gjøre de
nødvendige endringene.
2. Trykk på Enter når du har gjort endringene. Oppdateringene vises da i
arbeidsområdet.
Applikasjonen Data&statistikk 373
374 Applikasjonen Data&statistikk
Bruke funksjoner for Data&statistikk i andre applikasjoner
Funksjonene i Data&statistikk blir lagret som variabler, og de kan brukes i andre
applikasjoner på samme måte som andre variabler. Støtte for alle funksjonstyper er
inkludert.
Merk: Funksjonens nummer øker for å kunne bruke den neste som er tilgjengelig Hvis
du definerer f1(x) og f2(x) i Grafer&geometri, vil den første funksjonen du oppretter i
Data&statistikk være f3(x).
Bruke Vis normal PDF
Du kan tilnærme data som er plottet i arbeidsområdet for Data&statistikk mot den
normale sannsynlighetstetthetsfunksjonen. Verktøyet overlapper den normale
sannsynlighetstetthetsfunksjonen ved bruk av gjennomsnittet og standardavviket til
dataene i histogrammet.
Vise normal sannsynlighetstetthetsfunksjon for plottet data:
1. Legg til en variabel på x-aksen.
2. I menyen Plottyper, klikk på Histogram.
Merk:Vis normal PDF er bare tilgjengelig når histogram er plottypen.
3. I menyen Analyse, klikk på Vis normal PDF.
Normal PDF for grafen plottes i arbeidsområdet. Uttrykket som er brukt for å
beregne PDF, vises når det velges.
Du kan velge Skjul normal PDF i menyen Analyse for å fjerne PDF.
Bruke Skyggelegging-funksjon
Bruk funksjonen Skyggelegging for å finne arealet av et valgt område under en
funksjonsgraf i arbeidsområdet.
1. Velg en vilkårlig funksjonsgraf i arbeidsområdet for Data&statistikk. Velg for
eksempel en tidligere graf for normal PDF.
2. I menyen Analyse, klikk på Skyggeleggingsfunksjon.
Markøren blir en prikket, vertikal linje, og grensen +/- ˆvises når du plasserer
musen nær grensen til høyre eller venstre. Du kan klikke når ˆvises for å angi den
som grense.
Applikasjonen Data&statistikk 375
376 Applikasjonen Data&statistikk
3. Velg et punkt på kurven og klikk for å markere hvor du vil starte skyggeleggingen
under funksjonen. Den retningen du deretter beveger deg i, bestemmer om det
skyggelagte området er på venstre eller høyre side eller ved kurvens senter.
4. Velg et punkt på kurven og klikk for å markere yttergrensen på det skyggelagte
området. Nå er et område under funksjonenskyggelagt, basert på de punktene
som du har valgt.
Du kan arbeide med skyggeleggingsfunksjonen på følgende måter:
• Velg det området hvor du vil vise verdiene for datapunkter i det skyggelagte
området.
• For å fjerne skyggeleggingen, høyreklikk eller Ctrl-klikk på det skyggelagte
området, og velg Fjern skyggelagt område.
• For å endre fyllfargen for det skyggelagte området, høyreklikk eller Ctrl-klikk på
det skyggelagte området. Velg deretter Farge,Fyll og klikk på en farge.
• Bruk plottverdiene for å stille inn grensen til et eksakt tall. Når en
skyggeleggingsgrense er innstilt på en plottet verdi, kan du endre den plottede
verdien for å oppdatere skyggeleggingen.
• Rediger et skyggelagt område ved å klikke og dra kanten i start- eller
yttergrensene.
Bruke Spore punkt
Med Spore punkt kan du flytte fra et punkt til et annet på en graf for å analysere
variasjoner i dataene. Du kan bruke Grafsporing-modusen til å utforske data for
følgende grafer.
• Grafer fra Plott funksjon og Vis normal PDF
• Fordelingskurver (opprettet i Lister&regneark-applikasjonen)
• Bevegelige linjer
• Regresjoner
• Caseplott
• Prikkplott
• Spredningsdiagrammer og X-Y-linje-plott
• Boksplott
• Histogrammer
• Stolpediagrammer
• Kakediagrammer
Bruk av grafsporing
1. I menyen Analyse, klikk på Spore punkt.
2. Trykk på ◄eller►for å flytte over plottet.
Datarepresentasjonen forstørres og vises uthevet med fet ramme når du flytter
over dataene i sporingsmodus.
Tilpasse arbeidsområdet
Arbeide med farger
Alle datapunktene for en plottet variabel vises i samme farge for å skille dem fra
datapunktene til andre variabler. Data som er plottet etter kategori og delte plott vises
automatisk i ulike farger, slik at det er lettere å skille mellom dataene.
For å utheve eller skille visse deler av arbeidet, kan du endre grunninnstilt farge for
dataene til en variabel.
• Bruk fyllfarger på objekter, så som skygge, eller endre fargen for datapunktene til
en variabel.
• Bruk farge på plottede linjer (som f.eks. regresjonslinjer) eller bevegelige linjer.
Sette inn et bakgrunnsbilde
Når du bruker programvare, kan du sette inn et bilde som bakgrunn for en
Data&statistikk-side. Bildets filformat kan være .bmp, .jpg eller .png.
1. I menyen Sett inn, klikk på Bilde.
2. Naviger til bildet du vil sette inn.
3. Velg det og klikk på Åpne.
Bildet settes inn som bakgrunn.
Se kapitlet Arbeide med bilder for mer informasjon.
Arbeide med tekst
Filen Sett inn tekst-verktøyet lar deg skrive detaljert tekst som er relatert til plottene
på arbeidsområdet.
1. I menyen Handlinger, klikk på Sett inn tekst.
En tekstboks åpnes.
2. Skriv inn notater eller beskrivelse i tekstboksen.
Applikasjonen Data&statistikk 377
378 Applikasjonen Data&statistikk
3. Egendefiner teksten etter ditt behov.
• Flytt markøren over kantene på tekstboksen for å dra rammene og endre
bredden eller høyden.
• Klikk og grip tekstboksen for å flytte den inntil objektene som er relatert til
teksten.
• Bla gjennom for å vise tilleggstekst i en boks ved å klikke på pilene øverst og
nederst på kanten.
• Klikk utenfor tekstinnleggsboksen for å forlate tekst-verktøyet.
• Skjul teksten ved å velge menyen Handlinger og deretter Skjul tekst.
• Endre fargen på teksten.
Justere variabelverdier med en Skyvelinje
En skyvelinjekontroll lar deg interaktivt justere eller animere tildelingen av verdier for
en numerisk variabel. Du kan sette inn skyvelinjer i applikasjonene Grafer, Geometri,
Notater og Data & Statistikk.
Horisontal skyvelinje for justering av variabel v1.
Minimert vertikal skyvelinje for justering av variabel v2.
Merk: TI-Nspire™ versjon 4.2 eller høyere kreves for å åpne tns-filer som inneholder
skyvelinjer på Notater-sider.
Sette inn en skyvelinje manuelt
1. Fra en Graf-, Geometri- eller Data & statistikk-side, kan du velge Handlinger > Sett
inn skyvelinje.
—eller—
Fra en Notater-side, sørg for at markøren ikke er i en matematikkboks eller
kjemiboks, og velg deretter Sett inn > Sett inn skyvelinje.
Skjermbildet for skyvelinjens innstillinger vises.
2. Legg inn ønskede verdier og klikk på OK.
Skyvelinjen blir vist. Fra en Graf-, Geometri- eller Data & statistikk-side, blir
håndtakene vist sånn at du kan flytte eller strekke skyvelinjen.
Klikk på et tomt område i arbeidsområdet for å fjerne
håndtakene og bruke skyvelinjen. Du kan når som helst vise
håndtakene ved å velge Flytt fra skyvelinjens kontekstmeny.
3. Skyv pekeren (eller klikk på pilene på en minimert skyvelinje) for å justere
variabelen.
- Du kan bruke Fane-nøkkelen for å flytte fokus til en skyvelinje eller for å flytte
fra en skyvelinje til en annen. Skyvelinjens farge endres for å indikere at den
har fokus.
- Du kan bruke pil-tastene for å endre variabelens verdi når skyvelinjen har fokus.
Applikasjonen Data&statistikk 379
380 Applikasjonen Data&statistikk
Arbeide med skyvelinjen
Bruk alternativene i kontekstmenyen til å flytte eller slette skyvelinjen, og for å starte
eller stoppe animasjonen. Du kan også endre innstillingene for skyvelinjen.
1. Vis skyvelinjens kontekstmeny.
2. Klikk på et alternativ for å velge den.
Automatiske skyvelinjer i grafer
Skyvelinjer kan opprettes automatisk i grafapplikasjonen og i analysevinduet i
geometriapplikasjonen. Du blir tilbudt automatiske skyvelinjer når du definere enkelte
funksjoner, ligninger eller sekvenser som viser til udefinerte variabler.
Inferensiell statistikk
Du kan utforske hypotesetester og sannsynlighetsfordelinger i Data&statistikk-
programmet etter at du har lagt inn data på en Lister &regneark-side.
Tegne plott for inferensiell statistikk
Følgende eksempel bruker Tegn-alternativet i normCdf ()-funksjonen til å plotte en
fordelingsmodell.
1. Velg tittel/formelcellen (den andre cellen fra toppen) i kolonne A på en
Lister&regneark-side.
2. I menyen Statistikk, velg Fordelinger og klikk på NormalCdf.
3. Skriv inn plottparametrene i veiviseren for NormalCDF.
4. Velg avmerkingsboksen Tegn for å se fordelingen bli plottet og fargelagt i
Data&statistikk.
Merk: Tegn-alternativet er ikke tilgjengelig for alle fordelinger.
5. Klikk på OK.
Utforske plott for inferensiell statistikk
Etter at du har tegnet plottet i forrige eksempel, kan du utforske effekten av å endre
den øvre grensen.
▶På Data&statistikk-plottet, drar du den vertikale linjen som representerer den øvre
grense mot venstre eller høyre.
Når du drar, oppdateres formelen og det skyggelagte området beregnes på nytt.
Applikasjonen Data&statistikk 381
382 Applikasjonen Data&statistikk
Notat-applikasjonen
Applikasjonen Notater lar deg opprette og dele tekstdokumenter ved bruk av
TI-Nspire™ Handheld og Software. Bruk Notater til å:
• Lage studienotater for å styrke læring, vise din forståelse av konsepter og til å lese
før prøver.
• Du kan også tildele ulike roller til personer som bruker dokumentet ditt, slik at
eventuelle redigeringer vises i et annet tekstformat.
• Opprette og behandle matematiske uttrykk.
• Opprette korrekt formaterte kjemiske formler og ligninger.
legge: Notater til på side
▶Starte et nytt dokument med en tom Notat-side:
Fra menyen Fil klikk på Nytt dokument, og deretter Legg til notater.
Grafregner: Tryk c, og velg Notater .
▶Legge til en Notater-side i gjeldende oppgave i et eksisterende dokument:
Klikk på Sett inn > Notater fra verktøylinjen.
Grafregner: Trykk på ~og velg Sett inn > Notater.
ÀVerktøymenyen til Notater – Denne menyen er tilgjengelig hele tiden mens du er i
arbeidsområdet Notater.
ÁVerktøylinje for tekstformatering – Endre størrelse, farge, uthevet, samt andre
egenskaper for teksten.
ÂArbeidsområdet Notater -- Området der du legger inn og formaterer tekst.
Notat-applikasjonen 383
384 Notat-applikasjonen
Bruke sjabloner i Notater
Bruk alternativene på Sjabloner-menyen for å velge et format for Notat-siden.
Menyalternativ Funksjon
2: Sjabloner
1: Sp&sv Oppretter en sjablon for å legge inn tekst for spørsmål
og svar.
2: Bevis Oppretter en sjablon for å legge inn utsagn og
resonnerende tekst.
3: Standard Du kan skrive inn tekst i friform.
4:Skjul svar
(Sp&Sv)
Veksler mellom å vise eller skjule svaret i et Sp&Sv-
format.
Velge en sjablon
Fullfør følgende trinn for å velge og bruke en sjablon:
1. Fra Notater-menyen, klikk på .
2. Fra menyen, velg sjablonen du vil bruke.
Grafregner: Fra arbeidsområdet Notater, trykk på b. Trykk deretter på ►for å
vise menyalternativene.
Notat-siden vises i det formatet som du har valgt.
Bruke Sp&Sv-sjablonen
Bruke Sp&Sv-sjablonen for å skrive spørsmål og svar. Du kan vise eller skjule svaret.
Slik kan du skrive spørsmål for repetisjon og skjule svarene. Hvis du vil bruke
dokumentet som studiehjelp, kan du kontrollere at svarene dine er korrekte.
Trykk på Tab for å flytte tekstmarkøren mellom feltene Spørsmål og Svar i sjablonen.
Bruke Bevis-sjablonen
Bevis-sjablonen gir en ytre struktur for å formulere utsagn og tilsvarende begrunnelse.
Trykk på Tab for å flytte tekstmarkøren mellom feltene Utsagn og Begrunnelse i
sjablonen.
Formatere tekst i Notater
Med tekstformatering kan du bruke visuelle funksjoner, så som fet skrift og kursiv
skrift.
•Vanlig tekst. Bruk de fleste kombinasjoner av fet, kursiv, understreket, hevet,
senket og gjennomstreket tekst. Velg skrifttype og skriftstørrelser for alle tegn.
•Tekst i en matematisk uttrykksboks. Bruk formatering og legg inn matematiske
eksponenter og matematiske indekser for variabelnavn. Velg skrifttype og -
størrelse. Skriftstørrelsen påvirker all teksten i boksen.
•Tekst i en kjemisk uttrykksboks. Bruk formatering. Velg skrifttype og -størrelse.
Skriftstørrelsen påvirker all teksten i boksen. Hevet og senket skrift behandles
automatisk.
Velge tekst
▶Dra fra startpunktet til sluttpunktet for å velge teksten.
Grafregner: Hvis du bruker Sp&SV- eller Bevis-sjablonen, trykk på efor å
plassere markøren i det området som inneholder tekst. Bruk pekeplaten for å
plassere markøren ved begynnelsen eller slutten av den teksten som du vil velge.
Hold inne g, og bruk pekeplaten for å velge teksten.
Bruke et tekstformat
1. Velg teksten du vil formatere.
2. I verktøylinjen for formatering, klikk på formateringsikonene (så som for fet
skrift) for å veksle mellom dem, eller klikk for å velge en skrifttype og
skriftstørrelse.
Grafregner: Klikk på b, og velg Formater >Formater tekst.
Notat-applikasjonen 385
386 Notat-applikasjonen
Endringene aktiveres for teksten mens du gjør valgene.
Merk: Verktøylinjen viser bare ikoner som kan brukes for den valgte teksttypen.
Hevet tekst ( ) og senket tekst ( ) vises for eksempel bare for vanlig tekst.
Bruke farge i Notater
Når du arbeider i Notater på skrivebordet, kan du bruke (fyllfarge) eller
(tekstfarge) på verktøylinjen i dokumentarbeidsområdet for å fremheve ord,
beregninger og formler.
Du kan også bruke farget tekst når du arbeider i Notater på en TI-Nspire™ CX Handheld.
Endre tekstfarge
1. Velg teksten du vil endre fargen på. Du kan velge en setning, en frase, et ord eller
en enkelt bokstav. Du kan også velge en matematisk uttrykksboks, en kjemisk
uttrykksboks eller individuelle tegn i en beregning, formel, kjemisk ligning eller
matematisk sjablon.
2. Fra verktøylinjen i arbeidsområdet Dokumenter, klikk på .
Grafregner: Trykk på ~, og velg Rediger > Tekstfarge.
Tekstfargepaletten vises.
3. Klikk på en farge for å bruke den i den valgte teksten.
Bruke bakgrunnsfarge
Du kan bruke bakgrunnsfarger for å utheve valgte tegn i vanlig tekst, tekst i
matematiske uttrykk eller tekst i en kjemisk uttrykksboks.
1. Velg teksten.
2. Fra verktøylinjen i dokumentarbeidsområdet, klikk på pilen ved siden av .
Grafregner: Trykk på ~, og velg Rediger > Fyllfarge.
Fyllfargepaletten vises.
3. Klikk på en farge for å bruke den i den valgte teksten.
Sette inn bilder
Når du arbeider med Notater på skrivebordet, bruker du valget Bilder på menyen Sette
inn til å legge til et bilde på en Notat-side.
Merk: Alternativet for å sette inn et bilde er ikke tilgjengelig når du arbeider på en
grafregner. Du kan derimot overføre en fil som inneholder et bilde fra en datamaskin
til en TI-Nspire™ CX grafregner, og fargene bevares.
1. Klikk på Sett inn > bilde fra dokumentverktøylinjen.
Vinduet for å sette inn et bilde åpnes.
2. Naviger til mappen hvor bildet er plassert.
3. Velg bildet, og klikk på Åpne for å sette inn bildet i arbeidsområdet i Notater.
Gyldige filtyper er .jpg, .png, or .bmp.
4. For å skrive tekst rundt et bilde, plasser markøren foran eller bak bildet og skriv inn
teksten.
Endre størrelse på et bilde
Følg disse trinnene for å endre bildestørrelse.
1. Klikk på bildet for å velge det.
2. Beveg markøren til kanten av bildet.
Markøren endres til et venstre-til-høyre pilsymbol.
3. Klikk og hold museknappen for å aktivere verktøyet {, og dra bildet for å gjøre det
større eller mindre.
4. Slipp museknappen når bildestørrelsen er korrekt.
Se Arbeide med bilder for mer informasjon.
Sette inn elementer på en side i Notater
Når du arbeider med Notat-applikasjonen, åpne Sett inn-menyen for å sette inn et
matematisk uttrykk, en kjemisk ligning, et figursymbol eller en kommentar.
Meny-
navn
Menyalternativ Funksjon
3: Sett inn
1: Matematisk
boks - /M
Lar deg sette inn et matematisk uttrykk.
Notat-applikasjonen 387
388 Notat-applikasjonen
Meny-
navn
Menyalternativ Funksjon
2: Kjemiboks -
/E
Du kan sette inn en kjemisk formel eller ligning.
2: Figur Markerer den valgte teksten som vinkel, trekant, sirkel,
linje, linjestykke, stråle eller vektor.
3: Kommentar Lar deg legge inn tekst i kursiv, som merkes med Lærer
eller Korrekturleser.
Sette inn kommentarer
Du kan sette inn lærer- eller korrekturleser-kommentarer i en Notat-applikasjon.
Kommentarene er lette å skille fra den opprinnelige teksten.
1. Definer den typen kommentarer som du setter inn (lærer eller korrekturleser):
• PC: I menyen Sett inn, klikk på Kommentar. Deretter velger du Lærer eller
Korrekturleser.
• Grafregner: Når du er i arbeidsområdet Notater, trykk på bfor å vise Notat-
menyen. Trykk på Sett inn > Kommentar, og velg deretter Lærer eller
Korrekturleser.
2. Skriv inn teksten.
Teksten du skriver inn kursiveres.
Sette inn geometrisk figursymboler
Du kan bruke de geometriske figur-symbolene for å bestemme valgt tekst som
geometriske objekter, som f.eks. en vinkel, sirkel eller et linjestykke.
For å sette inn et figursymbol, plasser markøren der hvor du vil sette inn symbolet, og
gjør følgende:
• PC: I menyen Sett inn, klikk på Figurer og velg figuren du vil bruke.
• Grafregner: Trykk på bfor å vise Notat-menyen. I menyen Sett inn, klikk på
Figurer og velg figuren du vil bruke.
Legge inn matematiske uttrykk i Notat-tekst
Du kan inkludere matematiske uttrykk i Notat-teksten ved å bruke de samme
verktøyene som i andre TI-Nspire™-applikasjoner.
Matematiske uttrykksbokser har attributter som gjør at du kan kontrollere hvordan
uttrykket skal vises.
Meny-
navn
Menyalternativ Funksjon
5: Alternativer for
matematikkboks
1:
Attributter til
matematisk
boks
Når du har valgt en matematisk boks, åpner dette
alternativet en dialogboks som gjør at du kan
egendefinere den matematiske boksen. Du kan skjule
eller vise inndata eller utdata, slå av beregningen for
boksen, sette inn symboler, endre skjermbilde- og
vinkelinnstillinger og tillate eller avvise ramme rundt et
uttrykk samt vise en varselmelding etter at den er blitt
lukket. Du kan endre attributtene til flere valgte
matematiske bokser samtidig.
2: Vis
varsel-info
Viser en varselmelding etter at varselet er lukket.
3: Vis
varsel-info/ Vis
feil
Viser en feil etter at feilen er lukket.
Notat-applikasjonen 389
390 Notat-applikasjonen
Legge inn et uttrykk
1. I Notat-arbeidsområdet, plasser markøren der hvor du vil ha uttrykket.
2. Fra Sett inn-menyen velger du Bilde.
—eller—
Trykk på Ctrl+M (Mac®: Trykk på “+M).
En tom matematisk uttrykksboks vises.
3. Skriv uttrykket inn i boksen. Om nødvendig kan du bruke katalogen for å sette inn
en funksjon, kommando, et symbol eller en uttrykkssjablon.
4. For å avslutte den matematiske boksen, kan du klikke hvor som helst utenfor
boksen.
Behandleog tilnærme matematiske uttrykk
Du kan behandle eller tilnærme ett eller flere uttrykk og vise resultatene. Du kan også
konvertere utvalgt tekst og flere matematiske uttrykksbokser i én enkelt matematisk
uttrykksboks. Notater oppdaterer uttrykkene og eventuelle variabler som er brukt
automatisk.
Meny-
navn
Menyalternativ Funksjon
1: Handlinger
1: Behandle -
·
Behandler uttrykket.
2: Tilnærm
/ ·
Beregner uttrykket tilnærmet.
3: Behandle og
erstatt
Erstatter den valgte delen av uttrykket med
resultatet.
4: Deaktiver Deaktiverer det aktuelle eller valgte elementet
(boks eller bokser)
5: Deaktiver
alle
Deaktiverer alle boksene i den aktuelle Notat-
applikasjonen.
6: Aktiver Aktiverer det aktuelle eller valgte, tidligere
deaktiverte elementet.
Meny-
navn
Menyalternativ Funksjon
7: Aktiver alle Aktiverer alle boksene i den aktuelle Notat-
applikasjonen.
Behandle eller tilnærme et uttrykk
For å behandle eller tilnærme et uttrykk, plasser markøren et vilkårlig sted i den
matematiske uttrykksboksen, og gjør så følgende:
• Windows®: I menyen Handlinger, klikk på Beregn eller Tilnærm. Du kan også bruke
Enter for å behandle eller Ctrl+Enter for å tilnærme.
• Mac®: Trykk på “+ Enter for å tilnærme.
• Grafregner: Trykk på bfor å vise Notater-menyen. I menyen Handlinger, velg
Beregn.
Resultatet erstatter uttrykket.
Behandle del av et uttrykk
For å behandle del av et uttrykk, velg teksten eller delen av det matematiske uttrykket.
Gjør så følgende:
▶I menyen Handlinger, klikk på Behandle og erstatt.
Grafregner: Trykk på bfor åpne Notater-menyen. Velg Handlinger, og deretter
Behandle valg.
Resultatet erstatter kun den utvalgte delen.
Avbryte lange beregninger
Noen beregninger kan ta lang tid. Notater angir at grafregneren utfører en lang
beregning ved å vise et opptatt-ikon. Hvis beregningen tar lengre tid enn du vil bruke,
kan du avslutte beregningen.
Gjør følgende for å stoppe den aktive funksjonen eller programmet:
• Windows®: Hold nede tasten F12, og trykk på Enter flere ganger.
• Mac®: Hold nede tasten F5, og trykk på Enter flere ganger.
• Grafregner: Hold nede tasten c, og trykk på ·flere ganger.
Notat-applikasjonen 391
392 Notat-applikasjonen
Vise advarsler og feil
Hvis en beregning i Notater fører til en advarsel eller feil, kan du vise advarselen eller
feilen igjen også etter at du har lukket dialogboksen.
Gjør et av følgende for å vise en advarsel eller feil i Notater etter at du har lukket
dialogboksen:
• Windows®: Høyreklikk og velg Vis varsel-info eller Vis feil.
• Mac®: "+klikk og velg Vis varsel-info eller Vis feil.
Merk: Du kan endre innstillingene slik at advarslene ikke kommer til syne i det hele
tatt. Visningen av advarsler kontrolleres med dialogboksen Attributter for matematisk
boks. Se Endre attributter for matematiske uttrykksbokser.
Konvertere utvalgte elementer til matematiske uttrykksbokser
Konvertere elementer til matematiske uttrykksbokser:
1. Velg teksten, eller kombinasjonen av tekst og eksisterende matematisk
uttrykksboks, du vil behandle.
2. I menyen Handlinger, klikk på Konverter til matematisk uttrykksboks.
Bruk av matematiske handlinger
Matematiske handlinger er tilgjengelige for Notater-, Kladdeark- og Kalkulatorsider.
Når du viser kontekstmenyen for et valgt uttrykk eller ligning, kan menyen inkludere
undermenyen Matematiske handlinger som gir en oversikt over mulige handlinger. For
hver handling du utfører kan du bli bedt om å oppgi parametere.
De spesifikke matematiske handlingene som blir listet varierer etter:
• Type uttrykk eller relasjon.
• Hvilket operativsystem som benyttes (numerisk eller CAS).
• Begrensinger som er angitt i en aktiv Trykk-for-å-teste-økt.
Eksempel på matematiske handlinger i Notater
1. Sett inn en matematikkboks og skriv inn ligningen x2+3x+1=0, men ikke trykk på
Enter ennå.
Numerisk OS CAS OS
2. Vis ligningens kontekstmeny, og velg Matematiske handlinger.
Windows®: Høyreklikk ligningen.
Mac®: Hold inne ", klikk deretter på ligningen.
Grafregner: Pek mot ligningen og trykk på / b.
Numerisk OS CAS OS
3. Velg den handlingen du vil utføre:
-Løs numerisk for numerisk OS.
-Løs for CAS OS.
Du blir bedt om å oppgi parametere. For eksempel vil numerisk løsning be om den
aktuelle variabelen, første gjetning, nedre grense og øvre grense.
4. Skriv inn en verdi for hver parameter. Når alternativer er tilgjengelig, kan du klikke
på en pil for å gjøre et valg.
Numerisk OS CAS OS
5. Klikk på OK for å opprette et fullført uttrykk og plassere det i matematikkboksen.
Numerisk OS CAS OS
6. Trykk på Enter for å fullføre handlingen.
Numerisk OS CAS OS
7. Som en ytterligere sjekk, kan du dra gjennom matmatikkboksen for å velge
x2+3·x+1. Ikke inkluder "=0"-delen.
Notat-applikasjonen 393
394 Notat-applikasjonen
Numerisk OS CAS OS
8. Vis kontekstmenyen for den valgte teksten, velg Matematiske handlinger > Finne
røtter for polynom, og trykk på Enter for å fullføre handlingen.
Handlingen og handlings resultater blir vist i en ny matematikkboks.
Numerisk OS CAS OS
Tips for å bruke handlinger i Notater
▶For et tidligere evaluert uttrykk, kan du trykke på uttrykket og deretter vise
uttrykkets kontekstmeny.
Når du velger en handling, vil den erstatte uttrykket.
▶For et vist uttrykk, kan du trykke på resultatet og deretter vise resultatets
kontekstmeny.
Når du velger en handling, vil den vises i en ny matematikkboks.
▶For en del av et uttrykk eller resultat, kan du velge delen, og deretter vise
kontekstmenyen.
Når du velger en handling, vil den vises i en ny matematikkboks.
Graftegning fra Notater og Kalkulator
Du kan lage en graf for en funksjon eller relasjon direkte fra kontekstmenyen. Denne
muligheten er tilgjengelig for mange funksjoner og relasjoner fra Notater-, Kladdeark-
og Kalkulator-sidene.
Dersom sidelayoutalternativene tillater det, vil grafen vises på samme side som
funksjonen eller relasjonen. Hvis det ikke er mulig, vil grafen vises på en egen grafside.
Hvilken type graf som blir opprettet varierer etter:
• Type funksjon eller relasjon.
• Begrensinger som er angitt i en aktiv Trykk-for-å-teste-økt.
Eksempel på graftegning fra Notater
Dette eksempelet bruker Notater-siden til å utforske en kvadratisk funksjon interaktivt.
1. Sett inn en matematikkboks på en ny Notater-side, og legg inn følgende
funksjonsdefinisjon:
Definer f1(x)=x2-1·x-4
2. Vis kontekstmenyen for definisjonsutformingen.
Windows®: Høyreklikk utformingen.
Mac®: Hold inne ", klikk deretter på utformingen.
Grafregner: Pek mot utformingen og trykk på / b.
3. Velg Graf fra kontekstmenyen.
Grafen vises. Grafen og matematikkboksen er koblet sammen, dermed vil en
justering på en av dem innvirke på den andre.
4. Utforsk relasjonen mellom den definerte funksjonen og grafen:
Notat-applikasjonen 395
396 Notat-applikasjonen
- Dra grafens endepunkt eller senter for å manipulere den, og følg med på
endringene i funksjonsdefinisjonen.
—eller—
- Rediger den definerte funksjonen i matematikkboksen, og følg med på
endringer av grafen.
Sette inn kjemiske ligninger i Notater
Bokser med kjemiske ligninger (kjemibokser) gjør det lett å skrive inn kjemiske formler
og ligninger, så som .
Mens du skriver inn i en kjemiboks, skjer formateringen automatisk:
• Korrekt bruk av store og små bokstaver for de fleste elementsymboler, så som Ag
og Cl, skjer automatisk.
• Ledende sifre behandles som koeffisienter og vises i full størrelse. Tall som
kommer bak et element eller en lukket parentes konverteres til senket skrift.
• Likhetstegnet “=” konverteres til et “&”-symbol.
Merk:
• Ligninger i en kjemiboks kan ikke behandles eller balanseres.
• Bruk av store og små bokstaver for elementer fungerer muligens ikke i alle
situasjoner. For eksempel, for å legge inn karbondioksid, CO2, må du skrive O med
stor bokstav manuelt. Innføring av «co» vil ellers resultere i «Co»,
som er symbolet for kobolt.
Legge inn en kjemisk ligning
1. Plasser markøren der du vil ha ligningen i Notat-arbeidsfeltet.
2. Fra Sett inn-menyen velger du Bilde.
—eller—
Trykk på Ctrl+E (Mac®: Trykk på “+E).
En tom boks for kjemisk ligning vises.
3. Skriv inn ligningen i boksen. For svovelsyre kan du for eksempel skrive inn h2sO4,
hvor du skriver O manuelt.
Kjemiboksen formaterer teksten automatisk mens du skriver:
4. Hvis du trenger hevet skrift for ioniske ligninger, skriv inn et cirkumflekstegn (^) og
deretter teksten.
5. Bruk parenteser for å indikere om et stoff er fast(s), væske(l), gass(g) eller vandig
(aq).
6. For å avslutte kjemiboksen, klikk hvor som helst utenfor boksen.
Deaktivere matematiske uttrykksbokser
Beregningene er aktivert som grunninnstilling, hvilket betyr at resultatene automatisk
oppdateres når du behandler eller tilnærmer et uttrykk. Hvis du ikke vil at resultatene
skal oppdateres automatisk, kan du deaktivere en matematisk uttrykksboks, en gruppe
bokser eller hele applikasjonen.
Deaktivere en boks eller en gruppe bokser
Deaktivere en boks eller en gruppe bokser:
1. Velg den boksen eller de boksene som du vil deaktivere.
2. Deaktivere valgt boks eller valgte bokser:
• Windows®: Klikk på Handlinger > Deaktiver (eller høyreklikk og velg Handlinger >
Deaktiver).
• Mac®: Klikk på Handlinger > Deaktiver (eller "+og klikk på Handlinger >
Deaktiver).
• Grafregner: Trykk på bfor åpne Notater-menyen. I menyen Handlinger, velg
Deaktiver.
Merk: Du kan oppdatere en eller flere deaktiverte bokser manuelt ved å velge
boksen eller boksene og gå frem som beskrevet i Behandle og tilnærme
matematiske uttrykk.
Deaktivere alle bokser i Notater-applikasjonen
Deaktiverer alle bokser i Notater-applikasjonen.
▶Med et dokument åpent, plasser markøren i den Notater-applikasjonen du vil
deaktivere, og velg Deaktiver alle.
Notat-applikasjonen 397
398 Notat-applikasjonen
• Windows®: Klikk på Handlinger > Deaktiver alle eller høyreklikk og velg
Handlinger > Deaktiver alle.
• Mac®: Klikk på Handlinger > Deaktiver eller "+og klikk på Handlinger >
Deaktiver.
• Grafregner: Trykk på bfor å vise Notater-menyen. I menyen Handlinger,
klikk på Deaktiver.
Merk: Når du bruker dette alternativet i sjablonene Sp&Sv og Bevis, vil Deaktiver
alle kun deaktivere de matematiske boksene i det aktuelle arbeidsområdet.
Endre attributtene til matematiske uttrykksbokser
Du kan endre attributtene til en eller flere valgte matematiske uttrykksbokser samtidig.
Ved å kontrollere attributtene til matematiske uttrykksbokser, kan du gjøre følgende:
• Vise eller skjule inndata eller utdata, eller unnlate beregning i boksen.
• Velge en symbolskiller ved hjelp av Sett inn-symbolet.
• Velge antall siffer som skal vises i utdata i et matematisk uttrykk.
• Velge vinkelinnstillinger, slik at du kan bruke vinkelmålinger i både radian/grader
og gradianer i den samme Notater-applikasjonen.
• Velge om du vil sette matematiske uttrykk i en ramme.
• Velge om du vil vise eller skjule varselmeldingene.
Gjør som følger hvis du vil endre attributtene til mer enn en boks:
1. Velg den eller de boksene som du vil endre.
2. I menyen Alternativer for matematisk boks, klikk på Attributter for matematisk
boks.
3. Bruk menyene eller valgboksene for å gjøre valg.
4. Klikk på OK for å lagre eller Avbryt for å avbryte endringen.
Merk: De matematiske uttrykksboksene beregner på nytt automatisk etter at du har
endret et attributt og lagret endringene.
Angre endringer for matematiske uttrykksbokser
▶For å angre endringer du har utført for en matematisk uttrykksboks, klikk på
/ Z.
Bruke beregninger i Notater
I Notater-applikasjonen lar alternativene i Kalkulator-menyen deg utføre beregninger.
Beregningene er beskrevet i følgende tabell.
Viktig informasjon
• Notater støtter ikke redigeringsprogrammer. Bruk programmet Editor istedenfor.
• Notater støtter ikke kommandoene Lås eller Lås opp. Bruk Kalkulator istedenfor.
• Notater viser ikke mellomresultater som oppnås med "Disp"-kommandoen. Bruk
Kalkulator istedenfor.
• Notater støtter ikke brukerdefinerte dialogbokser som opprettes med
kommandoene "Forespør," "ForespørStr" eller "Tekst". Bruk Kalkulator istedenfor.
• Notater støtter ikke utførelse av multiple statistikk-kommandoer som produserer
stat. variabler.
Meny-
navn
Menyalternativ Funksjon
6: Beregninger
1: Definer
variabler
Definerer en variabel i et notat med Kalkulator-
applikasjonen.
2: Tall Bruker verktøy fra Tall-menyen i Kalkulator, inkludert
Omregn til desimal, Tilnærme til brøk, Minste felles
multiplum, Største felles divisor, Rest, Brøk-verktøy, Tall-
verktøy og Kompleks tall-verktøy.
3.
Algebra
Bruke verktøy fra Algebra-menyen i Kalkulator, inkludert
Numerisk løs, Løs system av lineære ligninger,
Polynomverktøy.
4:
Kalkulus
Bruker verktøy fra Kalkulus-menyen, inkludert Numerisk
derivert i et punkt, Numerisk bestemt integral, Sum,
Produkt, Numerisk funksjonsminimum og Numerisk
funksjonsmaksimum.
3 (CAS):
Algebra
Bruker verktøy fra Algebra-menyen i Kalkulator, inkludert
Løs, Faktoriser, Utvid, Nullpunkt, Numerisk løs, Løs system av
ligninger, Polynomverktøy, Brøkverktøy, Omregn uttrykk,
Trigonometri, Kompleks og Trekk ut.
4 (CAS):
Kalkulus
Bruker verktøy fra Kalkulus-menyen, inkludert Derivert,
Derivert i et punkt, Integral, Grense, Sum, Produkt,
Funksjonsminimum, Funksjonsmaksimum, Tangentlinje,
Normallinje, Buelengde, Rekker, Differensiallignings-løser,
Implisitt derivasjon og Numeriske beregninger
5:
Sannsynlighet
Bruker verktøy fra Sannsynlighet-menyen i Kalkulator,
inkludert Fakultet, Permutasjoner, Kombinasjoner, Tilfeldig
og Fordelinger.
6:
Statistikk
Bruker verktøy fra Statistikk-menyen i Kalkulator, inkludert
Statistikkberegninger, Statistikkresultater, Matematisk liste,
Listebehandling og annet.
7:
Matrise og
Bruker verktøy fra Matrise og vektor-menyen i Kalkulator,
inkludert Opprett, Transponer, Determinant,
Eliminasjonsform, Redusert eliminasjonsform, Simultane og
Notat-applikasjonen 399
400 Notat-applikasjonen
Meny-
navn
Menyalternativ Funksjon
vektor annet.
8: Finans Bruker verktøy fra Finans-menyen i Kalkulator, inkludert
Finansløser, TVM-funksjoner, Amortisering,
Kontantstrømmer, Renteomregninger og Dager mellom
datoer.
Merk: Se avsnittet Kalkulator for mer informasjon.
Utforske Notater ved eksempler
Dette avsnittet viser deg hvordan Notater-applikasjonen virker sammen med andre
applikasjoner for å oppdatere resultater automatisk.
Eksempel 1: Bruke Notater for å utforske røtter i en kvadratisk funksjon
1. Åpne et dokument, og velg Notat-applikasjonen.
2. Definer en funksjon i en matematisk boks, behandle, og skjul utdataene med de
matematiske boks-attributtene.
3. Skriv inn mer tekst, for eksempel: “Reelle røtter av f1(x) er:”
4. I en ny matematisk boks, skriv inn: polyRøtter(f1(x),x).
5. Trykk på ·og skjul inndataene til denne matematiske boksen ved å bruke
dialogboksen for de matematiske boks-attributtene.
6. Bruk verktøy-ikonet Sideoppsett for å velge det delte oppsettet.
7. Legg til Graf-applikasjonen, og plott f1(x).
Se hvordan røttene til f1 endres når funksjonen modifiseres i Graf.
Eksempel 2: Bruke Notater for å utforske utvalgsdata
Dette eksemplet viser hvordan du oppretter en utvalgsfordeling (sampling distribution)
av utvalgets gjennomsnitt tegnet på grunnlag av en gitt populasjon. Vi vil kunne se
hvordan fordelingen av utvalgsdataene tar form for en gitt utvalgsstørrelse og beskrive
egenskapene. Du kan endre populasjonen og utvalgets størrelse.
1. Opprette populasjonen og utvalgets størrelse.
a) Skriv inn "Opprette utvalgsdata:"
b) Sett inn en matematisk uttrykksboks, og definer populasjonen. Skriv for
eksempel inn "populasjon:=sekv(n,n,1,50)".
c) Trykk på Enter og skjul utdata ved å bruke dialogboksen Attributter for
matematisk uttrykksboks.
d) Sett inn en matematisk uttrykksboks, og definer utvalgsstørrelsen. Skriv for
eksempel inn "størrelse:=5".
Notat-applikasjonen 401
402 Notat-applikasjonen
e) Trykk på Enter og skjul utdata ved å bruke dialogboksen Attributter for
matematisk uttrykksboks.
2. Opprette initialisering.
a) Skriv inn "Begynn utvalg:"
b) Sett inn en matematisk uttrykksboks, fastsett startverdiene for antallet utvalg
(ant) og listen over utvalgets gjennomsnitt (utvalgsgjennomsn). Skriv inn:
"ant:=0:utvalgsgjennomsn:={}"
c) Trykk på Enter og skjul utdata ved å bruke dialogboksen Attributter for
matematisk uttrykksboks.
d) Deaktiver den matematiske uttrykksboksen ved bruk av Handlinger > Deaktiver.
Deaktiveringen vil hindre at innholdet i den matematiske boksen blir
overskrevet når verdiene for ant (antall) og utvalgsgjennomsn endres. Den
deaktiverte matematiske boksen kommer til syne med lys, farget bakgrunnen.
3. Opprett Data og statistikk for utvalget.
a) Endre sideoppsett og sett inn Data og statistikk.
b) Klikk på den vannrette aksen og legg til utvalgsgjennomsnittsliste.
c) Endre vindusinnstillingene: XMins=1 og XMaks = 50.
d) Du kan også sette opp plottet med gjennomsnitt av utvalgene ved bruk av
Analyse > Plott verdi.
4. Legg inn instruksjonene for å legge inn dataene.
a) Skriv inn "Opprett nye utvalg:"
b) Sett inn et matematisk uttrykk for å definere utvalget (utvalg) og oppdater
antallet utvalg og listen over utvalgets gjennomsnitt. Skriv inn:
"ant:=ant+1:utvalg:=tilfutvalg(populasjon,størrelse):
utvalgsgjennomsn:=utvid(utvalgsgjennomsn,{gjennomsnitt(utvalg)})"
c) Trykk på Enter, skjul utdata og slå av rammen rundt uttrykket ved hjelp av
dialogboksen Attributter for matematisk uttrykksboks.
d) Deaktiver den matematiske uttrykksboksen ved bruk av Handlinger > Deaktiver
for å hindre at innholdet i den matematiske boksen blir overskrevet når ant og
utvalgsgjennomsn-verdiene initialiseres på nytt.
e) Opprett matematiske uttrykksbokser som viser aktuelt antall eksperimenter
(ant), utvalg (utvalg) og listen over utvalgsgjennomsnitt (utvalgsgjennomsn).
5. Nå er du klar for å utforske. Legg til flere utvalg ganske enkelt ved å trykke på
Enternår du er i den matematiske uttrykksboksen i avsnittet "Opprett nye utvalg".
Merk: Du kan også automatisere utvalgsprosessen ved å bruke en For...EndFor-
løkke.
Notat-applikasjonen 403
404 Notat-applikasjonen
Du kan også endre utvalgsstørrelsen og starte utvalget på nytt.
Datainnsamling
Vernier DataQuest™-applikasjonen er innebygd i TI-Nspire™-programvaren og
operativsystemet (OS) for grafregnere. Med applikasjonen kan du:
• Hente, vise og analysere data i sanntid ved hjelp av en TI-Nspire ™-grafregner, en
Windows®-datamaskin eller en Mac®-datamaskin.
• Du kan samle inn data med opptil fem tilkoblede sensorer (tre analoge og to
digitale) ved bruk av TI-Nspire™-laboratorieenheten.
Viktig: TI-Nspire™ CMC-grafregneren er ikke kompatibel med laboratorieenheten,
og støtter bare bruk av én enkelt sensor av gangen.
• Samle data enten i klasserommet eller ved fjernsteder ved bruk av
innsamlingsmodus, så som Tidsbasert eller Hendelsesbasert.
• Samle flere datakjøringer for sammenligning.
• Opprett en grafisk hypotese ved bruk av funksjonen Tegn prediksjon.
• Spill av datasettet for å sammenligne resultatet med hypotesen.
• Analysere data ved bruk av funksjoner så som Interpoler, tangentens stigningstall
eller Modell.
• Sende innsamlede data til andre TI-Nspire™-applikasjoner.
• Få tilgang til sensordata fra alle tilkoblede sensorer gjennom TI-Basic-
programmet.
Legge til en Vernier DataQuest™-side
Merk: Applikasjonen starter automatisk når du kobler til en sensor.
Ved å starte et nytt dokument eller oppgave for hvert nytt eksperiment, sikrer det at
Vernier DataQuest™-applikasjonen blir satt til sine standardverdier.
▶For å starte et nytt dokument som inneholder en datainnsamlingsside:
Fra hovedmenyen Fil klikk på Nytt dokument, og deretter Legg til Vernier
DataQuest™.
Grafregner: Trykk c, og velg Vernier DataQuest™ .
▶For å sette inn en ny oppgave med en datainnsamlingsside i et eksisterende
dokument:
Fra verktøylinjen, klikk på Sett inn > Oppgave>Vernier DataQuest™.
Grafregner: Trykk ~og velg Sett inn Oppgave Vernier DataQuest™.
Datainnsamling 405
406 Datainnsamling
ÀVernier DataQuest™ Meny. Inneholder menyelementer for oppsett,
innsamling og analyse av sensordata.
ÁDetaljert visning. Inneholder knapper til å starte datainnsamling , endre
innstillinger for innsamling , markere innsamlede data , lagre datasett
og faner for administrasjon av flere datakjøringer.
Vis valgknapper gjør det mulig å velge fra Målervisning , Grafvisning
eller Tabellvisning.
ÂDataarbeidsområde. Informasjonen som vises her er avhengig av visningen.
Måler. Viser en liste over sensorer som nå er koblet til eller satt opp på
forhånd.
Graf. Viser innsamlede data i en grafisk fremstilling, eller viser prediksjonen før
en kjøring av en datainnsamling.
Tabell. Viser innsamlede data i kolonner og rader.
Dette må du vite
Grunnleggende trinn for å utføre et eksperiment
Disse grunnleggende trinnene er de samme, uansett hvilken type eksperiment du
utfører.
1. Start applikasjonen Vernier DataQuest™.
2. Koble til sensorer.
3. Endre sensorinnstillinger.
4. Velg modusen for innsamling og innsamlingsparametere.
5. Samle inn data.
6. Stopp innsamling av data.
7. Lagre datasett.
8. Lagre dokumentet for å lagre alle datasett i eksperimentet.
9. Analyser data.
Sende innsamlede data til andre TI-Nspire™-applikasjoner.
Du kan sende innsamlede data til Grafer, Lister&Regneark, og Data&Statistikk-
applikasjoner.
▶Fra Send til-menyen, klikk på navnet til applikasjonen.
En ny side med visning av data, legges til i den aktuelle oppgaven.
Om innsamlingsenheter
Du kan velge blant flere sensorer og grensesnitt for innsamling av data mens du kjører
Vernier DataQuest™-applikasjonen med TI-Nspire™ software.
Flerkanals sensorgrensesnitt
Med flerkanals sensorgrensesnitt kan du koble til flere sensorer samtidig.
Sensorgrensesnitt Beskrivelse
Texas Instruments
TI-Nspire™-
laboratorieenhet
Denne sensoren kan brukes med en grafregner, datamaskin
eller som en frittstående sensor.
Med sensorgrensesnittet kan du koble til og bruke én til fem
sensorer samtidig. Det kan brukes i laboratoriet eller ved et
fjerninnsamlingssted.
Laboratorieenheten støtter to digitale sensorer og tre
analoge sensorer.
Labenheten støtter også høyfrekvente
datainnsamlingssensorer, så som hjerterytme- eller
blodtrykksmonitor.
Etter bruk av laboratorieenheten som fjernsensor, kan du
laste ned data til enten en grafregner eller datamaskin.
Enkanals sensorgrensesnitt
Enkanals sensorgrensesnitt kan bare koble til én sensor om gangen. Disse sensorene
har enten en mini-USB-tilkobling for grafregnere, eller en standard USB-tilkobling for
datamaskiner. Se Kompatible sensorer for en fullstendig liste over kompatible
sensorer.
Datainnsamling 407
408 Datainnsamling
Sensorgrensesnitt Beskrivelse
Vernier EasyLink®
Dette sensorgrensesnittet brukes med håndholdte
enheter. Den har en mini-USB-tilkobling, slik at den kan
kobles direkte til den håndholdte enheten.
Koble sensorer til Vernier EasyLink® for å:
• Måle barometertrykk.
• Måle saltholdigheten til en løsning.
• Undersøke forholdet mellom trykk og volum
(Boyles lov).
Vernier Go!Link®
Dette sensorgrensesnittet brukes med datamaskiner.
Det har en standard tilkobling slik at det kan kobles til
en datamaskin med Windows® eller Mac®.
Koble sensorer til Vernier GoLink® for å:
• Måle surhetsgrad eller alkalitet til en løsning.
• Overvåke klimagasser.
• Måle lydnivå i desibel.
Type sensorer
•Analoge sensorer. Temperatur-, lys-, pH- og spenningssensorer er analoge
sensorer. Disse krever et sensorgrensesnitt.
•Digitale sensorer. Fotoporter, strålingsmonitorer og dråpetellere er digitale
sensorer. Disse sensorene kan bare brukes med TI-Nspire™ laboratorieenheten.
•Direktekoblede USB-sensorer. Disse sensorene kobles direkte til en håndholdt enhet
eller datamaskin og krever ikke et sensorgrensesnitt.
Sensorer for håndholdte enheter
Tabellen nedenfor lister opp noen sensorer som du kan bruke med en håndholdt enhet.
Sensor Beskrivelse
Texas Instruments
Denne analoge sensoren kobles direkte til TI-Nspire™
håndholdte enheter gjennom mini-USB-porten. Den brukes
til å undersøke og grafisk fremstille bevegelse.
Sensoren starter automatisk Vernier DataQuest™-
applikasjonen når den blir koblet til en håndholdt enhet.
Datainnsamlingen starter når du velger funksjonen
Bevegelsestilpasning.
Denne sensoren samler opptil 200 prøver per sekund.
Bruk denne sensoren til å:
• Måle posisjon og hastighet til en person eller et
objekt.
Sensor Beskrivelse
CBR2™ • Måle akselerasjonen til et objekt.
Vernier EasyTemp®
temperatursensor
Denne analoge sensoren kobles direkte til TI-Nspire™
håndholdte enheter gjennom mini-USB-porten, og den
brukes til å samle temperaturområder. Du kan utforme
eksperimenter for å:
• Samle værdata.
• Registrere temperaturendringer som skyldes
kjemiske reaksjoner.
• Utføre studier på smeltevarme.
Sensorer for datamaskiner
Følgende tabell lister opp noen sensorer som du kan bruke med en datamaskin.
Sensor Beskrivelse
Vernier Go!Temp®
temperatursensor
Denne analoge sensoren kobles til datamaskinens
USB-port, og brukes til å samle data om
temperaturområder.
Du kan bruke denne sensoren til å:
• Samle værdata.
• Registrere temperaturendringer som skyldes
kjemiske reaksjoner.
• Utføre studier på smeltevarme.
Vernier Go!Motion®
bevegelsesdetektor
Denne analoge sensoren kobles til datamaskinens
USB-port, og den brukes til å måle akselerasjon og
hastighet.
Bruk denne sensoren til å:
• Måle posisjon og hastighet til en person eller et
objekt.
• Måle akselerasjonen til et objekt.
Kompatible sensorer
Følgende sensorer kan brukes med applikasjonen Vernier DataQuest™.
• 25-g akselerometer
Datainnsamling 409
410 Datainnsamling
• 30-Volt spenningssonde
• 3-akse akselerometer
• Lav-g akselerometer
• CBR 2™ - Kobles direkte til en USB-port på en håndholdt enhet
• Go!Motion® - Kobles direkte til en USB-port på en datamaskin
• Ekstra lang temperatursonde
• Temperatursonde i rustfritt stål
• Overflatetemperatursensor
• Ammoniumion - selektiv elektrode
• Anemometer
• Barometer
• Blodtrykksensor
• C02 gass-sensor
• Kalsiumion - selektiv elektrode
• Ladesensor
• Kloridion - selektiv elektrode
• Kolorimeter
• Konduktivitetssonde
• Sensor for sterkstrøm
• Aktuell sonde
• Differensialspenningssonde (Differential Voltage Probe)
• Digital strålingsmonitor
• Sensor for oppløst oksygen
• Dual-Range kraftsensor
• EasyTemp® - Kobles direkte til USB-port på grafregner
• EKG-sensor
• Elektrodeforsterker
• Strømningshastighetssensor
• Kraftplan
• Gasstrykksensor
• Go!Temp® - Kobles direkte til USB-port på datamaskin
• Håndholdt dynamometer
• Pulsmonitor
• Måleforsterker
• Lyssensor
• Magnetfeltsensor
• Smeltestasjon
• Mikrofon
• Nitration - selektiv elektrode
• O2 gassensor
• ORP-sensor
• pH-sensor
• Sensor for relativ fuktighet
• Respirasjonskontrollbelte (gasstrykksensor er nødvendig)
• Roterende bevegelsessensor
• Saltholdighetssensor
• Jordfuktighetssensor
• Lydnivåmåler
• Spirometer
• Termoelement
• TI-Light - selges kun med CBL 2™
• TI-Temp - selges kun med CBL 2™
• TI-Voltage - selges kun med CBL 2™
• Tris-kompatibel flat pH-sensor
• Turbiditetssensor
• UVA-sensor
• UVB-sensor
• Vernier konstantstrømsystem
• Vernier Dråpeteller
• Vernier Infrarødt termometer
• Vernier bevegelsesdetektor
• Vernier Fotoportal
• Spenningssonde
• Temperatursonde med stort område
Koble til sensorer
Direktekoblede USB-sensorer, så som Vernier Go!Temp®-temperatursensor (for
datamaskiner) eller Vernier EasyLink®-temperatursensor (for håndholdte enheter)
kobles direkte til datamaskinen eller håndholdt enhet og trenger ikke et
sensorgrensesnitt.
Andre sensorer krever et sensorgrensesnitt, så som TI-Nspire™ Laboratorieenhet.
Datainnsamling 411
412 Datainnsamling
Koble til direkte
▶Koble sensorkabelen direkte til datamaskinens USB-port eller til en aktuell port på
grafregneren.
Koble til gjennom et sensorgrensesnitt
1. Koble sensoren til sensorgrensesnittet ved å bruke mini-USB-kontakten, USB-
kontakten eller BT-kontakten og passende kabel.
2. Koble grensesnittet til en datamaskin eller håndholdt enhet med riktig kontakt og
kabel.
Merk: For å koble en håndholdt enhet til en TI-Nspire™-laboratorieenhet, skyv den
håndholdte enheten inn i tilkoblingspunktet nederst på laboratorieenheten.
Sette opp en frakoblet sensor
Du kan forhåndsdefinere måleinnstillinger for en sensor som for øyeblikket ikke er
koblet til en datamaskin eller grafregner.
Du kan ikke bruke sensoren når den er frakoblet, derimot kan du forberede forsøket for
deretter å koble den til når du er klar til å samle inn data. Med dette alternativet går
det raskere å dele sensoren under en økt eller lab hvor det ikke er nok sensorer til alle.
1. Fra Eksperiment-menyen, velg Avansert oppsett > Konfigurer sensor > Legg til
frakoblet sensor.
Dialogboksen Velg sensor åpnes.
2. Velg en sensor fra listen.
3. Klikk på Målervisning fane .
4. Klikk på sensoren du har lagt til, og modifiser dens innstillinger.
Innstillingene vil tas i bruk når du kobler til sensoren.
Fjerne en frakoblet sensor
1. Fra Eksperiment-menyen, velg Avansert oppsett > Konfigurer sensor.
2. Velg navnet på sensoren du ønsker å fjerne.
3. Klikk på Fjern.
Endre sensorinnstillinger
Du kan endre hvordan sensorverdiene blir vist og lagret. Du kan for eksempel endre
måleenheten fra Celsius til Fahrenheit, når du bruker en temperatursensor
Endre måleenheter for sensor
Måleenheter avhenger av den valgte sensoren. For eksempel er enheter for Vernier
Go!Temp®-temperatursensor i Fahrenheit, Celsius og Kelvin. Enheter for Vernier Hand
Dynamometer (en spesiell trykksensor) er Newton, Pound og Kilogram.
Du kan endre enhetene både før og etter innsamling av data. De innsamlede dataene
gjenspeiler den nye måleenheten.
1. Klikk Målervisning for å vise de tilkoblede og frakoblede sensorene.
2. Klikk på sensoren hvor du vil endre enheter.
3. I dialogboksen for innstillinger av Måler, velger du enhetstype fra Måleenheter -
menyen.
Datainnsamling 413
414 Datainnsamling
Kalibrere en sensor
Når programvaren eller en håndholdt enhet detekterer en sensor, lastes automatisk
kalibreringen for den sensoren. Enkelte sensorer kan kalibreres manuelt. Andre
sensorer, så som kolorimeter og sensor for oppløst oksygen, må kalibreres for å gi
nyttige data.
Det er tre alternativer for kalibrering av en sensor:
• Manuell innlegging
• To punkter
• Enkelt punkt
Se dokumentasjonen for sensoren for spesifikke kalibreringsverdier og prosedyrer.
Nullstille en sensor
Du kan sette den stående verdien av enkelte sensorer til null. Du kan ikke nullstille
sensorer hvor relative målinger er vanlige, så som kraft, bevegelse og trykk. Sensorer
som er konstruert for å måle spesifikke miljøbetingelser, så som temperatur, pH og
CO2, kan heller ikke nullstilles.
1. Klikk Målervisning for å vise de tilkoblede og frakoblede sensorene.
2. Klikk på den sensoren som du vil sette til null.
3. I dialogboksen for innstillinger av Måler, klikk Null.
Reversere sensorlesninger
Som standardinnstilling, gir trekking med en kraftsensor en positiv kraft og skyving
produserer en negativ kraft. Reversering av sensoren lar deg vise skyving som en
positiv kraft.
1. Klikk Målervisning for å vise de tilkoblede og frakoblede sensorene.
2. Klikk på sensoren som du vil reversere.
3. I dialogboksen for innstillinger av Måler, klikk Reverser lesinger.
Sensorvisningen er nå reversert. I Målervisning, vises reverseringsindikatoren
etter sensornavnet.
Samle inn data
Samle inn tidsbaserte data
Modusen for tidsbasert innsamling, fanger sensordata automatisk med jevne
tidsintervaller.
1. Koble til sensor eller sensorer.
Navn på sensorer blir automatisk lagt til sensorlisten.
2. Fra Eksperiment- menyen, velg Nytt eksperiment.
Dette vil fjerne alle data og gjenopprette alle målerinnstillinger til deres
grunninnstillinger.
3. Fra Eksperiment- menyen, velg Innsamlingsmodus > Tidsbasert.
a) Velg Hastighet eller Intervall fra rullegardinlisten, og tast inn Hastighet
(målinger/sekund) eller Intervall (sekunder/tilfeldig utvalg).
b) Tast inn Varighet av innsamlingen.
Antall punkter er beregnet og vist, basert på hastighet og varighet. Merk at
innsamling av for mange datapunkter kan bremse systemytelsen.
c) Velg Stripediagram om du ønsker å samle inn prøver kontinuerlig. Beholder kun
de siste nprøvene. (hvor “n” er nummeret som er vist i feltet Antall punkter.)
4. Endre innstillinger for sensor etter behov.
5. Klikk Start innsamling .
6. Etter at data er samlet inn, klikk Stopp innsamling .
Datasettkjøringen er fullført.
Datainnsamling 415
416 Datainnsamling
Samle inn valgte hendelser
Bruk innsamlingsmodusen for Valgte hendelser for å samle inn data manuelt. I dette
modusen får hvert tilfeldig utvalg automatisk tildelt et hendelsestall.
1. Koble til sensor eller sensorer.
Navn på sensorer blir automatisk lagt til sensorlisten.
2. Fra Eksperiment- menyen, velg Nytt eksperiment.
Dette vil fjerne alle data og gjenopprette alle målerinnstillinger til deres
grunninnstillinger.
3. Fra Eksperiment- menyen, velg Innsamlingsmodus > Valgte hendelser.
Dialogboksen Oppsett av valgte hendelser åpnes.
-Navn. Denne teksten er synlig i Målervisning. Dens første bokstav vises som
uavhengig variabel i Grafvisningen.
-Enheter. Denne teksten er synlig i Grafvisning ved siden av navnet.
-Gjennomsnitt over 10 s. Dette alternativet beregner gjennomsnittet over ti
sekunder med data for hvert punkt.
4. Endre innstillinger for sensor etter behov.
5. Klikk Start innsamling .
Ikonet Behold nåværende avlesning blir aktivt. Den aktuelle sensorverdien vises
midt på grafen.
6. Klikk Beholde aktuell avlesning for å fange opp hvert Tilfeldig utvalg.
Datapunktet er plottet, og den aktuelle sensorverdien vises i midten av grafen.
Merk: Om du valgte Gjennomsnittsalternativet, vil en nedtellingsmåler vises. Når
telleren viser null, vil systemet plotte gjennomsnittet.
7. Fortsett innsamlingen helt til du har samlet inn alle ønskede datapunkter.
8. Klikk Stopp innsamling .
Datasettkjøringen er fullført.
Samler inn hendelser med innlegging
Bruk innsamlingsmodusen for Hendelser med Innlegging for å samle inn data manuelt.
I dette modusen definerer du den uavhengige verdien for hvert punkt du samler inn.
1. Koble til sensor eller sensorer.
Navn på sensorer blir automatisk lagt til sensorlisten.
2. Fra Eksperiment- menyen, velg Nytt eksperiment.
Dette vil fjerne alle data og gjenopprette alle målerinnstillinger til deres
grunninnstillinger.
3. Fra Eksperiment- menyen, velg Innsamlingsmodus > Hendelser med Innlegging.
Dialogboksen Hendelser med innlegg åpnes.
-Navn Denne teksten er synlig i Målervisning. Dens første bokstav vises som
uavhengig variabel i Grafvisningen.
-Enheter. Denne teksten er synlig i Grafvisning ved siden av avnet.
-Gjennomsnitt over 10 s. Dette alternativet beregner gjennomsnittet over ti
sekunder med data for hvert punkt.
4. Endre innstillinger for sensor etter behov.
5. Klikk Start innsamling .
Ikonet Behold nåværende avlesning blir aktivt. Den aktuelle sensorverdien vises
midt på grafen.
6. Klikk Beholde aktuell avlesning for å fange opp et tilfeldig utvalg.
Dialogboksen Hendelser med innlegg åpnes.
7. Tast inn en verdi for den uavhengige variabelen.
8. Klikk på OK.
Datapunktet er plottet, og den aktuelle sensorverdien vises i midten av grafen.
Datainnsamling 417
418 Datainnsamling
Merk: Om du valgte Gjennomsnittsalternativet, vil en nedtellingsmåler vises. Når
telleren viser null, vil systemet plotte gjennomsnittet.
9. Gjenta trinn seks til åtte til du har samlet alle ønskede datapunkter.
10. Klikk Stopp innsamling .
Datasettkjøringen er fullført.
Samler inn Fotoportal timing data
Innsamlingsmodusen Fotoportal timing er tilgjengelig bare når du bruker Vernier
fotoportalsensor. Denne sensoren kan tidsberegne objekter som passerer gjennom
eller utenfor portene.
1. Koble til Fotoportal-sensoren eller sensorer.
Navn på sensorer blir automatisk lagt til sensorlisten.
2. Fra Eksperiment- menyen, velg Nytt eksperiment.
Dette vil fjerne alle data og gjenopprette alle målerinnstillinger til deres
grunninnstillinger.
3. Fra Eksperiment- menyen, velg Innsamlingsmodus > Fotoportal timing.
4. Still inn alternativer for innsamling.
5. Endre innstillinger for sensor etter behov.
6. Klikk Start innsamling .
7. Etter at data er samlet inn, klikk Stopp innsamling .
Datasettkjøringen er fullført.
Samler inn dråpetellerdata
Innsamlingsmodusen Dråpetelling er tilgjengelig bare hvis Vernier optiske
dråpetellersensor brukes. Denne sensoren kan telle antall dråper eller registrere hvor
mye væske som er lagt til under et eksperiment.
1. Koble til sensor eller sensorer for dråpeteller.
Navn på sensorer blir automatisk lagt til sensorlisten.
2. Fra Eksperiment- menyen, velg Nytt eksperiment.
Dette vil fjerne alle data og gjenopprette alle målerinnstillinger til deres
grunninnstillinger.
3. Fra Eksperiment- menyen, velg Innsamlingsmodus > Dråpetelling.
4. Still inn alternativer for innsamling.
5. Endre innstillinger for sensor etter behov.
6. Klikk Start innsamling .
7. Etter at data er samlet inn, klikk Stopp innsamling .
Datasettkjøringen er fullført.
Bruke datamarkører for å kommentere data
Datamarkører gir deg mulighet til å fremheve spesifikke datapunkter, for eksempel når
du endrer en betingelse. For eksempel kan du markere et punkt hvor et kjemikalium er
lagt til en løsning, eller når varme blir brukt eller fjernet. Du kan legge til en markør,
med eller uten kommentar, eller skjule en kommentar.
To datamarkører, en med en synlig kommentar
Datainnsamling 419
420 Datainnsamling
Markør vises som rød trekant i tabellvisning
Legg til markør under datainnsamling
▶Klikk Legg til datamarkør for å plassere en markør på det aktuelle datapunktet.
Legg til en markør etter datainnsamling
1. I Graf- eller Tabellvisning, klikk på punktet hvor du ønsker en markør.
2. Klikk Legg til datamarkør .
3. Fullfør elementene i dialogboksen.
Legge til en kommentar til en eksisterende markør
1. I Detaljvisning, klikk for å utvide markørlisten for datasettet.
2. Klikk på kommandoen for den markøren du vil endre, og fullfør elementene i
dialogboksen.
Omplassere en datamarkør
1. Klikk for å utvide markørlisten i Detaljvisning.
2. Klikk på kommandoen for den markøren du vil endre.
3. Skriv inn en ny verdi for Merk verdi ved, i dialogboksen.
Flytte datamarkørkommentar i Grafvisning
▶Dra kommentaren for å flytte den. Forbindelseslinjen forblir festet til datapunktet.
Vise/skjule en datamarkørkommentar
▶Skjul en kommentar ved å klikke på Xpå slutten av kommentaren.
▶Gjenopprette en skjult kommentar:
a) Klikk for å utvide markørlisten i Detaljvisning.
b) Klikk på kommandoen for den markøren du vil endre, og sjekk
VisKommentarpåGraf.
Datainnsamling 421
422 Datainnsamling
Fjerne en datamarkør
1. Klikk for å utvide markørlisten i Detaljvisning.
2. I dialogboksen, klikk Fjern.
Samle inn data med en fjerninnsamlingsenhet
For å samle inn informasjon fra en sensor mens den er frakoblet, kan du sette den opp
som en fjernsensor. Bare TI-Nspire™ laboratorieenhet, TI CBR2™ og Vernier
Go!Motion® støtter fjerninnsamling av data.
Du kan sette opp en fjerninnsamlingsenhet for å starte innsamling:
• Når du trykker på en manuell utløser på enheten, som på TI-Nspire™
laboratorieenhet.
• Når en nedtelling for forsinkelse utløper på en enhet som støtter en forsinket start
Oppsett for fjerninnsamling
1. Lagre og lukke alle åpne dokumenter, og start med nytt dokument.
2. Koble til fjerninnsamlingsenheten til datamaskinen eller grafregneren.
3. Endre sensorinnstillinger.
4. Klikk på knappen Oppsett av innsamling .
5. På skjermen for Oppsett av innsamling, sjekk Aktiver fjerninnsamling.
6. På skjermen for Oppsett av innsamling, sjekk Aktiver fjerninnsamling.
7. Angi metode for å starte innsamling:
• For å starte automatisk etter en angitt forsinkelse (på støttede enheter), skriv
inn forsinkelsesverdien.
• For å starte når du trykker på den manuelle utløseren (på støttede enheter),
skriv inn en forsinkelsesverdi på 0. Når du bruker en tidsforsinkelse, har den
manuelle utløserknappen på TI-Nspire™ laboratorieenheten ingen effekt på
starten av innsamlingen.
8. Klikk på OK.
En melding bekrefter når enheten er klar.
9. Koble fra enheten.
Avhengig av enheten, kan LED-lamper vise dens status.
Rød. Systemet er ikke klart.
Gul. Systemet er klart, men data samles ikke inn.
Grønn. Systemet samler inn data.
10. Hvis du starter innsamling manuelt, trykk på utløseren når du er klar. Hvis du
starter basert på en forsinkelse, vil innsamlingen starte automatisk når
nedtellingen er ferdig.
Datainnsamling 423
424 Datainnsamling
Hente frem fjerndata
Etter å ha samlet inn data på fjernstyrt måte, overfører du dem til datamaskinen eller
grafmåleren for analyse.
1. Åpne applikasjonen Vernier DataQuest™.
2. Koble TI-Nspire™ laboratorieenheten til datamaskinen eller den håndholdte
enheten.
Dialogboksen Fjerndata oppdaget åpnes.
3. Klikk på Importer.
Dataene blir overført til applikasjonen Vernier DataQuest™.
Oppsett av sensor for automatisk utløsning
For å starte automatisk datainnsamling basert på en spesifikk sensoravlesning, må
sensoren være koblet til TI-Nspire™ laboratorieenheten.
1. Koble til sensoren.
2. Klikk på Eksperiment > Avansert oppsett > Utløsning > Oppsett.
Dialogboksen Konfigurer utløser åpnes.
3. Velg sensor fra rullegardinlisten Velg sensor som skal brukes som utløser.
Merk: Menyen viser sensorene som er tilkoblet TI-Nspire™ laboratorieenheten.
4. Velg en av følgende fra rullegardinlisten Velg utløsertype som skal brukes.
•Stigende gjennom terskelen. Bruk dette alternativet til å starte på stigende
verdier.
•Avtakende gjennom terskelen. Bruk dette alternativet til å starte på avtagende
verdier.
5. Skriv inn verdien i feltet Angi utløserterskel i enheter for valgt sensor.
Når du legger inn utløserverdien, må du angi en verdi som ligger innenfor
sensorens verdiområde.
Hvis du endrer enhetstype etter å ha angitt terskelverdien, oppdateres verdien
automatisk.
Hvis du for eksempel bruker Vernier gasstrykksensoren med enhetene stilt til atm,
og du senere endrer enhetene til kPa, blir innstillingene oppdatert.
6. Skriv inn antallet datapunkter som skal brukes før utløserverdien kommer opp.
7. Klikk på OK.
Utløseren er nå stilt inn og aktivert dersom det ble angitt verdier.
8. (Valgfritt) Velg Eksperiment > Avansert oppsett > Utløsning for å bekrefte at den
aktive indikatoren er stilt til Aktivert.
Viktig: Når utløseren er aktivert, forblir den aktiv til den blir deaktivert eller du
starter et nytt eksperiment.
Aktivere en deaktivert utløser
Hvis du angir utløserverdiene i det gjeldende eksperimentet, og deretter deaktiverer
dem, kan du aktivere utløserne på nytt.
Aktivere en utløser:
▶Klikk på Eksperiment > Avansert oppsett > Utløsning > Aktiver.
Deaktivere en aktivert utløser
Deaktivere den aktiverte utløseren:
▶Klikk på Eksperiment > Avansert oppsett > Utløsning > Deaktiver.
Datainnsamling 425
426 Datainnsamling
Samle inn og administrere datasett
Som standardinnstilling, overskriver knappen Start innsamling innsamlet data med
data fra neste kjøring. Hver kjøring kan lagres som et datasett for å beholde dataene.
Etter innsamling av flere datasett kan du kopiere inn enhver kombinasjon av
datasettene i grafisk visning.
Viktig: Lagrede datasett går tapt hvis du lukker dokumentet uten å lagre det. Lagre
dokumentet hvis du vil at lagrede data skal være tilgjengelig senere.
Lagre data som sett
1. Samle dataene fra den første kjøringen. (Se Samle inn data.)
2. Klikk på knappen Lagre datasett .
Dataene lagres som run1. Et nytt datasett, run2, opprettes for innsamling av neste
kjøring.
3. Klikk på Start innsamling for å samle inn data for run2.
Sammenligne datasett
1. Klikk på ikonet Grafisk visning for å vise grafen.
2. Klikk på datasettvelgeren (i øvre del av Detaljert visning) for å utvide listen over
datasett.
ÀMed datasettvelgeren kan du utvide eller minimere listen.
ÁUtvidet liste viser tilgjengelige datasett. Rulleknapper vises, slik at du kan
bla gjennom listen.
3. Velg hvilke datasett som skal vises ved å merke av eller fjerne avmerkingen i
avmerkingsboksene.
Grafen skaleres på nytt for å vise alle valgte data.
Tips: For raskt å velge ett enkelt datasett, hold nede Shift og klikk på datasettets
navn i listen. Grafen viser kun valgt datasett, og listen minimeres automatisk for å
vise datadetaljene.
Gi nytt navn til et datasett
Som standard blir datasett gitt navn som run1,run2, osv. Navnet på hvert datasett
vises i tabellvisning.
1. Klikk Tabellvisning-ikonet for å vise tabellen.
2. Vis kontekstmenyen for tabellvisningen, og velg Alternativer for datasett >
[gjeldende navn].
Datainnsamling 427
428 Datainnsamling
3. Skriv inn det nye navnet.
Merk: Maksimalt antall tegn er 30. Navnet kan ikke inneholde komma.
4. (Valgfritt) Skriv inn merknader om dataene.
Slette et datasett
1. Klikk på ikonet Grafisk visning for å vise grafen.
2. Klikk på datasettvelgeren (i øvre del av Detaljert visning) for å utvide listen over
datasett.
3. Bla gjennom listen, og klikk på ikonet for sletting (X) ved siden av navnet til
datasettet.
4. Klikk på OK i bekreftelsesmeldingen.
Utvide området Vis detaljer
▶Dra grensen på høyre kant av området Detaljer for å øke eller redusere bredden.
Bruke sensordata i programmer
Du har tilgang til sensordata fra alle tilkoblede sensorer gjennom TI-Basic-programmet
ved å bruke denne kommandoen:
RefreshProbeVars statusVar
• Først må du starte Vernier DataQuest™-applikasjonen, ellers får du opp en
feilmelding.
Merk: Vernier DataQuest™-applikasjonen starter automatisk når du kobler til en
sensor eller en laboratorieenhet til TI-Nspire™-programvaren eller grafregneren.
• Kommandoen RefreshProbeVars er bare gyldig når Vernier DataQuest™ er i
«måler»-modus.
•statusVar er en valgfri parameter som indikerer status for kommandoen. Dette er
statusVar-verdiene:
StatusVar-
verdi
Status
statusVar
=0
Normal (fortsett med programmet)
statusVar
=1
Vernier DataQuest™-applikasjonen er i datainnsamlingsmodus.
Merk: Vernier DataQuest™-applikasjonen må være i målermodus for at
denne kommandoen skal fungere.
statusVar
=2
Vernier DataQuest™-applikasjonen er ikke startet.
statusVar
=3
Vernier DataQuest™-applikasjonen er startet, men du har ikke koblet til
noen sensorer.
Merk:RefreshProbeVars-kommandoen returnerer nesten alltid
statusVar=3 i iOS, selv om du allerede har startet Vernier DataQuest™-
applikasjonen
• TI-Basic-programmet leser direkte fra Vernier DataQuest™-variabler i
symboltabellen.
• Meter.time-variabelen viser den siste verdien til variabelen. Den oppdateres ikke
automatisk. Meter.time kommer til å være 0 (null) hvis ingen data er samlet inn..
• Bruk av variabelnavn uten samsvarende sensorer som er fysisk festet resulterer i
en «variabel er ikke definert»-feil.
•RefreshProbeVars-kommandoen kommer til å være en NOP (nullkommando) på
iOS.
Samle inn sensordata med RefreshProbeVars
1. Start Vernier DataQuest™-applikasjonen.
2. Koble til sensorene du trenger for å samle inn dataene.
3. Kjør programmet du vil bruke for å samle inn data i kalkulatorapplikasjonen.
4. Manipuler sensorene og samle inn dataene.
Datainnsamling 429
430 Datainnsamling
Merk: Du kan opprette et program for å samhandle med TI-Innovator-senteret med
b> Hub > Send. (Se eksempel 2, nedenfor.) Dette er valgfritt.
Eksempel 1
Definer temp()=
Prgm
© Sjekk om systemet er klart
RefreshProbeVars-status
Hvis status=0, så
Disp «klar»
For n,1,50
RefreshProbeVars-status
temperatur:=meter.temperature
Disp «temperatur: »,temperature
Hvis temperatur>30, så
Disp «for varm»
EndIf
© Vent i 1 sekund mellom utvalgene
Vent 1
EndFor
Else
Disp «ikke klar. Prøv igjen senere»
EndIf
EndPrgm
Eksempel 2- med TI-Innovator™-senter
Definer tempwithhub()=
Prgm
© Sjekk om systemet er klart
RefreshProbeVars-status
Hvis status=0, så
Disp «klar»
For n,1,50
RefreshProbeVars-status
temperatur:=meter.temperatur
Disp «temperatur: »,temperatur
Hvis temperatur>30, så
Disp «for varm»
© Spill av en lyd på senteret
Send «SETT LYD 440 TID 2»
EndIf
© Vent i 1 sekund mellom utvalgene
Vent 1
EndFor
Else
Disp «ikke klar. Prøv igjen senere»
EndIf
EndPrgm
Analysere innsamlede data
Bruk grafisk visning til å analysere data i applikasjonen Vernier DataQuest™. Start med
å sette opp grafer, for så å bruke analyseverktøy som f.eks. integral, statistikk, og
kurvetilpasning for å undersøke
Viktig: Graf-menyen og menyelementet Analyse er bare tilgjengelig i Grafisk visning.
Finne arealet av områdetunder et dataplott
Bruk Integral til å finne arealet under et dataplott. Du finner arealet under alle
dataene, eller under et valgt dataområde.
Finne arealet under et dataplott:
1. La grafen være uspesifisert for å undersøke alle dataene, eller velg et område for å
undersøke et spesifikt areal.
2. Klikk på Analyser >Integral.
3. Velg det plottede kolonnenavnet dersom du har flere enn én enkelt kolonne.
Dataplottarealet vises i feltet Vis detaljer.
Finne stigningstallet
Tangentens stigningstall viser hvor fort dataene endres ved punktet du undersøker.
Verdien er merket "stigningstall".
Finne stigningstallet:
1. Klikk på Analyser > Tangent.
En markering vises i menyen ved siden av alternativet.
2. Klikk på grafen.
Undersøkelsesindikatoren trekkes til nærmeste datapunkt.
Verdiene for de plottede dataene vises i området Vis detaljer og dialogboksen Alle
detaljer for graf.
Du kan flytte undersøkelseslinjen ved å dra, klikke på et annet punkt, eller bruke
piltastene.
Datainnsamling 431
432 Datainnsamling
Interpolere verdien mellom to datapunkter
Bruk Interpoler for å beregne verdien mellom to datapunkter og for å fastsette verdien
av en kurvetilpasning mellom utover disse datapunktene.
Undersøkelseslinjen flyttes fra datapunkt til datapunkt. Når Interpoler er aktivert,
flyttes undersøkelseslinjene mellom og utover datapunkter.
Bruke Interpoler:
1. Klikk på Analyser > Interpoler.
En markering vises i menyen ved siden av alternativet.
2. Klikk på grafen.
Undersøkelsesindikatoren trekkes til nærmeste datapunkt.
Verdiene for de plottede dataene vises i området Vis detaljer.
Du kan flytte undersøkelseslinjen ved å bevege markøren med piltastene, eller ved
å klikke på et annet datapunkt.
Generere statistikk
Du kan generere statistikker (minimum, maksimum, gjennomsnitt, standardavvik og
antall målinger) for alle innsamlede data eller for et valgt område. Du kan også
generere en kurvetilpasning basert på en av flere standardmodeller eller på en modell
som du definerer.
1. La grafen være uspesifisert for å undersøke alle dataene, eller velg et område for å
undersøke et spesifikt område.
2. Klikk på Analyser > Statistikk.
3. Velg det plottede kolonnenavnet dersom du har flere enn én enkelt kolonne.
Eksempel, kjør1.Trykk.
Dialogboksen Modell åpnes.
4. Gjennomgå dataene.
5. Klikk på OK.
Se Fjerne analysealternativer for informasjon om hvordan du sletter en
statistikkanalyse.
Generere en kurvetilpasning
Bruk Kurvetilpasning til å finne den kurven som samsvarer best med dataene. Velg alle
dataene, eller et valgt dataområde. Kurven tegnes i diagrammet.
1. La grafen være uspesifisert for å undersøke alle dataene, eller velg et område for å
undersøke et spesifikt område.
2. Klikk på Analyser > Kurvetilpasning.
3. Velg et alternativ for kurvetilpasning.
Alternativer for
kurvetilpasning
Beregnet i formen:
Lineær y=m*x+b
Kvadratisk y=a*x^2+b*x+c
Kubisk y=a*x^3+b*x^2+c*x+d
Kvartisk y=a*x^4+b*x^3+c*x^2+d*x+e
Datainnsamling 433
434 Datainnsamling
Alternativer for
kurvetilpasning
Beregnet i formen:
Potens (ax^b) y=a*x^b
Eksponentiell (ab^x) y=a*b^x
Logaritmisk y=a+b*ln(x)
Sinus y=a*sin(b*x+c)+d
Logistisk (d 0) y=c/(1+a*e^(-bx))+d
Naturlig eksponentiell y=a*e^(-c*x)
Proporsjonal y=a*x
Dialogboksen Tilpass lineær åpnes.
4. Klikk på OK.
5. Gjennomgå dataene.
Se Fjerne analysealternativer for informasjon om hvordan du sletter en
kurvetilpasningsanalyse.
Plotte en standard- eller brukerdefinert modell
Dette alternativet gir deg en manuell metode for å plotte en funksjon som er tilpasset
data. Bruk en av de forhåndsdefinerte modellene, eller legg inn din egen.
I dialogboksen Vis detaljer kan du også velge å bruke spinn-inkrementet.
Spinninkrement er verdien koeffisienten endres med når du klikker på spinnknappene i
dialogboksen Vis detaljer.
Hvis du for eksempel angir m1=1 som spinninkrementet, endres verdiene 1.1, 1.2, 1.3
osv. når du trykker på spinnknapp opp. Hvis du klikker spinnknappen ned, endres
verdiene til 0.9, 0.8, 0.7 og så videre.
1. Klikk på Analyser > Modell.
Dialogboksen Modell åpnes.
2. Legg inn din egen funksjon.
—eller—
klikk for å velge en verdi fra rullegardinlisten.
3. Klikk på OK.
Dialogboksen Angi koeffisientverdier åpnes.
Datainnsamling 435
436 Datainnsamling
4. Skriv inn verdien for variablene.
5. Skriv inn endringen i verdien i feltet Spinninkrement.
6. Klikk på OK.
Merk: Disse verdiene er initialverdier (startverdier). Du kan også justere disse
verdiene i området Vis detaljer.
Modellen vises i diagrammet med justeringsalternativene i Vis detaljer-området
og i dialogboksen Alle detaljer for graf.
7. (Valgfritt) Juster vindusinnstillingene for aksens minimums- og maksimumsverdier.
For mer informasjon, se Stille inn aksene for en graf.
Se Fjerne analysealternativer for informasjon om hvordan du sletter modellanalysen.
8. Klikk på for å justere koeffisientene.
—eller—
Klikk på verdien i området Vis detaljer.
Denne grafiske fremstillingen er et eksempel på en modell med justerte verdier.
Fjerne analysealternativer
1. Klikk på Analyser > Fjern.
2. Velg datavisningen du vil fjerne.
Visningen du har valgt blir fjernet fra diagrammet og området Vis detaljer.
Vis innsamlede data i grafvisning
Når du samler data, skrives de i både grafisk visning og tabellvisning. Bruk Grafvisning
for å undersøke plottede data.
Viktig: Graf-menyen og menyelementene for Analyse er bare tilgjengelig i grafisk
visning.
Velge Grafvisning
▶Klikk Grafvisning fane .
Vise flere grafer
Bruk menyen Vis graf til å vise separate grafer når du bruker:
• En sensor som plotter mer enn én kolonne med data.
• Flere sensorer med ulikt definerte enheter samtidig.
I dette eksempelet ble to sensorer (gasstrykksensoren og det håndholdte
dynamometeret) brukt i samme kjøring. Følgende bilde viser kolonnene tid, kraft og
trykk i tabellvisning for å illustrere hvorfor to grafer er vist.
Vise en av to grafer
Når to grafer vises, er den øvre grafen Graf 1, og den nedre grafen er Graf 2.
Vise bare Graf 1:
▶Velg Graf > Vis graf > Graf 1.
Bare Graf 1 vises.
Vise bare Graf 2:
▶Velg Graf > Vis graf > Graf 2.
Bare Graf 2 vises.
Vise begge grafer
Vise Graf 1 og Graf 2 sammen:
▶Velg Graf > Vis graf > Begge.
Graf 1 og Graf 2 vises.
Datainnsamling 437
438 Datainnsamling
Vise grafer i sideoppsettvisning
Bruk sideoppsettvisning når Vis graf ikke er egnet løsning for å vise flere enn én graf.
Alternativet Vis graf kan ikke brukes når:
• Du har flere kjøringer med en enkelt sensor.
• Du bruker to eller flere av de samme sensorene.
• Du har flere sensorer som bruker samme datakolonne(r).
Bruke Sideoppsett:
1. Åpne det originale datasettet du vil se i to grafvinduer.
2. Klikk på Rediger > Sideoppsett > Valgt oppsett.
3. Velg type sideoppsett du vil bruke.
4. Klikk Klikk her for å legge til en applikasjon.
5. Velg Legg til Vernier DataQuest™.
Vernier DataQuest™-applikasjonen legges til i den andre visningen.
6. For å se separate visninger, klikk på visningen du vil endre, og velg Vis > Tabell.
Den nye visningen kommer til syne.
7. For å se samme visning, klikk på visningen du vil endre.
8. Klikk på Vis > Graf.
Den nye visningen kommer til syne.
Vis innsamlede data i tabellvisning
Tabellvisning er en annen metode for å sortere og vise innsamlede data.
Velge tabellvisning
▶Klikk Tabellvisning fane .
Definere kolonnealternativer
Du kan gi navn til kolonner og definere desimalpunktene og presisjonen du vil bruke:
1. fra Data-menyen, velg Kolonnealternativer.
Merk: Du kan velge disse menyalternativene for Måler, Graf og Tabell. Resultatene
vil forsatt være synlige.
2. Klikk på navnet til kolonnen du vil definere.
Dialogboksen Kolonnealternativer åpnes.
3. Skriv inn det lange navnet for kolonnen i feltet Navn.
4. Skriv inn det forkortede navnet i feltet Kortnavn.
Merk: Dette navnet vises dersom kolonnen ikke kan utvides til å vise hele navnet.
5. Legg inn antall enheter i feltet Enheter.
6. Velg presisjonsgraden fra rullegardinlisten Vist presisjon.
Merk: Standardpresisjonen er relatert til sensorens presisjon.
7. Velg Forbind til liste for å linke til symboltabellen og gjøre denne informasjonen
tilgjengelig for andre TI-Nspire™-applikasjoner.
Merk: Forbind er standardinnstilling for de fleste sensorer.
Datainnsamling 439
440 Datainnsamling
Viktig: Hjerterytme- og blodtrykksensorer krever en enorm datamengde for å være
nyttige, og standard for disse sensorene er å ikke være tilknyttet for slik å bedre
systemytelsen.
8. VelgBruk endringer på alle datasett for å bruke innstillingene på alle datasett.
9. Klikk på OK.
Kolonneinnstillingene er nå definert med de nye verdiene.
Opprette en kolonne med manuelt innlagte verdier
Du kan legge til en ny kolonne for å legge inn data manuelt. Sensorkolonner kan ikke
endres, men manuelt innlagt data kan redigeres.
1. Klikk på Data > Ny manuell kolonne.
Dialogboksen Kolonnealternativer åpnes.
2. Skriv inn det lange navnet for kolonnen i feltet Navn.
3. Skriv inn det forkortede navnet i feltet Kortnavn.
Merk: Dette navnet vises dersom kolonnen ikke kan utvides til å vise hele navnet.
4. Legg inn enhetene som skal brukes.
5. Velg presisjonsgraden fra rullegardinlisten Vist presisjon.
Merk: Standardpresisjonen er relatert til sensorens presisjon.
6. (Valgfritt) VelgBruk endringer på alle datasett for å bruke innstillingene på alle
datasett.
7. (Valgfritt) Velg Generer verdier for automatisk utfylling av radene.
Hvis du velger dette alternativet, utfør disse trinnene:
a) Legg inn en startverdi i feltet Start.
b) Legg inn en sluttverdi i feltet Slutt.
c) Skriv inn økningen i verdien i Inkrement-feltet.
Antall punkter beregnes og vises i feltet Antall punkter.
8. Velg Forbind fra liste for å tilknytte data i en annen TI-Nspire™-applikasjon.
Merk: Denne listen fylles ut bare når data finnes i andre applikasjoner og inkluderer
en kolonneetikett.
9. Velg Forbind til liste for å linke til symboltabellen og gjøre denne informasjonen
tilgjengelig for andre TI-Nspire™-applikasjoner.
Merk: Forbind er standardinnstilling for de fleste sensorer.
Viktig: Hjerterytme- og blodtrykksensorer krever en enorm datamengde for å være
nyttige, og standard for disse sensorene er å ikke være tilknyttet for slik å bedre
systemytelsen.
10. Klikk på OK.
En ny kolonne er lagt til tabellen. Denne kolonnen kan redigeres.
Opprette en kolonne med beregnede verdier
Du kan legge til en ekstra kolonne til datasettet hvor verdiene er beregnet fra et uttrykk
hvor minst en av de eksisterende kolonnene brukes.
Du kan bruke en beregnet kolonne når du finner den deriverte for pH-data. Se Justere
derivertinnstillinger for mer informasjon.
1. Klikk på Data > Ny beregnet kolonne.
Dialogboksen Kolonnealternativer åpnes.
Datainnsamling 441
442 Datainnsamling
2. Skriv inn det lange navnet for kolonnen i feltet Navn.
3. Skriv inn det forkortede navnet i feltet Kortnavn.
Merk: Dette navnet vises dersom kolonnen ikke kan utvides til å vise hele navnet.
4. Legg inn enhetene som skal brukes.
5. Velg presisjonsgraden fra rullegardinlisten Vist presisjon.
Merk: Standardpresisjonen er relatert til sensorens presisjon.
6. Legg inn en beregning som inkluderer et av kolonnenavnene i Uttrykk-feltet.
Merk: Systemangitte kolonnenavn avhenger av valgt(e) sensor(er) og eventuelle
endringer gjort i navnfeltet i Kolonnealternativer.
Viktig: Uttrykksfeltet er versal-sensitivt (sensistivt for store og små bokstaver).
(Eksempel: "Trykk" er ikke det samme som "trykk".)
7. Velg Forbind til liste for å linke til symboltabellen og gjøre denne informasjonen
tilgjengelig for andre TI-Nspire™-applikasjoner.
Merk: Forbind er standardinnstilling for de fleste sensorer.
Viktig: Hjerterytme- og blodtrykksensorer krever en enorm datamengde for å være
nyttige, og standard for disse sensorene er å ikke være tilknyttet for slik å bedre
systemytelsen.
8. Klikk på OK.
Den nye beregnede kolonnen er opprettet.
Tilpasse grafen for innsamlede data
Du kan tilpasse grafen ved å legge til tittel, endre farger og angi områder for aksene.
Legge til en tittel
Når du gir en graf en tittel, blir tittelen vist i Vis detaljer-området. Når du skriver ut
grafen, vil tittelen også vises på grafen.
1. Klikk Graf > Graftittel.
Dialogboksen Graftittel åpnes.
Dersom det er to grafer i arbeidsområdet, har dialogboksen to tittelalternativer.
2. Grafens typenavn i tittelfeltet.
—eller—
a) Skriv inn navnet på den første grafen i Graf 1-feltet.
b) Skriv inn navnet på den andre grafen i Graf 2-feltet.
3. Velg Aktiver for å vise tittelen.
Merk: Bruk alternativet Aktiver til å skjule eller vise graftittelen etter behov.
Datainnsamling 443
444 Datainnsamling
4. Klikk på OK.
Tittelen vises.
Stille akseområder
Stille akseområder for en graf
Endre minimums- og maksimumsverdier for x- og y-aksen:
1. Klikk Graf > Grafinnstillinger.
Dialogboksen Vindusinnstillinger åpnes.
2. Skriv inn de nye verdiene i ett eller flere av disse feltene:
- X-min
- X-maks
- Y-min
- Y-maks
3. Klikk på OK.
Applikasjonen vil bruke disse nye verdiene for grafens visuelle område til du endrer
området eller endrer datasett.
Stille akseområder for to grafer
Når du arbeider med to grafer, kan du angi to minimums- og maksimumsverdier for y-
aksen, men bare ett sett med verdier for x-aksen.
1. Klikk Graf > Vindusinnstilling.
Dialogboksen Vindusinnstillinger åpnes.
2. Skriv inn de nye verdiene i ett eller flere av disse feltene:
- X-min
- X-maks
- Graf 1: Y-min
- Y-maks
- Graf 2: Y-min
- Y-maks
3. Klikk på OK.
Applikasjonen vil bruke disse nye verdiene for grafens visuelle område til du endrer
området eller endrer datasett.
Stille akseområder på grafskjermen
Du kan endre minimums- og maksimumsverdier for x- og y-aksen direkte på
grafskjermen.
▶Velg akseverdien som du ønsker å endre, og skriv inn en ny verdi.
Grafen tegnes på nytt for å reflektere endringen.
Velger hvilke datasett som skal plottes
1. I Detaljert visning til venstre, klikk på fanen rett under se utvalg-knappene.
Datainnsamling 445
446 Datainnsamling
2. Detaljert visning viser en liste over tilgjengelige datasett.
3. Bruk avmerkingsboksene for å velge datasettene som skal plottes.
Endre farge på en graf
Bruk alternativet autoskalering for å vise alle plottede punkter. Autoskaler nå er nyttig
etter at du har endret området for x- og y-aksen, eller du zoomer inn eller ut i en graf.
Du kan også definere den automatiske innstillingen som skal brukes for autoskalering
under og etter en innsamling.
Autoskaler nå ved bruk av applikasjonsmenyen
▶Klikk Graf > Autoskaler nå.
Grafen viser nå alle de plottede punktene.
Autoskaler nå ved bruk av kontekstmenyen
1. Åpne kontekstmenyen i grafområdet.
2. Klikk på Vindu/Zoom > Autoskaler nå.
Grafen viser nå alle de plottede punktene.
Definere autoskalering under en innsamling
Det finnes to alternativer for bruk av automatisk autoskalering som forekommer under
en innsamling. Velge et alternativ:
1. Klikk på Alternativer > Innstillinger for autoskalering.
Dialogboksen for Innstillinger for autoskalering åpnes.
2. Klikk på ►for å åpne rullegardinlisten Under innsamling.
3. Velg ett av disse alternativene:
•Autoskaler større – Utvider grafen etter behov for å vise alle punktene mens du
samler dem.
•Ikke autoskaler – Grafen endres ikke under en innsamling.
4. Klikk på OK for å lagre innstillingene.
Definere autoskalering etter en innsamling
Det er tre alternativer for innstilling av automatisk autoskalering som forekommer
etter en innsamling. Angi valget:
1. Klikk på Alternativer > Innstillinger for autoskalering.
Dialogboksen for Innstillinger for autoskalering åpnes.
2. Klikk på ►for å åpne rullegardinlisten Etter innsamling.
3. Velg ett av disse alternativene:
•Autoskaler til data. Utvider grafen til å vise alle datapunkter. Dette alternativet
er standardmodus.
•Autoskaler fra null. Endrer grafen slik at alle datapunktene, inkludert
utgangspunktet, vises.
•Ikke autoskaler. Grafinnstillingene blir ikke endret.
Datainnsamling 447
448 Datainnsamling
4. Klikk på OK for å lagre innstillingene.
Velge et dataområde
I flere situasjoner kan det være nyttig å velge et dataområde på grafen, for eksempel
ved zooming inn eller ut, stryking og ikke-stryking av data og undersøke innstillinger.
Å velge en skala:
1. Dra over grafen.
Det valgte området er angitt med grå skyggelegging.
2. Utfør en av disse handlingene.
• Zoom inn eller ut
• Stryke eller ikke-stryke data
• Vinkelinnstillinger
For å velge en skala:
▶Trykk på Esc-knappen (etter behov) for å fjerne skyggeleggingen og den vertikale
sporingslinjen.
Zoome inn på en graf
Du kan zoome inn på et delsett av innsamlede punkter. Du kan også zoome ut fra en
tidligere zoom eller utvide grafvinduet utover de valgte datapunktene.
Zoome inn på en graf:
1. Velg området du vil zoome inn på eller bruk gjeldende visning.
2. Klikk Graf > Zoom inn.
Grafen justeres, og bare området du har valgt vises.
Det valgte x-området brukes som det nye x-området. Y-området autoskaleres for å
vise alle de graftegnede datapunktene i det valgte området.
Zoome ut fra en graf
▶Velg Graf > Zoom ut.
Grafen er nå utvidet.
Hvis zoom inn går forut for zoom ut, viser grafen de opprinnelige innstillingene slik
de var før den ble zoomet inn.
Hvis du for eksempel har zoomet inn to ganger, vil den første utzoomingen vise
vinduet slik det var etter den første innzoomingen. Bruk Autoskaler nå for å vise
hele grafen med alle datapunktene fra flere innzoominger.
Angi punktalternativer
For å indikere hvor ofte merker vises på grafen og hvorvidt det skal brukes en
forbindelseslinje:
1. Klikk Alternativer > Punktalternativer.
Dialogboksen Punktalternativer åpnes.
2. Velg et alternativ for Merke fra rullegardinlisten.
•Ingen. Ingen punktbeskyttere.
•Regional. Periodiske punktbeskyttere.
•Alle. Alle datapunktene har en punktbeskytter.
3. VelgForbind datapunkterfor å vise en linje mellom punktene.
—eller—
Fjern Forbind datapunkter for å fjerne linjen mellom punkter.
Følgende grafiske fremstilling viser eksempler på noen av punktmerkealternativene.
Datainnsamling 449
450 Datainnsamling
Endre farge på en graf
1. Klikk på punktindikatoren til den grafen som du ønsker å endre farge på.
2. Velg ny farge i dialogboksen for kolonnealternativer.
Velge punktmarkører
1. Høyreklikk i grafen for å åpne menyen.
2. Klikk på Punktmarkør.
Merk: Hvis det bare er én avhengig variabelkolonne, vil alternativet Punktmarkør
følge etter datasettnavnet og kolonnenavnet. Ellers har alternativet Punktmarkør
en meny.
3. Velg kolonnevariabelen som skal endres.
4. Velg punktmarkøren som skal stilles inn.
Punktmarkøren endres til det valgte alternativet.
Velge en uavhengig variabelkolonne
Ved bruk av alternativet Velg X-akse-kolonne, kan du velge kolonnen som ble brukt som
uavhengig variabel ved plotting av dataene. Denne kolonnen brukes for alle grafer.
1. Klikk Graf > Velg x-aksekolonne.
2. Velg variabelen du vil endre.
Etiketten for x-aksen på grafen endres og grafen ordnes på nytt ved bruk av den nye
uavhengige variabelen for plotting av dataene.
Velge en avhengig variabelkolonne
Ved bruk av alternativet Velg Y-akse-kolonne, kan du velge hvilke avhengige variable
kolonner som skal plottes på vist(e) graf(er).
1. Klikk Graf > Velg Y-aksekolonne.
2. Velg ett av følgende:
• En variabel fra listen. Listen er en kombinasjon av avhengige variabler og antall
datasett.
•Mer. Ved å velge Mer, åpnes dialogboksen Velg. Bruk denne når du ønsker å
velge en kombinasjon av datasettvariabler som skal vises.
Vise og skjule detaljer
Du kan skjule eller vise Detaljvisningen på venstre side av skjermen.
▶Klikk Alternativer > Skjul detaljer eller Alternativer > Vis detaljer.
Datainnsamling 451
452 Datainnsamling
Stryking og gjenoppretting av data
Stryking av data utelater det midlertidig fra Grafvisningen og fra analyseverktøyet.
1. Åpne datasettet som inneholder dataene som skal strykes.
2. Klikk på Tabellvisning .
3. Velg området ved å dra fra startraden til sluttpunktet.
Skjermen vil rulle slik at du kan se utvalget.
4. Klikk på Data > Stryk data.
5. Velg ett av følgende
•I valgt region. Stryk dataene fra området du har valgt.
•Utenfor valgt region. Stryk alle dataene bortsett fra området du har valgt.
De valgte dataene er merket som strøkne i tabellen, og vil fjernes fra
grafvisningen.
Gjenopprette strøkne data
1. Velg området med data som skal gjenopprettes. Hvis du skal gjenopprette alle
strøkne data, start ved trinn to.
2. Klikk på Data > Gjenopprett data.
3. Velg ett av følgende
•I valgt område - Gjenopprett data i valgt område.
•Utenfor valgt område - Gjenopprett data utenfor valgt område.
•Alle data- Gjenopprett alle data. Det er ikke nødvendig å velge data.
Dataene er gjenopprettet.
Repetere datainnsamlingen
Bruk alternativet Repeter til å gjenta datainnsamlingen. Med dette alternativet kan du:
• Velge datasettet du vil repetere.
• Ta pause i avspillingen.
• Avansere avspillingen ett punkt av gangen.
• Justere avspillingshastigheten.
• Repetere avspillingen.
Velge datasettet som skal repeteres
Du kan repetere ett datasett av gangen. Som standardinnstilling, gjengis det siste
datasettet ved bruk av den første kolonnen som basiskolonne (eksempel:
tidsreferanse).
Hvis du har flere datasett, og ønsker et annet datasett eller en annen basiskolonne enn
standardinnstillingen, kan du velge hvilket datasett som skal kjøres samt
basiskolonnen.
Velge datasett for repetering:
1. Klikk Eksperiment > Repetere > Avanserte innstillinger.
Dialogboksen for avanserte repeteringsinnstillinger åpnes.
2. Velg datasettet som skal repeteres fra nedtrekkslisten Datasett.
Merk: Endring av kjøringen i valgverktøyet for datasett påvirker ikke
avspillingsvalget. Du må spesifisere hvilket datasett i Eksperiment>Repetere
>AvansertInnstillinger.
3. (Valgfritt) Velg en ny verdi fra nedtrekkslisten Basiskolonne.
Den valgte kolonnen fungerer som "tidskolonnen" for repeteringen.
Merk: Basiskolonnen skal være en strengt økende liste med tall.
4. Klikk på Start for å starte avspillingen og lagre innstillingene.
Merk: Alternativene Datasett og Basiskolonne er basert på antallet lagrede
kjøringer samt brukt sensortype.
Starte og kontrollere avspillingen
▶Velg Eksperiment > Repetere > Start avspilling.
Avspilling starter, og kontrollknappene for datainnsamling endres til:
Datainnsamling 453
454 Datainnsamling
Pause
Gjenoppta
Stopp
Avanser med ett punkt (bare aktivert under pause)
Justere avspillingshastigheten
Justere avspillingshastigheten:
1. Velg Eksperiment > Repetere > Avspillingshastighet.
Dialogboksen Avspillingshastighet åpnes.
2. Velg Eksperiment Repetere Avspillingshastighet.
3. Velg avspillingshastigheten.
Normal hastighet er 1.00. En høyere verdi er raskere, og en lavere verdi er
langsommere.
4. Velg ett av følgende alternativer:
• Klikk på Start for å starte avspillingen og lagre innstillingene.
• Klikk på OK for å lagre innstillingene for bruk ved neste avspilling.
Repetere avspillingen
1. Velg Eksperiment > Repetere > Start avspilling.
2. Klikk på Start for å starte avspillingen og lagre innstillingene.
Justere derivertinnstillinger
Bruk dette alternativet til å velge antallet punkter som skal brukes i beregning av
deriverte. Denne verdien påvirker tangentverktøyet, hastighet og akselerasjonsverdier.
Finn derivertinnstillinger for pH ved bruk av en beregnet kolonne.
Vernier DataQuest™-programmet kan fastslå en numerisk derivert fra en liste av data
med hensyn på en annen liste av data. Dataene kan samles inn med sensorer, manuell
registrering eller ved tilkobling til andre applikasjoner. Den numeriske derivertverdien
finnes ved bruk av en beregnet kolonne.
For å bestemme numerisk 1. derivert av liste B med hensyn på liste A, legg inn
følgende uttrykk i dialogboksen Kolonnealternativer:
derivert(B,A,1,0) eller derivert(B,A,1,1)
For å bestemme numerisk 2. derivert av liste B med hensyn på liste A, legg inn
følgende uttrykk:
derivert(B,A,2,0) eller derivert (B,A,2,1)
Den siste parameteren er 0 eller 1, avhengig av metoden du bruker. Når den er 0,
brukes et vektet gjennomsnitt. Når den er 1, brukes en tidsskiftet derivertmetode.
Merk: Den første beregningen av deriverte (vektet gjennomsnitt) er hva
tangentverktøyet bruker til å vise stigningen ved et datapunkt ved undersøkelse av
data. (Analyser > Tangent).
Merk: Beregningen av derivert er fullstendig radbasert. Det anbefales å sortere liste A i
stigende rekkefølge.
1. Klikk Alternativer > Derivertinnstillinger.
Dialogboksen for Vindusinnstillinger åpnes
2. Velg antallet punkter fra nedtrekkslisten.
3. Klikk på OK.
Tegne et prediktivt plott
Bruk dette alternativet til å legge til punkter i grafen for å prediktere (forutsi)
resultatet for et eksperiment.
1. Klikk Grafvisning fane .
2. Fra Analyser-menyen, velg Tegn prediksjon > Tegn.
3. Klikk i hvert område hvor du ønsker å plassere et punkt.
4. Trykk på Esc for å aktivere tegneverktøyet.
Datainnsamling 455
456 Datainnsamling
5. For å slette den tegnede prediksjon, klikk Analyser > Tegn prediksjon > Slette.
Bruke bevegelsestilpasning
Bruk dette alternativet til å generere et tilfeldig plott ved oppretting av
posisjon-versus-tid- eller hastighet-versus-tid-grafer.
Denne funksjonen er bare tilgjengelig ved bruk av en bevegelsesdetektor som CBR2™
sensor eller Go!Motion® sensor.
Generere et bevegelsestilpasningsplott
Generere et plott:
1. Koble til bevegelsesdetektoren.
2. Klikk på Vis > Graf.
3. Klikk på Analyse > Bevegelsestilpasning.
4. Velg ett av følgende alternativer:
•Ny posisjonstilpasning. Genererer et tilfeldig posisjonsplott.
•Ny hastighetstilpasning. Genererer et tilfeldig hastighetsplott.
Merk: Velg en ny posisjons- eller hastighetstilpasning for å generere et nytt tilfeldig
plott uten å fjerne det eksisterende plottet.
Fjerne et bevegelsestilpasningsplott
Fjerne det genererte plottet:
▶Klikk på Analyse > Bevegelsestilpasning > Fjern tilpasning.
Skriv ut innsamlede data
Du kan bare skrive ut fra datamaskinen. Du kan skrive ut hver enkelt av de viste aktive
visninger. Med alternativet Skriv ut alt, kan du skrive ut:
• Én datavisning.
• Alle datavisningene.
• En kombinasjon av datavisningene.
Alternativet Skriv ut alt fungerer ikke i applikasjoner utenfor Vernier DataQuest™-
applikasjonen.
Skrive ut datavisninger
Skrive ut en datavisning:
1. I hovedmenyen (øverst i vinduet), klikk Fil > Skriv ut.
Dialogboksen for utskrift åpnes
2. Velg Skriv ut alt fra rullegardinlisten Skriv ut hva.
3. Velg flere alternativer ved behov.
4. Klikk på Skriv ut for å sende dokumentet til skriveren.
Stille inn alternativer for Skriv ut alt funksjonen
1. Klikk på Alternativer > Innstillinger for Skriv ut alt.
Dialogboksen Innstillinger for Skriv ut alt åpnes.
Datainnsamling 457
458 Datainnsamling
2. Velg de visningene som du vil skrive ut.
•Skriv ut aktuell visning. Den gjeldende visningen sendes til skriveren.
•Skriv ut alle visninger. Alle tre visninger (måler, graf og tabell) sendes til
skriveren.
•Mer. Bare visningene du velger blir sendt til skriveren.
3. Klikk på OK.
Innstillingene for Skriv ut alt er nå fullførte og kan brukes ved utskrift.
Kontrollprogrammer
Alt arbeid du oppretter og lagrer med TI-Nspire™-applikasjoner blir lagret som et
dokument. Dette kan du dele med andre som bruker TI-Nspire™-programvare, en TI-
Nspire™-grafregner eller TI-Nspire™-appen for iPad®. Du lagrer disse TI-Nspire™-
dokumentene som .tns-filer.
Et kontrollprogram er et .tns-dokument som er lagret i MyWidgets-mappen din.
Du kan bruke kontrollprogrammer til å:
• Få enkel tilgang til tekstfiler
• Sette inn og kjøre skript (for eksempel det forhåndsinnlastede eksempelet på
kontrollprogram: Stopwatch.tns)
• Rast sette inn et lagret problem (oppgave) i et dokument
Når du legger til et kontrollprogram utskiller TI-Inspire™ CX bare den første siden av
den valgte .tns-filen, og setter det inn i det åpne dokumentet.
Opprette et kontrollprogram
Et dokument betraktes som et kontrollprogram når det lagres i eller kopieres til den
definerte MyWidgets-mappen. Standardplasseringen er:
• Windows®: Mine dokumenter\TI-Nspire\MyWidgets.
• Mac®: Dokumenter/TI-Nspire/MyWidgets.
• Grafregner: MyWidgets
• TI-Nspire™ App for iPad® og TI-Nspire™ CASApp for iPad®: MyWidgets
Hvis MyWidget-mappen er slettet ved et uhell, må du opprette den før du forsøker å
bruke et kontrollprogram.
Merk: Når du legger til et kontrollprogram utskiller TI-Inspire™ CX bare den første siden
av den valgte .tns-filen, og setter det inn i det åpne dokumentet.
Legge til et kontrollprogram
Legge til et kontrollprogram i et nytt dokument
1. Åpne et nytt dokument.
Kontrollprogrammer 459
460 Kontrollprogrammer
2. Klikk på Legg til kontrollprogram.
3. Bla for å velge en .tns-fil fra boksen.
4. Klikk på Legg til.
Merk: Stoppeklokke er en forhåndsvalgt .tns-fil. Eventuelle lagrede .tns-filer vises i
denne listen.
Legge til et kontrollprogram i et eksisterende dokument
1. Klikk på ¤på Dok¤>Sett inn >Kontrollprogram.
2. Klikk på Legg til.
Kontrollprogrammer 461
462 Kontrollprogrammer
Merk: Du kan også legge til et kontrollprogram i et nytt eller eksisterende dokument
med Sett inn-menyen.
Lagre et kontrollprogram
1. Klikk på .
2. Gå til MyDocuments > MyWidgets.
3. Skriv inn et navn til kontrollprogrammet ditt.
4. Klikk Lagre.
Biblioteker
Hva er et bibliotek?
Et bibliotek er et TI-Nspire™- dokument som inneholder en samling variabler,
funksjoner og/eller programmer som er blitt definert som bibliotekobjekter.
I motsetning til vanlige variabler, funksjoner og programmer som kun kan brukes i én
enkelt oppgave (den oppgaven de er definert i), er bibliotekobjekter tilgjengelige fra
ethvert dokument. Du kan også opprette felles bibliotekobjekter som kommer til syne i
TI-Nspire™-katalogen.
Anta for eksempel at du har opprettet bibliotekdokumentet matrix som inneholder den
felles bibliotekfunksjonen diagwithtrace() og den private bibliotekfunksjonen errmsg().
Funksjonen diagwithtrace() viser diagonalen av en kvadratmatrise og beregner
matrisens diagonalsum (trace). Hvis inndataene ikke er en kvadratmatrise, kaller
funksjonen opp errmsg(), som deretter skal returnere en passende feilstreng.
Deretter kan du bruke følgende syntaks til å vise diagonalen og beregne
diagonalsummen til matrisen msom er definert i den aktive oppgaven:
matrix\diagwithtrace(m)
Opprette hurtigtaster til bibliotekobjekter
Et dokument betraktes som et bibliotek når det lagres i eller kopieres til den definerte
bibliotekmappen. Standardplasseringen er:
• Windows®: Minedokumenter\TI-Nspire\MyLib.
• Macintosh®: Dokumenter/TI-Nspire/MyLib.
• Grafregner: MyLib
Biblioteker 463
464 Biblioteker
Hvis denne mappen er blitt slettet ved et uhell, må du opprette den før du forsøker å
bruke biblioteker.
Du kan definere bibliotekobjekter enten med programeditor eller applikasjonen
Kalkulator. Bibliotekobjekter må defineres med en Definer -kommando og må ligge i
den første oppgaven i et bibliotekdokument.
Merk: Hvis du bruker programeditor for å definere en bibliotekfunksjon eller et
bibliotekprogram, må du arkivere objektet og også also lagre dokumentet. Du arkiverer
ikke objektet automatisk selv om du lagrer dokumentet. For mer informasjon, les
avsnittet “Programmering” i dokumentasjonen.
Navngivningsbegrensninger gjelder for bibliotekdokumenter og bibliotekobjekter.
• Navnet på et bibliotekdokument må være et gyldig variabelnavn med mellom 1 og
16 tegn, og det kan ikke inneholde punktum eller begynne med en understrek.
• Navnet på et bibliotekobjekt må være et gyldig variabelnavn med mellom 1 og 15
tegn. Det må ikke inneholde punktum og må ikke begynne med understrek.
Private og felles bibliotekobjekter
Når du definerer et bibliotekobjekt, bestemmer du om det skal være privat (BiblPriv)
eller felles (BiblOff).
Define a=5
a er ikke et bibliotekobjekt.
Define LibPriv b={1,2,3}
b er et privat bibliotekobjekt.
Define LibPub func1(x)=x^2 - 1
funk1 er et felles bibliotekobjekt.
Et privat bibliotekobjekt blir ikke lagt til i katalogen, men du kan få tilgang til det ved å
skrive inn navnet. Private objekter er praktiske som byggeblokker som utfører
grunnleggende, elementære oppgaver. Vanligvis blir private bibliotekobjekter hentet
frem av fellesfunksjoner og fellesprogrammer.
Et felles bibliotekobjekt legges til i katalogens bibliotekfelt etter at du har oppdatert
bibliotekene. Du får tilgang til et felles bibliotekobjekt gjennom katalogen eller ved å
skrive inn objektets navn.
Macintosh®: I versjon 1.4 av programvaren kan navnet på et bibliotekdokument ikke
inneholde spesialtegn, for eksempel æ, Ö, á eller ñ.
Merk: I bibliotekprogrammer og -funksjoner som er definert som felles, vil en
kommentarlinje (©) like etter Prgm eller Funk-linjen automatisk komme til syne som
hjelp i katalogen. Du kan for eksempel vise en syntakspåminnelse der.
Bruke korte og lange navn
Hver gang du er i den samme oppgaven der et objekt er definert, kan du få tilgang til
den ved å legge inn det korte navnet på objektet (det navnet som er gitt i objektets
Definer -kommando). Dette gjelder for alle definerte objekter, inkludert private, felles
og objekter som ikke er bibliotekobjekter.
Du får tilgang til et bibliotekobjekt fra et vilkårlig dokument ved å skrive inn det lange
navnet til objektet. Et langt navn består av navnet til objektets bibliotekdokument fulgt
av en backslash “\” fulgt av navnet på objektet. For eksempel, det lange navnet til et
objekt som er definert som funk1 i bibliotekdokumentet bibl1 er bibl1\funk1. For å
skrive inn tegnet “\” på grafregneren, trykk på g p.
Merk: Hvis du ikke kan huske det nøyaktige navnet eller den rekkefølgen som
argumentene må stå i for et privat bibliotekobjekt, kan du åpne bibliotekdokumentet
eller bruke programeditor for å vise objektet. Du kan også bruke lesVarInfo for å vise en
liste over objekter i et bibliotek.
Bruke bibliotekobjekter
Forsikre deg om at du har fulgt følgende trinn før du bruker en bibliotekvariabel,
funksjon eller et program:
• Objektet er blitt definert med Definer -kommandoen, og kommandoen spesifiserer
enten BiblPriv eller BiblOff-attributtet.
• Objektet ligger i den første oppgaven i et bibliotekdokument. Dokumentet må ligge
i den definerte bibliotekmappen og navnet må oppfylle de aktuelle kravene.
• Hvis du har definert objektet med programeditor, er det blitt lagret med Kontroller
syntaks og lagre fra programeditor-menyen.
• Bibliotekene er blitt oppdatert.
Oppdatere bibliotekene
▶Oppdater bibliotekene for å gjøre bibliotekobjektene tilgjengelige for dokumentene
dine.
- Fra Verktøy -menyen, velg Oppdater biblioteker.
Grafregner: Trykk på / b og velg Oppdater biblioteker.
Bruke et felles bibliotekobjekt
1. Oppdater biblioteker.
2. Åpne TI-Nspire™-applikasjonen der du vil bruke variabelen, funksjonen eller
programmet.
Merk: Alle applikasjoner kan behandle funksjoner, men bare applikasjonene
Kalkulator og Notes kan kjøre programmer.
3. Åpne Katalogen og bruk bibliotek-feltet for å finne og sette inn objektet.
4. Dersom det trengs argumenter, skriv dem inne i parentesene.
Biblioteker 465
466 Biblioteker
Bruke et privat bibliotekobjekt
1. Oppdater biblioteker.
2. Åpne TI-Nspire™-applikasjonen der du vil bruke variabelen, funksjonen eller
programmet.
Merk: Alle applikasjoner kan behandle funksjoner, men bare applikasjonene
Kalkulator og Notes kan kjøre programmer.
3. Skriv inn navnet på objektet, som f.eks. bibl1\funk1().
Hvis det dreier seg om en funksjon eller et program, setter du alltid parenteser
etter navnet. For å skrive inn tegnet “\” på grafregneren, trykk på g p.
4. Dersom det trengs argumenter, skriv dem inne i parentesene.
Lage snarveier til bibliotekobjekter
Du kan gjøre objektene i et bibliotek mer tilgjengelige ved å bruke libShortcut() for å
lage snarveier til dem. Da oppretter du en variabelgruppe i den gjeldende oppgaven
som inneholder referanser til alle objektene i det spesifiserte bibliotekdokumentet. Du
kan velge å inkludere eller ekskludere de private bibliotekobjektene.
Anta for eksempel at bibliotekdokumentet linalg inneholder funksjonene clearmat,
cofactor, gausstep, help, inversestep, kernelbasis, rank og simultstep. Hvis du kjører
libShortcut(“linalg”,“la”), oppretter du en variabelgruppe som inneholder følgende
medlemmer:
la.clearmat
la.cofactor
la.gausstep
la.help
la.inversestep
la.kernelbasis
la.rank
la.simultstep
Du kan referere til disse bibliotekobjektene fra den aktive oppgaven ved å skrive inn
objektenes variabelnavn eller velge dem fra Variabler-menyen).
For detaljert informasjon og et eksempel på bruk av libShortcut(), se
referansehåndboken.
Inkluderte biblioteker
For å hjelpe deg med å komme i gang med biblioteker, inneholder installasjonen av
TI-Nspire™ et bibliotekdokument med nyttige funksjoner innen lineær algebra.
Biblioteket heter linalg eller linalgCAS og ligger i den definerte bibliotekmappen.
Merk: Hvis du oppdaterer grafregneres operativsystem eller installerer
datamaskinprogramvaren på nytt, blir alle inkluderte biblioteker plassert i
standardmappen. Hvis du har redigert et objekt i et inkludert bibliotek eller erstattet et
inkludert bibliotek med et eget dokument med samme navn, vil endringene dine bli
overskrevet dersom du oppdaterer eller installerer på nytt. Dette kan også skje når du
har skiftet batterier eller dersom du tilbakestiller grafregnerens system.
Gjenopprette et inkludert bibliotek
Hvis du ved et uhell sletter eller overskriver et inkludert bibliotek, kan du gjenopprette
det fra installasjons-DVD-en.
1. Åpne DVD-en og finn frem til mappen libs.
2. Identifiser bibliotekfilen du vil gjenopprette, for eksempel linalg.tns eller
linalgCAS.tns i biblioteket for lineær algebra.
3. Kopier filen.
- Windows®: Kopier filen til den markerte bibliotek-mappen din.
Standardplassering er Minedokumenter\TI-Nspire\MittBibl.
- Macintosh®: Kopier filen til den markerte bibliotek-mappen din.
Standardplassering er Dokumenter/TI-Nspire/MittBibl.
- Grafregner: Kople grafregneren til datamaskinen, åpne TI-Nspire™ tilkoplings
programvare og kopier bibliotek-filen til mappen MittBibl på grafregneren.
4. Aktiver de nye bibliotekobjektene.
- Fra TI-Nspire™ programvarens Verktøy .meny, velg Oppdater biblioteker.
Grafregner: Trykk på / b, og velg Oppdater biblioteker.
Biblioteker 467
468
Komme i gang med Program Editor
Du kan opprette egendefinerte funksjoner eller programmer ved å skrive inn
definisjonsutsagn på kommandolinjen til Kalkulator eller ved å bruke Program Editor
Program Editor har noen fordeler, og det er disse dette avsnittet handler om Les
avsnittet Kalkulator for mer informasjon.
• Editor-funksjonen har programmeringssjabloner og dialogbokser som hjelper deg å
definere funksjoner og programmer med riktig syntaks
• Program Editor lar deg legge inn programmeringsutsagn over flere linjer uten at du
trenger å legge til en spesiell tastsekvens etter hver linje.
• Du kan enkelt opprette private og felles bibliotekobjekter (variabler, funksjoner og
programmer). Se Biblioteker for mer informasjon.
Starte Program Editor
▶For å legge til en ny Program Editor-side i gjeldende oppgave:
Bruk verktøylinjen og trykk Sett inn > Program Editor > Ny.
Grafregner: Trykk ~og velg Sett inn > ProgramEditor > Ny.
Merk: Program Editor er også tilgjengelig fra Funksjoner & Programmer menyen på
en kalkulator-side.
ÀProgram Editor-meny – Denne menyen er alltid tilgjengelig når du befinner deg i
arbeidsområdet til Programeditor og bruker normal visningsmodus.
ÁArbeidsområde i Program Editor
ÂStatuslinjen viser linjenummerinformasjon og navnet på den funksjonen eller det
programmet som blir redigert En stjerne (*) viser at denne funksjonen er “uren”, som
betyr at den er blitt endret siden siste gang syntaksen ble kontrollert og funksjonen
ble lagret.
Komme i gang med Program Editor 469
470 Komme i gang med Program Editor
Definere et program eller en funksjon
Starte en ny Programeditor
1. Starte Editor-funksjonen fra en Kalkulator-side:
- Fra Sett inn -menyen, velg Programeditor, og velg Ny.
2. Starte Editor-funksjonen når du ikke er på en Kalkulator-side:
- Fra Sett inn -menyen, velg Programeditor, og velg Ny.
3. Skriv inn et navn for funksjonen eller programmet som du definerer.
4. Velg type (program eller funksjon).
5. Still inn bibliotektilgang:
- Hvis du kun vil bruke funksjonen eller programmet fra det aktuelle dokumentet
og oppgaven, velg Ingen.
- Hvis du vil at funksjonen eller programmet skal være tilgjengelig fra andre
dokumenter, men ikke synlig i Katalogen, velg LibPriv.
- Hvis du vil at funksjonen eller programmet skal være tilgjengelig fra andre
dokumenter og også synlig i Katalogen, velg LibPub (Vis i Katalog). Les mer om
dette i kapittelet “Biblioteker”.
6. Klikk på OK.
Et nytt element i Programeditor åpnes, med en sjablon som passer til de valgene
du gjorde.
Legge inn linjer i en funksjon eller et program
Programeditor utfører ikke kommandoer eller beregner uttrykk etter hvert som du
legger dem inn. De utføres kun når du behandler funksjonen eller kjører programmet.
1. Hvis din funksjon eller ditt program krever at brukeren tilføyer argumenter, skriv inn
parameternavn i parentesen som kommer etter navnet. Skill parametere med et
komma.
2. Mellom linjene Funk og EndFunk (eller Prgm og EndPrgm), legg inn utsagnslinjene
som utgjør din funksjon eller ditt program.
- Du kan enten skrive inn navnene på funksjonene og kommandoene eller sette
dem inn fra Katalogen.
- En linje kan være lenger en bredden på skjermbildet; i så fall må du kanskje bla
for å vise hele utsagnet.
- Etter at du har skrevet inn hver linje, trykk på ·. På den måten får du en ny,
tom linje, og du kan fortsette å legge inn en ny linje.
- Bruk piltastene ¡,¢,£og ¤for å bla gjennom funksjonen eller programmet
for å legge inn eller redigere kommandoer.
Sette inn kommentarer
Et kommentarsymbol (©) lar deg legge inn en anmerkning. Kommentarer kan være
nyttige for den som viser eller redigerer programmet. Kommentarer vises ikke mens
programmet kjører, og de har ingen virkning på programflyten.
Define LibPub volcyl(ht,r) =
Prgm
©volcyl(ht,r) => volum på sylinderÀ
Disp “Volume =”, approx(p ¦ r2¦ht)
©Dette er en annen kommentar.
EndPrgm
ÀKommentar som viser nødvendig syntaks. Siden dette bibliotekobjektet er felles
og denne kommentaren er den første linjen i en Funk- eller Prgm-blokk, vises
Komme i gang med Program Editor 471
472 Komme i gang med Program Editor
kommentaren i Katalogen som hjelp. Les mer om dette i kapittelet
“Biblioteker”.
Sette inn en kommentar:
1. Plasser markøren på slutten av linjen der du vil sette inn en kommentar.
2. Fra Handlinger -menyen, velg Sett inn kommentar.
3. Skriv inn kommentarteksten etter ©-symbolet.
Kontrollere syntaks
Programeditor lar deg kontrollere om funksjonen eller programmet har riktig syntaks.
▶Fra Kontrollersyntaksoglagre -menyen, velg Kontroller syntaks.
Dersom syntakskontrollen oppdager syntaksfeil, vises en feilmelding, og kontrollen
prøver å plassere markøren nær den første feilen, slik at du kan rette den.
Lagre funksjon eller program
Du må lagre funksjonen eller programmet for å gjøre dem tilgjengelige. Programeditor
kontrollerer automatisk syntaksen før lagring.
En stjerne (*) vises i det øvre, venstre hjørnet i Programeditor for å fortelle at
funksjonen eller programmet ikke er blitt lagret.
▶Fra Kontrollersyntaksoglagre -menyen, velg Kontrollersyntaksoglagre.
Dersom syntakskontrollen oppdager syntaksfeil, vises en feilmelding, og kontrollen
prøver å plassere markøren nær den første feilen.
Hvis ingen syntaksfeil blir funnet, vises meldingen “Lagret“på statuslinjen øverst i
Programeditor.
Merk: Hvis funksjonen eller programmet er definert som et bibliotekobjekt, må du også
lagre dokumentet i den utpekte bibliotek-mappen og oppdatere bibliotekene for å gjøre
objektet tilgjengelig med andre dokumenter. Les mer om dette i kapittelet
“Biblioteker”.
Vise et program eller en funksjon
1. Fra Handlinger -menyen, velg Vis.
2. Dersom funksjonen eller programmet er et bibliotekobjekt, velg biblioteket fra
Plassering-listen.
3. Velg funksjonens eller programmets navn fra Navn-listen.
Funksjonen eller programmet vises i et vindu.
4. Bruk piltastene for å vise funksjonen eller programmet.
5. Hvis du vil redigere programmet, klikk på Rediger.
Merk: Valget Rediger er kun tilgjengelig for funksjoner og programmer som er
definert i den aktuelle oppgaven. For å redigere et bibliotekobjekt, må du først
åpne bibliotekdokumentet.
Åpne en funksjon eller et program for redigering
Du kan kun åpne en funksjon eller et program fra den aktuelle oppgaven.
Merk: Du kan ikke modifisere et låst program eller en funksjon. For å låse opp et
objekt, gå til Kalkulator-siden og bruk unLock-kcommandoen.
1. Vise listen over tilgjengelige funksjoner og programmer.
- Fra Handlinger -menyen, velg Åpne.
Komme i gang med Program Editor 473
474 Komme i gang med Program Editor
2. Velg det elementet du vil åpne.
Importere et program fra et bibliotek
Du kan importere en funksjon eller et program som er definert som et bibliotekobjekt
inn i en Programeditor i den aktuelle oppgaven. Den importerte kopien er ikke låst, selv
om originalen er låst.
1. Fra Handlinger -menyen, velg Importer.
2. Velg biblioteknavn.
3. Velg navnet på objektet.
4. Hvis du vil at det importerte objektet skal ha et annet navn, skriv navnet inn under
Importer som.
Opprette en kopi av en funksjon eller et program
Når du oppretter en ny funksjon eller et nytt program, vil du kanskje synes at det er
lettere å starte med en kopi av den/det aktuelle. Den kopien som du oppretter er ikke
låst, selv om originalen er låst.
1. Fra Handlinger -menyen, velg Opprett kopi.
2. Skriv inn et nytt navn, eller klikk på OK for å akseptere det foreslåtte navnet.
3. Hvis du vil endre tilgangsnivået, velg Bibliotektilgang, og velg et nytt nivå.
Gi nytt navn til et program eller en funksjon
Du kan gi nytt navn til og (alternativt) endre tilgangsnivået til aktuell funksjon eller
program.
1. Fra Handlinger -menyen, velg Gi nytt navn.
2. Skriv inn et nytt navn, eller klikk på OK for å akseptere det foreslåtte navnet.
3. Hvis du vil endre tilgangsnivået, velg Bibliotektilgang, og velg et nytt nivå.
Endre tilgangsnivået til biblioteket
1. Fra Handlinger -menyen, velg Endre bibliotektilgang.
2. Velge Bibliotektilgang:
- Hvis du kun vil bruke funksjonen eller programmet fra aktuell Kalkulator-
oppgave, velg Ingen.
- Hvis du vil at funksjonen eller programmet skal være tilgjengelig fra andre
dokumenter, men ikke synlig i Katalogen, velg LibPriv.
- Hvis du vil at funksjonen eller programmet skal være tilgjengelig fra andre
dokumenter og også synlig i Katalogen, velg BiblOff.
Finne tekst
1. Fra Handlinger -menyen, velg Finn.
2. Skriv inn den teksten du vil finne, og klikk på OK.
- Hvis teksten blir funnet, er den markert i programmet.
- Hvis teksten ikke blir funnet, vises en melding.
Komme i gang med Program Editor 475
476 Komme i gang med Program Editor
Finne og erstatte tekst
1. Fra Handlinger -menyen, velg Finn og erstatt.
2. Skriv inn teksten du vil finne.
3. Skriv inn den nye teksten.
4. Klikk på Erstatt hvis du vil erstatte den første forekomsten etter markørposisjonen,
eller klikk på Erstatt alle hvis du vil erstatte alle forekomster.
Merk: Hvis teksten blir funnet i en matematisk sjablon, får du en advarsel om at
erstatningsteksten vil erstatte hele sjablonen, ikke bare teksten som ble funnet.
Lukke aktuell funksjon eller program
▶Fra Handlinger -menyen, velg Lukk.
Hvis funksjonen eller programmet inneholder endringer som ikke er lagret, blir du
bedt om å kontrollere syntaks og lagre før lukking.
Kjøre programmer og behandle funksjoner
Etter å ha definert og lagret et program eller en funksjon, kan du bruke det fra en
applikasjon. Alle applikasjonene kan evaluere funksjoner, men kun Kalkulator- og
Notat-applikasjonen kan kjøre programmer.
Programutsagnene utføres i sekvensrekkefølge (selv om noen kommandoer endrer
programflyten). Utmatingen, om noen, vises i applikasjonens arbeidsområde.
• Programutførelse fortsetter inntil det når det siste utsagnet eller en Stopp-
kommando.
• Funksjonsutførelsen fortsetter inntil den når en Retur-kommando.
Kjøre et program eller en funksjon fra Programeditor
1. Pass på at du har definert et program eller en funksjon, og at Programeditor er den
aktive fanen (datamaskinen) eller siden (grafregner).
2. På verktøylinjen klikker du på Dokumentverktøy-knappen og velg Kontroller
Syntaks og lagre > Kjør.
—eller—
Trykk på Ctrl+R.
Grafregner: Trykk på b 2 3, eller trykk på / R.
Dette vil automatisk:
• kontrollere syntaksen og lagre programmet eller funksjonen,
• lime inn program- eller funksjonsnavnet på den første tilgjengelige linjen i
Kalkulator-applikasjonen umiddelbart etter Programeditor. Hvis det ikke
eksisterer noen Kalkulator i den posisjonen, settes det inn en ny.
3. Hvis programmet eller funksjonen krever at du tilføyer ett eller flere argumenter,
skriver du inn verdiene eller variabelnavnene inne i parentesen.
4. Trykk på ·.
Merk: Du kan også kjøre et program eller en funksjon i Kalkulator-eller Notat-
applikasjonen ved å skrive navnet på programmet med parenteser og eventuelle
nødvendige argumenter og trykke på ·.
Bruke korte og lange navn
Når du er i samme problem der et objekt er definert, kan du få tilgang til det ved å
skrive inn dets korte navn (navnet oppgitt i objektets Define-kommando). Dette er
tilfellet for alle definerte objekter, inkludert private, offentlige og ikke-
bibliotekobjekter.
Komme i gang med Program Editor 477
478 Komme i gang med Program Editor
Du kan få tilgang til et bibliotekobjekt fra et hvilket som helst dokument ved å skrive
inn objektets lange navn. Et langt navn består av navnet på objektets
bibliotekdokument etterfulgt av en omvendt skråstrek “\” etterfulgt av navnet på
objektet. For eksempel er det lange navnet på objektet definert som funk.1 i
bibliotekdokumentet bib1 bib1\funk.1. For å skrive "\"-tegnet på grafregneren, trykker
du på g p.
Merk: Hvis du ikke kan huske det nøyaktige navnet eller rekkefølgen for argumentene
som er nødvendig for et privat bibliotekobjekt, kan du åpne bibliotekdokumentet eller
bruke Programeditor for å vise objektet. Du kan også bruke getVarInfo for å se en liste
over objekter i et bibliotek.
Bruke et offentlig bibliotekprogram eller -funksjon
1. Forsikre deg om at du har definert objektet i dokumentets første problem, arkivert
objektet, lagret bibliotekdokumentet i MyLib- mappen og oppdatert bibliotekene.
2. Åpne TI- Nspire™-applikasjonen du vil bruke programmet eller funksjonen i.
Merk: Alle applikasjoner kan behandle funksjoner, men bare Kalkulator- og Notat-
applikasjonen kan kjøre programmer.
3. Åpne Katalogen og bruk bibliotekfanen for å finne og sette inn objektet.
—eller—
Skriv navnet på objektet. Hvis det dreier seg om et program eller en funksjon,
setter du alltid parenteser etter navnet.
bib.2\funk.1()
4. Hvis programmet eller funksjonen krever at du tilføyer ett eller flere argumenter,
skriver du inn verdiene eller variabelnavnene inne i parentesen.
bib.2funk.1(34,effekt)
5. Trykk på ·.
Bruke privat bibliotekprogram eller -funksjon
For å bruke et privat bibliotekobjekt, må du kjenne det lange navnet. For eksempel er
det lange navnet på objektet definert som funk.1 i bibliotekdokumentet bib1
bib1\funk.1.
Merk: Hvis du ikke kan huske det nøyaktige navnet eller den rekkefølgen som
argumentene må stå i for et privat bibliotekobjekt, kan du åpne bibliotekdokumentet
eller bruke Programeditor for å vise objektet.
1. Forsikre deg om at du har definert objektet i dokumentets første problem, arkivert
objektet, lagret bibliotekdokumentet i MyLib- mappen og oppdatert bibliotekene.
2. Åpne TI- Nspire™-applikasjonen du vil bruke programmet eller funksjonen i.
Merk: Alle applikasjoner kan behandle funksjoner, men bare Kalkulator- og Notat-
applikasjonen kan kjøre programmer.
3. Skriv navnet på objektet. Hvis det dreier seg om et program eller en funksjon,
setter du alltid parenteser etter navnet.
bib.2\funk.1()
4. Hvis objektet krever at du tilføyer ett eller flere argumenter, skriver du inn verdier
eller variabelnavn i parentesen.
bib.2funk.1(34,effekt)
5. Trykk på ·.
Avbryte et program som kjører eller en funksjon
Mens et program eller en funksjon kjører, vises opptatt-pekeren }.
▶For å stoppe programmet eller funksjonen,
- Windows®: Hold nede tasten F12, og trykk på Enter flere ganger.
- Mac®: Hold nede tasten F5, og trykk på Enter flere ganger.
- Grafregner: Hold nede tasten c, og trykk på ·flere ganger.
En melding vises. For å redigere programmet eller funksjonen i Programeditor,
velger du Gåtil. Markøren vises ved kommandoen hvor pausen skjedde.
Lese verdier inn i et program
Du kan velge mellom mange metoder for å lese inn de verdiene som en funksjon eller
et program bruker i en beregning.
Integrere verdiene i programmet eller funksjonen
Denne metoden er først og fremst nyttig for verdier som må være de samme hver
gang programmet eller funksjonen blir brukt.
1. Definere programmet.
Define calculatearea()=
Prgm
w:=3
h:=23.64
area:=w*h
EndPrgm
2. Kjør programmet.
calculatearea() :area70.92
Komme i gang med Program Editor 479
480 Komme i gang med Program Editor
La brukeren tildele verdiene til variabler
Et program eller en funksjon kan henvise til variabler som er blitt opprettet på forhånd.
Denne metoden krever at brukeren husker variabelnavnene og tildeler verdier til dem
før objektet blir brukt.
1. Definere programmet.
Define calculatearea()=
Prgm
area:=w*h
EndPrgm
2. Les inn variablene, og kjør så programmet.
w:=3 : h:=23.64
calculatearea() :area70.92
La brukeren lese inn verdiene som argumenter
Denne metoden lar brukeren sende en eller flere verdier som argumenter innenfor
uttrykket som kaller opp programmet eller funksjonen.
Følgende program, volcyl, beregner volumet av en sylinder. Det krever at brukeren leser
inn to verdier: sylinderens høyde og radius.
1. Definere volcyl-programmet.
Definevolcyl(høyde,radius) =
Prgm
Disp “Volum =”, approx(p ¦ radius2¦høyde)
EndPrgm
2. Kjør programmet for å vise volumet av en sylinder med en høyde på 34 mm og en
radius på 5 mm.
volcyl(34,5)Volum = 534.071
Merk: Du trenger ikke å bruke parameternavnene når du kjører volcyl-programmet,
men du må tilføye to argumenter (som verdier, variabler eller uttrykk). Den første
må representere høyden, og den andre må representere radius.
Forespørre verdiene fra brukeren (gjelder kun programmer)
Du kan bruke Request og RequestStr -kommandoene i et program for å stanse
programmet og vise en dialogboks som ber brukeren om informasjon. Denne metoden
krever ikke at brukeren husker variabelnavn eller i hvilken rekkefølge det er behov for
dem.
Du kan ikke bruke Request eller RequestStr -kommandoen i en funksjon.
1. Definere programmet.
Define calculatearea()=
Prgm
Request "Bredde: ",w
Request "Høyde: ",h
area:=w*h
EndPrgm
2. Kjør programmet og svar på forespørslene.
calculatearea() : area
Bredde: 3 (3 lagt inn som et svar)
Høyde: 23,64(23,64 lagt inn som et svar)
70.92
Bruk RequestStr istedenfor Request når du vil at programmet skal tolke brukerens svar
som en tegnstreng istedenfor et matematisk uttrykk. Dermed må ikke brukeren sette
svaret i anførselstegn (““).
Vise informasjon
En funksjon eller et program som kjører viser ikke beregnede mellomresultater hvis du
ikke legger til en kommando for å vise dem. Dette er en viktig forskjell mellom å uføre
en beregning på kommandolinjen og utføre den i en funksjon eller et program.
Følgende beregninger viser for eksempel ikke et resultat i en funksjon eller et program
(selv om de gjør dette fra kommandolinjen).
©
x:=12¦6
cos(p/4)&n
©
Vise informasjon i loggen
Du kan bruke Disp -kommandoen i et program eller en funksjon for å vise informasjon,
inkludert mellomresultater, i loggen.
©
Disp 12¦6
Disp "Resultat:",cos(p/4)
©
Vise informasjon i en dialogboks
Du kan bruke Text -kommandoen til å stanse et program som kjører og vise
informasjon i en dialogboks. Brukeren velger OK for å fortsette, eller velger Avbryt for å
stoppe programmet.
Du kan ikke bruke Text -kommandoen i en funksjon.
©
Text "Areal=" & area
Komme i gang med Program Editor 481
482 Komme i gang med Program Editor
©
Merk: Selv om et resultat vises med Disp eller Text, blir ikke resultatet lagret. Hvis du
vil referere til et resultat senere, må du lagre det til en global variabel.
©
cos(p/4)&maksimum
Disp maksimum
©
Bruke lokale variabler
En lokal variabel er en midlertidig variabel som kun eksisterer mens en egendefinert
funksjon er i ferd med å bli behandlet eller et egendefinert program kjører.
Eksempel på en lokal variabel
Følgende programsegment viser en For...EndFor loop (som blir drøftet senere i denne
modulen). Variabelen ier loop-telleren. I de fleste tilfeller brukes variabelen ikun
mens programmet kjører.
Local iÀ
For i,0,5,1
Disp i
EndFor
Disp i
ÀErklærer variabelen isom lokal.
Merk: Hvis mulig, erklær som lokal alle variabler som kun brukes i programmet og som
ikke trenger å være tilgjengelige etter at programmet stopper.
Hva er årsaken til en feilmelding om udefinert variabel?
En feilmelding om udefinert variabel kommer til syne når du behandler en
egendefinert funksjon eller kjører et egendefinert program som refererer til en lokal
variabel som ikke er blitt initialisert (tildelt en verdi).
For eksempel:
Define fact(n)=Func
Local mÀ
While n>1
n¦m&m: n–1&n
EndWhile
Return m
EndFunc
ÀLokal variabel mer ikke tildelt en utgangsverdi.
Initialisere lokale variabler
Alle lokale variabler må være tildelt en utgangsverdi før det kan refereres til dem.
Define fact(n)=Func
Local m: 1&mÀ
While n>1
n¦m&m: n–1&n
EndWhile
Return m
EndFunc
À1 er lagret som utgangsverdien for m.
Merk (CAS): Funksjoner og programmer kan ikke bruke en lokal variabel for å utføre
symbolske beregninger.
CAS: Utføre symbolske beregninger
Hvis du vil at en funksjon eller et program skal utføre symbolske beregninger, må du
bruke en global variabel istedenfor en lokal. Du må imidlertid være sikker på at den
globale variabelen ikke eksisterer allerede utenfor programmet. Følgende metoder kan
være en hjelp.
• Referer til et globalt variabelnavn, vanligvis med to eller flere tegn, som
sannsynligvis ikke eksisterer utenfor funksjonen eller programmet.
• Inkluder SlettVar i et program for å slette den globale variabelen, hvis den
eksisterer, før det blir referert til den. (SlettVar sletter ikke låste eller forbundne
variabler.)
Forskjeller mellom funksjoner og programmer
En funksjon som er definert i Programeditor, er lik de funksjonene som er bygget inn i
TI-Nspire™ -programvaren.
• Funksjoner må returnere et resultat som kan graftegnes eller settes inn i en tabell.
Programmer kan ikke returnere et resultat.
• Du kan bruke en funksjon (men ikke et program) inne i et uttrykk. For eksempel: 3¦
func1(3) er gyldig, men ikke 3¦prog1(3).
• Du kan kun kjøre programmer fra Kalkulator- og Notes-applikasjonene. Men du kan
behandle funksjoner i Kalkulator, Notes, Lister og regneark, Grafer og geometri, og
Data og statistikk.
• En funksjon kan referere til enhver variabel; men den kan kun lagre en verdi til en
lokal variabel. Programmer kan lagre til lokale og globale variabler.
Merk: Argumenter som pleide å sende verdier til en funksjon, blir automatisk
behandlet som lokale variabler. Hvis du vil lagre til en annen vilkårlig variabel, må
du erklære dem som local innenfra i funksjonen.
Komme i gang med Program Editor 483
484 Komme i gang med Program Editor
• En funksjon kan ikke kalle opp et program som en delrutine, men den kan kalle opp
en annen egendefinert funksjon.
• Du kan ikke definere et program inne i en funksjon.
• En funksjon kan ikke definere en global funksjon, men den kan definere en lokal.
Kalle opp et program fra et annet
Et program kan kalle opp et annet program som en delrutine. Delrutinen kan være
ekstern (et eget program) eller intern (inkludert i hovedprogrammet). Delrutiner kan
være nyttige når et program må gjenta den samme gruppen med kommanoder på
forskjellige steder.
Kalle opp et separat program
For å kalle opp et separat program, bruk den samme syntaksen som du bruker for å
kjøre programmet fra kommandolinjen.
Definere og kalle opp en intern delrutine
For å definere en intern delrutine, bruk Define-kommandoen med Prgm...EndPrgm.
Fordi en delrutine må defineres før den kan kalles opp, er det lurt å definere
delrutinene når hovedprogrammet startes.
En intern delrutine blir kalt opp og utført på samme måte som et separat program.
Define subtest1()=
Prgm
local subtest2À
Define subtest2(x,y)=Á
Prgm
Disp x,y
EndPrgm
©Beginning of main program
For i,1,4,1
subtest2(i,I*1000) Â
EndFor
EndPrgm
ÀErklærer delrutinen som en lokal variabel.
ÁDefinerer delrutinen.
ÂKaller opp delrutinen.
Merk: Bruk Programeditorens Var -meny for å legge inn Definer og Prgm...EndPrgm-
kommandoene.
Merknader til bruk av delrutiner
Ved slutten av en delrutine returnerer utførelsen til det oppkallende programmet. For å
avbryte en delrutine før den er slutt, bruk Return uten argumenter.
En delrutine har ikke tilgang til lokale variabler som er erklært i
oppkallingsprogrammet. På samme måte har oppkallingsprogrammet ingen tilgang til
lokale variabler som er erklært i en delrutine.
Lbl-kommandoer er lokale til de programmene som de er plassert i. Derfor kan en
Goto-kommando i oppkallingsprogrammet ikke knyttes til et navn i en delrutine eller
omvendt.
Unngå sirkulære definisjonsfeil
Når du behandler en egendefinert funksjon eller kjører et program, kan du spesifisere
et argument som inkluderer den samme variabelen som ble brukt for å definere
funksjonen eller opprette programmet. Men for å unngå sirkulære definisjonsfeil, må
du tildele en verdi for variabler som blir brukt når du behandler funksjonen eller kjører
programmet. Foreksempel:
x+1&xÀ
– eller –
For i,i,10,1
Disp iÀ
EndFor
ÀForårsaker en sirkulær definisjons-feilmelding hvis x eller i ikke har noen verdi.
Feilen oppstår ikke hvis x eller i allerede er blitt tildelt en verdi.
Kontrollere flyten i en funksjon eller et program
Når du kjører et program eller behandler en funksjon, utføres programlinjene i
sekvensrekkefølge. Men noen kommandoer endrer programflyten. For eksempel:
• Kontrollstrukturer, som f.eks. If...EndIf-kommandoer bruker en betingelsestest for å
bestemme hvilken del av programmet som skal utføres.
• Loop-kommandoer, som f.eks. For...EndFor gjentar en gruppe av kommandoer.
Komme i gang med Program Editor 485
486 Komme i gang med Program Editor
Bruke If, Lbl og Goto for å kontrollere programflyt
If-kommandoen og flere If...EndIf-strukturer lar deg utføre et betinget utsagn eller en
blokk av utsagn, det vil si, basert på resultatet av en test (som f.eks. x>5). Lbl
(etikettnavn) og Goto-kommandoene lar deg forgreine eller hoppe fra et sted til et
annet i en funksjon eller et program.
If-kommandoen og flere If...EndIf-strukturer finner du i Programeditorens Kontroll -
meny.
Når du setter inn en struktur, som f.eks. If...Then...EndIf, settes det inn en sjablon der
markøren befinner seg. Markøren er plassert slik at du kan legge inn en
betingelsestest.
If-kommando
For å utføre en enkel kommando dersom en betingelse er sann, bruk den generelle
formen:
If x>5
Disp "x er større enn 5"À
Disp xÁ
ÀUtføres kun hvis x>5; ellers forkastes den.
ÁViser alltid verdien av x.
I dette eksemplet må du lagre en verdi til x før du kan utføre If-kommandoen.
If...Then...EndIf-strukturer
For å utføre en gruppe av kommandoer dersom en betingelsestest er sann, bruk
strukturen:
If x>5 Then
Disp "x er større enn 5"À
2¦x&xÀ
EndIf
Disp xÁ
ÀUtføres kun hvis x>5.
ÁViser verdien av:
2x if x>5
x if x{5
Merk: EndIf markerer slutten på Then-blokken som er utført dersom betingelsen er
sann.
If...Then...Else... EndIf-strukturer
For å utføre en gruppe av kommandoer dersom en betingelsestest er sann og en annen
gruppe dersom betingelsen er usann, bruk denne strukturen:
If x>5 Then
Disp "x er større enn 5"À
2¦x&xÀ
Else
Disp "x er mindre enn eller lik 5"Á
5¦x&xÁ
EndIf
Disp xÂ
ÀUtføres kun hvis x>5.
ÁUtføres kun hvis x{5.
ÂViser verdien av:
2x if x>5
5x if x{5
If...Then...ElseIf... EndIf-strukturer
En mer kompleks form av If-kommandoen lar deg teste flere betingelser. Anta at du vil
at et program skal teste et egentilføyd argument som innebærer ett av fire
alternativer.
For å teste for hvert alternativ (IfChoice=1, If Choice=2, og så videre), bruk
If...Then...ElseIf...EndIf-strukturen.
Lbl og Goto -kommandoer
Du kan også kontrollere flyten ved å bruke Lbl (navn) og Goto -kommandoer. Disse
kommandoene finner du i Programeditorens Overføringer -meny.
Bruk Lbl -kommandoen for å navngi (tildele et navn til) en spesiell posisjon i funksjonen
eller programmet.
Lbl labelName navn som skal tildeles til denne posisjonen
(bruk de samme reglene for navngivning
som for variabelnavn)
Deretter kan du bruke Goto -kommandoen på et vilkårlig punkt i funksjonen eller
programmet for å forgreine til den posisjonen som samsvarer med det spesifiserte
etikettnavnet.
Goto labelName spesifiserer hvilken Lbl -kommando det skal
forgreines til
Komme i gang med Program Editor 487
488 Komme i gang med Program Editor
Siden en Goto -kommando ikke er betinget (den forgreiner alltid til det spesifiserte
navnet), blir den ofte brukt med en If -kommando slik at du kan spesifisere en
betingelsestest. For eksempel:
If x>5
Goto GT5À
Disp x
--------
-------- Á
Lbl GT5
Disp "Tallet var > 5"
ÀIf x>5, forgreiner direkte til etikettnavn GT5.
ÁFor dette eksemplet må programmet inkludere kommandoer (som f.eks. Stop) som
hindrer Lbl GT5 i å bli utført hvis x{5.
Bruke loop for å gjenta en gruppe med kommandoer
For å gjenta den samme gruppen av kommandoer etter hverandre, bruk en av loop-
strukturene. Det er flere loop-typer tilgjengelig. Alle typene har forskjellige måter å
avslutte loopen på, basert på en betingelsestest.
Loop og loop-relaterte kommandoer finner du i Programeditorens Kontroll og
Overføringer -menyer.
Når du setter inn en av loop-strukturene, settes sjablonen inn ved markørens posisjon.
Så kan du begynne å legge inn de kommandoene som vil bli utført innenfor loopen.
For...EndFor-loop
En For...EndFor-loop bruker en teller for å kontrollere hvor mange ganger loopen
gjentas. Syntaksen i For -kommandoen er:
Merk: Sluttverdien kan være mindre enn startverdien, dersom trinnet er negativt.
For variabel, start, slutt [, trinn]
À Á Â Ã
ÀVariabel brukt som teller
ÁTellerverdi brukt den første gangen For utføres
ÂAvslutter loopen hvis variabelen overgår denne verdien
ÃAddert til telleren hver etterfølgende gang For utføres (dersom denne alternative
verdien utelates, er trinnet 1.)
Hvis For utføres, blir variabelens verdi sammenliknet med sluttverdien. Hvis
variabelen ikke overgår sluttverdien, utføres loopen; ellers hopper kontrollen til
kommandoen som følger EndFor.
Merk: For -kommandoen øker tellervariabelens trinn automatisk, slik at funksjonen
eller programmet kan avslutte loopen etter et visst antall gjentakelser.
På slutten av loopen (EndFor), hopper kontrollen tilbake til For -kommandoen, hvor
variabelen er økt trinnvis og sammenliknet med slutt.
For eksempel:
For i,0,5,1
Disp iÀ
EndFor
Disp iÁ
ÀViser 0, 1, 2, 3, 4 og 5.
ÁViser 6. Dersom variabelen økes trinnvis til 6, blir ikke loopen utført.
Merk: Du kan erklære tellervariabelen som lokal, dersom du ikke må lagre den etter at
funksjonen eller programmet stopper.
While...EndWhile-looper
En While...EndWhile-loop gjentar en blokk av kommandoer så lenge en spesifisert
betingelse er sann. Syntaksen i While -kommandoen er:
While -betingelse
Når While utføres, behandles betingelsen. Hvis betingelsen er sann, utføres loopen;
ellers hopper kontrollen til kommandoen som følger EndWhile.
Merk: While -kommandoen endrer ikke betingelsen automatisk. Du må inkludere
kommandoer som lar funksjonen eller programmet avslutte loopen.
På slutten av loopen (EndWhile), hopper kontrollen tilbake til While -kommandoen,
hvor betingelsen behandles på nytt.
For å utføre loopen for første gang, må betingelsen være sann ved start.
Komme i gang med Program Editor 489
490 Komme i gang med Program Editor
• Alle variabelreferanser i betingelsen må være innstilt før While -kommandoen. (Du
kan bygge verdiene inn i funksjonen eller programmet, eller du kan be brukeren om
å legge inn verdiene.)
• Loopen må inneholde kommandoer som endrer verdiene i betingelsen, eventuelt
forårsake at den blir usann. Ellers er betingelsen alltid sann og funksjonen eller
programmet kan ikke avslutte loopen (kalt en infinit loop).
For eksempel:
0&xÀ
While x<5
Disp xÁ
x+1&xÂ
EndWhile
Disp xÃ
ÀStiller inn x ved start.
ÁViser 0, 1, 2, 3 og 4.
ÂTrinnvis x.
ÃViser 5. Når x øker trinnvis til 5, utføres ikke loopen mer.
Loop...EndLoop-looper
En Loop...EndLoop oppretter en infinit loop, som gjentas uendelig. Loop -kommandoen
har ikke noen argumenter.
Vanligvis setter du inn kommandoer i den loopen som gjorde at programmet avsluttet
fra loopen. Vanlig brukte kommandoer er: If,Exit,Goto og Lbl (navn). For eksempel:
0&x
Loop
Disp x
x+1&x
If x>5À
Exit
EndLoop
Disp xÁ
ÀEn If -kommando kontrollerer betingelsen.
ÁAvslutter loopen og hopper til hit når xøker trinnvis til 6.
Merk: Exit -kommandoen avslutter fra aktuell loop.
I dette eksemplet kan If -kommandoen være plassert hvor som helst i loopen.
Når If -kommandoen er: Er loopen:
Ved starten av loopen Utført kun hvis betingelsen er sann.
Ved slutten av loopen Utført minst én gang og kun gjentatt hvis betingelsen er sann.
If -kommandoen kan også bruke en Goto -kommando for å overføre programkontrollen
til en spesifisert Lbl (etikettnavn) -kommando.
Gjenta en loop øyeblikkelig
Cycle -kommandoen overfører programkontrollen øyeblikkelig til den neste iterasjonen
i en loop (før den aktuelle iterasjonen er fullført). Denne kommandoen arbeider med
For...EndFor,While...EndWhile og Loop...EndLoop.
Lbl og Goto-looper
Selv om Lbl (etikettnavn) og Goto -kommandoene ikke er gjennomførte loop -
kommandoer, kan de brukes til å opprette en infinit loop. For eksempel:
Som for Loop...EndLoop bør loopen inneholde kommandoer som lar funksjonen eller
programmet avslutte fra loopen.
Endre modusinnstillinger
Funksjoner og programmer kan bruke setMode() for å innstille midlertidig spesifikk
beregningsmodus eller resultatmodus. Programeditorens Modus -meny gjør det enkelt
å legge inn riktig syntaks uten å kreve at du må huske numeriske koder.
Merk: Modusendringer som er foretatt innenfor en funksjons- eller programdefinisjon,
fortsetter ikke utenfor funksjonen eller programmet.
Stille inn en modus
1. Plasser markøren der hvor du vil sette inn settModus -funksjonen.
2. Fra Modus -menyen, velg den modusen du vil endre, og velg den nye innstillingen.
Riktig syntaks er lagt inn ved markørens posisjon. For eksempel:
setMode(1,3)
Komme i gang med Program Editor 491
492 Komme i gang med Program Editor
Løse håndteringsfeil og feil i programmer
Når du har skrevet en funksjon eller et program, kan du bruke mange teknikker for å
finne og korrigere feil. Du kan også bygge en feilhåndteringskommando inn i selve
funksjonen eller programmet.
Hvis funksjonen eller programmet lar brukeren velge fra flere alternativer, pass på at
du kjører den/det og test hvert alternativ.
Teknikker for løsning av feil
Meldinger som forteller om kjøretidsfeil kan lokalisere syntaksfeil, men ikke feil i
programlogikken. Følgende teknikker kan være nyttige.
• Sett inn foreløpige Disp -kommandoer for å vise verdiene med de kritiske
variablene.
• For å bekrefte at en loop er blitt utført riktig antall ganger, bruk Disp for å vise
tellervariabelen eller verdiene i betingelsestesten.
• For å bekrefte at en delrutine er blitt utført, bruk Disp for å vise meldinger, som.
f.eks. “Legge inn delrutine” og “Avslutte delrutine” ved begynnelsen og slutten av
en delrutine.
• Stoppe et program eller en funksjon manuelt,
- Windows®: Hold nede tasten F12 og trykk på Enter flere ganger.
- Macintosh®: Hold nede tasten F5 og trykk på Enter flere ganger.
- Grafregner: Hold nede tasten cog trykk på ·flere ganger.
Feilhåndteringskommandoer
Kommando Beskrivelse
Try...EndTry Definerer en blokk som lar en funksjon eller et program utføre en
kommando og, om nødvendig, gjenopprette fra en feil som oppsto på
grunn av den kommandoen.
ClrErr Tømmer feilstatus og stiller systemvariabelen errCode til null. For et
eksempel på bruk av errCode, se kommandoenTry i
referanseveiledningen.
SendFeil Sender en feil til det neste nivået i Try...EndTry-blokken.
Bruke TI-SmartView™-emulator
Med tre oppsettalternativer å velge mellom, vil lærere finne at emulatoren
tilrettelegger for klasseromspresentasjoner. I lærerprogramvaren er
oppsettalternativene:
• Kun grafregner
• Tastatur pluss sideskjermbilde
• Grafregner + sideskjerm
I elevprogramvaren emulerer TI-SmartView™ tastaturet, som sammen med
grafregnerens skjerm gir elevene muligheten til å benytte programvaren som om de
brukte grafregneren.
Åpne TI-SmartView™-emulatoren
TI-SmartView™-emulatoren finnes i arbeidsområdet Dokumenter. Slik åpner du
emulatorvisningen:
1. Åpne arbeidsområdet Dokumenter.
2. Klikk på , som du finner i verktøykassen i Dokumenter.
I lærerprogramvaren vises grafregneren med grafregnerens og sideskjermens
paneler åpne i datamaskinmodus som vist i følgende illustrasjon. Du kan bruke
tastaturet på den emulerte grafregneren, men dokumentet vil ikke vises på den
emulerte grafregnerskjermen før du slår over til grafregnermodus.
I elevprogramvaren vises tastaturet til TI-Nspire™ CX med sideskjermen åpen i
datamaskinmodus. Du kan bruke tastaturet på den emulerte grafregneren til å arbeide
med dokumentet i sideskjermen i PC-modus eller grafregnermodus.
Bruke TI-SmartView™-emulator 493
494 Bruke TI-SmartView™-emulator
3. Klikk Vis >grafregner.
—eller—
Velg på statuslinjen for å gå over til grafregnermodus.
Velge et tastatur
Et åpent dokument blir ikke påvirket av at du endrer tastatur. Du kan skifte mellom
tastaturene når som helst. Velge et tastatur:
1. Klikk på i emulatorpanelet for å åpne menyen og velge et av følgende
alternativer:
• TI-Nspire™ CX
• TI-Nspire™ med pekeplate
• TI-Nspire™ med klikkplate
2. Klikk på ¢for å velge frontplate:
• Normal
• Høy kontrast
• Omriss
Velge et visningsalternativ
I lærerprogramvaren bruker du dette alternativet til å velge hvordan man viser
emulatoren i programvarevinduet.
1. I emulatorpanelet, klikk .
—eller—
Klikk på Fil > Innstillinger > TI-SmartView™.
2. Velg ett av følgende alternativer:
•Kun grafregner. Viser den emulerte grafregneren, og skjuler arbeidsområdet og
andre paneler.
Merk: For å holde Kun grafregner-visningen foran alle andre
applikasjonsvinduer, klikk på Alltid fremst øverst til høyre i TI-SmartView™-
panelet.
•Tastatur + sideskjerm Tastatur + sideskjerm - åpner en større visning av
tastaturet sammen med sideskjermen.
•Grafregner + Sideskjerm. Åpner hele den emulerte grafregneren sammen med
sideskjermen.
Endre bredden på TI-SmartView™-panelet
Slik endrer du bredden på et TI-SmartView™ emulatorpanel:
▶Klikk på den høyre kanten av panelet, og dra det til det har den bredden du ønsker.
Endre størrelsen på skjermen i arbeidsområdet
I grafregnermodus, bruk Skaler til å endre skjermens størrelse.
▶Dra skyvelinjen til en passende skaleringsprosent. Skyvelinjen finner du helt til
venstre på statuslinjen, nederst i TI-Nspire™-vinduet. Skalaprosentene kan variere
mellom 100% og 200%. Standard skala er 150%.
Merk: Hvis du velger datamaskinmodus, kan du ikke endre størrelsen på
arbeidsområdet.
Arbeide med den emulerte grafregneren
For å legge inn data og arbeide med filer på emulatoren kan du bruke tastaturet på
datamaskinen, TI-SmartView™-tastaturet, TI-Nspire™-menyene og -ikonene, eller en
kombinasjon av disse.
Merk: Innenfor en kommando kan du ikke bruke en kombinasjon av både det emulerte
tastaturet og tastaturet på datamaskinen. Du kan for eksempel ikke trykke på Ctrl på
tastaturet og klikke på bpå emulatoren for å åpne en kontekstmeny.
I de fleste tilfeller kan du utføre alle funksjonene i TI-SmartView™-emulatoren som du
kan utføre på grafregneren. Taster og applikasjoner fungerer på samme måte.
Merk: Hvis du slår over til datamaskinmodus, kan du fremdeles bruke de fleste tastene
på den emulerte grafregneren eller tastaturet, og alle tastetrykkene gjenspeiles i
Bruke TI-SmartView™-emulator 495
496 Bruke TI-SmartView™-emulator
arbeidsområdet. Men det kan hende at noen tastekombinasjoner bare fungerer i
grafregnermodus.
Når du klikker på taster på emulatoren eller trykker på taster på det virkelige tastaturet
for å aktivere emulatoren, endres fargen på disse tastene, slik at det blir enklere for
elevene dine å følge med. Siste valgte tast blir fremhevet.
I lærerprogramvaren er både emulatorskjermen og sideskjermen interaktive. Du kan
klikke på ikoner og menyer på begge skjermene. Du kan også høyreklikke for å vise
menyer på begge skjermene.
Alle hurtigtastene på grafregneren og pilfunksjonene virker fra datamaskinens tastatur.
Hvis du for eksempel vil lagre et dokument, kan du klikke på / S på
emulatortastaturet, eller du kan trykke på Ctrl+S på datamaskintastaturet. Hvis du
bruker en Macintosh®, kan du trykke på “ +S.
Bruke pekeplaten
Du kan bruke pekeplaten på TI-Nspire™-tastaturet enten med pekeplaten på en bærbar
PC eller med en mus for å klikke på pekeplaten. Når du drar over pekeplaten, markeres
områdene når du klikker på pilsonene.
En pil markeres når du trykker eller
banker lett på den.
• Ved å klikke på tastene ¡,¢,£eller ¤på pekeplaten, flytter du deg gjennom
menyene element for element.
• Ved å klikke og holde nede en pil på pekeplaten, oppnår du kontinuerlig bevegelse i
valgt retning.
• Ved å klikke og bevege musen over pekeplaten, kan du bevege musepekeren.
• Ved å klikke på midten av pekeplaten, velges det markerte menyvalget.
Bruk klikkplaten
Du kan bruke klikkplaten på TI-Nspire™-tastaturet ved enten å bruke klikkplaten på en
bærbar PC eller ved å bruke musen til å klikke på klikkplaten. Når du drar over
klikkplaten og klikker på pilsonene, markeres områdene på pekeplaten.
• Ved å klikke på tastene ¡,¢,£, eller ¤på klikkplaten, beveger du deg gjennom
menyene en for en.
• Ved å klikke og holde nede en pil på klikkplaten, oppnår du kontinuerlig bevegelse i
valgt retning.
• Ved å klikke midt på klikkplaten, velges markert menyvalg.
Bruke innstillinger og status
Når du bruker en TI-SmartView™-emulator, kan du endre generelle innstillinger og
dokumentinnstillinger. Se Bruke arbeidsområdet Dokumenter for mer informasjon.
Du kan vise alle andre innstillinger, men du kan ikke endre dem i TI-SmartView™-
emulatoren. Imidlertid gir muligheten til å vise disse valgene læreren et
instruksjonsverktøy når han vil vise elevene hvordan en grafregner skal settes opp.
Vise innstillinger og status:
1. Klikk på cfor å gå til startskjermbildet.
2. Klikk på Innstillinger.
Innstilling eller
innstillinger
Beskrivelse
Språk Du kan åpne språkmenyen og velge et språk, men du kan ikke
lagre endringer. For å endre et språk, bruk TI-Nspire™ -menyen Fil
> Innstillinger > Endre språk.
Grafregneroppsett Du kan åpne menyene og velge elementer for å vise
valgalternativene, men du kan ikke lagre endringer.
Grafregners status Du kan gå inn på skjermen. Symbolet # erstatter alle numeriske
verdier som kan vises på grafregneren.
Om Du kan åpne Om-skjermen og vise programvareversjonen. Annen
informasjon som kun gjelder grafregneren, er markert som "Ikke
aktuelt."
Logg på Du kan vise pålogging til klasseskjerm og skrive inn i feltene for
brukernavn og passord. Pålogging er ikke tilgjengelig.
Endre valg for TI-SmartView™
Du kan endre emulatoralternativene, selv om emulatorpanelet er lukket.
1. I lærerprogramvaren velger du Fil> Innstillinger> TI-SmartView™ Alternativer.
Dialogboksen for TI-SmartView™-valg åpnes.
Bruke TI-SmartView™-emulator 497
498 Bruke TI-SmartView™-emulator
I elevprogramvaren, klikk på Fil > Innstillinger > Tastaturalternativ.
Dialogboksen Tastaturalternativer åpnes.
2. Klikk på Bla gjennom for å endre mappen der dokumenter lagres og gå inn på
mappen Mine dokumenter når du bruker emulatoren.
Viktig: Hvis du endrer plasseringen av TI-SmartView™, må du også kopiere eller
flytte MyLib-mappen og lime den inn på det nye stedet for å kunne vise
bibliotekelementer.
Standardplasseringen for MyLib er:
• Windows®: Dokumenter\TI-Nspire\MyLib.
• Mac®: Dokumenter/TI-Nspire/MyLib.
Merk: Lukk og gjenåpne TI-Nspire™-applikasjonen for biblioteker for å vise
endringen.
3. Klikk på ¤for å åpne menyen og velge et tastatur.
4. Klikk på ¤for å åpne menyen og velge en frontplate.
5. I lærerprogramvaren klikker du på ¤for å åpne menyen og velge en visning. Hvis
du velger Kun grafregner, velg Alltid foran for å holde dette vinduet på toppen av
alle andre åpne applikasjoner.
6. Klikk på OK for å lagre standardinnstillingene.
Arbeide med dokumenter
Du kan åpne flere dokumenter i arbeidsområdet ved å klikke på Fil>Åpne dokument fra
menyen eller bruke hurtigtastene på tastaturet. Når du skifter mellom disse
dokumentene, viser den emulerte grafregneren kun det aktuelle dokumentet. Du kan
sette inn sider og oppgaver med TI-Nspire™-menyer eller -ikoner, hurtigtaster på
tastaturet eller menyene eller hurtigtastene på TI-SmartView™.
Åpne et dokument
Du kan åpne et dokument ved å navigere til det på emulatoren, på samme måten som
du åpner et dokument på grafregneren, eller du kan klikke på Fil>ÅpneDokument.
Når du åpner et dokument med emulatoren, kan du bare åpne dokumenter som
befinner seg i den mappen som vises på emulatoren (vanligvis Mine dokumenter-
mappen, dersom du ikke spesifiserer en annen mappe i dine TI-SmartView™-
innstillinger). Når du åpner et dokument ved hjelp av menybanen, kan du bla gjennom
for å finne et TI-Nspire™-dokument på datamaskinen eller på nettverket. Hvis du åpner
et dokument ved hjelp av den emulerte grafregneren, erstatter dette det dokumentet
som tidligere var åpent.
Merk: Dersom antallet tegn i dokumentets filbanenavn overskrider 256 tegn, kan ikke
dokumentet åpnes, og det kommer til syne en feilmelding. For å unngå denne feilen
bør du holde navn på filer og mapper så korte som mulig eller flytte filene opp i
filbanen.
Lagre et dokument
Når du lagrer et dokument ved bruk av Fil>Lagre dokument -menyen eller -ikonet,
tastaturets hurtigtaster, hurtigtaster eller emulatormenyer, lagres dokumentet på det
samme stedet hvor filen ble åpnet. For å lagre filen på et annet sted eller med et
annet navn klikker du på Fil>Lagre som.
Bruke Skjermdump
Hvis du vil lage skjermdump av gjeldende skjermbilde, trykk på Ctrl+J (Mac®: ì“ +J)
på tastaturet eller på den emulerte grafregneren. Bildet plasseres automatisk på
utklippstavlen og i skjermdumpvinduet til TI-Nspire™. Du kan lime bildet inn i en annen
applikasjon uten å gjøre noe mer. Denne funksjonen er kun tilgjengelig når
TI-SmartView™-panelet er aktivert og arbeidsområdet er i grafregnermodus.
Alle andre skjermdumpfunksjoner fungerer på samme måte som de gjør på andre
områder i TI-Nspire™-programvaren. For mer informasjon, se Ta skjermdump.
Bruke TI-SmartView™-emulator 499
500
Skrive Lua-skript
Med Skripteditor kan du opprette og levere dynamisk koblede simuleringer, kraftige og
fleksible hjelpefunksjoner samt annet undervisningsinnhold for utforskning av
matematiske og vitenskapelige konsepter. Når du åpner et dokument med et skript,
kjøres skriptet automatisk som programmert. For å se skriptprogrammet som kjører,
må siden med skriptprogrammet være aktiv.
Skripteditor er rettet mot lærere og andre forfattere som arbeider i et Lua-skriptmiljø.
Lua er et kraftig, raskt, lett skriptspråk som støttes fullt ut i TI-Nspire™ og
PublishView™ dokumenter. Dokumenter med skriptprogrammer kan åpnes på
TI-Nspire™ grafregnere. Skriptprogrammet kjører på en grafregner, men du kan ikke
vise eller redigere skriptet.
Vær oppmerksom på disse ressursene for bruk av Skripteditor og oppretting av skript:
• Trykk på F1 for å få tilgang til TI-Nspire™ hjelp, som inkluderer hjelp for
skripteditor.
• Trykk på F2 for ekstra TI-Nspire™ ressurser, så som eksempler på skripting og en
kobling til TI-Nspire™ API-bibliotek for skripting. (Denne informasjonen er også
tilgjengelig på education.ti.com/nspire/scripting.)
• Gå til lua.org for mer informasjon om Lua.
Oversikt over Skripteditor
Med Skripteditor kan du sette inn, redigere, lagre, kjøre og feilsøke skriptprogrammer
iTI-Nspire™ (.tns filer) og Publishview™ (.tnsp filer)
• Skriptprogrammer fungerer på samme måte som andre TI-Nspire™ applikasjoner i
dokumenter, oppgaver og sider.
• Når du oppretter et nytt dokument eller åpner et eksisterende dokument, kan du
sette inn eller redigere et skriptprogram på en side eller innen et arbeidsområde
på en delt side.
• I et delt sideoppsett kan du legge til et skriptprogram for hvert arbeidsområde på
en side. En side kan deles i maksimalt fire kvadranter.
• Bilder kan legges til i skriptprogrammer. Se avsnittet Sette inn bilder.
• Alt arbeidet som gjøres i Skripteditor går tapt hvis du lukker TI-Nspire™ eller
PublishView™ dokumentet uten å lagre det.
Utforske grensesnittet for Skripteditor
Vinduet for Skripteditor åpnes når du setter inn et nytt skriptprogram eller redigerer et
eksisterende skriptprogram i et TI-Nspire™ eller PublishView™ dokument.
Velg alternativer for oppretting av nye skript eller redigering av skript fra Sett inn-
menyen i dokumentarbeidsområdet mens et dokument er åpent.
Skrive Lua-skript 501
502 Skrive Lua-skript
Merk: Dokumentarbeidsområdet er det standardinnstilte arbeidsområdet i TI-Nspire™
CX Student Software og TI-Nspire™ CX CAS Student Software, selv om det ikke er
merket.
Følgende figur viser Skripteditor med et eksisterende skript.
ÀMenylinje. Inneholder alternativer for å arbeide med Skripteditor.
ÁVerktøylinje. Inneholder verktøy for vanlige skriptredigeringsfunksjoner. Se avsnittet
Bruke verktøylinjen.
ÂSkripttittel. Viser skripttittel. Høyreklikk på tittelen for å endre den eller ved å klikke
Redigere >Sett skripttittel.
ÃTekstboks. Plass for å skrive inn tekst.
ÄVerktøypanel. Viser skriptdata. Se avsnittet Bruke verktøypanelet.
ÅStatuslinje. Viser skriptets driftsstatus. Se avsnittet Bruke statuslinjen.
Bruke verktøylinjen
Følgende tabell beskriver alternativene for verktøylinjen.
Verktøynavn Verktøyfunksjon
Avbryt
skript
Stanser skriptkjøringen midlertidig.
Verktøynavn Verktøyfunksjon
Gjenoppta
skript
Gjenopptar skriptkjøringen.
Under feilsøking fortsetter skriptet å kjøre til neste
stoppunkt, eller til slutten av skriptet.
Bruk skript Starter skriptkjøringen.
Vis skript Viser siden i dokumentet som skriptet er tilknyttet:
• I et TI-Nspire™ dokument settes fokus på siden.
• I et PublishView™ dokument settes fokus på sidens
ramme.
Hopp til Under feilsøking utføres gjeldende kommando. Hvis
kommandoen kaller opp funksjoner, stopper feilsøkingen ved
første linje av hver funksjon.
Hopp over Under feilsøking utføres gjeldende kommando.
Hvis kommandoen anroper en funksjon, stopper ikke
feilsøkingen innen funksjonen med mindre funksjonen
inneholder et stoppunkt.
Aktiver
stoppunkter
Veksler fra vanlig modus til feilsøkingsmodus.
Deaktiver
stoppunkter
Veksler tilbake fra feilsøkingsmodus til vanlig modus og
gjenopptar skriptet.
Angi
tillatelser
Setter tilgangsnivåer til Beskyttet, Kun visning eller
Ubeskyttet. Du kan også angi et passord for skriptet.
Bruke verktøypanelet
Verktøypanelet viser skriptdataene nederst i vinduet. Se avsnittet Feilsøke skript for
mer informasjon.
Kategori Vindusvisning
Konsoll Skriptfeil skrives ut her.
Skriptets utskriftskommandoer skrives også ut her.
Globale Valgte globale variabler vises.
For valg av en global variabel for visning, velg Klikk for å legge til en ny
overvåkningsvariabel nederst i verktøypanelet.
Skrive Lua-skript 503
504 Skrive Lua-skript
Kategori Vindusvisning
Oppkallstakk
(Call Stack)
Viser kalletreet for funksjonen som utføres.
Lokale Lokale variabler som er aktuelle i den gjeldende funksjonen vises.
Ressurser Laste opp, sette inn og behandle bilder.
Bruke statuslinjen
Statuslinjen nederst i vinduet viser grunnleggende skriptdata, som forklart i dette
eksemplet: stoppeklokke, 1.1,4:1,kjører.
• Navnet på dokumentet som skriptprogrammet er tilknyttet (stoppeklokke)
• Oppgavenummer og sidetall (1.1)
• Skriptlinje og tegn, (4:1 beskriver linje 4 og tegnet 1)
• Skriptets driftsstatus (Kjører). Merk mulige statuser:
- Vanlig status: Kjører, Pause eller Feil
- Feilsøkingsmodus: Kjører (feilsøking), Pause, eller Feil
Sette inn nye skript
Følg disse trinnene for å sette inn et nytt skriptprogram og skript.
1. Åpne dokumentet du vil sette skriptet inn i. Det kan være et nytt eller eksisterende
dokument.
2. Klikk på Sett inn > Skripteditor> Sett inn skript.
Et skriptprogram settes inn, og dialogboksen Skripttittel åpnes.
Merk: TI-Nspire™ CX Student Software og TI-Nspire™ CX CAS Student Software
åpnes automatisk i dokumentarbeidsområdet.
3. Skriv inn en skripttittel. (Maksimalt antall tegn er 32.)
4. Klikk på OK.
Vinduet Skripteditor åpnes, og et tomt skript vises.
5. Skriv teksten i skriptlinjene.
Merk: Enkelte ikke-standardiserte UTF-8 tegn vises muligens ikke korrekt. For disse
tegnene anbefales det at du bruker funksjonen string.uchar.
6. Når skriptet er fullført, klikk på Bruk skript for å kjøre det.
• I et TI-Nspire™ dokument blir skriptprogrammet satt inn på en ny side.
Dokumentverktøykassen er tom når siden med skriptprogrammet er aktiv.
• For et PublishView™ dokument tilføyes en ramme med skriptprogrammet på
den aktive siden. Du kan flytte eller endre størrelsen på denne rammen på
samme måte som for andre PublishView™ elementer. Du kan også legge til
andre PublishView™ elementer på siden.
7. Klikk på Vis skript for å vise skriptprogrammet.
Zoome tekst i skripteditoren
Du kan justere størrelsen på teksten i skriptet og i alle verktøypanelene.
Meny
1. Klikk på området av teksten som skal zoomes.
2. I menyen Vis , velg Zoom. Velg deretter Zoom inn,Zoom ut eller Gjenopprett.
Merk at menyen også viser hurtigtastene for zoom-kommandoene.
Mus
1. Plasser musemarkøren over område som skal zoomes.
2. Hold nede Ctrl, og rull musehjulet frem eller tilbake.
Redigere skript
Følg disse trinnene for å redigere et eksisterende skript.
1. Åpne TI-Nspire™ eller PublishView™ dokumentet med skriptet. Siden med skriptet
må være aktiv.
2. Velg siden og arbeidsområdet med skriptet.
3. Klikk på Sett inn > Skripteditor > RedigerSkript.
Skripteditor åpnes, og skriptet vises. Hvis det valgte arbeidsområdet på siden ikke
inneholder et skript, er Rediger skript nedtonet.
Hvis skriptet er passordbeskyttet, åpnes dialogboksen Passordbeskyttet og du blir
bedt om å angi et passord.
4. Gjør eventuelle endringer.
• For å tilordne kommentarer, bruk doble bindestreker (--) ved begynnelsen av
hver kommentarlinje.
• For å endre tittelen, klikk på Rediger >Angi skripttittel. Du kan også høyreklikke
på tittelen og deretter klikke på Angi skripttittel.
Merknader:
• Enkelte ikke standardiserte UTF-8 tegn vises muligens ikke korrekt. For disse
tegnene anbefales det at du bruker funksjonen string.uchar.
• Utskriftsfunksjonen kan vise uventede resultater for visse ikke-UTF-8 tegn.
• Visse ikke-utskrivbare tegn som returneres av funksjonen on.save vil bli
forkastet.
5. Klikk på Bruk skript for å kjøre skriptet.
Skrive Lua-skript 505
506 Skrive Lua-skript
Eventuelle feil vises i konsollområdet i verktøypanelet.
6. For å vise skriptprogrammet (kjøre skript), klikk på Vis skript.
Endre visningsalternativer
Endre visningsalternativer:
▶For å slette skriptdataene i verktøypanelet og tilbakestille standardinnstillingene
for redigeringsprogrammet, klikk på Visning >Tilbakestill Editor til
standardinnstillinger.
▶For å vise skripttittelen i dokumentet og før hver utskriftskommando i konsollen,
klikk på Visning >Tittel i dokumentvisning.
▶For å vise eller skjule verktøylinjens etiketter, klikk på Visning >Verktøylinjens
tekstetiketter .
▶For å vise eller skjule verktøypanelet eller verktøypanelets områder, klikk på Vis >
Verktøypanel og velg passende alternativ.
▶For oppretting av kategorigrupper mens flere skript er åpne, høyreklikk på en av
titlene og velg Ny horisontal gruppe eller Ny vertikal gruppe.
Angi minste API-nivå
Hver versjon av T-Nspire™ programvaren inkluderer API-støtte for et spesifikt sett med
Lua-skriptfunksjoner. Ved å angi det minste API-nivået for et skript, kan du angi et
minimumssett med funksjoner for skriptet ditt.
Hvis en bruker prøver å kjøre skriptet på et system som ikke oppfyller skriptets minste
API-nivå, mottar brukeren en melding om dette og skriptet hindres fra å kjøre.
Angi minste API-nivå for et skript:
1. Fastsett minimumsnivået som skal være gjeldende for skriptet.
- Hvis du angir et for lavt nivå for skriptets funksjonssett, kan det føre til
skriptfeil for eldre programvare.
- Angivelse av et for høyt nivå kan føre til at skriptet ikke starter på eldre
programvare som støtter funksjonssettet.
2. I menyen Fil for Skriptredigerer, velg Angi minste API-nivå.
3. Skriv inn minimumsnivået i dialogboksen ved bruk av formatet større.mindre. Du
kan for eksempel skrive 2.3.
Dette API-nivået eller et høyere nivå vil være nødvendig for å kunne kjøre skriptet.
Lagre skriptprogram
Ved å klikke på Bruk skript tilbakestilles (oppdateres) et skriptprogram i et TI-Nspire™
eller PublishView™ dokument. Du må imidlertid lagre dokumentet for at skriptet og
skriptprogrammet skal bli lagret. Hvis du lukker dokumentet eller TI-Nspire™
programvaren uten å lagre, går alt arbeidet på skriptet tapt.
Følg disse trinnene for å sikre at skriptprogrammet lagres etter å ha fullført arbeidet.
1. Fra vinduet Skripteditor, klikk på Bruk skript for å tilbakestille (oppdatere)
skriptprogrammet i dokumentet.
2. Fra et åpent dokument, klikk på Fil > Lagre dokument for å lagre endringene til
TI-Nspire™ eller PublishView™ dokumentet.
Merk: For å påse at arbeidet sikkerhetskopieres, må skriptet kjøres og dokumentet må
lagres regelmessig.
Behandle bilder
Følg disse trinnene for å sette inn et bilde i et skriptprogram.
Legge et bilde til ressurser
1. Klikk på Ressurs-fanen
2. Klikk på .
3. Klikk på et bildefilnavn.
4. Klikk på Åpne.
5. Bruk standard bildenavn eller gi nytt navn ved å skrive inn et navn i boksen. (f.eks.
nyttbilde)
6. Klikk på OK.
Merk: Du vil se et miniatyrbilde nederst i høyre hjørne på skjermen. Filnavnet vil
vises i en liste over bilder nederst til venstre på skjermen.
7. Høyreklikk et bilde for å gi nytt navn, kopiere navn, forhåndsvise eller fjerne bildet.
Du kan også klikke for å fjerne bildet.
Legge til flere bilder til ressurser.
1. Klikk på Ressurs-fanen
2. Klikk .
3. Velg kommaseparerte verdier(*.csv) fra filtype-menyen
4. Velg ønsket .csv-fil.
Merk: Csv-formatet består av to kommaseparerte kolonner. Den første kolonnen er
det lokale navnet på bilderessursen som brukes i koden. Den andre kolonnen er
banen til bildet på det gjeldende systemet.
Eksempel for Windows:
bridge,C:\images\bridge.jpg
house,C:\images\house.jpg
5. Klikk på Åpne.
Skrive Lua-skript 507
508 Skrive Lua-skript
6. Høyreklikk et bilde for å gi nytt navn, kopiere navn, forhåndsvise eller fjerne bildet.
Du kan også klikke for å fjerne et bilde.
Opprette et skript for å hente frem et bilde
1. Skriv inn et skript i skriptboksen som følger:
myimage = image.new(_R.IMG.img_1)
function on.paint (gc)
gc:drawImage (myimage, 30, 30)
end
Merk: Erstatt img_1 (over) med navnet på bildet ditt.
2. Klikk på Lagre skript for å lagre skriptet. Du vil se bildet ditt under Forhåndsvisning
av dokument.
3. Klikk på Fokus Skript for å sette fokus på siden i dokumentet der du ønsker å bruke
skriptprogrammet.
Merk: Et TI-Npsire-dokument setter fokus på siden, et PublishView™-dokument
setter fokus på rammen på siden.
Opprette et skript for å hente frem flere bilder
1. Skriv inn et skript i skriptboksen som følger:
myimg = {}
for name, data in pairs (_R.IMG)
myimg [name] = image.new(data)
end
function on.paint (gc)
gc:drawImage (myimg[imagename], 30, 30)
end
2. Klikk på Lagre skript for å lagre skriptet. Du vil se bildet ditt under Forhåndsvisning
av dokument.
3. Klikk på Fokus Skript for å sette fokus på siden i dokumentet der du ønsker å bruke
skriptprogrammet.
Merk: Et TI-Nspire-dokument setter fokus på siden, et PublishView™-dokument
setter fokus på rammen på siden.
Angi skript-tillatelser
Du kan sette tilgangsnivåer for et skript og angi et passord for beskyttelse av et skript.
Følg disse trinnene.
1. Klikk på Fil >Angi tillatelser i vinduet Skripteditor.
Dialogboksen Angi tillatelser åpnes.
2. Velg passende sikkerhetsnivå i området Tillatelsesnivå:
•Beskyttet. Skriptet kan kjøres, men ikke vises eller redigeres.
•Kun visning. Skriptet kan vises, men ikke redigeres.
•Ubeskyttet. Skriptet kan vises og redigeres.
3. For å beskytte et skript, tilordne et passord i sikkerhetsområdet.
Merk: Vær forsiktig ved angivelse av passord, da de ikke kan gjenopprettes.
4. Klikk på OK.
Neste gang du klikker på Sett inn > Skripteditor > Redigerscript vises dialogboksen
Passordbeskyttet, og du blir bedt om å oppgi passordet. Velg ett av disse alternativene:
• For redigering av skriptet, oppgi passordet og klikk på OK.
• For bare visning av skriptet, ikke oppgi passordet og klikk på Visning.
Feilsøke skript
Du kan feilsøke skriptet for kjøretidsfeil og for å spore kjøreflyten. I løpet av
feilsøkingen vises data i verktøypanelet.
▶For aktivering av feilsøkingsmodus, eller deaktivere feilsøking og gå tilbake til
vanlig modus, klikk på Feilsøk >Aktiver stoppunkter eller Deaktiver stoppunkter.
Merk: Ved deaktivering av stoppunkter gjenopptas alltid skriptkjøringen.
▶Klikk på Hopp til eller Hopp over under feilsøking. Se avsnittet Utforske
grensesnittet for Skripteditor.
▶For å sette stoppunkter, dobbeltklikk på området helt til venstre for linjenummeret.
Stoppunkter er deaktivert til du klikker på Aktiver stoppunkter.
▶Merk disse faktorene under feilsøking:
• Stoppunkter i korutiner støttes ikke.
• Hvis det settes et stoppunkt i en funksjon som er et oppkall ("tilbakeringing"),
kan det hende feilsøkingen ikke stanser ved stoppunktet.
• Feilsøkingsprogrammet stanser muligens ikke ved funksjoner så som on.save,
on.restore og on.destroy.
Hopp til og Hopp over i verktøylinjen blir aktivert når stoppunktene blir aktivert.
Skrive Lua-skript 509
510 Skrive Lua-skript
▶For å stanse og gjenoppta kjøringen av skriptet, klikk på Avbryt skript og Gjenoppta
skript. Når skriptet gjenopptas, kjører det til neste stoppunkt eller til slutten av
skriptet. Et skript kan avbrytes i vanlig modus eller feilsøkingsmodus.
Bruke Hjelp-menyen
Bruk menyen Hjelp til å finne nyttig informasjon som kan hjelpe deg med å bruke
programvaren mer effektivt. Du kan:
• Åpne PDFhjelpefilen (trykk F1 eller klikk Hjelp).
• Åpne den nettbaserte hjelp-filen (trykk F2 eller klikk Online Hjelp).
• Aktivere programvarelisensen din.
• Registrere TI-produktet.
• Utforske TI ressurser som Aktivitetsutveksling, der du kan finne
undervisningsopplegg, quizzer og andre instruktive aktiviteter som deles av lærere.
• Utforske problemløsning på nett.
• Se etter oppdateringer for operativsystemene for TI-Nspire™ og for TI-Nspire™
laboratorieenhet.
• Kontrollere hvilken programvareversjon du bruker.
Aktivere programvarelisensen din
1. Sørg for at datamaskinen din er koblet til internett.
2. Fra Hjelp menyen, velg Aktiver for å åpne Texas Instruments Aktiveringshjelp.
3. Klikk på Aktivere lisensen, og klikk så på Neste.
Dialogboksen Aktivere hele programvaren åpnes.
4. Fyll ut navne- og e-postfeltene, og velg den regionen du bor i hvis den ikke er den
samme som standardposten. Hvis du vil motta e-post fra TI om oppdateringer,
støtte og kampanjer, må du passe på å krysse av i avmerkingsboksen.
5. Klikk på neste.
Dialogboksen for Aktivere programvaren åpnes.
Bruke Hjelp-menyen 511
512 Bruke Hjelp-menyen
6. Tast inn lisensnummeret.
7. Klikk på Neste.
Dialogboksen for Lisensavtale åpnes.
8. I land-feltet velger du landet ditt fra rullegardinmenyen hvis det er et annet land
enn standardoppføringen.
9. Gjennomgå lisensavtalen, og velg å akseptere avtalen.
10. Klikk på Aktiver. Lisensnummeret valideres mot databasen hos TI for å sikre at det
er gyldig.
Hvis lisensnummeret er gyldig, åpnes dialogboksen Aktivering vellykket. Hvis
lisensnummeret ikke er gyldig, må du kontrollere en gang til for å være sikker på at
du har lagt inn numrene korrekt. Hvis problemet fortsetter, kontakt TI Support.
11. Klikk Neste for å fortsette, eller velg Avslutt for å fullføre installasjonen med
standardinnstillinger.
12. Klikk på OK når du blir bedt om det for å akseptere standard plassering av din
TI-Nspire™-mappe. Ved behov navigerer du frem til det stedet på datamaskinen
der du vil lagre TI-Nspire™-dokumentene og -filene.
13. Velg om du vil erstatte et dokument som har samme navn eller ikke.
Programvaren starter, og startskjermbildet vises.
Registrere produktet
1. Sørg for at datamaskinen din er tilkoblet internet.
2. Fra Hjelp menyen, velg Registrer for å få tilgang til TI produktregistreringssiden.
3. Følg instruksjonene på nettsiden
Laste ned den nyeste håndboken
1. Sørg for at datamaskinen din er tilkoblet internett.
2. Fra Hjelp menyen, velg Last ned siste håndbok.
Nettstedet til Eduaction Technology åpnes med fanen for håndbøker aktivert.
3. Klikk på håndboktittelen du vil laste ned.
En PDF-versjon av håndboken åpnes på skrivebordet ditt.
Utforske TI-ressurser
Hjelpemenyen gir også koblinger til TI-ressurser og nettsteder.
▶Velg Hjelp > Besøk education.ti.com for å få tilgang til nettstedet til Texas
Instruments Education Technology.
Bruke Hjelp-menyen 513
514 Bruke Hjelp-menyen
▶Klikk på Hjelp > Besøk Activities Exchange for å få tilgang til nettstedet til Texas
Instruments Activities Exchange, et forum der du kan søke på emne for å finne
ferdige læreaktiviteter for matematikk og realfag som passer til ungdomsskolen og
videregående skole.
Merk: Aktiviteter som kan lastes ned vil variere og avhenger av din geografiske
region.
▶Klikk på Hjelp > Utforsk feilsøking på nettet for å få tilgang til TIs Knowledge Base,
der du kan finne generell informasjon, hjelp til feilsøking, tips om bruk av produkter
og spesifikk informasjon om TI-produkter.
Oppdatere TI-Nspire™-programvaren
Oppdater programvaren
1. Sørg for at datamaskinen er tilkoblet internett.
2. Lukk alle åpne dokumenter.
3. Fra menyen Hjelp, velg Søk etter oppdateringer og varslinger.
• Hvis programvaren din er oppdatert, vises det en bekreftelse.
• Hvis programvaren din ikke er oppdatert, blir du bedt om å oppdatere.
4. Klikk Oppdater for å laste ned og installere oppdateringen, eller klikk Lukk for å
avbryte.
En fremdriftsindikator viser nedlastingsprogresjonen. Hvis du får melding om en
tilkoblingsfeil, kan du kontrollere Internett-forbindelsen og forsøke på nytt.
Merknad for brukere som oppdaterer TI-Nspire™ Navigator™ Teacher Software eller
TI-Nspire™ Navigator™NC Teacher Software: Elevmappen og klasseoppføringer forblir
på datamaskinen som en database. Den nye programvaren kan ha funksjoner som ikke
er støttet i den gamle databasestrukturen, og det er derfor mulig at eldre data ikke kan
konverteres. Når konvertering er nødvendig, kan du bruke et verktøy for
databaseoppdatering til å ta en sikkerhetskopi av den gamle databasen. Verktøyet
vises ved første oppstart av den oppdaterte programvaren.
Behandle automatisk søk
Automatisk søk ser etter oppgraderinger via Internett hver gang du åpner TI-Nspire™
programvaren. Hvis systemet ikke er oppdatert, får du et varsel. Du kan velge å slå av
eller på automatisk søk.
1. Fra menyen Hjelp, velg Søk etter oppdateringer og varslinger.
2. Merk av eller fjern avmerkingen i avmerkingsboksen Søk etter oppdateringer
automatisk.
3. Klikk på Lukk.
Oppdatering av OS på en tilkoblet håndholdt
Merk: For å unngå tap av ulagret informasjon må du lukke alle dokumenter på den
hånholdte enheten før du oppdaterer operativsystemet.
1. Sørg for at den datamaskinen er tilkoblet internett.
2. I dokumentets Verktøykasse klikker du på Innholdsutforskerknappen for å vise
tilkoblete håndholdte enheter.
3. Velg den håndholdte enheten du vil oppdatere.
4. Fra Hjelp menyen velger du Se etter OSoppdateringer.
• Hvis operativsystemet er oppdatert, vises en bekreftelse.
• Hvis operativsystemet ikke er oppdatert, vil programvaren TI-Nspire™ be deg
om å installere det nyeste oppdaterte OS nå. Hvis den oppdaterte OS filen ikke
allerede er tilgjengelig på maskinen din, kan du velge en plassering for den.
5. Klikk på Fortsett og følg visningen for å installere OS på den håndholdte enheten,
eller klikk Lukk for å avbryte.
Når oppdateringen er fullført, starter den håndholdte enheten automatisk på nytt.
Se programvareversjon og lovinformasjon
1. Fra Hjelp menyen, velg Om TI-Nspire™ <Product Name>Software.
Merk: Du trenger ikke Internett-tilkobling for å åpne dette vinduet.
Bruke Hjelp-menyen 515
516 Bruke Hjelp-menyen
2. Klikk på OK for å lukke vinduet.
Hjelpe med å forbedre produktet
Dette produktet har en funksjon som kan hjelpe TI med å forbedre produktet ved
automatisk innsamling av anonym informasjon om produktbruk og pålitelighet.
Merk: Du vil muligens se et skjermbilde for produktforbedring første gang du starter
programvaren. Dette avhenger av hvordan programvaren er installert. Du kan også få
tilgang til funksjonen manuelt.
1. Fra menyen Hjelp, velg Produktforbedringer.
2. Les informasjonen på skjermen, og klikk på en av knappene:
- For å tillate innsamling av informasjon, klikk på Ja, jeg ønsker å hjelpe.
- Klikk på Nei takk hvis du ikke ønsker at informasjon samles inn.
Kundestøtte og service fra Texas Instruments
Hjemmeside: education.ti.com
E-postforespørsler: ti-cares@ti.com
Kunnskapsbase og spørsmål via
e-post
education.ti.com/support
Internasjonal informasjon education.ti.com/international
Service og garantiinformasjoner
Du finner opplysninger om varighet og betingelser for garanti eller produktservice i
garantibeviset som er vedlagt dette produktet, eller ved å kontakt din lokale Texas
Instruments forhandler eller distributør.
Kundestøtte og service fra Texas Instruments 517
518

Navigation menu